Utredning av framtidig skolestruktur

Transkript

1 Alta kommune Utredning av framtidig skolestruktur -9-

2 Rev. Dato: 5.. Beskrivelse Utredning lokal skolestruktur Alta kommune Utarbeidet DL/HH/TG Fagkontroll DL Godkjent DL Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 99, NO-58 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5 Bergen

3 Innhold Sammendrag 5 Skoleanleggene metoder for vurdering av arealer, skolekapasitet og pedagogisk funksjonalitet 9. Kapasitetsvurdering 9. Arealskjema grunnlag for arealberegningen av skolene i Alta. Prinsipp for utforming av skoleanlegg Prognoser, arealanalyser og kapasitetsvurderinger 5. Prognose for Alta kommune 8. Alta og Sandfallet opptaksområde. Bossekop opptaksområde 5.4 Elvebakken opptaksområde.5 Komsa opptaksområde 7.6 Kåfjord opptaksområde 9.7 Leirbotn opptaksområde 4.8 Rafsbotn opptaksområde 4.9 Transfarelv opptaksområde 46. Talvik opptaksområde 49. Tverrelvdalen opptaksområde 5. Øvre Alta opptaksområde 55. Rognsundet opptaksområde 58.4 Langfjordbotn opptaksområde 58.5 Korsfjord opptaksområde 58 4 Skolestruktur for framtiden momenter og forutsetninger Sentrale moment og forutsetninger for vurderingene Sammenheng mellom skolestørrelse og årsverk i skolen Nærskolen et virkemiddel for tilhørighet, identitet og trivsel Dagens organisering av grunnskoletjenestene i Alta noen overordnede betraktninger 78 5 Strukturalternativer Forutsetninger for økonomiske beregninger Alternativ Utbygging i eksisterende skolestruktur 8 5. Alternativ «Fulldelte og færre barneskoler ungdomstrinnet samles i sentrum» Alternativ «Fulldelte og 4 færre barneskoler ungdomstrinnet samles i sentrum» Driftskonsekvenser alle alternativ sammenlignet med dagens situasjon Norconsults anbefaling 9

4 Forord Skoleseksjonen i Norconsult har utarbeidet denne utredningen om framtidig skolestruktur på oppdrag fra Alta kommune. På grunn av lang avstand og reisetid til skolene Korsfjord, Kvalfjord og Langfjordbotn, er disse skolene holdt utenfor denne utredningen. For de resterende skolene, er den geografiske avstandene mellom skoleanleggene ikke større, enn at det vil være mulig å endre strukturen uten at det gir uforholdsmessige store ulemper for elever som får lengre reisetid. Rapporten gjør rede for to ulike alternative framtidige skolestrukturer opp mot dagens skolestruktur. Vår anbefaling er presentert avslutningsvis. Ulike pedagogiske og sosiale momenter, i tillegg til elevenes reisetid og økonomiske konsekvenser drøftes. Rapporten starter med en vurdering av kapasitet og funksjonalitet i dagens skoleanlegg - og har også et kapittel med generelle prinsipp som vi mener bør legges til grunn for utforming av skoleanlegg - samt forslag til en kommunal arealnorm. Basert på dette, har vi identifisert nødvendige utbedringsbehov i eksisterende anlegg som det bør tas høyde for i de framtidige vurderingene av lokal skolestruktur. Kommunen bør søke løsninger som i størst mulig grad gir et mest mulig likeverdig skoletilbud for alle elevene i kommunen. Basert på oppdaterte befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå, elevtall på skolene og tall på forventet framtidig boligbygging fra kommunen, har vi utarbeidet en elevtallsprognose fram mot for hele kommunen og dagens 4 opptaksområder. Denne prognosen er lagt til grunn for beregning av framtidig elevtall i alle alternative modeller. Vurderingene og anbefalingene i rapporten står helt og fullt for vår regning. Ulike avdelinger i kommunen har bistått med nødvendig grunnlagsmateriale. Kommunalleder barn og unge Per Hindenes har vært vår kontaktperson i kommunen. Arbeidet med rapporten er utført i perioden september-desember. Vi håper utredningen gir et godt beslutningsgrunnlag for både politisk og administrativ myndighet til å ta riktige valg i forhold til en framtidig skolestruktur i kommunen. Vi takker alle som har bistått oss i arbeidet utredningen og ønsker kommunen lykke til med den videre prosessen. Bergen 5. desember Terje Gregersen / Harald Høgh / Dan Lysne 4

5 Sammendrag Norconsults seksjon for skoleplanlegging og skoleutvikling har på oppdrag fra Alta kommune, vurdert ulike alternative skolestrukturer - tilpasset kommunens langsiktige utviklingsbehov. Skolene Korsfjord, Kvalfjord og Langfjordbotn er trukket ut av vurderingsgrunnlaget og inngår således ikke i utredningen. Befolkningsprognosene viser en elevtallsnedgang ved utkantskolene, mens elevtallet ved de sentrumsnære skolene får i hovedsak vekst og en konsolidert situasjon. Skoletypene og skolestørrelsene ved grunnskolene i Alta er svært varierende. For Norconsult har det vært viktig å vurdere og tilrå skolestrukturer som i størst mulig grad sikrer; en skolestruktur som er tilpasset elevtallsutviklingen rett skolebygg på rett sted. robuste fag- og elevmiljø med fulldelte barneskoler på.-7. årstrinn. redusere tallet på opptaksområder i sentrum av Alta der avstandene er korte slik at kommunen enklere kan fordele elever og komme i mindre konflikt med nærskoleprinsippet i opplæringsloven. sikre en skolestruktur som i størst mulig grad gir samsvar mellom bygningskapasitet og elevtallsgrunnlag. redusere tallet på kombinerte - skoler, ved at ungdomstrinnene i størst mulig grad overføres til Alta/Sandfallet opptaksområde. (Enkelte elever ved noen skoler kan få en for lang skolevei til Alta. Det må derfor vurderes lokalt om denne overføringen i sum er hensiktsmessig.) en skolestruktur som i størst mulig grad gir like pedagogiske, drifts- og utviklingsvilkår. Større enheter på barnetrinnet vil gi en mer kostnadseffektiv og lik drift. Kommunen kan også enklere håndtere målstyring, resultatoppfølging og ledelse gjennom færre og mer like barneskoler med samme utfordringer og problemstillinger. Strukturalternativ som også tar hensyn til barnehagebehovene. Hovedinntrykk Altaskolene: Gode vedlikeholdsrutiner Norconsults seksjon for skoleplanlegging og skoleutvikling har befart og besøkt alle skoleanlegg som er omfattet av strukturutredningen. Selv om det er store forskjeller i skolestørrelser, skoletyper, byggeår, bygningsstandard, mv er hovedinntrykket at skoleanleggene er godt vedlikeholdt og underlagt gode FDV rutiner lokalt. Selvfølgelig er det 5

6 enkeltbygg som har behov for standardheving. Disse byggene blir i denne rapporten tiltaksvurdert. Høy tetthet av barneskoler i de sentrumsnære opptaksområdene Barneskolene i de sentrumsnære opptaksområdene har relativt kort avstand mellom hverandre. Dette kan gi noen utfordringer med tanke på fordeling av elever og oppfylling av nærskoleprinsippet i opplæringsloven. Mye skole- og bygningsareal i forhold til elevmengden Alta kommune disponerer svært mye skoleareal på forholdsvis få elever. Kommunen bruker mye penger til bygningsdrift (FDV kostnader). Dette kjennetegner kommuner med en desentralisert skolestruktur. Noe av denne store bygningsmassen ligger også i opptaksområder med synkende elevtall Framtidige strukturløsninger bør søke løsninger som optimaliserer forholdet mellom bygningsarealer og elevmengde. Forbedret vei- og infrastruktur gir bedre framkommelighet, kortere reiseavstand og tryggere skolevei i enkelte skoleområder Veistandarden blir vurdert som god for de skolene som er med i strukturutredningen. Ny E6 gjennom Alta vil gi betydelige bedre framkommelighet mellom skoler og bomiljø i enkelte opptaksområder. Særlig vil den store veiomleggingen av E6 forbedre skoleveien for elevene i Kåfjord og Talvik opptaksområder. Kortere reisetid kombinert med tryggere vei kan være momenter som åpner for andre strukturløsninger. Utbedring og oppgradering av hovedveien med gang- og sykkelsti gjennom store deler av Tverrelvdalen, vil gi en tryggere og bedre skolevei for enkelte elever ved Tverrelvdal skole. Skoletyper og skolestørrelser Altaskolene har stor variasjon i skoletyper og skolestørrelser. Norconsult tilrår kommunen å søke strukturløsninger som gir fulldelte barneskoler og gjerne rene barne- og ungdomsskoler. Hvorvidt ungdomstrinnene ved de små kombinerte - skolene ved Tverrelvdal skole, Rafsbotn skole og Talvik skole skal videreføres må vurderes og drøftes utfra ulempene med lang skolevei og reisetid versus fordelene med å tilhøre store elev- og fagmiljø ved Alta/Sandfallet ungdomsskoler. Kort avstand mellom ungdomsskolene i sentrum Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole er lokalisert i gangavstand til hverandre. Sandfallet mangler flere spesialromsfunksjoner og låner i dag slik kapasitet ved Alta ungdomsskole. Sandfallet ungdomsskole ble i sin tid bygget, fordi kommunen ikke ønsket en stor fellesskole for hele Alta kommune. Dette prinsippet videreføres også i løsningsforslagene for ungdomstrinnet. Løsningsforslagene I denne strukturutredningen er det foreslått alternativer utover dagens situasjon (alt.). Alle alternativ: Komsa skole blir av Norconsult foreslått erstattet med nybygg grunnet både tilstandsmessige og funksjonelle årsaker. I tillegg foreslår Norconsult at den eldre bygningsmassen ved Bossekop skole saneres og at det også her bygges nytt. Elvebakken skole er et tilfredsstillende 6

7 teknisk skoleanlegg, men funksjonaliteten ved skolen blir vurdert så lav at kommunen bør vurdere å erstatte denne skolen med nybygg. Derfor har Norconsult i alle alternativene foreslått at Elvebakken skole erstattes med nybygg. I alle alternativ er det forslått delvis store tiltak rettet mot skolebyggfornyelse og tiltak som sikrer bedre skoleanlegg både for elever og ansatte. Alle alternativene har langsiktige investeringstiltak som ligger tett opp til kr. 5 mill. Alternativ : Strukturelle hovedgrep ( færre barneskoler) Barnetrinnet o o o o o Kaiskuru nærmiljøsenter etableres som en fulldelt -7 skole. Mellomtrinnet tilbakeføres fra Elvebakken skole. Barnehagekapasiteten erstattes ved at Aronnes skole omgjøres til barnehageformål. Aronnes skole overføres til Elvebakken skole (nybygg). Synkende elevtall ved både Kåfjord skole og Talvik skole opptaksområdene foreslås sammenslått. Kåfjord elevene overføres til Talvik, men elever i Simanes grunnkrets kan vurderes overført til Gakori skole Elevene på barnetrinnet ved Leirbotn oppvekstsenter overføres til Rafsbotn skole (som ungdomstrinnet). Barnehagedelen videreføres i eksisterende bygg. Kapasitetsutbygging og renovering av mange skoleanlegg Ungdomstrinnet o o Vurdere å overføre ungdomstrinnene ved de kombinerte - skolene til Alta og Sandfallet ungdomsskoles opptaksområder. (Tverrelvdalen skole, Rafsbotn skole og Talvik skole). Lang skolevei er et moment som må vurderes opp mot fordelene med en slik omorganisering. Renovering av spesialrom ved Alta og Sandfallet ungdomsskoler Barnehage o Aronnes skole omgjøres til barnehage (NB! Ikke inkludert i kostnadsestimatene) Alternativ : Strukturelle hovedgrep (4 færre barneskoler) Barnetrinnet o Elevene fra Aronnes skole, Kaiskuru nærmiljøsenter og Elvebakken skole slåes sammen til et opptaksområde. Foreslått etablert i nytt bygg på ny tomt i Elvebakken skole sitt opptaksområde. Dimensjoneres for 4 elever. 7

8 o o o Kaiskuru nærmiljøsenter og Aronnes skole omgjøres til barnehageformål i tråd med de overordnede behovene. Grende- og kulturhusfunksjonene ved Kaiskuru videreføres og kan trolig forsterkes ved dette alternativet. Overføring av elevene fra Kåfjord skole til Talvik skole. Elever i Simanes grunnkrets kan vurderes overført til Gakori skole. Elevene på barnetrinnet (som ungdomstrinnet) ved Leirbotn oppvekstsenter overføres til Rafsbotn skole. Barnehagedelen videreføres i eksisterende bygg. o Kapasitetsutbygging og renovering av færre anlegg enn i alternativ. Ungdomstrinnet som alternativ. Barnehager o Kaiskuru og Aronnes omgjøres til barnehager. Elevtallet skoleåret / pr.. september er vist i figuren under. Skole Elevtall Elevtall Elevtall Samlet trinn trinn trinn elevtall Alta ungdomsskole Aronnes skole Bossekop skole Elvebakken skole 8 8 Gakori skole 74 7 Kaiskuru Nærmiljøsenter 8 8 Komas skole Korsfjord oppvekstsenter 5 4 Kvalfjord skole 5 7 Kåfjord skole Langfjordbotn oppvekstsenter 5 6 Leirbotn oppvekstsenter Rafsbotn skole 4 8 Saga skole Sandfallet ungdosmskole 7 7 Talvik skole 78 Tverrelvdalen skole Øvre Alta skole Alta kristne grunnskole Sum Alta kommune

9 Skoleanleggene metoder for vurdering av arealer, skolekapasitet og pedagogisk funksjonalitet. Kapasitetsvurdering Beregninger av elev- og skolekapasitet gir et anslag over skolens dimensjonerende elevtallsgrunnlag og eventuelt potensialet ved en framtidig utbygging / tilbygg ved skolen. Beregningen kan gjøres på flere måter, avhengig av tilgjengelig grunnlagsinformasjon. I arealanalysene for skolene i Alta kommune har Norconsult benyttet en kombinasjon av følgende tre metoder:. Klasseromkapasiteten beregnes ved å telle antall klasserom (på ca. 6 m) og multiplisere med antall elever i hvert klasserom. Skolene i Alta organiser i all hovedsak elevene i klasser tilpasset de rammefaktorene byggene gir. For å ta høyde for møblering, uhensiktsmessig utforming og varierende kvalitet på tekniske anlegg er det hovedsakelig lagt til grunn 8 elever i et klasserom på 6 m, noe som gir,4 m pr. elev i klasserommene. Denne metoden tar ikke hensyn til kapasiteten i spesialisert læringsareal, grupperom, fellesareal eller garderober og disse arealene må derfor ha en særskilt vurdering.. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal gjøres ved å måle og registrere læringsareal som klasserom, grupperom, formidlingsrom, allrom, mv. Dette arealet divideres med 4 m pr. elev, tilsvarende det vårt arealskjema angir for nye skoler. Dersom skolen har desentraliserte garderober og toalett inkluderes dette og arealet divideres på 4,8 m for barneskoler og kombinert skoler, mens det for ungdomsskoler divideres på 4,6 m. Metoden identifiserer de arealene som blir benyttet av elevene og synliggjør de tilgjengelige læringsarealene, slik at skoler med mye gang- og trafikkareal og uhensiktsmessige planløsninger ofte kommer ut med lav kapasitet. Svakheten med metoden er at den ikke ser på skolebygningens struktur, spesialisert læringsareal og andre støttefunksjoner.. Kapasitet i spesialisert læringsareal beregnes ved å sammenligne skolens avsatte nettoareal til spesialiserte funksjoner med det arealskjemaet angir for nye skoler. En svakhet ved denne metoden er at den ikke tar hensyn til om skolen mangler enkelte spesialiserte funksjoner eller til fordelingen av areal mellom de ulike spesialromfunksjoner skolen har. Derfor vurderes spesialromkapasiteten til skoler som mangler enkelte funksjoner særskilt. Gymsaler/idrettshaller/svømmehaller med garderober blir alltid vurdert for seg.. Dette for at skoler med store egne idrettsflater ikke skal få en kunstig høy arealvurdering i forhold til skoler som for eksempel benytter andre idrettsanlegg. En fjerde metode Norconsult ofte benytter er Kapasitet ut fra skolens bruttoareal som tar utgangspunkt i det totale bruttoarealet ved skolen og beregner elevkapasiteten ved å 9

10 sammenligne med bruttoarealet fra vårt arealskjema for nye skoler. Metoden inkluderer tekniske rom, tilfluktsrom og annet unyttbart areal, samt idrettsareal hvis dette er integrert i resten av anlegget. Metoden viser hvilken kapasitet en ny skole med tilsvarende areal vil ha. Skoler med et høyt bruttoareal og dårlig arealutnyttelse, kan i enkelte tilfeller likevel ha gode muligheter for ombygging eller omdisponering av arealene. Metoden er ikke benyttet her siden tall for skolenes bruttoareal ikke har vært tilgjengelig. Kapasitetsberegningen som gjøres med bakgrunn i beregningene angir hvor mange elever skolen har plass til ved % utnyttelse. Det er viktig å påpeke at det ikke er mulig å utnytte en skoles kapasitet fullt ut. Variasjon i elevtallet på de ulike alderstrinn, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg bidrar til dette.. Arealskjema grunnlag for arealberegningen av skolene i Alta SKOLETYPE: B Pr.elev B Pr.elev B4 Pr.elev B5 Pr.elev U Pr.elev U4 Pr.elev U5 Pr.elev GENERELT LÆRINGSAREAL: GENERELLE LÆRINGSAREAL 8 4, 4, 6 4, 4, 4, 6 4, 4, ELEVGARDEROBER/TOALETT 6,8 4,8,8 4,8 8,6 4,6,6 SFO-BASE, INKL. LAGER 4, 6, 8,, SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: 5, 5 5, 5, 5 5, 8 4,6 84 4,6 4,6 SPESIELT LÆRINGSAREAL: SKOLEKJØKKEN 8,4 8,7,5, 8,7,5, MEDIATEK/BIBLIOTEK 8,4 8,7,5,4 8,7,5,4 NATURFAG 8,4 8,7,5, 8,7,5, MUSIKK,5,, 5,,, 5, KUNST OG HÅNDVERK 5,75 5,5,5 5,5,7 8,7,64 SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 49,45 49,6 6,55 7,44 55,8 7,75 79,58 PERSONAL- OG ADMINISTRASJON ADMINISTRASJON (INKL SFO-LEDER) 75,8 75,5,5, 8,7,5, LÆRERARBEIDSPLASSER M/STØTTEFUNKSJONER 5,75 8,6 4,6,6,67 6,65,64 MØTEROM,5 4, 45, 55, 45,5 5, 55, PERSONALROM 45, 5,7 55,4 7,4 6, 65,6 7,4 PERSONALGARDEROBER/TOALETT 4, 4, 5, 6, 4, 45, 5, SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 4,7 85,8 49, 585,7 45,4 5, 65, ANDRE FUNKSJONER: KANTINE 6, 9,, 5, 9,, 5, HELSE/PPT/LOGOPED,5,,8,6,,8,6 DRIFT OG LAGER 7,5 75,5,5 5,5 75,5,5 5,5 SUM ANDRE FUNKSJONER 6,8 95,65 5,6 5,6 95,65 5,6 5,6 SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal 99 9, ,57 6 8,4 4 8, 55 8,5 8,8 4 8, SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor),5 687,4 47,57 456,4 5549, 44, ,7 54,8 IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM) 5,75 5,7 5,88 5, 5,7 5,88 7,4 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal 4,7 9 9,7 7 9,8 46 9, 9 9, ,5 47 9,4 SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/N faktor) :,5 59 5,8 94,4 59,5 64,45 95, ,69 I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m. Som et signal på at arealeffektive løsninger skal vektlegges er det i arealnormen benyttet en brutto/netto-faktor på,5. Men en må være klar over at tomteforhold, valg av tekniske løsninger og konsept for skoleanlegget vil kunne føre til at brutto/netto-faktoren blir større.. Prinsipp for utforming av skoleanlegg Skoler bør ha løsninger som er generelle, fleksible, universelt utformet og arealeffektive. Bygningsmassen skal - uavhengig av valg av pedagogisk organisering, læringsformer og skiftende elevtall skape gode fysiske omgivelser som igjen gir grunnlag for et godt læringsmiljø og attraktive arbeidsplasser for elever og ansatte... Tilpasset og differensiert opplæring Elever er ulike og har ulike behov. Et bærende prinsipp i den norske fellesskolen er at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev og den enkeltes kunnskapsnivå. Dette vil kreve ulik tilrettelegging med ulike pedagogiske virkemidler og varierte metoder. Skoleanleggene

11 må derfor tilrettelegges for å bruke ulike pedagogiske virkemidler, ulik organisering og skiftende metoder... Generelt læringsareal Det generelle læringsarealet omfatter de områdene i skolen hvor elevene har tilhørighet og oppholder seg mesteparten av tiden. For å kunne tilpasse undervisningen til ulike situasjoner og aktiviteter bør dette arealet bestå av et sett med rom av ulik størrelse og med ulik grad av skjerming. Et skolebygg skal gi mulighet for å gjennomføre ulike læringsaktiviteter samtidig og for å tilpasse arealene til nye organisasjons- og læringsformer. De generelle læringsarealene må utformes med: Plass til formidling. Plass til lesing, lesekrok med bøker/oppslagsverk. Plass til elevsamarbeid. Plass til selvstendig arbeid. Plass til utforsking. Veggplass til utstilling/opphenging av elevarbeider etc. Elevgarderober Garderobene skal fungere som skille mellom våt/skitten og ren sone, og ha plass for elevene til å henge fra seg yttertøy, skifte til innesko og eventuelt plass til henge fra seg skolesekken sin. I eller ved garderoben for. 4. trinn skal det være mulig å spyle og tørke tøy. Elever på disse årstrinnene har også behov for oppbevaringsplass for skiftetøy. I garderoben for eldre elever skal det være mulighet for å henge fra seg yttertøy og sko. Alle garderobene skal ha varme og avtrekk som er dimensjonert for å sikre et tilfredsstillende inneklima i garderoben. Elevtoalettene skal desentraliseres i skoleanlegget, hvor av de fleste til elevenes hjemmeområde. Videre skal noen toaletter være tilgjengelig fra utearealene og i skolens fellesarealer. Det skal som prinsipp kun etableres egne toalettrom. For å bidra til sosial kontroll/ forebygging av mobbing kan det, i tillegg til egne personaltoalett, tilrettelegges for at ansatte og elever kan benytte samme toaletter utenfor personalsonen. Det må påses at toaletter er tilgjengelige i arealer som er naturlig for utlån/utleie utenom skoletiden... Spesialisert læringsareal Spesialisert læringsareal betegner arealer som krever ekstra installasjoner, eller som er forbundet med støy, gift eller fare. Spesielt gjelder dette arealer til naturfagene, kunst og håndverk, mat og helse, musikk og kroppsøving. Utformingen av disse arealene må fremme fagenes egenart. Utforming og plassering av de spesialiserte læringsarealenes må sees i sammenheng med det øvrige arealet. Med en gjennomtenkt modell for overlapp av funksjoner og sambruk av disse arealene ligger det muligheter for å få til velfungerende, men samtidig arealeffektive bygg. Det er hensiktsmessig at de spesialutstyrte arealene legges lett tilgjengelig for det alderstrinnet som benytter dem mest. De skal fortrinnsvis tilrettelegges for sambruk, og trafikken til og fra skal organiseres på en slik måte at den ikke virker forstyrrende på arbeidet ellers i anlegget...4 Administrasjon og personal Personalarealet skal gi alle ansatte gode muligheter for å utføre sitt arbeid til beste for elevenes læring, felles og egen utvikling og trivsel. For å få til dette er det avgjørende at en har inngående kjennskap til de oppgaver og behov ansatte i skolen har.

12 ..5 SFO Kontorarbeidsplasser for lærere Arbeidsplassene til lærerne skal tilfredsstille kravene oppstilt i lov og forskriv med hensyn på lys, skjerming for lyd, ventilasjon og areal. Lærernes arbeidsareal skal gi mulighet for individuelt arbeid, formelle og uformelle møter, telefonsamtaler, klipping og liming, kopiering etc. Arbeidsrommet skal dekke behovet for individuelt kontor- og teamarbeid. Planlegging og forarbeid knyttet til tilpasset opplæring og varierte undervisningsformer krever et tett lærersamarbeid. Behov for faglige drøftinger, god informasjonsflyt og felles planlegging gjør det til en fordel at lærerne på hvert trinn/ elevgruppe disponerer felles arbeids- og møterom. I møterommene kan det gjennomføres elevsamtaler, telefoner til foresatte, o.l. Administrasjon Det skal det være enkelt å orientere seg i byggene. Det er derfor nødvendig at skolens administrasjon er lett tilgjengelig og helst ligger nær hovedinngangen. Besøkende skal møte en resepsjon/forkontor som ligger i tilknytning til kontor til rektor, inspektør(er)/avdelingsleder(e), SFO-leder, rådgiver(e) og helsesøster. Det er hensiktsmessig med et eller flere møterom samlokalisert med disse funksjonene og ett av dem må ha en skjermet beliggenhet. Også personalrom, personalgarderober med toalett og kopirom bør plasseres her. Skolefritidsordningen skal ha arealer ute og inne som er egnet til formålet. En størst mulig grad av sambruk mellom skolen og SFO vil gi en effektiv bruk av arealene, men det må gjøres tilpasninger for å tilfredsstille de særlige behov som SFO har. I sine særarealer skal SFO ha oppvarmingskjøkken og nærlager. Arealene skal ha nærhet til egnet spiseareal for en større gruppe elever. En oversiktlig sone for hente-/bringesituasjon må plasseres på egnet sted. Kontorplass for SFO-leder plasseres sammen med resten av administrasjonen og ledelsen ved skolen...6 Fellesareal / samlingsareal Det er hensiktsmessig å se samlingsrom/kantine, inngangsparti, spesialrom til musikk og idrett i sammenheng. Dette gir mulighet for å skape et rom med scene og amfi hvor en kan samle større elevgrupper til felles opplevelser...7 Drift og lager Fokusere på mest mulig desentraliserte lagerfunksjoner, men det er også behov for noen litt større felleslager til bord/stoler og fellesutstyr...8 Uteområdet Skolegården er en viktig arena for barns lek og utfoldelse, både i og utenom skoletiden. Når man i dag har flere ønsker og forventninger til hvordan uteområdet er utformet og utstyrt har dette flere årsaker. Blant annet har mange skoler de senere årene tatt i bruk uteskole som pedagogisk prinsipp i undervisningen. Det er blitt et politisk ønske å legge til rette for, og øke, aktivitetsnivået til barn og unge. En del av dette arbeidet har vært å gjøre fysisk aktivitet, i tillegg til kroppsøvingsfaget, obligatorisk for elever på mellomtrinnet. I publiserte Helsedirektoratet tall som viste at ungdom i 5-årsalderen er mindre aktiv enn voksne i alderen år. Gjennom utformingen av skolegården kan en stimulere barn og unge til å holde seg i aktivitet og gi dem opplevelser som forsterker lysten til å utfordre egne grenser. En suksessfaktor for dette er å tilby gode utfoldelsesmuligheter for barn i alle aldre. Selv om det kan gjennomføres mange gode og engasjerende aktiviteter i den tradisjonelle skolegården vil vi hevde en kan lære noe av å se på de erfaringer som er gjort i barnehagene.

13 Fra barnehagesektoren er det en kjent sammenheng mellom utformingen av barnehagens uteareal og barnas aktivitetsnivå, helse og positive adferd. Barnehager med et stort uteareal bestående av en variasjon i natur- og kulturvegetasjon opplever at barna oftere leker fantasileker, at de har et roligere tempo og at barna er sjeldnere i konflikter. Det er grunn til å anta at dette også vil gjelde for barn på alle grunnskolens trinn. Det er derfor viktig å inkludere utearealet i arbeidet med å forbedre et skoleanleggs kvaliteter og egnethet. Skolegårdens tilbud og utrustning er det som bidrar mest til barns inaktivitet i skoletiden. Ser en på den tradisjonelle skolegården er den ofte utformet som en åpen plass og med begrenset mulighet for varierte aktiviteter. I rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» () nevner Sosial- og helsedirektoratet følgende punkt over hva et uteareal bør gi: rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet rom for ulike typer sosial aktivitet trygghet og være trivselsskapende mulighet for endringer av det fysiske miljøet rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokal identitet Rapporten kommer også med en oversikt over hensyn en må ta ved plassering av og utforming av skoleanlegget: sikre best mulige solforhold skjerme mot de mest ubehagelige vindene unngå forurensede områder og områder med kald luft trafikksikre omgivelser i en radius på meter fra skolen En må i arbeidet med utforming av skolegården se på hvordan barna benytter seg av tilgjengelige funksjoner. I dette arbeidet er det naturlig å trekke med barna for å avdekke hvordan arealene faktisk vil bli benyttet. Statlige råd om utearealenes størrelser Det er ikke egne statlige arealnormer for å fastsette størrelsen på skolenes uteområde. Rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» (Sosial- og helsedir, ) kommer med råd og forslag til uteområdenes størrelser. Minimumskrav på 5 m netto uteareal per elev. Minimumsareal ved små skoler (færre enn elever): ca. 5 m Minimumsareal ved middels store skoler (mellom og elever): ca. m Minimumsareal ved store skoler (flere enn elever): ca. 5 m. For hver elev over kommer et tillegg på 5 m. Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler Sosial- og helsedirektoratet

14 Kravene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområder etter plan- og bygningsloven. Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler Sosial- og helsedirektoratet Det statlige arealforslaget innebærer plass til alle elevene ute samtidig. Mange skoler som har små utearealer organiserer friminuttene / pausene slik at elevene bruker uteområdet til forskjellige tider. Men en side er størrelsen på uteområdet, like viktig er selve utformingen av uteområdet. Uteområdet må også gjøres variert og stimulere mange målgrupper (jente-guttnedsatt funksjonsevne, mv) på ulike aldersnivå. Videre må uteområdet fungere i alle årstider. Dette er vel så viktige kriterier som størrelsen på uteområdet alene. 4

15 Prognoser, arealanalyser og kapasitetsvurderinger I forbindelse med utredning av ny skolestruktur er det utarbeidet en ny befolknings- og elevtallsprognose for Alta kommune. Prognosen er utarbeidet av Norconsult Bergen i egenutviklede regnearkmodeller høsten, basert på grunnlagstall fra Statistisk sentralbyrå på grunnkretsnivå, historiske elevtall fra Grunnskolen sitt informasjonssystem (GSI) og opplysninger fra Alta kommune om opptaksområder og elevtall for skoleåret /. Det er utarbeidet prognoser for de opptaksområdene på barnetrinnet og for kommunen sett under ett fram mot. Noen opptaksområder har flere skoler, men siden opptaksgrensene mellom skolene i disse områdene ikke er klart definert har vi ikke kunnet utarbeide prognoser på skolenivå for disse opptaksområdene. De ulike opptaksområdene er definert slik: Opptaksområde Skoler Grunnkretser Kommentar Rognsund Kvalfjord skole (- Stjernøy og Seiland Korsfjord Korsfjord oppvekstsenter (-) Store- og Lille Lerresfjord, Komagfjord, Korsfjord, Nyvoll og Storekorsnes Skillefjord som ligger i grunnkrets Storekorsnes tilhører egentlig Leirbotn opptaksområde, men er i prognosen plassert på Korsfjord opptaksområde fordi vi ikke har data til å kunne dele opp grunnkretsene. Skillefjord har ingen barn i skolealder, så dette betyr lite for elevtallsprognosen Leirbotn Leirbotn oppvekstsenter (-7) Leirbotn og Kongshus Skillefjord som tilhører Leirbotn opptaksområde, er i prognosen plassert på Korsfjord opptaksområde fordi vi ikke har data til å kunne dele opp grunnkretsene. Skillefjord har ingen barn i skolealder, så dette betyr lite for elevtallsprognosen) Ungdomstrinnet fra området har Rafsbotn skole som skolested Rafsbotn Rafsbotn skole (-) 5

16 Opptaksområde Skoler Grunnkretser Kommentar Rafsbotn og Russeluft Transfarelv Saga (-7) Transfarelv Ungdomstrinnet fra området har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. Tverrelvdalen Tverrelvdalen skole (- ). Tverrelvdalen Øvre Alta Øvre Alta skole (-7) Øvre Alta, Holmen, Eiby/Storelvdalen og Helletoppen/ Bjørnhaugen Ungdomstrinnet fra området har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. Kåfjord Kåfjord skole (-7) Kåfjord, Mathisdalen, Kvenvik og Botnelv/Fiskerelv. Ungdomstrinnet fra området har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. Talvik Talvik skole (-) Talvik, Vassbotnelv og Isnestoften Ulvsvåg som tilhører Talvik opptaksområde, er i prognosen plassert i Langfjordbotn opptaksområde fordi vi ikke har data til å kunne dele opp grunnkretsene. Ulvsvåg har ingen barn i skolealder, så dette betyr lite for elevtallsprognosen. Langfjordbotn Langfjordbotn oppvekstsenter (-7) Langfjordbotn og Tappeluft Ulvsvåg som tilhører Talvik opptaksområde, er i prognosen plassert i Langfjordbotn opptaksområde fordi vi ikke har data til å kunne dele opp grunnkretsene. Ulvsvåg har ingen barn i skolealder, så dette betyr lite for elevtallsprognosen. Alle elever i kretsen får sitt skoletilbud i Burfjord. Kommunen kjøper skoleplasser. Bossekop Bosskop skole (-7), Gakori skole (-7) og Aronnes skole (-4) Bossekop skole er skolested for årstrinn ved Aronnes skole. Elevene i opptaksområdet fordeles etter en helhetlig vurdering av bosted og 6

17 Opptaksområde Skoler Grunnkretser Kommentar Aronnes, ElveAlta, Bossekop, Gakori og Hjemmeluft plassforholdene ved skolene, og det er derfor ikke utarbeidet egne prognoser for skolene. Ungdomstrinnet fra området har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. Komsa skole (-7) Komsa Komsa, Sentrum, Alta nye sentrum, Midtbakken, Tollevik og Skaialuft Ungdomstrinnet fra området har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. Elvebakken Elvebakken skole (-7) og Kaiskuru nærmiljøsenter (-4) Elvebakken, Kronstad, Raipas, Bukta og Amtmannsnes Elvebakken skole er skolested for årstrinn fra Kaiskuru nærmiljøsenter. Elevene i opptaksområdet fordeles etter en helhetlig vurdering av bosted og plassforholdene ved skolene, og det er derfor ikke utarbeidet egne prognoser for skolene. Ungdomstrinnet fra området har skolested Sandfallet/Alta ungdomsskole. Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole Alta ungdomsskole (8- ) og Sandfallet ungdomsskole (8-) Skolene gir tilbud på ungdomstrinnet til følgende opptaksområder: Transfarelv, Øvre Alta, Kåfjord, Bossekop, Komsa og Elvebakken. Utgangspunkt og forutsetninger for prognoseberegningene: Befolkning pr... (tall fra SSB på grunnkretsnivå) Faktiske elevtall på skolene i skoleåret /. Fruktbarhet og dødelighet: som gjennomsnittet for de siste 4 årene Flytting: Aldersfordelte flyttemønster inn i, ut av og internt i kommunen som i årene 8-, er lagt til grunn for aldersfordelt flytting i årene framover. Boligbygging: Videreføring av bygging som de siste 4 år hva gjelder omfang, boligtyper og geografisk fordeling. Dette innebærer bygging av ca nye boliger hvert år i hele perioden. 7

18 Antall Utredning av framtidig skolestruktur Det er verdt å merke seg følgende: Kommunen har i dag ca 4 flere bosatte barn i skolepliktig alder enn de som vi finner igjen som elever i de ordinære kommunale skolene; ca 9 i barneskolealder og 5 i ungdomsskolealder. De fleste av disse barna går på Alta Kristne grunnskole (i skoleåret / har skolen elever). Alle bosatte barn (medregnet elevene på Alta kristne grunnskole) er med i befolkningsprognosen for hele kommunen, men ikke i elevtallsprognosene eller befolkningsprognosene for opptaksområdene. For årskull som ennå ikke har begynt på skolen er det trukket ut et elevtall tilsvarende dagens elevtall på den kristne grunnskolen. Elevene er trukket ut fra Elvebakken opptaksområde fordi dagens avvik mellom bosatte barn og faktisk elevtall på de kommunale skolene i dette opptaksområdet tilsvarer elevtallet på Alta Kristne grunnskole. Hvis andelen barn fra dette området som velger den kristne grunnskolen går ned, vil prognosen for dette opptaksområdet være for lav. Prognosen for Alta/Sandfallet ungdomsskoler er også nedjustert med et anslått antall elever som forventes å gå på den kristne grunnskolen.. Prognose for Alta kommune Befolkningsprognose for Alta kommune (tall pr..) 6 4 Prognose SSB HHMH NO-prognose SBB MMMM SSB LLML År Alle de fire prognosealternativene forventer en befolkningsvekst gjennom hele prognoseperioden. Norconsults prognose angir en forventet årlig vekst på mellom og personer. Dette gir ved prognoseperiodens slutt et antatt folketall oppunder 4 personer. Norconsults prognose legger seg mellom SSB`s prognose for middels vekst (MMMM) og SSB`s høy vekst (HHMH). 8

19 Antall Antall Utredning av framtidig skolestruktur Prognose Elevtallprognose barn 6-5 år for Alta kommune (tall pr..) SSB-HHMH NO-prognose SSB-MMMM SSB-LLML 5 5 År Prognosene for bosatte i aldergruppen 6 5 år viser en liten svak reduksjon i aldersgruppen. Nedgangen er størst de neste fem seks år, og det er først i 8 at Norconsults prognose igjen viser et elevtall tilsvarende dagens. I figuren under er elevtallet fordelt på de ulike årstrinnene i grunnskolen samlet. Her er elevene ved den private skolen tatt bort Prognose Elevtallsprognose for Alta kommune (tall pr..) årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn årstrinn Skoleår Det er prognostisert et jevnt elevtall i kommunen de neste ti årene. I siste halvdel av perioden forventes det at elevtallet kommer til å øke med ca. elever. 9

20 . Alta og Sandfallet opptaksområde.. Alta ungdomsskole Om skolen Skolens lokaler er samlokalisert med kultursal, idrettshall og svømmeanlegg. Svømmehallen har ikke vært i drift på ca. år og kultursalen er ikke lenger i bruk til formålet. På illustrasjonen til venstre er skolens arealer marker med blått, mens kultur- og idrettsarealet er markert med skravur. Skravert areal inngår ikke arealgrunnlaget for kapasitetsvurderingen. Fløy A er over to etasjer, og fløyene B og C er over tre etasjer. Innholdet i de ulike fløyene er: Bygg A: administrasjons- og personalareal, kantine og bibliotek Bygg B: naturfag, kunst og håndverk, skolekjøkken, klasserom og grupperom Bygg C: klasserom, garderober og grupperom Skolen har to klasserom og grupperom i andre etasje av kultrur- og idrettsbygget Innhold Alta ungdomsskole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 79 Klasserom rom Grupperom 8 rom Garderober 55 SFO Andre rom (allrom etc.) 65 Netto spesialisert læringsareal 99 Heimkunnskap 7 Musikk Naturfag 9 Kunst og håndverk 47 Bibliotek 5 Andre rom 7 Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. Kontor Forkontor Møterom Personalsonen Personalgarderober Kopi Arkiv Etter at musikkarealene ble omgjort til generelle læringsarealer har skolen 9 klasserom og 8 grupperom. De fleste av klasserommene har i tillegg et våtareal i en utvidelse av rommet. Av garderober er det en variasjon mellom egne garderoberom og garderober i korridoren. Skolen har store areal til alle sine spesialrom. Kvaliteten på naturfagarealene er gode. Skal alle spesialiserte areal ha tilsvarende kavlitet bør en følge opp med å utbedre også kunst og håndverk, musikk og mat og helse. Administrasjons- og personalarealene er alle gode. Det er god tilgang til møterom, lærerarbeidsplassene er fordelt på flere rom og administrasjonen har store kontor til lederne og skolesekretæren. Generelt er det meget gode forhold for personalet. Norconsults vurdering av skoleanlegget I kapasitetsvurderingen legger Norconsult vekt på at skolen har store og gode klasserom samtidig som det er tilgang til grupperom. I tillegg er det et åpent bibliotek og en elevkantine som kan benyttes til læringsarbeid. Den interne kommunikasjonen er tilfredsstillende selv om tilkomsten til klasserommene i tredje etasje i bygg C oppleves som noe trang. Skolen har i dag store og rikt utstyrte spesialiserte læringsareal. Norconsult mener det er mulig, og at det bør prioriteres, å ta musikkrommet i bruk til musikk og tilrettelegge for det attende rommet ved for eksempel å bygge om arealene til kunst og håndverk og skolekjøkken.

21 Kapasitetsvurdering Vurderingen forutsetter at skolen ikke låner ut arealer til Sandfallet ungdomsskole. Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 79 elever. Generelt læringsareal. Skolen har delvis desentraliserte elevgarderober og toalett. Derfor er det valgt å benytte 4,8 m generelt læringsareal pr. elev i beregningen av kapasiteten. Dette gir en kapasitet på ca. 56 elever. Spesialisert læringsareal. Alle skolens spesialiserte areal har kapasitet til det antall elever og grupper som er aktuelt ved Alta ungdomsskole. I dag bruker også elevene ved Sandfallet ungdomsskole spesialrommene ved Alta ungdomsskole, men vurderingen her legger til grunn at Sandfallet har egne spesialrom. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet for skolearealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag uten å gjøre endringer av strukturen, har skolen en kapasitet på 65 elever, fordelt på 9 klasser. Dette er en kapasitet langt over kommunen sin egen kapasitetsvurdering for Alta ungdomsskole (45 elever).

22 .. Sandfallet skole Om skolen Sandfallet er en ungdomsskole med elever på 8. til trinn. Skolen disponerer seks bygg, hvor det er intern kommunikasjon mellom tre av dem. De ulike byggene inneholder: Bygg A: administrasjon- og personalarealer Bygg B: personalareal Bygg C: klasserom, grupperom, auditorium, bibliotek gymsal og garderober Bygg E: datarom, skolehelsetjeneste, avdeling for forsterket opplæring, grupperom Bygg F: kantine med kjøkken og spiseareal, garasje, klasserom Innhold Sandfallet skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 554 Klasserom rom Grupperom 4 rom Garderober 66 8 rom SFO - Andre rom (allrom etc.) 8 rom Netto spesialisert læringsareal 5 Heimkunnskap rom Musikk rom Naturfag - Kunst og håndverk - Bibliotek 4 rom Andre rom rom Nettoareal personalavdeling 4 Lærerarb.pl. 6 6 rom Kontor 8 rom Forkontor - Møterom 9 rom Personalrom 85 rom Personalgarderober/WC 4 rom Kopi rom Arkiv - skolen en liten gymsal/drama/musikk-sal. De generelle læringsarealene er delt i ni klasserom hvor det minste er på 95 m og det største på m. Grupperommene varierer i størrelse mellom 6 m og m og er fordelt nær klasserommene og avdeling for forsterket opplæring. Auditoriet på 8 m har plass til 86 personer. Garderobene er desentralisert i bygg C og D. Skolen har få spesialrom tilgjengelig i eget bygg. Skolekjøkkenet er del av den tilrettelagte avdelingen og ikke spesielt innredet for undervisning i mat og helse. Til musikk har skolen et grupperom/øvingsrom. Et grupperom er innredet som skolebibliotek. Arealet er tilstrekkelig for boksamlingen, men rommet har ikke plass for elevarbeidsplasser ut over det. Av andre rom er det i B-bygget en stor kantine med kjøkken og tilhørende lagerrom. Kjøkkenet er et produksjonskjøkken, men har for få arbeidsstasjoner til at en elevgruppe på ca. 6 elever kan arbeide der samtidig. I C-bygget har Lærerarbeidsplassene er samlet i B-bygget og det er ca. 5 m til hver kontorarbeidsplass. Arbeidsrommene er også innredet med møtebord, dette gjør at hver arbeidsplass i realiteten er under 5 m. Skolens administrasjon har gode forhold i sine kontorer. Personalrommet er også funksjonelt og kan benyttes som stort møterom ved behov. Ut over det har skolen få møterom tilgjengelig. Lærerarbeidsplassene er trange og bør på sikt utbedres. Norconsults vurdering av skoleanlegget Selv om skolen består av flere bygg er hovedvekten av undervisningen samlet i samme bygg. Men utfordringen med skoledrift i flere bygg viser seg tydelig ved at kantinebygget (bygg F) er lite i bruk. Selv om klasserommene er store er det i kapasitetsvurderingen lagt vekt på at skolen har en klasseromstruktur.

23 Antall Utredning av framtidig skolestruktur Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 45 elever. Generelt læringsareal. Skolen har desentraliserte elevgarderober og toalett. Derfor er det valgt å benytte 4,6 m generelt læringsareal pr. elev i beregningen av kapasiteten. Dette gir en kapasitet på ca. 4 elever. Spesialisert læringsareal. De spesialiserte læringsarealene skolen har er små og lite funksjonelle for undervisning, dermed blir det vanskelig å angi en kapasitet for det spesialiserte arealet. Konklusjonene er at skolen mangler alle spesialiserte areal. Bruttoareal. Tallene vi benytter i sammenligning mellom bruttoareal inkluderer også de spesialiserte arealene. Når Sandfallet er vurdert til ikke å ha spesialisert areal er det liten verdi i en slik sammenligning. Dersom en fortsetter å bruke de generelle læringsarealene som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. 4 elever, fordelt på 9 klasser. Det er da forutsatt at skolen får etablert tilfredsstillende spesialisert læringsareal i f.eks. kantinebygget eventuelt i nytt areal... Kapasitet og prognose for Alta og Sandfallet Elevtallsprognose for Alta og Sandfallet ungdomsskoler (tall pr..) 9 Prognose årstrinn årstrinn årstrinn Skoleår Det er prognostisert to topper i elevtallet i prognoseperioden. Toppene er forventet å være skoleårene 4/5 og 4/5 med ca. 75 elever, med skoleåret 8/9 som bunnår med ca. 65 elever. De siste fem årene av prognoseperioden er det forventet at elevtallet svinger mellom 7 og 75 elever. Dette betyr at det vil være ledig kapasitet ved skolene i hele perioden. Figuren under illustrerer at kapasiteten ved skolene ikke vil bli utfordret i prognoseperioden.

24 Elevtallsprognose og kapasitet for Alta/Sandfallet opptaksområde (tall pr..) Prognose Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose Kapasiteten forutsetter at det etableres spesialiserte læringsareal for Sandfallet skole. 4

25 . Bossekop opptaksområde.. Aronnes skole Om skolen Aronnes skole har elever på. 4. trinn. Skolens areal er fordelt på tre skolebygninger som inneholder Bygg A: administrasjon- og personalarealer, klasserom og grupperom. I kjelleretasjen disponerer den kommunale barnehagen på nabotomta arealer for en avdeling. Bygg B: klasserom, grupperom og skolebibliotek. Bygg C: SFO og idrettsareal. I tillegg er dette bygget benyttet som grendehus og har dermed kjøkken som SFO kan benytte. Innhold Aronnes skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 58 Klasserom 4 rom Grupperom 47 7 rom Garderober 5 SFO 9 rom Andre rom (allrom etc.) 4 rom Netto spesialisert læringsareal 5 Heimkunnskap Musikk Naturfag Kunst og håndverk Bibliotek 5 rom Andre rom Nettoareal personalavdeling Lærerarb.pl. 8 rom Kontor rom Forkontor - Møterom - Personalrom 7 rom Personalgarderober/WC 4 rom Kopi - Arkiv - De generelle læringsarealene består av fire klasserom med størrelse mellom 5 m og 6 m. Syv grupperom med størrelse mellom m og m. SFO har et eget rom på 9 m og benytter i tillegg arealene i kroppsøvingsbygget til sine aktiviteter. Av spesialisert læringsareal har Aronnes et skolebibliotek. Andre spesialrom har ikke skolen. Personal- og administrasjonsarealene består av kontorer til rektor og SFO-leder, to arbeidsrom for lærerne og personalrom. Skolen har ingen møterom, men benytter kontorene og andre ledige rom i skolen til dette. Personalgarderoben er i korridoren. Ordningen med barnehagen i kjelleren er en midlertidig løsning. Dersom ordningen avvikles kan arealet omdisponeres til spesialrom som kunst og håndverk, skolekjøkken el.l. Norconsults vurdering av skoleanlegget Selv om nye skolebygg i dag er sammenhengende og gjerne kompakte bygg, framstår Aronnes skoles ulike skolebygg som godt egnet til skoledrift. I kapasitetsvurderingen legges det vekt på at skolen har en klasseromstruktur og at alt areal (hemser) i klasserommene ikke kan benyttes effektivt. Arealet i kjelleren som benyttes til barnehage er ikke inkludert i vurderingen. Dersom dette blir ledig er det mer hensiktsmessig å benytte arealet til spesialrom enn til klasserom. 5

26 Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. elever. Antall tilgjengelig klasserom i anlegget begrenser bruken til en en-parallell skole for. 4. trinn. Generelt læringsareal. Skolen har utfra 4, m generelt læringsareal pr. elev en kapasitet på ca. 45 elever. Spesialisert læringsareal. Skolebiblioteket og kroppsøvingsarealet er tilstrekkelig for en skole av denne størrelsen. Skolen har ikke andre spesialiserte læringsareal. Det betyr at skolen med sin nåværende struktur ikke er egnet som fulldelt skole for. til 7. trinn. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag uten å gjøre endringer av strukturen, har skolen en kapasitet på elever, fordelt på 4 klasser. 6

27 .. Bossekop skole Om skolen Bossekop skole har elever på. 7. trinn. Skolens areal er fordelt på tre hovedbygg hvor det er intern kommunikasjonslinje i bygg A og B, i bygg C og D og i byggene E til H. Innholdet i byggene er: Bygg A og B: klasserom og grupperom Bygg C: kunst og håndverk Bygg D: gymsal og gymgarderober Bygg E og F: bibliotek, datarom, og kontorer Bygg G: administrasjons- og personalareal, klasserom, grupperom Bygg H: klasserom, grupperom og SFO Innhold Bossekop skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 9 Klasserom 77 rom Grupperom 9 7 rom Garderober 99 SFO 58 rom Andre rom (allrom etc.) Netto spesialisert læringsareal 465 Heimkunnskap 8 Musikk Naturfag Kunst og håndverk 9 rom Bibliotek 7 rom Andre rom 7 rom Personalavdeling Lærerarb.pl. 4 5 rom Kontor 58 4 rom Forkontor 7 rom Møterom rom Personalrom 65 rom Personalgarderober/WC 5 rom Kopi Arkiv De generelle arealene består av til sammen klasserom og 7 grupperom. Størrelsen på klasserommene er mellom 5 m og 6 m. Grupperommenes størrelse er mellom ca. m til 6 m og er fordelt i byggene A, B, G og H. I enden av bygg H har SFO sine lokaler bestående av et rom med hems. Skolens spesialiserte areal består av tre rom til kunst og håndverk, mat og helse, gymsal med garderober og et skolebibliotek. Det er i dag ikke spesialisert areal for musikk eller naturfag. Personalsonen består av kontorer til rektor, inspektører og forkontor. Lærerarbeidsplassene er fordelt på fem rom. Personalrommet er fint og garderobeforholdene tilfredsstillende. Skolen har ett møterom, utover det må kontorer, personalrom og grupperom benyttes. Norconsults vurdering av skoleanlegget Byggene A og B er utformet med tradisjonelle klasserom og grupperom. Rommene er små og utformingen er ikke tilpasset en framtidsrettet skole slik det er beskrevet i kapittel. Dersom Bossekop skal utvikles til å bli et skoleanlegg for framtiden må en etablere arealer for naturfag 7

28 og musikk. I kapasitetsvurderingen ser en på dette som en mangel og ikke en begrensning av kapasiteten. Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 6 elever. Generelt læringsareal. Skolen har utfra 4, m generelt læringsareal pr. elev en kapasitet på ca. 5 elever. Spesialisert læringsareal. Skolebiblioteket dekker behovet for en skole av denne størrelsen. Kunst og håndverksarealet er noe større en det er i ny skole av tilsvarende størrelse. Ved å omdisponere ett av rommene til klasserom er det potensiale for å øke kapasiteten. Gymsalen er mindre enn det en skole av denne størrelsen vanligvis har. Skolen har ikke spesialiserte læringsareal til naturfag, musikk eller mat og helse. I dag har skolen ikke samlingsrom med plass til alle elever og ansatte ved skolen. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. elever, fordelt på klasser. 8

29 .. Gakori skole Om skolen Gakori skole har elever på. til 7. trinn. Skolens arealer fordeler seg på tre hovedfløyer. Innholdet i byggene er: Bygg A: administrasjons- og personalareal Bygg B: øvingsrom for musikk, kroppsøving, klasserom, bibliotek, grupperom og kjøkken for grendehuset Bygg C: lærerarbeidsplasser, garderober, klasserom og grupperom Bygg D: garderober, klasserom og grupperom Bygg E: lærerarbeidsplasser, garderobe, klasserom og grupperom Innhold Gakori skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 48 Klasserom 95 7 rom Grupperom 49 rom Garderober 757 SFO Andre rom (allrom etc.) 9 rom Netto spesialisert læringsareal 4 Heimkunnskap Musikk rom Naturfag Kunst og håndverk 9 5 rom Bibliotek rom Andre rom Nettoareal personalavdeling 48 Lærerarb.pl rom Kontor 5 4 rom Forkontor rom Møterom 8 4 rom Personalrom 75 rom Personalgarderober/WC Kopi 44 4 rom Arkiv 4 rom De generelle læringsarealene består av syv store rom hvor det er tenkt plass til alle elevene på ett trinn. Grupperommene er fordelt rundt de store klasserommene. Til hvert trinn er det desentraliserte garderober og toalett. SFO har ikke eget areal. Av spesialiserte læringsareal har skolen arealer til kunst og håndverk og biblioteket. Skolekjøkkenet er en integrert del av klasserommet i bygg D. Dette gjør funksjonen lite tilgjengelig for andre i skolen, men det er mulig å benytte grendehuskjøkkenet til enkelte aktiviteter. Kroppsøvingsarealet er godt. Skolen har et øvingsrom for musikk i underetasjen av bygg B. Personalet har desentraliserte arbeidsrom med ca. 4,4 m pr. kontorplass. Administrasjonens kontorer, personalrommet og tilgang til møterom er bra. Norconsults vurdering av skoleanlegget Den interne kommunikasjonen i bygget er uhensiktsmessig siden en må krysse igjennom læringsarealene for å komme fra en avdeling til en annen. Dette setter en begrensning i rommenes funksjonalitet og kan oppleves som begrensende på kapasiteten. Løsningen med skolekjøkkenet som en integrert del av et generelt læringsareal vurderes som svært begrensende for hvordan rommet kan benyttes. Løsningen gjør også at 9

30 Antall Utredning av framtidig skolestruktur skolekjøkkenfunksjonen ikke er fullgod. I kapasitetsvurderingen legges det vekt på at skolen har mange grupperom tilgjengelig og at grendehusfunksjonen kan benyttes av skolen. Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 445 elever. Generelt læringsareal. Skolen har desentraliserte elevgarderober og toalett. Derfor er det valgt å benytte 4,8 m generelt læringsareal pr. elev i beregningen av kapasiteten. Dette gir en kapasitet på ca. 5 elever. Dette er et høyt anslag siden vurderingen inkluderer arealene til grendehuset. Spesialisert læringsareal. Skolebiblioteket, gymsalen og formingsavdelingen dekker behovet for en skole av denne størrelsen. Skolekjøkkenet er ikke tilfredsstillende med tanke på utforming, elevkapasitet, plassering i bygget og størrelsen på avsatt areal. Skolen har ikke spesialiserte læringsareal til naturfag. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. 4 elever, fordelt på 7 trinn...4 Kapasitet og prognose for Bossekop opptaksområde Skolene Aronnes, Bossekop og Gakori Elevtallsprognose for Bossekop opptaksområde Skolene Aronnes, Bossekop og Gakori (tall pr..) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn årstrinn. årstrinn årstrinn Skoleår Det er prognostisert et elevtall som veksler mellom 6 og 68 elever. Fordelingen på hvert årstrinn ser ut til å være mellom ca. 9 og ca. elever. Sammenligningen mellom kapasiteten og elevtallsprognosen viser at det samlet er god kapasitet ved de tre skolene.

31 Elevtallsprognose og kapasitet for Bossekop opptaksområde Skolen Aronnes, Bossekop og Gakori (tall pr..) 9 8 Prognose Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose

32 .4 Elvebakken opptaksområde.4. Elvebakken skole Om skolen Elvebakken skole har elever på. til 7. trinn. Skolens areal strekker seg over seks hovedfløyer som hver inneholder følgende funksjoner: Bygg A: klasserom, kunst og håndverk, musikk og garderober for kroppsøving og personalet. Bygg B: klasserom, administrasjons- og personalareal, bibliotek. Bygg D: kroppsøvingsareal Bygg C, E og F: klasserom, grupperom, elevgarderober Bygg G: avdeling for spes. ped. (ikke inkludert i kapasitetsvurderingen) Innhold Elvebakken skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 6 Klasserom 96 5 rom Grupperom 8 7 rom Garderober 8 SFO Andre rom (allrom etc.) Netto spesialisert læringsareal 7 Heimkunnskap 5 rom Musikk 75 rom Naturfag - Kunst og håndverk 4 rom Bibliotek 59 rom Andre rom - Personalavdeling 5 Lærerarb.pl. 6 rom Kontor 5 rom Forkontor 5 rom Møterom 6 rom Personalrom 7 rom Personalgarderober/WC 74 5 rom Kopi 4 rom Arkiv rom er ikke inkludert i kapaistetsvurderingen. De ordinære klasserommene varierer i størrelse fra knappe 5 m til opp under 8 m. I tillegg er det ett lite klasserom/stort grupperom på ca. m. Grupperommene har størrelser mellom m og m. SFO har ingen egne areal, men baserer driften på sambruk med skolen. Av spesialrom har skolen tilfredsstillende rom til bibliotek, musikk og kunst og håndverk. Utformingen av og størrelsen på skolekjøkkenet samsvarer ikke med hvordan et nytt skolekjøkken ville vært. Elvebakken har et langt mindre areal til skolekjøkken enn tilsvarende nye skoler har. Skolen har ikke areal til naturfag. Lærerarbeidsplassene er fordelt på to hovedrom med et areal på 4, m pr. plass. Administrasjonen disponerer et forkontor og to kontorer for ledelsen. Skolen har ett lite møterom hvor det ikke er plass til større møter. Arealene i avdelingen for spesialpedagogikk Norconsults vurdering av skoleanlegget Norconsults hovedinntrykk av skoleanlegget er at strukturen er låst rundt den smale bygningskroppen til bygg B. Dette gjør det trolig vanskelig å tilrettelegge anlegget i tråd med det som presenteres i kapittel. Eksempel på den dårlige interne strukturen er at personalfunksjonene er uhensiktsmessig plassert i forhold til hverandre. Blant annet er

33 personalgarderobene og toalettene plassert slik at de ikke blir benyttet. I enkelte av klasserommene er det nivåforskjeller som gjør det vanskelig å utnytte dem fullt ut. Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 45 elever. Antall tilgjengelig klasserom i anlegget er tilpasset en toparallell skole for. 7. trinn. Generelt læringsareal. Skolen har utfra 4, m generelt læringsareal pr. elev en kapasitet på ca. 5 elever. Spesialisert læringsareal. Skolebiblioteket, gymsalen, musikkrommene og formingsavdelingen dekker behovet for en skole av denne størrelsen. Skolekjøkkenet er mindre enn det en til vanlig har ved skoler av denne størrelsen. Skolen har ikke spesialiserte læringsareal til naturfag. I dag har skolen ikke samlingsrom med plass til alle elever og ansatte ved skolen. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. 5 elever, fordelt på 5 grupper. I tillegg kan dagens avdeling for spesialpedagogikk videreføres.

34 .4. Kaiskuru nærmiljøsenter Om skolen Kaiskuru skole har elever på. 4. trinn. Skolebygningen er delt inn i fire områder som inneholder: Del A: administrasjons- og personalsone Del B: undervisningsareal Del C: barnehage Del D: idrettshall og nærmiljøsenter Innhold Kaiskuru nærmiljøsenter Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 68 Klasserom 49 7 rom Grupperom 45 rom Garderober 8 SFO 8 Andre rom (allrom etc.) Netto spesialisert læringsareal 4 Heimkunnskap Musikk Naturfag Kunst og håndverk 6 4 rom Bibliotek 7 rom Andre rom 6 rom Nettoareal personalavdeling 8 Lærerarb.pl. 6 rom Kontor 69 6 rom Forkontor rom Møterom 65 rom Personalrom 5 Personalgarderober/WC rom Kopi rom Arkiv Seks av de syv klasserommene er alle ca. 6 m, mens det syvende er på ca. 5 m. Grupperommene er på 5 m. Som elevgarderober benyttes korridoren og ett eget garderoberom. Av spesialiserte læringsarealer har skolen et lite bibliotek uten dagslys, formingsarealer og benytter idrettshallen til kroppsøving. Grendehuskafeen kan benyttes som kantine for elever og lærere. Det er ikke eget areal til naturfag, musikk eller mat og helse. Forholdene for administrasjonen er god. Det er et eget forkontor i tillegg seks andre kontorer. Forholdene for personalet er også gode med unntak av lærerarbeidsplassene som er plassert i et rom med noe indirekte dagslys. Skolen melder at både lys, lyd og ventilasjonsforholdene er dårlige. I rommet er det ca. m pr. kontorarbeidsplass. Dette er for lite. Norconsults vurdering av skoleanlegget Skolen framstår som godt egnet for skoledrift. Det er et forbedringspotensial siden det er begrenset med grupperom og dårlig tilrettelagte lærerarbeidsplasser. Samtidig har skolen gode kvaliteter ved at grendehuset er tilgjengelig både som pauseareal for elever og lærere, og som lærings- og samlingsareal utenom pauser. I kapasitetsvurderingen er det lagt vekt på at skolen er en klasseromskole. 4

35 Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 9 elever. Generelt læringsareal. Skolen har utfra 4, m generelt læringsareal pr. elev en kapasitet på ca. elever. Spesialisert læringsareal. Skolebiblioteket, gymsalen og formingsavdelingen dekker behovet for en skole av denne størrelsen. Det er ikke eget areal til musikk, naturfag eller mat og helse. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. 5 elever, fordelt på 7 grupper..4. Kapasitet og prognose for Elvebakken opptaksområde Etter en prognostisert elevtallstopp skoleåret 9/ vil elevtallet stabilisere seg i overkant av 4 elever. De første årene av prognoseperioden forventes det å være ca. 7 elever pr. årstrinn. Dette reduseres til ca. 6 fra skoleåret /4. Kapasiteten ved skolene vil være godt utnyttet i prognoseperioden. 5

36 Elevtallsprognose og kapasitet for Elvebakken opptaksområde Skolene Elvebakken og Kaiskuru (tall pr..) 6 Prognose 5 4 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose 6

37 Antall Utredning av framtidig skolestruktur.5 Komsa opptaksområde.5. Komsa skole Om skolen Skolen har seks bygg med følgende innhold: Bygg A: administrasjons- og personalareal, klasserom og bibliotek Bygg B: klasserom, grupperom og garderober, mat og helse Bygg C: gymsal, garderober, klasserom, kunst og håndverk, musikk/tilfluktsrom Bygg D: klasserom, grupperom og garderober Bygg E: klasserom, grupperom og garderober Bygg F: klasserom, grupperom og garderober, SFO, bibliotek, spes. ped. avdeling, Det har ikke vært tilgjengelig tegninger over alle skolens bygg. Derfor er det ikke tatt med en oversikt over arealbruken, eller en fullstendig kapasitetsanalyse av anlegget. Norconsults vurdering av skoleanlegget Hovedinntrykket er at skolens oppdeling i seks bygg gir en lang og uhensiktsmessig kommunikasjon mellom de ulike funksjonene. Det er ikke gjort en teknisk vurdering av skoleanlegget, men det visuelle inntrykket er at store deler av bygningsmassen ved Komsa skole har behov for oppgradering og en mer helhetlig funksjonalitet og sammenheng av skolearealene..5. Kapasitet og prognose for Komsa opptaksområde Elevtallsprognose for Komsa opptaksområde (tall pr..) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Skoleår De kommende syv årene forventes det at elevtallet ved skolen holder seg på dagens nivå. Fra skoleåret / forventes det en jevn årlig vekst til ca. 5 elever ved prognoseperiodens slutt. Antall elever pr. årstrinn vokser i takt med utviklingen fra dagens ca. til ca. 5 i /. 7

38 Komsa skole har 5 klasserom med tilnærmet likt areal. Grovt antydet vil dett gi en kapasitet på om lag 75 elever fordelt på disse 5 rommene. Norconsult antar at Komsa skole vil ha kapasitet til det forventete elevtallet, men da er det ikke hensyntatt behovet for deling i mindre elevgrupper eller samiskklasser. 8

39 .6 Kåfjord opptaksområde.6. Kåfjord skole Om skolen Skolen har elever på. til 7. trinn. Skolens bygg er delt i to hovedfløyer. Innholdet i byggene er: Bygg A: personal- og administrasjonsareal. Klasserom, grupperom, kunst og håndverk Bygg B: klasserom, grupperom, idrettsareal Innhold Kåfjord skole Areal benyttes ledige rom i skolen. Antall rom Netto generelt læringsareal Klasserom 5 rom Grupperom Garderober - SFO Andre rom (allrom etc.) Netto spesialisert læringsareal 88 Heimkunnskap 7 rom Musikk Naturfag Kunst og håndverk 4 rom Bibliotek rom Andre rom Nettoareal personalavdeling 84 Lærerarb.pl. 6 rom Kontor rom Forkontor Møterom Personalrom 8 rom Personalgarderober/WC rom Kopi 8 rom Arkiv Klasserommenes størrelse er mellom m og 6 m. Skolen har ingen grupperom, men har organisert skolekjøkkenet og biblioteket til bruk for dette. Skolen har ikke egne elevgarderober, så elevene benytter knagger/hyller i korridorene til garderobe. Av tilfredsstillende spesialisert læringsareal har skolen en gymsal med garderober, skolebibliotek og sløydrom. Skolekjøkkenet er funksjonelt for det elevtallet skolen har i dag, men vil være trangt om skolen får flere elever. Arbeid med myke materialer og tegning kan gjennomføres i klasserommene. Skolen har ikke eget areal til musikk eller naturfag. Administrasjons- og personalsonen er i all hovedsak tilfredsstillende. Her er kontor til rektor, en enkel garderobe, arbeidsrom for lærerne og personalrom. Det er i dag ingen møterom tilgjengelig i bygget. Til dette må det Norconsults vurdering av skoleanlegget Skolens arealer er tilfredsstillende for den driften skolen har i dag, selv om skolekjøkkenet og sløydrommet har sine begrensinger. I kapasitetsvurderingen legges det vekt på at skolen har en klasseromstruktur. Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. elever. 9

40 Antall Utredning av framtidig skolestruktur Generelt læringsareal. Skolen har utfra 4, m generelt læringsareal pr. elev en kapasitet på ca. 6 elever. Spesialisert læringsareal. Skolebiblioteket, gymsalen og formingsavdelingen dekker behovet for en skole av denne størrelsen. Det er ikke eget areal til musikk, naturfag eller mat og helse. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. 6 elever, fordelt på 5 klasser..6. Kapasitet og prognose for Kåfjord opptaksområde Elevtallsprognose for Kåfjord opptaksområde Kåfjord skole (tall pr..) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Skoleår Det er prognostisert en nedgang i elevtallet på barnetrinnet i opptaksområdet de neste to årene. Fra skoleåret 4/5 og ut prognoseperioden er det forventet at det årlige elevtallet vil variere mellom 7 og elever. Tallene er små og prognosen er derfor usikker, men det ser ut til at skolen vil ha mye ledig kapasitet gjennom hele prognoseperioden. 7 Elevtallsprognose og kapasitet for Kåfjord opptaksområde Kåfjord skole (tall pr..) Prognose Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose 4

41 .7 Leirbotn opptaksområde.7. Leirbotn oppvekstsenter Om skolen Leirbotn skole har elever på. til 7. årstrinn. Skoleanlegget består av tre hovedbygg, hvor bygg A og B er sammenhengende. Innholdet i byggene er: Bygg A: administrasjons og personalareal, barnehage, SFO, skolekjøkken, gymgarderober Bygg B: grendehus/gymsal Bygg C: klasserom, grupperom, lærerarbeidsrom, kunst og håndverk Innhold Leirbotn oppvekstsenter Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 5 Klasserom 87 rom Grupperom 8 rom Garderober - SFO 8 Andre rom (allrom etc.) Netto spesialisert læringsareal 5 Heimkunnskap 6 Musikk Naturfag Kunst og håndverk 67 rom Bibliotek rom Andre rom Personalavdeling 78 Lærerarb.pl. 4 rom Kontor Forkontor Møterom Personalrom Personalgarderober/WC Kopi Arkiv Skolens klasserom har en størrelse på ca. 4 m og ca. 45 m. Grupperommene er begge på ca. m. Skolen har ikke egne elevgarderober, så elevene benytter korridoren til dette. SFO disponerer et eget rom samlokalisert med barnehagens arealer i bygg A. Skolen har et skolekjøkken som av størrelse tilfredsstiller skolens elevtall. Biblioteket fungerer også som grupperom. Arealene til kunst og håndverk er lokalisert i kjelleren av bygget og framstår som lite egnet til undervisning. Det er ikke arealer til musikk og naturfag. Til kroppsøving benytter skolen grendehuset. Kontor til rektor og barnehagestyrer er gode, lærerarbeidsplassene er samlet i ett rom hvor det meldes om varierende kvalitet på temperaturstyring og ventilasjon. Norconsults vurdering av skoleanlegget Slik skoleanlegget framstod ved befaring opplevede Norconsult at det er den av de befarte skolene i Alta med dårligs standard. Dersom en ønsker at skolen skal framstå på lik linje med de andre skolene i kommunen er det behov for vesentlig oppgradering av anlegget. Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 4 elever. Utformingen av skolen gjør at den er egnet som en fådelt skole med to elevgrupper og ca. 5 elever pr. trinn. 4

42 Antall Utredning av framtidig skolestruktur Generelt læringsareal. Skolen har utfra 4, m generelt læringsareal pr. elev en kapasitet på ca. 45 elever. Spesialisert læringsareal. Skolebiblioteket, skolekjøkkenet og grendehuset dekker behovene en skole av denne størrelsen har. Arealene som benyttes til kunst og håndverk er av størrelse gode, men plasseringen og kvaliteten til rommene er dårlig. Det er ikke eget areal til musikk eller naturfag. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. 4 elever, fordelt på klasser..7. Kapasitet og prognose Leirbotn opptaksområde 5 5 Elevtallsprognose for Leirbotn opptaksområde Leirbotn oppvekstsenter (tall pr..) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Skoleår Prognosen viser at elevtallet vil holde seg på ca. elever fram mot /4 for så å øke mot slutten av perioden. Tallene er små og prognosen derfor usikker, men skolen vil ha mye ledig kapasitet gjennom hele prognoseperioden. Elevtallsprognose og kapasitet for Leirbotn opptaksområde Leirbotn oppvekstsenter (tall pr..) 45 4 Prognose Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose 4

43 .8 Rafsbotn opptaksområde.8. Rafsbotn skole Om skolen Rafsbotn skole er en skole for elever på. til. trinn. Anlegget består av i alt seks bygg med følgende funksjoner: Bygg A: administrasjons- og personalareal, bibliotek, IKT/datarom Bygg B: Idrettsareal, klasserom, grupperom, skolekjøkken og musikk Bygg C: klasserom, grupperom, garderobe og SFO Bygg D og F: klasserom, grupperom og garderober Bygg E: klasserom, grupperom, kunst og håndverk, naturfag Om skolen Rafsbotn skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 67 Klasserom 9 8 rom Grupperom 95 7 rom Garderober 6 rom SFO rom Andre rom (allrom etc.) rom Netto spesialisert læringsareal Heimkunnskap rom Musikk 5 rom Naturfag 9 rom Kunst og håndverk 54 rom Bibliotek 7 rom Andre rom 67 rom Personalavdeling 87 Lærerarb.pl. 6 rom Kontor 54 rom Forkontor 5 rom Møterom rom Personalrom 4 rom Personalgarderober/WC rom Kopi Arkiv Arealet i klasserommene er mellom 45 m og 5 m. Grupperommene er mellom m og m. Det er grupperom tilgjengelig i alle bygg med klasserom. SFO og. klasse holder til i samme bygg. Elevgarderober er tilgjengelig i alle bygg Skolen har spesialiserte læringsareal som alle, med unntak av musikk, tilfredsstiller de behov en skole av denne størrelsen har behov for. Musikkrommet er et grupperom som ikke er egnet for alle de aktiviteter som skal skje i undervisning. Administrasjonen har kontor for rektor, inspektør og skolesekretær. Lærerarbeidsplassene er samlet på et rom hvor det med dagens antall ansatte er ca. 4 m pr. arbeidsplass. Møterommet er i andre etasje av bygg A og benyttes også som grupperom. Personalrommet fungerer tilfredsstillende. Norconsults vurdering av skoleanlegget Skolens mange bygg gir en uhensiktsmessig kommunikasjon. Utformingen og lokaliseringen av spesialrommene gjør at en i kapasitetsvurderingen reduserer kapasiteten til skolen noe, selv om rommene i seg selv kan ha kapasitet. 4

44 Antall Utredning av framtidig skolestruktur Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 8 elever. Generelt læringsareal. Skolen har desentraliserte elevgarderober og toalett. Derfor er det valgt å benytte 4,8 m generelt læringsareal pr. elev i beregningen av kapasiteten. Dette gir en kapasitet på ca. 4 elever. Spesialisert læringsareal. De spesialiserte læringsarealene har tilstrekkelig kapasitet for den elevmassen skolen kan ha plass til. Unntak er musikkrommet som ikke har plass til de aktiviteter en forventer skal foregå i musikkundervisningen. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. 6 elever, fordelt på 8 klasser..8. Kapasitet og prognose for Rafsbotn opptaksområde Elevtallsprognose for Rafsbotn opptaksområde Rafsbotn skole (tall pr..) Prognose årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Skoleår Det er prognostisert en vekst på ca. 5 elever i løpet av perioden. Den største veksten vil komme de neste 8 9 årene. Antall elever pr. årstrinn vil de nærmeste årene variere mellom og 8. Mens det i siste del av perioden er prognostisert et elevtall pr. trinn rundt 5 elever. Skolens kapasitet vil trolig bli utfordret i siste del av perioden. 44

45 8 6 Elevtallsprognose og kapasitet for Rafsbotn opptaksområde Rafsbotn skole (tall pr..) Prognose Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose 45

46 .9 Transfarelv opptaksområde.9. Saga skole Om skolen Skolen har elever på. til 7. trinn, og bygget har fire hoved avdelinger som inneholder: Bygg A: administrasjons og personalareal, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, grendehus Bygge B: idrettsareal, grendehus Bygg C: personalareal, klasserom, grupperom, og garderober, bibliotek, auditorium Bygg D: klasserom, grupperom, SFO, personalareal og garderober Innhold Saga skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 95 Klasserom 46 7 rom Grupperom 76 6 rom Garderober 5 rom SFO 5 rom Andre rom (allrom etc.) 6 rom Netto spesialisert læringsareal 64 Heimkunnskap 75 rom Musikk 64 rom Naturfag 5 rom Kunst og håndverk 8 rom Bibliotek 94 rom Andre rom rom Nettoareal personalavdeling 59 Lærerarb.pl. 8 rom Kontor 7 rom Forkontor 5 rom Møterom 7 rom Personalrom 9 rom Personalgarderober/WC 49 5 rom Kopi rom Arkiv Skolens generelle læringsareal er organisert med rom av varierende størrelse og utforming. Baserommene er mellom 6 m og 8 m. Grupperommene har areal mellom m og 5 m. SFO har et eget rom på ca. 5 m som er lokalisert ved basearealet for. og. trinn. SFO har en egen kjøkkenkrok i rommet. Skolen har også et godt auditorium som del av sine generelle arealer. De spesialiserte arealene i skolen er alle av god kvalitet og godt egnet for den opplæringen skolen skal gjennomføre i fagene musikk, kunst og håndverk, mat og helse, naturfag og kroppsøving. Scenen i vestibylen i grendehuset er samlokalisert med musikkrommene. Dette gjør at skolen kan samle elevene til felles kulturelle opplevelser her. Administrasjonen har gode kontorer til rektor, inspektør og skolesekretær. Rommene for lærerarbeidsplasser har areal til ca. kontorarbeidsplasser. Det er også god tilgang til møterom, kopirom, garderober og pauserom for personalet. Norconsults vurdering av skoleanlegget Saga skole har gode areal og er godt egnet til skoledrift. I kapasitetsvurderingen er det lagt vekt på at skolen er utformet med varierte areal, desentraliserte garderober og lærerarbeidsplasser. 46

47 Antall Utredning av framtidig skolestruktur Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 5 elever. Generelt læringsareal. Skolen har desentraliserte elevgarderober og toalett. Derfor er det valgt å benytte 4,8 m generelt læringsareal pr. elev i beregningen av kapasiteten. Dette gir en kapasitet på ca. elever. I beregningen er ikke arealet i vestibylen tatt med. Spesialisert læringsareal. Skolen har god kvalitet og kapasitet i sine spesialiserte arealer. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. elever, fordelt på 7 klasser..9. Kapasitet og prognose for Transfarelv opptaksområde Elevtallsprognose for Transfarelv opptaksområde Saga skole (tall pr..) Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Skoleår Det er prognostisert en vekst på 6 elever de kommende seks årene. Midtveis i perioden forventes det at elevtallet holder seg stabilt for å så øke fra skoleåret 5/6 fram mot skoleåret /. Ved utgangen av perioden er det prognostisert et elevtall på ca. 65 elever. Elevtallet på de ulike årstrinnene forventes å variere mellom ca. 5 til ca. 45. Dersom prognosen slår til vil kapasiteten utfordres innen en 6 års tid. Det bør lages planer for eventuelle tiltak i god tid før dette. 47

48 Elevtallsprognose og kapasitet for Transfarelv opptaksområde Saga skole (tall pr..) Prognose Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose 48

49 . Talvik opptaksområde.. Talvik skole Om skolen Talvik skole har elever på. til. trinn. Skolebygget består av tre hovedfløyer som inneholder: Bygg A: administrasjons- og personalareal, klasserom og SFO Bygg B: klasserom Bygg C: personalareal, bibliotek, kunst og håndverk Innhold Talvik skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 489 Klasserom 89 7 rom Grupperom 5 rom Garderober 49 rom SFO - Andre rom (allrom etc.) - Netto spesialisert læringsareal 5 Heimkunnskap - Musikk - Naturfag - Kunst og håndverk 98 rom Bibliotek 55 rom Andre rom - Nettoareal personalavdeling 6 Lærerarb.pl. 5 rom Kontor 4 rom Forkontor - Møterom 6 rom Personalrom 8 rom Personalgarderober/WC rom Kopi 4 rom Arkiv - Tilgjengelig tegningsgrunnlag viser at de rom skolen benytter som klasserom er mellom 7 m og 6 m, og at grupperommene er m og m. Elevgarderobene er i korridorene. SFO og. trinn har sambruk om arealene. Skolen har i dag spesialrom til sløyd, et fellesrom for naturfag og tekstil/tegning/ og et skolebibliotek. Personalarbeidsplassene er fordelt på to rom med ca. 5 m pr. arbeidsplass. Administrasjonenes kontorer er ca. m og forkontoret ca.6 m. personalrommet er lite men funksjonelt. Det ene møterom som er i anlegget dekker ikke skolens behov for tilgang til møterom. Til mat og helse og kroppsøving leier skolen lokaler i samfunnshuset like ved. Norconsults vurdering av skoleanlegget I kapasitetsvurderingen er det tatt med at skolen må drives med fådelte grupper på enkelte årstrinn og at det er lite grupperom tilgjengelig. Hovedinntrykket er at skolen har de nødvendige funksjoner tilgjengelig i eget bygg eller i leide lokaler. 49

50 Antall Utredning av framtidig skolestruktur Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 8 elever. Generelt læringsareal. Skolen har utfra 4, m generelt læringsareal pr. elev en kapasitet på ca. elever. Spesialisert læringsareal. Av spesialisert læringsareal har skolen bibliotek og kunst og håndverksareal. Begge funksjonene er tilfredsstillende for skolen. I dag mangler skolen areal til naturfag, musikk og mat og helse. Bruttoareal. Tall for bruttoarealet har ikke vært tilgjengelig og dermed ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. 5 elever, fordelt på 7 klasser... Kapasitet og prognose for Talvik opptaksområde Elevtallsprognose for Talvik opptaksområde Talvik skole (tall pr..) Prognose årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Skoleår Det er prognostisert en kraftig nedgang i elevtallet i opptaksområdet de neste seks årene. Fra skoleåret / forventes det årlige elevtallet å være ca.. Tallene er små og prognosen er derfor usikker, men skolen vil ha mye ledig kapasitet gjennom hele prognoseperioden. 5

51 Elevtallsprognose og kapasitet for Talvik opptaksområde Talvik skole (tall pr..) 8 6 Prognose Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose 5

52 . Tverrelvdalen opptaksområde.. Tverrelvdalen skole Om skolen Tverrelvdalen er en skole med elever på. til. Skolebygget består av et hovedbygg med fire fløyer. I tillegg er det en flerbrukshall på skoletomten. De ulike byggene inneholder følgende funksjoner: Bygg A: personal- og administrasjonsarealer, klasserom, grupperom og bibliotek Bygg B: SFO, spes.ped.avdeling og kunst og håndverk Bygg C: kunst og håndverk, klasserom og grupperom Bygg D: klasserom og skolekjøkken Bygg E: flerbrukshall, garderober (ikke del av skolens arealer) Innhold Tverrelvdalen skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 8 Klasserom 57 9 rom Grupperom 55 8 rom Garderober 55 rom SFO 5 rom Andre rom (allrom etc.) - Netto spesialisert læringsareal 54 Heimkunnskap 79 rom Musikk - Naturfag - Kunst og håndverk rom Bibliotek 75 rom Andre rom - Nettoareal personalavdeling 45 Lærerarb.pl. 75 rom Kontor rom Forkontor 4 rom Møterom 6 rom Personalrom 47 rom Personalgarderober/WC Kopi - Arkiv - Skolens klasserom varierer i størrelse fra 5 m til 6 m, og grupperommene mellom 8 m og 4 m. Elevgarderoben er på ca. m. Med ni klasserom må skolen benytte skolekjøkkenet som klasserom. Av spesialiserte areal har skolen et flott bibliotek, en sløydsal og rom til arbeid med keramikk. Skolekjøkkenet er et kombinert klasserom og skolekjøkken. Til fellessamlinger for skolen benyttes flerbrukshallen. Skolen mangler rom for praktiske aktiviteter i musikk og naturfag. Personal- og administrasjonsforholdene er i hovedsak tilfredsstillende, men det er få møterom og lærerarbeidsplassene har litt knapt areal. Norconsults vurdering av skoleanlegget Hovedinntrykket av skolen er at de generelle arealene for det meste er tilfredsstillende og at idrettsarealet er godt. Løsningen med skolekjøkken som integrert del av et klasserom setter begrensinger for funksjonaliteten til lokalene. Det ville og vært bedre å kunne samlet alle rom/funksjoner for kunst og håndverk og tilrettelagt for alle aktiviteter i faget. I dag er arealene best egnet til sløyd og arbeid med leire. 5

53 Antall Utredning av framtidig skolestruktur Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. 85 elever. I dette er det tatt med at skolen benytter skolekjøkkenet som klasserom. Uten kjøkkenet er kapasitetsanslaget ca. 5 elever, men da er det klasserom til kun ni grupper. Generelt læringsareal. Skolen har utfra 4, m generelt læringsareal pr. elev en kapasitet på ca. elever. Da er arealet i skolekjøkkenet inkludert, ser man bort fra det arealet er kapasitetsanslaget på ca. elever. Spesialisert læringsareal. Flerbrukshallen dekker behovene en skole av denne størrelsen har for arealer til kroppsøving. Kunst og håndverk kunne med fordel vært samlet ett sted og i tillegg har hatt egnet rom for tegning, maling og søm. Skolekjøkkenet burde vært i et eget rom. Det er ikke eget areal til musikk eller naturfag. Bruttoareal. En ombygging av anlegget er lite aktuelt, derfor er bruttoarealet ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. elever, fordelt på klasser... Kapasitet og prognose for Tverrelvdal opptaksområde Elevtallsprognose for Tverrelvdal opptaksområde Tverrelvdal skole (tall pr..) Prognose årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Skoleår Det er forventet at elevtallet i opptaksområdet vil være stabilt fram til skoleåret 7/8. Etter dette er det forventet en liten økning på ca. elever for så å holde seg rundt 6 elever ut prognoseperioden. Skolen vil dermed ha noe ledig kapasitet gjennom hele perioden. 5

54 Elevtallsprognose og kapasitet for Tverrelvdal opptaksområde Tverrelvdal skole (tall pr..) Prognose Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose 54

55 . Øvre Alta opptaksområde.. Øvre Alta skole Om skolen Skolen har elever på. til 7. trinn. Det er to hovedbygninger som hver er delt i tre fløyer. Innholdet i bygningene er: Bygg A: klasserom, grupperom, garderober, personalog administrasjonsareal og bibliotek Bygg B: klasserom, grupperom og base. Bygg C: klasserom/sfo Bygg D: kunst og håndverk og klasserom Bygg E: kroppsøvingsareal Bygg F: skolekjøkken, klasserom, grupperom og garderobe Innhold Øvre Alta skole Areal Antall rom Netto generelt læringsareal 669 Klasserom 46 8 rom Grupperom 84 7 rom Garderober 5 SFO - Andre rom (allrom etc.) - Netto spesialisert læringsareal 8 Heimkunnskap rom Musikk - Naturfag - Kunst og håndverk 9 rom Bibliotek 67 rom Andre rom - Nettoareal personalavdeling 6 Lærerarb.pl. 5 rom Kontor rom Forkontor - Møterom rom Personalrom 44 rom Personalgarderober/WC 9 rom Kopi 5 rom Arkiv - Skolens syv klasserom varierer i størrelse mellom ca. 4 m og ca. 85 m. I tillegg har basen et klasserom på ca. 8 m. De minste grupperommene er ca. 8 m og de største ca. m. SFO har ikke eget areal men har fullt sambruk med. klasserommet. Det er desentraliserte elevgarderober og toalett. Skolen har gode spesialrom for kunst og håndverk, kroppsøving og bibliotek. Skolekjøkkenet er lite, men kan benyttes av små elevgrupper. Kontorarbeidsplassene til lærerne er samlet på et rom, med et areal tilsvarende ca.,5 m pr. lærer. Dette er for lite. Administrasjonen har to gode kontor til disposisjon. Her er det og plass til å avholde mindre møter. Til større møter har skolen ett møterom og personalrommet tilgjengelig. Norconsults vurdering av skoleanlegget Investeringene som er gjort ved skolen i den senere tid har gitt et skoleanlegg med gode generelle læringsarealer. Av innvendinger er det størrelsen/kapasiteten på skolekjøkkenet og manglende areal for musikk og naturfag, samt for lite areal til lærerarbeidsplassene. Men hovedinntrykket Norconsult fikk ved befaring er at skoleanlegget fungerer godt. 55

56 Antall Utredning av framtidig skolestruktur Kapasitetsvurdering Klasseromkapasitet. Det tilgjengelige arealet i klasserommene indikerer, utfra,4 m pr. elev, en kapasitet på ca. elever. I dette er ikke arealene i basen inkludert. Generelt læringsareal. Skolen har desentraliserte elevgarderober og toalett. Derfor er det valgt å benytte 4,8 m generelt læringsareal pr. elev i beregningen av kapasiteten. Dette gir en kapasitet på ca. elever. Spesialisert læringsareal. Med unntak av skolekjøkkenet er skolens spesialiserte areal tilfredsstillende, men det mangler arealer for praktiske aktiviteter i naturfag og musikk. Bruttoareal. En ombygging av anlegget er lite aktuelt, derfor er bruttoarealet ikke vurdert. Dersom en fortsetter å bruke bygget som i dag, uten å gjøre endringer av strukturen, vurderer Norconsult skolens kapasitet å være på ca. 5 elever, fordelt på 8 klasser... Kapasitet og prognose for Øvre Alta opptaksområde Elevtallsprognose for Øvre Alta opptaksområde Øvre Alta skole (tall pr..) 4 Prognose årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Skoleår Det er prognostisert en nedgang på ca. elever i opptaksområdet fram mot skoleåret 9/. Fra da og ut perioden forventes elevtallet å stig med 4 elever pr år, noe som gir et elevtall på ca. ved periodens slutt. Skolen vil ha god kapasitet gjennom hele perioden. 56

57 Elevtallsprognose og kapasitet for Øvre Alta opptaksområde Øvre Alta skole (tall pr..) 8 6 Prognose Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose 57

58 Antall Antall Antall Utredning av framtidig skolestruktur. Rognsundet opptaksområde 5 Elevtallsprognose for Rognsund opptaksområde (tall pr..) Prognose Kvalfjord skole er ikke en del av utredningen og har derfor ikke vært besøkt eller vurdert årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Elevtallet forventes å holde seg mellom 9 og 5 elever i hele perioden. Tallene er små og prognosen er derfor usikker. Skoleår.4 Langfjordbotn opptaksområde 5 Elevtallsprognose for Langfjordbotn opptaksområde (tall pr..) Prognose Langfjordbotn oppvekstsenter er ikke en del av utredningen og har ikke vært besøkt og vurdert årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Elevtallet i Langfjorbotn opptaksområde er prognostisert å variere mellom 4 og elever. Variasjonen på barnetrinnet og ungdomstrinnet er henholdsvis mellom 8 elever og 5 elever. Tallene er små og prognosen er derfor usikker. Skoleår.5 Korsfjord opptaksområde 5 Elevtallsprognose for Korsfjord opptaksområde (tall pr..) Prognose Korsfjord oppvekstsenter er ikke en del av utredningen og har ikke vært besøkt og vurdert årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn 6. årstrinn 5. årstrinn 4. årstrinn. årstrinn. årstrinn. årstrinn Elevtallet forventes å holde seg mellom 8 og elever i hele perioden. Tallene er små og prognosen er derfor usikker. Skoleår 58

59 4 Skolestruktur for framtiden momenter og forutsetninger 4. Sentrale moment og forutsetninger for vurderingene 4.. Utdanningskvalitet I Moe-utvalgets innstilling (997) ble det vist til at kriterier for vurdering av skolesektoren kan grupperes under fire hovedpunkter at gitte absolutte standardkrav oppfylles at skolen gjennom sitt arbeid oppnår en tilfredsstillende grad av måloppfyllelse at grupper som er avhengig av skolens tjenester, får oppfylt sine forventninger på en rimelig måte at organisering og arbeidsform er rasjonell, økonomisk og faglig forsvarlig I NOU :6 I første rekke, og i NOU : Førsteklasses fra første klasse, la man til grunn et kvalitetsbegrep som består av tre kvalitetsområder: strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Kvalitetsbegrepet gjør det mulig å ta i betraktning opplæringsvirksomheten fra flere synsvinkler. Man vurderte resultatkvaliteten som overordnet de andre kvalitetsområdene, i og med at opplæringens viktigste formål er at elevene lærer. Samtidig er de to andre kvalitetsområdene vesentlige forutsetninger for at læring kan skje. Strukturkvaliteten beskriver virksomhetenes ytre forutsetninger, tilsvarende organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Kvalitetsområdet omfatter blant annet de dokumentene som definerer, styrer og danner grunnlaget for organiseringen av virksomhetene som lov, regelverk og planverk. Forutsetningene finnes i organiseringen av systemet på tre nivåer: det nasjonale nivået, skoleeiernivået og skolenivået. Strukturkvalitet omfatter blant annet de fysiske forhold som bygninger og ressurser, pedagogenes/lærernes formelle kompetanse, personaltetthet, elevgruppenes størrelse og sammensetning. Prosesskvaliteten handler i stor utstrekning om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Prosesskvalitet omfatter opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes og instruktørenes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet. Det dreier seg om kvaliteten på relasjoner og prosesser innenfor virksomheten. Prosesskvaliteten fokuserer på hvordan personalet utfører sitt arbeid, og kvaliteten på samspillet med barn og unge. Elevenes samspill seg imellom og foreldreinvolvering er helt sentrale faktorer under dette kvalitetsområdet. Resultatkvaliteten er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet. Det vil si hva elevene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd i løpet av opplæringstiden. Resultatkvaliteten er knyttet til de overgripende målene i læreplanverket og målene i de enkelte planene. På denne måten omfatter resultatkvaliteten det helhetlige læringsutbyttet (NOU :6). 59

60 Grunnopplæringens virksomhet skal bygge på et felles verdi- og kulturgrunnlag og prinsipper som bidrar til å fremme sosial og kulturell kompetanse hos elevene, motivasjon for læring, elevmedvirkning, tilpasset opplæring og like muligheter, samarbeid med hjemmene og samarbeid med lokalsamfunnet. Læreplanene i fag skal sikre elevene et godt faglig utbytte og gode faglige ferdigheter. Alle formålene i skolen kan sies å representere ulike mål på kvalitet i skolen. Ulike sider av kvalitet har vært vektlagt til ulike tider. De siste årene har særlig skolens bidrag til elevenes faglige utbytte stått i sentrum for den offentlige debatten. Nasjonale utdanningsmyndigheter vektlegger imidlertid alle formålene med skolen: Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres (NOU : 7-8). 4.. Elevprestasjoner I sin metastudie Visible learning fokuserer John Hattie på elevprestasjoner (achievement), og har stilt opp og rangert 8 kriterier for dette. Faktorer med dokumentert høy effekt på elevprestasjoner er klassemiljø, innflytelse fra andre elever og mangel på forstyrrende elever i klasserommet (Hattie 9). Nivåtilpassede utfordringer for den enkelte elev samt tydelig skoleledelse gir også positiv effekt. Hattie konkluderer blant annet at mange faktorer som ofte vektlegges for å fremme elevens læring, har vist seg å ha tilnærmet ingen påvirkning. Dette gjelder for eksempel gruppering etter faglig nivå, klassestørrelse, åpent vs tradisjonelt klasserom, aldersblanding og sommerkurs. Klassestørrelse og aldersblanding og utforming av arealene har et potensial for økt prestasjon, hevder Hattie, men har hittil ingen dokumentert effekt. Hattie hevder at det er fordi lærerne underviser på samme måten uansett elevgruppens størrelse eller sammensetning og uansett utforming av arealene. Faktorer med dokumentert negativ effekt er skolebytte og dumping (at eleven går samme trinn om igjen). Å gå ett år om igjen kan antakelig oppleves som et slags skolebytte for eleven, ved at hun/han må forholde seg til en ny klasse og sannsynligvis også ny lærer. Selv om elevenes hjemmebakgrunn har en effekt på læringsresultater og læringsmiljø på skolen, viser forskning at skolene kan gjøre mye for å bidra til god faglig og sosial læring hos elevene uavhengig av elevenes bakgrunn. De viktigste faktorene ved skoler som lykkes med å løfte elevene er: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn) Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevene tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv (Skolverket 5, Mehlbye og Ringsmose 4, St.meld. nr. 6 (6-7). 4.. Elevers sosiale og kulturelle bakgrunn Kvaliteten i skolen i form av læringsresultater og sosial atferd er ikke bare et produkt av skolens virksomhet. Elevenes bagasje i form av foreldrebakgrunn og innlærte sosiale 6

61 normer er også med og former skolevirksomheten. Karakterstatistikken viser at elever med høyt utdannede foreldre har gjennomsnittlig bedre karakterer enn elever med foreldre med et lavere utdanningsnivå. Forskjellen tilsvarer gjennomsnittlig over en hel karakter i hvert fag, med størst forskjell i matematikkfaget. Tilsvarende forskjeller finner man i undersøkelser som viser elevenes demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Elevenes hjemme- og nabomiljø er også med og påvirker deres sosiale atferd i skolen. Elevenes innvandringsbakgrunn mister betydning når man korrigerer for foreldrenes utdanning og inntekt. Med andre ord vil det si at årsaken til at innvandrerelever oftere enn majoritetselever oppnår dårligere faglige resultater på skolen er at de som gruppe har foreldre med gjennomsnittlig lavere utdanning enn elevene i majoritetsgruppa Skolebytte Forskning har dokumentert en negativ effekt av skolebytte knyttet til lesing og matematikk Mehana (997), Hattie (9) og Galton og Willcocks (98) gjennomførte en longitudinell studie knyttet til skolebytte for elever og konkluderte at hvert skolebytte hadde negativ effekt for elevprestasjonene. De fant at det ofte var tilpasningsvansker som omfattet vennskapsmønstre og i særdeleshet vennskap som støtter læring. Jones (989) bekreftet denne tendensen og konkluderte at det var alle typer skolebytte som ga en negativ effekt og utelukket samtidig at effekten kunne knyttes til antall bytter, sosioøkonomisk status eller etnisitet. Hattie (9) konkluderer derfor at selve nøkkelen til suksess til tross for skolebytte ligger i at eleven knytter vennskap i løpet av den første måneden på den nye skolen. Det er derfor vesentlig at skolene aktivt søker å hjelpe elevene til opprettelse av nye vennskap og forsikrer seg om at klasser ønsker nykommere velkommen for å redusere ulempene ved strukturendringer. Siden nøkkelen til suksess ved skolebytte ligger i at eleven knytter vennskap i løpet av den første måneden på den nye skolen, vil de negative konsekvensene ved strukturendringer som gjelder mange elever i mindre grad være gjeldende fordi elevene da tar med seg vennskap fra den forrige skolen inn i den nye. Det er likevel grunn til å ta faktoren skolebytte på alvor for eksempel ved overgang fra barneskole til ungdomsskole uten at dette blir tatt til inntekt for at - skoler er best for elevene. Det kan også være grunn til å være klar over problemstillingen rundt skolebytte dersom en vurderer å opprettholde en struktur med 4 skoler i kommunen Skolestørrelse I forbindelse med vurdering av endringer i skolestrukturen vil det ofte være en sentral oppgavene å utrede konsekvenser av skolesammenslåinger og etablering av større skolemiljøer. Når vi skal undersøke sammenhengen mellom kvalitet og skolestørrelse, er det viktig å se på flere kvalitetsdimensjoner: Elevprestasjoner Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc.) Tilpasset opplæring og like muligheter Samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet Forskningsresultatene spriker når det gjelder sammenlikningen av kvalitet på små og store skoler. Det synes også som det praktiseres en temmelig upresis bruk av betegnelse stor og liten, og vi må derfor starte med å tallfeste en forståelse av hva som er en stor og liten skole. Hva kjennetegner en stor og hva kjennetegner en liten skole? I internasjonal sammenheng er skoler med -9 elever en skole av middels størrelse (nedre grense er gjerne avhengig av årstrinn), mens man i Norge kaller dette for store skoler. Det er bare videregående skoler som har mer enn elever i Norge, men dette er relativt nytt, og man kan fremdeles telle på fingrene skoler av denne størrelsen. 6

62 Vurderingen av skolestørrelse, og hva som er stort og hva som er lite, varierer sterkt fra land til land og region til region. Statistisk Sentralbyrås (SSB) inndeling av den offisielle statistikken etter skolestørrelse gir en pekepinn om hva som vurderes som stort eller lite i Norge. SSBs statistikk fra 7 viser at 4, prosent av skolene i Norge har mindre enn elever. 9,6 % av skolene har mellom og elever, mens 6,4 % av skolene har mer enn elever. Tallene viser altså at det er langt vanligere med skoler under elever i Norge enn med skoler over elever. I internasjonal forstand regnes imidlertid vanligvis skoler opp til elever på barnetrinnet (og 9 på high schoolnivå ) som små skoler, mens man må over, og på høyere klassetrinn over 5, for at skolene skal betraktes som store (Andrews, Duncombe and Yinger i Herczynski og Herbst 4, Sollien 8). Resultatene fra de internasjonale forskningsstudiene må forstås i lys av dette. Den norske forskningen om skolestørrelse har derimot ofte tatt utgangspunkt i svært mye mindre skoler (skoler med under 5 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) i små bygder. Flere studier dokumenterer en tydelig tendens til økte elevprestasjoner i matematikk og lesing i high-schools med 6-9 elever. Forskningen knyttet til skolestørrelse kan i noen grad sies å være preget av ulike ideologiske syn på små og store lokalsamfunn, samt ulike ideologiske syn på hva som er skolens viktigste formål. Det er derfor grunn til også å vurdere internasjonal forskning på området, selv om man her må ta i betraktning at skoler under 9- elever ikke defineres som store. Det er særlig interessant å se på metastudier hvor all foreliggende forskning på området vurderes og oppsummeres. Toneangivende norske forskere på området (f.eks. Solstad og Kvalsund), har i stor grad hatt forskningsfokus på muligheten til å integrere lokalmiljøet på en god måte i skolens læringsarbeid, og har ut fra dette konkludert med at små skoler i bygdesamfunn gir en god mulighet til dette Skolestørrelse og elevprestasjoner Forskning viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. At sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet varierer etter hvilke sider av skolens virksomhet man ser på, bekreftes også av en annen metastudie. Et engelsk forskningssenter har vurdert all foreliggende forskning om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i secondary schools (ungdomstrinn og videregående skoler). Forskerne understreker at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra den foreliggende forskningen, men funnene antyder at stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål. Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres oppfatninger av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærerne følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene. Sollien (8) påpeker at selv om forskningen fastslår sammenhenger, er det vanskeligere å finne forskning som kan si noe sikkert om årsaker. Det kan for eksempel være at grunnen til at man gjennomgående finner bedre faglige resultater på større skoler, er at disse skolene i større grad har lærere med mer spesifikk faglig fordypning i ulike fag, men dette kan ikke slås fast ut fra den foreliggende forskningen. Elevundersøkelsene i skoleporten.no har en rekke spørsmål til elevene som måler trivsel, elevdemokrati, fysisk miljø, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. Undersøkelsene er obligatoriske på 7. og. trinn. I tillegg spørres elevene på ungdomstrinnet om medbestemmelse og karriereveiledning. Analysen av resultatene fra elevundersøkelsene finner ingen sammenheng mellom skolestørrelse og de fleste forholdene som blir målt i undersøkelsene, med mulig unntak for mindre forskjeller knyttet til pc-bruk, forsentkomming 6

63 og hvor fornøyd elevene er med garderobe- og dusjforholdene og renholdet på skolen (Danielsen, Skaar og Skaalvik, 7). Heller ikke de norske forsknings- og evalueringsprogrammene knyttet til større anti-mobbeprogrammer finner sammenheng mellom skolestørrelse og atferdsproblematikk. Foreløpige undersøkelser av resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn viser det samme; at skolestørrelse ikke har betydning for resultatene (Sollien 8). Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen Hva betyr elevenes sosioøkonomiske bakgrunn? De fleste av de internasjonale studiene som ser på sammenhengen mellom skolestørrelse og elevenes faglige resultater, konkluderer med at de faglige resultatene øker generelt med økende skolestørrelse, men mindre skoler vil være et gode i områder der foreldrene har lav sosioøkonomisk status og for visse elevgrupper ( at-risk students ). Felles for de fleste studiene som er foretatt er at det er vanskelig å fastslå hvorvidt eventuelle sammenhenger mellom skolestørrelse og kvalitet er såkalt kausale eller ikke, dvs. om forholdene man finner skyldes størrelsen på skolen eller om det er andre bakenforliggende forhold som forårsaker sammenhengene man finner (for eksempel at store skoler gir mulighet for en mer faglig spesialisert lærerstab) (Sollien 8) Sosialt og faglig miljø for elever og lærere Det er grunn til å trekke opp et skille mellom sosialt og faglig miljø for både elever og lærere. Det er også vesentlig å understreke at en stor skole ikke automatisk gir et stort fagmiljø. For eksempel vil en - skole med mindre enn parallelle klasser på hvert trinn ha et relativt lite fagmiljø på ungdomstrinnet sammenlignet med store ungdomsskoler. Størrelse på sosialt miljø elever Både pedagogisk og sosiologisk forskning har vært gjennomført knyttet til sosialisering ved små skoler. De fleste studiene i norsk sammenheng har vært knyttet til grunnskoler. Den nasjonale debatten om betydningen av skolestørrelse for kvaliteten i skolen blusser opp fra tid til annen, også i forskningsmiljøene. Forskningsdebatten oppstod på ny i 7 da professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark offentliggjorde resultatene fra en av sine undersøkelser. Undersøkelsen henter sitt materiale fra en enkelt kommune. Resultatene i undersøkelsen viser at elever i ungdomsskolen som kom fra små bygdebarneskoler i mindre grad enn de andre elevene utviste selvkontroll, trivdes dårligere på ungdomsskolen, hadde et mer negativt syn på skolegang. Undersøkelsen sier ikke noe om effekter av skolestørrelse i seg selv, den påpeker bare at det er sammenhenger mellom skolestørrelse og elevenes sosiale og faglige utbytte i akkurat dette forskningsmaterialet. Det finnes generelt lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Et forskningsmiljø knyttet til Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre sammenhenger enn hva Nordahl har gjort i studien over, som sammenhengen mellom skolestørrelse på den ene siden og hensynet til å bevare levende bygder og akademiske arbeidsplasser i mindre sentrumsnære strøk på den andre siden. De har også vurdert små bygdeskoler ut fra muligheten til å følge opp læreplanens mål om å integrere lokalmiljøet på en god måte i opplæringen i skolen (Sollien 8). 6

64 Forskning fra Nordland (Solstad 6) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 995) konkluderer at små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn fordi det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Kvalsund dokumenterer i sin doktoravhandling fra 995 rikdommen i mangfoldet av sosialisering ved små skoler, og pekte på fordeler i sosial læring. Til tross for en generell tilfredshet ved de små skolenes evne til å bidra til elevenes sosialisering er det grunn til å vektlegge den sårbarhet som ligger i et lite miljø. Ensomme barn og voksne finner man både i tettbygde og i spredtbygde strøk, men i tettbygde strøk har man som regel mulighet for å finne en erstatning dersom man skulle komme i en konfliktsituasjon med sitt etablerte miljø. Tilpasset opplæring og like muligheter Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 5 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmet og lokalsamfunnet Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 5 elever En optimal og pedagogisk skolestørrelse? Skolehistorikeren Alfred Oftedal Telhaug fremhever gjerne problemene som oppstår når skolen befinner seg i et lite miljø. I et intervju i Vårt Land understreket han at dagens barn trenger en skole som kan vise et allsidig omsorgsansvar, og at dette er mye lettere å få til i et større pedagogisk miljø (Sødal, 996a). Et lavt antall elever med stor aldersspredning kan ikke gi hverandre tilstrekkelige sosiale utfordringer, og grendeskoleelevene blir derfor i mindre grad utrustet til å takle uoversiktlige sosiale situasjoner med mange aktører. Telhaug eksemplifiserer dette ved at en håndfull elever ikke kan stable på bena et fotballag, en skolerevy eller et blandet kor. Nye læreplaner stiller også store krav til fagkunnskaper som er vanskelig for en enkelt lærer å dekke. Denne problematiseringen ble støttet av daværende direktør i stiftelsen IMTEC Per Dalin. Dalin viser til en internasjonal studie som har konkludert med at det ideelle elevantallet ved en skole er når rektor har mulighet for å lære fornavnet på alle elevene. Tallet er beregnet til ca.. En norsk undersøkelse har også konkludert med at trivselen var størst i klasser med ca. elever (Sødal, 996b). Dette entydig negative bildet av de små skolene i distriktene blir imøtegått og nyansert en smule av daværende Utdanningsdirektør i Nordland Karl Jan Solstad, i en artikkel i Norsk skoleblad. Solstad hevder at Telhaug kun bygger på privat tru og enkle formelle resonnement (Solstad, 997). Solstad viser også til internasjonal forskning som konkluderer med at det ikke er vesentlige ulikheter i faglige prestasjoner ved store og små skoler. Selv om 64

65 man ved små skoler ikke har elitesangkor eller fotballag i første divisjon, viser all erfaring at deltakelsen i sosiale aktiviteter er bredere ved de små skolene. Allikevel konkluderer også Solstad med at de aller minste skolene: med - elevar eller mindre, er i og for seg ikkje ønskjelege, verken økonomisk, fagleg eller sosialt. Dei har sin legitimitet fordi alternativet er verre, nemlig urimeleg krevjande skyss eller innhysing heimanfrå (Solstad, 997). Økonomi er ofte et argument mot de små skolene. Store skoler gir gjerne stordriftsfordeler, slik at man får mer for pengene ved bruk av større klasser og større skoler. David Monk peker på vanskelighetene med å måle produksjon og resultater i skolen (Monk, 99). Det er mange ulike slags resultater fra skole og undervisning. Fordi skolens mål og resultater er mangfoldige og også til en viss grad uklare (Cuban, 988), er det dermed vanskelig å akseptere at det finnes en optimal størrelse for undervisningsgrupper, skoler eller skoledistrikt. Debatten om skolestørrelse har i Norge stort sett handlet om at skolene ikke må være for små. I andre, mer folkerike og tettbygde land, handler diskusjonen gjerne om at skolene og klassene ikke må være for store. I Debbie Meiers (995) studie av Central Park East skolen i District 4, East Harlem konkluderer hun med at selve nøkkelen til suksess for skoler er at de er små. Ideelt skulle barneskoler ha maksimum elever og ungdomsskoler maksimum 4 elever. I sin analyse gir Meier seks begrunnelser for en liten skolestørrelse, der blant annet nærhet mellom elever og lærere, samt mellom lærere og mellom elever er vesentlig (Meier, 995). Ernest R. House hevder at lærernes arbeidsgruppe ikke bør overstige personer for at de i tilstrekkelig grad skal kunne følge og støtte hverandres arbeid og undervisning og gjennomføre kollegaveiledning (House, 998). Med dette vil vi understreke at diskusjonen om en optimal skolestørrelse ikke bare dreier seg om at skolene nødvendigvis bør være større. Det finnes i aktuell litteratur et nyansert bilde av både fordeler og ulemper ved både små og store skoler. Redegjørelsen ovenfor viser at det er lite støtte i forskningen for at skolestørrelse i seg selv har stor betydning for kvaliteten i skolen. Funnene viser at det sannsynligvis er andre faktorer som er avgjørende for kvaliteten enn skolestørrelse alene. Det er allikevel grunn til å understreke at et lite faglig og sosialt miljø er sårbart og skjørt Skolestruktur, skolestørrelse og kostnader En desentralisert skolestruktur med mange skoler gir økte netto driftsutgifter samlet sett og per elev i forhold til en mer sentralisert skolestruktur med færre skoler. En sammenstilling av KOSTRAtall for brutto driftskostnader i kommunene viser en tendens til at kompakte og folketette kommuner har et lavere kostnadsnivå per innbygger og samtidig flere elever per skole. Dette bekrefter også at demografi og geografi påvirker kostnadsnivå og muligheten for å organisere store skoleenheter. Opplæringslovens 8- presiserer at: «I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.» 65

66 I departementets merknad til den nye paragrafen heter det at skolene selv, innenfor skoleeiers rammer, vil kunne bestemme hvordan opplæringen skal organiseres, deriblant om det skal være faste elevgrupper, hvilken størrelse de skal ha, hvor ofte de skal endres, og hvordan de skal brukes i de forskjellige opplæringssituasjonene. Falch m.fl.(5) analyserer betydningen av skolestørrelse og elevsammensetning for ressursbruken på skolenivå. Analysen gir et innblikk i kostnadsfunksjonen for skolene. Størrelsen på skolene følger av skolestrukturen som er en kommunal beslutning. De samlede utgiftene til grunnskolen kan betraktes som et resultat av elevsammensetning, valgt skolestruktur, og prioritering av skolesektoren. Figuren nedenfor gir et bilde av hvordan antall lærertimer per elev pr. år avhenger av skolestørrelse. I figuren er skolene gruppert slik at skoler med -9 elever er i den første gruppen, deretter skolene med -9 elever, osv. Stolpene viser gjennomsnittlig antall lærertimer per elev innen hver gruppe. Figuren viser at realinnsatsen per elev reduseres når skolene blir større, men at reduksjonen avtar med elevtallet. Det meste av stordriftsfordelene synes å være uttømt når elevtallet passerer, men ressursbruken avtar også noe for ytterligere økning i skolestørrelsen. I regresjonsanalysene rapportert i Falch m.fl. (5), er det tatt hensyn til at skolepolitikken varierer mellom kommunene, blant annet på grunn av ulikt kommunalt inntektsnivå, ved å inkludere et fullt sett med årsspesifikke effekter for hver enkelt kommune. Analysen predikerer at en skole med elever i gjennomsnitt har 86 lærertimer per elev, og at ressursinnsatsen reduseres til ved elever på skolen, 8 ved elever, 7 ved elever og 7 ved 5 elever. Dette indikerer at figuren nedenfor gir et rimelig godt bilde av smådriftsulempene, selv om de ikke er riktig så store som indikert i figuren. Falch m.fl. (5) antyder at forskjellene skyldes at kommunal skolepolitikk som påvirker alle skolene i en kommune likt inngår i observerte størrelser i figuren, men er luket bort i de predikerte størrelsene basert på regresjonsanalysen. Videre konkluderer man i rapporten at: «Det synes å være en tendens til at små skoler er overrepresentert i kommuner som har relativt stor ressursbruk i skolesektoren og at store skoler er overrepresentert i kommune som har relativt liten ressursbruk i skolesektoren, gitt den skolestrukturen som er valgt. Dette skyldes nok at små og spredtbygde kommuner tenderer til å ha større frie inntekter enn store kommuner med mer konsentrert bosetting» (op.cit.). 66

67 Figur: Lærertimer per elev pr. år for ulik skolestørrelse. Kun skoler med minst elever Skolestørrelse er vesentlig blant annet fordi lærertettheten er større på små skoler enn på større skoler. Dette vil si at selv om det er få elever på et klassetrinn er det likevel behov for en lærer på klassetrinnet. Klassedelingsregelen som gjaldt til og med skoleåret /4 medførte at kun de store skolene med flere klasser på hvert trinn kunne ha klasser på en størrelse som var nær maksimum på alle trinn, mens for mindre skoler ville variasjon i elevkullene gi variasjon i klassestørrelse mellom trinnene. Når elevtallet på en skole har stor betydning på ressursbruken på skolen, er skolestrukturen viktig for kommunens utgifter. Skolestrukturen er en lokal politisk beslutning og ikke utelukkende bestemt av forhold som kommunene selv ikke kan påvirke. Opplæringsloven antyder en maksimumsstørrelse på skoler på 45 elever, men vi vurderer lovparagrafen som sovende idet man i Norge i dag har ca. skoler med et større elevtall enn 45, og at kommunen i praksis står fritt ved valg av skolestørrelser. Et hovedproblem ved å analysere skolestrukturspørsmål er å etablere et mål på faktisk skolestruktur. Falch m.fl. tar i sine analyser utgangspunkt i ressursbruk. Hvilken ressursbruk kan forventes i en kommune for den skolestrukturen som er valgt? Forventet ressursbruk avhenger av størrelsen på smådriftsulempene. Når den predikerte ressursbruken løftes til kommunenivå, får man et mål på ressursbruken knyttet til den valgte skolestrukturen: «Beregningen kan illustreres ved å ta utgangspunkt i en kommune med for eksempel 6 elever. Hvis kommuner velger å ha to like store skoler på elever, predikerer modellen en ressursbruk på 7 lærertimer per elev. Hvis derimot kommunen velger å ha seks like store skoler med elever per skole, predikerer modellene en ressursbruk på 8 lærertimer per elev. Ved en skole på elever og tre skoler på elever predikerer modellen 77 lærertimer per elev» (Falch m.fl.5). Bosettingsmønster alene forklarer ikke all variasjon i valgt skolestruktur. For eksempel kan kommuner med relativt høye frie inntekter velge en mer spredt skolestruktur enn kommuner med lavere inntektsnivå. Kommuner med høye kommunale inntekter har en mer spredt skolestruktur, gitt bosettingsmønsteret i kommunen. Både økt reiseavstand innen soner i kommunen, økt reiseavstand til nærmeste krets innen sone, og økt gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret bidrar hver for seg til en mer spredt skolestruktur (op.cit.). Kommuner med spredt bosetting, store landareal og lange avstander har et vanskeligere utgangspunkt for å organisere en mer sentralisert og kostnadseffektiv skolestruktur enn kommuner med mange innbyggere og små avstander. Enkle bedriftsøkonomiske termer tilsier at store enheter er billigere å drifte enn små enheter. Dette understøttes også av Falch m.fl. (5), som beskrevet i det foregående. Det er derfor grunn til å mene at man generelt har et potensial for økonomiske stordriftsfordeler ved en sentralisering av skolestrukturen. 4.. Tidsressurser og kostnader med små og store skoler Strøm m.fl.(9) analyserer tidsbruk og organisering i skolen ved en kvantitativ beskrivelse av ressurssituasjonen i grunnskolen og hvordan ressurstilgangen i skolene varierer med økonomiske rammebetingelser, skolestørrelse og elevsammensetning. Analysene viser at: «store skoler har et lavt antall lærertimer per elev, få kontaktlærere per elev og få årsverk til administrativ og pedagogisk ledelse per undervisningsårsverk». Dette gir uttrykk for stordriftsfordeler på skolenivå. På den andre siden er det en viss tendens til at store skoler gjør mer bruk av assistenter, kontorteknisk personale og IKT-personale per undervisningsårsverk enn mindre skoler. Borge m. fl. peker dermed på at: «én mulig tolking av disse sammenhengene er at store skoler i større grad benytter tilleggsressursene til å dra fordel av arbeidsdeling og spesialisering». Analysene viser videre at en høy andel elever med særskilt språkundervisning og en høy andel elever som mottar spesialundervisning bidrar til et høyt antall lærertimer per elev. 67

68 Strøm m.fl. (9) har gjennomført casestudier ved seks grunnskoler i Norge og konkluderer at: «et hovedinntrykk er at det er betydelige forskjeller mellom skolene når det gjelder organiseringen og disponeringen av tidsressursene, selv for skoler som ligger i en og samme kommune. Det observeres utstrakt desentralisering av de viktige beslutningene når det gjelder tidsbruk og organisering og at det er relativt stort rom for tolkinger av inngåtte arbeidsavtaler og lederavtaler. Fleksibiliteten kommer også til uttrykk i at det er store variasjoner skolene i mellom når det gjelder bruken av fellestid. Skoler med utfordrende elevsammensetning ønsker å bruke mye av fellestiden til å drøfte håndteringen av utfordrende elevsituasjoner, mens andre skoler bruker mer av denne tiden til planlegging av undervisningen.». Et annet forhold som påpekes er at det er større utfordringer knyttet til å få til fornuftige gruppesammensetninger og arbeidsformer på de mindre skolene og på ungdomsskolene. Problemene på de små skolene er interessant sett i lys av at små skoler i gjennomsnitt har høy ressursbruk i form av flere lærertimer per elev og at små skoler har lavere assistentbruk per undervisningsårsverk. Det kan dermed se ut til at mindre skoler i liten grad kan utnytte mulighetene for spesialisering og arbeidsdeling som er til stede på de større skolene. Små skoler har vanligvis et høyere areal pr. elev en større skoler. Utgiftene, målt i kroner pr. elev, til forvaltning, drift og vedlikehold blir dermed større ved små skoler. Ut fra dette konkluderer vi at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen. 4. Sammenheng mellom skolestørrelse og årsverk i skolen Fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) er det hentet informasjon om skolestørrelser, elevtall, årsverk i skolen og undervisningsårsverk i skolen slik det er innrapportert for skoleåret /. Det er i grunnlagstallene kun inkludert barneskoler som til vanlig har elever fra. til og med 7. årstrinn, kombinertskoler som til vanlig har elever fra. til og med. årstrinn og ungdomsskoler som til vanlig har elever fra 8. til og med. årstrinn. Utfra GSI-dataene finner en den nasjonale trenden for de ulike parameterne, som i sin tur benyttes til sammenligning med skolene i kommunegruppe og skolene i Alta kommune. I kostnadsberegningen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årlig kostnad pr. årsverk, inkludert sosiale avgifter, på kr. 6. som er noe høyere enn dagens erfaringstall i Alta kommune (kr ) 68

69 4.. Barneskoler Trend årsverk og kostnad for ulike barneskolestørrelser GSI-tall /. Kostnad pr. årsverk kr. 6 Nasjonal trend årsverk Kostnad mill. kr. 7 årsverk 4 mill. kr. 6 årsverk 5 mill. kr. 5 årsverk mill. kr. 4 årsverk årsverk 5 mill. kr. mill. kr. 5 mill. kr. årsverk mill. kr. årsverk 5 mill. kr. årsverk elever elever elever elever 4 elever 5 elever Skolestørrelse 6 elever 7 elever 8 elever mill. kr. 9 elever Diagrammet over viser hvordan antall årsverk og personalkostnader for skolen utvikler seg ved økende skolestørrelse. Ved å se en skole for elever opp mot to skoler med elever hver, vil en synliggjøre den økonomiske «stordriftsfordelen» det er å ha større enheter. To skoler med elever vil ha behov for 6,8 årsverk til en samlet kostnad på kr. 5,64 mill. Mens en skole til elever har behov for,4 årsverk til en kostnad på,84 mill. Med de gitte forutsetningene vil kostnadene for en skole til elever være ca. 8 % lavere enn for to skoler med elever. Forholdet mellom skolestørrelse og antall årsverk, og dermed også lønnskostnader, er slik at innsparingspotensialet er ca. 8 % når en slår sammen to skoler av tilnærmet lik størrelse til en skole på elever. I denne sammenligningen er det ikke inkludert kostnadsendringer knyttet til drift og vedlikehold av bygninger eller til endrede skyssutgifter. Eventuelle investeringskostnader med tilhørende kapitalkostnader er også holdt utenfor. 69

70 Trend for elever pr. årsverk og pr. undervisningsårsverk GSI-tall /. Barneskoler i Norge. 8 elever 6 elever 4 elever elever elever 8 elever 6 elever 4 elever elever Nasjonal trend elever pr. årsverk Nasjonal trend elever pr. underv.årsverk elever elever elever elever elever 4 elever 5 elever 6 elever 7 elever 8 elever 9 elever Skolestørrelse Figuren over viser at det ved skoler med under elever er langt færre elever pr. undervisningsårsverk og pr. samlet årsverk, enn ved skoler med over elever. Dette viser også at det økonomisk er mest å hente på å etablere skoler med over elever. Elever pr. undervisningsårsverk GSI-tall /. Barneskoler i kommunegruppe. 6 elever Nasjonal trend elever pr. underv.årsverk Skoler kommunegruppe Skolene i Alta kommune 4 elever elever elever 8 elever 6 elever 4 elever elever elever elever 5 elever elever 5 elever elever 5 elever elever 5 elever 4 elever 45 elever Skolestørrelse Ser en på skolene tilhørende kommuner i kommunegruppe ser en at de fleste barneskolene har færre elever pr. undervisningsårsverk enn det som er den nasjonale trenden. I diagrammet over er barneskolene i Alta markert med røde merker. Alta har en lærertetthet ved sine skoler som tilsvarer de øvrige skolene i kommunegruppen. Dette forholdet gjelder også for elever pr. årsverk ved skolen, noe diagrammet under viser. 7

71 Elever pr. årsverk GSI-tall /. Barneskoler i kommunegruppe elever Nasjonal trend elever pr. årsverk Skoler kommunegruppe Skolene i Alta kommune elever 8 elever 6 elever 4 elever elever elever elever 5 elever elever 5 elever elever 5 elever elever 5 elever 4 elever 45 elever Skolestørrelse 4.. Ungdomsskoler Trend årsverk og kostnad for ulike ungdomsskolestørrelser GSI-tall /. Kostnad pr. årsverk kr. 6 Nasjonal trend årsverk Kostnad mill. kr. 9 årsverk 6 mill. kr. 8 årsverk 7 årsverk 5 mill. kr. 6 årsverk 4 mill. kr. 5 årsverk 4 årsverk mill. kr. årsverk mill. kr. årsverk årsverk mill. kr. årsverk elever elever elever elever 4 elever 5 elever Skolestørrelse 6 elever 7 elever 8 elever mill. kr. 9 elever Diagrammet over viser hvordan antall årsverk og personalkostnader ved skolen endres ved økende skolestørrelse. Ved å se en ungdomsskole for elever opp mot to skoler med elever hver vil en synliggjøre den økonomiske «stordriftsfordelen» det er å ha større enheter. To skoler med elever vil ha behov for,6 årsverk til en samlet kostnad på kr. 9,4 mill. Mens en skole til elever har behov for 4,44 årsverk til en kostnad på kr. 4,67 mill. Med de gitte forutsetningene vil kostnadene for en skole til elever være ca. 4 % lavere enn for to skoler med elever. Sammenhengen mellom skolestørrelse og årsverk ved skolen er lineær, og kostnadsøkningen er ca. kr. 4,5 mill. pr. økning med elever. I denne sammenligningen er det ikke inkludert kostnadsendringer knyttet til drift og vedlikehold av bygninger eller til endrete skyssutgifter. Eventuelle investeringskostnader med tilhørende kapitalkostnader er også holdt utenfor. 7

72 Elever pr. undervisningsårsverk Utredning av framtidig skolestruktur Trendlinje for elever pr. årsverk og pr. undervisningsårsverk GSI-tall /. Ungdomsskoler i Norge. 6 elever Nasjonal trend elever pr. årsverk Nasjonal trend elever pr. underv.årsverk 4 elever elever elever 8 elever 6 elever 4 elever elever elever elever elever elever elever 4 elever 5 elever 6 elever 7 elever 8 elever 9 elever Skolestørrelse Ved å bruke elever pr. årsverk ved skolen som mål finner en at det er størst økonomisk vinning ved å etablere ungdomsskoler som er over elever. Den samme utviklingen gjelder for elever pr. undervisningsårsverk. Elever pr. undervisningsårsverk Ungdomsskoler i kommunegruppe 4, Nasjonal trend elever pr. underv.årsverk Skoler kommunegruppe Skolene i Alta kommune,, 8, 6, 4,,, Skolestørrelse De fleste ungdomsskolene i kommunegruppe ligger under den nasjonale trenden for elever pr. undervisningsårsverk. Ungdomsskolene i Alta ligger på linje med andre ungdomsskoler i kommunegruppen. Dette gjelder også for elever pr. årsverk som vises i figuren under. 7

73 Elever pr. årsverk skolen Utredning av framtidig skolestruktur Elever pr. årsverk Ungdomsskoler i kommunegruppe, Nasjonal trend elever pr. årsverk Skoler kommunegruppe Skolene i Alta kommune, 8, 6, 4,,, Skolestørrelse 4.. Kombinertskoler Trend årsverk og kostnad for ulike Kombinertskolestørrelser GSI-tall /. Kostnad pr. årsverk kr. 6 8 årsverk 7 årsverk 6 årsverk 5 årsverk 4 årsverk årsverk årsverk årsverk Nasjonal trend årsverk Kostnad mill. kr. 45 mill. kr. 4 mill. kr. 5 mill. kr. mill. kr. 5 mill. kr. mill. kr. 5 mill. kr. mill. kr. 5 mill. kr. årsverk elever elever elever elever 4 elever 5 elever 6 elever 7 elever 8 elever 9 elever Skolestørrelse mill. kr. Diagrammet over viser hvordan antall årsverk og kostnader for skolen utvikler seg ved økende skolestørrelse. Ved å se en skole for elever opp mot to skoler med elever hver vil en synliggjøre den økonomiske «stordriftsfordelen» det er å ha større enheter. To skoler med elever vil ha behov for 5,58 årsverk til en samlet kostnad på kr.,4 mill. Mens en skole til elever har behov for 7,4 årsverk til en kostnad på 6,46 mill. Med de gitte forutsetningene vil kostnadene for en skole til elever være ca. % lavere enn for to skoler med elever. Forholdet mellom skolestørrelse og antall årsverk er slik at innsparingspotensialet er ca. % når en slår sammen to skoler av tilnærmet lik størrelse til en skole. 7

74 Elever pr. undervisningsårsverk Utredning av framtidig skolestruktur I denne sammenligningen er det ikke inkludert kostnadsendringer knyttet til drift og vedlikehold av bygninger eller til endrete skyssutgifter. Eventuelle investeringskostnader med tilhørende kapitalkostnader er også holdt utenfor. Trendlinje for elever pr. årsverk og pr. undervisningsårsverk GSI-tall /. Kombinertskoler i Norge. 6 elever Nasjonal trend elever pr. årsverk Nasjonal trend elever pr. underv.årsverk 4 elever elever elever 8 elever 6 elever 4 elever elever elever elever elever elever elever 4 elever 5 elever 6 elever 7 elever 8 elever 9 elever Skolestørrelse Ved å bruke elever pr. årsverk ved skolen som mål finner en at det er størst økonomisk vinning ved å etablere kombinertskoler med over elever. Den samme utviklingen gjelder for elever pr. undervisningsårsverk. Elever pr. undervisningsårsverk. -. skoler i kommunegruppe 6, Nasjonal trend elever pr. underv.årsverk Skoler kommunegruppe Skolene i Alta kommune 4,,, 8, 6, 4,,, Skolestørrelse Kombinertskolene i kommunegruppe sprer seg rund den nasjonale trenden. Figuren viser at Alta kommune sine. skoler alle ligger på den nasjonale trenden i skoleåret /. 74

75 Elever pr. årsverk skole Utredning av framtidig skolestruktur Elever pr. årsverk. - skoler i kommunegruppe, Nasjonal trend elever pr. årsverk Skoler kommunegruppe Skolene i Alta kommune 9, 8, 7, 6, 5, 4,,,,, Skolestørrelse 4..4 Reisetid og skoleskyss Opplæringslova 7- gir elever følgende rettigheter til skyss: Elevar i.-. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Opplæringslova -4: Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskuleelevar som har rett til skyss på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skoleveg, [ ] Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, [ ] Kommunane betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelevar. Merknad fra Ot.prop. nr. 46 (997/998) til 7- i opplæringsloven: Elevar i. klasse som har meir enn km gangavstand til offentleg skyssmiddel kan søkje om særskild skyss på denne strekninga. På same måte kan elevar i.. klasse som har meir enn km gangavstand til offentleg skyssmiddel søkje om særskild skyss på denne strekninga. I reisetiden medregnes gangtid, ventetid og reisetid, fra eleven drar hjemmefra og til skolens ordinære starttid, og reiseveien måles fra dør til dør og langs korteste farbare gang- og sykkelsti eller vei. Det er kommunen som vurderer om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig, og dermed gir elevene rett til skoleskyss. Etter Opplæringsloven er det dermed ingen øvre grense for hva som er akseptabel reisetid, og det er opp til kommunen å gjøre slike vurderinger. I en slik vurdering må en ta hensyn til elevenes alder og standarden på, og sikkerheten til, skoleveien. Det er vanskelig å si hva som er akseptabel reisetid for elevene. Tidligere var maksimal anbefalt reisetid én vei (inkludert gangtid, ventetid, transporttid) for elever lovregulert til 45 min. for elever på småtrinnet, 6 min. for elever på mellomtrinnet og 75 min. for elever på ungdomstrinnet, men denne anbefalingen er ikke lenger styrende for kommunene. I tabellen 75

76 under er det satt opp en oversikt som viser kjøretid og avstand mellom utvalgte skoler i kommunen. Avstander og kjøretider er regnet fra skole til skole og hentet fra kart.gulesider.no. Det er viktig å merke seg at elevenes totale reisetid vil være lengre enn tidene satt opp i tabellen, fordi gang- og ventetid på bussen skal medregnes. For noen elever vil det også måtte påregnes reisetid til den skolen de eventuelt skal reise fra (fordi de bor på «feil» side i forhold til den nye skolen). Kilde: Gule sider Lengst skolevei vil eventuelt forekomme for de elevene som bor i skoleområdene lengst fra Alta sentrum dvs. elever i Talvik og Leirbotn opptaksområder Oppsummering I utarbeidelsen av alternativene har vi lagt vekt på de momenter som kapittel 4 viser har betydning for kvaliteten i skolen og de økonomiske gjennomsnittstallene for skoledrift som framkommer der. Her framkom det at utdanningskvaliteten kan deles i tre nivå, og kommunen kan påvirke strukturkvaliteten ved å til se at alle skolebygg gir tilfredsstillende fysiske rammer, tilstrekkelig lærertetthet og pedagogisk forsvarlige elevgrupper. For kommunen er det økonomisk lønnsomt å ha få skoleanlegg i daglig drift. Dersom kommunen, ved en eventuell reduksjon i antall skoleanlegg, velger å videreføre de økonomiske rammene for skolesektoren, kan en øke ressursene til undervisningsårsverk i kommunen og på den måten øke lærertettheten. Samtidig vil en struktur med større enheter føre til tap av skoler i lokalmiljøet. prosesskvaliteten ved å ha skolestørrelser hvor personalgruppen er over ca. personer, det vil si en barneskole med over 75 elever, ungdomsskole med over 5 elever eller kombinertskoler med over 5 elever. Dette er skolestørrelser hvor elever og lærere har flere variasjonsmuligheter i det sosiale og faglige samspillet. resultatkvaliteten er ikke direkte avhengig av skolestørrelsen, men det vil være flere muligheter for elevene å finne en sosial tilhørighet i en stor elevgruppe enn i en mindre. Samtidig må det påpekes at elevers faglige resultater eller sosiale kompetanse ikke er direkte avhengig av skolestørrelsen. Forhold knyttet til elevprestasjoner er blant annet avhengig av faktorer som lærers forventning, tilpasset faglige utfordringer og skoleledelse. Kommunene kan påvirke disse faktorene ved å gi lærere og ledere i skolen mulighet til faglig utvikling og oppdatering. Men 76