Nevrobiologi og rusmidler
|
|
- Emilie Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nevrobiologi og rusmidler Jørg Mørland Professor dr med Rusforum, Svolvær,
2 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget
3 Rusmidler og avhengighetsskapende stoffer 1. Alkohol 2. Løsemidler (sniffestoffer)» Toluen» Trikloretan» Alifatiske hydrokarboner (bensin, lighterbensin)» Andre beslektede 3. Cannabis og syntetiske cannabinoider» Marihuana» Hasjisj» Mange syntetiske (>100), Spice 4. Beroligende og visse antiepilepsi-medikamenter» Benzodiazepiner: diazepam (Valium, Vival, Stesolid), alprazolam( Xanor ), oxazepam(sobril), andre på registreringsfritak» klonazepam(rivotril) 5. Sovemidler» Benzodiazepiner: flunitrazepam (Rohypnol, Flunipam), nitrazepam (Mogadon m.fl.), andre på reg.fritak» Zopiclon (Immovane),Zolpidem (Stilnoct )» GHB(Xyrem)
4 Rusmidler forts. 6.Opiater & beslektede stoffer (Opioider)» Heroin» Morfin, Hydromorfon, Oksykodon, Ketobemidon, Metadon, Petidin, Tapentadol, Fentanyl, Alfentanil, Remifentanil, Sufentanil» Buprenorfin» Kodein, Tramadol, Etylmorfin 7. Sentralnervøst stimulerende stoffer» Amfetamin, Metamfetamin,«Ecstasy»(MDMA), PMMA» Nye syntetiske(nps): Mefedron, Metylon, MDPV» Kokain» Metylfenidat» Khat» (Nikotin)» (Kaffein)
5 Rusmidler forts. 8. Hallusinogener (psykomimetika) 9. Fencyclidin 10. Andre» LSD» Meskalin» Psilocybin» Muskat» Nye syntetiske (tryptaminer og fenyletylaminer)» PCP («englestøv»)» Ketamin» Nye syntetiske» Muskelrelakserende (Somadril, Trancopal m.fl.)» Antiparkinson medikamenter» Antihistaminer» Stoffer som kanskje gir en form for avhengighet, men neppe rus: AAS, Pregabalin, Gabapentin
6 Rusrelaterte virkninger Enkelt rus Virkningsmekanismer Makrovirkninger Gjentatt rus Virkningsmekanismer Makrovirkninger
7 Hjernen Ca 100 milliarder hjerneceller (nevroner) I gjennomsnitt har hvert nevron forbindelse med 1000 andre nevroner i spesielle kontaktområder (synapser) ved hjelp av signalmolekyler som virker på mottakere (reseptorer) i kontaktnevronene Det foregår betydelig kommunikasjon mellom nevronene i hvile, og denne øker i forskjellige områder feks. ved innkomne sanseinntrykk, tenkeprosesser, emosjoner og atferdsendring.
8 Hvordan foregår kommunikasjonen I hjernen? Nervecelle I Signalmolekyl Receptor Nervecelle II
9 Hva skjer i hjernen under rusmiddelbruk Hvordan virker rusmidlene i hjernen? Påvirker kommunikasjonen mellom hjerneceller Endrer mengden signalmolekyl Virker som signalmolekyl Blokkere reseptor
10 Mode of action: Amphetamines Increased release of: RECEPTOR TRANSPORTER Norepinephrine Dopamine (serotonin)
11 NATURE
12 Mode of action: Cocaine Inhibited reuptake of: TRANSPORTER dopamine norepinephrine (serotonin) RECEPTOR (Block of sodium channel conductance)
13
14 Acute actions of some drugs of abuse Drug Action Receptor signallling mechanism Opiates Agonist at μ-, δ- and κ-opioid receptors G i Cocaine Amphetamine Ethanol Nicotine Cannabinoids Phencyclidine (PCP) Hallusinogens Inhalants Indirect agonist at dopamine receptors by inhibiting dopamine transporters Indirect agonist at dopamine receptors by stimulating dopamine release Facilitates GABA A receptor function and Inhibits NMDA receptor function Agonist at nicotine acetylcholine receptors Agonist at CB 1 and CB 2 cannabinoid receptors Antagonist at NMDA glutamate Receptors Partial agonist at 5-HT 2A serotonin receptors Unknown G i and G s G i and G s Ligand-gated channels Ligand-gated channels G i Ligand-gated channels G q NATURE
15 Receptorsystemer som affiseres ved etanolkonsentrasjoner under 1 promille: VIRKNING RECEPTOR ENDOG.LIGAND antagonist NMDA-R glutamat agonist GABA A -R GABA agonist 5HT 3 -R serotonin agonist N-Acetkol-R acetylkolin agonist OP3(µ)R endorfiner
16 GABA-r facilitering generelt DA i NAC Alkoholkonsentrasjon
17 Rusvirkning: Summen av de virkninger som utløses via de(n) farmakologiske signalsystemer rusmidlet virker på Nervecelle I Signalmolekyl Receptor Nervecelle II
18 DA-R GABA-R GABA GABA-R Rusmidlenes virkninger konvergerer i visse områder og øker dopaninerg transmisjon CBR Opioids Cannabis Opioids ENK MOR MOR NAcnevron Amphetamin Ecstasy Ethanol Cocaine DA 5HT 3 R GABA GABA-R VTA/SN NDMA- R Ethanol
19 Hvordan påvirkes og reguleres atferd? Sansesystemer: Syn, hørsel, lukt, smak, berøring, kroppsposisjon, smerte, interne sensorer(bt, puls, blodsukker, etc) Emosjonelle systemer Vurderingssystemer Høyere tenkeprosesser Sentrale «automatiske» atferds regulerende systemer med viktige dopaminerge nevroner Responssystemer: Atferdsendring ( samt autonome og endokrine)
20 Automatiske atferdsregulerende hjerneområder Ventrale tegmentale område (VTA) Substantia nigra pars compacta Via dopaminerge forbindelser fra disse områdene til en rekke andre områder i hjernen dannes det en rekke nettverk
21
22 Det mesolimbiske striocorticale system Av betydning for: Valg Impulsivitet Feilkontroll Hukommelse Innlæring Angst Belønning Motivasjon Betydning «wanting» Forventning (placebo) Integrering av emosjoner, kognitive funksjoner og adferd; bl.a. ved naturlige stimuli Frontal cortex Hippocampus Prefrontal cortex Nucleus accumbens VTA Amygdala
23 Sentrale atferds regulerende systemer Aktiveres av positive, hemmes av negative og farlige hendelser Registrerer hendelser som kan være viktige Bidrar til at vi finner ut mer om årsakene til slike hendelser, tar lærdom og eventuelt endrer atferden hvis det er hensiktsmessig for oss
24 To sett nevroner i VTA
25 Sentrale atferds regulerende systemer Utviklingsmessig sett : svært gamle Hjelper til å styre mennesker og dyrs tilværelse mht å oppnå belønning, unngå ubehag og ta vare på viktig og nyttig informasjon Viktige for at vi oppnår våre mål Essensielle for å overleve som individ og art
26 Natural stimulation: Food Water Social interaction Reward(value) Motivation Sex Nursing (Pleasure?) Salience VTA DAneuron NAcneuron NAcneuron DA Motivation
27 Dopaminøkning i nucleus accumbens Inntreffer ved enkeltinntak av de fleste rusmidler: I stor nok dose Som når hjernen tilstrekkelig raskt En forutsetning for rusopplevelse Ikke tilstrekkelig til å gi rusopplevelse Dopaminøkningene etter rusmidler overgår økningene ved naturlige stimuli uten at det forelgger positive eller viktige hendelser
28 DA-R GABA-R GABA GABA-R Rusmidler oppfattes (farmakologisk) som signal om belønning og viktighet Opioids Cannabis Reward(value) Motivation Liking?(via DA?) Opioids MOR NAcneuron Amphetamine Ecstasy Ethanol Cocaine DA 5HT 3 R CBR ENK MOR GABA GABA-R Salience Motivation Wanting NDMA- R Ethanol
29 Rusrelaterte virkninger Virkningsmekanismer Makrovirkninger
30 Acute effects of drugs of abuse Alcohol, cannabis, opioids, stimulants, nicotine, hallucinogens, PCP Drug specific effects Common effects Sleep Sedation Ataxia Antianxiety effects Various brain systems Analgesia Hyperthermia Autonomic nerve system effects Mesolimbiccortical dopaminergic systems with connections
31 STIMULERENDE 1. PRATSOM 2. ØKT HJERTEAKSJON/ BLODTRYKK 3. ØKT MOTORISK AKTIVITET 4. ØKT ASSOSIASJONSEVNE 5. ØKT SELVFØLELSE 6. TAR SJANSER 7. TANKEFLUKT 8. KOGNITIV SVIKT 9. FORVIRRING, URO RUS 1. BELØNNING 2. ENDRET STEMNINGSLEIE 3. KRITIKKLØSHET 4. SVEKKET FEILKONTROLL 5. ØKT IMPULSIVITET 6. KONSENTRASJONS- SVEKKELSE PSYKOTOMIMETISKE 1. ILLUSJONER 2. HALLUSINASJONER 3. MANGLENDE ORIENTERING FOR TID, STED OG SITUASJON 4. EGO-OPPLØSNING DEMPENDE 1. TREG REAKSJON 2. LANGSOM TALE 3. AVSLAPPET MUSKULATUR 4. NEDSATT OPPMERKSOMHET 5. KOGNITIV SVIKT 6. USTØHET 7. SØVNIGHET 8. SLØVHET 9. BEVISSTLØSHET
32 RUS 1 2 STIMULERENDE DEMPENDE PSYKOTOMIMETISKE 1. ALKOHOL 6. OPIATER OG ANDRE STERKE 2. FLYKTIGE SMERTESTILLENDE LØSEMIDLER 7. SENTRALNERVØST 3. CANNABIS STIMULERENDE 4. BEROLIGENDE 8. PSYKOTOMIMETIKA MEDIKAMENTER 9. PHENCYCLIDIN 5. SOVEMIDLER 10. ANDRE
33 Viktige rusrelaterte virkninger Rus ( belønning, stemningsleie, ukritisk, ukonsentrert) alle rusmidler Kognitive reduksjoner- alle rusmidler Psykotomimetiske(psykoser)- noen r.m. Grunnlag for avhengighetsutvikling- alle
34 RUS 1. BELØNNING,VIKTIGHET 2. ENDRET STEMNINGSLEIE 3. KRITIKKLØSHET 4. SVEKKET FEILKONTROLL 5. ØKT IMPULSIVITET 6. KONSENTRASJONS- SVEKKELSE
35 Kritikkløshet,nedsatt feilkontroll og konsentrasjon, økt impulsivitet Skjer under rus for alle rusmidler som er undersøkt så langt Inntrer fra lave konsentrasjoner (0,4 promille; lave amfetaminkonsentrasjoner) Omfatter både forebyggende feilkontroll og korrigerende feilkontroll En viktig ulykkesdisponerende faktor
36 Viktige rusrelaterte virkninger Rus ( belønning, stemningsleie, ukritisk, ukonsentrert) alle rusmidler Kognitive reduksjoner- alle rusmidler Psykotomimetiske(psykoser)- noen r.m. Grunnlag for avhengighetsutvikling- alle
37 Oppsummert fra > 1000 eksperimentelle enkeltundersøkelser Alkoholkonferansen, Oslo 19.11
38 Problem med læring / hukommelse under rus Særlig for alkohol, benzodiazepiner og cannabis 3 nye 1 arbeids- langtidsinntrykk hukommelse hukommelse (minutter) 2 (dager +) Rus vil i liten grad påvirke 1 og 3 rusmidler rusmidler (i relativt lave konsentrasjoner kan gi betydelig reduksjon i 2)
39 Oppsummering rus og kognitiv funksjon Kognitive funksjoner vil være redusert i rusfasen husk enkelte rusdoser kan gi påvirkning i dager (opioider: metadon, buprenorfin; amfetamin; benzodiazepiner: diazepam, flunitrazepam, klonazepam, nitrazepam ) Kan også ha terapeutiske implikasjoner..
40 Viktige rusrelaterte virkninger Rus ( belønning, stemningsleie, ukritisk, ukonsentrert) alle rusmidler Kognitive reduksjoner- alle rusmidler Psykotomimetiske(psykoser)- noen r.m. Grunnlag for avhengighetsutvikling- alle
41 Rusrelaterte virkninger Virkningsmekanismer Makrovirkninger
42 Hjernebarkens beskyttelses system Skjematisk presentasjon av Arvid Carlssons hypotese Cerebral cortex Glutamate + Dopamine - Striatal complexes - Thalamus Subst. nigra/vta Behaviour Sense organs
43 Rusmidler og psykotomimetiske symptomer
44 Manglende tenkepauser Under rusmiddelpåvirkning over noen tid svikter hjernebark -beskyttelsen Store mengder sansestimuli forstyrrer tenkefreden Psykosedisponerende
45 Rusmidler med økt psykoserisiko knyttet til kortvarig bruk Cannabis ( via cannabis reseptorer) Sentralstimulerende (via dopamin reseptorer) Psykotomimetika (via serotonin 2A-reseptorer) PCP (via NMDA-reseptorer) Abstinens etter langvarig alkohol og benzodiazepinbruk (via neddregulerte GABAreseptorer)
46 RUS 1 2 STIMULERENDE DEMPENDE PSYKOTOMIMETISKE 1. ALKOHOL 6. OPIATER OG ANDRE STERKE 2. FLYKTIGE SMERTESTILLENDE LØSEMIDLER 7. SENTRALNERVØST 3. CANNABIS STIMULERENDE 4. BEROLIGENDE 8. PSYKOTOMIMETIKA MEDIKAMENTER 9. PHENCYCLIDIN 5. SOVEMIDLER 10. ANDRE
47 Psykotomimetiske symptomer: Virkningssteder for rusmidler
48 Hvordan virker tetrahydrcannabinol? THC Nervecelle I Cannabis reseptorer Nervecelle II Nedsatt utslipp av GABA
49 Hallusinogener og hjerneaktivitet
50 Rusrelaterte virkninger Virkningsmekanismer Makrovirkninger
51 Rusutløste psykotomimetiske symptomer Avhengig av rusmiddeltype Eksposisjon(dose tid) Psykotomimetikk eller psykose? Varighet etter at rusmidlet er borte Forskjeller: normale, disponerte, med psykosediagnose
52 D Souza et al (2004) Neuropsychopharmacology 22 friske personer, cannabiserfaring, ikke diagnostisert med cannabis abuse disorder Behandling på 3 separate testdager med placebo, 2,5 mg THC eller 5 mg THC intravenøst, infundert i løpet av 2 minutter De intravenøse dosene skulle tilsvare røyking av mg THC i sigaretter mht høyeste blodkonsentrasjon
53 Fig. 1 Δ9-THC induces transient psychotomimetic effects in healthy individuals. Effects of Δ9-THC on the seven-item positive symptom subscale of the Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS) (left panel) and the clinician rated subscale of the clinician administered dissociative symptoms scale (CADSS) (right panel). The PANSS is used to measure the symptoms associated with schizophrenia. Scores for each item range from 0 (absent) to 7 (extremely). The range of scores on the PANSS positive subscale is The CADSS is used to measure perceptual alterations. Scores for each item range from 0 (absent) to 4 (extremely). The range of scores on the CADSS clinician-rated subscale is Green circles placebo (vehicle); blue squares 2.5 mg Δ9-THC; red triangle 5 mg Δ9-THC D C D'Souza et al.cannabis and psychosis/schizophrenia: human studies, Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci, Epub ahead of print of print
54 Bhattacharyya et al (2010) Neuropsychopharmacology 15 friske menn, cannabiserfaring (< 15 ggr), ikke tidligere psykisk lidelse eller avhengighetsdiagnose Sammenlignet virkningen av placebo,thc (10 mg) og CBD (600 mg) gitt i gelatinkapsler Så hvordan placebo og CBD (5 mg) gitt intravenøst påvirket effekten av THC (1,25 mg) gitt intravenøst umiddelbart etterpå
55 (a) Plots (mean±sem) showing that pretreatment with CBD attenuates the severity of psychotic symptoms (PANSS positive subscale) induced by Δ-9-THC. Administration of Δ-9-THC, 1.25 mg IV (red arrow) was immediately preceded by administration of either placebo or CBD, 5 mg IV (black arrow). (b) Plots showing PANSS positive subscale ratings for individual subjects 30 min after administration of Δ-9-THC following placebo pretreatment and CBD pretreatment. The corresponding rating at time 0 (before the administration of Δ-9-THC) for all the subjects under both the pretreatment conditions was 8 (not shown here).
56 Hvordan virker cannabinoider? CBD Nervecelle I Anandamid - THC Cannabis reseptorer Nervecelle II
57 Konklusjoner: eksperimentelle studier THC inntatt i doser som svarer til vanlig cannabisrøyking kan medføre kortvarige psykotiske symptomer under cannabisrusen Denne effekten synes å være doseavhengig mht effektstørrelse Effekten synes delvis å kunne motvirkes av CBD Andre studier synes å indikere at forholdet mellom THC og CBD i cannabisprodukter kan variere betydelig, og kan være økende i senere år. Syntetiske cannabinoider, økt psykoserisiko(?) Representerer en hver røyking av cannabis en forbigående, meget lett psykotisk tilstand?
58 Risiko for vold Øker når: Rusmidler som i lave eksperimentelle doser øker aggresjon Rusmidler som kan føre til psykose (kortvarig) Epidemiologiske undersøkelser har vist at kombinasjonen av rus og psykose er vanlig ved utøvelse av uttalt vold (drap)
59 Hva viser slike eksperimentelle studier mht aggresjon? Alkohol > 1 Aggresjon Benzodiazepiner Aggresjon Opiater Aggresjon Cannabis Aggresjon (0) Amfetaminer/Kokain =?
60 Viktige rusrelaterte virkninger Rus ( belønning, stemningsleie, ukritisk, ukonsentrert) alle rusmidler Kognitive reduksjoner- alle rusmidler Psykotomimetiske(psykoser)- noen r.m. Grunnlag for avhengighetsutvikling- alle
61 Fellestrekk for rus- og avhengighetsskapende stoffer Påvirker sentrale områder i hjernen som normalt skal hjelpe oss til hensiktsmessig atferd Hver bruk endrer disse områdenes funksjon under rus og en viss tid (timer/dager) etterpå Gjentas bruken kan endringene bli mer langvarige Noen av endringene gjør at rusmidler oppleves mer ønsket og viktigere for oss
62 Sovende gener vekkes Svært mange av genene i en celle vil sove hele livet, dvs de egenskaper de representerer vil ikke komme til uttrykk Gjentatt stimulering av nevroner kan endre dette I forbindelse med læring og hukommelse vil mange sovende gener i hjernen komme til uttrykk for å opprettholde hukommelse Ved gjentatt rusmiddelbruk kan det opprettes ny hukommelse i de atferdsregulerende områdene, mest studert i Nucleus Accumbens
63 CHROMATIN AND DNA HELIX FORM CHROMOSOMES Nucleosomes slide apart during chromatin remodeling, increasing transcription factors' access to a gene and thereby activating it. The DNA will then make mrna, the blueprint for protein production. NIDA Notes, Lori Whitten 2007
64 Down-regulation of liking and reward after repeated stimulation Reward Euphori a Liking
65 Langvarige nevroplastiske endringer: Endret atferds kontroll
66 Rusrelaterte virkninger Virkningsmekanismer Makrovirkninger
67 Liking Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use After cessation of drug treatment
68 Liking Increased risk of more drug taking because of: anhedonia Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use decreased reward from natural stimulation (because of down -regulation) the increased motivation foruse (craving) can be induced by: - small drug doses - cues - stress
69 Neurobiologisk syn på avhengighet Gjentatt rusmiddelbruk skaper avhengighet Kan skje hos alle, men arv og sårbarhet betyr en god del Alle rusmidler oppfattes som signaler om belønning og viktighet (uten å være det) i sentrale atferds regulerende systemer Gjentatt bruk endrer disse systemene neuroplastisk slik at de «læres» til å oppfatte rusmidlene som svært viktige å få tak i, samt å bruke På denne måten vil gjentatt bruk kunne skape avhengighet ved å forsterke signaler om bruk, og gjøre det vanskeligere å ta andre valg Endringene oppfattes som reversible ved avhold
70 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang Komplekse neurobiologiske mekanismer (kun delvis kjente nevroplastiske endringer) 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget Evt. fysiske abstinensreaksjoner Fysiske abstinensreaksjoner for - alkohol - opiater - benzodiazepiner (puls, blodtrykk, hjerteaksjon, svette, gåsehud etc.)
71
72
73 FYSISK AVHENGIGHET Illustrert ved endringer i hjernens Locus Coerulus Betydning av genetisk høy toleranse er diskutert
74 Endringer i Locus coerulus
75
76
77
78 Langvarige endringer i hjernen Langvarige/irreversible tilstander forårsaket av: neuronskade (alkohol, MA, MDMA) redusert neuroneogenese (opioider, CNS - stimulerende) anoksi, celletap (alkohol, opioider) hjerneblødning (CNS - stimulerende)
79 Alkoholfremkalt neuronskade 1. Thiaminmangel (tilførsel og alkoholfremkalt) 2. Via adaptivt respons som følge av hemning av NMDA-receptorer: Er den brå abstinensen farlig?
80 Nydannelse av nevroner Foregår i to hjerneområder Subventrikulærområdet Hippocampus (gyrus dentatus) Reduseres ved: stress depresjon alder Stimuleres ved: trening enrichment ECT
81 Gjentatt inntak av opioider CNS-stimulerende Nedsatt neuroneogenese i hippocampus Konsekvenser: - Kognitiv reduksjon? - Redusert evne til å korrigere rusmiddel indusert feillæring
82 Langvarige endringer Langvarige/irreversible tilstander forårsaket av: neuronskade (alkohol, MA, MDMA) redusert neuroneogenese (opioider, CNS - stimulerende) anoksi, celletap (alkohol, opioider) hjerneblødning (CNS - stimulerende)
83 LANGVARIG ENDRET ORGANFUNKSJON ETTER GJENTATT RUSMIDDELBRUK Somatisk sykdom Infeksjoner reduksjon av infeksjonsforsvar(ernæring livsstil) økt eksposisjon (særlig ved usterile injeksjoner) Organsykdommer (lever, nyre, bukspyttkjertel, mage-tarm, lunge, hjerte mm)(særlig alkohol) Kreft (særlig alkohol)
84 Klinisk bedømmelse av rusmiddelpåvirkning Klinisk vurdering Laboratorieprøver, rusmiddelmåling i: Blod (konsentrasjon påvirkning) Luft (konsentrasjon påvirkning(kun alkohol) Saliva (konsentrasjon påvirkning(kun alkohol) Urin (konsentrasjon viser kun bruk) Hår (konsentrasjon viser kun bruk) Negler (konsentrasjon viser kun bruk)
85 Klinisk bedømmelse av alkoholpåvirkede BAK(promille) Ikke påvirket(%) Lett påvirket(%) Middels påvirket(%) Sterkt påvirket(%)
86 Mean blood drug concentrations 1 h 50 0,08 Blood zopiclone concentrations (µg/l) Zopiclone 5 mg Zopiclone 10 mg BAC (%) 0,06 0,04 0,02 Ethanol Time after intake (hours) Time after intake (hours) C 1 h 10 mg zopiclone 39.1 µg/l (SEM 4.39) ~ 40 µg/l C 1 h 5 mg zopiclone 19.0 µg/l (SEM 1.73) ~ 20 µg/l C 1 h 50 g ethanol 0.74 g/l (SEM 0.03) ~ 0.7 g/l
87 Zopiclone acute tolerance Acute tolerance Ethanol acute tolerance 80 * 80 % impaired observations N= µg/l N= 224 * N= µg/l P < N= 140 * N= µg/l P = N= 154 N= µg/l P < * N= 140 % impaired observations N= N 112 = N= % % N = 105 * N = % P = * N = 98 * N = % P = N = 21 Blood zopiclone concentrations BACs < 1 h after intake > 1 h after intake < 1 h after intake > 1 h after intake
88 Rettslige implikasjoner av rus 1. Toksikologi ved dødsfall - Dødsårsak, inntatt dose, tidspunkt - (Toksisk) påvirkning rundt dødsøyeblikket - Bruk i kombinasjon med medikamenter, interaksjoner 2. Undersøkelse av levende gjerningspersoner(straffeloven) Påvirkning som følge av rusmidler og rusende legemidler 3. Undersøkelse av levende offer ( neddoping ved overgrep) - Påvirkning som følge av rusmidler og rusende legemidler 4. Utredning av ikke tillatt bruk av fremmedstoffer - Iht lov, forskrift, avtale mm - Alle borgere, fanger, idrettsfolk, arbeidstakere, foreldre mm MHT: :Undersøkende lege er sakkyndig
89 Ungdom og rusmidler: Problem nr Eneulykker: drepte førere Trafikulykker 0 90 < Kollisjonsulykker: drepte førere < Alder Totalt Alkohol Narkotika Legemidler
90
91 Automotive behavior Control behavior Executive planning CPT rt var (msec) *z-e * **0, *z, *E ** *0 **0 * *z *z CPT r time (msec) * **0, **E, **z *0 * *0, *E, **z SOC plan (msec) * **E, *0 * *E, *0, *z 2 0, Time after intake (hours) Time after intake (hours) Time after intake (hours) CPT RT bl ch (slope) CPT alert (slope) 0,03 0,04 0,03 0,02 0,02 0,01 0,01 0,00 Time after intake *E vs Zop 10 Time * after intake vs Zop5 *0, **E Time after intake vs EtOH Time after intake vs Placebo *E * *0, **E * CPT pers (N) * Time vs Zop 10 Time vs Zop 5 Time **0, vs EtOH *Z Time vs placebpo * **0, *z CRT com (N) Time vs Zop 10 Time vs Zop 5 Time vs EtOH Time *z, vs placebpo **0 * 0,00-0,01-0, Time after intake (hours) Time after intake (hours) Time after intake (hours) Time after intake (hours) Zopiclone 10 mg Zopiclone Zopiclone 10 mg 5 mg Zopiclone Etanol 550 mgg Etanol Placebo 50 g Placebo *Changes compared to placebo Time vs Zop 10 Time vs Zop 5 Time vs EtOH Time vs placebpo Time vs Zop 10 Time vs Zop 5 Time vs EtOH Time vs placebpo
92 Impairment related to blood drug concentrations CPT rt var; The most sensitive test component 100 % impaired observations % impaired observations Automotive behavior * P = * P < P < P = P = % impaired observations Control behavior P = P = * * P = * 20 * * P < P < % impaired observations Executive planning * P = N= 48 N= µg/l / 0 % 1-16 µg/l / % Zopiclone Ethanol N= µg/l / 0 % N= 196 N= 86 N= N= µg/l / % 1-16 µg/l / % Zopiclone Ethanol N= 48 N= 37 N= µg/l / % Blood drug concentrations N= 26 N= µg/l / % N= 19 N= µg/l / % Blood drug concentrations N= 29 N= 14 0 N= µg/l / 0 % 1-16 µg/l / % Zopiclone Ethanol N= 249 N= 144 N= 68 N= µg/l / % N= µg/l / % Blood drug concentrations N= 159 N= 80 0 N= µg/l / 0 % 1-16 µg/l / % Zopiclone Ethanol N= 201 N= 105 N= 52 N= µg/l / % N= µg/l / % Blood drug concentrations N= 126 N= 67 * Significant >16 µg/l (0.04µM) and > 0,26
93 BASAL-RUSEN Glede (stemningsheving) Motivasjon/betydning Økt impulsivitet Redusert registrering og kontroll av feil Redusert langtidslagring fra korttidsminnet En attraktiv tilstand TILLEGGSRUS Stoffspesifikk andre hjerneområder Høydoseeffekter: - hypertermi/hypotermi - respirasjonsstans
94
95 Rusmiddelkinetikk Absorpsjon, fordeling, metabolisme og ekskresjon
96 INHALED DRUGS D PER ORAL DRUGS D INJECTIONS D Hair Saliva Sweat Blood D 1 D 2 D 3.. D 1 D 2 D 3. D D Brain Heart Muscle Etc. Kidneys Urine D 1 D 2 D 3. D
97 UTSKILLELSE Boix et al 2011 og Andersen JM,et al J Pharmacol Exp Ther (1): Heroin S.C. BLOD HJERNE Heroin Heroin 6-MAM 6-MAM Morfin Morfin
98 Stoff konsentrasjon Grad av påvirknin g Påvirkningsgrens e Urin Påvisningsgrense Blod Inntak Timer Dager/uker Tid
99 Tidsvindu for forskjellige biologiske medier Blod Spytt Urin Svette Hår og negler Minutes Hours Days Weeks Months Years Tilpasset av B. Yttredal fra: Caplan YH, Goldberger BA. Alternative specimens for workplace drug testing. J Anal Toxicol 2001;25:396-9.
100 Rusmiddeldynamikk
101 DA-R GABA-R GABA GABA-R Akutte effekter av rusmidler Økning av dopaminerg transmisjon Opioids Cannabis Reward(value) (Motivation) Liking?(via DA +?) Opioids MOR NAcneuron Amphetamine Ecstasy Ethanol Cocaine DA 5HT 3 R CBR ENK MOR GABA GABA-R Salience Motivation Wanting NDMA-R Ethanol
102 Atferdsendring under rusmiddelpåvirkning Endrede sanseinntrykk ( først ved sterk påvirkning) Emosjoner (endres allerede ved lett påvirkning) Kognitive prosesser ( endres gradvis allerede fra lett påvirkning, feilmonitorering/kontroll og hukommelse er spesielt følsomme) Interne atferds regulerende systemer (endres ved moderat påvirkning) Viktige her er dopaminerge nevroner i midthjernen
103 Områder i midthjernen deltar i viktige atferds regulerende funksjoner Skal ved bevisste og ubevisste prosesser bidra til hensiktsmessig atferd Aktiveres av positive og viktige hendelser, bidrar sammen med andre hjernestrukturer til at man finner mer ut om årsakene, tar lærdom og evt endrer atferden på en måte som gagner oss Det knyttes ofte gledes følelse til denne atferdsendringen Utviklingsmessig gamle strukturer som skal hjelpe oss til å styre tilværelsen for å oppnå belønning, unngå ubehag, ta vare på viktig informasjon for å oppnå våre mål og overleve som individ og art Rusmidler kan aktivere områdene uten andre hendelser
104 Virkninger av rusmidler Enkelt rus: Rusrelaterte virkninger Forsvinner når rusmidlet forsvinner, F.eks rus og kognitiv reduksjon Varer timer/dager etter at rusmidlet har forsvunnet F.eks. psykotomimetiske symptomer(psykoser) Etterlater langvarig endring (skade), F.eks. hypoksisk hjerneskade pga hemning av respirasjonssenteret, hypertermi skader, skader etter hjerneblødning Gjentatt, langvarig rusmiddelbruk: Rusrelaterte, som over Virkninger i hjernen typisk for gjentatt rusmiddelbruk Nevroplastiske mekanismer, F.eks. abstinenssymptomer, avhengighet Via glia-aktivering, F.eks. neuroinflammasjon Via ukjente mekanismer, F.eks. neuronskade, redusert nevroneogenese, nevrontap Virkninger i andre organer
105 RUSVIRKNINGER Rus er ingen privatsak Rusmidlene har stort sett til felles: økt impulsivitet, redusert feilkontroll, senket angstnivå og svekket hukommelse/innlæring, samt annen kognitiv reduksjon = KRITIKKKLØSHET Risikoøkning for: Utilsiktede ubetenksomheter ( sier sannheten ) Uønsket sex Ubeskyttet sex Psykose Uprovosert vold Ulykker med senfølger De tre siste punktene utgjør de alvorligste konsekvensene av rus I tillegg: Kan bruke mer rusmiddel enn planlagt ev andre rusmidler
106 Plots showing changes in psychotic symptoms as indexed by PANSS positive symptoms subscale (a), anxiety as indexed by the State Trait Anxiety Inventory (STAI) state (b), VAMS tranquilization or calming subscale (c) following oral administration of Δ-9-THC, CBD, or placebo during the fmri experiments.
Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?
Rusmiddelbruk Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen? JØRG MØRLAND NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer
DetaljerNEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING
NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING Jørg Mørland professor, dr.med. UiO divisjonsdirektør, Folkehelseinstituttet Farmasidagene 2010 28. oktober Det mesolimbiske striocorticale
DetaljerRusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger
Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger Ved prof.dr.med.jørg Mørland Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning 04.03.03 1. En enkelt gang Rusmiddelbruk 2. Sjelden, intet
DetaljerPersonlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)
Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI) Valg Vår atferd i smått og stort er betinget av en rekke valg Valgene kan være nærmest automatiske
DetaljerGrunnleggende nevrobiologi
Grunnleggende nevrobiologi Jørg Mørland Professor dr med Overgangskurs, Tromsø, 01.06.2015 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig,
DetaljerHva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk?
Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk? Jørg Mørland professor (em) UiO Seniorforsker FHI Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig,
DetaljerAvhengighet og nevrobiologi
Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE
DetaljerRus og avhengighet Et biologisk perspektiv
Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.
DetaljerNevrobiologisk forståelse av avhengighet
Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerNEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER
NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER Jørg Mørland, professor, dr.med. Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt Rusomsorg og psykisk helsevern Nordlandssykehuset
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi
DetaljerCannabis avhengighet i et nevrobiologisk perspek2v Jørg Mørland Fagdirektør, Helsedata og digitalisering, FHI Professor em, UiO
Cannabis avhengighet i et nevrobiologisk perspek2v Jørg Mørland Fagdirektør, Helsedata og digitalisering, FHI Professor em, UiO Rusmiddel brukslidelser og avhengighet -DSM 5: Beny@er en «glideskala» og
DetaljerAlkohol og benzodiapiner:
Alkohol og benzodiapiner: Nevrobiologiske aspekter med praktisk betydning Jørg Mørland Professor (em) dr.med. UiO Virkesteder i hjernen Alkohol (etanol) og benzodiazepiner/z-hypnotika (zopiklon,zolpidem)
DetaljerCANNABIS Gammelt og nytt
CANNABIS Gammelt og nytt Ut av tåka Kristiansand 22.02.2012 Jørg Mørland Professor dr med, Inst klin Med Universitetet i Oslo Divisjonsdirektør Rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerRusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv
Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv Psykiater Jørgen Bramness leder for SERAF; UiO Ingen interessekonflikter å oppgi 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning www.seraf.uio.no
DetaljerRusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016
Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest
DetaljerLegemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015
Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120
DetaljerSamtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens
Samtaler om beslutningstaking Tema Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens motivasjon grunner for endring. Målvalg Drøfting av fordeler og ulemper
DetaljerCannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14
Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige
DetaljerEffekter av alkohol hvilke effekter har alkohol på hjernen og kroppen din?
Effekter av alkohol hvilke effekter har alkohol på hjernen og kroppen din? Gudrun Høiseth Overlege Oslo Universitets-sykehus og SERAF, UiO 05.12.17 Alkoholkonferanse, Bristol Lim SS et al. A comparative
DetaljerRus i vegtrafikken Hallvard Gjerde
Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde Oslo Universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Rus i vegtrafikken i Norge 1. Lover, retningslinjer og håndhevelse 2. Førere mistenkt av politiet for ruspåvirket
DetaljerNYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE
NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN
DetaljerHvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015
Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 2 Folkehelseinstituttets oppgaver Helseovervåking Epidemier Miljøhendelser Store ulykker
DetaljerNye rusmidler! Faretegn og tiltak!
Oslo kommune Helseetaten Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Oslo Legevakt! PhD-stipendiat! Avdeling for Allmennmedisin!
DetaljerDrikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr
Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr med, Universitetet i Oslo Oppdraget Sammenhengen mellom
DetaljerRusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin
Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Rusmidler generelt Hasj og amfetamin Epidemiologi Farmakologi Konklusjon Disposisjon 1 Rusmidler Legale medikamenter Alkohol
DetaljerOMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet
OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet Actis «Forebygg for meg» 8.4.2016 Disposisjon Hvordan vet vi om et rusmiddel er trafikkfarlig?
DetaljerCannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier
Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier Øistein Kristensen 1.november 2005 Marihuana, cannabisplante, hasjisj. Brukerutstyr for røyking av cannabis Cannabis preparat Marihuana (USA) Tørkede
DetaljerLynkurs i rusfeltets farmakologi
Lynkurs i rusfeltets farmakologi Ketil Arne Espnes, spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi, overlege Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Hva er et rusmiddel En hvilken
DetaljerRusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag
2016 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2015 Område for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerRusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)
Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!
DetaljerRusmiddelforgiftninger på legevakt
Rusmiddelforgiftninger på legevakt Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat! Avdeling for allmennmedisin! Universitetet i
DetaljerAkutte rusmiddelforgiftninger
Oslo kommune Helseetaten Akutte rusmiddelforgiftninger Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Oslo Legevakt PhD-stipendiat Avdeling for Allmennmedisin Universitetet
DetaljerRusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag
2014 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring
DetaljerPredisponerende faktorer for rusbruk
Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus
DetaljerArne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten
Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt
DetaljerMedisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness
Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerAvhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer
Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med
DetaljerOm hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger
Om hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger Karen Raaen Roland Bioingeniør Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs hospital Prosedyre for rusmiddeltesting https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/788/prosedyrer-for-rusmiddeltesting-is-2231.pdf
DetaljerVanedannende Legemidler
Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka
DetaljerHva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder
Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder Avhengighetspotensiale Rusmidler og aktiviteter som det er blitt hevdet har avhengighetsskapende potensiale. Avhengighetsskapende potensiale referer
DetaljerNEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
DetaljerAvhengighet *l rusmidler
Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da
DetaljerRusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning
Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning 28 INNHOLD Kap 1 Innledning... 3 Ca 1 rusmiddelanalyser i blod- og pusteprøver av bilførere... 3 Alkohol
DetaljerAkuttpsykiatri LIS 1 kurs Overlege Nora Vaag Miller
Akuttpsykiatri LIS 1 kurs 15.3.18 Overlege Nora Vaag Miller Agenda Psykisk helsevernlov PHL Psykose Uro Suicidalitet Kr. Suicidalitet Rus Psykisk Helsevern Lov Tvang Hovedkriteriet: Alvorlig sinnslidelse
DetaljerNEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
DetaljerFunn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014
2015 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring
DetaljerRusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning
2013 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2012 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt
DetaljerNye rusmidler tegn og symptomer
Nye rusmidler tegn og symptomer Odd Martin Vallersnes Spesialist i allmennmedisin, PhD Førsteamanuensis Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Legeskiftleder Legevakten i Oslo Allmennlegevakten
DetaljerObduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden
2016 Obduksjonsstatistikk Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden 2000 2015 Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i perioden 2000 2015 2 Utgitt av Folkehelseinstituttet
DetaljerBenzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien
Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer
Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag
DetaljerÅrsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper)
Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper) Haugesund tirsdag 6. desember 2011; 10:00-11:45 Jørgen G. Bramness, professor, dr.med Forskningsdirektør ved Senter for rus og
DetaljerFakta om ulike rusmidler
RUS OG ARBEIDSLIV Fakta om ulike rusmidler Vanlig å dele inn i ulike grupper Sentraldempende Inhalerbare PCP (phencyclidin) Cannabis Sentralstimulerende Hallusinogener Opioider Inntaksmåter Oralt Injeksjon
DetaljerCannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm
Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende
DetaljerRusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes
Rusmisbruk hos kollegaer AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes 1 Hvem er jeg? Psykiatrisk sykepleier Seksjon IR (Illegale rusmidler)/ Forskning, Naltrekson studien AKAN hovedkontakt i 50% stilling
DetaljerRusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes
Rusmisbruk hos kollegaer AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes 1 2 Hvem er jeg? Psykiatrisk sykepleier Seksjon IR (Illegale rusmidler) AKAN hovedkontakt i 50% stilling Egen erfaring fra arbeidsplass
Detaljerutfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon
Rus og psykiatri T K L a r s e n p r o f e s s o r d r m e d S t a v a n g e r U n i v e r s i t e t s s y k e h u s p s y k d i v i s j o n f a g l i g l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerBenzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin
Benzodiazepiner til nytte og besvær Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin Middel Salgsnavn Dosering EKV Indikasjon t Benzodiazepinlignende legemidler registrert
DetaljerFørarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen
Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,
DetaljerFysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess
Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning
DetaljerPromille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus
Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerGrunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin
Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,
DetaljerEpilepsi og rusmidler
Epilepsi og rusmidler Karl O. Nakken Få studier - lite kunnskap Studier av bruk av rusmidler i epilepsipopulasjonen rusmidlers påvirkning av anfallstendensen mekanismer bak rusmidlers effekt på den nevronale
DetaljerFunn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010
2011 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerFunksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
DetaljerAkutte rusmiddelforgiftninger Undersøkelse, differensialdiagnoser og tiltak
Akutte rusmiddelforgiftninger Undersøkelse, differensialdiagnoser og tiltak Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo Forsker Avdeling for Allmennmedisin
DetaljerKomponentliste Rettstoksikologiske analyser
kkrediterte metoder er merket med, divisjon for rettsmedisinske fag - toksikologi, analyserer et stort antall lege- og rusmidler. Tabellen under viser komponenter som analyseres rutinemessig i biologisk
DetaljerBruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert
..7 Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert Hallvard Gjerde og Håvard Furuhaugen, Seksjon for rusmiddelforskning, Oslo universitetssykehus En nylig avsluttet studie av alkohol,
DetaljerRetningslinjer for testing på rusmidler i urin
Overordnet nivå - Nivå 1 Plassering: 1.6.1.18.3.2.1.11 Dok.nr: D07616 Gjelder for: Hele SiV Hovedområde: Pasientbehandling Dokumenttype: Generell Utarbeidet / revidert av: Helle B. Hager Godkjent av: Helle
DetaljerGrunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin
Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,
DetaljerAlkohol og nevrobiologi
NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerAvhengighet. Fred Rune Rahm. Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet
Avhengighet Fred Rune Rahm Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet Benzodiazepiner Virtually all drugs of abuse have common effects, either directly or indirectly, on a single pathway
DetaljerMedikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold
Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerLegemiddelavhengighet hos eldre
Legemiddelavhengighet hos eldre LARkonferansen 17. september 2014 Kl 13 45 til 14 15 Overlege dr. med. Jon Johnsen Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad, Vestre Viken HF jon.johnsen@vestreviken.no Agenda
DetaljerBakgrunn Revidering av forskrift om faste grenser
HØRINGSNOTAT Bakgrunn 1. februar 2012 ble det innført en rekke endringer i vegtrafikkloven relatert til ruspåvirket kjøring. Formålet var å øke trafikksikkerheten, og å likebehandle forbudet mot ruspåvirket
DetaljerNYTT FRA UNDOMSHJERNEN
NYTT FRA UNDOMSHJERNEN LANGESUND 27.9. 2018 VOKSENOPPLÆRINGEN I TELEMARK Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi UNGDOMSHJERNEN the second and last chance HVA SKJER INNE I EN TENÅRINGSHJERNE? OVERPRODUKSJON
DetaljerRusmiddelanalyser i Norge
Rusmiddelanalyser i Norge 1 Analyse av etanol i serum tilbys av 42 laboratorier i Norge. 24 laboratorier tilbyr rusmiddeltesting utover etanol. Det er store variasjoner i hvilke analyser som tilbys ved
DetaljerKomponentliste Rettstoksikologiske analyser
Oslo universitetssykehus, vdeling for rettsmedisinske fag- toksikologi, analyserer et stort antall lege- og rusmidler. Tabellen under viser komponenter som analyseres rutinemessig i biologisk materiale.
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerRusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning
2012 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2011 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt
DetaljerCANNABIS CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
CANNABIS CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
DetaljerVirkninger, farlighet og utbredelse
Virkninger, farlighet og utbredelse Amfetamin-lignende stoffer Syntetiske cannabinoider Merete Vevelstad Overlege Divisjon for rettsmedisinske fag meve@fhi.no Normal hjernefunksjon forutsetter fungerende
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!
DetaljerCannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring
Cannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring Vigdis Vindenes, avdelingsdirektør, PhD, overlege Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling
DetaljerMåleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet
Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk
DetaljerCannabis og kognitive effekter
Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige
Detaljer