Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet
|
|
- Esben Bråthen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet Onsdag 10. november 2010 Radisson SAS Park Hotell Fornebu Kl Jon Johnsen overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri Blakstad, Vestre Viken HF jon.johnsen@vestreviken.no
2 Agenda Litt om DSM og ICD i forhold til diagnostisering av rusmiddelrelaterte psykiske lidelser Få innsikt i bakgrunnen for utvikling av PRISM Vite hva signifikant rusmiddelbruk er dvs vedvarende bruk eller storbruksperioder Vite hva minimal rusmiddelbruk er Få kunnskaper om hvordan du kan diagnostisere rusmiddelinduserte psykiatriske sykdommer Litt om nevrobiologiske forhold Litt om behandling
3 Diagnostiske modeller for å studere komorbiditeten psykisk sykdom og rusmiddelproblemer Primær og sekundær inndeling Organisk og ikke organisk psykisk sykdom (DSM-III ) Rusmiddelinduserte psykiatriske sykdommer som en egen diagnosegruppe (DSM-IV )
4 Primær og sekundær inndeling Denne inndelingen skulle si noe om årsak og virkning mellom rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer Dette systemet mente at den primære lidelsen var uavhengig av den sekundære psykiske sykdommen Systemet gav ikke ledetråder for å avgjøre hvordan den sekundære psykiatriske sykdommen var knyttet til den primære sykdommen Psykiske sykdommer har karakteristiske debut tidspunkt. ADHD og atferdsforstyrrelser ble derfor alltid kronologisk primære, mens angst og depresjonssykdommer ble kronologisk sekundære
5 ICD-10, organiske psykiske lidelser og rusmiddelbruk Dette kategorien ble opprettet i ICD-9 og omfatter psykiske sykdommer som årsaksmessig er knyttet til ulike hjernesykdommer eller sykdommer som sekundært påvirker hjernen Diagnosen organisk hallusinose, organisk kataton lidelse, organisk paranoid lidelse, organisk affektive lidelser, organisk angstlidelse, organisk dissosiativ lidelse, organisk asteni og mild organisk kognitiv lidelse kunne ikke brukes der det foreligger rusmiddelproblemer. Dette virket forvirrende.
6 DSM-IV rusmiddelindusert psykiatrisk sykdom DSM-IV innførte noen nye begreper: Primær psykisk sykdom Rusmiddelindusert psykisk sykdom Psykiske symptomer som er forventede effekter av rusmiddelintoksikasjon eller abstinens
7 Hva kjennetegner primær psykisk sykdom kombinert med et rusmiddelproblem i DSM-IV? At de psykiatriske symptomene var mye mer uttalte enn det man kunne forvente på grunnlag av personens rusmiddelbruk. Symptomene varte lengre og var mer intense At de psykiatriske symptomene var tilstede før pasienten hadde utviklet et rusmiddelproblem At de psykiatriske symptomene var tilstede i en periode med minimal rusmiddelbruk At de psykiatriske symptomene vedvarte mer enn en måned etter avsluttet rusmiddelbruk
8 Hva med ICD-10 i forhold til DSM-IV? ICD-10 fikk en diagnostisk kategori for psykotiske lidelser som skyldes bruk av ulike rusmidler, men ikke for andre psykiske sykdommer som i DSM-IV I ICD-10 forelå det en psykotisk lidelse hvis: 1. De psykotiske symptomene debuterte under pågående rusmiddelbruk eller innen to uker etter avsluttet bruk 2. De psykotiske symptomene varte i mer enn 48 timer 3. De psykotiske symptomene varte i mer enn 6 måneder
9 Psykotiske lidelser som skyldes bruk av rusmidler i ICD-10 Schizofrenilignende I hovedsak med vrangforestillinger I hovedsak med hallusinasjoner I hovedsak polymorf I hovedsak med depressive psykotiske symptom I hovedsak manisk psykotiske symptom I hovedsak blandet Disse ulike kategoriene har alltid vært uklart definert og vanskelig å bruke for en kliniker
10 Diagnostiske validitetsproblemer ved psykiske lidelser og samtidig bruk av rusmidler i ICD-10 Rusmiddelindusert eller medikamentinduserte psykiske lidelser bortsett fra psykoser teller ikke i ICD-10 Svært vanskelig å bedømme hva som er en direkte fysiologisk konsekvens av et rusmiddel eller medikament dvs. bedømme om dette er forventede effekter av intoksikasjon og abstinens Hvilke rusmidler og medikamenter er relevante kan også være vanskelig å avgjøre? Mange mener at cannabis kan indusere depresjoner, men foreløpig ingen diagnose
11 Strukturerte diagnostiske intervjuer -SCID Semistrukturert intervju som skal brukes av erfarne klinikere Det er forslag til standardspørsmål, men klinikeren kan omforme dem hvis nødvendig I SCID er det en liste over de rusmidler som kan utløse spesifikke psykiatriske sykdommer Det kartlegges om det før den psykiske sykdommen debuterte ble brukt tilstrekkelig med rusmiddel til at dette er rusmiddelindusert, men vurderingen er opptil klinikeren Hvis dette tyder på å være en rusmiddelindusert depresjon er det nye spørsmål den tidsmessige relasjonen
12 Strukturerte diagnostiske intervjuer -SCID Den tidsmessige relasjon undersøkes på følgende måte: Debuterte rusmiddelproblemet etter at depresjonen startet? Primær depresjon som selvmedisineres Vedvarer depresjonen selv ut i en lang periode uten bruk av rusmidler så tyder på en primær depresjon eventuelt en depresjon på grunn av somatisk sykdom. Tiidsperioden må være om lag en måned Er depresjonen mer uttalt enn det man kan forvente ut fra rusmiddelbruken f. eks en alvorlig depresjon etter kortvarig bruk av små mengder kokain så tyder det på en primær depresjon Er det andre forhold som tyder på en primær depresjon? En tenker da på positiv familiehistorie på primære depresjoner og tidligere depresjoner som ikke var relatert til bruk av rusmidler
13 Relevante rusmidler og psykiatriske diagnoser Avhengig- Misbruk Intoksi- Absti- Dilerium Demens Psykose Stemnins- Angst het kasjon nens I/A lidelse Alkohol X X X X I X I/A I/A I/A Amfetamin X X X X I I I/A I Cannabis X X X I I I Kokain X X X X I I I/A I/A Hallusinogener X X X I I I I Opioider X X X X I I I Sedative X X X X A X I/A I/A A Blanding X I = Intoksikasjon A = Abstinens
14 Hva er PRISM? P sychiatric R esearch I nterview for S ubstance and M ental disorders Et semistrukturert diagnostisk intervju som er utarbeidet for bedre å møte de diagnostiske utfordringer som oppstår når pasientene bruker rusmidler. Kartlegger 20 DSM-IV akse 1 og 2 akse II diagnoser.
15 UTVIKLINGSHISTORIEN TIL PRISM Utviklet ved Columbia University av professor Deborah Hasin Revidert for å øke reliabilitet og nytteverdi Test-retest reliabilitetsstudie viste meget gode resultater Ny test-retest reliabilitetstudie som viste excellent reliability Oversatt til norsk av overlege Valborg Helseth i samarbeid med professor Helge Waal De første norske klinikere blir sertifisert Tas i bruk ved Sykehuset Asker og Bærum HF, psykisk helse av overlege Valborg Helseth, overlege Tone Lycke-Enger og overlege Jon Johnsen
16 Hva er spesielt ved PRISM? Kartlegger bakgrunn og spesielt tidligere psykiatrisk og rusmiddelspesifikk behandling Begynner først med rusmiddelkartlegging Har en innebygget systematisk metode for kartlegging av rusmiddelbruk Gir ikke som SCID rom for individuelle bedømninger Kan skille ut hvilke psykiatriske symptomer som er konsekvens av intoksikasjon eller abstinens, konsekvens av vedvarende rus eller storbruksepisoder eller som er primære psykiatriske sykdommer som forekommer samtidig med rusmiddelproblemer
17 PRISM-DIAGNOSER Rusmiddelproblemer; Misbruk og avhengighet Stemningslidelser; Siste alvorlige depresjon, tidligere primær alvorlig depresjon ( PAD), tidligere rusmiddelindusert alvorlig depresjon( RIAD), dystymi og cyclotymi. Bipolar lidelse. Psykotiske lidelser; Primære psykotiske lidelser og rusmiddelinduserte psykotiske lidelser Angstlidelser; Spesifikk fobi, sosial fobi, panikkangstlidelse, agorafobi, generalisert angstlidelse, tvangslidelse og posttraumatisk stresslidelse Spiseforstyrrelser; Anorexi og bulemi Personlighetsforstyrrelser; Antisosial og ustabil
18 Hvilke diagnoser som ikke kartlegges, men som er relevante ADHD Attention-deficit hyperavtivity disorder Impuls - kontroll lidelser Spillegalskap Søvnforstyrrelser Dissosiative lidelser Disse psykiatriske sykdommene er med i neste PRISM-versjon
19 Spesielle kartlegningsprosedyrer i PRISM Kartlegger livstidsbruk av rusmidler unntatt nikotin. For at kartlegging skal skje må du ha brukt aktuelle rusmiddel 6 eller flere ganger på et år. Hvis bruk seks ganger eller mer per år kartlegger man om det forekommer storbruksperioder eller vedvarende bruk Hvis bruk mer enn 6 ganger per år kartlegger man om det foreligger misbruk eller avhengighet Konstruerer en tidslinje med en kronologisk oversikt over bruk av rusmidler. Kartlegger aktuelle og tidligere psykiatriske sykdommer Kartlegger om rusmidler, medikamenter eller somatiske sykdommer er årsak til den psykiatriske sykdommen ved å kartlegge hvert symptom
20 Rusmiddelscreening i PRISM Jeg kommer til å spørre deg om din bruk av alkohol og andre rusmidler også om vanedannende medikamenter du har brukt oftere enn forskrevet eller tilegnet deg med ulovelig uten resept 1. Jeg spør deg først i forhold til siste 12 måneder 2. Så spør jeg deg om tiden før det siste året
21 Alkoholscreening for symptom spørsmål Har du brukt alkohol minst 6 ganger på 1 år? Sett i relasjon til siste 12 måneder : Ja/nei Har dette skjedd tidligere i en 12 måneders periode : Ja/nei Har du noen gang drukket 5 eller flere enheter alkohol på samme dag? Har dette skjedd siste 12 måneder: Ja/nei Har dette skjedd tidligere i en 12 måneders periode : Ja/nei
22 Hva er en standard enhet? Alkoholenhet Australia: USA: Europa: 10 gram etanol 14 gram etanol og det er denne definisjonen som gjelder i PRISM 8 13 gram etanol 10 gram etanol tilsvarer: 300 ml pilsnerøl x 0.8 gram/ ml = 12 gram 120 ml rødvin x 0.8 gram/ ml = 10 gram 30 ml brennevin x 0.8 gram/ ml =10 gram Current opinion in Psychiatriry 2003 j 16:
23 Rusmiddelekvivalenter Rusmiddel Brukt mengde Ekvivalent med Alkohol ½ flaske lettøl (33cl) 0,5 alkoholenheter ½ flaske pils (33cl) 1,0 alkoholenheter ½ liter pils 1,5 alkoholenheter ½ flaske export (33cl) 1,5 alkoholenheter 1/1 flaske bordvin 6 alkoholenheter 1 gl bordvin 1,0 alkoholenheter 1/1 flaske hetvin 8,0 alkoholenheter 1 lite gl hetvin (7 cl) 1,0 alkoholenheter 1/1 flaske 40% brennevin 20,0 alkoholenheter 1 drink brennevin (4 cl) 1,0 alkoholenheter 1/1 flaske 60% brennevin 30,0 alkoholenheter Kokain mg gram (1 linje ca 50 mg) Cannabis gram Amfetamin mg - gram (kvarting = 250 mg) Heroin kvarting gram Piller mg APPENDIX A
24 Hva er overforbruk av alkohol? Menn: Mer enn 4 enheter på en dag eller mer enn totalt 14 enheter per uke Kvinner: Mer enn 3 enheter på en dag eller mer enn 7 enheter per uke En av fire som overskrider disse grensene har alt et alkoholproblem Resten har større risiko for å utvikle et alkoholproblem Man kan også ha et alkoholproblem, dersom man drikker mindre hvis man drikker for fort
25 Sammendrag av rusmiddelbruk ved symptomkartlegging-rusmidler med positiv screening Rusmiddel siste 12 måneder før siste 12 måneder ALK KOK HER CAN HAL SED STI OPI MET AND APPENDIX C
26 Hvis positiv screening går du videre med følgende spørsmål Har du noen gang brukt alkohol minst 4 dager i uken i 1 måned? : Ja/nei Hvis ja drakk du 4 eller flere alkoholenheter pr dag?: Ja/nei Hvis man drikker færre enn 4 enheter pr dag tilfredsstiller man ikke koden vedvarende ruset for alkohol
27 Hvis positiv screening går du videre med følgende spørsmål Har du noen gang brukt alkohol mesteparten av dagen 3 dager i strekk, for eksempel i løpet av en helg? : Ja/nei Har pasienten rapportert vedvarende bruk eller storbruksperioder i forhold til alkohol?: Ja/nei
28 Konstruksjon av tidslinje før siste 12 måneder Hvor gammel var du første gang du brukte alkohol 4 dager i uken eller 3 dager i strekk? Dette er debuttidspunkt for tidslinjen Sluttet du å bruke alkohol eller brukte du svært lite så lenge som 1 måned eller mer? Når skjedde dette? Sluttet du noen gang å bruke eller brukte du svært lite alkohol i minst 1 år? Når skjedde dette? Hvor lenge varte det?
29 Definisjoner rusmiddelbruk Vedvarende rus rusmiddelbruk i 4 eller flere dager i uka i 4 uker eller mer. For alkohol må du bruke mer enn fire enheter per drikketilfelle Storbruksepisode ( binge) 3 eller flere dager hvor pasienten er vedvarende rusmiddelpåvirket Minimal bruk rusmiddelbruk mindre enn 4 dager i uken og kun bruk av alkohol i små mengder dvs. mindre enn 4 enheter per dag Abstinens en periode på 4 uker etter opphør av vedvarende bruk etter storbruk
30 Konstruksjon av tidslinje siste 12 måneder Har du brukt alkohol minst 4 dager i uken i 1 måned eller minst 3 dager i strekk siste år? Hendte det at du sluttet å bruke alkohol eller brukte svært lite en hel måned det siste år? Hvor lenge varte det?
31 PRISM DEL 2 - RUSMIDDELSCREENING ID# NR : VEDVARENDE RUSET ELLER STORBRUKSEPISODER : AVHOLDENHET ELLER MINIMAL BRUK SISTE 12 MÅNEDER MÅNED/ÅR 1 ÅR SIDEN: RUSMIDDELBRUK NÅVÆRENDE: MÅNED/ÅR A L K K O K H E R C A N H A L S E D S T I O P I M E T A N
32 PRISM DEL 2 - RUSMIDDELSCREENING ID# NR : VEDVARENDE RUSET ELLER STORBRUKSEPISODER : AVHOLDENHET ELLER MINIMAL BRUK FØR SISTE 12 MÅNEDER FØRSTE ÅR MED RUSMIDDELBRUK: RUSMIDDEL/ BRUK ALDER ALDER ALDER ALDER ALDER ALDER ALDER ALDER ALDER ALDER ALDER ALDER A L K K O K H E R C A N H A L S E D S T I O P I M E T A N
33 Psykosedelen i PRISM Kartlegger følgende vrangforestillinger Selvhenførende vrangforestillinger Forfølgelses vrangforestillinger Grandiose vrangforestillinger Somatiske vrangforestillinger Depressive vrangforestillinger Vrangforestillinger med sjalusi, erotomani eller annet innhold som ikke er kodet inn
34 Hjelpespørsmål knyttet til utforsking av vrangforestillinger Hadde pasienten vrangforestillinger? Hadde pasienten bisarre vrangforestillinger? Kan du fortelle meg mer om dette? Hvorfor skjedde dette? Hvor lenge varte dette? Hvor sikker var du på at dette var eller er vrangforestillinger? Kan det ha noen annen forklaring? Fortalte du noen andre om det? Hva sa de? Trodde du på dem?
35 Hva er en bisarr vrangforestilling? Bisarre vrangforestillinger som omfatter noe som ikke kan skje i virkeligheten Eksempel: Stråling fra TV påvirker de indre organer og forandrer personens kjønn At andre kan høre personens tanker som om de blir sagt høyt.
36 Retningslinjer for bedømming av vrangforestillinger Ideer som er normale av andre i personens subkultur teller ikke Vedvarende, men vage ideer teller ikke Ideer som varer under en time teller ikke Uklar, usikker og utilstrekkelig informasjon
37 Mer detaljerte spørsmål om selvhenførende vrangforestillinger Selvhenførende vrangforestillinger at personen feilaktig tolker hendelser eller gjenstander i det omkringliggende miljøet, slik at det har personlig betydning Hadde du noen gang en periode hvor du merket at folk snakket om deg eller la spesielt merke til deg? Hadde noen gang en periode hvor du fant skulte betydninger i måten folk oppførte seg på rundt deg eller i andre ting som foregikk rundt deg?
38 Mer detaljerte spørsmål om selvhenførende vrangforestillinger Hadde du noen gang en periode hvor du fant spesielle betydninger i veiskilt, eller måten møbler eller andre ting var plassert rundt deg? Mottok du noen gang beskjeder fra TV, radio eller aviser som bare var ment for deg? Hvis vrangforestillingene omfatter noen som ikke kan skje, merk av i boksen for bisarre vrangforestillinger
39 Hva er forskjellen på en rusmiddelindusert vrangforestiling og en vrangforestilling som forekommer under intoksikasjon? Erkjenner at vrangforestillingen er forårsaket av rusmiddelbruk, men handler på grunnlag av forestillingen teller som en rusmiddelindusert vrangforestilling Erkjenner at vrangforestillingen er forårsaket av rusmiddelbruk, men handler ikke på grunnlag av forestillingen teller som en vrangforestilling i forbindelse med intoksikasjon
40 Psykosedelen i PRISM Kartlegger følgende hallusinasjoner Hørselshallusinasjoner Synshallusinasjoner Berørings -eller somatiske hallusinasjoner Lukt og smakshallusinasjoner Hallusinasjoner karakteristiske for schizofreni
41 Hjelpespørsmål knyttet til utforskning av hallusinasjoner? Hadde pasienten hallusinasjoner? Hadde pasienten komplekse hørselshallusinasjoner? Kan du fortelle meg mer om det? Var hallusinasjonen klar og tydelig? Hvor lenge varte den? Var det et ytre eksisterende objekt som ble forandret? Fortalte de noen om det noen gang? Gjorde du noe på grunn av disse sanseopplevelsene?
42 Mer detaljerte spørsmål om hørselshallusinasjoner Hørselshallusinasjoner er hørselsoppfatninger som forekommer uten relevante stimuli Mer detaljerte spørsmål om hørselshallusinasjoner Hørte du noen gang ting som andre ikke kunne høre f.eks. lyder eller stemmen til folk som hvisket eller snakket? Hvordan forklarte du disse tingene for deg selv? Gjorde du en eller annen aktivitet på grunn av disse lydene eller stemmene?
43 Hva er komplekse hørselshallusinasjoner? Hvis stemmer snakker i komplekse setninger dvs. setningskjede som inneholder en eller flere bisetninger Komplekse hallusinasjoner tyder på aktiv faser symptomer dvs psykotiske symptom som ikke er forventede effekter av intoksikasjon eller abstinens
44 Retningslinjer for bedømming av hallusinasjoner Sanseoppfatning som regnes som normale av andre medlemmer av personens subkultur teller ikke Livaktige og konsise med flyktige hørselshallusinasjoner teller ikke Vedvarende, men ikke konsise sansebedrag teller ikke Sanseoppfatninger bare under oppvåkning eller når man faller i søvn teller ikke Uklar, usikker eller utilstrekkelig informasjon - teller ikke
45 Mer detaljerte spørsmål om hallusinasjoner karakteristisk for schizofreni Hallusinasjoner karakteristiske for schizofreni er det å høre to eller flere stemmer som samtaler med hverandre eller stemmer som fortløpende kommenterer personen handlinger eller tanker Opplever du noen gang å høre en stemme som snakket om det du gjorde eller tenkte? Opplevde du noen gang å høre stemmer som snakket med hverandre?
46 Mer detaljerte spørsmål om hallusinasjoner karakteristisk for schizofreni Husker du hva stemmen eller stemmene sa? Hvis ja Kan du fortelle meg hva stemmen sa? Hvordan forklarte du disse tingene for deg selv da du hørte disse stemmene? Hvis vedkommende fortalte dette ved bruk av rusmidler gjorde du noe på grunn av disse stemmene? Hvis pasienten gjorde noe det vil si handlet på grunnlag av sanseoppfatningene så er det en hallusinasjon knyttet til en psykiatrisk sykdom Hvis vedkommende erkjente at sanseoppfatningene var forårsaket avrusmiddelbruk, men ikke handlet på grunnlag av sanseoppfatningene, da er det en forventet effekt av rusmiddelintoksikasjon eller abstinens
47 Hva rusmiddelinduserte hallusinasjoner og hva er forventet effekt av en intoksikasjon? Erkjente at hallusinasjonene var forårsaket av rusmiddelbruk og handlet på grunnlag av hallusinasjonen teller som en rusmiddelindusert hallusinasjon Erkjente at hallusinasjonene var forårsaket av rusmiddelbruk, men handlet ikke på grunnlag av sanseoppfatning teller som en forventet effekt av en intoksikasjon
48 Desorganisasjonssymptomer Desorganisert tankegang uorganisert tale som er ulogisk, overdrevent detaljert, usammenhengende og meningsløs Hjelpespørsmål Hadde folk noen gang store problemer med å forstå hva du sa eller mente? Kommenterte noen om måten du uttrykte deg på eller ordene du brukte? Fant du noen gang opp dine egne ord? Hvor lenge varte dette? Skjedde dette bare mens du var rusmiddelpåvirket?
49 Desorganisasjonssymptomer desorganisert eller kataton atferd Ekstrem desorganisert sosialt upassende, merkelig eller meningsløs aktivitet Kataton atferd som omfatter bevegelseshemming eller stupor eller meningsløs motorisk aktivitet upåvirket av eksterne stimuli Hjelpespørsmål Hadde du noen gang en periode hvor du ikke reagerte på ting som foregikk rundt deg? Hadde du noen gang en periode hvor du ikke beveget deg på en lang stund? Hadde du noen gang en periode du ikke snakket på en lang stund?
50 Retningslinjer for bedømming av desorganisert atferd Symptomer som vedvarte mindre enn 1 døgn teller ikke Desorganisert tale som ikke i nevneverdig grad svekker kommunikasjonen teller ikke Desorganisert tale som kun forekommer under rusmiddelpåvirkning teller ikke Hvis tankegangen kun er preget av merkelig innhold teller det ikke
51 Retningslinjer for bedømming av sterkt desorganisert eller kataton atferd Kataton atferd utløst av antipsykotisk medikasjon teller ikke Kataton atferd utløst av fysisk lidelse teller ikke Kataton atferd under akutt rus teller ikke Er mutistisk eller snakker til seg selv teller Inntar en fast positur, gjør grimaser eller stereotypiske bevegelser teller Upassende latter - teller
52 Negative symptomer ved schizofreni Manglende motivasjon for å påbegynne, ta del i eller fullføre målrettede aktiviteter Mangel på spontan tale eller tale som er repeterende stereotyp, vag eller svært konkret og gir lite informasjon Markant reduksjon i intensitet av følelsesmessige uttrykk eller fravær av følelser
53 Retningslinjer for bedømming av negative symptomer Negative symptomer forbundet med depressive eller triste følelser teller ikke Negative symptomer (EPS) forårsaket av antipsykotisk medikasjon teller ikke Negative symptom forårsaket av fysisk sykdom teller ikke Negative symptom forårsaket av rusmiddelbruk teller ikke
54 Hva er aktiv fase i PRISM? Hadde personen bisarre vrangforestillinger eller hallusinasjoner karakteristiske for schizofreni i minst en måned? Her trenger du kun ett kriterium Tok du noen gang medikament mot bisarre vrangforestillinger eller hallusinasjoner karakteristiske for schizofreni?
55 Hva er aktiv fase i PRISM? Har du hatt to symptomkategorier omtrent på samme tid som er karakteristiske for schizofreni? Det vil si vrangforestillinger, hallusinasjoner, desorganisasjonssymptom eller negative symptom i minst en måned. Har du hatt to symptomkategorier for schizofreni i mindre enn fire uker og fått behandling med antipsykotisk medikasjon
56 Etter kartlegging av uvanlige opplevelser stilles følgende spørsmål Hadde personene noen gang psykotiske symptom? Nei Ja Ut av psykosedelen Hadde noen gang bisarre vrangforestillinger eller hallusinasjoner karakteristiske for schizofreni? Ja Nei Hadde personen noen gang en hatt symptomer fra minst to symptomkategorier for schizofreni Kartlegger da om personen noen gang har hatt ikke-bisarre vrangforestillinger
57 Ja Nei Kartlegger om det har forekommet ikke bisarre vrangforestillinger Tok du noen gang medikamenter mot psykotiske symptom? Hadde du disse opplevelsene på omtrent same tid i mer enn 1 måned? Ja Hadde personene noen gang en aktiv fase? En eller flere aktive faser? Ja
58 Knytter så aktiv fase til bruk av rusmidler - minimal bruk Kartlegger så om det var: Avholdenhet eller bruk av og til ved begynnelsen av aktiv fase? Avholdenhet eller bruk av og til fortsetter i løpet av første måneden av den aktive fasen? Avholdenhet eller bruk av og til en måned eller mer under den aktive fasen Varighet av avholdenhet eller bruk av og til etter starten på den aktive fasen
59 Hvordan defineres rusfrihet i PRISM Relevant rusmiddelbruk mindre enn 4 dager i uken da den aktive fasen begynte Drakk alkohol mer enn 4 dager i uken, men kun små mengder. Øvre grense er 4 alkoholenheter pr. dag Hvis du da bruker relevante rusmidler som alkohol, kokain, heroin, hallusinogener, sedativa, stimulanter, opioider og innhalasjonsmidler og hadde psykotiske symptomer, så regnes de som primære og ikke rusmiddelutløste
60 Aktiv fase under minimal bruk gir følgende diagnoser Hvis konklusjonen er at de aktive fase symptomene noen gang begynte under avholdenhet eller og bruk av og til så er følgende diagnoser aktuelle: Schizofreni Schizoaffektiv lidelse Schizofreniform lidelse Stemningslidelse med psykotiske symptom Psykotisk lidelse NOS Psykotisk lidelse på grunn av medisinsk tilstand
61 Rusmiddelbruk i relasjon til aktiv fase symptomer under perioder med vedvarende bruk Brukte du rusmidler mer enn fire dager i uken i en måned eller mer når de aktiv fase symptomer begynte - dvs at aktiv fase symptomene begynte under vedvarende rus eller storbruksperiode Var du ikke rusfri noen gang i minst 1 måned, mens du hadde aktiv fase symptomer Hvis ja så kan dette være; Rusmiddelindusert schizofreni Rusmiddelindusert schizofreniform lidelse Rusmiddelindusert schizoaffektiv lidelse Rusmiddelindusert alvorlig depresjon med psykotiske symptom Rusmiddelindusert psykotisk lidelse NOS Psykotisk lidelse pga medisinsk tilstand
62 Kobling av aktiv fase til affektive symptomer Har du noen gang hatt en primær eller rusmiddelindusert alvorlig depressiv eller manisk episode? Var du deprimert eller manisk i minst to uker i løpet av den tiden du hadde aktiv fase symptomer? Overlappet depresjon og/eller mani i to uker eller mer? Var du deprimert eller oppstemt mesteparten av tiden du hadde aktiv fase symptomer? Stemningsforstyrrelsen må være tilstede i mer enn 50% av den totale lengden på sykdomsperioden.
63 Kobling av aktiv fase til affektive symptomer Har du hatt aktiv fase symptomer i minst to uker uten at du var deprimert eller manisk? Hadde du i denne perioden en svikt i din psykososiale fungering? Konklusjon Hvis du svarer ja på alle disse spørsmålene blir diagnosen en schizoaffektiv lidelse eller en rusmiddelindusert schizoaffektiv lidelse Hvis du ikke svarer ja på de to siste spørsmålene blir diagnosen stemningslidelse med psykotiske trekk
64 Primær psykotisk sykdom med debut før vedvarende bruk eller perioder med hardbruk. Må tilfredsstille DSM-IV kriteriene. Symptomprofil Minimum 2 - uker Psykotiske symptom Vedvarende bruk/storbruks episode Psykotiske symptom som begynner minst to uker før vedvarende bruk eller en storbruks episode Uker
65 Primær psykotisk sykdom som vedvarer utover fire uker etter opphør av vedvarende bruk eller storbruk. Må tilfredsstille kriteriene i DSM-IV. Vedvarende bruk/storbruksepisode. Symptomprofil Psykotiske symptomminimun 4 ukers abstinensperiode Uker Psykotiske symptomer som begynner under vedvarende rus eller i en storsbruksepisode og fortsetter utover 4 uker etter at rusmiddelbruken har opphørt.
66 Rusmiddel-indusert psykotisk sykdom. Må tilfredsstille DSM-IV kriteriene. Symptomprofil Psykotiske symptom. Vedvarende rus/ storbruksepisode. 4 ukers abstinensepisode. Psykosen forekommer samtidig med vedvarende rus/ storbruksepisode eller abstinens Uker
67 Rusmiddel-indusert psykotisk sykdom. Må tilfredsstille DSM-IV kriteriene. Symptomprofil Psykotiske symptom. Mindre enn 2 - ukers periode. Vedvarende bruk/storbruks episode. Vedvarende bruk av rusmidler eller storbruksepisode begynner mindre enn to uker etter de psykotiske symptom eller/og de psykotiske bedres innen fire uker etter avsluttet bruk av rusmidler Uker
68 De fire dopaminerge baner i hjernen a) Nigrostriatale bane EPS b) Mesolimbiske bane Eufori og positive symptom c) Mesokortikale bane Negative og kognitive symptom d) Tuberoinfundibulære bane Prolaktinsekresjon S.M.Stahl: Essential Psykopharmacology (2.ed) fig. 10-7, s. 375
69 De tre stadier i utvikling av rusmiddelavhengighet Stadium 1: De akutte effekter av rusmidler Dopaminfrigjøring påvirkning av dopamin reseptor type 1 aktivering av protein kinaser Aktivering av transkripsjonsfaktorer Dannelse av nye genprodukter Kortvarige nevroplastiske effekter som varer i opptil noen dager. Denne sekvensen kan føre til utvikling av rusmiddelavhengighet
70 De tre stadier i utvikling av rusmiddelavhengighet Stadium 2: Overgang til rusmiddelavhengighet Gjentatt hyppig dopaminfrigjøring Påvirkning av dopamin reseptor type 1 Aktivering av protein kinaser Aktivering av transkripsjonsfaktorer med lang halveringstid Fører til langvarige nevroplastiske forandringer i dopamin og glutamatsystemet
71 De tre stadier i utvikling av rusmiddelavhengighet Stadium 3: Kronisk rusmiddelavhengighet Sårbarhet for tilbakefall og sug vedvarer i mange år. Skyldes vedvarende cellulære forandringer indusert av nevroplastiske prosesser Disse cellulære forandringene forsterkes av gjentatte abstinensperioder Disse langvarige cellulære nevroadaptasjoner rammer prefrontal cortex og nucleus accumbens, og omfatter både det dopaminerge og glutaminerge system
72 Ulike reseptortyper
73 Samspillet mellom den mesolimbiske og den mesokortikale bane hos en frisk person Prefrontale cortex Den mesolimbiske bane Thalamus Nucleus accumbens Ventrale tegmentale området Amygdala og hippocampus Den mesokortikale bane
74 Samspillet mellom den mesolimbiske og den mesokortikale bane hos en rusmiddelavhengig pasient Prefrontale cortex Den mesolimbiske bane Thalamus Nucleus accumbens Amygdala og hippocampus Ventrale tegmentale området Den mesokortikale bane
75 Konsekvenser av nevroadaptasjon i striatumcaudatus- på grunn av rusmiddelavhengighet Neurobiologiske konsekvenser Dopamin Symptomer Økt sjanse for positive symptom Økt impulsivitet
76 Konsekvenser av nevroadaptasjon i striatum-nucleus accumbems på grunn av rusmidddelavhengighet Neurobiologiske konsekvenser Dopamin Økt sug Økt anhedoni Symptomer
77 Konsekvenser av nevroadaptasjonen i prefrontal kortex på grunn av rusmiddelavhengighet Neurobiologiske konsekvenser Redusert dopamin funksjon i prefrontal kortex Symptomer Redusert signaltydelighet Redusert NMDA-aktivitet i pyramidecellenekognitiv svikt Redusert GABA-funksjon
78 Konsekvenser av nevroadaptasjon ved kronisk rusmiddelavhengighet Dopamin hyperaktivitet i caudatus kan føre til positive symptomer Dopamin hypoaktivitet i nucleus accumbens kan føre til anhedoni og sug Dopamin hypoaktivitet i prefrontal kortex kan resultere i kognitiv svikt Dette er en svært dårlig kombinasjon
79 Konsekvenser av nevroadaptasjon på grunn av rusmiddelavhengighet i amygdala Neurobiologiske konsekvenser Noradrenalin CRF Symptomer Økt angst Økt sinne Økt startle respons
80 Psykisk sykdom og rusmiddelproblemer Komorbid sårbarhetshypotese Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer kan skyldes en felles nevrobiologisk sårbarhet. Denne sårbarheten kan skyldes dysregulering av motivasjons og belønningssenteret (nucleus accumbens) og sviktende funksjon i prefrontal kortex og hippocampus.
81 Sårbarhetsmodellen
82 Ny nevrobiologisk forskning tyder på: Rusmiddelavhengighet og psykiatriske sykdommer er forskjellige symptomatiske uttrykk for de samme underliggende nevrobiologiske forandringer Gjentatt rusmiddelbruk fører til nevroadaptasjon som gir den samme nevrobiologiske forandring som den man finner ved primære psykiatriske sykdommer Selvmedisinering hypotesen er forlatt og det er en felles sårbarhetsmodell som vinner frem
83 Primær psykose kontra rusmiddelindusert psykose Svært viktig å stille riktig diagnose, fordi behandlingen er helt forskjellig. En primær schizofreni komorbid med cannabisavhengighet trenger integrert behandling og antipsykotisk medikasjon. En primær bipolar psykose med cannabisavhengighet trenger integrert behandling og stemningsstablisator En rusmiddelutløst psykose trenger behandling for rusmiddelavhengigheten og oppfølgning
84 Diagnostisk stabilitet av den rusmiddelinduserte psykosen etter 12 måneder 25 % av de som primært ble diagnostisert til å ha en rusmiddel-indusert psykose forandret diagnose til en primær psykotisk lidelse innen 12 måneder Den vanligste primære diagnosen i den gruppen som forandret seg var schizofreni. Arch Gen Psychiatry. 2007,
85 Hva kjennetegnet den gruppen som skiftet diagnose? Foreldrene hadde høyere forekomst av psykisk sykdom De hadde dårligere innsikt i sin psykose De hadde dårligere premorbid tilpasning
86 Definisjon av medisinforsømmelse ved schizofreni Opphør av all bruk av antipsykotiske medikamenter i en uke eller mer 90 % av de som ikke tar antipsykotisk medikasjon på en uke forsømmer medikasjonen inntil neste tilbakefall God compliance er når det antipsykotiske medikamentet brukes mellom % av gangene Psychiatr Serv 2000;51:
87 Partiell medisinforsømmelse Partiell compliance er det når det antipsykotiske medikamentet brukes mellom 25 og 75 % av gangene Foreløpig vet vi lite om konsekvensene av delvis medisinforsømmelse Studier tyder at de med delvis compliance til antipsykotisk medikasjon har to ganger større sannsynlighet for å bli hospitalisert Am J Psychiatry 161:4,2004
88 Tilbakefall og medisinforsømmelse Pasienter med schizofreni som ikke tar sin medikasjon har 3.7 økt risiko for tilbakefall En regner med at over 50 % av pasientene med schizofreni ikke tar sin medikasjon som avtalt det første året etter utskrivelsen Forskning tyder på at det ikke har vært noen fremgang i forhold til å minske medisinforsømmelsen Schizophr Bull 1997;23:
89 Hvilke pasienter med schizofreni har dårligst compliance? De med rusmiddelproblemer komorbid med schizofreni hadde signifikant mer medisinforsømmelse Dette er et konsistent funn ved flere undersøkelser Psychiatr Serv 200;51:
90 Konklusjon En primær psykose kombinert med et rusmiddelproblem trenger antipsykotisk behandling Vi har foreløpig ikke vitenskapelige retningslinjer for behandling av rusmiddelinduserte psykoser Mange pasienter med rusmiddelinduserte psykoser konverterer en primær psykose kombinert med et rusmiddelproblem Medisinforsømmelse er et problem i denne gruppen av pasienter PRISM er et godt diagnostisk hjelpemiddel
Alkohol - eldre og psykisk helse?
Alkohol - eldre og psykisk helse? Foredrag Dr. Oscar Olsen seminar 2016 Overlege dr.med Jon Johnsen Klinikk for rus og psykistri, avdeling Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Forelesningens agenda Epidemiologiske
DetaljerRus og psykose. Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d.
Rus og psykose Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d. Disposisjon 2 ROP-studier Blakstad Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders (PRISM) Diagnostikk rus/psykose Cannabis
DetaljerPsykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner?
Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner? Nordisk konferanse om ruslidelse og psykiske lidelser Lillehammer 4.-6.mai 2009. Overlege dr. med
DetaljerKan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse
Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde
DetaljerRusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus
Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006
ENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006 KITH/AOR/180106 I dette dokumentet beskrives endringer i koderegister (datafil med ICD-10 koder og tekst) for 2006. Det utgis ikke ny
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerSchizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerBIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE
BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerRusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Utredning. Time 4
Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Utredning. Time 4 SEPREP OSLO Torsdag 18. februar 2016 Tøyen torg Kl 09 00-14 00 Jon Johnsen, overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerAlkohol -eldre og psykisk helse
Alkohol -eldre og psykisk helse FAGDAG FØR FERIEN Thon Hotel Oslofjord 31. mai 2016 kl 1340-1430 Overlege dr. med. Jon Johnsen Klinikk for rus og psykiatri, avdeling Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerEn fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerTilleggsintervju: PSYKOTISKE LIDELSER KIDDIE-SADS
Versjon 10/4-00 Tilleggshefte nr 2 Tilleggsintervju: PSYKOTISKE LIDELSER KIDDIE-SADS Kiddie SADS (PL) Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For School Aged Children (6-18
DetaljerIntrokurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling
Introkurs 04.09.2018 del 2 Rus og psykiatri Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerFysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar. Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin
Fysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin Kjelder Mørland&Waal: Rus og Avhengighet Dahl&Grov «Komorbiditet i somatikk
DetaljerHoldning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009
Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Oppdragsgiver: Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund og Norsk Psykologforening
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerRus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene
Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerThe International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerUtredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
DetaljerSide 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD
Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 2 av 25 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H16_ORD Del 1: Ørjan er en 28 år gammel student som studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerKartlegging av rus og psykiske lidelser
Kartlegging av rus og psykiske lidelser LAR-nettverk november 2014 Eline Borger Rognli Psykolog og PhD-stipendiat Den mentale modellkroppen Det er blitt stadig vanskeligere å være normal etter hvert som
DetaljerGjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri
Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Prosjektmedarbeidere fra SSBU: Turid Løwenborg, spesialpsykolog/ prosjektleder Berit Grøholt,
DetaljerMåleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet
Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk
DetaljerHvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?
Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god
DetaljerSCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE
SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister
DetaljerMedisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness
Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerCannabis og kognitive effekter
Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerPSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12
PSYKOSE Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan psykosebegrepet psykose i rettspsykiatrisk forstand biologisk vs psykologisk prinsipp realistisk forståelse
DetaljerEn studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser
2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen
DetaljerForekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerVrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen
Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen Stein Opjordsmoen Ilner Enhet for voksenpsykiatri Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Diagnostiske utfordringer
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerDEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerRusmisbruk, behandling og brukerperspektiv
Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før
DetaljerKriseplan Varselsignaler
Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerLAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness
1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet
DetaljerInnhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...
Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerSchizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.
Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,
DetaljerNordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning
Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning Sammenhengen rus og psykiske lidelser. Hva sier nyere forsking? 19.11.07 Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 1 Foreleser Psykiater og overlege Arild
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
DetaljerNEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerQ\PPELEN D,AMM AKADEMl SK
Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Innhold DEL I FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk Psykisk lidelse Kulturuttrykk og myter Psykiatrisk forståelse og behandling endres med samfunnsutviklingen Hvordan
DetaljerSkal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor
Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent
DetaljerINNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4
1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol
DetaljerTilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009
Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)
DetaljerCannabis og kognitive effekter
Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige
DetaljerVanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer
Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,
DetaljerRus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller
Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller 1 Konklusjon Langt flere likheter enn forskjeller Vil være en katastrofe for pasientene om vi ble for opptatt av skillene Sterk oppfordring til å
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerElisabeth Haug sept. 2009 1
EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
DetaljerDrikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr
Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr med, Universitetet i Oslo Oppdraget Sammenhengen mellom
Detaljer