Skolebruksplan

Transkript

1 Hemne kommune Skolebruksplan En felles grunnskole eller tre skoler som i dag?

2 Rev. Dato: Beskrivelse Skolebruksplan Utarbeidet TG Fagkontroll SJF Godkjent SJF Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-811 Bergen Valkendorfsgate, NO-012 Bergen u:\k2temp\ docx Side 2 av 2

3 Innhold 1 Innledning Mandat og politiske vedtak Målet med planarbeidet Sentrale og lokale føringer Nærskoleprinsippet Formålstjenlige grunnskolebygg Skoleskyss Forskrift Miljørettet helsevern i skoler og barnehager Arbeidsmiljøloven Universell utforming Plan og bygningsloven Kommuneplanens samfunns- og arealdel 11 2 Elevtallsprognoser det dimensjonerende grunnlaget Hele grunnskolen Sodin skole Vinjeøra skole Svanem skole 1 3 Arealanalyse med kapasitetsvurderinger Metoder for beregning Svanem skole Vinjeøra skole Sodin skole (inklusiv Ny Fløy D) Oppsummerende Kapasitetsvurdering av grunnskolene Samlet kapasitetsvurdering Sodin skole som en kombinert skole for dagens opptaksområde med videreføring av dagens skolestruktur med tre grunnskoler Sodin skole som en felles kombinert skole for hele Hemne kommune Vinjeøra skole Svanem skole 33 4 Arealnorm Forslag til arealnorm Generelle krav Planløsning Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Arkitektonisk uttrykk Krav til tekniske løsninger Overordnede prinsipper for utforming av skolebygg 3 En skolestruktur som er tilpasset samfunnsbehovene 38.1 Kapasitets-, tjeneste- og behovsfokuset 39 u:\k2temp\ docx Side 3 av 2

4 .2 Pedagogisk, organisatorisk og sosialt fokus 39.3 Økonomisk fokus 42.4 Bygningsmessig fokus 44. Nærmiljø- og bygdefokus 4 Konsekvensvurdering: Tre grunnskoler eller en felles grunnskole i Kyrksæterøra 47.1 Hovedutfordringer i Hemne-skolen 47.2 Kun behov for investeringer ved Sodin skole Ingen behov for investeringer ved Svanem eller Vinjeøra skoler Forutsetninger for investeringskostnaden ved Sodin skole 47.3 Alternativ 0 Videreføring av dagens situasjon tre grunnskoler i kommunen Strukturelle tiltak Bygningsmessige tiltak Investeringsmessige tiltak 0.4 Sodin skole - felles grunnskole for hele kommunen Strukturelle tiltak Bygningsmessige tiltak Investeringsmessige tiltak 1. Driftsmessige konsekvenser 1 u:\k2temp\ docx Side 4 av 2

5 Sammendrag Skolebruksplanen vurderer kommunens skolekapasitet og utbyggingsbehov i et langsiktig perspektiv. Planen vurderer to helhetlige strukturmuligheter som framtidsrettede løsninger for kommunen. Færre elever mindre inntekter Elevtallsprognosene viser lavt stabilt elevtall for hele kommunen, sammenlignet med de historiske årene. Elevtallet i skoleåret 2009/10 var på 9 elever I skoleåret 2018/19 forventes det å være 474 grunnskoleelever i Hemne kommune. Dette er en elevtallsnedgang på121 elever over 10 år. I tapte statlige overføringer utgjør dette kr. 11,8 mill. målt i 2013 priser (KOSTRA) for dette ene året. Dersom de reduserte statlige inntektene aggregeres over hele prognoseperioden, vil dette utgjøre et betydelig netto inntektstap for kommunen. Elevtallsnedgangen vil være størst ved Vinjeøra og Svanem skoler. Elevtallet ved disse to skolene, vil trolig ligge rundt 40 elever årlig og skolene vil være fådelte i all overskuelig framtid. Kapasitet Sodin skole har kapasitet til alle elevene i kommunen i dag Planlagt ut- og ombygging ved Sodin skole vil ikke gi vesentlig høyere elevkapasitet enn arealsituasjonen i dag, men vil resultere i at alle elevene og lærerne kan samles i det samme bygget. Ut- og ombyggingen erstatter funksjonene i riggen og Sodin skole blir et mer helhetlig og funksjonelt skoleanlegg for alle årstrinn også for 1 og 2 klasse, samt SFO etter dette byggetrinnet. To vurderte strukturmuligheter Planen skisserer to mulige strukturvalg for Hemne kommune: 1. Videreføring av dagens situasjon med tre grunnskoler en kombinert 1-10 skole på Kyrksæterøra og to fådelte skoler på Vinjeøra og Svanem 2. En felles kombinert 1-10 skole for hele Hemne kommune på Kyrksæterøra. Kommunen kan vedta en felles skolekrets uavhengig av antall skoleanlegg, men nærskoleprinsippet dvs. retten til å gå på nærmeste skole vil være styrende for elevfordelingen. Det er fritt skolevalg i Norge og elever som vil gå på andre skoler enn nærskolen, vil ha full mulighet for dette i Hemne kommune. Nærskoleprinsippet og skolekretsgrenser blir omtalt i kapittel 1. u:\k2temp\ docx Side av 2

6 Planen prøver å drøfte fordelene og ulempene med en videreføring av dagens struktursituasjon og fordelene og ulempene med en felles skole for hele kommunen på Kyrksæterøra. Slik blir planen på mange måter et dokument som gir kommunestyret grunnlag for å velge mellom to strukturløsninger. Planen prøver å sortere de viktigste fokusområdene - ved et eventuelt valg av hvordan grunnskoletjenestene lokalt skal lokaliseres og organiseres. Planen inndeler momentene i fem kategorier slik: 1. Kapasitets-, tjeneste- og behovsfokus 2. Pedagogisk, organisatorisk og sosialt fokus 3. Økonomisk fokus 4. Bygningsmessig fokus. Nærmiljø- og folkehelsefokus Fordeler og ulemper Rådmannen vurderer de største fordelene med en felles kombinert skole for hele kommunen ligger i punkt 1, 2 og 3 over. Synkende elevtall gir svært mye ledig skolekapasitet og en lav utnyttelse av kommunens skolebygg. En felles skole gir grunnlag for å gi mer likeverdige skoletjenester i et større fag- og elevmiljø samtidig som ledelse, samarbeid på tvers, rekruttering og kompetansebygging er noen pedagogiske og organisatoriske fordeler med en felles 1-10 skole. Drift på en kommunal grunnskole gir også betydelige innsparinger og en mer effektiv skoledrift samlet sett. En overføring av elevene fra Svanem og Vinjeøra, vil kunne gi et innsparingspotensial i skoledriften på nesten kr. 7, mill. før eventuelle reduserte kostnader med drift av bygg og eventuelle økte kostnader med skoleskyss. Dersom kommunen skal gjøre vesentlige innsparinger i grunnskoletjenestene, må dette gjøres gjennom strukturelle grep ved å overføre elever fra grendeskolene til allerede etablerte klasser ved Sodin skole. Ulempene med en felles skole er at to skoler må legges ned ved Vinjeøra og Svanem. Dette er skoler med lange tradisjoner i disse bygdene og skolene er viktige samlingsarena her. Skoleskyssen øker og elevene må reise til Sodin skole allerede ved 1. klasse. Ungdomsskoleelevene ved Svanem og Vinjeøra skolekretser skysses til Kyrksæterøra i dag. Rådmannen vurderer at denne reiselengden og reisetiden er godt innenfor opplæringslovens krav og vurderes som akseptabel. For nærmiljøene vil dette oppleves negativt. Etterbruken må drøftes i egne saker med kommunestyret i etterkant av planen. På Svanem skole vil barnehagen ikke bli berørt av vedtaket og noe av skolearealet kan overføres til barnehageformål. Videre vil kultur- og idrettsaktiviteten ved skolene kunne styrkes om skolevirksomheten overføres til Sodin skole. Eierstruktur og eierforhold vil også bli tema i ei sak om eventuell etterbruk av skolebyggene. u:\k2temp\ docx Side av 2

7 1 Innledning 1.1 MANDAT OG POLITISKE VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 24. juni 2014, sak 41/14 oppstart av arbeidet med Skolebruksplan for Hemne kommune med slikt vedtak: «Rådmannen bes om å iverksette arbeidet med å få på plass en skolebruksplan for grunnskolen i Hemne kommune. Det faktiske arbeidet med utarbeidelse av skolebruksplanen gjøres gjennom kjøp av eksterne tjenester. Det fremmes egen sak om finansiering av dette. Skolebruksplanen skal inneholde hoveddeler: 1. En oversikt over dagens bygningsmasse, godkjenninger, kapasitet og belegg. 2. En analyse av framtidige behov, vurdert ut fra framskrevne tall / analyser i forhold til næringsutvikling, bo- og boligstruktur, kommunikasjoner med mer. Analysen skal belyse utfordringene på kort sikt og lang sikt. 3. Modeller for framtidig skolestruktur med tilhørende forslag til kapasitetstilpasninger som følge av analysene i pkt. 2. Modellene skal inneholde oversikt over estimater på både eventuell kostnader og effektiviseringseffekter knyttet til foreslåtte tiltak. 4. Modellene skal både se på løsninger innenfor dagens skolestruktur med 3 grunnskoler, samt se på mulige løsninger knyttet til en endret skolestruktur. Det skal legges fram en pedagogisk og økonomisk analyse knyttet til de forskjellige mulige framtidige strukturene som utredes.. Det skal fremkomme en vurdering og anbefaling om Hemne kommune fortsatt skal ha 3 skolekretser eller om det skal legges opp til 1 felles skolekrets i Hemne. Dette gjøres uavhengig av hvor mange skolebygg kommunen skal drive skole ut i fra. Arbeidet med skolebruksplanen skal ha fremdrift i henhold til følgende overordnede fremdriftsplan: Juni 2014 Høsten 2014 Vinter 201 Vår 201 Vedtak i kommunestyret om oppstart av arbeidet med skolebruksplan. Etablering av prosjekt for arbeidet med skolebruksplan. Avklaring av utredningsløsning. Innsamlingsperiode for datagrunnlag til skolebruksplan. Første utkast til skolebruksplan klar. Politiske vedtak i nåværende kommunestyre. Høst 201 Endelig vedtak i nytt kommunestyre etter kommunevalget 201. u:\k2temp\ docx Side 7 av 2

8 Høst 201/Vinter 201 Effektuering av innholdet i vedtatt skolebruksplan frem mot skolestart høsten 201. Rådmannen bes opprette et administrativt prosjekt for arbeidet med skolebruksplan. Prosjektet utarbeider en detaljert fremdriftsplan innenfor rammen av den overordnede fremdriftsplanen.» 1.2 MÅLET MED PLANARBEIDET Skolebruksplanen skal gi politisk og administrativ myndighet et beslutnings- og kompetansegrunnlag til å foreslå og ta lokale valg om hvordan de kommunale grunnskoletjenestene skal innrettes og organiseres i fremtiden. Skolebruksplanen har et hovedfokus på elev- og skolekapasitet, bygningsmessige kvaliteter, pedagogiske og samfunnsmessige konsekvenser og økonomiske vurderinger av investeringsbehov og driftsøkonomi. Planen skal gi et grunnlag for å ta langsiktige og strategiske valg for utviklingen av skoleanleggene i Hemne. Skolebruksplanen skal vedtas av dagens kommunestyre og nytt kommunestyret etter valget til høsten. 1.3 SENTRALE OG LOKALE FØRINGER I tillegg til kommunestyrets mandat for det framtidige planarbeidet (beskrevet i kap.1), er det i denne grunnlagsrapporten hensyntatt følgende faktorer: Nærskoleprinsippet Lovverk, forskrifter og politiske vedtak i Hemne kommune gir føringer for arbeidet med skolestrukturen i kommunene. Opplæringslovens 8-1 Skolen, 1. ledd sier: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje». Nærskoleprinsippet er hjemlet i Opplæringsloven og gir elevene rett til skoleplass ved den skolen som ligger nærmest hjemmet eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til. Dersom kommunen vurderer å etablere en forskrift som tilsier ett opptaksområde for alle de tre grunnskolene, må forskriften ta hensyn til nærskoleprinsippet. I svar på Fylkesmannen i Buskerud sitt spørsmål om praktisering av nærskoleprinsippet og en kommunes adgang til å fastsette forskrifter om skolegrenser skriver Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende: Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU: og Ot.prp. nr. 4 ( ). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig u:\k2temp\ docx Side 8 av 2

9 skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen. Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Forskriften må være utformet i samsvar med de hensyn er lovlige etter en tolkning av lov og forarbeider se over. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; for eksempel lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil derfor være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi. Forskriften må imidlertid også åpne for å legge vekt på subjektive forhold, der spørsmål om nærskoleprinsippet må avgjøres i den konkrete sak. Det vil imidlertid være forskjeller mellom kommunene når det gjelder skolestruktur (både geografisk plassering og inndeling av barne- og ungdomstrinn), standard på vei, topografi osv. Den kommunale adgangen til å fastsette forskrift om skolekretsgrenser vil derfor innebære en forvaltning av nærskoleprinsippet slik loven tillater at det kan praktiseres i den enkelte kommune. I distriktskommuner kan topografiske forhold som elv, skog, farlig vei og rasfare (herunder trygg skyssordning) kunne tilsi at geografiske nærhet må vike for konkret vurdert sterkere hensyn. I byen kan ofte trafikale- eller bygningstekniske forhold tilsi at en skole ikke kan bygges ut. I tillegg kan eksisterende boligområder oppleve generasjonsendringer med økt barnetetthet, noe som er utenfor kommunens kontroll, i motsetning til utlegging av nye boligområder. Dette kan sprenge kapasiteten på den enkelte skole. Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full. Hemne kommune kan vurdere å utarbeide et opptaksområde, men fritt skolevalg vil likevel gi elevene adgang til å gå på den skolen de selv ønsker Formålstjenlige grunnskolebygg Opplæringsloven sier i 9-. Skoleanleggene: «Kommunen skal sørge for tjenlige grunnskoler. Til vanlig bør det ikke etableres grunnskoler med mer enn 40 elever». u:\k2temp\ docx Side 9 av 2

10 1.3.3 Skoleskyss Opplæringslova 7-1 gir elever følgende rettigheter til skyss: «Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda». Reiseveien måles fra dør til dør og langs korteste farbare gang- og sykkelsti eller vei og skal inkludere ventetid på skyssmiddelet. Kommunen vurderer om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig og dermed gir elevene rett til skoleskyss. Tidligere var det også anbefalt i opplæringsloven hvor lang reisetid elever på ulike årstrinn, maksimalt kunne ha til skolen en vei. (4 min for småtrinnet, 0 min for mellomtrinnet og 7 min for ungdomstrinnet) Dette er tatt ut av opplæringsloven og det er opp til kommunens selv å definere hva som er en akseptabel reisetid mellom hjem og skole Forskrift Miljørettet helsevern i skoler og barnehager Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at den enkelte barnehage skal godkjennes. Dette gjelder også nye barnehager. Det er kommunelegen som er godkjenningsmyndighet i Hemne kommune Arbeidsmiljøloven De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir " full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger" samt å bidra til et "inkluderende arbeidsliv" ( 1-1). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering av barnehager og skoler er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at barnehager og skolen, både innomhus og utomhus, skal være utformet for å imøtekomme krav og behov hos ulike brukergrupper for at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Dette kravet gjelder også ved større rehabilitering. I lov om offentlige anskaffelser krever en at universell utforming skal være et vurderingskriterium. Hensikten med dette er at anskaffelsen skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Offentlige anskaffelser skal derfor ta hensyn til hvordan prosjektet ivaretar tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov trådte i kraft fra juli Lovverket kommer spesielt til anvendelse u:\k2temp\ docx Side 10 av 2

11 i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skoler og barnehager, samt rehabilitering av eksisterende bygg Kommuneplanens samfunns- og arealdel I henhold til plan- og bygningsloven 11-1 skal kommunen ha en arealdel for hele kommunen. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Den skal videre angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede styringsdokument innenfor areal- og transportpolitikken. Tegning: Sodin skole, nytt byggetrinn med ombygging (Sørli arkitekter) u:\k2temp\ docx Side 11 av 2

12 2 Elevtallsprognoser det dimensjonerende grunnlaget 2.1 HELE GRUNNSKOLEN Elevtallsprognosen for kommunen tar utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås mellomalternativ for vekst (MMMM). Denne prognosebanen samsvarer med forutsetningene i Kommuneplanen. I 2007 var det 40 grunnskoleelever (-1 år) ved de tre skolene i kommunen. Inneværende skoleår 2014/1 går det 0 elever eller 134 elever færre enn i skoleåret 200/07. Elevtallsprognosen fra SSB (MMMM) forventer en videreføring av denne nedgangen til 474 elever i skoleåret 2019/20. Dette skoleåret markerer «bunnåret» for antall elever i grunnskolen. Etter dette tilsier prognosen at elevtallet vil vokse progressivt fram mot 2030 til et samlet elevtall for klasse til ca. 0 elever. Elevtallet på barnetrinnet (blå strek) ser ut til å nå sitt «bunnår» i neste skoleår (201/1) med ca. 32 elever totalt i kommunen. Etter dette vil kommunen få stabil elevtallsutvikling på barnetrinnet med rundt 30 barn mot 202 og en videre elevtallsvekst etter dette mot 400 elever på barnetrinnet. Ungdomstrinnet følger samme trend som barnetrinnet, med en noe forskjøvet elevtallsnedgang i tid. Ungdomstrinnet ved Sodin skole vil etter SSB`s prognose ha det laveste elevtallet i skoleåret 2018/19 med 134 elever eller ca. 4 elever pr. årstrinn. Dette gir driftsgrunnlag u:\k2temp\ docx Side 12 av 2

13 Antall Skolebruksplan som en ren 2 parallell ungdomsskole. Det forventes en mindre langsiktig vekst i elevtallet på ungdomstrinnet til nær 10 elever i På ungdomstrinnet vil elevtallsnedgangen innebære at Sodin skole går fra å være en tre parallell skole til en to parallell skole. På mange måter vil det si at ungdomstrinnet på kort sikt, vil ha tre klasserom «for mye» Elevtallsprognose for Hemne kommune - hele grunnskolen (tall pr ) Prognose årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn. årstrinn. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Skoleår u:\k2temp\ docx Side 13 av 2

14 Antall Antall Skolebruksplan SODIN SKOLE 00 Elevtallsprognose Sodin skole Tall pr /10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/1 1/1 1/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/2 2/2 2/27 27/28 28/29 29/30 Skoleår 10. årstrinn 9. årstrinn 8. årstrinn 7. årstrinn. årstrinn. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Sodin skole kan forvente jevn elevtallsnedgang fram mot skoleåret 2018/19. Dette skoleåret markerer «bunnåret» med 410 elever ved skolen. Selv med synkende elevtall, vil skolen ha grunnlag til å være en 2 parallell skole med 20 klasser innover store deler av prognoseperioden. 2.3 VINJEØRA SKOLE 0 Elevtallsprognose Vinjeøra skole Tall pr /10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/1 1/1 1/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/2 2/2 2/27 27/28 28/29 29/30 Skoleår 7. årstrinn. årstrinn. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Det forventes stabil elevtallsutvikling ved Vinjeøra skole. Innover hele prognoseperioden. u:\k2temp\ docx Side 14 av 2

15 Antall Skolebruksplan SVANEM SKOLE 0 Elevtallsprognose Svanem skole Tall pr /10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/1 1/1 1/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/2 2/2 2/27 27/28 28/29 29/30 Skoleår 7. årstrinn. årstrinn. årstrinn 4. årstrinn 3. årstrinn 2. årstrinn 1. årstrinn Også ved Svanem skole forventes det stabil elevtallsutvikling innover hele prognoseperioden. Skolen vil ha et elevtallsgrunnlag på 40-0 elever pr. år. u:\k2temp\ docx Side 1 av 2

16 3 Arealanalyse med kapasitetsvurderinger Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik som det f.eks. gjør for barnehagebygg. I ny veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (Helsedirektoratet 2014) er det presisert størrelsen på innearealene til grunnskoler og videregående skoler. Dette kapittelet og arealanalysene hensyntar føringene i den nye veilederen. Vurdering av hvor mange elever og hvor mange ansatte den enkelte skole har plass til, er i stor grad basert på lokalt skjønn og tar i hovedsak utgangspunkt i det gamle klassedelingstallet. I dette kapitlet er elevkapasiteten i grunnskolene, vurdert etter fastsatte metoder, slik at alle skolene blir vurdert etter de samme kriteriene. Dette for å sikre en mest mulig likebehandling og lik areal- og kapasitetsvurdering. I Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler står dette om innearealene: Undervisningsrom/Klasserom: Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2, m2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Spesialiserte læringsareal: Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. 14). Opplæringsloven hadde tidligere regler for klassestørrelser, men disse ble opphevet i I dag heter det seg at «Klassene, basisgruppene og gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig» (Opplæringsloven 8-2). Stortinget vedtok samtidig at «Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstallet er opphevet» (Stortingsvedtak 2002/2003, Odelstingsprop.nr.7) 3.1 METODER FOR BEREGNING Vurderingen av elevkapasitet for skolene gir et anslag på hvor mange elever skolen kan ha plass til, og potensialet for økt kapasitet ved ombygging/utbygging. Sodin skole er kapasitetsvurdert som om nytt byggetrinn er ferdigstilt. I Hemne benytter Norconsult en kombinasjon av fem metoder for å beregne elevkapasiteten ved grunnskolene: u:\k2temp\ docx Side 1 av 2

17 1. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal gjøres ved å registrere og summere læringsarealet (som elevene benytter) dvs. klasserom, grupperom, formidlingsrom, allrom, garderober, mv. Dette arealet blir dividert med m 2 pr. elev tilsvarende det arealet Norconsult anbefaler ved planlegging av nye grunnskoler i Norge. Hemne kommune har ikke vedtatt en egen arealnorm ved skoleutbygging. Norconsult har derfor utarbeidet forslag til arealnorm for Hemne kommune. En svakhet ved denne metoden, er at den ikke tar hensyn til skoleanleggets bygningsmessige struktur. Skoler med mye gang- og trafikkareal og innvendige løsninger som er lite formålstjenlige for skolevirksomheten kommer ofte ut med lav kapasitet. 2. Kapasitet ut fra antall klasserom gjøres ved å telle klasserom, og multiplisere med antall elever i hvert klasserom. Elever på barnetrinnet er i hovedsak organisert i klasser og tilpasset de rammefaktorene som bygget gir. Det er i hovedsak lagt til grunn 28/30 elever som normalkapasitet i et klasserom på 0 m 2, eller ca. 2,0 / 2,14 / 2, m 2 pr. elev i rommet alt etter om skolen disponerer støttefunksjoner / grupperom i tilknytning til klasserommet (jmf. Ny veileder for Miljørettet helsevern omtalt over). Klasserom som har en liten formålstjenlig utforming (f.eks. søyler, vinkler, fastmontert inventar, mv) bør få fratrekk i vurderingen av elevkapasitet for det enkelte rom. I kapasitetsvurderingen legger en derfor til grunn 2,14-2, m 2 pr. elev i klasserommet. Metoden integrerer ikke kapasiteten i spesialisert læringsareal, grupperom eller garderober - og disse blir vurdert særskilt jf. pkt. 3 under. Antall klasserom er samtidig viktig for skolens gruppestørrelse og antall trinn/klasser. 3. Kapasitet i spesialisert læringsareal beregnes ved å dividere skolens areal til spesialiserte funksjoner med erfaringstallet/arealnormen for en sammenlignbar skole. Er forholdstallet over 1 indikerer det at skolen har kapasitet til flere elever i de spesialiserte arealene enn det er i de generelle læringsarealene, og er forholdstallet lavere enn 1 indikerer det at de spesialiserte arealene ikke har kapasitet til alle elevene ved skolen. En svakhet ved denne metoden er at den ikke tar hensyn til om skolen mangler enkelte spesialiserte funksjoner, fordelingen av areal mellom de ulike funksjonene eller antall elevgrupper ved skolen. Derfor må dette vurderes enkeltvis. 4. Gymsal / idrettsareal med garderober blir vurdert som egen kategori, slik at skoler med store idrettsflater ikke får en kunstig høy kapasitetsvurdering jf. pkt. 3. og 4.. Kapasitet ut fra skolens bruttoareal tar utgangspunkt i skolens samlet bygningsareal utregnet fra ytterveggene - og bregner elevkapasiteten ved å dividere bruttoarealet pr. elev fra det aktuelle erfaringstallet eller arealnormen. Metoden inkluderer idrettsareal, lager/tekniske rom, tilfluktsrom og annet ikke nyttbart areal. Bruttoarealkapasiteten sier noe om arealeffektiviteten til skoleanlegget. En svakhet ved metoden er at den ikke tar hensyn til at nye skoler har store areal til tekniske installasjoner, og at eldre skolebygg kan inkludere store ikke-nyttbare areal som tilfluktsrom osv. Vurdering av klasseromskapasiteten (pkt. 2) over, vurderer hvor mange elever skolen har plass til ved 100 % utnytting av hvert enkelt klasserom. Det er viktig å peke på at en slik kapasitetsutnytting er rent teoretisk og vil aldri samsvare med faktisk elevtallsfordeling. Variasjon i elevtallet på de ulike trinnene, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg medvirker til dette. Mange skoleanlegg kan følgelig ha et elevtall som overskrider vurdert elevkapasitet og drives med overkapasitet ved for eksempel å benytte spesialrom, auditorium, mv. til generelle læringsareal. u:\k2temp\ docx Side 17 av 2

18 3.2 SVANEM SKOLE Antall elever: 40 Antall klasser: 4 Barn i SFO: Pedagogisk ansatte: 7 Ansatte i SFO og vernepl.: 4 Ledelse/merkantil: 1 Svanem skole er en fådelt 1-7 skole som ligger på Hellandsjøen, nord i Hemne kommune. Skolen har inneværende skoleår 40 elever, og disse er organisert i 4 klasser. 1. og 2. trinn, 3. og 4. og. og. trinn går sammen i aldersblandede klasser. 7. trinn er samlet i én klasse. Skoleanlegget kan grovt sett deles i tre deler. I hoveddelen ligger alle undervisningsrommene, personal- og administrasjonsavdeling, samt SFO. Svanem barnehage holder til i en egen del av bygget, og har i tillegg en avdeling i skolens underetasje. Barnehage og skole har egne innganger og garderober til sine virksomheter. Skolen samarbeider tett med lokale lag og organisasjoner i nærmiljøet, og disse benytter skoleanlegget utenom undervisningstid. Gymsal og samfunnshus ligger i en egen fløy i nordenden av skolebygget. Tilkomst til denne delen av bygget er gjennom underetasjen, eller gjennom egen inngang fra uteområdet. Generelt læringsareal Skolen har i dag 4 klasserom. 2 av rommene har direkte inngang fra allrommet, mens de to andre har direkte inngang fra biblioteket. Det er foldevegger mellom klasserommene og mellom klasserommene og fellesarealet de grenser opp mot. I nærheten av klasserommene ligger det 2 grupperom. Størrelsen på klasserommene er rundt 0m 2. Elevgarderober og toaletter. Elevgarderober og toaletter er plassert ved hovedinngangen til undervisningsarealene. Småtrinnet har felles garderobe, og det samme har mellomtrinnet. Fra garderobene er det kort avstand til klasserommene. Elevtoalettene er lett tilgjengelige både fra uteområdet og fra undervisningsarealet inne. Spesialiserte læringsareal Skolens gymsal ligger i en egen fløy i nordenden av skolebygget. Tilkomst til gymbygget er gjennom underetasjen i hovedbygget, eller fra direkte fra uteområdet. Vestibyle og deler av gymbygget fungerer som samfunnshus, men skolen kan disponere de delene av bygget som det er behov for. I tilknytning til gymsalen er det også et utstyrsrom/lager, og en scene. u:\k2temp\ docx Side 18 av 2

19 Areal for mat og helse, Skolekjøkkenet, ligger sentralt plassert i skolebygget. Her er det etablert tre arbeidsstasjoner for elever. Midt i rommet står det et gruppebord som blant annet benyttes for måltider i undervisningen. Skolekjøkkenet synes å holde en ny og god standard. Areal for kunst og håndverk ligger i underetasjen. Her er det et innvendig rom som fungerer som tradisjonell sløydsal. Det er ikke tilgang på dagslys i rommet. Et kombinert lager- og maskinrom ligger i tilknytning til sløydsalen. I første etasje er det et formingsrom som også benyttes i forbindelse med naturfag og musikk. Tilstøtende lagerrom benyttes til materiell i henholdsvis musikk og naturfag. Skolebiblioteket ligger sentralt plassert i skolebygget, og er omkranset av klasserommene på den ene siden og av grupperom og spesialrom musikk/forming på den andre siden. Store vinduer i yttervegg og vindu i taket fører til at rommet er lyst og trivelig. SFO-basen ligger i første etasje i nærheten av barnehagefløyen. Fra basen er det lett tilgang til uteområdet oppe, og til klasserom, garderober og toaletter for de yngste elevene. Skolekjøkkenet ligger ved siden av SFO-basen. Personal og administrasjonsareal Personal- og administrasjonsareal ligger samlet sentralt plassert i skolebygget. Arealet er lett tilgjengelig fra hovedinngangen og fra inngangen oppe ved SFO. Tilkomst for besøkende til rektors kontor er gjennom personalgarderobe. Lærerarbeidsplassene er samlet i et arbeidsrom i enden av fløyen. Det er etablert 11 arbeidsplasser i rommet, hvorav den ene benyttes som felles telefonbord i dag. I tilknytning til arbeidsrommet er det et lite møterom. Et tidligere forkontor er omgjort til kopi- og rekvisitarom. Personal- og pauserom ligger vegg i vegg med arbeidsrommet. Personalgarderober og toaletter er lokalisert ved inngangen til personal- og administrasjonsarealet. Uteareal Uteområdet er lett tilgjengelig og er fint tilrettelagt. Det er etablert flere ulike lekesoner tett på skolebygget. En ballbinge og en stor idrettsbane ligger på nord- og østsiden av skolebygget. Barnehagen har et eget lekeområde på vestsiden av skolebygget. Annet areal - sambruk Skoleanlegget fungerer som samfunnshus og aktivitetshus for en rekke lokale lag og organisasjoner. Det er særlig gymbygget som blir benyttet til aktiviteter på ettermiddag- og kveldstid, men også andre deler av skoleanlegget er i bruk utenom skoletiden. Barnehagen disponerer en egen fløy, og har i tillegg en avdeling i underetasjen. Begge avdelingene har egne innganger og garderober. Elevkapasitet Opplæringsloven hadde tidligere regler for klassestørrelser. Reglene for klassedeling ble opphevet i 2003, men minimum lærertimer tar fremdeles utgangspunkt i de gamle klassedelingsreglene. På barnetrinnet var grensen satt til 28. Med to årstrinn i klassen kunne man ha 24 elever, og med tre årstrinn i klassen kunne man ha 18 elever. De fysiske rammene ved Svanem skole tilsier at skolen maksimalt kan har 4 klasser. Det vil si at skolen må ha 3 aldersblandete klasser. Når tidligere klassedelingsregler legges til grunn, vil disse ha et tak på 24 elever. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Svanem skole har et samlet netto læringsareal på 397m 2. Dette tilsier en kapasitet på 80 elever, noe som vil gi 20 elever pr. klasserom. u:\k2temp\ docx Side 19 av 2

20 Klasseromkapasitet. Skolen har 4 klasserom, og disse varierer i størrelse mellom 4 2m 2, og summerer seg til 19m 2. Maksimalt antall elever på klasse er basert på delingstall 28 for fulldelt klasse, og 24 når to årstrinn går i samme klasse. Små klasserom bidrar til å redusere kapasiteten noe. Her er kapasiteten 20 i de minste klasserommene og 24 i de største. Delingstall 2,14 er lagt til grunn ettersom tilgangen til grupperom og andre støttearealer er rimelig god i forhold til klassetallet. Klasseromkapasiteten tilsier at skolen har plass til 88 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 237m 2. Skolen har et større bibliotek enn det som er nødvendig for å dekke hovedfunksjonene. På en annen side mangler skolen egne arealer for naturfag. Totalt sett vurderes spesialisert læringsarealet å være tilpasset dagens behov, og er samtidig stort nok til å kunne dekke behovene ved en eventuell økning i elevtallet opp mot kapasitetsgrensen. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i netto læringsareal og at skolen videreføres som fådeltskole med opp til 4 klasser. Funksjonell kapasitet for Svanem skole vurderes til omkring 7-8 elever. Oppsummering Skolebygget fremstår som velholdt, funksjonelt og fleksibelt i forhold til dagens og fremtidens bruk og behov. Med en organisering med 4 fådeltklasser, har skolen en kapasitet til å kunne ta i mot rundt 80 elever innenfor dagens fysiske rammer. Sambruk med barnehage og lokale lag og foreninger fungerer tilsynelatende godt for alle involverte parter. Svanem skole Areal Samla bruttoareal - Antall rom Netto generelt læringsareal 397 m2 Klasserom 19 m2 4 rom Grupperom 34 m2 2 rom Garderober og toalett 7 m2 rom SFO 2 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 8 m2 1 rom Netto spesialisert læringsareal 237 m2 Mat og helse 43 m2 1 rom Musikk 44 m2 1 rom Naturfag - - Kunst og håndverk m2 1 rom Bibliotek 94 m2 1 rom Andre spesialareal - - Nettoareal personalavdeling 134 m2 Lærerarb.pl. 47 m2 Kontor 17 m2 Forkontor - Møterom 14 m2 Personalrom 2 m2 Personalgarderober/WC 2 m2 Kopi og arkiv m2 Annet personalareal - u:\k2temp\ docx Side 20 av 2

21 3.3 VINJEØRA SKOLE Antall elever: 38 Antall klasser: 4 Barn i SFO: 10 Pedagogisk ansatte: 7 Ansatte i SFO: 2 Ledelse/merkantil: 1 Vinjeøra skole er en fådelt 1-7 skole som ligger på Vinjerøa, sør-vest i Hemne kommune. Skolen har inneværende skoleår 38 elever, og disse er organisert i 4 klasser. Skolebygget består av en eldre del, og et påbygg av nyere dato. 1. klasse har klasserom i underetasjen i den eldste delen, mens trinn har klasserom på hovedplanet i den nyeste delen. Skolebygget fungerer også som samfunnshus for bygda. Både biblioteket, gymsalen, og kunst og håndverksavdelingen er mye i bruk på ettermiddag- og kveldstid av frivillige lag og organisasjoner. Disse har også et felles kontor i skolebygget. Deler av underetasjen benyttes av idrettslaget til treningsrom. Generelt læringsareal Skolen har klasserom. 4 av disse benyttes til som klasserom, mens de to siste benyttes som delingsrom når klassene er delt i rene årstrinn. Klasserommene i 1. etaasje varierer i størrelse fra rundt 4 til m 2. Klasserommet i underetasjen er på rundt 90m 2. I tillegg er det tilgang til 3 grupperom. Elevgarderober og toaletter. Elevgarderober og toaletter er plassert ved hovedinngangen til undervisningsarealene. Fra garderobene er det kort avstand til klasserommene. SFO-basen ligger også lett tilgjengelig fra garderobene. Elevtoalettene er lett tilgjengelige både fra uteområdet og fra undervisningsarealet inne. Spesialiserte læringsareal Skolens gymsal ligger i tilknytning til hovedinngang og foajé. I veggen som vender ut mot foajéen er det satt inn to større foldedører som kan åpnes opp for å få et utvidet areal ved større arrangementer. I tilknytning til gymsalen er det også et utstyrsrom/lager, og en scene. Bak scenen er det et kjøkken som støtter lokalenes funksjon som samfunnshus. Areal for mat og helse, Skolekjøkkenet, ligger i den eldste delen av bygget. Her er det etablert tre arbeidsstasjoner for elever, og en for lærer. Midt i rommet står det et gruppebord som blant annet benyttes for måltider i undervisningen. Skolekjøkkenet er delvis blitt rustet opp de senere år, men noe av inventaret er også av eldre dato. Areal for kunst og håndverk ligger i underetasjen i den eldste delen av bygget. I en del av arealet er det lagt til rette for arbeid med tresløyd. Her er det også to tilstøtende rom; et for lakk- og malearbeider, og et u:\k2temp\ docx Side 21 av 2

22 maskinrom for stikksag og bordsag. I en annen del av arealet er det lagt til rette for tekstilforming og tegne/maleaktiviteter. Interiøret består av flere gruppebord, skap og hyller for oppbevaring av elevarbeid, utstyr og materiell. Symaskiner står plassert på bord langs vegg. Skolen har et musikkrom i underetasjen. I tilknytning til dette er det to grupperom/øverom og et nærlager. Inneværende skoleår benyttes rommet som klasserom for 1. klasse. Skolebiblioteket ligger sentralt b\plassert i skolebygget, og er omkranset av klasserommene for trinn. Store lysflater i yttervegg og stor glasspyramide i taket fører til at rommet er lyst og trivelig. SFO-basen ligger i tilknytning til hovedinngangen og elevgarderobene. Basen er relativt liten, men det er lett tilgang til biblioteket, klasserommene og ikke minst utearealet. En liten kjøkkenkrok i basen benyttes til tilbereding av mat og måltider i SFO. Personal og administrasjonsareal Personal- og administrasjonsareal ligger samlet i den eldste delen av skolebygget. Arealet er lett tilgjengelig fra hovedinngangen. Til personalgarderober med toaletter er det en egen inngang. Via garderobene er det adkomst til personalrom og lærerarbeidsplasser. På arbeidsrommet er det 8 arbeidsplasser. Lærerne har tilgang på skriver og kopimaskin i rommet. Her er også et felles arbeidsbord og et lærerbibliotek i rommet. Et møterom ligger i direkte tilknytning til arbeidsrommet. Til administrasjonen er det en egen inngang. Uteareal Uteområdet er lett tilgjengelig og er fint tilrettelagt. Det er etablert flere ulike lekesoner tett på skolebygget. En ballbinge og en stor idrettsbane ligger på vestsiden av skolebygget. Annet areal - sambruk Skoleanlegget fungerer som samfunnshus og aktivitetshus for en rekke lokale lag og organisasjoner. Frivillige lag og organisasjoner disponerer både kontorlokaler og arealer knyttet til aktivitetene i skolebygget. Flere rom/arealer benyttes i sambruk mellom skole og kultur/samfunnshus. Elevkapasitet Opplæringsloven hadde tidligere regler for klassestørrelser. Reglene for klassedeling ble opphevet i 2003, men minimum lærertimetall tar fremdeles utgangspunkt i de gamle klassedelingsreglene. På barnetrinnet var grensen satt til 28. Med to årstrinn i klassen kunne man ha 24 elever, og med tre årstrinn i klassen kunne man ha 18 elever. De fysiske rammene ved Vinjeøra skole tilsier at skolen maksimalt kan har klasser. Det vil si at minst en av klassene må være aldersblandet. Når tidligere klassedelingsregler legges til grunn, vil denne ha et tak på 24 elever. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Vinjeøra skole har et samlet netto læringsareal på 31m 2. Dette tilsier en kapasitet på 10 elever, noe som vil gi 18 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. Skolen har klasserom, og disse varierer i størrelse mellom 4 98m 2, og summerer seg til 339m 2. Maks antall elever på klasse er basert på delingstall 28 for fulldelt klasse, og 24 når to årstrinn går i samme klasse. Små klasserom bidrar til å redusere kapasiteten noe ved Vinjeøra. Her er kapasiteten 18 i de minste klasserommene og 20 i de mellomstore. Disse klassene er regnet som rene årstrinn. To trinn u:\k2temp\ docx Side 22 av 2

23 vil dele det største klasserommet. Kapasiteten kan overskride tidligere anbefaling dersom det settes inn ekstra lærer. I praksis vil det i så fall si at to årstrinn deler det store klasserommet i underetasjen. Delingstall 2, er lagt til grunn ettersom tilgangen til grupperom og andre støttearealer vil være noe mangelfull når kapasiteten er fullt utnyttet. Samlet tilsier en kapasitet på rundt 124 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 22m 2. Dette tilsvarer omtrent det Norconsult anbefaler for en barneskole med omkring 100 elever. Areal for bibliotek og mat og helse er større enn det Norconsult anbefaler. Areal for musikk og naturfag er mindre enn anbefalt. Samlet kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i netto læringsareal. Skolen har ikke god nok tilgang på, garderober, lærerarbeidsplasser, grupperom og andre støttearealer som vil være nødvendig dersom man skal legge klasseromkapasitet til grunn. Funksjonell kapasitet for Vinjeøra skole vurderes til omkring elever. Oppsummering Skolebygget fremstår som velholdt, funksjonelt og fleksibelt i forhold til dagens og fremtidens bruk og behov. Vinjeøra skole Areal Antall rom Dagens elevtall ved skolen ligger langt under beregnet kapasitet. Samla bruttoareal - Netto generelt læringsareal 31 m2 Klasserom 340 m2 rom Grupperom 0 m2 3 rom Garderober og toalett 10 m2 9 rom SFO 2 m2 1 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) - - Netto spesialisert læringsareal 22 m2 Mat og helse 7 m2 1 rom Musikk - - Naturfag - - Kunst og håndverk 97 m2 2 rom Bibliotek 89 m2 1 rom Andre spesialareal - 2 rom Nettoareal personalavdeling 132 m2 Lærerarb.pl. 3 m2 Kontor 42 m2 Forkontor - Møterom - Personalrom 31 m2 Personalgarderober/WC 7 m2 Kopi og arkiv - Annet personalareal - u:\k2temp\ docx Side 23 av 2

24 3.4 SODIN SKOLE (INKLUSIV NY FLØY D) Antall elever: 44 Antall klasser: 23 Barn i SFO: 88 Pedagogisk ansatte: 0 Ansatte i SFO: Ledelse/merkantil: (Fremtidig utbyggingløsning er kommentert med blå utheving under) Sodin skole er en barne- og ungdomsskole skole som ligger i Kyrksæterøra. Skolen har inneværende skoleår 44 elever, og disse er organisert i 2-parallelle klasser på barnetrinnet og i 3-parallelle klasser på ungdomstrinnet. Ungdomstrinnet er sentralskole for Hemne kommune, og får elever fra Vinjeøra og Svanem skoler i tillegg til egne elever. Skolebygget består i hovedsak av fire fløyer. I den eldste fløyen (A) holder 2.- og 4. trinn til i to etasjer. Personal- og administrasjonsavdeling er lokalisert i «midtbygget» (B), mens undervisningsfløy for mellomtrinnet i vest(d) og for ungdomstrinnet i øst (C) strekker seg ut som to parallelle fløyer fra midtbygget. Mellomtrinnfløyen (D) er av nyere dato. Ungdomsskolefløyen er utvidet og rehabilitert de senere år. 1. trinn holder til i et midlertidig tilskuddsbygg ca. 10 meter fra hovedbygget. SFO har også base i dette tilskuddsbygget. En ny fløy er planlagt i sørenden av fløy D, og tilskuddsbygget vil bli faset ut når ny fløy er klar til bruk. Undervisning i kroppsøving foregår inne i Hemnehallen (f) som ligger som nærmeste nabo til skolen i øst. Svømmeundervisningen er lagt til svømmehallen i Hemne samfunnshus (g) som er skolens nærmeste nabo i vest. Generelt læringsareal Skolen har i dag 23 klasserom fordelt over de tre undervisningsfløyene (A, C og D). Ettersom 1. trinn holder til i tilskuddsbygg øst for skoleanlegget, kan 2 av klasserommene benyttes som støtteareal eller avlastningsrom i undervisningen. Fløy A De yngste elevene holder til i den eldste bygningen. Organiseringen her er etter tradisjonell klasseromskole med klasserommene plassert på rekke langs én side av en lang korridor. Det er klasserom i dette bygget. Fra det ene klasserommet er det direkte tilgang til et grupperom. 2 grupperom har tilkomst via korridoren. Elevene har garderober i korridoren. Arealene her er pusset opp de senere år, og lokalene fremstår gjennomgående som lyse og trivelige. u:\k2temp\ docx Side 24 av 2

25 I fremtidig løsning, etter planlagt ombygging, vil arealet i denne fløyen disponeres av SFO og voksenopplæringen i 1. etasje, og til lærerarbeidsplasser i 2. etasje. Småtrinnet skal flytte til en ny fløy (E) som blir oppført i forlengelsen av Fløy D. Fløy C Ungdomsskolefløyen strekker seg over 2 etasjer, og består av en eldre del og et nyere påbygg. Hele bygget ble rehabilitert i forbindelse med ombyggingen. klasserom ligger parvis i første etasje, mens 3 klasserom ligger i 2. etasje. Det er 4 grupperom i hver etasje. Fløy D I mellomtrinnsfløyen (D) er det 7 klasserom. av disse ligger parvis med egen garderobeinngang, og med direkte tilgang til eget trinn-/fellesområde utenfor klasserommene. Det er foldevegger mellom dobbelklasserommene, og mellom klasserommene og fellesarealet. Fra fellesarealet er det tilgang på 2 grupperom, og 2 åpne hemser. I enden av bygget ligger det siste klasserommet. Dette har også foldevegg ut mot fellesarealet. Det foreligger planer om å utvide Fløy D med 2 klasserom og 3 grupperom. Samtidig mister man et klasserom i sørenden som følger av at innvendig tilkomst til ny fløy (E) for småtrinnet kommer her. Ny Fløy E Ny Fløy E er planlagt med klasserom på rekke langs en side av felles korridor. Tre elevgarderober med elevtoaletter er tenkt plassert inn mellom klasserommene. På motsatt side av korridoren er det planlagt 8 gruppe- og delingsrom. Oppsummering generelt læringsareal. Med overnevnte planer for ombygging og nybygg er gjennomført vil skolen fremdeles ha 23 klasserom, men de nye klasserommene vil være noe større enn de som blir erstattet. Tilgang på grupperom blir tett opp til 1:1 i forhold til klasserommene. Elevgarderober og toaletter. Elevene på trinn har garderober i korridoren på utsiden av klasserommene. Elevene har i hovedsak en dobbelkrok hver til å henge fra seg ytterklær og utstyr. Korridoren benyttes også i noen grad til undervisning av enkeltelever. Tilgang til toaletter i denne delen av skoleanlegget er ikke tilfredsstillende, men når småtrinnet flytter til ny fløy E får alle trinn egen inngang fra uteområdet, og egne trinnvise elevtoaletter i tilknytning til garderobene. Elevene på mellomtrinnet (.-7.trinn) har egne trinnvise garderober og toaletter. Det er direkte tilgang fra garderobene til klasserommene og til uteområdet. Ungdomstrinnet har elevgarderobene i begge ender av fløyen, i første etasje. Et trinn har garderober i nordenden, mens to trinn har garderober samlet i sørenden. Garderobene i sørenden er samlet på et relativt lite areal. Dette fører til en del trengsel og uro, særlig ved skoledagens start og slutt. u:\k2temp\ docx Side 2 av 2

26 Støtteareal og fellesareal Kantine. Skolen har en elevkantine ved hovedinngangen til ungdomsskolefløyen. Her spiser elevene på trinn lunsj hver dag. De fleste elevene benytter seg av tilbud om skolemat, men det er også mulig å ha med egen mat. Elevene blir delt inn i 4 grupper som spiser til ulike tidspunkt. Fellesareal. I første etasje ungdomsskolefløy (C) og mellomtrinnfløy (D) har klassene tilgang på fellesareal som kan benyttes i undervisningen. På ungdomstrinnet er vindusfelt rundt dørene. Dette gjør at det er noe visuell kontakt mellom fellesareal og klasserommene. På mellomtrinnet (D) er det foldevegger mellom klasserommene og fellesarealet. Dette gjør det mulig å åpne opp mellom klasserom og fellesareal. Man har i tillegg tilgang på to åpne hemser i dette fellesarealet. I 2. etasje fløy C (u.trinnet) har man fjernet vegg mot korridor i et tidligere klasserom, slik at dette nå er et åpent fellesareal. Datarom. Skolen har 2 større datarom der det står oppstilt stasjonære pcer. Det ene rommet ligger i 2. etasje i fløy A. Det er i hovedsak barneskolen som benytter seg av disse maskinene. Rommet har tidligere vært naturfagsal, og gulvet er utformet med trappeløsning som i et auditorium. Etter ombygging blir dette rommet gjort om til lærerarbeidsrom. Nytt datarom/delingsrom etableres i fløy B. I fløy C ligger datarommet i 2. etasje, og er lett tilgjengelig for alle klassene på ungdomstrinnet. Vestibyle. Skolen har 2 vestibyleområder. Det ene ligger ved hovedinngangen til Fløy A (småtrinnet) og den andre ved hovedinngangen til Fløy B (administrasjon) og Fløy C (u.trinn). Elever på 8. trinn har sine garderobeskap stående i enden av vestibylen. Spesialiserte læringsareal Kroppsøving. Skolen benytter Hemnehallen i undervisning innendørs. Skolen har i tillegg et godt utarbeidet uteområde som egner seg godt for undervisning i faget utendørs. Svømmeundervisning foregår i svømmehallen i Hemne samfunnshus. Areal for mat og helse ligger i 2. etasje i ungdomsskolefløyen. Det er kjøkkenstasjoner i rommet. Mellom stasjonene står det 2 større gruppebord som benyttes til bespisning og gruppearbeid. Langs den ene langveggen står det flere kjøleskap, fryseskap og skap for oppbevaring av matvarer og forskjellig utstyr. I enden av rommet er det et lite lager og et grupperom. Innredningen i rommet synes gjennomgående å være av nyere dato. Areal for kunst og håndverk ligger i sørenden av Fløy D. Arealet består av en sløydsal på omkring 90m 2, et verkstedsrom på omkring 120m 2 til tekstil- og malearbeider og et mindre rom på rundt 30m 2 for keramikk (areal målt på tegning). Noen mindre rom for lagring av materiell og utstyr ligger i tilknytning til avdelingen. I sløydsalen står det flere maskiner, i hovedsak sager, som benyttes i undervisningen. Det er montert et eget anlegg for støvoppsamling i rommet. Musikk Spesialisert læringsareal ligger i 2. etasje i sørenden av Fløy C. Arealet er ca. 93m 2 (målt på teikning). Et kombinert øverom og lager ligger i tilknytning til musikkrommet. Grupperom ved skolekjøkkenet er også lett tilgjengelig fra musikkrommet. Skolebiblioteket Skolebiblioteket ligger sentralt plassert omtrent midt i skoleanlegget (i Fløy B). Deler av arealet er omgjort til klasserom. I nye tegninger er biblioteket integrert i SFO arealet. u:\k2temp\ docx Side 2 av 2

27 SFO-base SFO har i dag base i tilskuddsbygget som ligger øst for hovedskolen. Det er i dag 88 barn som benytter SFO-tilbudet ved skolen. I fremtidig løsning, etter planlagt ombygging og utvidelse av skolen, vil SFO flytte inn i egne baseareal i 1. etasje i Fløy A. Her er det planlagt 2 lekerom på på henholdsvis 38m 2 og 44m 2. I tillegg blir det et allrom med kjøkken (ca 0m 2 ) og to grupperom i tillegg korridor på utsiden av oppholdsrommene. Personal og administrasjonsareal Personal- og administrasjonsareal ligger i dag samlet sentralt plassert i Fløy B. Her er det blant annet 2 store lærerarbeidsrom, personalrom, personalgarderobe med toaletter samt kopi- og rekvisitarom. Forkontor og kontorer for ledelse ligger på begge sider av korridoren. Kontaktlærere på ungdomstrinnet har desentraliserte arbeidsplasser i tilknytning til klasserommene i Fløy C. I fremtidig løsning, etter planlagt ombygging og utvidelse av skolen, vil lærerarbeidsplassene samles i 2. etasje i Fløy A. Her er det planlagt arbeidsrom. Møterom for team- og personalmøter blir lagt til fløy B. Nye personalgarderober med toaletter og dusjmuligheter blir etablert i nærheten av de nye arbeidsrommene. Spes.ped.areal Skolen har 2 baser som i utgangspunktet er etablert for spesialpedagogisk tilrettelegging. I hovedsak har basene har vært brukt i tilknytning til undervisning av multifunksjonshemmede elever. I dag er det ingen multifunksjonshemmede elever, men arealene brukes til elever med store psykiske utfordringer som atferdsvansker og tilpasningsutfordringer. Den ene basen ligger som en integrert del av mellomtrinnfløyen (D). Her er det et oppholdsrom med kjøkken, to grupperom, en liten forgang og et HCWC. Samlet oppgitt areal er 8,m 2. Den andre basen ligger i tilknytning ungdomsskolefløyen (C), men har egen inngang fra uteområdet. Basen består av et oppholdsrom med kjøkkenkrok, et grupperom, HCWC med dusj, forgang og lagerrom. Samlet areal er ca. 7m 2 (målt på tegning). Uteareal Tilgjengelig uteområde rundt skolen er målt til 18742m 2 (målt på kart). Når ny fløy bygges reduseres tilgjengelig areal med omkring 700m 2. Skolen har i tillegg god tilgang til et større areal med idrettsbaner ca. 10 meter vest for skolebygget, og til uteområdet ved tilskuddsbygget ca 10m øst for skolebygget. Rundt skolebygget er det meste av uteområdet asfaltert. Det er lagt til rette for egne soner for blant annet ballspill og lekeapparater. Det er også et uteamfi tilgjengelig i skolegården. Uteområdets kapasitet og tilgjengelighet tilfredsstiller gjeldende anbefalinger fra Helsedirektoratet. Annet areal - sambruk Voksenopplæringen (VO) har i dag lokaler i tilskuddsbygget øst for hovedbygget. I fremtidig løsning er det tenkt at VO får lokaler i vestenden av Fløy A. PPT holder i dag til i første etasje i Fløy A. I fremtidig løsning får PPT lokaler i administrasjonsfløyen, like ved hovedinngangen (fløy B). u:\k2temp\ docx Side 27 av 2

28 Elevkapasitet Beregning av elevkapasiteten ved Sodin skole tar utgangspunkt i fremtidig skolebygg slik dette er blitt presentert pr. januar 201. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal Skolen får et samlet netto læringsareal på 2m 2. Dette tilsier en kapasitet på 33 elever, noe som vil gi 23 elever pr. klasserom. Klasseromkapasitet. De 23 klasserommene varierer i størrelse mellom 1 9m 2, og summerer seg til 1371m 2. Maks antall elever pr. klasse er basert på delingstall 28 for barnetrinnet og 30 for ungdomstrinnet. Gjennomsnitt elevkapasitet pr. klasserom er 27. Dette tilsier en samlet kapasitet på 2 elever. Netto spesialisert læringsareal summerer seg til 8m 2. (Areal for spesialpedagogisk base er trukket fra tallet som er vist i tabellen under). Samlet netto spesialisert læringsareal er mindre enn det Norconsult anbefaler for nye kombinertskoler. For en ny skole med ca. 00 elever (K00) anbefales det ca. 80m 2 netto spesialisert læringsareal. Norconsult regner ca. 10m 2 til bibliotek i en K00-skole. Det er i hovedsak tilgjengelig spesialisert læringsareal musikk og naturfag som er mindre enn anbefalt. Vår kapasitetsvurdering tar utgangspunkt i klasseromkapasiteten. Tilgang på grupperom og fellesarealer i tilknytning til klasserommene regnes som gjennomgående god. Samlet kapasitet justeres likevel noe ned ettersom tilgang på spesialisert læringsareal er noe redusert. Funksjonell kapasitet for Sodin skole vurderes til elever. Utbyggingen ved Sodin skole gir ikke vesentlig høyere elevkapasitet i dag. Denne utbyggingen er først og fremst en ut- og ombygging for å sikre et mer helhetlig og funksjonelt skoleanlegg for alle elevene og alle ansatte. Dette sikrer at «riggen» kan fases ut som læringsarena og at 1. og 2. klasse, samt SFO kan integreres i hovedbygget. Riggen blir erstattet gjennom ut- og ombygging av hovedbygget. Funksjonell kapasitet ved Sodin skole vurderes til elever. Oppsummering Skolen består av fire sammenhengende fløyer som er oppført til ulike tider. I tillegg disponerer skolen deler av et modulbygg. Denne delen vil bli faset ut når planlagt ny fløy ved hovedanlegget står ferdig. Undervisningsarealene synes gjennomgående å være i god stand. Både i de nyere og de eldre delene av skolebygget. Kontorfløyen (Fløy B) holder ikke samme standard som i de øvrige fløyene, dette gjelder både i forhold til overflater og til funksjonalitet. Det foreligger planer om totalrehabilitering av denne fløyen. En ny Fløy E er planlagt i forlengelsen av dagens Fløy D. i «nye» Sodin skole blir både Fløy B og D innvendige gjennomgangsfløyer for brukere av henholdsvis fløy C (ungdomsskolefløyen) og Fløy E (ny småtrinnfløy). Stor avstand mellom sentrale funksjoner i skolebygget reduserer anleggets funksjonalitet og fører til mye gjennomgangstrafikk i de sentrale delene av anlegget. Plassering av lærerarbeidsplasser, SFO, spesialisert læringsareal (praktisk estetiske fag) synes ikke å være løst på en optimal måte i så måte. Skolen har tilgjengelig store fellesareal både i Fløy C og D. Bruksverdien som støtteareal i undervisningen reduseres når gjennomgangstrafikken i de samme arealene øker. Grupperommene har bare unntaksvis direkte tilkomst fra klasserommene. Også i den nye fløyen er klasserommene og grupperommene planlagt på hver sin side av korridoren. Erfaringsmessig krever slike løsninger økt voksentetthet, og fører gjerne til at grupperom blir lite brukt i undervisningen. u:\k2temp\ docx Side 28 av 2

29 Når planlagt utbygging ved Sodin skole er ferdig utført, vil skolen ha god kapasitet til å ta i mot elever fra både Svanem og Vinjeøra skole. I første del av perioden, frem mot 202, vil skolen få ledig kapasitet til rundt 100 elever. Mot slutten av perioden vil skolen ha omkring 90% kapasitetsutnyttelse. Dersom dagens skolestruktur blir videreført med tre skoler, vil Sodin skole få ledig kapasitet til rundt 190 elever i 202. Dette tilsvarer omkring 30% ledig kapasitet. Mot slutten av prognoseperioden (2030) vil skolen ha omkring 20% ledig kapasitet. Man vil i så fall få en lav utnyttelse av skolekapasiteten. Samlet nettoareal ved Sodin skole er 3 28 for barnetrinnet. I tillegg kommer arealene til ungdomstrinnet. Videre må arealer til PPT og Voksenopplæringen trekkes ut av læringsarealene. Sodin skole Areal Samla bruttoareal - Antall rom Netto generelt læringsareal 2 m2 Klasserom m2 23 rom Grupperom 30 m2 21 rom Garderober og toalett 33 m2 3 rom SFO 17 m2 rom Andre generelle arealer (Fellesareal, baseareal, allrom etc.) 49 m2 7 rom Netto spesialisert læringsareal 98 m2 Mat og helse 14 m2 2 rom Musikk 80 m2 1 rom Naturfag 0 m2 1 rom Kunst og håndverk 274 m2 4 rom Bibliotek - - Andre spesialareal 30 m2 2 rom Nettoareal personalavdeling 871 m2 Lærerarb.pl. 28 m2 Kontor 112 m2 Forkontor - Møterom 74 m2 Personalrom 118 m2 Personalgarderober/WC 117 m2 Kopi og arkiv 1 m2 Annet personalareal 1 m2 Del av fasade Øst, nytt byggetrinn (Fløy F) Sodin skole (Sørli arkitekter AS) u:\k2temp\ docx Side 29 av 2

30 Antall Skolebruksplan OPPSUMMERENDE KAPASITETSVURDERING AV GRUNNSKOLENE 3..1 Samlet kapasitetsvurdering Skolekapasitet - Hele grunnskolen /10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/1 1/1 1/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/2 2/2 2/27 27/28 28/29 29/30 Skoleår 0 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Det vurderes at kommunens totale skolekapasitet i tre skoleanlegg ligger opp mot 800 elever. I denne vurderingen er planlagt utbygging på Sodin skole medtatt. Det er svært mye ledig kapasitet i kommunens grunnskoletjenester. Kommunen kan med denne kapasiteten i teorien kunne ta imot opp mot en flere elever i prognoseperioden. Dette gir en lav utnyttelse av skoleanleggene og kommunen bør søke løsninger som øker «fyllingsgraden» i de kommunale grunnskolene. Både Svanem og Vinjeøra skoler har en samlet kapasitet opp mot elever. Totalt vil disse skolene ha et samlet elevtall på ca elever innover hele prognoseperioden slik at disse skolene går kapasitetsmessig for «halv maskin». u:\k2temp\ docx Side 30 av 2

31 3..2 Sodin skole som en kombinert skole for dagens opptaksområde med videreføring av dagens skolestruktur med tre grunnskoler Figuren viser at det vil være mye ledig skolekapasitet ved Sodin skole etter vedtatt utbygging, om denne skolen kun skal betjene dagens opptaksområde. Skolen vil ha et samlet elevtall mellom 410 og 480 elever med videreføring av eksisterende opptaksområder og skolestruktur. Skulekapasitet Sodin skole Antall /10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/1 1/1 1/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/2 2/2 2/27 27/28 28/29 29/30 Skoleår 0 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper En videreføring av dagens struktursituasjon kombinert med at planlagt utbygging på Sodin skole gjennomføres innebærer at skolen uansett må etablere mellom klasser hvert år innover i prognoseperioden, men det er plass til flere elever i disse klasserommene. Skolen får en klasseromskapasitet med 23 klasserom - i tillegg til gode delingsrom og grupperom slik at skolen også kan håndtere deling utover 23 klasser. u:\k2temp\ docx Side 31 av 2

32 3..3 Sodin skole som en felles kombinert skole for hele Hemne kommune I figuren under ser vi kapasitetsutnyttelsen ved Sodin skole som en felles kombinert skole for hele kommunen etter vedtatt utbygging. Skolen har en vurdert teoretisk maksimal kapasitet på 2 elever fordelt på 23 klasser over 10 årstrinn. Det betyr at tre årstrinn kan deles i tre klasser / grupper. Merk og at skolen disponerer egne delingsrom utover 23 klasserom. Dette gir skolen fleksible delingsmuligheter. Figuren viser at skolen har god plass til alle grunnskoleelevene i Hemne kommune innover hele prognoseperioden og er godt rustet for å ta imot flere elever på lang sikt. Dette gir en god utnyttelse av skoleanlegget og det klassetallet / elevtallet skoleanlegget er dimensjonert for. Samtidig vil dette gi en effektiv drift av bygningsmassen og gi redusert behov for drift i antall klasser sammenlignet med dagens situasjon. u:\k2temp\ docx Side 32 av 2

33 Antall Antall Skolebruksplan Vinjeøra skole Skolekapasitet Vinjeøra skole /10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/1 1/1 1/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/2 2/2 2/27 27/28 28/29 29/30 Skoleår Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Elevtallsprognose Vinjeøra skole har en vurdert kapasitet til ca. 100 elever fordelt på klasserom eller 1-17 elever i hvert klasserom i gjennomsnitt. Det er plass til mange flere elever ved skolen. 3.. Svanem skole Skolekapasitet Svanem skole /10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/1 1/1 1/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/2 2/2 2/27 27/28 28/29 29/30 Skoleår 0 Ledig kapasitet Godt utnyttet kapasitet Fullt utnyttet kapasitet Prognose #grupper Elevtallsprognose Kapasitet #grupper Også ved Svanem skole er det plass til flere elever i klasserommene. Skolen blir vurdert til å ha en kapasitet på 7-8 elever fordelt i 4 klasserom. u:\k2temp\ docx Side 33 av 2

34 4 Arealnorm 4.1 FORSLAG TIL AREALNORM SKOLETYPE: B100 Pr.elev K400 Pr.elev K00 Pr.elev GENERELT LÆRINGSAREAL: GENERELLE LÆRINGSAREAL 400 4, , ,00 ELEVGARDEROBAR/TOALETT 8 0,8 29 0, ,74 SFO-BASE 20 0,20 0, ,14 SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: 0, , ,88 SPESIELT LÆRINGSAREAL: SKULEKJØKEN 40 0, ,2 10 0,2 BIBLIOTEK 40 0, ,2 10 0,2 NATURFAG 40 0, , ,17 MUSIKK 0 0, , ,2 KUNST OG HÅNDVERK 80 0, , ,0 SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 20 2, ,7 80 1,42 PERSONAL- OG ADMINISTRASJON ADMINISTRASJON (INKL SFO-LEDER) 3 0, , ,17 LÆRERARBEIDSPLASSER M/STØTTEFUNKSJONER 48 0, ,0 30 0,0 MØTEROM 20 0,20 4 0,11 0,09 PERSONALROM 20 0,20 0, ,12 PERSONALGARDEROBAR/TOALETT 13 0, , ,12 SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 13 1, ,22 7 1,10 ANDRE FUNKSJONER: KANTINE 30 0, , ,30 HELSE/PPT/LOGOPED 1 0,1 30 0, ,0 DRIFT OG LAGER 3 0, ,2 12 0,21 SUM ANDRE FUNKSJONER 80 0, ,3 33 0, SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal 981 9, , ,9 SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor) 1, , , ,13 IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM) 30 3, 30 0, ,17 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal , , ,12 SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/N faktor) : 1, , , ,7 I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m. I forslaget til arealnorm over, er det vist arealbehov for skolestørrelser og skoletyper tilpasset Hemne kommune. På barnetrinnet er det vist arealrammer for en barneskole med 100 elever og to kombinerte løsninger (1-10) med 400 elever og 00 elever. Det vil ikke være nødvendig å dimensjonere de to minste fådelte grendeskolene etter en arealnorm for 100 elever, men denne viser arealkategorier og funksjoner som kan danne utgangspunkt for en eventuell sammenligning. u:\k2temp\ docx Side 34 av 2

35 I nye skoleutbygginger også tilbygg og ombygging er det vanlig å legge på 10 prosent sikkerhetsmargin i tillegg til det elevtallet som fremkommer i prognosen. Dersom Sodin skole skal bli en felles kombinert skole for hele kommunen, bør denne skolen dimensjoneres som en K00 skole i arealnormen over. I forslag til arealnorm er det lagt inn 1,40 som brutto/nettofaktor. Enkelte kommuner har valgt å benytte 1,4 som b/n-faktor i skolebygg. Det er ingen nasjonal standard for utforming av skoleanlegg. Kommunen bestemmer selv hvilken utforming skoleanleggene skal ha. Arealnormen vil være veiledende. Prinsippene i kapittelet er videre lagt til grunn ved vurdering av kapasitet og egnethet, og for nødvendige tiltak i eventuell ny struktur. 4.2 GENERELLE KRAV Planløsning Det skal søkes å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen, og fornuftig disponering av uteområdet til ulike aktiviteter. Utbyggingsprosjekter skal søke løsninger som gir en høy arealeffektivitet med lite gang- og trafikkareal, stort bruksareal og rom som kan brukes til forskjellige formål. Prosjektene skal fokusere på gode dagslysforhold og fleksible løsninger. Bygg skal utformes slik at en kan bevege seg tørrskodd mellom de ulike funksjonene i anlegget. Planløsningen må være slik at det legges til rette for sambruk av funksjoner i anlegget, ulike brukere av anlegget internt og eksternt. Samtidig må det være mulig å skjerme arealer som ikke skal brukes parallelt. Bygget skal ha en tydelig sonedeling slik at bestemte soner kan låses av, mens andre er tilgjengelige for ulike brukere. Eksempler på soner: Administrasjons- og personalarealer, generelle læringsarealer (elevenes trinnarealer) og spesialiserte læringsarealer (naturfag, bibliotek, kunst- og håndverk). Disse skal for eksempel enkelt kunne stenges av ved bruk av fellesareal/samlingsarena med kjøkken/kantine eller utleie av møterom (personalrommet i skolen) Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Definisjoner: En skoles elastisitet handler om evnen den har til å møte vekslende behov for arealer, f.eks. muligheten for enten å dele opp arealene i bygningen i separate bruksenheter eller å bygge på bygningen for å øke arealet. En skoles generalitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav uten å forandre fysiske egenskaper. En skoles fleksibilitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav gjennom å forandre egenskaper, dvs. muligheten til å foreta bygningsmessige eller tekniske endringer i bygningen på en enkel måte. u:\k2temp\ docx Side 3 av 2

36 I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegg må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Om elevtallet i framtiden vil øke, må det være tilrettelagt for en utvidelse av anlegget. Dersom elevtallet skulle gå vesentlig tilbake, må en kunne ta deler av anlegget i bruk til andre formål Arkitektonisk uttrykk Arkitekturen skal manifestere skoleanlegget som et moderne og framtidsrettet anlegg for skoleverket i Hemne kommune. Anlegg skal fungere effektivt og rasjonelt, og stå fram som tydelig og med et uttrykk som speiler god kvalitet. Bygg skal være inspirerende og kreativt utformet. Bygg skal fremstå som synlige miljøvennlig bygg, med fremtidsrettede energiløsninger Krav til tekniske løsninger I nybygg, og ved rehabilitering/ombygging som krever hovedombygging, skal utforming og de valgte tekniske løsningene tilfredsstille lover, forskrifter med veiledninger som er relevant for skolebygg, hvor Plan- og bygningslov, samt teknisk forskrift er hovedelementene. I tillegg skal følgende spesifikke krav stilles til de tekniske løsningene: Systemene for blant annet ventilasjon, låser og alarm skal kunne styres separat for hver sone. Dette for å være tilpasset utleie utenom skoletiden. Interne kommunikasjonslinjer må planlegges slik at transport fra varemottak til funksjoner i anlegget blir effektiv. Anleggets avfallshåndtering må etableres og eventuelt tilpasses kildesortering. Dette må kunne nyttes i en pedagogisk sammenheng. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale hjelpemidler (pc, brett, digitale tavler) i alle rom for opplæring, møter og testing. Den digitale infrastrukturen skal integreres i bygget og kunne tilpasses framtidige behov. I hele bygget skal det være god tilgang til trådløst nett, og enkelte steder også kablet nettverk. I alle læringsareal, møterom og testrom må utforming ta hensyn til plassering og bruk av digitale tavler. Rom og arealer for varig opphold skal ha gode dagslysforhold og utsikt Overordnede prinsipper for utforming av skolebygg Skoleanlegg i Hemne kommune skal være tilrettelagt for mange formål. I tillegg til skolens primæroppgave som handler om elevenes læring og utvikling, skal skolebyggene ha en funksjon i kommunens nærmiljø utover skoletiden. Det skal derfor legges til rette for parallellbruk og flerbruk av funksjoner. Utformingen av bygg skal bidra til utstrakt samarbeid mellom aktører i skolen og mellom skolen og eksterne aktører. Samhandling, dialog, deling, likeverd, kreativitet, glede og respekt er sentrale verdier. u:\k2temp\ docx Side 3 av 2

37 Bevegelsesmønstre, flyt, logistikk, sambruk og flerbruk skal derfor legge føringer for utforming av nye skoler eller ved ombygginger og rehabilitering. Variasjon og fleksibilitet skal være viktige prinsipp. Skoleanlegg skal fremstå som tydelige og kommunisere godt med omgivelsene. Aktivitet og læring skal være synlig fra utsiden. Det skal være innsyn og utsikt. Lyst, åpent og luftig kan være andre stikkord for utforming av arealer. Et fleksibelt skoleanlegg kan imidlertid defineres på ulike måter, og for Hemneskolen vil følgende definisjon ligge til grunn: Et fleksibelt skoleanlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. Bilde: Lyst og funksjonelt - Ungdomsskolefløy Sodin skole (Norconsult) u:\k2temp\ docx Side 37 av 2

38 En skolestruktur som er tilpasset samfunnsbehovene Hvilke moment og fokus skal få avgjøre valg av skolestruktur, vil avhenge av den enkeltes ståsted og subjektive oppfatning. Det er helt opp til kommunen selv å avgjøre hvordan den vil organisere og innrette de kommunale grunnskoletjenestene. Skolestruktur er et rent lokalpolitisk valg og kommunestyret står fritt til selv å velge løsninger for lokaliseringer, opptaksområder, skoletyper og skolestørrelser. Skolebruksplanen skal være et beslutningsgrunnlag til å ta valg for hvordan de kommunale grunnskoletjenestene skal utformes i fremtiden. Derfor er det avgjørende å få kategorisert og sortert de momentene som bør være styrende for de langsiktige valgene av skolestruktur i Hemne kommune. Dette kapittelet prøver å gi en oppsummering av moment og fokusområder som bør være styrende for det lokale ordskiftet. Kommunen må ta stilling til fordelene og ulempene med videreføring av dagens struktursituasjon kontra en sentralisert fellesskapsløsning ved Sodin skole i Kyrksæterøra. Kapittelet er ikke uttømmende på moment og premisser, men prøver å gi en oversikt over de mest sentrale faktorene som bør prege det faglige og politiske ordskiftet ved valg av strukturløsning for Hemne kommune. Fem hovedfokus blir omtalt slik: 1. Behovs, kapasitet- og tjenestefokuset Hvordan sikre nok skolekapasitet i et langsiktig perspektiv og hvordan utnytte eksisterende bygd og «betalt» skolekapasitet? Hvor kommer behovene hvor bor elevene i dag og hvor kommer de til å bo i fremtiden? 2. Pedagogisk, organisatorisk og sosialt fokus Vil det være bedre faglig og sosialt å overføre elever og lærere ved de fådelte bygdeskolene til et stort faglig og sosialt miljø ved Sodin skole? Vil et større elev- og fagmiljø gi et bedre grunnlag for læring, samarbeid og kompetanseoverføring? Er de fådelte skolene på Vinjeøra og Svanem skoler for små? Vil en felles skole på Kyrksæterøra med over 00 elever bli for stor for kommunen? Sodin skole hadde i skoleåret 200/0 hele elever. 3. Økonomisk fokus Hvilken strukturløsning sikrer mest effektiv økonomisk drift og som gir økt handlingsrom for andre driftsområder? 4. Bygningsmessig fokus Hvilke skoleanlegg vil ta med oss inn i framtiden?. Nærmiljø- og bygdefokus Hvilken betydning har det for nærområdene rundt Vinjeøra og Svanem om disse elevene overføres til Sodin skole? Vil skolenedleggelsene resultere i fraflytting fra bygdene. Vil en skole på Kyrksæterøra resultere i at Vinjeøra og Svanem blir mindre attraktive for familier og næringsliv? Vil økt skyss gi uakseptabel reisetid og vil reiseveiene kunne oppleves som farlig? Eventuell etterbruk av Vinjeøra og Svanem skoler hva skal byggene brukes til om elevene overføres til Sodin skole? u:\k2temp\ docx Side 38 av 2

39 .1 KAPASITETS-, TJENESTE- OG BEHOVSFOKUSET En struktur som utnytter skolekapasiteten En Skolebruksplan skal sikre en optimal utnyttelse av kommunens skolebygg, slik at hver skole betjener det elevtallet den er dimensjonert for. Prognosene viser at selv med en delvis optimistisk prognosebane for Hemne kommune (SSB/MMMM), kan kommunen forvente en nedgang i elevtallet innover i prognoseperioden. Kapasitetsvurderingene tidligere i planen viser at Sodin skole vil ha god kapasitet til å samle hele grunnskolen i kommunen i dette skoleanlegget. Skolestrukturen må samsvare med føringene i Kommuneplanen Lokal skolestruktur må også tilpasses de langsiktige føringene i Kommuneplanen. Skolestrukturen må også vurderes opp mot endringer i utbyggingsmønster, infrastruktur og andre offentlige planer. En felles grunnskole i Kyrksæterøra vil styrke kommunesenteret med flere tjenester. Samtidig må dette vurderes opp mot behovene for synlige kommunale grunnskoletjenester i bygdene og grendene og om grunnskoletjenester på Vinjeøra og Svanem gir effekter på tilflytting, utbygging og attraktivitet til disse stedene. Like og rettferdige skoletilbud og grunnskoletjenester Elevene er hovedmålgruppen for grunnskoletjenestene, og læring, trygghet og trivsel for barn og unge har hovedfokus. I kommunal tjenesteproduksjon bør målet være å tilby like og rettferdige tjenester til alle brukerne. En helhetlig strukturgjennomgang bør derfor ha et sterkt fokus på å gi elever gode utviklingsmuligheter i et fysisk læringsmiljø som forsterker skolens formidlingsarbeid. Et godt fysisk læringsmiljø tilpasset den pedagogiske virksomheten vil derfor være avgjørende for kvaliteten i kommunens samlede opplæringstilbud. I skolesammenheng har diskusjonen om likeverdige driftsvilkår ofte vært koblet til innholdet i undervisningen, framfor fordelingen av lærertetthet og skoleanleggenes kvalitet, som måleenhet for sammenligning av grunnskoletjenestene. En må derfor stille spørsmål om hvilke betydning skoleanleggets utforming har for lærernes mulighet til gjennomføre en variert og tilpasset undervisning. Videre må det tas stilling til om det er framtidsrettet og hensiktsmessig å utjevne lokale forskjeller mellom eksisterende skoler for å sikre en mer lik grunnskoletjeneste..2 PEDAGOGISK, ORGANISATORISK OG SOSIALT FOKUS Skolestørrelse kan en skole bli for liten? Hvilken strukturløsning gir den beste pedagogiske og organisatoriske løsningen for Hemne kommune og som sikrer grunnskolen som kunnskapsformidlere og lærende organisasjoner? Sodin skole har historisk hatt et elevtall over 0 elever og er skolestørrelse som kommunen har driftserfaringer med. Svanem og Vinjeøra skoler vil i uoverskuelig framtid være fådelte skoler med et elevtallsgrunnlag på ca. 40 elever hver. Et sentralt moment i vurderingen av skolestrukturen i Hemne kommune, er vurderingen av hvor små bygdeskolene skal og bør være. Prognosen viser at disse skolene i enkelte år kan få et elevtall under 3 elever fordelt på 3-4 klasser. Dette gir en gjennomsnittlig klassestørrelse på elever. Svanem skole har i inneværende u:\k2temp\ docx Side 39 av 2

40 skoleår 2014/1 40 elever og to årstrinn med bare 4 elever. På to årstrinn er det bare en elev fra et enkelt kjønn. Ved Vinjeøra skole går det 38 elever inneværende skoleår 2014/1. Ett årstrinn har bare 3 elever. Også ved denne skole har to årstrinn kun en elev fra ett kjønn. Den sosiale sårbarheten kan være stor ved små skoler og det er viktig at slike skoler har et sosialt fokus på klassetilhørighet og inkludering av enkeltelever. I store skoler er det ofte lettere å finne venner med samme interesser, alder og kjønn. Store skoler har gjerne utfordringer med at mange elever gir et delvis uoversiktlig elevmiljø. Denne planen legger opp til at skolestørrelse må drøftes som tema og fokusområde i en eventuell framtidig strukturdebatt lokalt. Stor variasjon i skoletyper ved videreføring av dagens struktursituasjon Det vil naturligvis bli stor variasjon i elevmengde og skoletype ved en videreføring av dagens struktursituasjon med to små fådelte barneskoler og en stor kombinert barne- og ungdomsskole. Dette er en tjenesteprofil som er innarbeidet i kommunen, men det vil være få organisatoriske likhetspunkt mellom Sodin skole og de to små fådelte skolene i kommunen. Denne planen tar til orde for å følge opp det nasjonale rådet i Kunnskapsløftet om at kommunene i størst mulig grad bør etablere fulldelte og rene skoler på barnetrinnet, egne ungdomsskoler eller kombinerte 1-10 skoler. Det innebærer at alle elevene samles i ett felles skoleanlegg på Kyrksæterøra. Skolestørrelse og kvalitet I internasjonal sammenheng er skoler med elever skoler av middels størrelse (nedre grense er gjerne avhengig av årstrinn), mens man i Norge kaller dette for store skoler. I dag er det bare videregående skoler som har flere enn 1000 elever i Norge, men dette er relativt nytt og man kan fremdeles telle på fingrene skoler av denne størrelsen. I internasjonal forstand regnes imidlertid vanligvis skoler opp til 300 elever på barnetrinnet (og 900 på high school nivå ) som små skoler, mens man må over 1000, og på høyere klassetrinn over 100, for at skolene skal betraktes som store. Resultatene fra internasjonal forskning må forstås i lys av dette. Den norske forskningen om skolestørrelse har derimot ofte tatt utgangspunkt i svært mye mindre skoler (skoler med under 0 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) i små bygder. Vurderingen av skolestørrelse, og hva som er stort og hva som er lite, varierer sterkt fra land til land og region til region. Den offisielle statistikken over opplysninger om grunnskolen i Norge (GSI) gir en pekepinn om hva som vurderes som stort eller lite. Oversikten under viser sammensetning av ulike skolestørrelser, landet sett under ett i 2012: Skolestørrelse GSI-tall 12/13 %-andel skoler %-andel elever 0-99 elever 32,2 % 7, % elever 40,1 % 37, % elever 19, % 34,1 % Over 40 elever 8,2 % 20,9 % u:\k2temp\ docx Side 40 av 2

41 % av elevene i Norge går på en skole med over 300 elever. Det er ingen forskning som direkte kan påvise at kvaliteten på opplæringen er bedre i små kontra store skoler. Den nasjonale debatten om betydningen av skolestørrelse for kvaliteten i skolen blusser opp fra tid til annen, også i forskningsmiljøene. Forskningsdebatten oppstod på ny i 2007 da professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark offentliggjorde resultatene fra en av sine undersøkelser. Undersøkelsen henter sitt materiale fra en enkelt kommune. Resultatene i undersøkelsen viser at elever i ungdomsskolen som kom fra små bygdebarneskoler i mindre grad enn de andre elevene utviste selvkontroll, trivdes dårligere på ungdomsskolen, hadde et mer negativt syn på skolegang. Undersøkelsen sier ikke noe om effekter av skolestørrelse i seg selv, den påpeker bare at det er sammenhenger mellom skolestørrelse og elevenes sosiale og faglige utbytte i akkurat dette forskningsmaterialet. Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark) presenterte i en kartleggingsundersøkelse fra resultatene om elever i og fra små og store skoler fra en kommune: Sammendraget fra kartleggingsundersøkelsen er gjengitt i sin helhet: "Sammendrag: Denne rapporten bygger på en kartleggingsundersøkelse blant 900 elever i grunnskolen. Her har vi analysert elever fra fire små bygdeskoler i en kommune og senere identifisert elever fra disse små skolene når de går på en større ungdomsskole der de kommer sammen med andre elever fra større barneskoler. I dataanalysene har vi sett på elevenes skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter, atferdsproblemer, relasjoner til medelever, relasjoner til lærere, arbeidsinnsats og opplevelse av undervisningen. Resultatene viser at elever fra de små skolene skårer systematisk dårligere enn de øvrige elevene." Større skoler og fag- og elevmiljø kan ha fordeler innen: Økt robusthet, mindre sårbar og mer fleksibel Felles og bedre kompetanseutvikling Utvikle pedagogisk fagkompetanse Det finnes generelt lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Et forskningsmiljø knyttet til Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre sammenhenger enn hva Nordahl har gjort i studien over, som sammenhengen mellom skolestørrelse på den ene siden og hensynet til å bevare levende bygder og akademiske arbeidsplasser i mindre sentrumsnære strøk på den andre siden. De har også vurdert små bygdeskoler ut fra muligheten til å følge opp læreplanens mål om å integrere lokalmiljøet på en god måte i opplæringen i skolen (Sollien 2008). Forskning fra Nordland (Solstad 200) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 199) konkluderer at små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn fordi det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg selv til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. u:\k2temp\ docx Side 41 av 2

42 Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Kvalsund dokumenterer i sin doktoravhandling fra 199 rikdommen i mangfoldet av sosialisering ved små skoler, og pekte på fordeler i sosial læring. Til tross for en generell tilfredshet ved de små skolenes evne til å bidra til elevenes sosialisering er det grunn til å vektlegge den sårbarhet som ligger i et lite miljø. Ensomme barn og voksne finner man både i tettbygde og i spredtbygde strøk, men i tettbygde strøk har man som regel mulighet for å finne en erstatning dersom man skulle komme i en konfliktsituasjon med sitt etablerte miljø. Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 0 elever..3 ØKONOMISK FOKUS Sammenhengen mellom skolestørrelse og størrelsen på kostnadene Grunnskoledrift følger vanlige bedriftsøkonomiske termer om at det er en sammenheng mellom antall skoler, størrelsen på skolene, antall klasser, antall elever i klassene og størrelsen på kostnadene. Store skoler har flere elever å fordele kostnaden på og blir derfor rimeligere å drifte enn mindre skoler. På mange måter er det de store skolene som gir kostnadseffektive grunnskoler fordi pedagogisk personale underviser flere elever enn på skoler med mindre skolestørrelse. Dette vises også i tabellen under ved at netto kostnaden pr. elev ved Vinjeøra og Svanem skole har en gjennomsnittskostnad pr. elev på kr Dette er større kostnader enn hva kommunen får i statlige overføringer pr. elev. Således blir driften ved disse skolene på mange måter «finansiert» av Sodin skole som må undervise flere elever gjennom en lavere lærertetthet. Sodin skole har en gjennomsnittskostnad pr. elev kr godt under den samme kostnaden ved grendeskolene. Kostnaden pr. gruppe er høyere på Sodin skole fordi ungdomstrinnet er tatt med i gruppekostnaden. KOSTNADSOVERSIKT Grunnskoler i (Skoleåret 2014/1) Undervisning NETTO Antall elev grupper / klasser Antall elever Kostnad pr. gruppe NETTO Netto kostnad pr. elev Gj.snitt klasse størrelse Forvaltning, drift, vedlikehold netto Sodin skole kr kr kr kr 19,3 kr Svanem skole kr kr kr kr 10,0 kr Vinjeøra skole kr kr kr 9 81 kr 9, kr Sum grendeskoler kr kr 93 2 kr ,8 kr Sum Sodin skole kr kr kr ,3 kr Sum grunnskolesektor kr kr kr ,9 kr Hemne kommune bruker om lag kr. 38,8 mill. (netto) i undervisningskostander på tre skoler inneværende skoleår 2014/1. Kostnader til SFO og skoleskyss er ikke med i dette tallet. Sodin skole har en gjennomsnittlig gruppestørrelse på nesten 17 elever. Grendeskolene har en gruppestørrelse på nesten 10 elever, slik at lærertettheten er høyere ved de små skolene. Landsgjennomsnittet viser at det 13,3 elever pr. lærer på barnetrinnet og 14,3 elever pr. lærer på ungdomstrinnet i skoleåret 2014/1. Sodin skole ligger over landsgjennomsnittet. u:\k2temp\ docx Side 42 av 2

43 Stort innsparingspotensial ved endring av skolestrukturen Elevene ved Vinjeøra og Svanem skoler vil kunne overføres til allerede etablerte klasser ved Sodin skole. Dette vil kunne gi et innsparingspotensiale tilsvarende kostnadene til undervisning ved disse to skolene eller om lag kr. 7, mill. på undervisningsdrift. Dersom en avvikling av Svanem og Vinjeøra skoler innebærer at kommunen også kan redusere kostnadene til byggdrift tilsvarende, vil dette innsparingspotensialet kunne være ca. kr. 8, mill. En eventuell utbygging av Sodin skole vil samtidig øke det samlede bruttoarealet og øke de framtidige kostnadene til byggdrift ved denne skolen. Samtidig vil kostnaden til skoleskyss øke med drift av en felles kombinert skole i kommunen. Mange av elevene ved Vinjeøra og Svanem skoler kommer med buss allerede i dag, men flere elever må reise lengre for å komme til skolen. Dersom rente- og kapitalkostnaden fra en eventuelt utbygging ved Sodin skole skal regnes inn sammen med økte skysskostnader, vil innsparingen reduseres noe - men ikke vesentlig. Hemne kommune har et betydelig innsparingspotensiale ved å overføre elevene fra Vinjeøra og Svanem inntaksområder til Sodin skole. Økt skoleskyss men bare mindre økte kostnader En overføring av grendeskolene vil gi økt behov for skoleskyss. Ungdomsskoleelevene blir i dag fraktet til ungdomstrinnet på Sodin skole, slik at det allerede er organisert et skysstilbud mellom grendene og Kyrksæterøra. Merk og at de fleste elevene ved Svanem og Vinjeøra skoler, har skoleskyss i dag, slik at de fleste får en tilleggsreise fra skolestedet og inn til Kyrksæterøra som ekstra skyss. Vanligvis vil en endring av skolestrukturen også innebære at en kan vurdere organiseringen av skoleskyssen pånytt. I dag bruker kommunen ca. kr. 1. mill. pr. år i skysskostnader. Denne summen inkluderer også sikringsskyss for enkelte elever. Eksempler SKOLESKYSS Bjørkneset (Vinjeøra krets) Taftøya (Svanem krets) Sodin skole 2 km / 22 minutter 27 km / 24 min Tabellen over viser avstandsmålinger fra Bjørkneset i Vinjeøra skolekrets og Taftøya i Svanem skolekrets. Reisetid skal beregnes fra eleven går fra hjemmet og til eleven kommer inn skoleporten. Det betyr at det må påregnes gangtid, evt. sikringsskyss og ventetid i skolereisen. Videre må reisetiden vurderes ut fra tiden skyssmiddelet (buss) bruker på skysstrekningen. Det kan trolig påregnes minutter i tilleggstid for enkelte elevene med lengst reisevei sammenlignet med tidene i tabellen over. Samlet reisetid for enkelte elever i Vinjeøra og Svanem skolekrets, vurderes til å være innenfor opplæringslovens krav til akseptabel reisetid. u:\k2temp\ docx Side 43 av 2

44 Skolenedleggelser kan gi grunnlag for etableringen av private skoletilbud Flere private skoler blir etablert som følge av at kommunen ikke viderefører skoledrift ved enkelte skolesteder. Dette vanskeliggjør kommunens mål om reduserte kostnader i en struktur som i utgangspunktet skulle redusere antall skolesteder. Kommunen må da overføre kommunale tilskudd til eventuelle private aktører, slik at effekten av en sammenslåing av kommunale skoler blir redusert. Noen kommuner stiller nedlagte skoleanlegg til disposisjon eller solgt disse anleggene til langt under markedspris til private skoleaktører. Kommunen må vurdere om det er hensiktsmessig å la private aktører overta eventuelle nedlagte skoleanlegg til privat konkurrerende skoledrift gratis eller til en svært rimelig overtakelsessum/leie..4 BYGNINGSMESSIG FOKUS Gode funksjonelle skoleanlegg i Hemne I areal- og kapasitetsanalysen tidligere i planen, fremkommer det at de tre grunnskolene i Hemne er gode og funksjonelle skoleanlegg. De fysiske læringsforholdene vurderes som gode for alle elevene, uavhengig av skolested. Alle skoleanleggene i Hemne kommune blir vurdert til å være gode bygg med god teknisk tilstand. Byggene er vurdert til også å være funksjonelle for pedagogisk virksomhet og er godt tilpasset for å oppfylle kravene i læreplanene. Byggene er godt vedlikeholdte og det er gode bygningsmessige rutiner fra kommunens vedlikeholdsavdeling. Det er ingen skoleanlegg som vurderes til å ha lav teknisk tilstand kombinert med uhensiktsmessig utforming, at det vil være nødvendig å rive eller bygge nytt på disse tomtene. Drifts- og vedlikeholdsplan Det er utarbeidet egne vedlikeholdsplaner som skal finansieres over kommunens årlige driftsbudsjetter. Eventuell overføring av elever til Sodin skole, vil kunne gi mindre behov for årlige vedlikeholdsoppfølginger ved de andre skoleanleggene. Sodin skole u:\k2temp\ docx Side 44 av 2

45 Svanem skole Vinjeøra skole. NÆRMILJØ- OG BYGDEFOKUS Vinjeøra og Svanem skoler små bygdeskoler, men viktige for sine respektive områder Grendeskolene er viktige samlingssteder for sine respektive nær- og grendeområder. Disse byggene er kanskje mer viktige som sosiale møtesteder - enn hva Sodin skole er for innbyggerne i sentrum som har andre og flere valgmuligheter. Grendeskolene oppleves som viktige sosiale arena og er et felles referansepunkt for grendene. En skolenedleggelse i disse bygdene vil oppleves som nedbygging av kommunale tjenester i bygdene og en økt sentralisering av grunnskolen. Vinjeøra skole og Svanem skoler er lokale grendehus for sine grender. Denne funksjonen vil ikke påvirkes av en overføring av skolevirksomheten til Kyrksæterøra. Barnehagedriften ved Svanem skole vil heller ikke påvirkes av en skolenedleggelse. Ved en eventuell nedleggelse av skolevirksomheten, må etterbruken av skolelokalene drøftes og vurderes. I og med den sterke grendehusfunksjonen vil det være naturlig at eksisterende brukere vurderes mer aktivt inn i byggene eller om skolearealene kan ombygges til andre kommunale formål f.eks. omsorgstjenester, mv. Ved Svanem skole er det egen barnehageavdeling i skolen, denne kan trolig overta noe av arealene til sin virksomhet. En overføring av elevene ved Vinjeøra og Svanem skoler vil innebære nedleggelse av selve skoledriften i skolebyggene. De andre funksjonene til bygget videreføres som arealer til sine respektive formål. Barnehagedriften (Svanem) og grendehusfunksjonene (begge skolene) videreføres ved byggene. Attraktivitet Ofte er det knyttet en sammenheng mellom nærhet til grunnskoletjeneste og områdets attraktivitet og aktivitet. Mange oppgir nærskolen som en sentral årsak til husbygging og etablering i grenda. Slik er det også for innbyggere i Svanem og Vinjeøra. Nærskolen oppleves som en helt avgjørende u:\k2temp\ docx Side 4 av 2

46 forutsetning for at eventuelle ungdommer skal komme tilbake og etablere seg i grendene. Det er ikke noe nasjonal forskning som peker på at lokalt skoletilbud er en forutsetning for nyetablering og vekst. Trolig vil arbeidsplasser og spennende jobb- og karrieremuligheter kanskje bety mer for utviklingen av distriktene enn selve skoletilbudet. Etterbruk Eventuell drøfting av etterbruk av skoleanlegg må drøftes mer inngående i egne politiske saker. Etterbruken må avpasses med den aktiviteten som er tenkt videreført i de kommunale byggene og det vil være naturlig at barnehageformål, kultur- og idrettsformål blir vurdert i dette utredningsarbeidet. Bilde: Fra Svanem skole: Funksjonelt skoleanlegg (Norconsult) u:\k2temp\ docx Side 4 av 2