for Sarpsborg kommune

Transkript

1 SKOLEKAPASITETSPLAN for Sarpsborg kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Skolekapasitetsplan INNLEDNING OG BAKGRUNN Bakgrunn Sammendrag FAKTAGRUNNLAG Beskrivelse av de enkelte skoleanleggene Alvimhaugen skole... 6 Borgen skole Grålum skole Grålum ungdomsskole...18 Hafslund barneskole Hafslund ungdomsskole Hafslundsøy skole Hannestad barneskole Hornnes skole Jelsnes barneskole og SFO Kruseløkka ungdomsskole Kurland skole Lande barneskole og sfo Navestad skole Sandbakken barneskole og ungdomsskole Sandesundveien skole Tindlund barneskole Tindlund ungdomsskole Ullerøy skole Varteig barne- og undomsskole Elevtallsutvikling Prognoseforutsetninger Generell utvikling Sone sentrum Sone vest Sone øst Sone nord Generell utvikling ungdomsskoler KVALITET I SKOLEN Utdanningspolitisk plattform Skolestørrelse anbefalte normer Fysiske rammer Lover og forskrifter for skoleanlegg Trender i utforming i skoleanlegg Overordnede premisser og føringer for utforming av skoleanlegg Veiledende arealnorm SKOLESTRUKTUR - ANALYSE Kapasitet I eksisterende skoler Metode Vurdering av kapasitet på skolene Behov for skolekapasitet og tiltak for kapasitesutvidelser Behov for skolekapasitet og tiltak for kapasitetsutvidelser Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 2

3 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1.1 BAKGRUNN Sarpsborg Kommune har over tid gjennomført planmessig arbeid knyttet til tidligere vedtatte skolebruksplan for i størst mulig grad å sikre helse- og miljøforskriftene for så vel elever som ansatte. Sarpsborg kommune har også tidligere utarbeidet planer for å vurdere skolestruktur. Disse planene har imidlertid ikke tatt for seg den totale skolekapasiteten med grunnlag i de arealbehov som oppstår som følge av Kunnskapsløftet. Tidligere planer har derfor lagt til grunn en noe forenklet kapasitetsvurdering som er basert på hvor mange elever som kan plasseres innenfor eksisterende basearealer (klasserom). Gjennom de senere årene har kommunen hatt en merkbar elevtallsvekst. Denne elevtallsveksten er fanget opp i eksisterende arealer da de senere års utbygginger i liten grad har gitt tilleggsarealer ved skolene. Med grunnlag i at flere skoler har en stor elevtetthet på begrensede arealer bevilget bystyret i 2006 midler til utredning av skolekapasiteten i kommunen. Med samme begrunnelse ble det også i 2006 vedtatt egen forskrift for skoleplassering slik at gråsoneområder mellom skoler kunne vurderes særskilt i forhold til vedtak om skoleplassering. Skolene har benyttet gjeldende forskrift aktivt og har hatt et godt samarbeid for å finne best mulige løsninger for elevene. I forbindelse med ekstrabevilgninger fra staten fikk flere av skolene midler til vedlikehold og oppussing i Foreliggende skolekapasitetsplan har en tidshorisont frem mot Planen vil være et grunnlag for videre arbeid knyttet til så vel skolebruksplanlegging som for arealplanlegging og utforming av boligbyggeprogrammer. Siden prognosene i planen bygger på rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel, blir denne planen rullert på nytt når den endelige arealplanen er klar. 1.2 SAMMENDRAG Sarpsborg kommune utarbeidet høsten 2007 og våren 2008 skolekapasitetsplan for kommunens skoler. Norconsult AS var engasjert i utarbeidelse av grunnlag for plandokumentet. Denne utgaven av planen er en rullering av planen fra 2008 og er basert på tall fra Arealnorm: (se side 121) Planen foreslo å legge en fast arealnorm til grunn for skolene i Sarpsborg. Normen tilsvarer et noe lavere arealtall pr. elev enn den norm som er benyttet i flere andre kommuner som har gjennomført tilsvarende analyser og vurderinger. Den norm som ble valgt vil imidlertid gi en meget klar forbedring av arealsituasjonen ved skolene i kommunen. Årets utgave av planen bruker den samme arealnormen. Elevtallsutvikling (se side 97) Prognose for elevtallsutvikling viser at det forventes en økning i elevtallet på 7,7 % i perioden fram til Elevtallet vil da stige fra dagens ca 6500 elever til ca 7000 i 2020, en økning på ca 340 elever. Denne økningen er noe større enn hva forrige skolekapasitetsplan beregnet. Elevtallsutviklingen er brutt ned på den enkelte skole og på ulike bydeler som grunnlag for vurderinger av ulike tiltak for bedring av kapasitet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 3

4 Overordnede premisser for utforming av skoleanlegg. (se side 117) Planen angir føringer for fremtidig skoleutbygging og danner grunnlag for de vurderinger som må foretas i forbindelse med rehabilitering og påbygging på eksisterende anlegg. Det er lagt til grunn en målsetting om at skoleanleggene må ha en fleksibel utforming som i størst mulig grad oppleves som å gi gode rammebetingelser for tilretteleggingen av opplæringen, og med særlig vekt på kravet om tilpasset opplæring. Planen omtaler også hvilken kvalitet som er ønskelig å legge til grunn både for nye skoler, og for en gradvis fornyelse av eksisterende skoler. Det er imidlertid ikke lagt inn tiltak i planen som innebærer en kvalitetsforbedring ut over den som fremkommer av at skolene får et større areal til disposisjon. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 4

5 2. FAKTAGRUNNLAG I det følgende er det gitt en beskrivelse av det enkelte skoleanlegg. Beskrivelsen gjengir skolens faktiske kapasitet basert på den arealnorm som er valgt. De skolevise beskrivelsene angir også forventet elevtallsutvikling basert på et boligbyggeprogram som har tatt utgangspunkt i høringsforslaget til kommuneplan og med grunnlag i opplæringslovens bestemmelser om at elever skal ha sin skolegang ved nærmiljøskolen. Beskrivelsene angir også på et overordnet nivå i hvilken grad skoleanlegget er hensiktsmessig utformet i forhold til dagens krav til skoleanlegg (les Kunnskapsløftet) 2.1. BESKRIVELSE AV DE ENKELTE SKOLEANLEGGENE. For hvert av de eksisterende skoleanleggene er det beskrivelser og beregninger av kapasitet basert på den arealnorm som er lagt til grunn for vurderingsarbeidet. For hver av skolene er det også vist forventet elevtallsutvikling basert på prognoser som bygger på det boligbyggeprogram som ligger i høringsforslaget til kommuneplan Prognosetallene angir både elevtall og barnetall. Elevtall er antall barn som går på den aktuelle skolen. Barnetall er antall barn som bor i skolekretsen (basert på veiledende skolekretsgrenser). Det er ikke alltid slik at barn går på skole i den kretsen de bor i. Noen barn går også på skole i andre kommuner. Derfor vil det for noen skoler være relativt store forskjeller mellom skolens elevtall og skolens/opptaksområdets barnetall. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 5

6 ALVIMHAUGEN SKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 160 elever 100 %: 180 elever Brutto bygningsareal: ca 3867 m² Tomteareal: ca 9300 m² Nøkkeltall for skoleåret ): Antall elever: 163 elever Antall barn i SFO: 39barn Pedagogisk personale: 20 årsverk Andre ansatte: 4 årsverk Lokalisering Alvimhaugen skole ligger på Alvim, like utenfor Sarpsborg sentrum, og regnes som en av sentrumsskolene. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 6

7 Elevtallsutvikling Elevtallet forventes å være relativt stabilt fremover og vil ligge over angitt kapasitet. Prognosene i årets plan viser et noe høyere elevtall enn forrige prognose der elevtallet lå under angitt kapasitet. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Alvimhaugen har en ung befolkning med en høy andel år og lav andel over 60 år. Det forutsettes lite boligbygging, - kun 20 boenheter. Gjennomsnittlig husholdsstørrelse er lav. Det knytter seg usikkerhet til om flytting inn og ut av kretsen vil innebære at små hushold erstattes av større familier Alvimhaugen Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Bygning 1 Bygning 2 2.etg: Forsterket avdeling med plass for 5 barn (3 små rom, kjøkken og kontor). 1.etg: 4 baserom og 2 grupperom. 2.etg: Administrasjon- og personalavdeling, og skolekjøkken. 1.etg: 3 baser med grupperom og datarom, bibliotek og datarom. U.etg.: Gymsal med scene, apparatrom, garderober og et lite kjøkken, 3 formingsrom (sløyd-, tegning/maling- og tekstilforming) og SFO-base Organisering av skolen Allment læringsareal Hjemmebasene for elevene er store og romslige. Basene har en god planløsning og er innredet på en fleksibel og arealeffektiv måte. Det er 4 baser a 90 m² i det nye bygget. Basene består av et stort baserom, et romslig grupperom og et mindre datarom/grupperom. Det er glassfelter i veggene mellom baserom og grupperom/datarom. Elevene har garderobe i felles gang utenfor basene. Bildet viser møblering av basen og hvordan grupperom og datarom ligger i tilknyting til basen (i bakkant av bildet). Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 7

8 I bygget fra 1984 er det en hjemmebase for 1-2 årstrinn på ca. 180 m² og en base for 3. årstrinn på ca 100 m². Basen for 1. og 2.årstrinn består av tre rom med glassfelter i veggene mellom. Basen for 3.årstrinn ligger i det gamle grendehuslokalet, med scene. Bildet viser basen for 3.årstrinn, med variert møblering og dataavdeling på scenen i bakkant av bildet. Det er en stor SFO-base i underetasjen av det nyeste bygget. SFO bruker også gymsalen og formingsavdelingen i samme etasje. Spesialisert læringsareal Skolen har skolekjøkken, datarom, bibliotek, formingsavdeling (bestående av sløydsal, tegne- /malerom, og tekstilformingsrom) og gymsal. Spesialrommene er alle svært tilfredsstillende. Bildene viser (fra venstre): skolekjøkken, bibliotek og datarom. Heimkunnskapsrommet er møblert slik at det kan brukes som grupperom. Skolen har bibliotekar i full stilling, slik at biblioteket kan brukes aktivt i skolehverdagen. Bibliotek og datarom brukes både til fellesundervisning, gruppearbeid og selvstendig arbeid. Skolen har en stor avdeling for kunst og håndverk som ligger i underetasjen av bygget. Det er skyvevegg mellom tekstilformings- og tegnings-/malingsformingsrommet, samt dør inn til sløydsalen. Formingsavdelingen har en praktisk utforming, godt tilpasset fleksible arbeidsmåter. Administrasjons- og personalareal Administrasjonen og personalfunksjonene er samlokalisert i fine og romslige arealer i 2.etg. av det nyeste bygget. Personalet har arbeidsplasser på fem teamkontorer, med fire arbeidsplasser på hvert kontor (bildet). Et lite møterom, kopirom, personalrom og lærerbibliotek ligger like ved teamkontorene. Det er gode garderobeforhold for personalet. Forholdene for administrasjonen er også gode. Administrasjonsarealene består av forkontor, kontorer for rektor, inspektør og rådgiver, konferanserom og arkivrom. Skolehelsetjenesten disponerer et rom ved administrasjonen. Det er godt med lagerrom i administrasjon- og personalavdelingen. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 8

9 Tomt og uteområde Skolens uteområde er godt lagt til rette for ulike aktiviteter og alderstrinn, med fotballbane, basketballbane, sandvolleyball-bane, område med husker og lekeapparater, samt asfalterte områder hvor blant annet trehjulsykler kan brukes. Uteområdet er tilrettelagt for alle/universelt utformet. I tillegg til uteområdet på egen skoletomt, bruker skolen ei balløkke som ligger ca m fra skolen. Andre brukere av anlegget Skolen har ingen andre brukere, verken på dagtid eller kveldstid. Skolen er imidlertid organisert som en egen virksomhet som også omfatter et barnehagetilbud. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen synes å være godt tilrettelagt for alle, med heis, lave dørterskler og gode lys- og lydforhold. Det er ikke foretatt systematisk registrering av tilstand når det gjelder universell utforming i anlegget. Tilstand på bygninger og teknisk anlegg Den byggtekniske tilstanden på bygningene er meget god. Tilstanden på tekniske anlegg er også meget god. Godkjenning forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager Skolen er godkjent iht. forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen er godt fornøyd med både standard, areal og tilpassing for skolevirksomhet, både innomhus og utomhus. Skolen vurderer dagens elevtall til å være passelig i forhold til skolens arealer. Oppsummering Alvimhaugen skole har svært god standard og er godt tilpasset skolevirksomheten. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 9

10 BORGEN SKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 300 elever 100 %: 330 elever Brutto bygningsareal: 3176 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 286 elever Antall barn i SFO: 92 barn Pedagogisk personale: 30 personer 23,5 årsverk Andre ansatte: 10 personer Lokalisering Borgen skole ligger i fine omgivelser ved Skjeberghallen og Skjeberg administrasjonsbygg ca 4 km øst for Sarpsborg sentrum. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 10

11 Elevtallsutvikling Prognosen viser at elevtallet vil øke frem mot 2020 med ca 60 elever. Økningen kommer noe seinere enn det forrige prognose anslo. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Prognosen forutsetter at det bygges 500 boenheter i planperioden. Antall barn i kretsen er høyere enn antall elever. Det har sammenheng med at barn i Hevingen-området, går på Hafslund skole og ikke Borgen Borgen Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Hovedbygning Nybygg SFO og årstrinn 1.etg: 11 klasserom, 9 grupperom, 2 datarom, 1 base for mottaksklasse, 4 garderober, mediatek, sløydsal, tekstilformingsrom, tegnesal, mat og helserom, administ., personalrom, 2 rom med lærerarbeidsplasser, ressursrom/lærerbibliotek, møterom, rom til skolehelsetjenesten, spes.ped.-base, pauserom for renholdere med kjøkken. 1.etg: 4 klasserom, 2 grupperom, 2 SFO-baser, 4 garderober med toaletter, personalareal SFO , 2004 Organisering av skolen Allment læringsareal Borgen skole har til sammen 14 klasserom. Alle klasserommene i hovedbygget er lukkede klasserom på m², med unntak av et storklasserom på 101 m². Rommene er tradisjonelt innredet (bildet øverst til venstre). Fire av klasserommene, som brukes av de eldste elevene ligger i tilknyting til skolens mediatek. Denne plasseringen gjør at mediateket er lett tilgjengelig og kan brukes som en utvidelse av det allmenne læringsarealet. Det er direkte adkomst mellom flere av klasserommene, og dermed muligheter for samarbeid mellom klasser. I nybygget fra 1997 og 2004 er klasserommene større og mer fleksibelt og variert innredet (bildet nederst til venstre). Det er foldevegg mellom de to rommene for 2.årstrinn. SFO-arealene i nybygget sambrukes av skole og SFO. En av gruppene på 1- årstrinn bruker SFO-basen som baserom. Skolen har grupperom i tilknyting til de fleste klasserom. Det er desentraliserte innganger med toaletter i tilknyting til alle klasserom. Toalettene i garderobene har imidlertid ikke vask, og Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 11

12 elevene må gjennom to dører inn i klasserommet for å vaske hendene. Dette er ikke en spesielt hygienisk tilfredsstillende løsning. Garderobeforholdene er nokså trange. Spesialisert læringsareal Av spesialrom har skolen en kunst og håndverksavdeling, skolekjøkken/filmrom, mediatek og to datarom. Kunst og håndverksavdelingen består av rom for sløyd, tekstil og tegning. Rommene ligger samlet og det er foldevegg mellom tekstilformingsrom og tegneformingsrom, og dør fra begge inn til sløydsal. Dette åpner for en god og fleksibel bruk av arealene. Tegneformingsrommet (bildet øverst til venstre) brukes også til klassefester etc. (discolys er fast montert). Skolekjøkkenet har innredning langs vegg og er således fint lagt til rette for annen bruk enn hovedfunksjonen. Rommet brukes også som filmrom og grupperom. Innredningen er slitt. Mediateket er plassert sentralt mellom fire klasserom og står åpnet til bruk hele uken. Rommet var ment å fungere som hjerte i skolen, men har for lite areal til dette. Bildet nederst til venstreviser mediateket med dør inn mot klasserom hver ende av langvegg Skolen har ikke egen gymsal, men bruker Skjeberghallen som ligger like ved skolen. Dette gir svært gode forhold for kroppsøvingsundervisningen. Skolen har ikke noe rom hvor alle elever kan samles. Naturfagsrom og musikkrom mangler også. Det er lager for musikk og naturfag i skap i korridor. Administrasjon og personal Lærernes arbeidsplasser er samlet på to rom (64 m² og 68 m²). Det er fire team på hvert rom, ca 14 lærere. Rommene er lite egnet for samarbeid på teamene. Personalrommet er stort nok for hele personalet og brukes også til større møter i personalet. Forholdene for administrasjonen er gode, med eget kontor for rektor og inspektør, forkontor og kontor for spes.ped.- koordinator/møterom. Det er kopirom og telefonrom ved administrasjonen. Det er lite lagerplass på skolen, og dette fører til uheldig lagring av materiell etc. i ordinære bruksrom. Tomt og uteområde Skolens uteområde er godt lagt til rette for ulike aktiviteter og alderstrinn, med mange typer lekeapparater, klatrevegg og ballaktiviteter. Store deler av området rundt skolen er dekket av sand. Dette kan gjøre det vanskelig tilgjengelig i rullestol, men er godt egnet til lek. Sand som trekkes inn i skolebygget vil likevel representere et inneklimaproblem. Like ved skolen ligger Skjeberghallen med tilhørende ballbaner. Disse er i bruk hvert friminutt og i kroppsøvingen. Bildene viser fortallbaner og sandvolleyballbaner ved Skjeberghallen, område lekeapparater og Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 12

13 husker, samt smashball i området mellom to av fløyene. Uteområdet ved skolen brukes som læringsarena i kroppsøving, til mestringsgrupper på småskoletrinnet, til modulmatematikk for de eldste elevene og praktisk matematikk på alle årstrinn. Utenfor skolens område brukes nærmiljøet til uteskole for småskoletrinnet. Moenskogen og Kalaskogen brukes i naturfagsundervisningen. Tema orientering i kroppsøving foregår i områdene rundt skolen. Hellerisninger brukes også i undervisningen. Skolen opplever at den trenger flere tilbud til elever som ikke er så opptatt av ballspill. Andre brukere av anlegget Skolen har ingen andre brukere verken på dagtid eller kveldstid. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen er ganske godt tilrettelagt for alle. To av inngangsdørene til skolen er tilpasset personer med bevegelseshemming og 2 klasserom er lagt til rette for personer med hørselshemming. Bildet viser et av klasserommene som er tilrettelagt for personer med hørselshemming, med tennisballer på stolbein som støydemping og ekstra lyddemping i taket. Det er ikke foretatt systematisk kartlegging av skolens tilstand når det gjelder universell utforming. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Skolen har behov for både innvendig og utvendig oppussing/renovering. Det er vannskader på flere tak, noen dører som ikke slutter seg helt til karmene og rustne nedløpsrør. Hele skolen ble malt utvendig i løpet av sommeren Elevtoaletter mangler vaskeservanter. Det er dårlig kapasitet på ventilasjonsanlegg. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen har ikke rom til å drive fleksibel organisering av elevene. Det er et ønske om å kunne ha basisgrupper med ca 15 elever i hver gruppe, med større muligheter for varierte gruppestørrelser og arbeidsmåter. Romsituasjonen med klasserom av lik størrelse hindrer dette. Skolen ønsker seg en romløsning med varierte størrelser på rommene. Det er et stort behov for bedre arbeidsrom for lærerne, med egne rom for hvert team i de store arbeidsrommene. Dette kan antagelig gjøres med enkle ombygginger i eksisterende areal. Oppsummering Borgen skole er nedslitt og preges av hard bruk og noe manglede vedlikehold. Skolen har enkelte moderne planløsningselementer så som desentraliserte innganger og garderober, og grupperom ved klasserommene. Skolen mangler imidlertid et samlingsrom, og knappe gangarealer (lav brutto/nettofaktor) og mange rom med gjennomgang, gjør at skolen kan virke noe trang. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 13

14 GRÅLUM SKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 280 elever 100 %: 310 elever Brutto bygningsareal: 4841 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret : Antall elever: 381 elever Antall barn i SFO: 130 barn Pedagogisk personale: 29 årsverk Andre ansatte: 3,7 årsverk Lokalisering Grålum skole ligger fint til, ca 4 km nordvest for Sarpsborg sentrum. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 14

15 Elevtallsutvikling Elevtallet i 2010 er ca. 380 elever. Prognosen viser en svak nedgang de første årene, men ender opp i 2020 på ca. 400 elever. Dette er ca. 20 elever over det forrige prognose anslo. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det bygges 202 nye boenheter. Andelen fertile er lavere enn gjennomsnittet for kommunen, mens gruppen er noe høyere Grålum skole Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Klasseromsfløy 1 1.etg: 11 klasserom, 5 grupperom (3 i trafikkareal), 1 møte/grupperom, 1 spes.ped.-avdeling for barn med autisme, 2 rom med lærerarbeidsplasser, hovedinngangsparti med hall, 2 garderober med toaletter. U.etg: Bibliotek, elevtoaletter, speiderrom, tekniske rom, vaktmesterrom og renholdsrom. Klasseromsfløy 2 Administrasjons- /spesialromsfløy Gym. fløy 1.etg: 6 klasserom, 3 grupperom, SFO-base, musikkrom og 2 garderober med toaletter. U.etg: Kjellerstue/filmrom, datarom, sansemotorisk øvingsrom og et stort lager. 2.etg: Administrasjons- og personalareal. 1.etg: Skolekjøkken, sløydsal med lagerrom, tekstilformingsrom og 1 personalgarderobe. Gymsalen er nå pusset opp og knyttet sammen med Grålumhallen. SFO-lokaler ligger i tilknytning til Grålumhallen Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 15

16 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har i alt 17 ordinære klasserom. Skolen er bygget i mange byggetrinn og rommene er av varierende kvalitet. Klasserommene er lukkede rom med tradisjonell innredning og møblering. Mange av rommene for de laveste årstrinnene har samlingskrok med benker i klasserommet. Noen rom har en mer fleksibel utforming med foldevegg mellom to og to rom og variert møblering. Skolen har 9 grupperom, hvorav 3 ligger i åpen løsning i trafikkareal. Bildet til nederst til venstre viser grupperom i trafikkareal. I tillegg til dette brukes 2 klasserom for tiden som grupperom, samt at spesialrom brukes som grupperom når de er ledige. Skolen har ikke noe samlingsrom, men bruker gymsalen med scene til samlinger. Dette fungerer fint. De nyeste delene av skolen, som brukes av de yngste elevene, har desentraliserte innganger med garderober og toaletter. Ellers er det sentrale toaletter i underetasjen av den ene klasseromsfløyen. Spesialisert læringsareal Av spesialisert læringsareal har skolen skolekjøkken, kunst og håndverksavdeling, bibliotek og gymsal. Skolekjøkkenet ligger i underetasjen av administrasjons/ spesialromsfløyen. Det er et tradisjonelt skolekjøkken med tre arbeidsstasjoner til grupper på 5 elever. Rommet er nyoppusset med nytt inventar i Rommet brukes som grupperom når det ikke er i bruk til hovedfunksjonen. Bildet øverst til venstre viser skolekjøkkenet i bruk som grupperom. Kunst og håndverksavdelingen består av en tradisjonell sløydsal m/keramikk og tekstilformingsrom Tekstilformingsarealet er nyetablert i to rom ved siden av sløydsalen i underetasjen av adm./spes.romsfløyen som tidligere ble brukt til lærerarbeidsplasser. Biblioteket ligger i underetasjen av adm./spes.romsfløyen. Det er bord, stoler og sofa i rommet, så det fint kan brukes som grupperom ved behov. Bildet nederst til venstre viser biblioteket. Gymsalen og garderobene er noe nedslitte, men har ellers nok areal og god garderobekapasitet. Administrasjon og personal Lærernes arbeidsplasser er samlet i et stort rom ved siden av personalrommet (det tidligere tekstilformingsrommet), i et par små rom ved hovedinngangspartiet/hallen og et lite rom ved klasseromsfløy 1. Rommene ved hovedinngangen/hallen er svært trange og kronglete, og er lite egnet som arbeidsrom til det antallet personer som er der i dag. Det tidligere tegnerommet er nå gjort om til arbeidsrom for 20 lærere. Personalrommet er stort og brukes også til personalmøter og andre store møter. Det er sitteplass til ca 50 personer i rommet. Administrasjonen består av forkontor, kontor for rektor, kontor for inspektør, og et kontor for Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 16

17 sosiallærer og spes.ped.-koordinator. Kontorene er trange, særlig for sosiallærer og spes.ped.- koordinator. Tomt og uteområde Skolens uteområde er noe lagt til rette for ulike aktiviteter og alderstrinn. De yngste elevene som har desentraliserte innganger har tilrettelagte uteområder like ved inngangene sine. Her er det lekeapparater og husker. For de eldste elevene er det skoleplasser, gressplener, furuområder og ballbaner (som tilhører idrettslaget). Uteområdet er rimelig flatt og har mye asfalt. Det er dermed tilgjengelig for alle (universelt utformet). Bildene viser (fra venstre): ballbaner/kunstgressbanen, lekeområdet for de yngste og skoleplass. Uteområdet ved skolen brukes som læringsarena i kroppsøving og temaer i naturfag og matematikk. Utenfor skolens område brukes et eget leirsted ved Kalveberget til uteskole flere dager i uka. Andre brukere av anlegget På dagtid bruker en barnehage og kulturskolen gymsalen 1-2 ganger i uka. På kveldstid er gymsalen og Grålumhallen i bruk hver kveld i uka av ulike idrettsforeninger. Musikkrom, klasserom og kjellerstue brukes 2 ganger i uka av sangkor og formingsrom brukes 1 gang i uka. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen er lagt til rette for personer med bevegelseshemming med heis og brede dørkarmer i store deler av bygningsmassen. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Det er foretatt en utbedring av fuktskader i vegger. Setningsskader i gulvelementene i flere rom er utbedret. Sentrale toalettanlegg er nymalt i 2009 Ventilasjonsanlegget er tilfredsstillende. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen har for få grupperom og lagerrom/materiellrom. Det er et ønske om et IKT-rom ekstra. Lærerarbeidsplassene er for trange og tilfredsstiller ikke behovet, og spes.ped.-koordinator og sosiallærer burde hatt egne kontorer. Oppsummering Grålum skole er en tradisjonell klasseromsskole. Noen av de nyere delene av skolen er mer fleksibelt og moderne utformet, med aktiv bruk av trafikkareal, foldevegger etc. Skolen er likevel generelt lite tilpasset varierte og fleksible arbeidsmåter, ulike gruppestørrelser og tilpasset opplæring etter målene i kunnskapsløftet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 17

18 GRÅLUM UNGDOMSSKOLE Skoletype: Ungdomsskole årstrinn Kapasitet: 360 elever Brutto bygningsareal: Nye Grålum ungdomsskole har et samlet areal på m² beregnet for 360 elever, fordelt på tre baser, hver på ca 550 m² Tomteareal: m² Nøkkeltall for skoleåret 2010/2011 Antall elever 341elever Pedagogisk personale: 28,3 årsverk Andre ansatte: 6 årsverk Lokalisering Grålum ungdomsskole åpnet i desember Skolen ligger ved siden av Tune ILs idrettsanlegg på Grålum. Grålum barneskole ligger like ved. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 18

19 Elevtallsutvikling Grålum ungdomsskole Elevtallet er relativt stabilt i perioden, men kan endres avhengig av fordelingen mellom Tindlund,Kruseløkka og Grålum ungdomsskoler Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Bønna 1.etasje:Resepsjon, kontor for enhetsleder, teamansvarlige og rådgivere,møterom arkiv 2.etasje: personalrom, hvilerom, bibliotek og datarom Base B,C,D Læringslandskap, formidlingsrom, grupperom, basekjøkken, garderobe, toalett og arbeidsrom for personalet. Lagerrom og kopirom. Hygienerom på hver base Spesialrom 1. etg Flerbrukshall Base E, (Vaktmesterboligen) Mat og helse: 2 arbeidskjøkken, spisesal, lager, vaskerom, kjølerom, kantine. Kunst og håndverk: Kunsthallen, to verkstad, lager, keramikkrom, formidlingsrom Naturfag : To laboratorier, forberedelsesrom, vekstrom Teknologi: To undervisningsrom Musikk: Musikksal, lager og to øvingsrom Fellesareal: Scene med amfi (250 elever), kantine, toaletter og hygienerom. Personalgarderobe og kontor for skolehelsetjenesten. Udisponert areal på ca 140 m2- planer om å bygge Black Box og sanserom. Idrettshall med internsajonale mål for div ballspill, tribune, garderober, treningsrom, undervisningsrom, lager, toalett og kiosk. Grupperom, fellesrom, bad og toalett, garderobe og kjøkken Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 19

20 Organisering av skolen Skolen består av tre bygg, skolebygget, base E (på Grålum B) og flerbrukshallen Skolen har tre såkalte baser. De er i utgangspunktet helt like, bortsett fra at hver base har sin egen dominerende farge, som inspirerende fargeklatter mot alt det øvrige lyse. Her finnes ingen klasserom i vanlig forstand, men helt nye former for læringsarealer: Læringslandskap, formidling-, gruppe-, møte- og stillerom, møteplasser/torg/basekjøkken, kontorer for lærere og desentraliserte elevgarderober med toaletter og hygienerom. Skolen har egne arealer for kunst og håndverk, musikk, naturfag, mat og helse, bibliotek, data, skolehelsetjeneste og administrasjon. Det første som møter en besøkende til skolen er den store og luftige vestibylen som for en stor del består av et amfi med galleri og scene. Skolen er bygd med utgangspunkt i opplæringslova sine krav om tilpassa opplæring, og er skreddersydd for arbeid med ulike læringsstiler og læringsstrategier. Skolen er organisert med et trinn pr. base- ca 120 elever og ansatte. Underdeling i storgrupper på ca 60 = 2 klasser a 30. Det prøves ut litt ulike modeller, og et annet trinn er delt i seks kontaktlærergrupper, og det tredje trinnet i fire klasser, men med en kontaktlærerer pr storgruppe med særlig ansvar for spesialundervisning. Skolen har undervisningøkter på 90 og 60 minutt, og skolen er åpen fra hver dag. Grålum ungdomsskole har gratis skolefrokost og skolekantine Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 20

21 Allment læringsareal Skolens personale er organisert som team med felles ansvar for hvert årstrinn/base og med egen teamansvarlig. Hver klasse, på ca 30 elever, har sin egen kontaktlærer. Når det gjelder elevenes organisering er den lagt opp som et læringsfellesskap for hvert årstrinn. Trinnet er på ca 120 elever, som er delt i fire klasser på ca 30, samkjørt i to storgrupper på ca 60. Skolen arbeider med å variere gruppestørrelsen og gi muligheter for varierte arbeidsoppgaver, varierte arbeidsformer og tilpasset opplæring. Skolen har fokus på det som kalles arealkompetanse - hvordan utnytte det pedagogoiske arealet på best mulig måte. Skolen er planlagt for utstrakt bruk av digitale læremidler. Skolen har åpningstid fra , og elevene kan være igjen etter skoletid og arbeide med lekser/forberedelser/spill med mer. Skolen er også tilrettelagt for sambruk og utleie. Det er i den forbindelse grunn til å tro at amfiet med scene vil bli et populært utleieobjekt framover. Spesialisert læringsareal Skolen har to gode arbeidskjøkken, og har organisert M&H i gruppe på 60 elever, der ca 30 har praksis med 15 pr. kjøkken, mens ca 30 har teori, Kjøkkenet blir også brukt til matproduksjon for kantina av elever som har det i sin IOP. Kjøkkenet blir også leid ut. Musikksalen har plass til en storgruppe, men undervisning foregår vanligvis i gruppe på 30. Øvingsrommet for band blir brukt i pauser og etter skoletid også; med tilsyn. Kunsthallene er store og gir gode muligheter for fleksibel utnyttelse. Utfordringen er å få det til med 30 elever og en lærer/60 elever og to lærere. arkivrommet. Administrasjon og personal Administrasjonen(ledelsen), har individuelle kontor bortsett fra ett; der det er to rådgivere. Enhetsleder/rektor, tre trinnledere og tre rådgivere er i samme korridor. Førstesekretær har arbeidsplass i resepsjonen og Alle i personalet har arbeidsplass i basen, og hører til en base. Noen assistenter deler på en arbeidsplass m/pc. Arbeidsrommene har to arbeidsrom med plass til 7 i hvert og med et møterom/tekjk. mellom. En arbeisplass består av skrivebord med bakvegg, skap med skyvbare og låsbare hyller, som tjener som avskjerming mot kollegaer, lys, bærbar pc og kontorstol. Gode lagerrom på basen. Kopirom/papirlager for hver base Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 21

22 Tomt og uteområde Uteområdet er åpent, stort og gir gode muligheter for aktivitet. Sandvolleyballbanen, skateboardrampene og basketbanen blir mye brukt, også på ettermiddag/kveldstid, og atriet foran skolen er i bruk på samme måte. Skolen er et samlingspunkt på fritid og helger. Bordtennisbord og lekeapparater er også i bruk, og sittegruppene rundt på uteområdet også. Andre brukere av anlegget Skolen er også tilrettelagt for sambruk, utleie og overnatting Tilrettelegging for alle (universell utforming) Universell utforming/tilgjenglighet for rullestolbrukere og alle andre former for funksjonshemming, skilting med braille og fargekoder, 2 heiser, terskelfritt i det meste av bygget, alt på en flate i basene, i 1. Etasje. Uteområdene er tilrettelagt for rullestolbrukere og andre funksjonshemminger. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Bygget er nytt og i god stand. Entrepenørens ansvar går ut 17.desember. En del mindre ting står fortsatt igjen; bl.a. revisjon av lydanlegget og sliping/lakking på kunst- og håndverk. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Behov/mangler - fremover: Utnytte udisponert areale bygningsmessig kostnad ca 1,3 mill ekskl mva (2008-tall) + utstyr. Skolen har mange elever med ulike type vansker. m.a. en stor gruppe med asperger/autisme som ville ha nytt godt av sanserom/snoezelenrom og black box til dramaaktiviteter Manglende væroverbygg for elevene når de er ute- to små overbygg ved garderobene for base C og D, og atriet er ikke nok. Noe støy mellom musikksalen og base C. Skal testes og evt. utbedres Behov for å sette inn låsbare dører i administrasjon og arkiv, i stedet for skyvedører. (sikkerhet og sensitivitet) Problem med svært høy temperatur på datarommet; pga. mye varme fra utstyret og underdimensjonert ventilasjon. Behov for å erstatte en vegg med skyvedør på teknologirommet, slik at det er mer fleksibelt. To mindre rom kan bli ett. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 22

23 HAFSLUND BARNESKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 300 elever 100 %: 340 elever Brutto bygningsareal: 5403 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret : Antall elever: 377 elever Antall barn i SFO: 108 barn Pedagogisk personale: 32,2 årsverk Andre ansatte: 11,1 årsverk Lokalisering Hafslund barneskole ligger ca 2 km fra Sarpsborg sentrum ved Hafslund hovedgård og Sarpsfossen. Navestad barneskole er grendeskole under Hafslund barneskole. Hafslund barneskole og Hafslund ungdomsskole ligger på samme sted. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 23

24 Elevtallsutvikling Prognosen viser vekst i elevtallet fra 2014 Prognosen viser at elevtallet i 2020 vil være økt med ca. 100 elever sett i forhold til dagens nivå. Forrige prognose viste ingen økning i elevtall i samme periode. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes bygging av 145 boenheter. Figuren viser at det er stor forskjell mellom antall skolebarn som bor i kretsen og antall elever. Det har sammenheng med at skolen får elever fra Hevingen-området som egentlig tilhører Borgen skolekrets og fra Navestad f.o.m. 5. årstrinn. Hafslund har en høyere andel eldre over 70 år enn gjennomsnittet i kommunen. Det betyr at kretsen nærmer seg et generasjonsskifte. Dette kan påvirke befolkningsutviklingen i kretsen på en måte som ikke fanges opp av prognosemodellen Hafslund barneskole Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Hovedbygg Maren Juel Navestad barneskole 1.etg: 17 klasserom, 9 grupperom, SFO-base, gymsal med scene, musikkrom, naturfagsrom, matte/legorom, bibliotek og administrasjons- og personalareal. U.etg: 2 klasserom, 2 grupperom, auditorium, skolekjøkken/mat & helserom, 6 teamrom med samarbeidsareal utenfor, materialrom, garderober m/dusj, kunst/håndverksavdeling, datarom, IKT-veileders verksted, grupperom, sentrale toalettanlegg, gymgarderober og diverse tekniske rom og lagerrom. Avdeling spesielt lagt til rette for barn med sterk funksjonshemming. Hører nå hjemme under Enhet Spesialpedagogiske tiltak og er skilt ut fra Hafslund barneskole. Grendeskole under Hafslund barneskole. Administrasjonen ligger på Hafslund barneskole. Se egen skolebeskrivelse. 1964, tilbygg Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 24

25 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har i alt 19 klasserom. Rommene er ordinære, lukkede klasserom, med stort sett tradisjonell innredning og møblering. Det er god standard på de fleste av rommene, spesielt i den nye delen av skolen. Skolen har også tilstrekkelig antall grupperom (12 stk) som er greit plassert rundt om i skolebygningen. Trafikkareal i de nye delene av skolen gir også gode muligheter for gruppearbeid, med benker på vegg, og grupper av bord og stoler. Bildet nederst til venstre viser en elevstue i trafikkareal. Skolen har et auditorium med 60 plasser for samling av storgrupper. Gymsalen med scene og musikkrom i bakkant brukes som samlingsrom for hele skolen. Det er gode garderobe- og toalettforhold for elevene. Spesialisert læringsareal Av spesialisert læringsareal har skolen bibliotek, musikkrom, naturfagsrom, matte/legorom, skolekjøkken, kunst og håndverksavdeling, datarom og gymsal med scene og garderobeanlegg. Med unntak av kunst og håndverksavdelingen og datarommet, ligger alle spesialrommene i de nye delene av skolen. Musikkrommet er godt plassert i bakkant av scenen i gymsalen, men med egen inngang fra trafikkarealet. Bildet til venstre viser gymsalen med scene. Biblioteket er stort og fint og ligger sentralt ved hovedinngangen til bygget. Bildet nederst til venstre viser biblioteket. Naturfagsrommet ligger ved siden av biblioteket og har foldevegg inn mot matte-/legorommet. Auditoriet og skolekjøkkenet ligger i underetasjen av bygget. Skolekjøkkenet er nytt, men tradisjonelt innredet. Kunst og håndverksavdelingen ligger samlet i underetasjen av en eldre del av bygget, og består av sløydsal, tegneformingsrom og tekstilformingsrom. Skolens datarom ligger i tilknyting til disse rommene. Alle skolens spesialrom har en tilfredsstillende størrelse og kapasitet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 25

26 Administrasjon og personal Lærernes arbeidsplasser er fordelt på 7 teamrom, hvor hvert team har arbeidsplasser og samarbeidsmuligheter. 6 av teamrommene ligger i underetasjen av bygget, mens ett ligger ved administrasjonen. Arbeidsplassforholdene for lærerne er svært tilfredsstillende. Bildet øverst til venstre viser et av teamrommene. Personalrommet ligger ved administrasjonen, og er stort nok til å romme hele personalet. Rommet er lyst og fint, med moderne/variert møblering og stort nok kjøkken. Bildet nederst til venstre viser personalrommet. Personalrommet brukes også som møterom/fellessamlinger i personalet. I tillegg til dette kan auditoriet i underetasjen brukes som møterom til store møter. Garderobeforholdene for personalet er gode. Administrasjonsarealene består av kontor for rektor, 3 kontorer for inspektører og kontor for SFO-leder. Forholdene for administrasjonen er meget gode. Det er et møterom i administrasjonen, og ett i 2.etg av bygget. Tomt og uteområde Uteområdet på Hafslund barneskole er godt lagt til rette for ulike aktiviteter og alderstrinn, og det er tilgjengelig for alle (universelt utformet). Uteområdet består av tre ballbaner (hvorav en deles med ungdomsskolen), et område med lekeapparater for elever på 1.-4.årstrinn, en hinderløype for det eldste elevene, klatrevegg og skatebane. En kunstgressbane blir ferdigstilt i Det er også et lite amfi i uteområdet, som kan brukes som læringsarena. Hafslundskogen og Hafslundparken i skolens nærområde brukes bl.a. til uteskole. Andre brukere av anlegget Skolen har ingen andre brukere på dagtid. På kveldstid bruker idrettslag gymsalen, og skolens musikkorps bruker musikkrom og klasserom til øving. Tilrettelegging for alle (universelt utforming) Skolen er tilgjengelig for alle (universelt utformet). Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Vesentlige deler av eksisterende bygningsmasse ble rehabilitert som følge av brann, samtidig med at nybygget ble oppført. Skolen har gjennomgående god vedlikeholdsstandard. Det er således ikke behov for omfattende vedlikehold, men vinduer i gammel bygning trenger maling både innvendig og utvendig. Skolen har helt nye tekniske anlegg. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen synes byggene er svært godt tilpasset virksomheten som drives på skolen, med tilfredsstillende arealer til alle funksjoner. Den nye bygningsmassen binder de to eldre byggene sammen slik at skolen får en funksjonell bygning som skal kunne dekke fremtidens behov. Oppsummering Hafslund barneskole har fått nye arealer, men er fremdeles i stor grad en tradisjonell klasseromsskole med lukkede rom langs korridor. Arealene er imidlertid lyse og fine og det er godt med grupperom og spesialrom, noe som åpner for en mer fleksibel organisering av undervisningen, varierte arbeidsmåter og ulike gruppestørrelser. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 26

27 HAFSLUND UNGDOMSSKOLE Skoletype: Ungdomsskole årstrinn Kapasitet: 90 %: 340 elever 100 %: 380 elever Brutto bygningsareal: 5768 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 395 elever Antall barn i SFO: 2 barn Pedagogisk personale: 38,4 årsverk Andre ansatte: 4,5 årsverk Lokalisering Hafslund ungdomsskole ligger ca 2 km sørøst for Sarpsborg sentrum ved Hafslund hovedgård og Sarpsfossen. Hafslund barneskole og Hafslund ungdomsskole ligger på samme sted. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 27

28 Elevtallsutvikling Skolen får elever fra Borgen og Hafslund barneskoler. Prognosen viser en gradvis økning fra ca. 370 elever i 2010 til ca. 400 elever i slutten av planperioden. Det er ingen store endringer fra forrige prognose Hafslund ungdomsskole Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Skolebygg 2.etg: 8 baser/klasserom, 8 grupperom, skolekjøkken, 2 naturfagsrom, spes.ped.-base (Studio Team), mediatek, datarom, møterom, 6 rom med lærerarbeidsplasser/teamrom, personalrom, tekniske rom. 1.etg: 7 baser/klasserom, 8 grupperom, kunst og håndverksavdeling, gymsal, musikkrom, kantine, 3 auditorier (1 i trafikkareal), gymsal og administrasjon og personalareal. U.etg: 2 gymgarderober, lager i tilfluktsareal. 1970, tilbygg 2007 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolebygget har nettopp blitt fullstendig renovert og bygget på, og har dermed gode arealer. Hver klasse har eget klasserom, med eget grupperom i nærheten av dette. I alt har skolen 15 klasserom og 17 grupperom. Alle klasserommene er ordinære, lukkede rom langs korridor, med tradisjonell innredning og møblering. Ett klasserom står disponibelt til bruk av grupper, siden skolen nå er bygget med høyere kapasitet enn den fyller for øyeblikket. Det er grupperom til hvert klasserom, for det meste med inngang fra korridor. Dette gjør bruken av grupperommene fleksible i forhold til brukere fra ulike klasser/grupper. Ett grupperom brukes fast til Art-kurs. De mest moderne og fleksible arealene på skolen er de to auditoriene og kantinen, som alle er koblet sammen med foldevegger, slik at alt kan bli et stort åpent areal, eller det kan være tre store rom, og et mindre rom som scenen er på. Bildet til venstre viser hvordan auditoriene er koblet sammen med foldevegger. Auditoriene gir gode muligheter for storgruppeundervisning, fremføringer og arrangementer. Kantinen selger mat, og er et fint oppholdsrom for elevene. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 28

29 Det er gode garderobeforhold for elevene, og desentraliserte toaletter i hele bygget. Trafikkarealene er godt utnyttet og tilrettelagt med auditorier, sittegrupper etc. Disse arealene gir et godt supplement til det allmenne læringsarealet. Spesialisert læringsareal Av spesialisert læringsareal har skolen 2 naturfagsrom, skolekjøkken, mediatek, datarom, kunst og håndverksavdeling, musikkrom og gymsal. Flere rom er flerbruksrom. Kunst og håndverksavdelingen er samlokalisert i underetasjen av skolen og består av sløydsal, tegneformingsrom og tekstilformingsrom. Dette er tradisjonelle formingsrom, og rommene ble ikke rehabilitert under byggeprosjektet. Samlokaliseringen av kunst og håndverksavdelingen åpner for en fleksibel organisering av undervisningen i faget. De to naturfagsrommene er tradisjonelt innredet og møblert, og var heller ikke en del av byggeprosjektet. Mediateket og datarommet ligger vegg-i-vegg i 2.etg av bygget. Mediateket har arbeidsstasjoner med PC-er, og utlån av magasiner og bøker. Bildet øverst til venstre viser en del av mediateket. Skolekjøkkenet er tradisjonelt utformet med fire arbeidsstasjoner. Bildet nederst til venstre viser skolekjøkkenet. Gymsalen er tilfredsstillende, men det er for liten garderobekapasitet (2 garderober). Spesialromssituasjonen er tilfredsstillende. Administrasjon og personal Lærernes arbeidsplasser er fordelt på 7 teamrom. 6 av disse ligger i 2.etg ved personalrommet, mens ett ligger i administrasjonslokalene i 1.etg. Alle teamrom har samarbeidsbord sentralt i rommet. Bildet til venstre viser et av teamrommene. Arbeidsplassene er svært tilfredsstillende. Personalrommet er lyst og fint med moderne møblering. Personalgarderobene ligger i administrasjonsavdelingen i 1.etg. Administrasjonsavdelingen består av forkontor, kontor for rektor, 2 kontorer for inspektører, kontor for sosiallærer, kontor for rådgiver og kontor for IT-veileder. Forholdene for administrasjonen er meget gode. Tomt og uteområde Uteområdet er noe tilrettelagt for ulike aktiviteter og aldertrinn, men det er potensiale for å gjøre det bedre. Uteområdet ble oppgraderet sommeren Uteområdet er tilgjengelig for alle (universelt utformet). I tillegg til å være en pausearena, blir uteområdet brukt i kroppsøvingsundervisningen (håndball og basketball). Hafslundparken og skogen på andre siden av jernbanen brukes også i forbindelse med kroppsøving. Andre brukere av anlegget Skolen har ingen andre brukere på dagtid. På kveldstid bruker AOF Sarpsborg 3 klasserom til kurs, HABONA-korpset bruker 2 klasserom Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 29

30 til øvelse. Gymsalen blir brukt av idrettslag fra mandag til fredag. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen er godt tilgjengelig for alle. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Den byggtekniske tilstanden på bygningene er meget bra. Tilstanden på teknisk anlegg er bra. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen skulle gjerne ha økt garderobekapasiteten for gymsalen, eller fått mer tid i Skjeberghallen til kroppsøving. Oppsummering Hafslund ungdomsskole har nylig blitt rehabilitert og bygd ut, men selv med nye arealer er skolen i stor grad fremdeles en tradisjonell klasseromsskole. Eneste unntaket er de to auditoriene. Skolen fremstår imidlertid som lys og fin, med god plass til de elevene den har i dag og får de nærmeste årene. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 30

31 HAFSLUNDSØY SKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 160 elever 100 %: 180 elever Brutto bygningsareal: 3678 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 235 elever Antall barn i SFO: 97 barn Pedagogisk personale: 19,8 årsverk Andre ansatte: 7,23 årsverk Lokalisering Skolen ligger i fine omgivelser på Hafslundsøy 4,5 km nord for Sarpsborg sentrum. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 31

32 Elevtallsutvikling Prognosen viser en gradvis økning fra 240 elever til ca 270 elever i Dette er ca. 30 elever mer enn det forrige prognose anslo. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes bygging av 111 boenheter. Hafslundsøy har en betydelig høyere andel eldre år enn det som er gjennomsnitt for kommunen. Differansen i elever mellom tdiligere og nåværende prognose kan tyde på at det kommer et generasjonsskifte mot slutten av perioden Hafslundsøy Elevtall Barnetall Kapasitet 0 Bygninger Bygning Innhold Byggeår Hovedbygg Gymnastikksal U.etg.: Musikkrom/baserom, bibliotek, 1 arbeidsrom for lærere, spes.ped.-base for en elev, elevtoaletter, div tilfluktsromsarealer. 1: etg.: 6 klasserom, 2 baser til 1.-2.årstrinn, 1 grupperom, 1 data/grupperom, avdeling med SFO-base, 1 kunst- og håndverksrom og personalgarderober. 2.etg.: 4 klasserom, 2 grupperom, skolekjøkken, 2 rom spes.ped.-base, rom til skolehelsetjeneste, administrasjons- og personalareal. Gymsal med 2 garderober, 1 HC-garderobe, scene, apparatrom, lager og tekjøkken Tilbygg 1998 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har opprinnelig 9 ordinære klasserom. Grunnet omgjøring av spesialrom har den fra høsten klasserom. Hafslundsøy fikk i 2009 ekstra midlertidige skolelokaler (paviljonger) som utgjør to ekstra klasserom og to ekstra grupperom.. Formingsrom og sløydrom er omgjort til klasserom allerede. Halve musikkrommet/allrommet brukes som kombinert base og musikkrom/allrom, og telles her både som base og spesialrom. Datarommet blir baserom fra høsten Basene for 1. og 2.årstrinn er rimelig nye og fine (fra 1998), med noe variert møblering. SFO har base mellom de to rommene til 1. og 2.årstrinn og det er sambruk mellom 1. og 2.årstrinn og SFO av disse arealene. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 32

33 Resten av klasserommene er ordinære, lukkede rom langs korridor, med tradisjonell utforming og møblering. De sju klasserommene i den eldste delen av bygget har repos foran tavlen, noe som tar opp gulvareal og binder rommet i forhold til en mer fleksibel møblering (bildet ovenfor). Skolen har et grupperom som kan disponeres av alle klassene (bildet til venstre). Dette grupperommet ligger i første etasje og er utstyrt med PC. Grupperommet brukes og som lekserom for SFO. De andre tre grupperommene disponeres mesteparten av tiden av elever med spesielle behov. De to grupperommene i paviljongen disponeres av elevene som har faste klasserom der. Musikkrom/allrom og gymsal brukes som samlingsrom for storgrupper og hele skolen. Skolen har to garderober med toaletter for elevene på 1. og 2.årstrinn. På resten av skolen har elevene garderobe i korridorene, med knagg, skohylle og oppbevaringskurv. Det er et sentralisert toalettanlegg i u.etg av bygget. Toalettforholdene for elevene er lite tilfredsstillende. Spesialisert læringsareal Av spesialrom har skolen kunst og håndverksrom, skolekjøkken, bibliotek, musikkrom/allrom og gymsal med garderober. All formingsaktivitet foregår i ett rom med to tilstøtende lagerrom (bildet øverst til venstre). Sløydsalen er omgjort til klasserom og det er derfor ikke mulighet for å drive sløydaktiviteter. Romsituasjonen i kunst- og håndverksfaget gir for liten kapasitet til å kunne tilby riktig antall formingstimer til alle elevene. Forholdene for kunst og håndverk er lite tilfredsstillende. Skolekjøkkenet (bildet nederst til venstre) er tradisjonelt innredet med fire arbeidsstasjoner og spisebord. Rommet er lyst og har et godt areal. Skolekjøkkenet benyttes i tillegg som grupperom når det ikke er i bruk til hovedfunksjonen. Musikk/allrommet er stort, men har dårlig lydisolering mot etasjen ovenfor. Den ene delen av rommet brukes som klasserom. Biblioteket i u.etg. av bygget var opprinnelig et folkebibliotek, men er nå skolebibliotek. Gymsalen er 163 m², har scene og garderobeanlegg. Det er god standard på både gymsal og garderober. Administrasjon og personal Administrasjons- og personalarealene er samlokalisert i 2.etg av skolebygget. Lærernes arbeidsplasser ligger i et tidligere klasserom ved personalrommet. 13 lærere har hver sin arbeidsplass med tilgang til egen PC og en felles telefonboks. Antallet arbeidsplasser i samme rom gir utfordringer mht. arbeidsro. I tillegg er det 5 lærerarbeidsplasser i et rom bak biblioteket i underetasjen. Det er ikke tilgang til telefon på dette rommet. Personalrommet er tradisjonelt møblert og ligger vegg-i-vegg med lærerarbeidsplassene. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 33

34 Personalrommet er for lite til å romme hele personalet. Forholdene for administrasjonen er ikke spesielt gode. Sekretærkontoret ligger innenfor personalrommet. Rektors kontor er for lite til å kunne fungere som møterom, men brukes til dette i mangel på annet egnet rom. Inspektørkontoret er lite og trangt. Inspektøren er også sosiallærer og trenger plass til å kunne snakke med elevgrupper. Kontoret egner seg dårlig til dette. Skolen har ikke møterom og mangler også kopirom. I dag fungerer et lite kjøkken som kombinert kjøkken og kopirom (bildet ovenfor). Dette er en dårlig løsning. Tomt og uteområde Skolens uteområde er stort og noe lagt til rette for ulike aktiviteter og alderstrinn med lekeplass, håndballbane, fotballbane og skoleplass. Skolen bruker uteområdet som læringsarena i kroppsøving, naturfag, kunst- og håndverk og musikk (utekonserter). Uteområdet er til en viss grad tilgjengelig for alle (universelt utformet). Det er flotte områder i gangavstand fra skolen. Disse brukes mye, blant annet for uteskole og uteaktiviteter for SFO. Utearealet bør sikres bedre mot veien og parkeringsplassen. Andre brukere av anlegget Hafslundsøy skole består også av en barnehage som ligger 2 km fra skolen. Barnehagen disponerer gymsalen en dag i uka. Helsesøster disponerer et rom i 2.etg av bygget. Dette rommet benyttes av skolen til samtalerom når helsesøster ikke er på skolen. Utenom skoletida disponerer skolekorpset musikkrommet og 4-5 klasserom til øvelser. Gymsalen er hver kveld leid ut til idrettslag og foreninger. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen er ikke tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede elever. Det ble imidlertid laget heissjakt i forbindelse med tilbygget i Skolen har to HC-toaletter. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Skolen framstår som slitt, og har behov for oppussing især i oppgangene. Det mangler solavskjerming, og det kan derfor bli svært varmt i rommene i øst og sør. Det er dårlig lydisolering mellom førsteklassefløyen og musikkrommet under. Ventilasjon og varmeregulering i tilbygget fra 1998 er ikke tilfredsstillende. Det er dårlig ventilasjon i gymsalen. Tilstanden på tekniske anlegg er god, bortsett fra i bygget fra 1998 hvor det er vansker med varmeregulering og ventilasjonen er dårlig. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen er trangbodd og har lite areal til mange funksjoner: Personalrommet er for lite og fungerer som trafikkareal for å komme til kontoret til sekretæren. Det blir derfor mange forstyrrelser under pausene. Solavskjerming mangler. Møterom for administrasjonen mangler. Funksjonelle kontorarealer (især for inspektøren) mangler. Naturfagsrom mangler. Formingsrom for sløydaktiviteter og tekstilaktiviteter mangler. Servanter på de fleste baserom mangler. NB! Skolen er ikke klargjort for å ta i mot elever med fysisk funksjonshemming. Skolens kapasitet er økt med to paviljonger. Skal kapasiteten økes ytterligere, foreligger det tegninger for en fløy mot nordvest. En slik utbygging vil kunne gi de ansatte bedre forhold og øke undervisningskapasiteten. Skolen ønsker en oppgradering av utearealet med tilbud om flere aktiviteter og bedre sikring Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 34

35 mot parkeringsplass og vei. Oppsummering Skolen er en tradisjonell klasseromsskole, og er lite tilpasset fleksible og varierte gruppestørrelser og arbeidsmåter. Skolen har baser til alle elevene/klassene, men dette har gått ut over tilgangen på spesialrom. Spesialromssituasjonen er derfor ikke tilfredsstillende. Uteområdet på skolen er stort og fint, men kan utvikles og tilrettelegges bedre for ulike aktiviteter og bruksområder. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 35

36 HANNESTAD BARNESKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 225 elever 100 %: 250 elever Brutto bygningsareal: 3975 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 269 elever Antall barn i SFO: 132 barn Pedagogisk personale: 23 årsverk Andre ansatte: 9,75 årsverk Lokalisering Hannestad ligger syd for Sarpsborg sentrum, i et område med tre barneskoler. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 36

37 Elevtallsutvikling Prognosen viser at elevtallet vil øke fra ca 260 i 2010 til ca.290 i Deretter vil det være relativt stabilt resten av planperioden. Det er ingen store endringer i forhold til tidligere prognose. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes bygging av 314 boenheter. Andelen fertile er lavere enn gjennomsnitt for kommunen. Aldersgruppen år er betydelig høyere enn gjennomsnittet. Hvis dette er gruppen som etterspør leiligheter i sentrum, kan det bety at kretsen nærmer seg et generasjonsskifte. Dette kan påvirke befolkningsutviklingen på en måte som ikke fanges opp av prognosemodellen Hannestad Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Hannestad skole består av ett bygg med fire fløyer. Bygning Innhold Byggeår Hovedbygg, A-fløy Hovedbygg, B-fløy Hovedbygg, C-fløy Hovedbygg, D-fløy 1.etg: 6 klasserom, 4 grupperom, SFO-base, kontor for SFOleder, rom for skolehelsetjenesten og lager/materiellrom og garderober med toaletter. 1.etg: 4 klasserom, 1 grupperom, 1 datarom og garderobe med toaletter. U.etg: Sløydsal, tegnesal med keramikk, tekstilformingsrom, arealer til ungdomsklubb (i tilfluktsareal) og diverse lagerrom og rom til renholdspersonell. 1.etg: 4 klasserom, bibliotek, musikkrom m/lager, skolekjøkken m/lager og garderober med toaletter. 1.etg: Administrasjons- og personalavdeling. U.etg: Gymsal med garderober, diverse lagerrom og vaktmesters rom. 1974, , Hovedbygg, sentralt Storstua med scene Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 37

38 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har i alt 14 klasserom og alle gruppene har en egen base. Rommene er ordinære klasserom, stort sett med tradisjonell innredning og møblering. Det er PC med internettoppkobling i alle basene. Siden skolens kapasitet ikke er fullt utnyttet, er det nok areal ift. elevtall i alle rom. Elevene er fordelt i de ulike fløyene etter aldersgrupper. SFO har base mellom basene for 1. og 2.årstrinn, og det er sambruk av disse arealene. Skolen har 5 grupperom, hvorav ett brukes som kontor. Ett klasserom brukes fast som grupperom. Alle spesialrom brukes som grupperom når de ikke er i bruk til hovedfunksjonen. Storstua med scene, som ligger sentralt i hjertet av bygget, og er skolens samlingsrom (bildet til venstre). Dette er et stort og fint rom, som binder de ulike fløyene på skolen sammen. Rommet er mye i bruk. Det er desentraliserte innganger med garderober og toaletter i hver fløy. Spesialisert læringsareal Av spesialrom har skolen bibliotek, datarom, skolekjøkken, musikkrom, sløydsal, tekstilformingsrom, tegnesal med keramikk og gymsal. Bildene viser (fra venstre): biblioteket, skolekjøkkenet og musikkrommet. Biblioteket er stort og fint og ligger like ved Storstua. Datarommet ligger også ved Storstua. Skolekjøkken og musikkrom ble bygget på i 1992 og har god standard. Formingsavdelingen er samlet i underetasjen av bygget. Det er godt med areal og gode muligheter for fleksibel organisering av elevene i kunst-og håndverks-faget. Gymsalen ligger også i underetasjen av bygget. Skolen låner svømmebasseng på Tindlund ungdomsskole. Administrasjon og personal Administrasjon og personalavdelingen ligger i en egen fløy. Lærernes arbeidsplasser er samlet i tre rom, med et møterom i tilknyting til disse. Arbeidsplassene ble oppgradert i 2004, men er noe trange. Rommene har bare delvis gode lysforhold, siden det er lite dagslys i det ene rommet og luften er ikke tilfredsstillende, grunnet mangel på ventilasjonsanlegg. Mange arbeidsplasser i hvert rom gjør Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 38

39 også at det blir noe støy. Det er et stort materiallager /lærerbibliotek/ kopirom ved lærerarbeidsplassene (bildet til høyre). Personalrommet har plass til hele personalet og fungerer også som møterom for personalet og FAU. Det er et kjøkken i tilknyting til personalrommet som brukes av personalet til daglig, og av FAU når det er arrangementer i Storstua. Administrasjonen består av kontor for enhetsleder, to kontorer for teamansvarlige samt forkontor. Forholdene for administrasjonen er tilfredsstillende, men det ene teamansv.rommet har ikke vindu og dermed ikke luftemulighet. Dette kontoret brukes og som møterom. Det er to garderober med to toaletter i hver i administrasjons- og personalavdelingen. Tomt og uteområde Skolens uteområde er godt lagt til rette for ulike aktiviteter og alderstrinn. Området består av en kombinasjon av skog-, fjell- og asfaltområde. Uteområdet er lagt til rette for ulike typer ballspill (fotball, basketball, six-squere, smashball og kanonball). Videre er det husker, sklier, klatrestativer og sandkasse. Fjell/naturområdet gir gode muligheter for enkel klarting og frilek. Uteområdene er noe tilrettelagt for ulike alderstrinn ved de desentraliserte inngangene. Uteområdet ved skolen blir brukt som læringsarena for kroppsøvingsfaget og naturfag. Utenfor skolens tomt er det opparbeidet en gapahuk som ligger i et skogområde 500 m fra skolen. Gapahuken brukes som base i forskjellige fag med ulike typer opplegg. Uteområdet er ofte dårlig belyst vinterstid på grunn av hærverk på utebelysning. Andre brukere av anlegget På dagtid bruker Hannestad skolekor Storstua tre ganger i uka. På kveldstid er gymsalen i bruk hver dag, som regel mellom og av Yven IF og andre idrettslag. Det er ungdomsklubb i egne lokaler i tilfluktsareal to ganger i uka. FAU bruker storstua en gang i måneden og personalrommet en gang i måneden. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen er rimelig godt tilrettelagt for alle mht. fremkommelighet. Det er HC-toalett på begge plan, og heis mellom etasjene. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Innvendig har skolen litt vedlikeholdsbehov. Skolen ble malt sommeren Det har vært mye lekkasjer gjennom det flate taket opp gjennom årene, men nylig har det blitt lagt ny papp som forhindrer dette. Lokalene til ungdomsklubben har problemer knyttet til mugg. Lagerrom for bøker og papir er også meget fuktig. Tilstand på tekniske anlegg er god. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 39

40 Hovedproblemstillinger slik skolen ser det I følge kommuneplanens arealdel vil det bygges mye i Hannestads og naboskolene Grålum og Tindlunds opptaksområde. Det er derfor et ønske om å øke kapasiteten ved å bygge ut, gjerne i høyden, for å møte de utfordringer Hannestad og de andre to skolene vil møte når elevtallsveksten i området kommer for fullt. Det er også behov for vedlikehold/oppussing av bygget. Oppsummering Hannestad skole er en tradisjonell klasseromsskole med få grupperom og storklasserom, og er på det viset lite tilpasset fleksible og varierte gruppestørrelser, arbeidsmåter og tilpasset opplæring etter målene i kunnskapsløftet. Skolen er noe slitt og har oppussingsbehov både innvendig og utvendig. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 40

41 HORNNES SKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 225 elever 100 %: 250 elever Brutto bygningsareal: 4662 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 286 elever Antall barn i SFO: 80 elever Pedagogisk personale: 22,8 årsverk Andre ansatte: 6,3 årsverk Lokalisering Hornnes skole ligger fint til ved kommunesenteret i det som tidligere var Skjeberg kommune. Inntaksområdet er klart definert fra Halden til Fredrikstad. Innen skolens inntaksområde går ca 60 barn på 1.-4.årstrinn på grendeskolen Ullerøy. Disse kommer til Hornnes skole fra 5.årstrinn. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 41

42 Elevtallsutvikling I 2010 er elevtallet ca Prognosen viser en gradvis nedgang mot Deretter vil elevtallet stabilisere seg på ca 280 elever. Det er ingen store endringer i forhold til tidligere prognose. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes bygging av 112 boenheter. Kretsen har ikke høy andel fertile. Andelen eldre er heller ikke høy og kretsen står ikke overfor et generasjonsskifte. Elevtallet er høyere enn antall barn som bor i kretsen. Det har sammenheng med at barn fra Ullerøy krets går på Hornes skole fra klasse Hornnes Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Hovedbygning Gymbygg 6-årsbygg 1.etg: 7 klasserom, 2 grupperom,1 datarom, sløydsal, formingsrom, administrasjon, personalrom avdeling med teamrom for lærere, rom for skolehelsetjeneste, 1 møterom. 2.etg: 3 klasserom, 1 grupperom/datarom. musikk/naturfagsrom, skolekjøkken med matlager, U.etg: Elevtoaletter, tilfluktsarealer med bibliotek, skytterbane og lagerplass. U.etg: Gymsal og garderober. 1. etg: Storklasserom med hems og garderobe som etter hvert skal tas i bruk som bibliotek/mediatek. 1.etg: 2 klasserom, 2 garderober med toaletter, SFO-base, personalrom for SFO. 1922, 1966, 1984? Paviljong (midlertidig) 1.etg: 2 klasserom, 1 grupperom, garderobe Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 42

43 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har 14 klasserom. Med unntak av storklasserommet i gymbygget og basene for 1.årstrinn og SFO, er alle klasserommene ordinære rom med tradisjonell møblering. Bildet øverst til venstre viser et ordinært klasserom, mens bildet til nederst til venstre viser storklasserommet, med en mer fleksibel og variert møblering. Det er 3 grupperom på skolen. To rom brukes til datarom for elevene. Kun ett kan dermed benyttes som ordinært grupperom. Situasjonen mht. grupperom er ikke tilfredsstillende. SFO har en fin base og sambruk med 1.årstrinn sine klasserom i 6-årsbygget. Det er garderober med toaletter i 6-årsbygget og i paviljongen, men ellers består garderobefasilitetene av knagger og skohyller i korridor eller gang. I underetasjen av hovedbygget er det et sentralt toalettanlegg med inngang utenfra. Toalettene har grei standard, men burde vært desentralisert og nærmere klasserommene. Spesialisert læringsareal Av spesialisert læringsareal har skolen sløydsal, tegneformingsrom, musikk/naturfagsrom, skolekjøkken og gymsal. Sløydsal og tegneformingsrom er tradisjonelle formingsrom og ligger vegg-i-vegg i 1.etg av hovedbygget. Det er dør mellom rommene. Bildet øverst til venstre viser sløydsalen. Musikk/naturfagsrommet ligger i 2.etg av hovedbygget. Rommet brukes i hovedsak som musikkrom, men inneholder også naturfagslager og -samlinger i skap. Skolekjøkkenet (bildet i midten til venstre) ligger og i 2.etg. av hovedbygget og det er dør mellom musikk/naturfagsrommet og dette. Skolekjøkkenet er nyrenovert, med hensiktsmessige møbler og innredning. I tilknytning til skolekjøkkenet er det et lagerrom. Det skal nå innredes bibliotek i storklasserommet i gymbygget. På grunn av nedgang i elevtallet har vi fått mulighet til å frigjøre dette rommet. Det er tenkt at biblioteket også skal brukes til lesekurs, gruppearbeid og for mindre grupper av elever. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 43

44 Administrasjon og personal Lærernes arbeidsplasser ligger i enden av hovedbygningens 1.etg. De er organisert i team, slik at lærerne på samme trinn deler arbeidsrom. Det er også en arbeidsplass med PC for assistentene. Kopirom/lærerbibliotek ligger i tilknytning til teamrommene. Skolens personalrom ligger ved administrasjonen og fungerer også som møterom for større møter. Administrasjonen består av forkontor, kontor for rektor og et kontor for hver av de to teamansvarlige. Alle kontorene er nyoppusset. Rektors kontor har møteromsfasiliteter og også de andre kontorene har nok areal. Teamansvarlig SFO har kontor i tilknytning til personalrommet og sosiallærer har kontor i tilknytning til et av grupperommene i hovedbygningens 1.etg. Tomt og uteområde Skolen har et stort og flott uteområde, som er godt tilrettelagt for ulike aktiviteter og alderstrinn, med ballbaner, lekeapparater, amfi, klatrevegg og mye fin naturtomt med svaberg og skog. Uteområdet brukes som læringsarena til gymnastikkaktiviteter, naturfag, aktivitetsdager og uteskole. I tillegg burkes områder utenfor skolen tomt: skogen, sjøen og idrettsforeningens fotballplass, til naturfagsundervisning, idrett og uteskole. Andre brukere av anlegget Skolehelsetjenesten disponerer to kontorer i den tidligere tannklinikken. Ellers har skolen ingen andre brukere på dagtid. På kveldstid er gymsalen leid ut til en rekke idrettslag hver kveld i uka. Musikkorpset bruker flere klasserom, og det er en skytterklubb i tilfluktsareal i underetasjen. En ungdomsklubb har egne lokaler i tilfluktsrom i underetasjen Tilrettelegging for alle (universelt utforming) Skolen er delvis tilrettelagt for alle. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Omfattende utbedringer av el, ventilasjon og varme er nylig gjennomført og vinduer i den eldste bygningen er skiftet. Det er fortsatt behov for renovering, spesielt i den eldste delen. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Selv om det nå er gjort store utbedringer som har hevet standarden på skolen betraktelig, er det fremdeles behov for renovering/vedlikehold. Slitte overflater på gulv og vegger preger spesielt den eldste bygningen. Oppsummering Hornnes skole er en tradisjonell klasseromsskole med begrensede muligheter for å drive fleksibel organisering og varierte arbeidsmåter og gruppestørrelser. Det er stor mangel på fleksible arealer og grupperom.. Skolen er dessuten nedslitt bygningsmessig. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 44

45 Skolen har, etter nylig gjennomførte utbedringer fått meget tilfredsstillende lærerarbeidsplasser og kontorer. Skolen har et stort og fint uteområde, med mange muligheter for aktivitet. Dette er en berikelse for skoleanlegget. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 45

46 JELSNES BARNESKOLE OG SFO Skoletype: Fådelt barneskole 1.-7.årstrinn Kapasitet: 90 %: 55 elever 100 %: 60 elever Brutto bygningsareal: 1183 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 61 elever Antall barn i SFO: 18 barn Pedagogisk personale: 9,1 årsverk Andre ansatte: 3,2 årsverk Lokalisering Jelsnes skole ligger i landlige omgivelser ca 11 km nord for Sarpsborg sentrum. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 46

47 Elevtallsutvikling Prognosen viser en liten nedgang i elevtallet frem mot 2011 og deretter en svak økning frem til Økningen er noe større enn det forrige prognose anslo. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes bygging av 30 boenheter. Jelsnes har en ung befolkning og gruppen over 60 år er betydelig lavere en gjennomsnittet for kommunen Jelsnes Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Skolen er opprinnelig bygget i 1954, men har blitt bygget på/om i flere omganger (1957, 1978 og 1993). Bygning Innhold Byggeår Hovedbygg Nybygg Uthus 1.etg.: 2 klasserom, skolekjøkken, datarom, rektors kontor, personalrom. U.etg.: Sløydsal, tekstilformingsrom/naturfagsrom, musikkrom, gymsal m/garderober og dusj. 2 klasserom, 2 grupperom (det ene blir brukt til SFO-kontor), lager og toaletter. Snekkerbod. Til bruk i friminutter Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har ett klasserom som kun er klasserom og 6 flerbruksrom; et klasserom i sambruk med SFO, et klasserom med skolebibliotek, et klasserom med tekstil-forming og naturfag, et klasserom med musikk, et klasserom med heimkunnskap og et klasserom med media(tv)/musikk. Alle rommene er ordinære, lukkede klasserom. Basen til 1.årstrinn og SFO har en mer fleksibel og variert møblering enn de andre rommene. Bildene viser klasserom/bibliotek og klasserom/media/musikkrom. Det er to grupperom i nybygget, samt et grupperom/ datarom i hovedbygget. Det ene grupperommet brukes som kontor for SFO-leder. Det oppleves som problematisk og uhensiktsmessig for skolen at nesten alle rommene er flerbruksrom. Jelsnes skole er femdelt, og alle årstrinn har et eget baserom. For å få til dette har Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 47

48 man måttet kombinere basene med spesialromsfunksjoner. Med det elevtall/klassetall og areal skolen har, kan det trolig være mulig å få til en mer hensiktsmessig inndeling og bruk ved omdisponeringer og tilrettelegginger i anlegget, og/eller ved en annen organisering av elevene. Spesialisert læringsareal Av spesialisert læringsareal har skolen gymsal og sløydsal som eneste rene spesialrom. I tillegg er et grupperom i bruk som datarom. Ellers er skolekjøkken, bibliotek, tekstilforming/naturfag og musikkrom i sambruk med klasserom. Bildene viser (fra venstre): skolekjøkken/klasserom, gymsal/samlingsrom, og sløydsal. Gymsalen med scene brukes også som samlingsrom for skolen, og er godt tilrettelagt for denne bruken. Akkurat som med det allmenne læringsarealet, lider det spesialiserte læringsarealet under den høye graden av sambruk/flerbruk. Administrasjon og personalareal Lærernes arbeidsplasser ligger i et lite rom med skråtak. Arbeidsplassene er trange og får for lite lys. Det er et ønske om takvindu. Bildet øverst til venstre viser lærernes arbeidsrom. Personalrommet er trangt. Den indre delen av rommet er delt av ved hjelp av skap for å opprette 3 frie PC-arbeidsplasser. Bildet nederst til venstre viser personalrommet med PC-plassene i bakkant. Rektor og sekretær deler kontor. Skolen har ikke noe møterom og det blir dermed vanskelig å finne egnet rom for medarbeidersamtaler, møter og oppfølgingssamtaler med personalet. Det er ingen god situasjon at sekretær må finne et annet sted å jobbe når rektor skal ha møter/samtaler. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 48

49 Tomt og uteområde Uteområdet er tilrettelagt for ulike aktiviteter og alderstrinn, med lekeapparater, balløkke og asfaltert skoleplass. Skolen har et ønske om å legge til rette for flere typer aktiviteter. Uteområdet er rimelig flatt og dermed lett tilgjengelig for alle (universelt utformet). Skolens uteområde brukes som læringsarena i kroppsøvingsundervisningen. Skogsområdene i nærheten av skolen brukes til uteskole, kroppsøving, temaundervisning og naturfagsundervisning. Et av skogsområdene har nybygd gapahuk som blir brukt ukentlig til uteskole. Andre brukere av anlegget På dagtid bruker helsesøster grupperom og kontor mellom rom 1 og 2, en dag i annenhver uke fra kl Utenom skoletida er gymsalen i bruk mandag-torsdag. På fredager er det trim, og disko for elevene en gang i måneden. 4H har møter i gymsalen 5-6 ganger i året. Gjennom året brukes forskjellige klasserom til konferansetimer, FAU-møter 5-6 ganger pr år, Jelsnes interesseforening 2 ganger pr år og Jelsnes arbeiderlag ca. 2 ganger pr år. Skolen er en viktig brikke i opprettholdelsen av lokalsamfunnet. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Nybygget er tilrettelagt for personer med fysisk funksjonshemming med HC-toalett og lett tilgjengelige rom. Hovedbygget er over to plan uten heis, og er ikke lagt spesielt til rette for personer med bevegelseshemming eller andre fysiske funksjonshemminger. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Råtne planker i vegg er skiftet, og skolen ble malt sommeren Det er også installert ventilasjonsanlegg. Kommuneområde Eiendom vurderer for tiden tilstanden til BRA (bygg og tekniske anlegg). Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Generelt sett er klasserommene for små og passer dårlig til varierte gruppestørrelser (for eksempel storgrupper der hele småskoletrinnet eller mellomtrinnet kan samles). Skolen opplever det også som problematisk at nesten alle rom er kombinasjonsrom med allment og spesialisert læringsareal. Lærerarbeidsplassene er for trange og mørke. Et tiltak kan være å sette inn takvindu i arbeidsrommet. Oppsummering Mange rom har flerbruk/sambruk med allment læringsareal og spesialisert læringsareal, og dette er ikke en tilfredsstillende situasjon. Det bør foretas en gjennomgang for å undersøke om skolen kan omdisponere arealene for å få en mer hensiktsmessig bruk. Det er trange og uhensiktsmessige forhold for lærerarbeidsplasser, administrasjon og personale. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 49

50 KRUSELØKKA UNGDOMSSKOLE Skoletype: Kapasitet: Ungdomsskole årstrinn 90 %: 570 elever 100 %: 630 elever Brutto bygningsareal: 9642 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 497 elever Pedagogisk personale: 42 årsverk Andre ansatte: 4,5 årsverk Lokalisering Kruseløkka ungdomsskole er plassert sentralt i Sarpsborg sentrum. Skolens opptaksområde omfatter Sarpsborg sentrum mellom Glomma og jernbanen, samt Oppsund, Kurland og nordover. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 50

51 Elevtallsutvikling Prognosen baseres på at skolen får elever fra Alvimhaugen (100%), Sandesundveien (100%), Lande (25% f.o.m. 2010) og Kurland (100%) fra skoleåret 2010/2011. Prognosen viser en gradvis økning fra ca 460 elever i 2010 til ca. 500 i 2020 Elevtallet ligger under angitt kapasitet i hele perioden Kruseløkka Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Hovedbygg, klasseromsfløy 1 Hovedbygg, klasseromsfløy 2 Hovedbygg, spesialromsfløy Hovedbygg, administrasjonsfløy Gymbygg 2.etg: 3 klasserom. 1.etg: 3 klasserom, lager og sentralt toalettanlegg 3.etg: 6 klasserom og 1 lager 2.etg: 6 klasserom og 1 lager 1.etg: 6 klasserom, 1 lager og sentralt toalettanlegg U.etg: Bibliotek, aktivitetsrom (bordtennis etc.), kantine med kjøkken, garderobe med toaletter. 2.etg: 2 skolekjøkken m/ vaskerom, spiserom og garderober med toaletter, 2 grupperom, tegnesal, hovedbase spes.ped, flere lagerrom/ loft. 1.etg: 1 grupperom, tresløydsal m/maskinrom, metallsløydsal, tekstilforming m/vevrom, tegnesal, malerom, 2 lager og oppholdsrom renholdspersonale. U.etg: Garasje/ mekkerom, keramikk, teknologi- og designrom og 1 grupperom (problemer med mugg i denne etasjen). U.etg: Diverse lager og tekniske rom. 3.etg: Aula/samlingsrom, 1 datarom. 2.etg: 3 naturfagsrom m/lager, musikkrom, filmrom/auditorium, 1 møterom, 1 møterom/rom for skolehelsetjenesten, 2 arbeidsrom for lærere, lager. 1.etg: Administrasjon, 1 arbeidsrom for lærere, 1 data/kopirom, personalrom med kjøkken, avdeling for elevtjenester, samt en spes.ped.-base. 2 gymsaler med garderober 1957 Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 51

52 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har 24 klasserom, alle på 58 m². Alle klasserommene er ordinære, lukkede rom langs ensidig korridor, med tradisjonell møblering. Skolen har få grupperom og 6 klasserom er for tiden tatt i bruk som grupperom/datarom. Skolen har et ekstra stort behov for grupperom ifm. med mye spesialundervisning (200 t/u), og grupperomsituasjonen er derfor ikke tilfredsstillende. Garderobe og toalettforholdene for elevene er meget dårlige. Det er sentrale toalettanlegg med inngang utenfra, og kun knagger i korridoren til garderobe. Spesialisert læringsareal Skolen har mange spesialrom (1 datarom, 2 tegnerom, 2 tekstilformingsrom, musikkrom, sløydsal, metallsløydsal, 2 heimkunnskapsrom, kjemi- fysikk- og biologirom, 2 gymsaler, bibliotek, kantine og aula). Bildene viser (fra venstre): biblioteket, naturfagsrom og skolekjøkken. Biblioteket er stort og fint, og er bemannet en del timer i uka. Skolen har tre store naturfagsrom. Disse er svært tradisjonelt innredet og møblert, med inventar fra da skolen var ny. Kunst og håndverksavdelingen har også et godt areal, samt at det er en ekstra tegnesal i 2.etg av spesialromsfløyen, og keramikkrom og teknologi/designrom i u.etg av samme fløy. Et av skolekjøkkenene er pusset opp og har rimelig ny innredning og møblering. Det andre skolekjøkkenet har innredning fra da skolen var ny. Begge rommene har for øvrig tradisjonell utforming, med fire arbeidsstasjoner og lite fleksibel innredning. Skolens musikkrom er blitt gjort om til datarom, mens metallsløydsalen er gjort om til musikkrom. Skolen har også en egen aula med plass til ca 300 mennesker og kantine med plass til ca mennesker. Spesialromssituasjonen er svært tilfredsstillende når det gjelder antall rom. Administrasjon og personal Administrasjons- og personalarealene er samlokalisert i 1.etg og deler av 2.etg. i en av fløyene. Lærernes arbeidsplasser (46 lærere, samt 12 morsmålslærere) er plassert på tre rom på til sammen 155 m². Arbeidsplassene er trange og situasjonen er lite tilfredsstillende mht. gulvtepper, dårlig belysning og arbeidsro. Bildet til venstre viser et av arbeidsrommene. Personalrommet ligger i enden av administrasjons- og personalavdelingen og har plass til ca 50 personer. Administrasjonsarealene består av kontor for rektor, 3 inspektører, forkontor, arkiv, kopirom og lager. Forholdene for administrasjonen er tilfredsstillende. I tillegg er det en egen avdeling for elevtjenester med kontor for rådgiver, sosiallærer og spes.ped.-koordinator Garderobeforholdene for personalet er alt for trange. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 52

53 Tomt og uteområde Skolens uteområde er lite tilrettelagt for fysiske aktiviteter. Ballbingen blir gjenåpnet iløpet av Ellers er asfalten brutt opp med grønne lunger og sitteplasser for elevene. Det er behov for opprusting av asfaltert skoleplass. I tillegg til området rundt skolen brukes grøntarealer rundt byens stadion i kroppsøvingstimene. Andre brukere av anlegget Skolen har ingen andre brukere på dagtid. På kveldstid blir klasserom, aula, formingsrom, heimkunnskapsrom og gymsaler lånt ut til voksenopplæring/kurs, musikkorps, lag og foreninger, hver kveld i uken. Tilrettelegging for alle (universelt utforming) Skolen har ingen HC-toaletter og heller ingen heis for bevegelseshemmede. Den er altså svært lite tilgjengelig for bevegelseshemmede. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Flere av klasserommene er i dårlig forfatning. Gulvbelegg ble skiftet på tre klasserom i Solavskjermingen må bedres på deler av skolen. Det er muggproblemer og dårlig murpuss i garderober. Toalettene til elevene er i svært dårlig forfatning og må utbedres. Skolen (unntatt spesialromsavd.) fikk nytt ventilasjonsanlegg i Oppvarmingen av skolen fungerer dårlig i perioder. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Klasserommene er trange i forhold til antall elever i klassene/gruppene (27-28 elever), noe som gir utfordringer ift. bruk av AV-utstyr og annet spesialutstyr enkeltelever trenger. Skolen savner flere grupperom i tilknyting til klasserommene. Oppsummering Skolen har godt med areal, men er en tradisjonell klasseromsskole med mange og lange ensidig utnyttede korridorer, og trolig relativt høy brutto/nettofaktor mht arealutnyttelse. Skolen er lite tilpasset varierte gruppestørrelser og arbeidsmåter. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 53

54 KURLAND SKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 350 elever 100 %: 390 elever Brutto bygningsareal: 5875 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 522 elever Antall barn i SFO: 180 barn Pedagogisk personale: 49,8 årsverk Andre ansatte: 26,2 årsverk Lokalisering Kurland skole ligger sentralt i Sarpsborg kommune, og er en av de fire sentrumsskolene. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 54

55 Elevtallsutvikling Prognosen viser en synkende frekvens til ca. 420 i På slutten av planperioden viser prognosen en svak økning igjen. Det er ingen store endringer i forhold til forrige prognose. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes at det bygges 130 boenheter i planperioden. Kurland har en betydelig høyere andel eldre over 65 år enn det som er gjennomsnittet for kommunen. Dette kan tyde på at kretsen står overfor et generasjons-skifte. Et generasjons-skifte vil kunne påvirke befolkningsutviklingen i kretsen på en måte som ikke fanges opp av prognosemodellen. Elevtallet på Kurland er større enn det antall barn som bor i kretsen. Det betyr at skolen har elever som ikke bor i Kurland opptaksområde Kurland Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Hovedbygning Bygget er på ett plan med tre akser. En del med 15 klasserom, 5 grupperom, sløydsal, tegning/keramikkrom, musikkrom, bibliotek, administrasjonsavdeling (4 kontorer) og personalrom (1971). Et påbygg med 6 klasserom, 3 grupperom og storstue/sfo (1997). Et tilbygg med forsterket avdeling (1997) Denne avdelingen er nå under Enhet Spesialpedagogiske tiltak. Et tilbygg med lærerarbeidsplasser (8 arbeidsrom, 1 møterom (1997) Paviljonger SFO-base Klasserom Arbeidsrom lærere 2007 / 2009 Tidligere vaktmesterbolig Idrettsanlegg Sansestimuleringsrom for elever på den forsterkede avdelingen. 1.etg.: Gymnastikksal med scene, kjøkken og apparatrom. Svømmebasseng med garderober. U.etg.: Gymgarderober, musikk/tv-stue Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 55

56 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har 23 ordinære klasserom inkl. de nye paviljongene.. Størrelsen på rommene er fra m². Rommene er stort sett ordinære klasserom langs korridor, med tradisjonell innredning og møblering. Skolen har 7 grupperom. SFO holder til delvis i nybygget og delvis i en paviljong som kun har midlertidig brukstillatelse. Spesialisert læringsareal Det er i dag seks spesialrom i skolebygget: skolekjøkken, 2 formingsrom (tekstil/tegning/ keramikk og sløydsal) musikkrom, datarom, naturfagsrom og bibliotek. Spesialrommene er samlet sentralt i bygningsmassen. Bildene viser (fra venstre): skolekjøkken, sløydsal, datarom og svømmebasseng. Nytt skolekjøkken er etablert i det gamle tekstilformingsrommet. Skolekjøkkenet er fleksibelt innredet og kan derfor brukes som grupperom de få timene det er ledig i løpet av en uke. Tegning og tekstilforming, samt keramikk, drives i samme rom. Musikkrommet brukes foreløpig kun til musikkundervisning. Det tidligere naturfagsrommet brukes fast som klasserom. Skolens bibliotek er flyttet til et lagerrom (uten vindu) fordi bibliotekrommet måtte brukes som klasserom på permanent basis. Dette er ikke en god løsning. Skolen har ikke samlingsrom eller kantine. Kroppsøving og svømming er godt ivaretatt i gymsal og svømmehall. Antallet klasser gjør det imidlertid umulig å gi alle elevene full uttelling mht. timetall i gymsal og svømmehall, slik at noe aktivitet må foregå utendørs. Administrasjon og personal Lærernes arbeidsrom ligger i nybygg fra De 8 arbeidsrommene var i utgangspunktet beregnet for 3 arbeidsplasser per rom. Rommene må i dag brukes av 5-6 personer. I den forsterkede avdelingen deler 22 ansatte to arbeidsrom, hvorav det ene i utgangspunktet var et møterom. En ny paviljong med lærerarbeidsplasser ble satt opp i 2009 og den bedret situasjonen for lærerne betraktelig. Personalrommet ligger ved administrasjonen og er stort nok til å romme hele personalet. Administrasjonsavdelingen ligger sentralt i bygningsmassen og består av forkontor, rektors kontor, kontorer til to inspektører, samt et par små lagerrom. Forholdene for administrasjonen er tilfredsstillende. Skolen mangler imidlertid en arbeidsplass/ kontor dersom den skal ansette en undervisningsinspektør i tillegg til nåværende administrasjon. Dette kan løses ved å bygge glassbur til sekretærfunksjonen. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 56

57 Tomt og uteområde Skolens uteområde er flatt og lite variert, men har ballbinge, håndballmål, volleyballnett, lekeapparater, sandkasse samt sittegrupper i atriet. Selv om uteområdet således er rimelig godt lagt til rette for disse aktivitetene, gir de store asfaltflatene et monotont og lite inspirerende preg. Uteområdet er tilgjengelig for alle (universelt utformet). Skolens uteområde har blitt vesentlig mindre etter at noe av arealet ble brukt til plassering av to paviljonger. Ballbingen brukes i kroppsøvingsundervisningen. Skolen har friluftsområder med skog, lysløype m.m. i umiddelbar nærhet og dette brukes til uteskole. Andre brukere av anlegget Skolen har ingen andre brukere på dagtid. På kveldstid brukes to klasserom til musikkøving 1-2 dager i uka. Gymsal og svømmehall leies ut av kulturkontoret i perioden mandag til torsdag. Tilrettelegging for alle (universelt utforming) Skolen er tilrettelagt for alle (universelt utformet.). Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Den byggtekniske tilstanden på skolebygget er tilfredsstillende, men det er behov for renovering utvendig. Gymsal/svømmehall har også behov for utvendig maling. Bygget er rehabilitert mht setningsproblemer (dårlige grunnforhold). Tilstanden på tekniske anlegg er tilfredsstillende. Nye paviljonger med lærerarbeidsplasser, klasserom og SFO er i meget god stand. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Bygningene er tilpasset tradisjonell klasseromsundervisning og gir ingen fleksibilitet når det gjelder varierte arbeidsformer. Skolen er full og har for tiden for mange elever til at alle trinn kan deles slik de burde. Alle klasserom er like store og det blir for mange elever i hvert klasserom. Skolen har også har for få grupperom. Biblioteket er for tiden ikke tilfredsstillende. Skolen har kun ett møterom, og dette er for lite. Skolen har for lite lagerplass. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 57

58 Oppsummering Skolen er en tradisjonell klasseromsskole og bygningene er lite tilpasset varierte arbeidsformer og ulike gruppestørrelser. Skolen er også trang, noe som skaper ytterligere hindringer for fleksibel organisering av elever og ansatte i bygget. Skolen fikk fra høsten 2007 en paviljong, som letter litt av presset på kapasiteten, men dette er bare en midlertidig løsning. Lærernes arbeidsplasser er trange. Det er lite lagerplass på skolen. SFO-paviljongen er i dårlig stand og bør erstattes. Uteområdet kan videreutvikles og forbedres. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 58

59 LANDE BARNESKOLE OG SFO Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 360 elever 100 %: 400 elever Brutto bygningsareal: 4637 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 497elever Antall barn i SFO: 138barn Pedagogisk personale: 41,1 årsverk Andre ansatte: 11,9 årsverk Lokalisering Skolen er lokalisert like utenfor sentrum i Sarpsborg. Skolen er en av de 4 sentrumsskolene. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 59

60 Elevtallsutvikling Prognosen viser en gradvis nedgang frem til Deretter Mens Lande i dag har ca. 500 elever, vil dette være i overkant av 470 i siste del av planperioden. Nedgangen i elevtall er ikke fullt så stor som det forrige prognose anslo. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes at det bygges 60 nye boenheter i planperioden. Lande har en høyere andel eldre år enn det som er gjennomsnittet for kommunen. Står kretsen overfor et generasjonsskifte vil dette kunne påvirke befolkningsutviklingen i kretsen på en måte som ikke fanges opp av prognosemodellen Lande Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Småskolebygget Midtfløyen Lysthuset Tilbygg 1.etg: 5 klasserom, 1 grupperom, 1 stellerom, 1 rom til skolehelsetjenesten. U.etg: 2 grupperom, datarom (småskolen), musikkrom, SFO-base, base for gruppe barn med autistiske trekk, toaletter. 2. etg: Administrasjons- og personalavdeling. 1.etg: 3 klasserom, 1 grupperom, skolekjøkken, sløydsal, matematek, vestibyle, gymsal, toaletter, samt noen lagre. U.etg: Svømmebasseng, garderober svømmebasseng, garderober gymsal, miljøgruppens base. 2 klasserom for 1.årstrinn, SFO-base, garderober med toaletter og tørkeskap. 1.etg.: 6 klasserom med grupperom, datarom, mediatek/bibliotek. U.etg.: 4 klasserom med grupperom, tegnesal, tekstilformingsrom Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 60

61 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har 21 ordinære klasserom med tradisjonell innredning og møblering. De fleste baserommene er for små (ca 50 m²) til å kunne ivareta størrelsen på elevgruppene (25-30 elever) og de krav som stilles til utstyr og materiell i klasserommet. Bildet til venstre er fra et klasserom i småskolebygget. I 1997 fikk skolen et nybygg med to klasserom tilrettelagt de yngste elevene, men har i alle år siden hatt tre klasser på 1.årstrinn. En gruppe på 1.årstrinn har derfor klasserom i småskolebygget. Skolen har 6 små grupperom til 1.-3.årstrinn årstrinn i tilbygget fra 2006 har grupperom integrert i basene. Bildet til venstre er fra et grupperom i basene til 4.-7.årstrinn i den nyeste delen av skolen. En gruppe barn med autistiske trekk har egen spesialpedagogisk base i et grupperom. Miljøgruppen, med elever som har midlertidig tilbud utenfor klassen (3 mnd) disponerer et stort kjellerlokale. Gymsalen brukes som storstue ved fellessamlinger. Dette er ikke en optimal løsning, siden det ikke er god nok ventilasjon i rommet. SFO har base for de eldre elevene i underetasjen av midtfløyen, og for de yngste elevene i Lysthuset. Spesialisert læringsareal Av spesialisert læringsareal har skolen heimkunnskapsrom, musikkrom, sløydsal, tekstilformingog keramikkrom, mediatek, datarom, gymsal og svømmehall. Bildene viser (fra venstre): Skolekjøkken, sløydsal, mediatek og svømmebasseng. Heimkunnskapsrommet er nylig rehabilitert og pusset opp. Mediateket/biblioteket ligger i åpent landskap i trafikkareal. Dette ligger godt plassert, men fungerer ikke optimalt på grunn av dårlig lydmessig tilrettelegging. Det er et datarom i tilknyting til mediateket. Rom til heimkunnskap, sløyd, K&H og datarom har en størrelse/kapasitet for ½ klasse, dvs. ca elever. En liten gymsal er omgjort til musikkrom. Spesialrommene er funksjonelle så lenge klassene er delt i mindre grupper og det tas hensyn til rommets størrelse. De fleste spesialrommene er fleksibelt innredet slik at de også kan brukes som grupperom/vanlig undervisningsrom. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 61

62 Administrasjon og personal Skolens administrasjons- og personalarealer er samlokalisert i 2. etg av den eldste delen av skolen (Midtfløyen). Arealene ble pusset opp og tilrettelagt for få år siden. Undervisningspersonalet er teamorganisert, og alle de 8 teamene har egne teamrom på 15 m² - 34 m² (bildet til venstre). SFOteamet har også et eget arbeidsrom (15 m²). Noen rom er trange og har liten plass til bl.a. samarbeid og datateknisk utstyr. Mange ansatte tett på hverandre i et lite rom medfører noe støy og uro, men ikke mer enn at situasjonen er tilfredsstillende. Lys- og luftforhold er også gode. Personalrommet er på 75 m². det er svært trangt når hele personalet skal samles. Administrasjonen består av skrankearbeidsplass til sekretær, kontor til rektor, inspektører og teamansvarlig for SFO. Skolens spesialpedagogiske team (spes.ped.-koordinator, sosiallærer og IT-veileder) deler et lite kontor. Det er også et stort møterom i administrasjon- og personalavdelingen (bildet til venstre). Alt i alt er forholdene i administrasjons- og personal avdelingen godt tilfredsstillende. Tomt og uteområde Skolens uteområde er nylig oppgradert med bl.a. basketballbane, men mangler fremdeles noe tilrettelagt aktivitetsareal for elevene. Skolen fikk ny ballbinge i Uteområdet er delvis universelt utformet med asfalt og gressområder. Uteområdet er ganske trangt for det elevtallet skolen har i dag. Uteområdet ved skolen brukes til uteskole og gymaktiviteter, mye på grunn av for liten kapasitet i gymsal. Utenfor skolens tomt brukes Sarpsborgmarka og området ved Tunevannet ukentlig til uteskole av mange klasser. Sarpsborg stadion brukes til idrettsarrangementer hele året og skøytegåing om vinteren. Sparta Amfi brukes også til skøytegåing. Sarpsborg sentrum og tilbudene der (bibliotek, museum, kino og lignende) benyttes også som læringsarena. Det er ikke tilfredsstillende med mye bilkjøring inn mot skolegården. Andre brukere av anlegget På dagtid brukes svømmehallen daglig av to ungdomsskoler, en barneskole og en barnehage. Utenom skoletida brukes klasserom og spesialrom av andre både på kveldstid og i helgene. Musikkorpset disponerer også et par lagerrom. Svømmehallen er i bruk flere kvelder i uken til svømmekurs, reumatikere og mosjonspartier. Gymsalen er i bruk de fleste kvelder i uka til skolekorps, mosjonspartier og idrettslag. I helgene organiserer lokale musikkorps ofte seminarer der både klasserom, gymsal og musikkrom er i bruk. Skolens arealer leies også ofte ut til idrettslag i helgene. Det er kun spesialrom og baserom i tilbygg fra 2006 skolen ikke låner ut. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 62

63 Tilrettelegging for alle (universelt utforming) Skolen er gammel og tradisjonell bygget. Det er begrenset med tilpasninger for funksjonshemmede. Lande er en skole med lange, trange korridorer, og har nok behov for noe mer tilrettelegging med tanke på lyd/lys og fremkommelighet. Skolen fikk i 2000 installert heis til rullestolbrukere. Andre tiltak iverksettes når skolen får elever med funksjonshemminger. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Småskolebygg, midtfløy og Lysthuset trenger oppgradering/vedlikehold/renovering. Spesielt gjelder dette gymgarderober, lysthuset og svømmeavdelingen. Gymsalen og svømmehallen er ikke tilfredsstillende ventilert. Skolen har lite tilfredsstillende garderobe- og toalettforhold for elever og ansatte. Telefonsystemet på skolen er ikke tilfredsstillende. Tilstanden på tekniske systemer er tilfredsstillende i nytt tilbygg. Tekniske anlegg i i småskolefløy og i midtfløy trenger oppgradering. Dette gjelder spesielt sikringsskap og kapasitet på strømkurser. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen har for mange elever i forhold til hva den er bygget for, og det er derfor trangt i basene. Skolen sliter også med å ivareta normer for areal pr bruker i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Det er behov for mer plass til fysisk aktivitet i uteområdet. Enkelte gressområder kan også asfalteres for slik å kunne male ulike spill etc. Oppgradert uteområde i store skolegård (og ved pæretre) er ikke ferdigstilt, og må istandsettes slik at det fungerer til "massiv "daglig elevbruk. Asfalt i lille skolegård er i meget dårlig forfatning og bør skiftes ut. Det er varslet om at drenering rundt småskolebygg og midtfløyen ikke fungerer som den skal. Fukt trenger inn i bl.a. svømmehall og musikkrom. Elevrom i lysthus, småskolefløy og midtfløy mangler solavskjerming. Vestvendt mursteinsvegg på skolens midtfløy har forvitret og må rustes opp. Flere elevrom i småskolefløy og midtfløy mangler tilfredsstillende tavlebelysning Infrastruktur for biltrafikk i og rundt skoleområdet fungerer dårlig og bør bli vurdert endret Det er for få parkeringsplasser for skolens ansatte og besøkende Oppsummering Lande skole er en tradisjonell klasseromsskole, med en blanding av gammel og ny, rehabilitert og slitt bygningsmasse. Skolen er for trang i forhold til nåværende elevtall, og har for små rom til å kunne drive skolevirksomhet etter målene i kunnskapsløftet, spesielt med tanke på varierte og fleksible gruppestørrelser og arbeidsmåter. I de to nyeste bygningsdelene, fra 1997 og 2006, er arealene noe mer moderne og fleksibelt tilrettelagt enn i de gamle delene av skolen, men også disse bærer preg av en tradisjonell tankegang omkring undervisningsarealer. Store deler av bygningsmassen fremstår som nedslitt, og det er et stort behov for rehabilitering og bygningsmessige tilrettelegginger i de eldste delene av skolen dersom den skal kunne fungere, i alle fall delvis, etter målene i kunnskapsløftet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 63

64 NAVESTAD SKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-4.årstrinn 90 %: 35 elever 100 %: 40 elever Brutto bygningsareal: 506 m² Tomteareal: ca 7000 m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 55 elever Antall barn i SFO: 34 elever Pedagogisk personale: 5,3 årsverk Andre ansatte: 2,4 årsverk Lokalisering Navestad skole ligger vakkert til i landlige omgivelser. Navestad er grendeskole under Hafslund barneskole. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 64

65 Elevtallsutvikling Prognosen viser en sterk elevtallsvekst fra ca. 50 elever i 2010 til over 90 elever i Spriken mellom elevtall og barnetall skyldes i hovedsak delte grunnkretser med Hafslund barneskole. Det er ingen store endringer i forhold til tidligere prognose. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes at det bygges 289 boenheter. Navestad har i likhet med Tindlund en ganske ung befolkning med en høy andel år og lav andel eldre Navestad Elevtall Barnetall Kapasitet 0 Bygninger Bygning Innhold Byggeår Skolebygg 2.etg: 1 klasserom, personalrom, kjøkken, arbeidsrom for lærere og lagerrom. 1.etg: 3 klasserom, 1 data/grupperom, 1 bibliotek/grupperom, kontor for spes.ped.-lærer og garderobe med toaletter. 1908, 1997 Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har 4 klasserom, hvorav det ene er i sambruk som base for 1.årstrinn og SFO. Klasserommene er ordinære, lukkede rom med tradisjonell innredning og møblering. Skolen har ett lite datarom og ett lite bibliotek. Disse rommene brukes også som grupperom. Særlig datarommet er for lite og trangt til å fungere godt som grupperom. Garderobe- og toalettforholdene for elevene er gode. Spesialisert læringsareal Skolen har ikke noe spesialisert læringsareal. Administrasjon og personal Lærerne sine arbeidsplasser er samlet i et lite rom (bildet til venstre). Arbeidsplassene er trange og lite tilfredsstillende. Det er et personalrom i 2.etg av bygget, med tilhørende kjøkken. Personalrommet har plass til hele personalet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 65

66 Tomt og uteområde Skolen har et fint uteområde med ballbane, lekeapparater og naturtomt med skog/fjellrabb. Uteområdet er godt lagt til rette for de alderstrinn som går på skolen. Bildene ovenfor viser lekeapparatene, Rabben og ballbanen. Utenom skolens tomt, brukes Delåsskogen bl.a. til uteskole. Hafslundparken benyttes av og til. Andre brukere av anlegget Skolen har ingen andre brukere, verken på dagtid eller på kveldstid. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen er ikke universelt utformet. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Skolen er en gammel trebygning, men den er forholdsvis greit vedlikeholdt. Bygget har et nyere ventilasjonsanlegg. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen har kun ordinære klasserom og mangler rom/areal til flere funksjoner: Grupperom Datarom Bibliotek Gode arbeidsplasser for lærerne Eget rom for SFO Gymsal Skolen har plass til de elevene den har i dag. Dersom elevtallet i opptaksområdet øker mye, vil det være behov for å bygge en ny skole på ny tomt. Grendeskolen er et viktig element i lokalsamfunnet på Navestad. Oppsummering Navestad skole har fine og lyse klasserom, men mangler areal til grupperom og bibliotek/data. Arbeidsplassene til lærerne er ikke tilfredsstillende. Skolen har et fint, lite uteområde med gode muligheter for variert lek. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 66

67 SANDBAKKEN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Skoletype: Kombinertskole årstrinn Kapasitet: Barnetrinn: 90% 245elever 100 %: 270 elever U-trinn: 90% 245 elever 100% 270 elever Brutto bygningsareal: 9260 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret 2010/2011: Antall elever barnetrinn: 285 elever Antall elever ungdomstrinn: 340elever Antall barn i SFO: 62 barn Pedagogisk personale: 65 personer 57 årsverk Andre ansatte: 15 personer 11 årsverk Lokalisering Sandbakken barne og ungdomsskole har en fin beliggenhet ca 6 km sør-øst for Sarpsborg sentrum, i Skjebergveien 165, nær skog, vann og sjø. Den er sentralt plassert i Sandbakkenområdet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 67

68 Elevtallsutvikling Barnetrinnet Prognosen viser at elevtallet vil øke med ca. 30 frem mot 2015 og deretter gå ned igjen til 2010nivå i I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes bygging av 60 boenheter. Sandbakken har en høyere andel år enn gjennomsnitt i kommunen. Dette kan bety at kretsen nærmer seg et generasjonsskifte i løpet av planperioden Sandbakken 6-12 Elevtall Barnetall Kapasitet Ungdomstrinnet Skolen får elever fra Hornnes og Sandbakken barneskoler. Prognosen viser en gradvis oppgang i elevtallet fra ca 320 elever i 2010 til ca 340 i Sandbakken Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger - barnetrinn Bygning Innhold Byggeår Blokk A Blokk B Blokk C 2.etg: Administrasjons- og personalavdeling. 1.etg: 2 klasserom, 2 grupperom, skolebibliotek, datarom. 1.etg: 2 klasserom, SFO-base, kontor for SFO-leder, garderober med toaletter. 2.etg: 5 klasserom, 2 grupperom, lager. 1.etg: 5 klasserom, vestibyle, lager Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 68

69 Blokk D U.etg: Festsalen med kjøkken, stollager og garderobe, elevtoaletter. 2.etg: 1 klasserom, 1 grupperom (spes.ped), skolekjøkken, rom for skolehelsetjenesten og kontor for sosiallærer/lege. 1.etg: 1 grupperom, kunst og håndverksavdeling. U.etg: Filmrom, rom for renhold, div. lagerrom Bygninger ungdomstrinn Bygning Innhold Byggeår Administrasjonsfløy Klasseromsfløy 1.etg: Administrasjons- og personalarealer, samt en base for elev med spesielle behov. U.etg: 3 rom med lærerarbeidsplasser, kontor for IKTveileder, lager, skolebibliotek/kantine. 2.etg: 4 klasserom, 2 grupperom, 2 gruppe/datarom. 1.etg: 4 klasserom, 4 grupperom, 1 gruppe/datarom. U.etg: 5 klasserom, 1 grupperom, 1 datarom Spesialromsfløy 2.etg: Tekstilformingsrom, skolekjøkken, rom til skolehelsetjenesten. 1.etg: Sløydsal m/metallsløydavdeling og moped/mekk./maling, tegne-/maleformingsrom m/ keramikk. U.etg: Musikkrom m/lager, naturfagsrom m/lager, 1 grupperom, elevtoaletter Gym.fløy 2.etg: Skolekjøkken, rom til vaktmester, rom til renholdspersonal, tekniske rom. 1.etg: Gymsal, svømmebasseng. U.etg: 3 garderober, 2 lærergarderober, lager, tekniske rom Organisering av skolen Skolen består av to hovedbygg som er delt i en ungdomsskoledel og en barneskoledel. Allment læringsareal - barnetrinnet Barnetrinnet har 15 klasserom. Alle er ordinære klasserom langs korridor, med tradisjonell innredning og møblering. Klasserommene er på m². Klasserommene for 1.årstrinn i blokk B, som har en noe mer moderne og fleksibel innredning og møblering. Bildet øverst til venstre viser et ordinært klasserom, mens bildet nederst t il venstre viser et av rommene til 1.årstrinn. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 69

70 Skolen har 7 grupperom i varierende størrelser. 3 grupperom er tilknyttet klasserom, mens de andre er spredt rundt på skolen. Spesialrom brukes også som grupperom når de ikke er i bruk til hovedfunksjonen. Et stort kjellerrom brukes som samlingsrom, og til kroppsøving for de minste. Dette rommet kan ikke romme alle elevene på skolen samtidig. Siden det er kjøkken ved samlingsrommet kan dette utvikles til kantine ved ønske/behov. Det er desentraliserte toaletter for elever og personale spredt i hele bygningsmassen, og det er laget egne innganger med garderober og toaletter i blokk B hvor 1.årstrinn og SFO holder til. For resten av elevene består garderobene av knagg og benk i korridor. Spesialisert læringsareal - barnetrinnet Av spesialisert læringsareal har skolen skolebibliotek, datarom, skolekjøkken, kunst og håndverksavdeling og filmrom. Skolebiblioteket og datarommet (med 12 PC-er) fra 1997 ligger vegg-i-vegg i 1.etg av blokk A. Biblioteket er stort og er møblert med stoler og runde bord, slik at det kan brukes til grupperom. Skolekjøkkenet (ombygd tekstilformingsrom) har fire arbeidsstasjoner langs kortveggen innerst i rommet, spiseplass/bord og stoler i midten av rommet av rommet og tavle i andre kortveggen. Arbeidsstasjonene kan være noe trange, men utformingen av rommet gjør at det egner seg godt til bruk som vanlig undervisningsrom og grupperom. Bildet øverst til venstre viser skolekjøkkenet. Kunst og håndverksavdelingen består av sløydsal og tegne- /tekstilformingsrom med keramikk. Rommene er tradisjonelt innredet og særlig sløydsalen bærer preg av lite vedlikehold. Bildet nederst til venstre viser sløydsalen, med nedslitt gulv og avskallet murpuss på veggene. Musikkrommet brukes for tiden som klasserom, mens musikkundervisning foregår i samlingsrommet i kjelleren. Et grupperom og et kjellerrom uten vinduer brukes til filmrom. Skolen låner skolekjøkken på ungdomsskolen, og har gymsal og basseng i sambruk med ungdomsskolen. Det er for liten kapasitet på gymsalen, skolen ønsker seg en flerbrukshall. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 70

71 Allment læringsareal - ungdomstrinnet Alle skolens 13 klasserom ligger i klasseromsfløyen. Klasseromsfløyen er en kompakt, nedslitt bygning. Høytsittende vinduer og mye eksponert tegl i interiøret gjør at læringsarealene oppfattes som mørke og lite innbydende. Alle rommene er ordinære klasserom, med tradisjonell utforming og innredning. I hver etasje er det foldevegg mellom to av klasserommene. Det er 7 grupperom i tilknyting til klasserommene, 3 gruppe-/datarom og 1 datarom. Bildet til venstre viser et klasserom, med gruppe-/datarom i bakkant. Det er to innganger med gjennomgående trapper i bygget. Trappene er smale og garderobene/gangene utenfor klasserommene er mørke og svært trange. Klasseromsfløyen er lite egnet som læringsareal, målt etter dagens standard. Spesialisert læringsareal - ungdomstrinnet Det spesialiserte læringsarealet ligger i spesialromsfløyen og gym.fløyen. Skolen har 3 kunstog håndverksrom, 2 skolekjøkken, musikkrom, naturfagsrom, bibliotek/kantine, gymsal, og svømmebasseng. Spesialrom brukes i hovedsak kun til kjernefunksjonen. Kunst og håndverksarealene består av tre store rom: tekstilformingsrom (115 m²), sløydsal (115 m²) og tegneformingsrom (115 m²). Rommene er tradisjonelt innredet og møblert. Bildet øverst til venstre viser tekstilformingsrommet. Det største skolekjøkkenet ligger i 2.etg av spesialromsbygget, og er et tradisjonelt skolekjøkken med fire arbeidsstasjoner. Bildet i midten til venstre viser det største skolekjøkkenet. Et mindre skolekjøkken med skråtak ligger i 2.etg av gym.fløyen. Også dette er tradisjonelt innredet. Musikkrom og naturfagsrom ligger i underetasjen av spesialromsfløyen. Rommene er mørke, og tradisjonelt innredet og møblert. Disse rommene er mindre enn de andre spesialrommene (66 m²), men har lagerrom på 13 m². Det er bibliotek/kantine i u.etg av adm. fløyen. Det er plass til ca 30 elever av gangen i kantinen, og det drives kioskutsalg. Elevene kan ikke bruke kantinen som oppholdsrom. Rommet brukes og som undervisningsrom, grupperom og møterom. Skolen har felles gymsal og svømmebasseng med barneskolen. Svømmebassenget har nylig blitt pusset opp (bildet nederst til venstre). Gymsalen, som også benyttes av Sandbakken barneskole, har for liten kapasitet i forhold til antallet elever/grupper som skal ha kroppsøvingsundervisning, og klassene må deles i to med innegymnastikk og utegymnastikk. Det er kun tre garderober, og dette gir for liten kapasitet når både barneskolen og ungdomsskolen har kroppsøving samtidig. Administrasjon og personal Barnetrinnet Lærernes arbeidsplasser er fordelt på 8 små rom. Skolen har arbeidsplasser til alle de 27 lærerne, men plassene er trange (2,5 m² pr. plass). Personalrommet er stort nok for hele personalet, og er moderne og pent møblert. Skolen har gode kontorforhold for administrasjonen, med forkontor, kontorer til rektor, inspektør og spes.ped. veileder. Sosiallærer har kontor sammen med skolehelsetjenesten. Det er ett møterom i administrasjons- og personalavdelingen. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 71

72 Ungdomstrinnet Lærernes arbeidsplasser er fordelt på to store og to små rom i u.etg. og 2.etg. Det er samarbeidsbord sentralt i rommet i de to store rommene. De tre rommene i u.etg. får lite dagslys, da det kun er et par smale vinduer høyt oppe på veggen. Vinduene gjør det også vanskelig med lufting. Bildet til venstre viser det største arbeidsrommet i u.etg. Rommet med arbeidsplasser i 1.etg. har noe bedre forhold, men også der er det trangt. Arbeidsplassene er generelt trange og lite tilfredsstillende. Personalrommet er stort nok til å romme hele personalet og brukes også som møterom. Det er ingen andre møterom på skolen, men biblioteket/kantinen i underetasjen brukes til møter. Administrasjonsarealene består av forkontor, lager/arkiv, kontor for rektor, kontor for inspektør, et kontor for 2 inspektører og et kontor for rådgiver og spes.ped.-koordinator. Administrasjonen er trang, og det er en uholdbar situasjon at to inspektører, og rådgiver og spes.ped.-koordinator deler to små kontorer. Det er ikke noe møterom i administrasjonen, og det er derfor ingen andre steder å gå for å gjennomføre elevsamtaler, lærersamtaler og telefonsamtaler. Bildet til venstre viser kontoret som to inspektører deler. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 72

73 Tomt og uteområde Barnetrinnet Barnetrinnet har et stort naturpreget uteområde med skog, gressplener, skoleplass og furutrær. Området gir gode muligheter for varierte aktiviteter, og inneholder blant annet lekeapparater, ballbinge og kunstgressbane. Uteområdet er rimelig flatt, og i stor grad tilgjengelig for alle. Bildene viser uteområdet med husker, lekeapparater, gressplener og ballbinge: I tillegg til å være en pausearena, er uteområdet viktig for fysisk trening, sosialt samvær og uteskole. Barnetrinnet bruker uteområdet ved skolen og områder i nærheten til ulike undervisningsopplegg hele året. Barnetrinnet har, i samarbeid med idrettslaget, planer for videreutvikling av et anlegg for allsidig idrett i/ved uteområdet (pilotprosjektet Friplassen ). Ungdomstrinnet Ungdomstrinnet har et stort og fint naturpreget uteområde som er godt lagt til rette for ulike aktiviteter, med sandvolleyballbane, ballbinge, håndballbane, kunstgressbane/fotballbane, gressplener og skogsområde. Området er rimelig flatt og dermed stort sett tilgjengelig for alle (universelt utformet). Mellom de fire fløyene/byggene er det et atrium med benker og tak mot regn og uvær. Søyler og letak er nedslitt. Uteområdet ved skolen brukes i bl.a. i kroppsøving, til natursti og til grilling. Ungdomstrinnet har også klasseturer til områder i nærheten utenfor egen tomt. Andre brukere av anlegget Barnetrinnet På dagtid disponerer helsesøster/skolelege egne kontorer 1-2 ganger i uka. På kveldstid har skolekorpset faste øvelser to ganger i uka. Ungdomstrinnet Gymsalen deles med barnetrinnet. Barnetrinnet bruker også svømmebassenget sporadisk. Ellers har ikke skolen andre brukere på dagtid. På kveldstid er gymsalen i bruk hver dag. Felles: Sandbakken barne og ungdomsskole er sentralt plassert i nærområdet og er derfor et naturlig samlingssted for lokale lag og foreninger. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Barnetrinnet Skolen er ikke universelt utformet, og lite tilgjengelig for rullestolbrukere. Ungdomstrinnet Skolen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede. Bygningene har mange etasjer, trapper uten heis, trange korridorer og mange terskler. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 73

74 Tilstand på bygninger og tekniske anlegg barnetrinnet Barnetrinnet Skolen er nedslitt og har generelt en dårlig standard. Spesielt gjelder dette klasseromsfløyen, hvor det lekker gjennom vegger ved kraftig regnvær, og flere elever er/blir plaget av astma/luftveisplager. Tilstand på teknisk anlegg er middels god, med et nyere ventilasjonsanlegg. Ungdomstrinnet Det er stort behov for renovering av skolen. Bl.a. bytting av vinduer og demping av støy i sidebygg og deler av hovedbygg. Ofte tette kloakkrør til toalettene. Store temperaturfall i enkelte rom i 1.etg. om vinteren. Dårlige toalettforhold for kvinnelige ansatte. Dårlig murpuss flere steder både ute og inne. Dårlig gulvbelegg over store deler av skolen. Elektrisk anlegg er underdimensjonert. Det er problemer med varme på kalde dager. Skolen har nyere ventilasjonsanlegg. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Barnetrinnet Det er behov for omfattende renovering av den gamle bygningsmassen. Bygget bør moderniseres/bygges ut. Nåværende bygningsmasse og rominndeling gir ikke gode føringer i forhold til skole for framtida. Skolen trenger et sted for kulturaktiviteter, og ønsker seg i tillegg en flerbrukshall. Lærernes arbeidsplasser er trange. Ungdomstrinnet Det er behov for omfattende renovering av den gamle bygningsmassen. Bygget bør moderniseres/bygges ut. Nåværende bygningsmasse og rominndeling gir ikke gode føringer i forhold til skole for framtida. Skolen trenger et sted for kulturaktiviteter, og ønsker seg i tillegg en flerbrukshall. Lærernes arbeidsplasser er trange. Oppsummering Barnetrinnet Barnetrinnet rommer en tradisjonell klasseromsskole, med lukkede klasserom langs korridor. Strukturen i bygget gir liten mulighet for varierte og fleksible arbeidsmåter, ulike gruppestørrelser og tilpasset opplæring iht. mål i kunnskapsløftet. Det er noe behov for oppussing og rehabilitering av bygningsmassen. Ungdomstrinnet Ungdomstrinnet er nedslitt, der særlig de allmenne læringsarealer er mindre egnet. Skolen har imidlertid mye spesialisert læringsarealer, med store rom til kunst- og håndverk og til mat og helse. Skolen har trange trafikkarealer, og den lave brutto/nettofaktoren påvirker arealenes samlede brukskvalitet negativt. Skolen er lite tilpasset varierte arbeidsmåter, fleksibel organisering av gruppene og tilpasset opplæring etter målene i kunnskapsløftet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 74

75 SANDESUNDVEIEN SKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 250 elever 100 %: 275 elever Brutto bygningsareal: 4508 m² Tomteareal: ca 7900 m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 343 elever Antall barn i SFO: 89 barn Pedagogisk personale: 33,8 årsverk Andre ansatte: 9,5 årsverk Lokalisering Sandesundveien skole er en av de 4 sentrumskolene i Sarpsborg. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 75

76 Elevtallsutvikling Elevtallet forventes å øke gradvis fremover fra drøye 360 elever i 2010 til ca. 440 i siste del av planperioden. Dette er over 60 elever mer enn Sandesundsveien det forrige prognose anslo. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes bygging av 400 nye boenheter. Elevtall 350 Selv om ny boligbygging i sentrum de senere 300 Barnetall årene har rekruttert godt voksne beboere, har kretsen totalt sett en høyere andel fertile (25-35 år) enn det som er gjennomsnittet i kommunen Kapasitet 100 Kretsen har mange barn i førskolealder og de 50 nye elevkullene er større enn de utgående 0 kullene Statistikk viser at enkelte områder innenfor kretsen har hatt sterk befolkningsvekst selv om det ikke har vært mye boligbygging i områdene. Generelt har omsetning av bruktboliger større betydning for befolkningsutviklingen enn nybygging. Bygninger Bygning Innhold Byggeår Hovedbygg Sidebygg Paviljonger (2) U.etg.: Diverse lagerrom/fyrrom, dusj/garderober og elevtoaletter. 1.etg.: Administrasjon (forkontor, 4 kontorer til rektor, inspektør, sosiallærer/inspektør og SFOleder/migrasjonskoorinator), lærerarbeidsplasser (2 rom), personalrom, personalgarderober og toaletter, konferanserom, 1 klasserom, SFO-avdeling med kjøkken/1.årstrinns klasserom (3 rom med sambruk), og gymsal. 2.etg.: 5 klasserom, kontor for skolehelsetjenesten, datarom og elevbibliotek med scene. 3.etg.: 6 klasserom, 1 grupperom. 4.etg.: 3 grupperom, 1 kontor, tekstilformingsrom og skolekjøkken med to små lagerrom. U.etg.: Base for mottaksklasse og lager. 1.etg.: Kunst og håndverksavdeling med sløydsal og tegnesal. 2.etg.: Musikkrom, SFO-avdeling (2 rom, kjøkken, garderobe) og 1 grupperom som deles av SFO og musikk. Totalt: 4 klasserom, 2 grupperom, toaletter, lager og elevgarderober Påbygg Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 76

77 Organisering av skolen Allment læringsareal Hovedbygningen har ni små klasserom (46-51 m²) og fem store (ca 68 m²). Alle klasserommene er lukkede rom langs korridor. Klasserommene er tradisjonelt møblert og inventaret er slitt og gammelt (bildet til venstre). Korridorene utenfor klasserommene er trange og brukes i stor grad som lagerplass for bøker og materiell (bildet nede til venstre). Skolen har kun 4 grupperom. Tre av grupperommene ligger i 4.etg., mens ett ligger i 3.etg., langt borte fra klasserommene. Dette er en uhensiktsmessig situasjon. Spesialrom brukes som grupperom når de er ledige. Skolen har behov for flere gruppeom, særlig i forbindelse med morsmålsundervisning. I underetasjen av sidebygget ligger en base for mottaksklassen, som kan ha opp til 12 elever. SFO har rommene til 1.årstrinn, samt et mellomliggende kjøkken som base i påbygget fra 1997, og en base i 2.etg.av sidebygget. Garderobeforholdene for elevene består av knagger i korridor, og det er et sentralt toalettanlegg i underetasjen av hovedbygget. Både garderobeforholdene og toalettforholdene for elevene er lite tilfredsstillende. Sommeren 2008 ble det satt opp to paviljonger på skoleplassen. Hver paviljong har to gode klasserom, ett grupperom samt toaletter, lager og garderobeforhold. Spesialisert læringsareal Skolen har bibliotek, datarom, skolekjøkken, kunst og håndverksavdeling, musikkrom og gymsal med scene. Alle spesialrom brukes som grupperom når de ikke er i bruk til hovedfunksjonen. Biblioteket ligger i 2. etg. av hovedbygget. Rommet er fint og lyst, har scene og praktisk møblering. Det er bemannet hele uken, og dermed godt tilgjengelig for elevene. Biblioteket brukes også som møterom til større møter. Vegg-i-vegg med biblioteket, med dør mellom rommene, ligger et datarom med 15 PC-er. Bildene over viser bibliotek og datarom. Skolekjøkkenet ligger i 4.etg. av hovedbygget (bildet til høyre). Rommet bærer preg av å være gammelt og slitt, og er tradisjonelt innredet. Det er imidlertid nye avtrekk over komfyrene. Det er ikke tilfredsstillende rømmingsveier fra skolekjøkkenet. Kunst- og håndverksrom (sløydsal og tekstilforming/tegning) ligger i sidebygget. Rommene er tradisjonelt innredet og slitte. Musikkrommet på skolen ligger i 2. etg. av sidebygget. Rommet er litt lite som musikkrom, men har er et tilstøtende grupperom/ musikklager som deles med SFO. Gymsalen er tilfredsstillende, men garderobene er slitte og trenger oppussing. Skolen har ikke samlingsrom, men bruker gymsalen til dette formålet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 77

78 Administrasjon og personal Administrasjon og personalarealene er samlokalisert i ene enden av 1.etg i hovedbygget. Lærernes arbeidsplasser (36 stk.) er fordelt på to rom på til sammen ca 90 m². Dette er ikke tilfredsstillende i forhold til ro og areal. Personalrommet ligger ved lærerarbeidsplassene, og har plass til maksimalt 50 personer. Administrasjonsarealene består av forkontor/resepsjon, ett stort kontor som deles av sosiallærer og miljøarbeider og to mindre kontorer. SFO-leder har kontor annet sted i 1.etg og adm disponerer ett kontor i 4.etg. Forholdene for administrasjonen er brukbare, men trange. Det er mye støy fra korridorer, trapper, vannrør, kopimaskin etc. i administrasjonen. Personalgarderobene er trange og det er få toaletter til personalet. Skolen har lite egnet lagerplass, og benytter korridorer som nærlager. Korridorene er i utgangspunktet trange, og hyllene langs veggen gjør dem enda trangere (bildet over til venstre). Tomt og uteområde Skolens uteområde er trangt og dårlig lagt til rette for ulike aktiviteter og alderstrinn. Området består av en stor skoleplass med asfalt og det er få lekeapparater. Det er imidlertid lagt til rette med et eget område med sandkasse til 1.årstrinn. Uteområdet blir brukt som læringsarena i enkelte opplegg i tegning og kroppsøving. Småskoletrinnet har uteskole i Kulåsparken. Skolen har i de senere år foretatt noe oppgradering av lekeapparater. Andre brukere av anlegget På dagtid disponerer tre barnehager en time hver i gymsalen i uka. På kveldstid bruker turnforeningen gymsalen hver dag. En trekkspillklubb disponerer sidebygg en kveld i uka. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede. Bygningene har mange etasjer, trapper uten heis, trange korridorer og mange terskler. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Det er stort behov for renovering av skolen. Bl.a. bytting av vinduer og demping av støy i sidebygg og deler av hovedbygg. Ofte tette kloakkrør til toalettene. Store temperaturfall i enkelte rom i 1.etg. om vinteren. Dårlige toalettforhold for ansatte. Dårlig murpuss flere steder både ute og inne. Dårlig gulvbelegg over store deler av skolen. Elektrisk anlegg er underdimensjonert. Det er problemer med varme på kalde dager. Skolen har nyere ventilasjonsanlegg, men dette har ikke kapasitet til å gi et tilfredsstillende Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 78

79 inneklima bla fordi det ikke kan kjøle ned luften. Nye paviljonger fra 2009 er i meget god stand. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skoleanlegget er utnyttet maksimalt og har ikke kapasitet til å ta imot alle elevene som bor i skolens opptaksområde. Dette tiltross for at kapasiteten ble utvidet med nye paviljonger. Bygget er trangt og lite egnet til annet enn tradisjonell klasseromsundervisning. Skolen sliter med å oppfylle brannforskrifter (hyller/lagring i korridorer, mange etasjer etc). Det er problemer med mugg/fukt i kjelleren. Lærernes arbeidsplasser er for trange. Dårlig luft på enkelte kontorer. Skolen har for få grupperom. Garderobe- og toalettforhold både for elever og lærere er utilfredsstillende. SFO er delt i to baser, noe som vanskeliggjør utnyttelsen av personalet. 1.klassene og SFO deler lokaler og dette begrenser skolens timeplanlegging i ganske stor grad. Oppsummering Skolen er overbelastet og i tillegg svært lite tilpasset moderne skolevirksomhet. Klasserommene er tradisjonelle, lukkede rom langs korridorer. Klasserommene er fordelt over fire etasjer uten heis. Korridorene er trange og brukes i stor grad som lagringsplass (hyller langs veggene). Skolen har i tillegg dårlige rømningsveier og utfordringer i forhold til brannsikkerhet. Det er derfor ikke mulig å samle store grupper og samtidig holde seg innenfor brannsikkerhetsmarginene. Alt i alt er Sandesundveien skole bortsett fra de nye paviljongene, meget nedslitt og uhensiktsmessig som skole, etter de normer, krav og forventninger som gjelder for en skole i dag. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 79

80 TINDLUND BARNESKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-7.årstrinn 90 %: 250 elever 100 %: 275 elever Brutto bygningsareal: 2700 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 362 elever Antall barn i SFO: 114 barn Pedagogisk personale: 25 årsverk Andre ansatte: 3 årsverk Lokalisering Tindlund barneskole ligger på Greåker, et lite tettsted ved Glomma mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Det er ca 4,5 km til Sarpsborg sentrum. Tindlund barneskole og Tindlund ungdomsskole ligger på samme sted. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 80

81 Elevtallsutvikling Prognosen viser en relativ jevn økning fra ca. 360 elever i 2010 til ca 430 elever i Dette er et anslag som er ca. 30 elever mer enn forrige prognose. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes 460 nye boenheter. Kretsen har en ung befolkning med en høy andel fertile (25-35 år) og lav andel eldre Tindlund Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Skolebygning 1.etg: 9 klasserom, 3 grupperom, SFO-base og administrasjons- og personalareal. 2.etg: 6 klasserom, 2 grupperom, sløydsal, musikkrom, skolekjøkken/tekstilformingsrom og datarom. Paviljonger 4 klasserom 4 grupperom 1968, tilbygg i Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har 17 ordinære klasserom, alle i samme størrelse. De fleste har tradisjonell innredning og møblering. Et par rom har arbeidsplasser til elevene i stedet for vanlige pulter og stoler. Dette kan gi en bedre utnyttelse av arealet i rommet. Bildet til venstre viser klasserom med arbeidsplasser. Totalt har skolen kun fem grupperom. Grupperommene er plassert mellom klasserommene og det er svært lytt mellom rommene. Det er ofte grupper i hvert hjørne for å utnytte plassen. Det mangler også grupperom til elever med spesielle behov og de som faller utenfor i klasseromsundervisningen. Antallet grupperom er for lite mht til de tradisjonelle klasserommene som vanskeliggjør varierte arbeidsmåter. Det er 2 garderober med toaletter i tilbygget fra Ellers er det garderobeplass i korridorer og sentrale toalettanlegg i eget bygg på skoleplassen. Spesialisert læringsareal Av spesialisert læringsareal har skolen sløydsal, musikkrom, skolekjøkken/tekstilformingsrom, og datarom. Skolekjøkkenet/tekstilformingsrommet har fire arbeidsstasjoner ut fra den ene langveggen, symaskiner på bord langs vindusrekka og spiseplasser/arbeidsbord midt i rommet. Datarommet har ca 17 PC-plasser, og fungerer i tillegg som naturfagslager (skap langs veggene). Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 81

82 Musikkrommet har et godt areal og en liten flyttbar scene. Bildene viser (fra venstre): skolekjøkken/tekstilformingsrom med symaskiner langs vinduer, datarom med naturfagslager og musikkrom med scene. Sløydsalen er en tradisjonell sløydsal med plass til ca 15 elever. Det er dør mellom sløydsal og skolekjøkken/tekstilformingsrom. Gymsal og svømmebasseng deles med Tindlund ungdomsskole. Det er svært gode forhold for kroppsøvingsundervisningen. Skolen har ikke samlingsrom i bygget, men har tilgang på aulaen med scene i underetasjen av ungdomsskolen. Administrasjon og personale Administrasjons- og personalarealene er samlet i midten av 1.etg. Lærernes arbeidsplasser er fordelt på to adskilte rom. Bildet til venstre viser et av arbeidsrommene. Arbeidsplassituasjonen er for lærerne er tilfredsstillende. Personalrommet er stort nok til å romme hele personalet og blir brukt som møterom for større møter. Det er 2 personalgarderober med 2 toaletter i hver i tilknyting til personalrommet. Garderobene er trange i forhold til antall personer som skal bruke dem. Administrasjonen består av forkontor, kontor for rektor, kontor for inspektør og kontor for SFOleder. Forholdene for administrasjonen er ikke tilfredsstillende. Tomt og uteområde Skolens uteområdet er lite tilpasset ulike aktiviteter og alderstrinn. Uteområde er dekket av asfalt og plen og det er tre lekeapparater felles for 2.-7.årstrinn. Første årstrinn har en sandkasse bak skolen. Uteområdet er rimelig flatt, og dermed tilgjengelig for alle (universelt utformet). Skoleplassen brukes ikke som læringsarena i særlig grad. Det er imidlertid en skog bak skolen som egner seg godt til turer og undervisning. Andre brukere av anlegget Skolen har ingen andre brukere verken i eller utenom skoletida. Tilrettelegging for alle (universelt utforming) Skolen er ikke universelt utformet mht. fremkommelighet. To klasserom er tilrettelagt for elever med hørselshemming. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 82

83 Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Skolen fikk nytt ventilasjonsanlegg i 2005, men ellers er det ikke utført noen større arbeider på bygget etter byggeår. Det er mangelfulle elektriske kurser, og derfor vanskelig å utnytte datakapasitet. De nye paviljongene er i meget god stand. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen har litt for få klasserom og grupperom til å ta imot den forventede elevmassen selv om plassforholdene ble betraktelig beder ved de nye paviljongene i Den har også for få rom til å kunne gi et godt tilbud til elever med spesielle behov. Strukturen i bygget med vegger i mur gjør det vanskelig/kostbart å gjøre noe med romløsningen. Skolen opplever det som vanskelig å tilpasse til ulike gruppestørrelser. Skolen etterlyser flere apparater for å kunne bedrive fysiske aktivitet i uteområdet. Oppsummering Tindlund barneskole er en tradisjonell klasseromsskole, med få grupperom. Skolen er tilpasset tradisjonell klasseromsundervisning, men lite egnet for varierte og fleksible arbeidsmåter, gruppestørrelser og tilpasset opplæring etter målene i kunnskapsløftet. Fysisk framstår skolen som noe nedslitt med unntak av de nye paviljongene. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 83

84 TINDLUND UNGDOMSSKOLE Skoletype: Kapasitet: Ungdomsskole årstrinn 90 %: 350 elever 100 %: 390 elever Brutto bygningsareal: 3686 m² (ekskl. kroppsøving) Tomteareal: ca m² (ekskl. gressbane) Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 314 elever Pedagogisk personale: 29,9 årsverk Andre ansatte: 3,1 årsverk Lokalisering Tindlund ungdomsskole ligger på Greåker, et lite tettsted ved Glomma mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Det er ca 4,5 km til Sarpsborg sentrum. Tindlund ungdomsskole og Tindlund barneskole ligger på samme sted. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 84

85 Elevtallsutvikling Prognosen baseres på at skolen får elever fra Tindlund barneskole (100 %), Hannestad (100 %) og Grålum (15 %) fra skoleåret 2009/2010 Prognosen viser at elevtallet i 2020 blir noe høyere enn i Tindlund ungdomsskole Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Hovedbygg, undervisningsdel Hovedbygg, adm. del Hovedbygg, gym. del 2.etg: 11 klasserom, 4 grupperom og 1 elevrådsrom. 1.etg: 2 klasserom, 2 skolekjøkken med lagre og spiserom, naturfagsrom, bibliotek, auditorium, elevtoaletter. U.etg: Musikkrom, lilleaulaen, aula/kantine med scene, stollager, kjøkken og vestibyle/garderobe med toaletter. 1.etg: Administrasjons- og personalavdeling, kunst og håndverksavdeling, garasje (mekkerom), rom for skolehelsetjeneste. U.etg: Tilfluktsarealer med lagerrom. 1.etg: Svømmebasseng, idrettshall med tribune, styrketreningsrom, 5 garderober og vestibyle/garderobe Organisering av skolen Allment læringsareal Skolen har til sammen 13 klasserom. Alle er ordinære, lukkede rom langs korridor med tradisjonell innredning og møblering. Bildet til venstre illustrerer hvordan klasserommene er utformet. 6 av 18 basisgrupper (med 18 elever pr gruppe i snitt) har ikke eget rom. Naturfagsrom, musikkrom, skolekjøkken og auditorium brukes som vanlig undervisningsrom når de ikke er i bruk til kjernefunksjonen. Skolen har kun 4 grupperom. Grupperommene er plassert mellom to og to klasserom i 2.etg av bygget. Det ene av disse brukes fast til spes.ped. undervisning. Det er for lite med tre grupperom på deling for en skole med 18 basisgrupper. Skolen har en stor aula i underetasjen. Aulaen har eget kjøkken, scene, scenerom og stollager, og er godt egnet som samlingsrom for hele skolen. Aulaen brukes også som kantine for Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 85

86 elevene. Et mindre rom i bakkant av rommet har foldevegg inn mot aulaen. Bildet til venstre viser aulaen med scene. Garderobene for elevene består av knagger i korridoren og det er sentrale toalettanlegg som bærer preg av å være slitte. Garderobe og toalettforholdene for elevene er lite tilfredsstillende. Spesialisert læringsareal Av spesialisert læringsareal har skolen naturfagsrom, 2 skolekjøkken, bibliotek, auditorium, datarom, kunst og håndverksavdeling med tekstilformingsrom, tegnesal, sløydsal og mekkerom/garasje, idrettshall og svømmebasseng. Skolen har 2 skolekjøkken, hvorav det ene er mer moderne og oppusset enn det andre. Det eldste skolekjøkkenet brukes ofte som vanlig klasserom og grupperom. Bildet øverst til venstre viser det eldste skolekjøkkenet. Musikkrommet ligger i underetasjen av bygget. Det har dårlige dagslysforhold, men ellers er rommet godt utstyrt med instrumenter og eget rom med 5 arbeidsstasjoner for elektronisk musikkbehandling/innspilling/miksing (bildet nederst til venstre). Forholdene for musikkundervisningen er således gode. Musikkrommet brukes også som klasserom og grupperom. Kunst- og håndverks-avdelingen ligger i en egen del av skolen i 1.etg. Sløydsal og tegnesal er tradisjonelle og noe slitt. Tekstilformingsrommet lyst og fint, med nyere inventar enn sløydsalen og tegnesalen. Garasjen fungerer godt til mekking og alternative undervisningsopplegg. Samlokaliseringen av kunst og håndverksarealene gir gode muligheter for fleksibel organisering av elevene i dette faget. Naturfagsrommet er tradisjonelt utformet, med stoler, bord, demonstrasjonsbord, demonstrasjonsskap og lagerskap. Naturfagsrommet brukes også som klasserom og grupperom. Biblioteket og auditoriet ligger vegg-i-vegg. Biblioteket kan brukes som grupperom ved behov. Det er 20 bærbare PC tilgjengelige i auditoriet og fast montert fremviser i taket. I tillegg til dette har skolen et datarom 1.etg. Både auditorium og datarom er mye i bruk. Bildet til venstre viser auditoriet. Forholdene for kroppsøving er svært gode med egen idrettshall som kan deles i tre fulle gymsaler, og svømmebasseng. Kroppsøvingsarealene deles med Tindlund barneskole. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 86

87 Administrasjon og personal Administrasjons- og personalavdelingen er samlokalisert i en egen fløy. Lærernes arbeidsplasser er fordelt på 5 rom, hvorav det ene er arbeidsrom for assistenter. To av rommene er på 20 m², mens de andre er på ca 30 m², 38 m² og 48 m². Lærerarbeidsplassene er stort sett tilfredsstillende. Personalrommet er stort nok til å romme hele personalet. Administrasjonen består av forkontor, kontor for rektor, 2 kontorer for inspektører, kontor for sosiallærer, kontor for rådgiver og ett møterom/konferanserom. Forholdene for administrasjonen er stort sett tilfredsstillende, selv om det ene inspektørkontoret er litt lite. Tomt og uteområde Skolens uteområde er lite lagt til rette for ulike aktiviteter og alderstrinn. Uteområdet består av en asfaltert skoleplass med basketballstativ. Det er imidlertid fotballbane og håndballbane ved idrettshallen like ved skolen. Skolen har et ønske om å få et bedre uteområde med flere aktivitetsmuligheter, bl.a. sandvolleyballbane. Uteområdet ved skolen og en trimløype utenfor skolens tomt brukes som læringsarena i kroppsøving og naturfag. Andre brukere av anlegget Tindlund barneskole benytter aulaen og kroppsøvingsanlegget på dagtid etter avtale. På kveldstid brukes aulaen ukentlig av ulike grupper, formingsrom brukes til kurs og klasserom benyttes til møter i idrettslag Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen har heis og er rimelig godt tilgjengelighet for alle. Et klasserom er spesielt tilrettelagt for personer med synshemming/blinde. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Tilstanden på bygninger og tekniske anlegg er brukbar/god. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Skolen er stort sett fornøyd med situasjonen slik den er i dag. Oppsummering Tindlund ungdomsskole er en tradisjonell klasseromsskole som er godt tilpasset ordinær klasseromsundervisning, men som egner seg dårlig for bruk av varierte og fleksible arbeidsmåter, ulike gruppestørrelser og tilpasset opplæring etter målene i kunnskapsløftet. Det er ikke samsvar mellom antall rom i allment undervisningsareal og antall basisgrupper. Uteområdet er lite utfordrende, og ikke tilrettelagt for fysisk aktivitet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 87

88 ULLERØY SKOLE Skoletype: Kapasitet: Barneskole 1.-4.årstrinn 90 %: 40 elever 100 %: 45 elever Brutto bygningsareal: 734 m² Tomteareal: ca 3600 m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever: 58 elever Antall barn i SFO: 32 barn Pedagogisk personale: 4,9 årsverk Andre ansatte: 1,2 årsverk Lokalisering og inntaksområde Ullerøy skole ligger naturskjønt til på Ullerøy, sør i Sarpsborg kommune, ca 15 km fra sentrum. Skolen har felles administrasjon med Hornnes skole, og elevene flytter dit når de skal begynne på 5.årstrinn. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 88

89 Elevtallsutvikling Ullerøy har elever fra klasse. Prognosen viser en topp på ca. 60 elever i Deretter viser prognosen en nedgang som ender i en frekvens på noe over 40 elever i I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes bygging av 23 boenheter Ullerøy Elevtall Barnetall Kapasitet Bygninger Bygning Innhold Byggeår Gammel hovedbygning Bygg nr. 2 1.etg:2 klasserom og garderober i gang. 2.etg: Arbeidsrom for lærerne, personalrom, personalkjøkken, unnredet loft (lager). U.etg: Elevtoaletter. 1.etg: 2 klasserom, SFO-base (2 rom og kjøkken), base for elev med funksjonshemming (stellerom), garderober og toaletter. 2.etg: Kontor SFO-leder (?), 1996 Organisering av skolen det nye bygget. Allment læringsareal Skolen har to klassrom i det eldste bygget, og to i det nye bygget. Klasserommene i det eldste bygget er tradisjonelle, lukkede klasserom, men de er store og lyse, og har en noe variert/fleksibel møblering. I det nye bygget er det foldevegg mellom de to klasserommene, noe som gir fleksibilitet til å ha storgrupper, aldersblanding etc. Disse rommene er i større grad fleksibelt og variert møblert enn rommene i det eldste bygget. SFO har base i den gamle delen av bygg 2. Det er sambruk av SFO-basen og klasserommene i Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 89

90 Garderobeforholdene for elevene er til en viss grad tilfredstillende. I det nyeste bygget er det elevtoaletter i garderobene, mens toalettene i det gamle byggene ligger i kjelleetasjen, med inngang utenfra. Dette er ikke ideelt. Spesialisert læringsareal Skolen har ikke noe spesialisert læringsareal, men bruker SFO-kjøkken til praktiske oppgaver i faget mat og helse. Skolen har utegym hele året. Administrasjon og personal Arbeidsplassene til lærerne er samlet i et lite rom i 2.etg. av den gamle hovedbygningen, ved siden av et lite personalrom. Begge rommene er trange, og forholdene er lite tilfredsstillende. Personalrommet fungerer også som møterom, grupperom og bibliotek for elevene. Personalkjøkkenet er nyoppusset og trivelig. Administrasjonen er lokalisert på Hornnes skole. Tomt og uteområde Skolen ligger svært fint til, mellom enger og skog. Uteområdet er tilrettelagt med lekeapparater, ballbinge og hinderløype. Skogen rett bak skolen er også mye i bruk av elevene. Uteområdet og områdene rundt skolen er i bruk som læringsareal hele året, til utedager, naturfag, gymnastikk og turer i skog og mark. Skolen har ikke gymnastikksal, så gymaktiviteter foregår ute hele året. Trafikkforholdene er greit tilrettelagt, med parkeringsplass bak det nyeste bygget. Andre brukere av anlegget Skolen har ingen andre brukere verken på dagtid eller kveldstid. Tilrettelegging for alle (universelt utforming) Med unntak av 2. etg. i byggene, er skolen godt tilrettelagt for bevegelseshemmede, med stellerom, HC-toalett, og ramper. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Tilstanden på byggene er tilfredstillende, men tekniske anlegg er gamle og bør undersøkes nærmere. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Lærernes arbeidsplasser er for trange, og det bør gjøres bygningsmessige tilrettelegginger slik at dette kan bedres (for eksempel ved å rive vegger i personalarealene i 2.etg av gamle hovedbygning og innrede uinnredet loft). Skolen har lite areal til elevaktivitet utenfor klasserommet, som bibliotek, leseverksted, ITarbeid, andre grupper etc. Personalrommet brukes i dag som grupperom, og dette er ingen god løsning. Trapp/oppgang mellom 1. og 2.etg i gammel bygning gir liten tilgjengelighet (bratt og smal). Uværsskuret på skoleplassen er i svært dårlig stand og må rives. Skolen ønsker seg et nytt Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 90

91 uværsskur, evt. en flerbruksbygning med scene og/eller mulighet for å drive gymaktiviteter under tak. Oppsummering Ullerøy skole ligger svært vakkert til og har et fint uteområde med mange muligheter. Skolen er gammel, men velholdt, og læringsarealene fremstår som lyse og fine, med gode arealer. Skolen mangler imidlertid grupperom/ verkstedsfunksjoner/ arealer hvor elevene kan deles i mindre grupper og drive ulike typer arbeidsoppgaver. Skolen har heller ikke noe sted å ha gymnastikkaktiviteter under tak. Lærerarbeidsplassene er trange og lite tilfredsstillende. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 91

92 VARTEIG BARNE- OG UNDOMSSKOLE Skoletype: Kapasitet: Kombinertskole årstrinn 90 %: 300 elever 100 %: 330 elever Brutto bygningsareal: 5948 m² Tomteareal: ca m² Nøkkeltall for skoleåret Antall elever barnetrinn: 240 elever Antall elever ungdomstrinn: 220 elever Antall barn i SFO: 87 Pedagogisk personale: 40,5 årsverk Andre ansatte: 8,15 årsverk Lokalisering Varteig skole ligger i landlige omgivelser ca 12, 5 km nordøst for Sarpsborg sentrum. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 92

93 Elevtallsutvikling Barnetrinn Prognosen viser et stabilt elevtall i hele perioden. I skolekapasitetsplanen er følgende vurderinger lagt til grunn: Det forutsettes bygging av 104 nye boenheter. Varteig har en relativt ung befolkning med en lav andel over 65 år Varteig 6-12 Elevtall Barnetall Ungdomstrinn Skolen får elever fra Hafslundsøy og Varteig barneskoler. Prognosen viser et stabilt elevtall med en liten økning mot slutten av perioden. 250 Varteig Elevtall Barnetall Bygninger Bygning Innhold Byggeår Hovedbygg, fløy 1 B.sk.-del Hovedbygg, fløy 2 B.sk.-del Hovedbygg, fløy 3 og 4. Adm. og u.sk.-del Hovedbygg, fløy 5. 1.etg: 2 klasserom, 3 grupperom, SFO-base, kontor for SFO-leder og 3 garderober med toaletter 2.etg: 7 klasserom og 3 grupperom. 1.etg: 3 klasserom, 2 grupperom, spes.ped.-base, rom for skolehelsetjenesten, IKT- rom 15 plasser og et sentralt toalettanlegg. U.etg: Lagerrom og tekniske rom. 2.etg: Administrasjons- og personalarealer, musikkrom. 1.etg: 3 klasserom, 2 grupperom, personalgarderober og elevtoaletter. Bibliotek, kontor sosiallærer IKT-rom dette er ikke nytt, men er ikke med i opprinnelig plan 2.etg: 3 klasserom, skolekjøkken, naturfagsrom. 1.etg: 3 klasserom, 2 grupperom, og elevtoaletter Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 93

94 U.sk.-del Gymbygg U.etg: U.etg: Sløydsal m/materialrom, malerom og lager, og tegneformingsrom m/keramikkrom, tekstilrom og lager. 4 garderober og ungdomsklubb (alt i tilfluktsareal). 1.etg: Gymsal med foldevegg, 2 apparatrom, kjøkken og vestibyle Organisering av skolen Skolen består av et hovedbygg som er delt i en ungdomsskoledel og en barneskoledel. Allment læringsareal I alt har skolen 21 klasserom (ikke endret, kun korrigert, 12+9=21), 12 i barneskoledelen og 9 i ungdomsskoledelen. Ikke alle klasser har eget hjemmeklasserom. 2 klasserom er små og lite egnet til å romme hel klasse. De fleste klasserommene er alle ordinære, lukkede rom langs korridor, med tradisjonell innredning og møblering. Unntaket er rommene for 1.årstrinn og SFO, som er noe mer fleksibelt og variert møblert. 4 rom på ungdomstrinnet er bygd om til 2 store rom med foldevegg, for å åpne for noe alternativ organisering. Bildet øverst til venstre viser et ordinært klasserom, mens bildet nederst til venstre viser et av rommene for 1.årstrinn. Det er 7 grupperom i barneskoledelen. 5 av disse er kun tilgjengelig fra klasserom, mens 2 er tilgjengelige for alle fra korridoren. Det er 4 grupperom i ungdomsskoledelen. Alle er tilgjengelige fra korridor. I tillegg til disse brukes spesialrom til grupper når de ikke er i bruk til hovedfunksjonen. Grupperomssituasjonen er lite tilfredsstillende. Skolen har ikke noe samlingsrom, men bruker gymsalen når hele skolen skal samles. Gymsalen har løse sceneelementer som kan settes opp, men dette er tidkrevende og lite hensiktsmessig. Skolen har tre sentrale toalettanlegg, To av disse har inngang innenfra, mens ett kun har tilgang utenfra. Bygget med rom for 1.årstrinn og SFO har desentraliserte innganger med garderober og toaletter. Det er foretatt en ombygging av ungdomstrinnet. Det har gitt en forbedret klasseromssituasjon. Dette er gjort på bekostning av biblioteket, som er flyttet og gitt mindre areal samt tekstilrom som er flyttet og gitt mindre areal. Spesialisert læringsareal Det spesialiserte læringsarealet er samlet i bygg 05, og består av sløydsal, tegneformingsrom, tekstilformingsrom, skolekjøkken, naturfagsrom, musikkrom. Dette er hovedsakelig arealer for årstrinn. I tillegg kommer gymsalen som brukes av alle årstrinn. Kunst og håndverksarealene er samlet i underetasjen av bygg 5. Dette er greie arealer. Tekstil- og tegneformingsrommet brukes som grupperom når de ikke er i bruk til hovedfunksjonen. Biblioteket er et tidligere folkebibliotek, som nå er skolebibliotek. Bibliotek er nå flyttet til bygg 4. Arealet ble delt i to og bygd om til klasserom. Skolekjøkkenet er tradisjonelt innredet med fire frittstående arbeidsstasjoner med spisebord. Naturfagsrommet er også tradisjonelt innredet med et demonstrasjons/forsøkskap og stoler/bord. Med inngang fra naturfagsrommet, er det et lite vekstrom hvor diverse levende organismer oppbevares/dyrkes frem og undersøkes. Musikkrommet har nok areal, men er dårlig plassert i forhold til lydskjerming. Rommet ligger i administrasjons og personalavdelingen. Gymsalen har grei standard. Den kan deles i to, men den lille salen blir da for liten til å kunne fungere tilfredsstillende for en hel klasse. Gymsalen har for liten kapasitet til å dekke behovet for kroppsøvingsareal/timer. Alt i alt er spesialromssituasjonen på skolen god. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 94

95 Administrasjon og personalareal Administrasjonen og personalarealet er samlokalisert i 2.etg av fløy 3 og 4. Lærernes arbeidsplasser (ca 55 lærere og assistenter) ligger samlet i to rom på 93 m² og 62 m². Arbeidsplassene er trange og lite hensiktsmessige mht. arbeid i team og storteam. Det blir lett uro når mange skal arbeide i samme rom. Bildet til venstre viser et av arbeidsrommene. Personalrommet er stort ikke nok til å romme hele personalet. Administrasjonen består av forkontor, kontor for rektor, kontorer til 3 inspektører, kontor for rådgiver, kontor for spes.ped.- koordinator, og kontor for IKT-veileder. Forholdene for administrasjonen er tilfredsstillende. Sosiallærerne har eget kontor i bygg 4. Det er ett stort og ett lite møterom i administrasjons- og personalavdelingen. Tomt og uteområde Skolen har et stort uteområde, som er delt i en barneskoledel og en ungdomsskoledel. Barneskoledelen av utområdet er godt lagt til rette for ulike aktiviteter og alderstrinn, med lekeapparater, ballbane, sandvolleyballbane, skoleplass og naturområder. Ungdomsskoledelen av uteområdet er lite tilrettelagt for aktivitet, med kun en stor gruset/asfaltert skoleplass og basketballkurver. Det er noen benker og bord, samt et lite leskur ved enden av fløy 5. Dette rommer ikke alle elevene. Bildene viser (fra venstre): Lekeapparater med ballbane i bakkant, skoleplassen og naturtomt for barneskoletrinnet, og skoleplassen for ungdomsskoletrinnet. Det er anlagt kunstgressbane i samarbeid FAU/skole. Utområdet er rimelig flatt/ukupert og det er ingen fysiske hindringer som begrenser fremkommeligheten for enkeltgrupper. Uteområdet er således tilgjengelig for alle (universelt utformet). Skolen ligger landlig til med gode muligheter for bruk av skogsområder, idrettsplass og lysløype utenfor egen tomt. Barnetrinnet bruker regelmessig disse områdene til uteskole. Skolen har godt samarbeid med tilstøtende grunneiere om bruk av disse områdene. Økende antall elever forsterker trykket på skolebuss ved skolestart og skoleslutt. Det er presserende behov for å bygge om området slik at det blir en trafikksikker situasjon ved av- og påstigning for eleven. Andre brukere av anlegget Varteig barnehage har noe tilgang til gymsal på dagtid.. På kveldstid brukes musikkrom, tekstilformingsrom og noen klasserom av skolekorpset to ganger i uka og gymsalen leies ut til diverse lag og foreninger alle kvelder i uka. RUFUS ungdomsdiskotek er i gymbygget hver fredag kveld. Tilrettelegging for alle (universell utforming) Skolen er i hovedsak tilrettelagt for alle. På ungdomstrinnet er det lett tilgang til alle rom og heis. På barnetrinnet er det lagt opp til ramper i etasjeskiller. Tilstand på bygninger og tekniske anlegg Selve bygningsmassen er i følge vaktmester i god stand, men skolen fremstår som nedslitt. Det er behov for omfattende oppussing av klasserom og korridorer. Skolekjøkkenet er nylig pusset opp, og fungerer godt. Det er setningsskader og taklekkasje i deler av fløy 5 fra Det elektriske anlegget er underdimensjonert i forhold til dagens behov. Problemer med sikringsskap/ledningsnett til datarom gir Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 95

96 ofte sikringsbrudd. Datanettverk er heller ikke tilfredsstillende. Hovedtavlen i den gamle delen av bygget trenger renovering. Hovedproblemstillinger slik skolen ser det Barneskoledelen har ikke tilstrekkelig med klasserom. Økende elevtall og klassetall på barnetrinnet gjør at skolen nå ikke har klasserom til alle. To klasser på 5. trinn, 32 elever, er nå på samme klasserom på 85 m2. Skoleåret 2011/2012 forsterkes dette ytterligere pga av elevtilflytting. Da øker antall klasser ytterligere, 2 klasser til må da være på ett rom på 54 m2. Skolen mangler fellesarealer/fleksible elevarealer (samlingsrom/kantine etc.). Det er mange lange og brede korridorer i bygget, og mye areal går bort i trafikkarealer. Et ønske hadde vært å få gjort noe for å utnytte disse arealene bedre. Lærernes arbeidsplasser er ikke tilfredsstillende mht. areal, ro og mulighet for samarbeid i team og storteam. Oppsummering Varteig skole har klasserom langs korridor. Det er ikke klasserom til alle klasser. Det er nok spesialrom med til dels stor nok kapasitet. Det er ingen fellesarealer eller lignende i bygningsmassen og det er også få grupperom. Det er heller ikke noe egnet rom for samling av større grupper elever. Skolen er godt lagt til rette for tradisjonell klasseromsundervisning, men lite egnet til varierte og fleksible arbeidsmåter, ulike gruppestørrelser og tilpasset opplæring etter målene i kunnskapsløftet. Bygget fremstår som noe nedslitt og utearealene til ungdomsskoletrinnet er lite tilfredsstillende. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 96

97 2.2. ELEVTALLSUTVIKLING PROGNOSEFORUTSETNINGER Det er utarbeidet befolkningsprognoser og elevtallsprognoser på skolekretsnivå ved bruk modellen Kompas. Kompas er kommunenes plan- og analysesystem, og befolkningsprognosene er basert på en prognosemodell kalt tilbudsmodellen. I den tilbudsbaserte modellen fordeles innflytterne til kommunen proporsjonalt med den beregnede boligmengden i skolekretsen. Internflytterne fordeles til sonene (skolekretsene) proporsjonalt med boligtilbudet. For hvert år i beregningsperioden settes boligtilbudet lik boligbyggeprogrammet pluss omsetning. Det omsettes i overkant av 1000 boliger årlig i kommunen. De nye prognosene strekker seg frem til Når det skal utarbeides langsiktige prognoser, må det legges en del forutsetninger til grunn. Disse berører forventninger knyttet til fødseslrater, økning i levealder, konjunkturutvikling, boligbygging og nettoflytting. Til grunn for prognosene benyttes fødselsfrekvenser for Dette tilsvarer en samlet fruktbarhet på Denne er noe høyere enn for årene før og året etter, men sett i forhold til bl.a. tilflyttergruppen til kommunen vurderes dette å være riktig. Beregninger om forventet levealder er basert på framskrevne dødssannsynligheter for Østfold fra Statistisk sentralbyrå (SSBs middelalternativ). Dødssannsynlighetene gir en økning i forventet levealder for menn fra 77,7 år i 2006 til 79,9 år i Tilsvarende utvikling for kvinner er fra 81,9 år i 2006 til 84,1 år i Det forutsettes ingen store endringer i konjunkturene. Boligbehovet påvirkes av befolkningsvekst, aldersstruktur og husholdsstørrelse. Det er forventet en befolkningsøkning på drøye seks tusen frem mot 2020 og dette gir et boligbehov i underkant av 3000 nye boenheter. Lokalisering av boligfelt og utbyggingstakt har betydning for prognosene på skolekretsnivå. Boligfeltene i rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel for er lagt til grunn for prognosen. Rekkefølgen i boligbyggingen (utbyggingstakten) er basert på på fremdriften i reguleringsplanarbeid, GAB-registeret (igangsatte boliger, godkjent igangsatt), samt markedsvurderinger. Kommuneplanens arealdel er ikke vedtatt og det knytter seg derfor en usikkerhet til antakelser om boligbygging og fremdriften i prosjekter.. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at omsetning (flytting) innenfor bruktboligmarkedet har langt større betydning for befolkningsutviklingen på skolekretsnivå enn nybyggingen. Det omsettes i overkant av 1000 boliger i bruktboligmarkedet pr. år, mens nybygging i snitt ligger på 250 boenheter. Boligstørrelse har betydning for familiestørrelse/husholdsstørrelse og tall fra folke- og boligtellingen i 2001 er lagt til grunn for prognosene. Husholdsstørrelse for 1-roms er 1 person, 2-roms er 1.3 personer, 3-roms er 2 personer, 4-roms er 2.5 personer, 5-roms er 3 personer og 6-rom 3.2 personer. Gjennomsnittlig husholdsstørrelse fra folke- og boligtellingen i 2001 (SSB) var 2.2 personer pr. hushold. Dominerende boligstørrelse i boligprogrammet er 3-4 roms. De minste geografiske områdene det finnes befolknings- og boligstatistikk for er grunnkretser. Hver skolekrets i Sarpsborg består av mange grunnkretser. Noen skolekretser består også av delte grunnkretser. Borgen skolekrets består kun av delte grunnkretser. Delte grunnkretser gir en ekstra usikkerhet i beregningene fordi vi ikke vet om barna bor jevnt fordelt i grunnkretsen eller om de bor i bestemte områder innenfor kretsen. Skolene er rådspurt der grunnkretser skal fordeles mellom flere skoler. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 97

98 Ikke alle barn går på skole i den kretsen de bor i. For eksempel sokner barna på Hevingen egentlig til Borgen skole men de går på Hafslund skole. Det betyr at Borgen skole har færre skolebarn enn det som bor i kretsen, mens det er motsatt situasjon for Hafslund. Noen skoler har også mottaksklasser eller forsterkede grupper som rekrutterer elever fra flere skolekretser. Forholdet mellom antall barn som bor i kretsen og antall barn som går på skole i kretsen regnes ut ved bruk av befolkningstall pr og GSI-tall pr Forholdstall beregnes for hvert klassetrinn. Med utgangspunkt i dette, beregnes forholdstall for hvert år, hvert klassetrinn og hver skole fremover GENERELL UTVIKLING Aldergruppen 6-12 år forventes å øke med ca. 350 elever i perioden Prognosen forutsetter at det bygges ca boenheter i planperioden Prognose kommune 6-12 år Elevtall Barnetall *Figur: Elevtall er antall barn som går på skolen. Evt. mottaksklasser og forsterkede avdelinger inngår ikke i tallene. Barnetall er antall barn som bor i skolekretsen (basert på veiledende skolekretsgrenser). Det er ikke alltid slik at barn går på skole i den kretsen de bor i. Noen barn går også på skole i andre kommuner SONE SENTRUM Sone sentrum består av barneskolene Alvimhaugen, Sandesunsdveien, Lande og Kurland. Prognosen for sonen samlet sett viser en topp på ca elever i Deretter vil elevtallet synke til ca i 2015 for deretter øke til ca.1580 i 2020 Prognosen forutsetter bygging av 610 boenheter i planperioden. Elevtallet er i hele perioden større enn skolenes samlede kapasitet Sentrum Elevtall Barnetall Kapasitet Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 98

99 Alvimhaugen Elevtallet forventes å være relativt stabilt fremover og vil ligge noe over angitt kapasitet. 200 Alvimhaugen Alvimhaugen har en ung befolkning med en høy andel og lav andel over 60 år. Det forutsettes noe boligbygging, Gjennomsnittlig husholdsstørrelse er lav. Det knytter seg usikkerhet til om flytting inn og ut av kretsen vil innebære at små hushold erstattes av større familier Elevtall Barnetall Kapasitet Sandesundsveien Elevtallet forventes å øke gradvis fremover fra drøye 360 elever i 2010 til ca. 440 i siste del av planperioden. Prognosen forutsetter bygging av 400 nye boenheter. Selv om ny boligbygging i sentrum de senere årene har rekruttert godt voksne beboere, har kretsen totalt sett en høyere andel fertile (25-35 år) enn det som er gjennomsnittet i kommunen. Kretsen har mange barn i førskolealder og de nye elevkullene er større enn de utgående kullene Sandesundsveien Elevtall Barnetall Kapasitet Statistikk viser at enkelte områder innenfor kretsen har hatt sterk befolkningsvekst selv om det ikke har vært mye boligbygging i områdene. Generelt har omsetning av bruktboliger større betydning for befolkningsutviklingen enn nybygging. Lande Prognosen viser en nedgang i perioden. Mens Lande i dag har ca. 500 elever, vil dette være i underkant av 470 i siste del av planperioden. 600 Lande Prognosen baserer seg på at det bygges 60 nye boenheter i planperioden. Lande har en høyere andel eldre år enn det som er gjennomsnittet for kommunen. Står kretsen overfor et generasjonsskifte vil dette kunne påvirke befolkningsutviklingen i kretsen på en måte som ikke fanges opp av prognosemodellen Elevtall Barnetall Kapasitet Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 99

100 Kurland Prognosen viser en topp på ca 550 elever i Deretter synker elevtallet gradvis til ca. 485 i Kurland Prognosen forutsetter at det bygges 130 boenheter i planperioden. Kurland har en betydelig høyere andel eldre over 65 år enn det som er gjennomsnittet for kommunen. Dette kan tyde på at kretsen står overfor et generasjonsskifte. Et generasjonsskifte vil kunne påvirke befolkningsutviklingen i kretsen på en måte som ikke fanges opp av prognosemodellen Elevtall Barnetall Kapasitet Elevtallet på Kurland er større enn det antall barn som bor i kretsen. Det betyr at skolen har elever som ikke bor i Kurland skolekrets bl.a. som følge av aktiv bruk av forskrift for elevplassering. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 100

101 SONE VEST Sone vest består av barneskolene Tindlund, Hannestad og Grålum. I 2010 er elevtallet snaut Prognosen viser at elevtallet vil øke gradvis fremover til ca elever i Vest Elevtall Prognosen forutsetter bygging ca boenheter Barnetall Kapasitet Tindlund Prognosen viser en relativ jevn økning i elevtall fra i overkant av 350 til i underkant av 430. Prognosen forutsetter 460 nye boenheter. Kretsen har en ung befolkning med en høy andel fertile (25-35 år) og lav andel eldre Tindlund Elevtall Barnetall Kapasitet Hannestad Prognosen viser at elevtallet vil øke fra ca 260 i 2010 til i underkant av 300 i Deretter vil det være relativt stabilt resten av planperioden Prognosen forutsetter bygging av ca 320 boenheter. Andelen fertile er lavere enn gjennomsnitt for kommunen. Aldersgruppen år er betydelig høyere enn gjennomsnittet. Hvis dette er gruppen som etterspør leiligheter i sentrum, kan det bety at kretsen nærmer seg et generasjonsskifte. Dette kan påvirke befolkningsutviklingen på en måte som ikke fanges opp av prognosemodellen Hannestad Elevtall Barnetall Kapasitet Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 101

102 Grålum Elevtallet i 2010 er ca. 375 elever. Prognosen viser en svak nedgang de første årene, så en gradvis økning til ca 400 elever i Deretter er det relativt stabilt. Prognosen baserer seg på at det bygges ca. 200 nye boenheter. Andelen fertile er lavere enn gjennomsnittet for kommunen, mens gruppen er noe høyere Grålum skole Elevtall Barnetall Kapasitet SONE ØST Sone øst omfatter barneskolene Ullerøy, Hornnes, Sandbakken, Borgen, Navestad, Hafslund og Hafslundsøy Øst 1600 Prognosen viser en svak økning fra knappe 1700 elever i 2010 til drøye 1830 i Prognosen forutsetter bygging av ca.1240 boenheter. Elevtallet er lavere enn antall barn som bor i sonen. Det er grunn til å tro at en del av de uplasserte elevene tilhører sone øst Elevtall Barnetall Kapasitet Ullerøy Ullerøy har elever fra klasse. Prognosen viser en nedgang på ca. 10 elever i perioden. Ullerøy Prognosen forutsetter bygging av 23 boenheter Elevtall Barnetall Kapasitet Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 102

103 Hornnes I 2010 er elevtallet drøye 300. Prognosen viser en gradvis nedgang mot Deretter vil elevtallet stabilisere seg på ca 280 elever. Prognosen forutsetter bygging av ca.110 boenheter. Kretsen har ikke høy andel fertile. Andelen eldre er heller ikke høy og kretsen står ikke overfor et generasjonsskifte. Elevtallet er høyere ann antall barn som bor i kretsen. Det har sammenheng med at barn fra Ullerøy krets går på Hornes skole fra klasse Hornnes Elevtall Barnetall Kapasitet Sandbakken barnetrinn Prognosen viser at elevtallet vil holde seg relativt stabilt i hele perioden. Prognosen forutsetter bygging av 60 boenheter. Sandbakken har en høyere andel år enn gjennomsnitt i kommunen. Dette kan bety at kretsen nærmer seg et generasjonsskifte i løpet av planperioden Sandbakken Elevtall Barnetall Kapasitet Borgen Prognosen viser at elevtallet vil øke fram mot 2020 med ca 50 elever. Prognosen forutsetter at det bygges 500 boenheter i planperioden. Antall barn i kretsen er høyere enn antall elever. Det har sammenheng med at barn i Hevingenområdet, går på Hafslund skole og ikke Borgen Borgen Elevtall Barnetall Kapasitet Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 103

104 Navestad Prognosen viser en sterk elevtallsvekst fra noe under. 60 elever i 2010 til nær 100 elever i Navestad Prognosen forutsetter at det bygges ca. 290 boenheter. Navestad har i likhet med Tindlund en ganske ung befolkning med en høy andel år og lav andel eldre Elevtall Barnetall Kapasitet 0 Hafslund Prognosen viser vekst i elevtallet frem til 2020, Prognosen viser at elevtallet i 2020 vil øke til nær 500 elever. Hafslund barneskole Prognosen forutsetter bygging av ca. 150 boenheter. Figuren viser at det er stor forskjell mellom antall skolebarn som bor i kretsen og antall elever. Det har sammenheng med at skolen får elever fra Hevingen-området som egentlig tilhører Borgen skolekrets og fra Navestad f.o.m. 5. årstrinn Elevtall Barnetall Kapasitet Hafslund har en høyere andel eldre over 70 år enn gjennomsnitt i kommunen. Det betyr at kretsen nærmer seg et generasjonsskifte. Dette kan påvirke befolkningsutviklingen i kretsen på en måte som ikke fanges opp av prognosemodellen. Hafslundsøy Prognosen viser en gradvis økning fra 240 elever til ca 270 elever i 2020 Prognosen forutsetter bygging av 111 boenheter. Hafslundsøy har en betydelig høyere andel eldre år enn det som er gjennomsnitt for kommunen. Det betyr at kretsen nærmer seg et generasjonsskifte. Dette kan påvirke befolkningsutviklingen i kretsen på en måte som ikke fanges opp av prognosemodellen Hafslundsøy Elevtall Barnetall Kapasitet Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 104

105 SONE NORD Sone nord består av barneskolene Varteig og Jelsnes. Varteig barnetrinn Prognosen viser et stabilt elevtall i hele perioden bortsett fra en liten topp i Varteig Prognosen forutsetter bygging av ca 100 nye boenheter. Varetig har en relativt ung befolkning med en lav andel over 65 år Elevtall Barnetall Jelsnes Prognosen viser en økning med 15 elever i perioden. Prognosen forutsetter bygging av 30 boenheter. Jelsnes har en ung befolkning og gruppen over 60 år er betydelig lavere enn gjennomsnittet for kommunen Jelsnes Elevtall Barnetall Kapasitet GENERELL UTVIKLING UNGDOMSSKOLER Prognosen viser en økning på rundt 160 elever i perioden Prognose år kommune Elevtall Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 105

106 Sandbakken ungdomsskoledel Skolen får elever fra Hornnes og Sandbakkens barnetrinn. Prognosen viser en gradvis økning fra ca. 320 elever i 2010 til ca. 340 elever i Sandbakken Elevtall Barnetall Kapasitet Hafslund ungdomsskole Skolen får elever fra Borgen og Hafslund barneskoler. Prognosen viser en gradvis økning fra 360 elever i 2010 til ca 400 elever i slutten av planperioden Hafslund ungdomsskole Elevtall Barnetall Kapasitet Varteig ungdomsskoledel Skolen får elever fra Hafslundsøy og Varteig barneskoler. Prognosen viser en økning fra 200 elever i 2010 til ca. 220 i Varteig Elevtall Barnetall Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 106

107 Kruseløkka Prognosen baseres på at skolen får elever fra Alvimhaugen (100%), Sandesundsveien (100%), Lande (30% f.o.m. 2009) og Kurland (100%) fra skoleåret 2009/ Kruseløkka Prognosen viser en gradvis økning fra 450 elever i 2010 til ca. 500 elever i 2020 Elevtallet ligger under angitt kapasitet i hele perioden Elevtall Barnetall Kapasitet Grålum ungdomsskole Prognosen baseres på at skolen får elever fra Jelsnes (100%), Grålum (75%), Lande (70%) fra skoleåret 2009/2010. Prognosen viser en økning fra 330 til 360 elever i perioden Grålum ungdomsskole Elevtall Barnetall Kapasitet Tindlund ungdomsskole Prognosen baseres på at skolen får elever fra Tindlund barneskole (100%), Hannestad (100%) og Grålum 25% fra skoleåret 2009/2010. Prognosen viser en gradvis økning fra ca 320 elever i 2010 til ca 350 elever i siste del av perioden Tindlund ungdomsskole Elevtall Barnetall Kapasitet Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 107

108 3.0. KVALITET I SKOLEN 3.1. UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM. Sarpsborg Kommune har utarbeidet en oppvekst og utdanningspolitisk plattform. Denne angir de overordnede føringene for samordning av tjenester og verdimessige forankringer for alle tjenesteområder som er rettet mot barn og unge. Prosjektet Nærmiljøhuset har fungert som en mobilisering av nærmiljøer og lokalsamfunn i kommunen. Slik mobilisering omfatter også en tenking i retning av en mer fleksibel bruk av skoleanleggene og en utvikling i retning av at skoleanleggene fremstår som oppvekstsentra der samordning av tjenester finner sted. Begrepet døgnåpen skole ble fort aktualiseres gjennom dette arbeidet. Det i sin tur innebærer at skoleanleggene må ha en utforming som gir muligheter for allsidig bruk og tilgang for flere brukere av anleggene. Slik utviklingsretning som etter hvert også begynner å gjøre seg gjeldende i andre kommuner, må hensyntas i arbeidet med vurdering av den totale skolekapasiteten og i vurderingene knyttet til fremtidig utvidelse av kapasiteten og fremtidig utforming av anleggene ut fra et hensiktmessighets-perspektiv. Grunnopplæringen i Norge bygger på et særlig prinsipp om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev. Dette er en rett for den enkelte elev. Utfordringene knyttet til tilpasset opplæring forsterkes gjennom ideologien om at skolen skal gi rom for alle elever uavhengig av evner og funksjon. Prinsipielt betyr dette at vi ikke lenger kan si at eleven ikke passer i skolen eller i gruppen. Vi må derimot rette blikket mot praksis i skolen for å finne svar på hvorfor skolen ikke klarer å møte mangfoldet blant elevene. Den store variasjonen i evner og atferd hos elevene krever at skolen må kunne møte elevene med ulike fysiske, organisatoriske og pedagogiske tilpasninger av opplæringen. Skolen må med andre ord være fleksibel i sin praksis med utgangspunkt i den enkelte elevs forutsetninger, læringsstiler, interesser og mål SKOLESTØRRELSE ANBEFALTE NORMER I Opplæringsloven, 9-5 heter det at det til vanleg ikkje bør skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Det er ingen nedre grense for hvor små skolene bør være, og den øvre anbefalte grensen er heller ikke absolutt. Det er opp til kommunene selv å vurdere spørsmålet om hvor små eller store skolene kan/bør være. Dette må en bl.a. også se i forhold til det pedagogiske tilbudet og reisetiden for elevene. Rent pedagogisk finnes det ikke forskning som taler entydig for verken små eller store skoler. Organiseringen av grupper og undervisning er viktigere enn størrelsen på skolen. Små fådelte skoler har den fordelen at de blir oversiktlige for elevene og foreldre. Ulempen med små fådelte skoler at de blir sårbare mht. konflikter, dårlig fungerende pedagogisk personale eller sosialt miljø. Med god fysisk tilrettelegging av bygninger og uteområde kan en godt ha skoler med flere enn 450 elever. Fordelen med store skoler er bl.a. at det faglige pedagogiske miljøet blir bredere, mens ulempen er at skolemiljøet kan oppleves som utrygt og uoversiktlig for elevene. Det er derfor viktig at slike skoler organiseres og utformes slik at de kan deles inn i noe som oppleves som kontrollerbare enheter for elevene, gjerne med flere skoler i skolen. På skoler større enn 450 elever er det ekstra viktig at elevene har sine hjemmeområder både ute og inne. All praktisk erfaring viser at skoler som ligger mellom disse ytterpunktene er godt fungerende størrelser, uten at de nevnte ulempene med små eller store skoler slår inn. I sentrale strøk vil en vanlig barneskole ofte ha elever og en vanlig ungdomsskole elever. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 108

109 3.3. FYSISKE RAMMER LOVER OG FORSKRIFTER FOR SKOLEANLEGG Det viktigste regelverket for å ivareta skolemiljøet i driftsfasen er særlig knyttet til fire lover, med tilhørende myndigheter: Opplæringsloven av 17. juli 1998 (Kommunens skoleavdeling) Kommunehelsetjenesteloven av 19. november 1982 (Kommunehelsetjenesten) Arbeidsmiljøloven av 4. februar1977 (Arbeidstilsynet) Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 (Kommunens bygningsmyndighet). Opplæringsloven ( 9a) Opplæringsloven ( Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen ) er en sentral rammefaktor for organisering av opplæringen. Om skoleanlegg og organisering 9-5 i Opplæringsloven: "Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar." "Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar." Det eksisterer ingen absolutt grense for hvor store skolene kan være. Det er mange eksempler som viser at skoler med god plass og god soneinndeling kan fungere godt med et høyere elevtall enn 450. Hvordan anlegget er lagt til rette og hvordan dagen er organisert har mer å si for kvaliteten enn selve elevtallet. Skoler med mer enn 450 elever er vanligvis 1-10 skoler eller rene ungdomsskoler. 2-3 i Opplæringsloven: (nytt avsnitt i 2005) "Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn." I forbindelse med Kunnskapsløftet er grunnskolen igjen blitt todelt. De naturlige skoletypene vil da være rene barneskoler (1-7), rene ungdomsskoler (8-10) og kombinerte barne- og ungdomsskoler (1-10). 8-2 i Opplæringsloven: (1. august 2003) "Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør." "Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen." De strenge kravene til delingstall, f.eks. maksimalt 28 elever i en klasse på barnetrinnet og 30 elever i en klasse på ungdomstrinnet, er opphevet. Lovendringen innebærer at elevene ikke lenger må tilhøre en klasse. Dette åpner for en langt mer fleksibel organisering av undervisningen. Kommunene kan imidlertid ikke bruke dette punktet alene til å spare utgifter på skoledriften. Intensjonen med endringen er å gjøre det mulig for kommunene og skolene å utnytte ressursene på en bedre måte til beste for alle elevene. Om fysisk miljø: 9a I 2003 vedtok Stortinget en lovendring i Opplæringsloven ( 9a), som gir alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Endringen gjelder både for nye og gamle skoler. 9a i Opplæringsloven: (utdrag fra 9a-2 om fysisk miljø): "Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 109

110 Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elever har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar." Kommunehelsetjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven fikk i 1987 et tillegg om miljørettet helsevern (Kap.4a). Til denne loven hører og et sett med forskrifter som stiller krav til miljøet i ulike bygningstyper, bl.a. skolebygg. For skoler og barnehager er det en egen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, og trådte i kraft Den blir ofte omtalt som barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Målet med forskriften er å medvirke til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygger sykdom og skade. For å ivareta elever og læreres arbeidsmiljø slik Stortinget forutsetter, er det nødvendig å sette fokus på drift og vedlikehold av eldre skolebygg. Det er allment kjent at det er et omfattende problem når det gjelder drift og vedlikehold av kommunale bygg, og særlig gjelder dette de eldre skolebygningene. Årsakene til det er mange. Oppgaven med å bringe det fysiske miljøet i disse skolene opp til det nivået Stortinget forutsetter og helse- og arbeidsmiljømyndighetene krever, er en stor utfordring for de fleste kommuner i landet. Når det gjelder de kommunale grunnskolene har kommunene hovedansvaret for nær sagt alle funksjoner. Det gjelder alt fra planlegging og bygging, vedlikehold og drift av egne skolebygninger, til tilsyn med miljøforholdene for elevene. Når det gjelder denne forskriften er det viktig å understreke at den forutsetter at det enkelte skoleanlegg skal godkjennes. Selve godkjenningsmyndigheten er også delegert til kommunen. Samlet gjør disse forholdene at det til tider blir hevdet at kommunene lett blander roller på en uheldig måte, slik at brukerinteressene ikke blir godt nok ivaretatt. For å unngå dette er det viktig at kommunens oppgaver blir delegert og fordelt på en slik måte at dette problemet i størst mulig grad blir unngått. Viktigst i denne sammenheng er at ansvaret blir tydeliggjort. Det er skoleeiers ansvar å legge forholdene til rette og å etablere et internkontrollsystem ved den enkelte skole i samsvar med gjeldende myndighetskrav. I denne sammenheng bør spesielt nevnes Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv ( 4), hvor det bl.a. står: Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Dette er en viktig ansvarsfunksjon som er lagt til eier, og derfor blir det viktig å få avklart hvem som er definert som eier i denne sammenheng i kommunen. Leder av virksomheten (rektor) har ansvaret for å se til at internkontrollen blir gjennomført i praksis i skolen. Kommunestyret i den enkelte kommune har myndighet for godkjenning og tilsyn med elevenes miljøforhold iht. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Det blir vist til henholdsvis 4 og 25. Normalt vil dette ansvaret være delegert fra kommunestyret til kommunehelsetjenesten v/kommunelegen, som skal ha kompetanse på miljørettet helsevern. Alle skoler skulle etter ha fått ny godkjenning etter denne forskriften, men flere skoler mangler fremdeles slik godkjenning fordi miljøforholdene ikke er tilfredsstillende. Det er derfor en utfordring for kommunene og skolemyndighetene å bringe dette i orden i samsvar med tilsynsmyndighetenes krav. Den kommunale helsemyndigheten kan til enhver tid føre tilsyn, kreve granskning, retting, ilegge tvangsmulkt, eller kreve stenging av skoler, om f.eks. miljøet er for dårlig. I Sarpsborg har det vært gjennomført et planmessig arbeid de senere årene for å ivareta Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 110

111 nettopp de krav som er stilt til kommunens skoleanlegg etter kommunehelsetjenesteloven. Den tidligere skolebruksplanen var i hovedsak innrettet mot dette. Det betyr igjen at Sarpsborg kommune har evnet å bringe de fleste skolene opp på det nivå som er nødvendig i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Arbeidsmiljøloven På tilsvarende måte som nevnt ovenfor kan Arbeidstilsynet gripe inn for å ivareta de ansatte sine miljøkrav, etter Arbeidsmiljøloven. Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder også omfattende krav til det fysiske miljøet, men dette lovverket kommer til vanlig først til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Det er likevel viktig å merke seg at Plan- og bygningsloven i 1993 fikk en bestemmelse om plikten for byggeier til å holde byggverk og installasjoner i en slik stand at fare eller vesentlig ulempe ikke oppstår. Vi har hentet en oversikt over aktuelle lover og forskrifter for skolebygg fra Rådgivningstjenesten for skoleanlegg. Tabellen viser hvilket departement som har ansvaret for regelverket og hvilke tilhørende organ som forvalter og fører tilsyn med at regelverket blir overholdt. Lenker til aktuelle lover og regelverk for skolebygg: Departement Lov/forskrift Etat/tilsyn Tema Kunnskapsdepartementet Opplæringsloven Helse- og omsorgsdeparte mentet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler Lov om helsetjenesten i kommunen. Arbeidsmiljøloven Internkontrollforskri ften Utdanningsdirektorat et Fylkesmannen Skolemyndighetene Helsetilsynet Fylkesmannen Den kommunale helsemyndigheten Arbeidstilsynet Fysisk og psykisk arbeidsmiljø for elevene. Fysisk og psykisk miljø for elevene. Krav til inneklima, støyforhold, hygiene, lysforhold, luftkvalitet Fysisk og psykisk arbeidsmiljø for ansatte Miljøverndepartementet Justis- og politidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Forurensingsloven Sikkerhetsforskrifte n for lekeplassutstyr Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Lov om brann og eksplosjonsvern Kommuneloven Forskrift om årsbudsjett Forskrift om årsregnskap og årsberetning Statens forurensingstilsyn Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Fylkesmannen Kommunerevisor Asbest, kjemikalier m.m. (Aktuelt er krav om fjerning av PCB-lysarmaturer innen ) Sikkerhet på lekeplasser Brann og El-sikkerhet Brannsikkerhet Regnskap og forvaltning Formuesbevaring (Vedlikehold skal finanseieres over driftsbudsjettet, oppgradering over investeringsbudsjettet.) Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 111

112 Bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift (TEK) Statens bygningstekniske etat Bygningsmyndighetene i kommunen Bygningsteknikk (mest i forbindelse med nybygg, ombygging og rehabilitering) Kilde: Rådgivingstjenesten for skoleanlegg: TRENDER I UTFORMING I SKOLEANLEGG Skolene i Sarpsborg kommune er bortsett fra Grålum ungdomsskole, i større eller mindre grad, tradisjonelle klasseromsskoler med en rimelig stiv struktur og begrensede muligheter for å bruke arealene på en fleksibel måte. Rommene er av tilnærmet lik størrelse, og mangel på grupperom er en situasjon som går igjen på svært mange av skolene. Som kapasitetsvurderingen ovenfor viser, er også mange av skolene fulle, noe som vanskeliggjør en fleksibel utnyttelse av arealene ytterligere. Med Kunnskapsløftet får skolene større behov for fleksible arealer, hvor det kan drives et mangfold av aktiviteter og ulike arbeidsmåter, og hvor gruppestørrelsene kan varieres. I dette kapittelet presenteres trender i utvikling av moderne skoleanlegg og sentrale prinsipper for utforming og oppgradering av skoleanlegg. Det bør være et mål for kommunen å tilrettelegge skoleanleggene over tid slik at læringsprosessene kan foregå i tråd med de føringer som ligger i Kunnskapsløftet. Pedagogisk og funksjonsmessig soneinndeling i skoleanlegg Tradisjonelle eldre skolebygg har ofte lange korridorer, mange identiske klasserom, få grupperom og gjerne mange store spesialrom. Dette er også situasjonen på mange av skolene i Sarpsborg. Nye skolebygg har gjerne tydelig inndeling i soner som skiller klart mellom allment læringsareal (baseareal) og spesialisert læringsareal (rom til mer spesielle funksjoner). Basearealet er vanligvis organisert i arbeidsenheter for grupper av elever og lærere. En moderne og fremtidsrettet læringsarena er bl.a. kjennetegnet ved at det blir endret fokus fra tradisjonell klasseromsundervisning til skiftende elevgrupper fra lærerstyrt undervisning til individorientert læring fra fagsentrert opplæring til tverrfaglige oppgaver og problembasert læring fra tradisjonell informasjonsbehandling til utstrakt bruk av IKT fra enelærer til lærerteam fra mange lukkede rom til åpnere rom og fellesareal fra sentralisert ledelse til desentraliserte og delvis selvstyrte enheter Nye skolebygg har fleksible romløsninger med muligheter for rom av ulik størrelse som kan dekke flere funksjoner (sambruk og flerbruk) og som kan tilpasses endring i elevtall, endring i organisering og nye læremåter. I tillegg er det blitt mer vanlig med mer åpnere undervisningsareal, gjerne relativt lukkede løsninger for de yngste, men mer og mer åpne løsninger jo eldre elevene er. Bruk av glassfelt i vegger er framtredende. Dette gir mer lys og bedre oversikt. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 112

113 Bildene over viser eksempel på et åpent baseareal fra Apeltun skole i Bergen. Bildet til venstre viser eksempel på bruk av glassvegger i et tilsvarende areal på Byåsen videregående skole (innvendige glassvegger i rommet i bakkant gir lys til fellesareal i midten). I nye skolebygg blir følgende hovedelementer til vanlig lagt til grunn for pedagogisk og funksjonsmessig inndeling av anlegget: Allment læringsareal Spesialisert læringsareal Samlingsrom og fellesareal Administrasjon-, personal- og støttefunksjoner Areal til andre brukere/skolen som nærmiljøanlegg Allment læringsareal Allment læringsareal blir organisert i arbeidsenheter for grupper av elever og lærere (ett eller flere alderstrinn eller en aldersblandet gruppe utgjør en enhet). Arbeidsenhetene inneholder i utgangspunktet arbeidsplasser til elevene, fellesareal til aktiviteter/ prosjektarbeid, areal/rom til formidling, lærerarbeidsplasser (evt.), møte- og grupperom med varierende størrelse, nærlager, samt garderober og toaletter. Krav om varierte arbeidsmåter og praktiske innslag i mange fag gjør at en ønsker flerfunksjonelle baseareal. I basearealene skal det kunne foregå lettere praktiske aktiviteter, framføringer og gjerne også undervisning i enkelte formingsfag. Bruk av foldevegger kan være med å øke fleksibiliteten i undervisningsrommene og det kan og være slik at flere enheter deler på noen av undervisningsrommene. Åpne eller mer lukkede løsninger varierer, men det er likevel en tendens til at det velges mer og mer åpne løsninger jo eldre elevene er. Arealene må utformes slik at det kan arbeides individuelt, i ulike gruppestørrelser og med ulike aktiviteter. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 113

114 Eksempler på rom til formidling (fra Ringstabekk skole i Bærum og Mathopen barneskole i Bergen). Begge rommene har god plass til 70 elever. NB! Enkelte skoler ønsker rom med flate gulv til formidling (slik at de og kan brukes til andre formål) Med desentraliserte arbeidsplasser for lærerne, blir lærene mer tilgjengelige for eleven. Dessuten kan en unngå at deler av skolen blir uten voksne. Desentraliserte arbeidsplasser er og en fordel på skoler som har fleksitid for elevene. Ulempen, spesielt på mindre skoler, er at det pedagogiske miljøet innenfor arbeidsenhetene kan bli for lite. Det vil også kunne bli "problemer" med plassering av kontorarbeidsplasser for lærere som underviser på flere årstrinn. Men det er viktig å huske på at desentralisering av arbeidsplassene ikke trenger å bety at arbeidsplassene for de ulike teamene må ligge fysisk langt fra hverandre. SFO skal være en integrert del av skolen sin virksomhet og holde til i arbeidsenhetene for de yngste, evt. at det settes av et mindre areal til base for SFO (som skolen eventuelt kan låne ved behov). SFO bør for øvrig basere seg på sambruk av areal med skolen for å unngå at rom står ubrukt store deler av dagen, samt behov for dobbelt sett med garderober. SFO-leder bør ha sin kontorarbeidsplass sammen med skolens administrasjon eller sammen med lærerne i de laveste trinnene. Spesialisert læringsareal Skolene har ulikt behov for spesialisert læringsareal, avhengig av hvilke alderstrinn skolen har. Kravet til slike arealer er større jo eldre elevene er. I en eller annen form vil det være behov for rom/areal til følgende fag/funksjoner på alle skoler: kunst og håndverk (KOH) musikk/dans/drama mat og helse (skolekjøkken) natur og miljøfag, evt. vekstrom for barnetrinnet matematikk og teknologi bibliotek/data gymnastikk Det spesialiserte læringsarealet kan legges til en egen del av skoleanlegget eller fordeles rundt. Rommene har ulike krav til nærhet til andre funksjoner og til hverandre. Det vil ofte være fornuftig å lage noen store flerfunksjonsrom i stedet for mange små rom til hver funksjon. På skoler med store spesialrom blir det ofte gjennomført ombygging for å få flere mindre rom til flere funksjoner, i stedet for store rom som f.eks. bare kan brukes til sløydforming eller heimkunnskap. Skolekjøkkenet blir ofte lokalisert i nærheten av elevkantine og gjerne også i nærheten av personalrom. Rom til musikk blir gjerne plassert nær foajé, og/eller gymnastikksal/scene. På enkelte skoler fungerer et utvidet scenerom som musikkrom. Mange nye skoler har tatt høyde for satsingen på et nytt teknologifag i skolen. I den sammenheng blir det satt av plass/areal til et eget teknologi/matematikkrom som blir utstyrt med materiell som f.eks. geometriske figurer, vekter og datamaskiner med spesielle programmer. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 114

115 Bildet til venstre viser skolekjøkkenet på Apeltun skole i Bergen. Kjøkkenet er en del av et stort åpent fellesareal som elever og lærere også bruker som felles lunsjrom. I motsatt ende av rommet er det en scene og god gulvplass til dans, drama og framføringer. Bildet til høyre viser et tradisjonelt skolekjøkken, lite egnet til andre aktiviteter (fra Kruseløkka ungdomsskole i Sarpsborg). Samlingsrom /kantine Det er ofte ønskelig med et større felles amfi/samlingsrom for hele skolen, som gjerne kan kombineres med kantine og/eller musikkrom. Rommet bør ligge nær hovedinngang og foajé eller ha egen inngang, slik at det lettere kan brukes utenom skoletid. På mindre skoler vil gymnastikksalen kunne fungere som samlingsrom. Kantinefunksjonen kan plasseres i tilknytning til personalrom eller andre samlingsrom. Siden det etter hvert kan bli aktuelt med innføring av obligatorisk varmmatservering på skolene, er det viktig å planlegge for dette allerede nå, også på barneskolene. Kantinekjøkkenet må planlegges slik at det på en enkel måte kan tilrettelegges slik at det oppfyller kravene til et storkjøkken. Administrasjons- og personalareal m.m. Administrasjons- og personalareal m.m. inneholder vanligvis resepsjon/forkontor, kontorer til skolen sin administrasjon og ledelse (evt. også SFO-leder), møterom, arkiv og lager. Personalgarderober, lærerbibliotek og et eventuelt personalrom er også ofte plassert i eller nær dette området. Administrasjonen bør ha en sentral plass i anlegget, med kort avstand og god skilting fra hovedinngangen. Spesielt på skoler med desentraliserte arbeidsplasser vil det ofte være ønskelig å ha et eget personalrom der lærerne kan trekke seg tilbake når de har behov for det. Enkelte skoler velger å legge areal til personalrom inn i eller inntil elevene sitt kantineareal for å kunne få muligheter til et større samlingsrom. Ungdomsskolene bør ha en egen liten avdeling for elevtjenester som skolehelsetjeneste, rådgiver/sosiallærerfunksjon, elevråd m.m. Kontorer til vaktmester, elevråd, skolehelsetjenesten, samt kontor til andre brukere, som musikk og kulturskole etc., kan plasseres sammen med skolens administrasjon. Det må i tillegg settes av plass til renholdsrom, rom til driftspersonell, telefoni og datasentral, lager, boder og verksteder m.m. Disse funksjonene trenger ikke å ligge så sentralt i bygget. Skolen som nærmiljøanlegg For å skape et godt oppvekst- og nærmiljø er det viktig å styrke kontakten mellom hjem og skole, og sammen skape møteplasser i nærmiljøet. Skolene bør være en naturlig møteplass for barn og unge utenom skoletiden. Anleggene skal og spille en rolle i å skape økt kontakt mellom generasjoner. Et godt fungerende nærmiljøanlegg kan være en arena for sosialt samvær, og virke samlende og identitetsbyggende for lokalsamfunnet. Tradisjonelt er det gjerne barneskolene som har fungert som slike samlingspunkt, men med moderne planløsninger, åpne fellesarealer og gode spesialrom vil en ny eller ombygd ungdomsskole også framstå som meget attraktiv for ulike aktiviteter og kan på den måten bli et samlingspunkt. Ulike lag, foreninger og aktiviteter kan benytte seg av hele eller deler av anlegget både i og utenom skoletiden. Mange av de funksjoner det legges til rette for i skolere egner seg også til Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 115

116 annet bruk etter skoletid. Dette kan for eksempel være ulike kulturaktiviteter, kurs, idrettsaktiviteter og lignende. I nye byggeprosjekter er ofte kultur/nærmiljøaktiviteter spesielt tatt hensyn til i planleggingen av skoleanleggene. For å få til god sambruk er det viktig at enkelte deler av skolen, slik som for eksempel elevenes baseareal kan stenges av, mens andre deler av anlegget er tilgjengelig. Dette kan for eksempel være kantine/aula/amfi, musikkrom, heimkunnskapsareal, formidlingsrom, arealer til kunst og håndverk etc. Hvis skolen skal benyttes til andre aktiviteter enn skolevirksomhet på dagtid, bør det settes av egne arealer til dette i planleggingen av bygget. Disse arealene bør kunne brukes av skolen når de ikke er i bruk til andre ting. Det bør også settes av noe lagerplass til andre brukere. Uteområde Uteområdene på skolene har alltid vært en plass for pauser med lek, sosial kontakt og rekreasjon. I dag bør uteområdene på lik linje med skolebygget utformes slik at det og blir et sted for målrettet læring, slik at deler av undervisningen kan foregå ute. I tillegg til undervisnings- og pauseareal for skolen, er skoleområdet og en møteplass for nærmiljøet. I utforming og sonedeling av uteområdet må en tenke på behovene til ulike aldersgrupper; 6-åringene har behov for aktivitet som krever mye bevegelse. Viktig for videre utvikling er følelsen av å lykkes. Lekeplassen må gi mulighet for dette, og for allsidig bruk av kroppen. For årstrinn bør skoleplassen gi utfordringer og spenning, muligheter til å trene på ferdigheter som å løpe og kaste, samt innby til annen fysisk aktivitet. 5 og 6. årstrinn setter ofte pris på ulike former for lek med ball. For 7. årstrinn betyr det i tillegg mye at skoleområdet har møteplasser for ulike former for samvær. For ungdomstrinnet vil det være et enda sterkere behov for møteplasser for ulike former for samvær, gjerne i form av små sittegrupper spredt rundt omkring og gangveier om tomten gjør dette mulig. I tillegg vil det være aktuelt med seksjonerte uteområder for ulike aktiviteter som klatring i klatrevegg, skateboard, basketball og mopedtrening m.v. Det bør og tenkes på at jenter og gutter av og til ønsker ulike aktiviteter. Uteområdet til Skåredalen 1-10 skole i Haugesund er godt tilrettelagt og inndelt i ulike soner til ulike aktiviteter. Utforming og innhold på uteområdet kan og bør planlegges i samarbeid med elevene. Til enkelte tiltak vil det være mulig å søke om tippemidler i kategorien nærmiljøanlegg. Det er viktig å huske på at det ikke er antall lekeapparater som er det viktigste for å skape et godt utemiljø, men en ramme som kan inspirere ungene sin egen fantasi. Skolen sitt uteareal bør være i stadig utvikling, da det hele tiden vil være behov for nye elementer. Det er viktig å sikre at uteområdene ikke blir en salderingspost, og at planleggingen av uteområdene skjer sammen med brukerne. I tillegg til det som er nevnt ovenfor, kan f.eks. følgende punkter legges til grunn for videre utvikling av uteområdene på skolene: Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 116

117 beholde særpreget for den enkelte skole (ikke lage identiske uteområder) legge bedre til rette for uteundervisning i større og/eller mindre grupper (amfi?) legge bedre til rette for soner for ulike aldersgrupper videreutvikle aktivitetssoner for ballspill og for bruk av lekeapparat etablere flere sosiale møteplasser (bord, benker etc.) etablere slitesterke arealer utvikle bruken av områder utenfor egen tomt (uteskole) utvikle gang-, sykkel- og kjøreveisystem som sikrer god trafikksikkerhet på og rundt anleggene. Egne områder til parkering OVERORDNEDE PREMISSER OG FØRINGER FOR UTFORMING AV SKOLEANLEGG I den videre utviklingen av skoleanleggene i kommunen bør det legges vekt på å skape læringsarealer som er fleksible og som kan tilpasses endringer i elevtall, varierte arbeidsmåter og ny organisering. Overordnede premisser for de ulike hovedfunksjonene og andre sentrale føringer for utformingen av bygningsmassen er oppsummert i avsnittene nedenfor. Generell målsetting for nye og ombygde skoler: Disponering av tomt og innhold i bygningsmassen skal, uavhengig av organisasjonsformer, læringsformer og skiftende elevtall, skape gode fysiske omgivelser som gir grunnlag for et godt læringsmiljø og et attraktivt arbeidsmiljø både for barn og voksne. Eventuelle tilbygg må plasseres slik at de ikke tar for mye av elevenes uteområde, eventuelt må dette suppleres på annen måte. Skolene skal ha en klart definert hovedinngang, og så langt råd er desentraliserte innganger for ulike årstrinn. Pedagogiske målsettinger I tillegg til nasjonale og kommunale føringer, er det viktig at skolenes egne pedagogiske plattformer og pedagogiske målsettinger (skolens profil) blir lagt til grunn for den fysiske utviklingen av skoleanleggene. Det viktigste i denne sammenheng er hvordan man arbeider på skolene (læringsstrategier), hvordan man vil at det skal arbeides i framtiden, hvilke fagområder skolene ser på som viktige (satsingsområder) og hva dagens samfunn etter hvert vil kreve av et skolesamfunn. Alt dette vil sette krav til hvordan bygningene blir utformet. Det vil også være naturlig at skolene legger stor vekt på å utnytte naturen og nærområdene til læring og fysisk aktivitet, samt ivareta det musiske mennesket ved å legge til rette for musikk, kunst, håndverk, dans og drama. Arbeidsmåter: Elevene skal med økende alder/modning læres til å ta medansvar for egen læring. Derfor må skolen legge forholdene til rette for at de kan tilegne seg kunnskap gjennom egen aktivitet. Læringsarealene må utformes slik at det kan arbeides individuelt, i ulike gruppestørrelser og med ulike aktiviteter. Det må videre legges til rette for tilpasset opplæring, lek som læringsform, temaarbeid, prosjektarbeid, fortelling som metode, verkstedpedagogikk og utedagspedagogikk. Dimensjonering: Dimensjonering av skolene må være i forhold til langsiktige prognoser for elevtall i skolenes inntaksområder. Skolene må ha plass til noen flere elever enn prognosene viser, fordi antall elever på hvert årstrinn vil variere. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 117

118 Planløsning: En skal søke å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen og fornuftig disponering av uteområdene til ulike aktiviteter for ulike alderstrinn. De yngste elevene må til tider kunne skjermes fra de eldre elevene (og omvendt), og støyende aktiviteter må kunne skjermes fra rolige. Generalitet, fleksibilitet, elastisitet: Skoleanleggene må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Det vil måtte påregnes innføring av nye reformer, nye læreplaner og nye organisasjons- og læringsformer i løpet av skolens levetid. Skolereformer har gjerne en levetid på 8-10 år, mens levetid for bygg er gjerne 50 år. Det kan også forventes et skiftende elevtall og nye brukergrupper med andre behov. Arealene må derfor være generelle, dvs. kunne ha ulik bruk uten vesentlig omarrangering, de må kunne være fleksible, dvs. lett kunne endres i størrelse og innretning, og de må kunne være elastiske, dvs. lett kunne ekspandere, i eksisterende areal eller ved påbygg. Sambruk og flerbruk: En god del av skolenes rom og arealer bør tilrettelegges for sambruk mellom skolens egne brukere og mellom skolen og lokalsamfunnet / eksterne brukere. Arealer/rom til arbeidsplasser til elever og ansatte ved skolen (hjemmebaser) skal være private areal uten sambruk. Det bør videre legges til rette for flerbruk (flere funksjoner i samme areal/rom), bl.a. for å få bedre utnytting av rom som ellers ville stått mye ubrukt. Universell utforming: Anleggene skal ha en universell utforming. Dette innebærer at en ved planlegging og utforming av bygningsmasse og uteområde tar hensyn til alle brukere og søker å finne gode, funksjonelle fellesløsninger. Skoleanleggene (også uteområdene) skal være tilgjengelige og anvendelige for funksjonshemmede elever, ansatte og foreldre/foresatte med nedsatt gangfunksjon, redusert syn eller hørsel, astma- og allergiplager. Alle brukere skal kunne bevege seg fritt, det skal være lett å orientere seg og inneklimaet skal være godt. Universell utforming innebærer bl.a. at anleggene skal ha tydelige innganger, god intern kommunikasjon og god tilgang for bevegelseshemmede og for transport av utstyr. Dette betyr bl.a. trappefrie inngangspartier, heis og brede nok dører og passasjer for rullestol. Anleggene skal også ha HC-toaletter og stellemuligheter. Arealeffektivitet: Nye og ombygde skoler skal ha en høyere arealeffektivitet i form av en gunstig brutto - netto faktor sammenlignet med de eksisterende skolene. Arealeffektiviteten skal likevel ikke gå ut over funksjonaliteten eller legge for store begrensinger på mulighetene for å legge til rette for uformelle møteplasser i anlegget. Drift av bygg er en vesentlig kostnadskomponent i den kommunale økonomien. Arealeffektivisering gjennom nybygg og ombygging vil kunne redusere kommunens kostnader på dette området eller omfordele ressurser til f.eks. lærerressurser, i tillegg til at elevene får bedre tilrettelagte lokaler. Eksempelvis har Kruseløkka ungdomsskole med dagens elevtall ca 3600 m2 mer areal enn normert. Dette tilsvarer en teoretisk internleie på ca 3,6 mill/år, basert på en internleiesats på 1000 kr/m2 /år, eller x lærerstillinger. Inventar Det er viktig at skolene får kontinuerlig utskifting/oppgradering av inventar. I forbindelse med byggeprosjekter vil det være fornuftig å gjennomgå alt inventaret på skolen. Nytt inventar skal ha en fleksibel utforming og det skal være lett å møblere om. Ofte kjøpes det inn bord med en Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 118

119 fast høyde og regulerbare stoler, slik at en lett sette sammen småbord til større bord når en trenger det. I åpne skoler blir skap og hyller brukt til å dele inn store åpne areal i mindre enheter. Dersom disse skapene og hyllene går på hjul - er det lett å endre størrelsen på enhetene. Renhold/innemiljø For at byggene skal kunne holdes rene og ryddige og for å sikre et godt innemiljø skal det bl.a. legges vekt på følgende punkter ved utforming av skolene: renholdsvennlige overflater unngå støvdeponi unngå høye vindusflater innebygde rør (ventilasjon og sanitær) unngå benker på golv (bl.a. i garderober) legge til rette for innesko skrå topper på skap, eller innebygde skap til tak toalett montert på vegg asfalt utenfor inngangspartiene rister ved inngangsdører Bygningsmessige og bygningstekniske krav m.m. Bygningsmassen skal etter ombygging og utbygging tilfredsstille alle relevante tekniske forskrifter med hensyn til brannkrav, HMS-krav m.m. I tillegg kommer eventuelle kommunale tekniske normer eller krav. IKT Bruk av digitale verktøy defineres i Kunnskapsløftet som en femte grunnleggende ferdighet, på linje med lesing, skriving, regning og muntlig uttrykksevne. Det skal integreres i undervisningen i alle fag og på alle nivå. Barn utvikler digital kompetanse gjennom allsidig bruk av IKT, og en viktig forutsetning for at skolen skal kunne gi elevene digital kompetanse, er tilgangen på nødvendig IKT-infrastruktur. På alle skoler bør det legges til rette for bruk av IKT i hele anlegget, og opplæring på dataverktøy må kunne foregå på ulike steder. Det bør legges til rette for at skolen skal kunne ha bærbare datamaskiner (klassesett etc.) med trådløs tilgang til internett, skrivere m.m. Arbeidsenhetene må utstyres med tanke på dette. Det bør være opplegg for fastmontering av prosjektør flere steder i arbeidsenhetene, spesielt der det skal drives formidling. For skolene i Sarpsborg Kommune vil det i den forbindelse være nødvendig å foreta en gjennomgang av de elektriske anleggene i skolene, dels for å sikre tilstrekkelig kapasitet inn til skolene og dels for å sikre nødvendig utvidelse av antallet punkter (stikkontakter). Investeringsbehov for disse tiltakene vil variere fra skole til skole og må derfor vurderes i sammenheng med de utvidelsene av kapasiteten som må finne sted. For de skolene som ikke omfattes av fremtidige kapasitetsutvidelser vil det være nødvendig å foreta vurderinger av det elektriske anlegget i tilknytning til planer for vedlikehold/utbedringer og sett i sammenheng med implementering/effektuering av IKT-planen. Vedlikehold Rundt 75 % av arealene i Sarpsborgskolene er bygd i løpet av en 20-årsperiode mellom 1956 og Dette representerer 17 av 21 skoler. En skole er bygd etter 1976 og 3 skoler før Etter 1976 er det gjennomført flere påbyninger og oppgradering av skolene bl.a. som en konsekvens av med 6-årsreformen i 1997 og Sarpsborg kommunes skolebruksplan. Vedlikeholdstilstanden i Sarpsborgskolene er relativt god, med enkelte unntak. Investerings- Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 119

120 programmene som er gjennomført (6-årsreformen og skolebruksplanen) har ført til at tilstanden på Sarpsborgskolene er bedre enn de ville vært kun med ordinære vedlikeholdsmidler. De skolene som har dårligst tilstand har dette med bakgrunn i politiske prioriteringer. Eksempelvis har Valaskjold ungdomsskole den desidert dårligste tilstanden av Sarpsborgskolene. Årsaken til dette er at vedlikeholdsnivået er holdt på et minimum, da skolen skal erstattes av en ny skole i Byggenes tilstandsnivå vurderes etter bygningsdel, og i følgende bygningsdeler er vurdert; bygning utvendig, bygning innvendig, varme, ventilasjon, sanitær, elkraft, tele- og automatisering og andre installasjoner (f.eks. heiser). Tilstanden på ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, og andre installasjoner er god i Sarpsborgskolene. Tilstanden på tele- og automasjonsanleggene er middels gode, mens tilstanden for bygningene utvendig og innvendig, sanitæranlegg og elkraftanlegg kan bli bedre. Ulike rapporter i årene like etter år 2000 anbefaler at vedlikeholdsnivået bør utgjøre kr pr. m². I perioden etter dette har det også vært en vesentlig prisstigning på kjøp av vedlikeholdstjenester i markedet. I Sarpsborg kommune har vedlikeholdet i de senere år variert mellom kroner pr. m². Vi ser av dette at det generelle vedlikeholdet i Sarpsborg kommune er lavere enn hva som anbefales, men at den generelle tilstanden er relativt god grunnet flere investeringsprogrammer opp igjennom årene. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 120

121 3.5. VEILEDENDE AREALNORM Den største problemstillingen i skolesektoren Sarpsborg, er først og fremst å få tilstrekkelig elevtallskapasitet, slik at alle elevene i kommunen får et godt fysisk læringsmiljø. Det er i denne planen valgt å bruke Trondheim kommune sin arealnorm for grunnskoler som veiledende arealnorm. Normen legger til grunn at det skal være 25 elever i klassen på barnetrinnet, mens det skal være 30 elever i klassen på ungdomstrinnet. Innholdet i de ulike arealkategoriene er nærmere beskrevet ovenfor. Antall elever Barneskole Ungdomsskole par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2 par Barneskole Ungdomsskole A. ALLMENT LÆRINGSAREAL Detaljer 1 par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2 par. Klasseareal 2,50 m2 pr elev* Grupperom 10 m2 pr. klasse Felleareal 20 m2 pr. klasse (5.-7.trinn) Nærlager 10 m2 pr klassetrinn Garderobe med toalett m2 pr. klasse Skolefritid klasse 50 m2 pr. paralell SUM ALLMENT LÆRINGSAREAL (nettoareal) *)25 elever i klassen på barnetrinn, 30 elever i klassen på ungdomstrinn. Barneskole Ungdomsskole B. SPESIALISERT LÆRINGSAREAL Detaljer 1 par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2 par. Kunst og håndverk K & H 1 (sløyd) Verksted Maling/lakk K & H 2 (tekstil /tegning) Lager Fota, data, video mm K & H 3 (tegning/keramikk) Lager Naturfag Vekstrom Natur og miljøfag Natur og miljøfag Lager Musikk Musikk / drama Musikk / drama 2 80 Lager / øving Mat og helse Kjøkken Kjøkken Lager Kjølerom Bibliotek Bibliotek/mediatek/data Kontor bibliotekar Elevkantine Kroppsøving Gymnsal Apparatrom/lager Scene Treningsrom Garderobe lærer Garderobe elever SUM SPESIALISERT LÆRINGSAREAL (nettoareal) Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 121

122 Barneskole Ungdomsskole C: ADMINISTRASJON OG PERSONALDetaljer 1 par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2 par. Administrasjon Ekspedisjon inkl. venterom? Kontor Kontorleder Kontor Rektor Kontor Inspektør Kontor Inspektør Kontor Inspektør 3 (reserve) Kontor SFO leder Kontor Rådgiver Kontor Sosiallærer Kontor Elevråd Arkiv, lager Møterom Administrasjon Lærernes Møterom Lærere arbeidsareal Lærerkontor, bsk 4 m2 pr. lærer (2 pr. kl.) Lærerkontor, usk 4 m2 pr. lærer (2,5 pr. kl.) Kopirom Lærerbibliotek Data 4 m2 pr PC (7 lærer pr. PC) Annet Helsesøster Vaktmester Kontor Vaktmester Lager/ Verksted Tilsynsvakt Personalrom 1,5 m2 pr. årsverk (3 pr. kl.) Garderober 0,5 m2 pr. årsverk (3 pr. kl.) SUM ADMINISTRASJON OG PERSONAL (nettoareal) Generelt lager Sum nettoareal Sum bruttoareal Barneskole Ungdomsskole par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2 par Faktor 1, Sum nettoareal eks idrett Sum brutto eks idrett Faktor 1, Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 122

123 4. SKOLESTRUKTUR - ANALYSE 4.1. KAPASITET I EKSISTERENDE SKOLER Arealnormer og skolekapasitet. Begrepet elevkapasitet for en skole sier noe om hvor mange elever en skole teoretisk sett skal kunne ta imot. Den teoretiske elevkapasiteten er en funksjon hovedsaklig av tre forhold: Hvilket kvalitetsnivå kommunen ønsker å legge opp til Hvilken arealnorm det valgte kvalitetsnivået genererer Hvilken metode som brukes for å beregne kapasitet Kvalitetsnivå Kommunen bestemmer hvilket kvalitetsnivå den ønsker å tilby gjennom politiske vedtak om pedagogisk plattform, og gjennom skolekapasitetsplanens føringer for skoleanlegg. I forhold til beregning av elevkapasitet i eksisterende skoleanlegg vil de kvalitetsvalg som gjøres få direkte effekt, ved at de får innvirkning på arealbruken. F. eks vil et kvalitetsbegrunnet krav om areal til kantine, samlingsrom og spesialisert areal i en standard klasseromsskole kunne bety inntak av færre elever enn om dette kvalitetskravet ikke var tilstede. Kunnskapsløftet legger blant annet opp til tilpasset opplæring og bruk av varierte arbeidsformer i skolen, der elevene i deler av skoledagen organiseres i mindre grupper. Dersom dette skal kunne praktiseres i skolehverdagen, må byggene ha fleksible arealer med ulike romstørrelser tilgjengelig, slik at ikke bygget i seg selv hindrer praktisk organisering. I tradisjonelle klasseromsskoler, med mange rom av lik størrelse, kan dette være vanskelig å få til. Skal man praktisere føringene fra kunnskapsløftet, kan således Kunnskapsløftets kvalitetskrav til arbeidsformer og opplæring føre til at elevtall må reduseres. Arealnorm En kommunes arealnorm for skoleanlegg er en konkretisering av hvilket bygningsmessig kvalitetsnivå kommunen ønsker å tilby sine innbyggere. Det foreligger ikke statlige normer på dette feltet, og kommunen må derfor selv definere hva som skal til for å oppfylle kravene i Opplæringslovas 9 a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. I foreliggende plan er det i utgangspunktet valgt å legge arealnorm fra Trondheim kommune til grunn for kapasitetsberegningene. Dette er en relativt nøktern norm. Eksempelvis ligger norm som nå er vedtatt i Bergen kommune 0,2 1,0 m2 pr elev høyere enn i Trondheim når det gjelder nettoareal. For en skole med 400 elever får slike forskjeller godt merkbare utslag. Når elevtettheten blir for stor, vil det gå på bekostning av helse, trivsel og læring. Men dette er en glideskala, og det er vanskelig å sette absolutte grenser for når det ikke lenger er plass for en til. Spørsmålet er også hvor mye areal pr elev kommunen har i utgangspunktet. Hvis vi ser på samlet arealbruk pr elev i eksisterende skoler i de store byene, sammenlignet med Sarpsborg, får vi følgende bilde: Oslo Stavanger Trondheim Bergen Sarpsborg I dag Beregnet 100 % Beregnet 90 % Brutto skoleareal Elevtall Bruttoareal pr elev 17,47 16,07 16,03 14,00 14,19 15,80 17,55 Som vi ser ligger Sarpsborg i nedre del av denne skalaen, noe som indikerer at skolene er nokså fulle. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 123

124 Dersom bruttoareal divideres på 90 % av beregnet elevplasskapasitet blir arealbruk / elev tilsvarende forholdene i osloskolen. Det vises i denne sammenheng også til undersøkelsen Bedre bruk av skolens arealer utført av Norsk kommunalteknisk forening basert på et utvalg av 114 kommuner, som indikerer at bruttoareal pr elev i kommunene ligger på ca m2/elev Når en ser på valgt arealnorm mer i detalj, vil det være mulig å skjære noe ned på for eksempel fellesareal, som for en 2-parallellers barneskole ligger inne med 280 m2 netto. Det vil også trolig være mulig å redusere spesialromsareal innenfor kunst og håndverk (totalt 260 m2), og legge noe av denne undervisningen til baserom. Men til sammen vil slike kutt bidra til at det blir reduserte muligheter til tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Hvis en til eksempel reduserer nevnte funksjoner med til sammen 250 m2, vil arealnorm / elev reduseres med fra 5,3 m2 til 4,6 m2. For en skole som for eksempel Tindlund barneskole, vil dette innebære en kapasitetsøkning i elevtall på ca elever. Hvis skolen også skal ha den samfunnsmessig kvaliteten at den er et velfungerende og reelt nærmiljøsenter, er det behov for noe areal som er dedikert til f. eks kultur og lag/organisasjoner. I Bergen settes det av 130 m2 netto til dette formålet i en 2-parallellers skole. Slike tiltak vil minske elevkapasiteten igjen, med mindre man får til gode sambruksløsninger. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 124

125 Tabell: Trondheim kommunes arealnormer for læringsareal, brutto bygningsareal for skoler og lærerarbeidsplasser: Arealnormer A: ALLMENT LÆRINGSAREAL Barneskole Ungdomsskole Kombinert 1 par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2.par. Klasseareal Grupperom Felleareal Nærlager Garderobe Skolefritid Sum areal allment læringsareal Antall elever i allment læringsareal M2 pr elev i allment læringsareal 5,7 5,3 5,1 4,9 4,5 4,3 4,1 4,1 4,0 5,0 B. SPESIALROM Barneskole Ungdomsskole Kombinert 1 par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2 par. Kunst og håndverk Natur og miljøfag Musikk Heimkunnskap Bibliotek Elevkantine Sum areal spesialisert læringsareal Antall elever i spesialisert læringsareal M2 pr elev i spesialisert læringsareal 3,0 1,5 1,0 1,0 4,2 2,9 2,6 2,4 2,0 2,4 A+B: SAMLET LÆRINGSAREAL Barneskole Ungdomsskole Kombinert 1 par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2 par. Sum alt læringsareal Antall elever M2 pr elev 8,8 6,8 6,1 5,9 8,7 7,2 6,8 6,5 6,0 7,5 AREAL HELE BYGGET, eks idrett Barneskole Ungdomsskole Kombinert 1 par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2 par. Sum nettoareal hele skolen, eks idrett Sum bruttoareal, eks idrett Lærerarbeidsplasser (4 m² pr lærer) Barneskole Ungdomsskole 1 par. 2 par. 3 par. 4 par. 2 par. 3 par. 4 par. 5 par. 6 par. 2 par METODE Modellen for utregning av kapasitet er et regneark der skolenes netto læringsareal, fordelt på allment læringsareal og spesialisert læringsareal, blir registrert og dividert på normtallet for areal pr. elev for den aktuelle skoletypen. Ut fra dette blir det beregnet hvor mange elever skolen teoretisk sett har plass til i hver av de to arealkategoriene. Det er valgt å bruke netto læringsareal som grunnlag for kapasitetsutregningene for å unngå at trafikkareal/ tilfluktsareal m.m. som ikke er effektive læringsareal skal virke inn på kapasiteten. Nettoarealene som blir brukt i utregningene er målt ut fra digital branndokumentasjon/digitale tegninger. Disse tallene gir i sin tur bakgrunn for å vurdere samlet elevtallskapasitet, og om det er en skjevfordeling av allment- og spesialisert læringsareal. F.eks.: dersom en skole i følgje normen har kapasitet til å ta imot 150 elever i det allmenne læringsarealet, og 250 elever i det spesialiserte læringsarealet, kan kapasiteten vurderes til 200 elever, med forutsetning om at noe spesialisert læringsareal blir omdisponert til allment læringsareal. Modellen tar i utgangspunktet ikke hensyn til størrelse på de enkelte rom/planløsninger etc. Det Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 125

126 er kun areal (m²) som blir vurdert i første omgang, ikke om arealene er egnet som læringsareal. Dette må vurderes i neste omgang, når utviklingspotensialet og avgrensinger for de aktuelle skolene skal diskuteres. I modellen/reknearket blir det også gjort en sjekk mot skolens samlede bruttoareal, men fordi andelen av bygget som er brukbart som skoleareal varierer stort (noen skoler har mye tilfluktsareal/ store loft/ kjellere etc.) blir elevtallskapasiteten som kommer fram i dette regnestykket i enkelte tilfeller misvisende. Tallet på elevkapasitet ut fra bruttoareal kan i sammenligning med kapasitet ut fra nettoareal brukes som en pekepinn på hvor godt skolen er utnyttet, og potensialet i bygningsmassen. Administrasjons- og personalareal, samt kroppsøvingsareal og alle spesialavdelinger blir holdt utenfor kapasitetsberegningen i første omgang, siden disse typene areal ikke direkte virker inn på elevtallskapasiteten. Neste steg i kapasitetsutrekningen er å gjøre en mer kvalitativ vurdering av den teoretiske elevtallskapasiteten. Ved å holde kapasitet på allment læringsareal opp mot spesialisert læringsareal, og vurdere hvordan arealene er fordelt i forhold til hverandre, og i forhold til arealnormen, kan man her gi en tekstlig vurdering av skolens kapasitet. I denne vurderingen tas også kroppsøvingsareal med. Kapasitetsberegning av skoler er ingen eksakt vitenskap. Som eksempel nevnes at Oslo kommune i sin siste skolebehovsplan teller klasserom x 28 eller 25 elever for å beregne elevkapasitet. Dette gir et langt grovere bilde enn vår beregningsmodell, som også tar hensyn til andre areal enn bare klasserommene. Denne metoden ble også benyttet i Sarpsborg ved tidligere utredninger av skolekapasitet. I disse beregningene fikk skolene også en høyere elevtallskapasitet, og fikk plass til flere elever enn for beregningene i denne planen. De beregninger som er foretatt i foreliggende plan skal med henvisning til det foranstående være basert på en langt mer uttømmende vurdering av skolens samlede areale enn tidligere vurderinger, og bør derfor gi et optimalt grunnlag for fremtidig skoleutbygging både hva gjelder nybygg og påbygging av eksisterende bygningsmasse. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 126

127 Tabell: Modell/regneark for kapasitetsberegning. Eksempel Kurland skole: Kapasitetsberegning Skole: Kurland Beregnet kapasitet allment læringsareal: 393 Beregnet kapasitet spesialrom: 401 Beregnet kapasitet alt: 395 Normert antall elever 3 parallellers barneskole til sammen: 525 NORM (3 paralleller) Areal Areal REGISTERING Elevkapasitet A: ALLMENT LÆRINGSAREAL B: SPESIALISERT LÆRINGSAREAL Nettoareal Vurdering: Kurland skole har en vurdert kapasitet på elever, dvs ca 2 paralleller i barnetrinnet. Selv om skolen har klasserom nok til 3 paralleller, mangler skolen andre rom som ligger inne i normert arealprogram. Skolen har tilfredsstillende kapasitet på lærerarbeidsplasser og administrasjon dersom elevtall tilsvarer beregnet kapasitet, men for trange forhold med dagens elevtall. Kroppsøvingskapasitet er tilfredsstillende også med dagens elevtall. Rom NORM (3 paralleller) REGISTERING Bygg 1 - Hovedbygg Bygg 2 - Paviljong A: ALLMENT LÆRINGSAREAL Areal M²/elev Sum Elevkapasitet U etg 1. etg 1. etg 2. etg Klasseareal Grupperom Felleareal Nærlager Garderobe Skolefritid Sum allment læringsareal , Rom NORM (3 paralleller) REGISTERING Bygg 1 - Hovedbygg Bygg 2 - Paviljong B: SPESIALISERT LÆRINGSAREAL Areal M²/elev Sum Elevkapasitet U etg 1. etg 1. etg 2. etg Kunst og håndverk Natur og miljøfag Musikk Heimkunnskap Bibliotek Elevkantine Sum spesialrom 530 1, KURLAND NTA eksist. bygg Elevtall 2007 M²/elev i dag: M²/elev norm: Differanse eksisterende - norm Allent læringsareal ,7 5,1-1,5 Spesialisert læringsareal ,7 1,0-0,3 Sum læringsareal ,4 6,1-1,7 2. Bruttoareal BTA HELE ANLEGGET Bruttoareal, eks. idrett Elevtall M²/elev Antall elever ift. eksist. BTA/norm Kurland (eks Regnbuen, Oasen, Idrett) ,0 370 Norm ,4 Differanse Kurland - norm -3, VURDERING AV KAPASITET PÅ SKOLENE Dersom en benytter kapasitetstallene som de er, forutsettes det at en skole kan fylles 100 %, og at elevplasser kan flyte fritt mellom barneskoler og ungdomsskoler. I praksis kan dette være vanskelig å få til, som funksjon av årskullsvariasjoner, trafikale forhold, bosettingstrender og flyttemønster. Det er derfor vanlig å definere reell kapasitet til å være % av beregnet kapasitet. I Sarpsborg er det vedtatt egen forskrift om skoletilhørighet, som innebærer fleksible opptaksgrenser for skolene. Samtidig ligger boligbebyggelsen, og skolene, relativt konsentrert sett i forhold til kommunen totalt. Det foreslås derfor å definere reell kapasitet til 90 % av beregnet kapasitet. Reell kapasitet vil gi et mer realistisk tall for hvor mange elever skolene i praksis har kapasitet til å ta imot, og gir dermed et bedre planleggingsgrunnlag. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 127

128 Tabell: Forholdet mellom faktisk elevtall på skolene i Sarpsborg kommune skoleåret 2009/10 (elevtall GSI 2009) og avrundet beregnet kapasitet ved 100 % kapasitetsdekning, 90 % kapasitetsdekning og 80 % kapasitetsdekning: Det er ingen av barneskolene som har noe særlig ledig kapasitet. Størst er overbelegget på de fire barneskolene i sentrum, der det samlet sett er en overbelegg er på omkring 500 elever. På de tre barneskolene vest i kommunen er det et samlet overbelegg på ca 250 elever, mens på de åtte barneskolene i sør er overbelegget på til sammen ca 400 elever. Skolene i nord, Jelsnes og Varteig har til sammen et overbelegg på rundt 120 elever. På ungdomstrinnet er det god kapasitet. Skolekapasitetsplan 2010 til 2020 for Sarpsborg kommune 128