Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Transkript

1 Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16

2 Problemstilling og idé Vi antar at bare 10 % av de som har et skadelig alkoholforbruk eller avhengighet søker hjelp for dette. For brukere av illegale rusmidler er det vanskeligere å vurdere hvor stor andel som søker hjelp. En betydelig andel av de som henvises og får et tilbud om behandling uteblir. Vi har brokker av kunnskap og mange idéer om hva som spiller inn: Hvordan kan vi finne ut mer om dette?

3 Metode. Vi går ut og spør brukere/eksmisbrukere og behandlere/ hjelpeapparatet: Hva er viktige grunner til ikke å søke hjelp eller ikke å møte opp til avtalt H rusbehandling? Spørsmålene stilles ved samtale i direkte kontakt (semistrukturert intervju) Både fritekst/referat av samtalen og avkryssing av betydningen av foreslåtte alternativer.

4 Hva tror du kan være grunnen til at enkelte ikke møter opp til rusbehandling? Etter at søknad om rusbehandling ble sendt, er rusbruken blitt mye mindre Personen tenker at det ikke lengre er behov for behandling Etter at søknad om rusbehandling ble sendt har personen fått bedre kontakt med kommunens hjelpeapparat og fastlege, og tenker at dette er tilstrekkelig hjelp Mangel på fast bosted, telefon eller egen adresse, har gjort at tilbudet om behandling ikke har nådd frem til pasienten Henviser sendte søknaden for raskt, og personen var ikke enig i at søknaden skulle sendes Press fra arbeidsgiver, familie eller venner har gjort at personen følte seg tvunget til å søke rusbehandling Risiko for å miste førerkortet dersom man drar i behandling, har gjort at personen ikke lengre ønsker behandling Personen har hørt andre fortelle om behandlingsstedet, og ønsker seg derfor til et annet behandlingssted Personen har kommet frem til at det er alt for vanskelig å slutte med rusmidler, og tenker at det mest realistiske er å fortsette å ruse seg Personen fikk ikke den typen behandlingstilbud som var ønsket Praktiske forhold som sykdom i familie, ingen til å passe hunden/katten eller lignende, gjør det vanskelig å møte opp til rusbehandling All informasjonen i form av brev, telefoner, samtaler m.m, blir for overveldende og virker mot sin hensikt Ventetiden ble så lang at personen har mistet motivasjonen til å dra i rusbehandling

5 Hvem spør vi? Vi ønsket primært personer med egenerfaring både som aktive rusbrukere, hjelpsøkere og som pasienter i behandling. Personer på våre ventelister ville være interessante, flere forhold gjorde det vanskelig taushetsplikt og samtykkeproblematikk osv. Vi endte opp med å markedsføre undersøkelsen gjennom Rio, på være- steder etc. Kapasitet og tidsrammer for prosjektet bidro til at vi fikk kun 17 fullførte intervjuer med brukere. Informantene er både kvinner og menn og fra ulike steder i landsdelen.

6 Hvem spør vi? Ved henvendelse til tjenesteapparatet fik vi kontakt med 11fagpersoner Psykolog, leger både i primær og spesialisthelsetjenesten, kommunale ruskonsulenter og medarbeider i privat institusjon.

7 Rammene for et godt prosjekt? En god idé En arbeidsmåte, metode Interessante informanter Dette vil gi oss ny kunnskap og et forklarelsens lys vil falle over våre spørsmål!?

8 Resultater Det viste seg at informantene ikke syntes det var lett å komme opp med mye i fritekstspørsmålene. Spørreskjemaet var langt og tok tid; de ble trøtte. Når man blir presentert for aktuelle alternativer synker kreativiteten. Likevel kommer det opp et omfattende materiale.

9 Søker ikke hjelp. Fra tekstsvarene kan man bl.a. trekke ut disse grunnene til ikke å søke hjelp: Skam og stigmatisering Ta sjansen på å lykkes? Eller mislykkes. Rusens positive sider; alternativet et ensomt rusfritt liv uten kompisene? Manglende tillit til hjelpeapparatet; redd for dårlig eller feil type behandling. Mister kontroll over egen medisinering Manglende informasjon og kunnskap om hjelpeapparatet.

10 Hva tror du kan være grunnen til at enkelte ikke møter opp til rusbehandling Etter at søknad om rusbehandling ble sendt, er rusbruken blitt mye mindre Press fra arbeidsgiver, familie eller venner har gjort at personen følte seg tvunget til å søke rusbehandling Risiko for å miste førerkortet dersom man drar i behandling, har gjort at personen ikke lengre ønsker behandling Personen har kommet frem til at det er alt for vanskelig å slutte med rusmidler, og tenker at det mest realistiske er å fortsette å ruse seg Ventetiden ble så lang at personen har mistet motivasjonen til å dra i rusbehandling ALDRI SKJELDENT AV OG TIL OFTE VET IKKE Åpent

11 Hvis behandlingsstedet skal gjøre noe for at det skal bli lettere for deg som pasient å møte opp til rusbehandling, tror du følgende tiltak kan gjøre det enklere? Tilby hjelp til å få (bedre) kontakt med rustjeneste eller fastlege i ventetiden Ringe noen ganger i ventetiden, særlig rett før behandlingen starter Invitere personen på besøke til behandlingsstedet i ventetiden Ha en godt oppdatert hjemmeside med nødvendig informasjon, bilder og små filmsnutter, som viser dagliglivet ved behandlingsstedet Gi pasientene en trygg elektronisk kommunikasjons metode slik at de kan sende e-post til behandlings-stedet, og få svar på eventuelle spørsmål Aldri Skjeldent Av og til Ofte Vet ikke

12 Hva tror du kan være årsak til avbrutt poliklinisk behandling? At man har vanskelig for å møte opp til avtaler på grunn av aktiv bruk av rusmidler At man ikke har penger til buss og egenandel At man synes man har liten effekt av behandlingen At man ikke er fornøyd med sin behandler At man ikke er motivert for behandling ALDRI SKJELDENT AV OG TIL OFTE VET IKKE

13 Hva tror du kan være årsak til avbrutt døgnbehandling? At man ikke er godt nok forberedt på å takle utfordringer i behandling som rus-sug, abstinenser mm. At man føler seg misforstått og ikke hørt av behandlings teamet sitt At man er misfornøyd med medisinering At man har problemer med å tilpasse seg de andre pasientene At man ikke er motivert for behandling ALDRI SKJELDENT AV OG TIL OFTE VET IKKE

14 Hvilke tiltak tror du kan bidra til å gjøre det lettere å fullføre rusbehandling Behandler kan ha mer fokus på pasientens opplevelse av det å være i behandling Behandler kan tilby flere motivasjonssamtaler Behandler har mer tid til pasienten Man kan tilby mer fysisk aktivitet i døgnbehandling Man kan tilby mer sosial aktivitet i døgnbehandling Personalgruppen kan bli mer samkjørt i døgnbehandling Aldri Skjeldent Av og til Ofte Vet ikke Åpent

15 Oppsummering Det er et konglomerat av praktiske, økonomiske, sosiale og psykologiske årsaker til at mange rusavhengige finner det tungt å søke hjelp, møte opp og fullføre behandling. Undersøkelsen klarte ikke å gi oss så mye ny kunnskap som vi kunne ønsket, men var lærerik å gjennomføre og absolutt interessant og nyttig. Mange elementer kan tas inn i vårt kontinuerlige forbedringsarbeid. Skal vi ha tillit hos våre brukergrupper må vi kontinuerlig jobbe med holdninger i hele personalgruppa og sikre reell brukerinnflytelse i utviklinga av våre tilbud.