Nevrobiologi og rusmidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nevrobiologi og rusmidler"

Transkript

1 Nevrobiologi og rusmidler Jørg Mørland Professor dr med Rusforum, Svolvær,

2 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget

3 Rusmidler og avhengighetsskapende stoffer 1. Alkohol 2. Løsemidler (sniffestoffer)» Toluen» Trikloretan» Alifatiske hydrokarboner (bensin, lighterbensin)» Andre beslektede 3. Cannabis og syntetiske cannabinoider» Marihuana» Hasjisj» Mange syntetiske (>100), Spice 4. Beroligende og visse antiepilepsi-medikamenter» Benzodiazepiner: diazepam (Valium, Vival, Stesolid), alprazolam( Xanor ), oxazepam(sobril), andre på registreringsfritak» klonazepam(rivotril) 5. Sovemidler» Benzodiazepiner: flunitrazepam (Rohypnol, Flunipam), nitrazepam (Mogadon m.fl.), andre på reg.fritak» Zopiclon (Immovane),Zolpidem (Stilnoct )» GHB(Xyrem)

4 Rusmidler forts. 6.Opiater & beslektede stoffer (Opioider)» Heroin» Morfin, Hydromorfon, Oksykodon, Ketobemidon, Metadon, Petidin, Tapentadol, Fentanyl, Alfentanil, Remifentanil, Sufentanil» Buprenorfin» Kodein, Tramadol, Etylmorfin 7. Sentralnervøst stimulerende stoffer» Amfetamin, Metamfetamin,«Ecstasy»(MDMA), PMMA» Nye syntetiske(nps): Mefedron, Metylon, MDPV» Kokain» Metylfenidat» Khat» (Nikotin)» (Kaffein)

5 Rusmidler forts. 8. Hallusinogener (psykomimetika) 9. Fencyclidin 10. Andre» LSD» Meskalin» Psilocybin» Muskat» Nye syntetiske (tryptaminer og fenyletylaminer)» PCP («englestøv»)» Ketamin» Nye syntetiske» Muskelrelakserende (Somadril, Trancopal m.fl.)» Antiparkinson medikamenter» Antihistaminer» Stoffer som kanskje gir en form for avhengighet, men neppe rus: AAS, Pregabalin, Gabapentin

6 Rusrelaterte virkninger Enkelt rus Virkningsmekanismer Makrovirkninger Gjentatt rus Virkningsmekanismer Makrovirkninger

7 Hjernen Ca 100 milliarder hjerneceller (nevroner) I gjennomsnitt har hvert nevron forbindelse med 1000 andre nevroner i spesielle kontaktområder (synapser) ved hjelp av signalmolekyler som virker på mottakere (reseptorer) i kontaktnevronene Det foregår betydelig kommunikasjon mellom nevronene i hvile, og denne øker i forskjellige områder feks. ved innkomne sanseinntrykk, tenkeprosesser, emosjoner og atferdsendring.

8 Hvordan foregår kommunikasjonen I hjernen? Nervecelle I Signalmolekyl Receptor Nervecelle II

9 Hva skjer i hjernen under rusmiddelbruk Hvordan virker rusmidlene i hjernen? Påvirker kommunikasjonen mellom hjerneceller Endrer mengden signalmolekyl Virker som signalmolekyl Blokkere reseptor

10 Mode of action: Amphetamines Increased release of: RECEPTOR TRANSPORTER Norepinephrine Dopamine (serotonin)

11 NATURE

12 Mode of action: Cocaine Inhibited reuptake of: TRANSPORTER dopamine norepinephrine (serotonin) RECEPTOR (Block of sodium channel conductance)

13

14 Acute actions of some drugs of abuse Drug Action Receptor signallling mechanism Opiates Agonist at μ-, δ- and κ-opioid receptors G i Cocaine Amphetamine Ethanol Nicotine Cannabinoids Phencyclidine (PCP) Hallusinogens Inhalants Indirect agonist at dopamine receptors by inhibiting dopamine transporters Indirect agonist at dopamine receptors by stimulating dopamine release Facilitates GABA A receptor function and Inhibits NMDA receptor function Agonist at nicotine acetylcholine receptors Agonist at CB 1 and CB 2 cannabinoid receptors Antagonist at NMDA glutamate Receptors Partial agonist at 5-HT 2A serotonin receptors Unknown G i and G s G i and G s Ligand-gated channels Ligand-gated channels G i Ligand-gated channels G q NATURE

15 Receptorsystemer som affiseres ved etanolkonsentrasjoner under 1 promille: VIRKNING RECEPTOR ENDOG.LIGAND antagonist NMDA-R glutamat agonist GABA A -R GABA agonist 5HT 3 -R serotonin agonist N-Acetkol-R acetylkolin agonist OP3(µ)R endorfiner

16 GABA-r facilitering generelt DA i NAC Alkoholkonsentrasjon

17 Rusvirkning: Summen av de virkninger som utløses via de(n) farmakologiske signalsystemer rusmidlet virker på Nervecelle I Signalmolekyl Receptor Nervecelle II

18 DA-R GABA-R GABA GABA-R Rusmidlenes virkninger konvergerer i visse områder og øker dopaninerg transmisjon CBR Opioids Cannabis Opioids ENK MOR MOR NAcnevron Amphetamin Ecstasy Ethanol Cocaine DA 5HT 3 R GABA GABA-R VTA/SN NDMA- R Ethanol

19 Hvordan påvirkes og reguleres atferd? Sansesystemer: Syn, hørsel, lukt, smak, berøring, kroppsposisjon, smerte, interne sensorer(bt, puls, blodsukker, etc) Emosjonelle systemer Vurderingssystemer Høyere tenkeprosesser Sentrale «automatiske» atferds regulerende systemer med viktige dopaminerge nevroner Responssystemer: Atferdsendring ( samt autonome og endokrine)

20 Automatiske atferdsregulerende hjerneområder Ventrale tegmentale område (VTA) Substantia nigra pars compacta Via dopaminerge forbindelser fra disse områdene til en rekke andre områder i hjernen dannes det en rekke nettverk

21

22 Det mesolimbiske striocorticale system Av betydning for: Valg Impulsivitet Feilkontroll Hukommelse Innlæring Angst Belønning Motivasjon Betydning «wanting» Forventning (placebo) Integrering av emosjoner, kognitive funksjoner og adferd; bl.a. ved naturlige stimuli Frontal cortex Hippocampus Prefrontal cortex Nucleus accumbens VTA Amygdala

23 Sentrale atferds regulerende systemer Aktiveres av positive, hemmes av negative og farlige hendelser Registrerer hendelser som kan være viktige Bidrar til at vi finner ut mer om årsakene til slike hendelser, tar lærdom og eventuelt endrer atferden hvis det er hensiktsmessig for oss

24 To sett nevroner i VTA

25 Sentrale atferds regulerende systemer Utviklingsmessig sett : svært gamle Hjelper til å styre mennesker og dyrs tilværelse mht å oppnå belønning, unngå ubehag og ta vare på viktig og nyttig informasjon Viktige for at vi oppnår våre mål Essensielle for å overleve som individ og art

26 Natural stimulation: Food Water Social interaction Reward(value) Motivation Sex Nursing (Pleasure?) Salience VTA DAneuron NAcneuron NAcneuron DA Motivation

27 Dopaminøkning i nucleus accumbens Inntreffer ved enkeltinntak av de fleste rusmidler: I stor nok dose Som når hjernen tilstrekkelig raskt En forutsetning for rusopplevelse Ikke tilstrekkelig til å gi rusopplevelse Dopaminøkningene etter rusmidler overgår økningene ved naturlige stimuli uten at det forelgger positive eller viktige hendelser

28 DA-R GABA-R GABA GABA-R Rusmidler oppfattes (farmakologisk) som signal om belønning og viktighet Opioids Cannabis Reward(value) Motivation Liking?(via DA?) Opioids MOR NAcneuron Amphetamine Ecstasy Ethanol Cocaine DA 5HT 3 R CBR ENK MOR GABA GABA-R Salience Motivation Wanting NDMA- R Ethanol

29 Rusrelaterte virkninger Virkningsmekanismer Makrovirkninger

30 Acute effects of drugs of abuse Alcohol, cannabis, opioids, stimulants, nicotine, hallucinogens, PCP Drug specific effects Common effects Sleep Sedation Ataxia Antianxiety effects Various brain systems Analgesia Hyperthermia Autonomic nerve system effects Mesolimbiccortical dopaminergic systems with connections

31 STIMULERENDE 1. PRATSOM 2. ØKT HJERTEAKSJON/ BLODTRYKK 3. ØKT MOTORISK AKTIVITET 4. ØKT ASSOSIASJONSEVNE 5. ØKT SELVFØLELSE 6. TAR SJANSER 7. TANKEFLUKT 8. KOGNITIV SVIKT 9. FORVIRRING, URO RUS 1. BELØNNING 2. ENDRET STEMNINGSLEIE 3. KRITIKKLØSHET 4. SVEKKET FEILKONTROLL 5. ØKT IMPULSIVITET 6. KONSENTRASJONS- SVEKKELSE PSYKOTOMIMETISKE 1. ILLUSJONER 2. HALLUSINASJONER 3. MANGLENDE ORIENTERING FOR TID, STED OG SITUASJON 4. EGO-OPPLØSNING DEMPENDE 1. TREG REAKSJON 2. LANGSOM TALE 3. AVSLAPPET MUSKULATUR 4. NEDSATT OPPMERKSOMHET 5. KOGNITIV SVIKT 6. USTØHET 7. SØVNIGHET 8. SLØVHET 9. BEVISSTLØSHET

32 RUS 1 2 STIMULERENDE DEMPENDE PSYKOTOMIMETISKE 1. ALKOHOL 6. OPIATER OG ANDRE STERKE 2. FLYKTIGE SMERTESTILLENDE LØSEMIDLER 7. SENTRALNERVØST 3. CANNABIS STIMULERENDE 4. BEROLIGENDE 8. PSYKOTOMIMETIKA MEDIKAMENTER 9. PHENCYCLIDIN 5. SOVEMIDLER 10. ANDRE

33 Viktige rusrelaterte virkninger Rus ( belønning, stemningsleie, ukritisk, ukonsentrert) alle rusmidler Kognitive reduksjoner- alle rusmidler Psykotomimetiske(psykoser)- noen r.m. Grunnlag for avhengighetsutvikling- alle

34 RUS 1. BELØNNING,VIKTIGHET 2. ENDRET STEMNINGSLEIE 3. KRITIKKLØSHET 4. SVEKKET FEILKONTROLL 5. ØKT IMPULSIVITET 6. KONSENTRASJONS- SVEKKELSE

35 Kritikkløshet,nedsatt feilkontroll og konsentrasjon, økt impulsivitet Skjer under rus for alle rusmidler som er undersøkt så langt Inntrer fra lave konsentrasjoner (0,4 promille; lave amfetaminkonsentrasjoner) Omfatter både forebyggende feilkontroll og korrigerende feilkontroll En viktig ulykkesdisponerende faktor

36 Viktige rusrelaterte virkninger Rus ( belønning, stemningsleie, ukritisk, ukonsentrert) alle rusmidler Kognitive reduksjoner- alle rusmidler Psykotomimetiske(psykoser)- noen r.m. Grunnlag for avhengighetsutvikling- alle

37 Oppsummert fra > 1000 eksperimentelle enkeltundersøkelser Alkoholkonferansen, Oslo 19.11

38 Problem med læring / hukommelse under rus Særlig for alkohol, benzodiazepiner og cannabis 3 nye 1 arbeids- langtidsinntrykk hukommelse hukommelse (minutter) 2 (dager +) Rus vil i liten grad påvirke 1 og 3 rusmidler rusmidler (i relativt lave konsentrasjoner kan gi betydelig reduksjon i 2)

39 Oppsummering rus og kognitiv funksjon Kognitive funksjoner vil være redusert i rusfasen husk enkelte rusdoser kan gi påvirkning i dager (opioider: metadon, buprenorfin; amfetamin; benzodiazepiner: diazepam, flunitrazepam, klonazepam, nitrazepam ) Kan også ha terapeutiske implikasjoner..

40 Viktige rusrelaterte virkninger Rus ( belønning, stemningsleie, ukritisk, ukonsentrert) alle rusmidler Kognitive reduksjoner- alle rusmidler Psykotomimetiske(psykoser)- noen r.m. Grunnlag for avhengighetsutvikling- alle

41 Rusrelaterte virkninger Virkningsmekanismer Makrovirkninger

42 Hjernebarkens beskyttelses system Skjematisk presentasjon av Arvid Carlssons hypotese Cerebral cortex Glutamate + Dopamine - Striatal complexes - Thalamus Subst. nigra/vta Behaviour Sense organs

43 Rusmidler og psykotomimetiske symptomer

44 Manglende tenkepauser Under rusmiddelpåvirkning over noen tid svikter hjernebark -beskyttelsen Store mengder sansestimuli forstyrrer tenkefreden Psykosedisponerende

45 Rusmidler med økt psykoserisiko knyttet til kortvarig bruk Cannabis ( via cannabis reseptorer) Sentralstimulerende (via dopamin reseptorer) Psykotomimetika (via serotonin 2A-reseptorer) PCP (via NMDA-reseptorer) Abstinens etter langvarig alkohol og benzodiazepinbruk (via neddregulerte GABAreseptorer)

46 RUS 1 2 STIMULERENDE DEMPENDE PSYKOTOMIMETISKE 1. ALKOHOL 6. OPIATER OG ANDRE STERKE 2. FLYKTIGE SMERTESTILLENDE LØSEMIDLER 7. SENTRALNERVØST 3. CANNABIS STIMULERENDE 4. BEROLIGENDE 8. PSYKOTOMIMETIKA MEDIKAMENTER 9. PHENCYCLIDIN 5. SOVEMIDLER 10. ANDRE

47 Psykotomimetiske symptomer: Virkningssteder for rusmidler

48 Hvordan virker tetrahydrcannabinol? THC Nervecelle I Cannabis reseptorer Nervecelle II Nedsatt utslipp av GABA

49 Hallusinogener og hjerneaktivitet

50 Rusrelaterte virkninger Virkningsmekanismer Makrovirkninger

51 Rusutløste psykotomimetiske symptomer Avhengig av rusmiddeltype Eksposisjon(dose tid) Psykotomimetikk eller psykose? Varighet etter at rusmidlet er borte Forskjeller: normale, disponerte, med psykosediagnose

52 D Souza et al (2004) Neuropsychopharmacology 22 friske personer, cannabiserfaring, ikke diagnostisert med cannabis abuse disorder Behandling på 3 separate testdager med placebo, 2,5 mg THC eller 5 mg THC intravenøst, infundert i løpet av 2 minutter De intravenøse dosene skulle tilsvare røyking av mg THC i sigaretter mht høyeste blodkonsentrasjon

53 Fig. 1 Δ9-THC induces transient psychotomimetic effects in healthy individuals. Effects of Δ9-THC on the seven-item positive symptom subscale of the Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS) (left panel) and the clinician rated subscale of the clinician administered dissociative symptoms scale (CADSS) (right panel). The PANSS is used to measure the symptoms associated with schizophrenia. Scores for each item range from 0 (absent) to 7 (extremely). The range of scores on the PANSS positive subscale is The CADSS is used to measure perceptual alterations. Scores for each item range from 0 (absent) to 4 (extremely). The range of scores on the CADSS clinician-rated subscale is Green circles placebo (vehicle); blue squares 2.5 mg Δ9-THC; red triangle 5 mg Δ9-THC D C D'Souza et al.cannabis and psychosis/schizophrenia: human studies, Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci, Epub ahead of print of print

54 Bhattacharyya et al (2010) Neuropsychopharmacology 15 friske menn, cannabiserfaring (< 15 ggr), ikke tidligere psykisk lidelse eller avhengighetsdiagnose Sammenlignet virkningen av placebo,thc (10 mg) og CBD (600 mg) gitt i gelatinkapsler Så hvordan placebo og CBD (5 mg) gitt intravenøst påvirket effekten av THC (1,25 mg) gitt intravenøst umiddelbart etterpå

55 (a) Plots (mean±sem) showing that pretreatment with CBD attenuates the severity of psychotic symptoms (PANSS positive subscale) induced by Δ-9-THC. Administration of Δ-9-THC, 1.25 mg IV (red arrow) was immediately preceded by administration of either placebo or CBD, 5 mg IV (black arrow). (b) Plots showing PANSS positive subscale ratings for individual subjects 30 min after administration of Δ-9-THC following placebo pretreatment and CBD pretreatment. The corresponding rating at time 0 (before the administration of Δ-9-THC) for all the subjects under both the pretreatment conditions was 8 (not shown here).

56 Hvordan virker cannabinoider? CBD Nervecelle I Anandamid - THC Cannabis reseptorer Nervecelle II

57 Konklusjoner: eksperimentelle studier THC inntatt i doser som svarer til vanlig cannabisrøyking kan medføre kortvarige psykotiske symptomer under cannabisrusen Denne effekten synes å være doseavhengig mht effektstørrelse Effekten synes delvis å kunne motvirkes av CBD Andre studier synes å indikere at forholdet mellom THC og CBD i cannabisprodukter kan variere betydelig, og kan være økende i senere år. Syntetiske cannabinoider, økt psykoserisiko(?) Representerer en hver røyking av cannabis en forbigående, meget lett psykotisk tilstand?

58 Risiko for vold Øker når: Rusmidler som i lave eksperimentelle doser øker aggresjon Rusmidler som kan føre til psykose (kortvarig) Epidemiologiske undersøkelser har vist at kombinasjonen av rus og psykose er vanlig ved utøvelse av uttalt vold (drap)

59 Hva viser slike eksperimentelle studier mht aggresjon? Alkohol > 1 Aggresjon Benzodiazepiner Aggresjon Opiater Aggresjon Cannabis Aggresjon (0) Amfetaminer/Kokain =?

60 Viktige rusrelaterte virkninger Rus ( belønning, stemningsleie, ukritisk, ukonsentrert) alle rusmidler Kognitive reduksjoner- alle rusmidler Psykotomimetiske(psykoser)- noen r.m. Grunnlag for avhengighetsutvikling- alle

61 Fellestrekk for rus- og avhengighetsskapende stoffer Påvirker sentrale områder i hjernen som normalt skal hjelpe oss til hensiktsmessig atferd Hver bruk endrer disse områdenes funksjon under rus og en viss tid (timer/dager) etterpå Gjentas bruken kan endringene bli mer langvarige Noen av endringene gjør at rusmidler oppleves mer ønsket og viktigere for oss

62 Sovende gener vekkes Svært mange av genene i en celle vil sove hele livet, dvs de egenskaper de representerer vil ikke komme til uttrykk Gjentatt stimulering av nevroner kan endre dette I forbindelse med læring og hukommelse vil mange sovende gener i hjernen komme til uttrykk for å opprettholde hukommelse Ved gjentatt rusmiddelbruk kan det opprettes ny hukommelse i de atferdsregulerende områdene, mest studert i Nucleus Accumbens

63 CHROMATIN AND DNA HELIX FORM CHROMOSOMES Nucleosomes slide apart during chromatin remodeling, increasing transcription factors' access to a gene and thereby activating it. The DNA will then make mrna, the blueprint for protein production. NIDA Notes, Lori Whitten 2007

64 Down-regulation of liking and reward after repeated stimulation Reward Euphori a Liking

65 Langvarige nevroplastiske endringer: Endret atferds kontroll

66 Rusrelaterte virkninger Virkningsmekanismer Makrovirkninger

67 Liking Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use After cessation of drug treatment

68 Liking Increased risk of more drug taking because of: anhedonia Wanting Sporadic use Short-term use Long-term use decreased reward from natural stimulation (because of down -regulation) the increased motivation foruse (craving) can be induced by: - small drug doses - cues - stress

69 Neurobiologisk syn på avhengighet Gjentatt rusmiddelbruk skaper avhengighet Kan skje hos alle, men arv og sårbarhet betyr en god del Alle rusmidler oppfattes som signaler om belønning og viktighet (uten å være det) i sentrale atferds regulerende systemer Gjentatt bruk endrer disse systemene neuroplastisk slik at de «læres» til å oppfatte rusmidlene som svært viktige å få tak i, samt å bruke På denne måten vil gjentatt bruk kunne skape avhengighet ved å forsterke signaler om bruk, og gjøre det vanskeligere å ta andre valg Endringene oppfattes som reversible ved avhold

70 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang Komplekse neurobiologiske mekanismer (kun delvis kjente nevroplastiske endringer) 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig, regelmessig misbruk 5. Tvangsmessig, hyppig (evt. daglig), avhengighetspreget Evt. fysiske abstinensreaksjoner Fysiske abstinensreaksjoner for - alkohol - opiater - benzodiazepiner (puls, blodtrykk, hjerteaksjon, svette, gåsehud etc.)

71

72

73 FYSISK AVHENGIGHET Illustrert ved endringer i hjernens Locus Coerulus Betydning av genetisk høy toleranse er diskutert

74 Endringer i Locus coerulus

75

76

77

78 Langvarige endringer i hjernen Langvarige/irreversible tilstander forårsaket av: neuronskade (alkohol, MA, MDMA) redusert neuroneogenese (opioider, CNS - stimulerende) anoksi, celletap (alkohol, opioider) hjerneblødning (CNS - stimulerende)

79 Alkoholfremkalt neuronskade 1. Thiaminmangel (tilførsel og alkoholfremkalt) 2. Via adaptivt respons som følge av hemning av NMDA-receptorer: Er den brå abstinensen farlig?

80 Nydannelse av nevroner Foregår i to hjerneområder Subventrikulærområdet Hippocampus (gyrus dentatus) Reduseres ved: stress depresjon alder Stimuleres ved: trening enrichment ECT

81 Gjentatt inntak av opioider CNS-stimulerende Nedsatt neuroneogenese i hippocampus Konsekvenser: - Kognitiv reduksjon? - Redusert evne til å korrigere rusmiddel indusert feillæring

82 Langvarige endringer Langvarige/irreversible tilstander forårsaket av: neuronskade (alkohol, MA, MDMA) redusert neuroneogenese (opioider, CNS - stimulerende) anoksi, celletap (alkohol, opioider) hjerneblødning (CNS - stimulerende)

83 LANGVARIG ENDRET ORGANFUNKSJON ETTER GJENTATT RUSMIDDELBRUK Somatisk sykdom Infeksjoner reduksjon av infeksjonsforsvar(ernæring livsstil) økt eksposisjon (særlig ved usterile injeksjoner) Organsykdommer (lever, nyre, bukspyttkjertel, mage-tarm, lunge, hjerte mm)(særlig alkohol) Kreft (særlig alkohol)

84 Klinisk bedømmelse av rusmiddelpåvirkning Klinisk vurdering Laboratorieprøver, rusmiddelmåling i: Blod (konsentrasjon påvirkning) Luft (konsentrasjon påvirkning(kun alkohol) Saliva (konsentrasjon påvirkning(kun alkohol) Urin (konsentrasjon viser kun bruk) Hår (konsentrasjon viser kun bruk) Negler (konsentrasjon viser kun bruk)

85 Klinisk bedømmelse av alkoholpåvirkede BAK(promille) Ikke påvirket(%) Lett påvirket(%) Middels påvirket(%) Sterkt påvirket(%)

86 Mean blood drug concentrations 1 h 50 0,08 Blood zopiclone concentrations (µg/l) Zopiclone 5 mg Zopiclone 10 mg BAC (%) 0,06 0,04 0,02 Ethanol Time after intake (hours) Time after intake (hours) C 1 h 10 mg zopiclone 39.1 µg/l (SEM 4.39) ~ 40 µg/l C 1 h 5 mg zopiclone 19.0 µg/l (SEM 1.73) ~ 20 µg/l C 1 h 50 g ethanol 0.74 g/l (SEM 0.03) ~ 0.7 g/l

87 Zopiclone acute tolerance Acute tolerance Ethanol acute tolerance 80 * 80 % impaired observations N= µg/l N= 224 * N= µg/l P < N= 140 * N= µg/l P = N= 154 N= µg/l P < * N= 140 % impaired observations N= N 112 = N= % % N = 105 * N = % P = * N = 98 * N = % P = N = 21 Blood zopiclone concentrations BACs < 1 h after intake > 1 h after intake < 1 h after intake > 1 h after intake

88 Rettslige implikasjoner av rus 1. Toksikologi ved dødsfall - Dødsårsak, inntatt dose, tidspunkt - (Toksisk) påvirkning rundt dødsøyeblikket - Bruk i kombinasjon med medikamenter, interaksjoner 2. Undersøkelse av levende gjerningspersoner(straffeloven) Påvirkning som følge av rusmidler og rusende legemidler 3. Undersøkelse av levende offer ( neddoping ved overgrep) - Påvirkning som følge av rusmidler og rusende legemidler 4. Utredning av ikke tillatt bruk av fremmedstoffer - Iht lov, forskrift, avtale mm - Alle borgere, fanger, idrettsfolk, arbeidstakere, foreldre mm MHT: :Undersøkende lege er sakkyndig

89 Ungdom og rusmidler: Problem nr Eneulykker: drepte førere Trafikulykker 0 90 < Kollisjonsulykker: drepte førere < Alder Totalt Alkohol Narkotika Legemidler

90

91 Automotive behavior Control behavior Executive planning CPT rt var (msec) *z-e * **0, *z, *E ** *0 **0 * *z *z CPT r time (msec) * **0, **E, **z *0 * *0, *E, **z SOC plan (msec) * **E, *0 * *E, *0, *z 2 0, Time after intake (hours) Time after intake (hours) Time after intake (hours) CPT RT bl ch (slope) CPT alert (slope) 0,03 0,04 0,03 0,02 0,02 0,01 0,01 0,00 Time after intake *E vs Zop 10 Time * after intake vs Zop5 *0, **E Time after intake vs EtOH Time after intake vs Placebo *E * *0, **E * CPT pers (N) * Time vs Zop 10 Time vs Zop 5 Time **0, vs EtOH *Z Time vs placebpo * **0, *z CRT com (N) Time vs Zop 10 Time vs Zop 5 Time vs EtOH Time *z, vs placebpo **0 * 0,00-0,01-0, Time after intake (hours) Time after intake (hours) Time after intake (hours) Time after intake (hours) Zopiclone 10 mg Zopiclone Zopiclone 10 mg 5 mg Zopiclone Etanol 550 mgg Etanol Placebo 50 g Placebo *Changes compared to placebo Time vs Zop 10 Time vs Zop 5 Time vs EtOH Time vs placebpo Time vs Zop 10 Time vs Zop 5 Time vs EtOH Time vs placebpo

92 Impairment related to blood drug concentrations CPT rt var; The most sensitive test component 100 % impaired observations % impaired observations Automotive behavior * P = * P < P < P = P = % impaired observations Control behavior P = P = * * P = * 20 * * P < P < % impaired observations Executive planning * P = N= 48 N= µg/l / 0 % 1-16 µg/l / % Zopiclone Ethanol N= µg/l / 0 % N= 196 N= 86 N= N= µg/l / % 1-16 µg/l / % Zopiclone Ethanol N= 48 N= 37 N= µg/l / % Blood drug concentrations N= 26 N= µg/l / % N= 19 N= µg/l / % Blood drug concentrations N= 29 N= 14 0 N= µg/l / 0 % 1-16 µg/l / % Zopiclone Ethanol N= 249 N= 144 N= 68 N= µg/l / % N= µg/l / % Blood drug concentrations N= 159 N= 80 0 N= µg/l / 0 % 1-16 µg/l / % Zopiclone Ethanol N= 201 N= 105 N= 52 N= µg/l / % N= µg/l / % Blood drug concentrations N= 126 N= 67 * Significant >16 µg/l (0.04µM) and > 0,26

93 BASAL-RUSEN Glede (stemningsheving) Motivasjon/betydning Økt impulsivitet Redusert registrering og kontroll av feil Redusert langtidslagring fra korttidsminnet En attraktiv tilstand TILLEGGSRUS Stoffspesifikk andre hjerneområder Høydoseeffekter: - hypertermi/hypotermi - respirasjonsstans

94

95 Rusmiddelkinetikk Absorpsjon, fordeling, metabolisme og ekskresjon

96 INHALED DRUGS D PER ORAL DRUGS D INJECTIONS D Hair Saliva Sweat Blood D 1 D 2 D 3.. D 1 D 2 D 3. D D Brain Heart Muscle Etc. Kidneys Urine D 1 D 2 D 3. D

97 UTSKILLELSE Boix et al 2011 og Andersen JM,et al J Pharmacol Exp Ther (1): Heroin S.C. BLOD HJERNE Heroin Heroin 6-MAM 6-MAM Morfin Morfin

98 Stoff konsentrasjon Grad av påvirknin g Påvirkningsgrens e Urin Påvisningsgrense Blod Inntak Timer Dager/uker Tid

99 Tidsvindu for forskjellige biologiske medier Blod Spytt Urin Svette Hår og negler Minutes Hours Days Weeks Months Years Tilpasset av B. Yttredal fra: Caplan YH, Goldberger BA. Alternative specimens for workplace drug testing. J Anal Toxicol 2001;25:396-9.

100 Rusmiddeldynamikk

101 DA-R GABA-R GABA GABA-R Akutte effekter av rusmidler Økning av dopaminerg transmisjon Opioids Cannabis Reward(value) (Motivation) Liking?(via DA +?) Opioids MOR NAcneuron Amphetamine Ecstasy Ethanol Cocaine DA 5HT 3 R CBR ENK MOR GABA GABA-R Salience Motivation Wanting NDMA-R Ethanol

102 Atferdsendring under rusmiddelpåvirkning Endrede sanseinntrykk ( først ved sterk påvirkning) Emosjoner (endres allerede ved lett påvirkning) Kognitive prosesser ( endres gradvis allerede fra lett påvirkning, feilmonitorering/kontroll og hukommelse er spesielt følsomme) Interne atferds regulerende systemer (endres ved moderat påvirkning) Viktige her er dopaminerge nevroner i midthjernen

103 Områder i midthjernen deltar i viktige atferds regulerende funksjoner Skal ved bevisste og ubevisste prosesser bidra til hensiktsmessig atferd Aktiveres av positive og viktige hendelser, bidrar sammen med andre hjernestrukturer til at man finner mer ut om årsakene, tar lærdom og evt endrer atferden på en måte som gagner oss Det knyttes ofte gledes følelse til denne atferdsendringen Utviklingsmessig gamle strukturer som skal hjelpe oss til å styre tilværelsen for å oppnå belønning, unngå ubehag, ta vare på viktig informasjon for å oppnå våre mål og overleve som individ og art Rusmidler kan aktivere områdene uten andre hendelser

104 Virkninger av rusmidler Enkelt rus: Rusrelaterte virkninger Forsvinner når rusmidlet forsvinner, F.eks rus og kognitiv reduksjon Varer timer/dager etter at rusmidlet har forsvunnet F.eks. psykotomimetiske symptomer(psykoser) Etterlater langvarig endring (skade), F.eks. hypoksisk hjerneskade pga hemning av respirasjonssenteret, hypertermi skader, skader etter hjerneblødning Gjentatt, langvarig rusmiddelbruk: Rusrelaterte, som over Virkninger i hjernen typisk for gjentatt rusmiddelbruk Nevroplastiske mekanismer, F.eks. abstinenssymptomer, avhengighet Via glia-aktivering, F.eks. neuroinflammasjon Via ukjente mekanismer, F.eks. neuronskade, redusert nevroneogenese, nevrontap Virkninger i andre organer

105 RUSVIRKNINGER Rus er ingen privatsak Rusmidlene har stort sett til felles: økt impulsivitet, redusert feilkontroll, senket angstnivå og svekket hukommelse/innlæring, samt annen kognitiv reduksjon = KRITIKKKLØSHET Risikoøkning for: Utilsiktede ubetenksomheter ( sier sannheten ) Uønsket sex Ubeskyttet sex Psykose Uprovosert vold Ulykker med senfølger De tre siste punktene utgjør de alvorligste konsekvensene av rus I tillegg: Kan bruke mer rusmiddel enn planlagt ev andre rusmidler

106 Plots showing changes in psychotic symptoms as indexed by PANSS positive symptoms subscale (a), anxiety as indexed by the State Trait Anxiety Inventory (STAI) state (b), VAMS tranquilization or calming subscale (c) following oral administration of Δ-9-THC, CBD, or placebo during the fmri experiments.

Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?

Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen? Rusmiddelbruk Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen? JØRG MØRLAND NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer

Detaljer

NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING

NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING Jørg Mørland professor, dr.med. UiO divisjonsdirektør, Folkehelseinstituttet Farmasidagene 2010 28. oktober Det mesolimbiske striocorticale

Detaljer

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger Ved prof.dr.med.jørg Mørland Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning 04.03.03 1. En enkelt gang Rusmiddelbruk 2. Sjelden, intet

Detaljer

Grunnleggende nevrobiologi

Grunnleggende nevrobiologi Grunnleggende nevrobiologi Jørg Mørland Professor dr med Overgangskurs, Tromsø, 01.06.2015 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig,

Detaljer

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER

NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER Jørg Mørland, professor, dr.med. Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt Rusomsorg og psykisk helsevern Nordlandssykehuset

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

CANNABIS Gammelt og nytt

CANNABIS Gammelt og nytt CANNABIS Gammelt og nytt Ut av tåka Kristiansand 22.02.2012 Jørg Mørland Professor dr med, Inst klin Med Universitetet i Oslo Divisjonsdirektør Rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv Psykiater Jørgen Bramness leder for SERAF; UiO Ingen interessekonflikter å oppgi 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning www.seraf.uio.no

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120

Detaljer

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 2 Folkehelseinstituttets oppgaver Helseovervåking Epidemier Miljøhendelser Store ulykker

Detaljer

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Oslo kommune Helseetaten Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Oslo Legevakt! PhD-stipendiat! Avdeling for Allmennmedisin!

Detaljer

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet Actis «Forebygg for meg» 8.4.2016 Disposisjon Hvordan vet vi om et rusmiddel er trafikkfarlig?

Detaljer

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier Øistein Kristensen 1.november 2005 Marihuana, cannabisplante, hasjisj. Brukerutstyr for røyking av cannabis Cannabis preparat Marihuana (USA) Tørkede

Detaljer

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Rusmidler generelt Hasj og amfetamin Epidemiologi Farmakologi Konklusjon Disposisjon 1 Rusmidler Legale medikamenter Alkohol

Detaljer

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr med, Universitetet i Oslo Oppdraget Sammenhengen mellom

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag 2016 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2015 Område for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring

Detaljer

Lynkurs i rusfeltets farmakologi

Lynkurs i rusfeltets farmakologi Lynkurs i rusfeltets farmakologi Ketil Arne Espnes, spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi, overlege Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Hva er et rusmiddel En hvilken

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag 2014 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!

Detaljer

Predisponerende faktorer for rusbruk

Predisponerende faktorer for rusbruk Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

Akutte rusmiddelforgiftninger

Akutte rusmiddelforgiftninger Oslo kommune Helseetaten Akutte rusmiddelforgiftninger Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Oslo Legevakt PhD-stipendiat Avdeling for Allmennmedisin Universitetet

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning 28 INNHOLD Kap 1 Innledning... 3 Ca 1 rusmiddelanalyser i blod- og pusteprøver av bilførere... 3 Alkohol

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning 2013 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2012 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt

Detaljer

Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper)

Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper) Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper) Haugesund tirsdag 6. desember 2011; 10:00-11:45 Jørgen G. Bramness, professor, dr.med Forskningsdirektør ved Senter for rus og

Detaljer

Fakta om ulike rusmidler

Fakta om ulike rusmidler RUS OG ARBEIDSLIV Fakta om ulike rusmidler Vanlig å dele inn i ulike grupper Sentraldempende Inhalerbare PCP (phencyclidin) Cannabis Sentralstimulerende Hallusinogener Opioider Inntaksmåter Oralt Injeksjon

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag

Detaljer

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014 2015 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring

Detaljer

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes Rusmisbruk hos kollegaer AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes 1 Hvem er jeg? Psykiatrisk sykepleier Seksjon IR (Illegale rusmidler)/ Forskning, Naltrekson studien AKAN hovedkontakt i 50% stilling

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010 2011 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,

Detaljer

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av

Nevrobiologisk forståelse av 22 Nevrobiologisk forståelse av kan gi også en medisinsk ramme for forståelsen av rusmiddel AV JØRGEN G. BRAMNESS I eldre tider omtalte man de fysiske komponentene av rusmiddelavhengighet (toleranse og

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Retningslinjer for testing på rusmidler i urin

Retningslinjer for testing på rusmidler i urin Overordnet nivå - Nivå 1 Plassering: 1.6.1.18.3.2.1.11 Dok.nr: D07616 Gjelder for: Hele SiV Hovedområde: Pasientbehandling Dokumenttype: Generell Utarbeidet / revidert av: Helle B. Hager Godkjent av: Helle

Detaljer

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,

Detaljer

Epilepsi og rusmidler

Epilepsi og rusmidler Epilepsi og rusmidler Karl O. Nakken Få studier - lite kunnskap Studier av bruk av rusmidler i epilepsipopulasjonen rusmidlers påvirkning av anfallstendensen mekanismer bak rusmidlers effekt på den nevronale

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Rusmiddelanalyser i Norge

Rusmiddelanalyser i Norge Rusmiddelanalyser i Norge 1 Analyse av etanol i serum tilbys av 42 laboratorier i Norge. 24 laboratorier tilbyr rusmiddeltesting utover etanol. Det er store variasjoner i hvilke analyser som tilbys ved

Detaljer

Virkninger, farlighet og utbredelse

Virkninger, farlighet og utbredelse Virkninger, farlighet og utbredelse Amfetamin-lignende stoffer Syntetiske cannabinoider Merete Vevelstad Overlege Divisjon for rettsmedisinske fag meve@fhi.no Normal hjernefunksjon forutsetter fungerende

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning 2012 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2011 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Legemiddelavhengighet hos eldre

Legemiddelavhengighet hos eldre Legemiddelavhengighet hos eldre LARkonferansen 17. september 2014 Kl 13 45 til 14 15 Overlege dr. med. Jon Johnsen Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad, Vestre Viken HF jon.johnsen@vestreviken.no Agenda

Detaljer

Rusmidler og avhengighet. John-Kåre Vederhus (Ph.D./sykepleier) Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), SSHF

Rusmidler og avhengighet. John-Kåre Vederhus (Ph.D./sykepleier) Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), SSHF Rusmidler og avhengighet John-Kåre Vederhus (Ph.D./sykepleier) Avd. for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), SSHF Hvordan forholde oss til avhengighet? Normalisere begrepet + forstå hvor omfattende/alvorlig

Detaljer

Avhengighet. Fred Rune Rahm. Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet

Avhengighet. Fred Rune Rahm. Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet Avhengighet Fred Rune Rahm Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet Benzodiazepiner Virtually all drugs of abuse have common effects, either directly or indirectly, on a single pathway

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk

Detaljer

GHB og GHB lignende stoff

GHB og GHB lignende stoff GHB og GHB lignende stoff Mediaoppslag mars 2013 Ikke fra Voss GHB er ikke et vanlig stoff på Voss, sier lensmann på Voss Ivar Hellene. Vi har hatt et tilfelle etter nyttår der to personer tok overdose

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi

Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi Ulike forståelser av avhengighet fra moral til nevrobiologi Mai 2015 Jørgen G. Bramness SERAF 1 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning www.seraf.uio.no Skadene fra rusmiddelbruk kan komme i forhold

Detaljer

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.

Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio. Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for

Detaljer

Cannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring

Cannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring Cannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring Vigdis Vindenes, avdelingsdirektør, PhD, overlege Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling

Detaljer

retningslinje for ROPlidelse.

retningslinje for ROPlidelse. Konferanse om ROPlidelser og nasjonal faglig retningslinje for ROPlidelse. Mo i Rana 16.-17. sept 2014 Andreas Holund Overlege UNN Nordlandsklinikken Fastlege Narvik Hva er ROP? Hva er avhengighet? Hva

Detaljer

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter

Detaljer

Alkoholbruk i LAR Et klinisk blikk

Alkoholbruk i LAR Et klinisk blikk Alkoholbruk i LAR Et klinisk blikk Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt 04.06.09 Tema Ottar;; en helt vanlig historie Interaksjoner mellom legemidler og alkohol Ottars utrygge legemiddelvalg Brillat-Savarin

Detaljer

Fagområdet klinisk farmakologi Laboratoriemedisin. OBLIGATORISK OVERGANGSKURS FOR SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN, Tromsø 3.

Fagområdet klinisk farmakologi Laboratoriemedisin. OBLIGATORISK OVERGANGSKURS FOR SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN, Tromsø 3. Lena Aronsen Fagområdet klinisk farmakologi Laboratoriemedisin OBLIGATORISK OVERGANGSKURS FOR SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN, Tromsø 3.juni 2015 2 Testing av biologisk materiale??? Laboratorieprøver

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri

Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri Pepper og joggesko 8. 9.12.10 Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri Sigrid Medhus a,c, Jon Mordal a,c, Bjørn Holm c, Jørg Mørland b Jørgen G. Bramness a,b a: Senter for rus og avhengighetsforskning,

Detaljer

MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen

MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen MARBORG Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen MARBORG er en brukerorganisasjon av og for mennesker I rehabilitering med Metadon eller Subutex. Organisasjonen leverer likevel en rekke tilbud

Detaljer

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Hvem er pasientene?

Detaljer

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2014 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital Disposisjon Indikasjon og medisinsk

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Rusmidlers virkning på hjernen. Berit Nordstrand overlege St.Olavs Hospital Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin 250314

Rusmidlers virkning på hjernen. Berit Nordstrand overlege St.Olavs Hospital Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin 250314 Rusmidlers virkning på hjernen Berit Nordstrand overlege St.Olavs Hospital Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin 250314 Tema: Avhengighet i et nevrobiologisk perspektiv Rusmidlers virkningsmekanisme

Detaljer

We Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen

We Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen We Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen Hva er rus? Flukt fra virkeligheten Opprør mot voksengenerasjonen og det etablerte samfunnet Snarvei til underbevisstheten Stimuli for

Detaljer

Naturlige og syntetiske cannabisprodukter. Silja Skogstad Tuv Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Naturlige og syntetiske cannabisprodukter. Silja Skogstad Tuv Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Nasjonalt Folkehelseinstitutt Naturlige og syntetiske cannabisprodukter Silja Skogstad Tuv Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Testmedier og påvisningstider Generelt om valg av

Detaljer

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO Vektreduksjon og endring av spisemønstre 1 Vektendring: Ubalanse mellom kalorier inn og ut 2 Hva læres i en vektreduksjonsprosess? 3 Vaner: - automatiske atferdsrutiner som gjentas regelmessig - lærte

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Thomas Clausen Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no Gardermoen; 03.04.16 Hvorfor er det viktig? Blant unge voksen; 15-49 år; Overdose er

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer