Tromsø Kommune. Innhold

Transkript

1

2 Tromsø Kommune Innhold Forord Økonomisk analyse Arbeidsmiljø Fokuskvartalet Rammeområdene Bygg Skole Barnehage Kommunehelse Pleie og omsorg Barnevern Sosialtjenesten Kultur Byutvikling Bydrift Brann og redning Vann og avløp Renovasjon Administrativ styring og støtte Kommunale foretak Avfallsbehandling Tromsø KF Miljøxpert Tromsø KF Tromsø Parkerking KF Tromsø Havn KF Kulturhuset KF Tromsø Kino KF Tabeller, statistikk Investeringer Statistikk Tromsø kommunes organisasjon Årsmeldinga for Tromsø kommune er koordinert av rådmannens medarbeidere i støtteenhetene på grunnlag av bidrag fra resultatenhetene og de kommunale foretakene. Layout: Tromsprodukt as Trykk: Rådhustrykkeriet Opplag: 500 Forside: Rådhuset desember 2004 Foto: Mark Ledingham 2 postmottak@tromso.kommune.no

3 Tromsø Kommune Forord Rådmannen har igjen gleden av å presentere en årsmelding for Tromsø kommune Årsmeldingen må leses i lys av, og legges fram til politisk behandling samtidig med regnskapet. Meldingen inneholder en kort økonomisk analyse, samt en beskrivelse av virksomhet og hovedutfordringer på de ulike tjenesteområder. Hovedutfordring nummer en har vært, og vil fortsatt være, å sørge for balanse i økonomien. Kommunen var i 2004 gjennom et svært krevende år, både politisk og administrativt. Et år med en svært anstrengt økonomisk situasjon, bl.a. fordi vi måtte dekke inn tidligere års underskudd, med vesentlige innsparinger og effektivisering - i tillegg til de innsparinger som var vedtatt med hensyn til finansieringen av Fokuskvartalet. Det er derfor gledelig å kunne registrere et positivt regnskapsresultat for 2004 på 32,4 mill. kr. Dette utgjør 1,3 % av brutto driftsbudsjett. En stor del av overskuddet skyldes et stort investeringsnivå, som har gitt en betydelig kompensasjon for merverdiavgift. God økonomistyring og ansatte som gjennom innsats og lojalitet medvirket til ytterligere innsparinger, er likevel hovedårsaken til det gode resultatet. Vi har betydelige utfordringer foran oss, da det er et faktum at driften, isolert sett i forhold til budsjett, fremdeles ikke er i balanse. Det bør derfor advares mot å disponere det regnskapsmessige overskuddet til nye driftstiltak. Gjennom to-nivå-modellen har administrasjonen fått bedre og tettere styringsinformasjon. Den nye strukturen gjør kommunen til en mer effektiv og brukerrettet organisasjon, med mest mulig ressurser tilført tjenesteproduksjon - med kort vei mellom bruker og beslutningstakere. Kultur, kreativitet og kompetanse har vært avgjørende for at vi har nådd våre delmål i forhold til økonomistyring og personalomstilling. Et godt arbeidsmiljø, der ansatte har mulighet til påvirkning og utvikling, er også et viktig grunnlag for resultatene. ikke bare med solid faglig kompetanse, men er også forpliktet til å møte publikum og samarbeidspartnere med vennlighet og serviceinnstilling. Innen skolesektoren gir nye moderne skolebygg som Langnes ungdomsskole muligheter til enklere å ta i bruk nye lærings- og samarbeidsformer. Tromsø kommune fikk i 2004 pris fra KS og Fredskorpset som årets internasjonale kommune. I tillegg ble vi også hedret som den kommune i landet med de beste beredskapsplaner. For øvrig vil jeg benytte anledningen til å takke alle som på sin måte har bidratt til et godt driftsår for Tromsø kommune. Utfordringene er fremdeles store. Vi har alle en viktig oppgave og et felles ansvar. Stein Rudaa rådmann Med det nye rådhuset har vi fått en enestående mulighet til å ta imot brukerne på en bedre måte. Veien frem til ulike enheter har blitt kortere, og servicetorget er parat til å hjelpe. Hver og en stiller 3

4 Økonomi Regnskapsmessig overskudd for 2004 Etter to år med underskudd fikk vi i 2004 et overskudd på 32,4 millioner kroner. Netto avvik på rammeområdene er redusert fra merforbruk på 9,5 mill. kr i 2003 til mindreforbruk på 27,2 mill. kr i Forbedringen i resultatet knyttes blant annet til merinntekter fra mva-kompensasjon ordningen. I 2004 er det inntektsført 24,85 mill. kr mer i refusjon for merverdiavgift enn budsjettert på rammene. Av dette er 13,2 mill. kr refusjon knyttet til investeringer hvor inntekten følger direkte av fremdriften for de enkelte prosjektene. VAR-sektoren bidrar med 14,3 mill. kr til resultatet på rammene for Årsaken til dette er at det innenfor vann tidligere er lånt 23 mill. kr fra kommunens likviditetsreserve. I overkant av 14 mill. kr tilbakebetales i I tillegg er det inntektsført midler fra fond på 18,2 mill. kr som bidrar til regnskapsmessig overskudd i Dette er i tråd med selvkostberegningene som er gjort innenfor sektoren. Premieavviket for pensjonsordningene gav 6,1 mill. kr i mindreutgifter i Premieavviket er ikke kompensert på de enkelte rammeområdene og må derfor ses i sammenheng med mindreutgiftene på rammen for felleutgifter. Hovedoversikt Regnskap Revidert Resultat Merinntekt Premie Korrigert Rammeområde (1000 kr) 2004 budsjett MVA komp avvik pensjon resultat 2004 Politisk styring Administrativ styring og støtte Bygg Skole Barnehage Kommunehelse Sosialtjenesten Pleie og omsorg Barnevern Kultur Veier og parker Byutvikling Brann og redning Vann og avløp Renovasjon Øvrige formål Sum netto rammer Korr.for interne fin.transaksj Skatt, rammetilskudd m.m Brutto driftsresultat Netto renter og avdrag Netto driftsresultat Disponert slik: Bruk av bundne driftsfond Overført kapitalregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd Avsetning til disposisjonsfond Regnskapsresultat Tabellen viser resultat per rammeområde korrigert for mva-kompensasjon og premieavvik. 4

5 Økonomi Korrigert resultat for rammeområdene inkludert VAR viser et merforbruk på 3,8 mill. kr. Det er pleie og omsorg, skole og barnevern som har de største budsjettoverskridelsene i For alle disse områdene har budsjettavviket økt i forhold til Avviket på Sosialtjenesten er i hovedsak tilknyttet økte klientutgifter. Fra 2003 til 2004 har det vært en økning på 10 % i antall klienter som mottar sosialhjelp. Det er også en økning i antall langtidsmottakere av sosialhjelp. Pleie og omsorg har de senere årene hatt problemer med å tilpasse driften til vedtatte budsjettrammer. Det har derfor vært stort fokus på økonomistyring og tilpasning av driften gjennom hele Til tross for at flere enheter har klart å tilpasse driften betydelig har budsjettavviket totalt sett økt med 9,5 mill. kr i forhold til Avviket på skole knyttes til overforbruk på voksenopplæringen og mindre refusjonsinntekter for gjesteelever. Rammeområde bygg har forbedret resultatet fra overforbruk på 9 mill. kr i 2003 til mindreforbruk på 3,9 mill. kr i Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) På grunn av sterkere skattevekst enn landsgjennomsnittet og trekk i inntektsutjevningen, var det lenge usikkert hvorvidt Tromsø ville få en betydelig inntektssvikt i Forliket om statsbudsjettet for 2005 medførte imidlertid at kommunene fikk økt rammetilskudd for 2004 som kompensasjon for skattesvikten. For Tromsø kommune utgjorde økningen i rammetilskuddet 24 mill. kr og de frie inntektene ble dermed i henhold til budsjett for Driftsutgifter og driftsinntekter (VAR-sektoren er holdt utenfor) Det er viktig at forholdet mellom driftsutgiftene (eksklusiv renter og avdrag) og driftsinntektene utvikler seg balansert. En positiv utvikling for brutto driftsutgifter er en forutsetning for å kunne dekke rente og avdragsutgifter, driftsfinansiering av investeringer og fondsavsetning i tiden fremover. Utviklingen i forholdet mellom utgifter og inntekter de tre siste årene er illustrert i diagram var et år med sterk ubalanse i driften. Både i 2003 og 2004 har driftsutgiftenes andel av driftsinntektene blitt redusert, men andelen på 97 % er fortsatt høy. Arbeidet med å redusere driftsutgiftene i forhold til inntektene må derfor fortsatt ha høyeste prioritet. Diagram 1 Driftsutgiftenes andel av samlede driftsinntekter 104,0 % 102,0 % 100,0 % 98,0 % 96,0 % 94,0 % 92,0 % 102,0 % ,5 % 2003 Aktivitetsutvikling (VAR-sektoren er holdt utenfor) Utvikling i driftsutgiftene, eliminert for lønns- og prisvekst, er et uttrykk for aktivitets-utviklingen. Diagram 2 viser at inntekstøkningen har vært større enn økningen i aktiviteten og at man i så måte er på rett vei. Diagrammet viser imidlertid at det også har vært en sterk realvekst i driftsutgiftene fra 2003 til En viktig målsetting framover er å avpasse aktivitetsveksten i samsvar med inntektsutviklingen. Diagram 2 Aktivitetsutvikling sammenlignet med inntektsutvikling. I mill kroner Driftsinntekter Driftsutg. ekskl. renter og avdrag ,1 %

6 Økonomi Handlefriheten Et av de vanligste måltallene innenfor kommuneøkonomi er netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Måltallet kalles for netto resultatgrad, og viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetning når rente og avdragsutgifter er dekket. Dersom resultatgraden er negativ har ikke kommunen bæreevne til å fremskaffe driftsmidler til nye investeringer og til fondsavsetninger for å skaffe seg handlingsrom i driften. Kommunaldepartementets anbefaling er at netto resultatgrad bør ligge på minst tre prosent over tid. For 2004 er dette måltallet 2,7 prosent for Tromsø kommune, noe som er svært bra. Diagram 3 viser utviklingen i netto resultatgrad de tre siste årene. Netto driftsresultat viser en positiv utvikling i forhold til 2003 og bunnivået i I netto driftsresultat inngår også netto renter og avdrag. Den positive utviklingen fra 2003 til 2004 har dermed også sammenheng med reduserte netto rente- og avdragsutgifter i Lånegjeld Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 2,860 mrd. kr som er en økning på 391 mill. kr fra foregående år. Nye låneopptak er relatert til byggelån Fokuskvartalet (152 mill. kr), store investeringer innen vann- og avløpssektoren, samt enkelte skolebygg, bl.a Sommerlyst og Langnes ungdomsskole. I 2004 ble i tillegg tatt opp et startlån i Husbanken på 50 mill. kr. Endring i lånegjeld Opptak av nye lån Avdrag =Endring i lånegjeld Lånegjeld (Tall i mill. kr) Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet i omlag 1 mrd. kr, og har økt med 4 mill. kr i forhold til Kommunens høye lånegjeld er selvsagt bekymringsfull, men store deler av økningen de siste årene er relatert til selvfinansierende investeringer, herunder bygging av Fokuskvartalet. Som diagrammet under viser har den skattefinansierte lånegjelden per innbygger vært stabil de tre siste årene. Diagram 3 Netto resultatgrad (netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) 4,0 % Diagram 4 Utvikling skattefinansiert lånegjeld per innbygger ,0 % 2,0 % 2,7 % ,0 % ,0 % ,0 % -2,6 % -0,5 % ,0 % ,0 % Renter og avdrag En høy kommunal lånegjeld medfører store årlige utbetalinger i renter og avdrag. Rentenivået har holdt seg lavt i løpet av 2004, og ved utgangen av 2004 var det mulig for kommuner å få rente på under 2 % ved låneopptak. Totalt sett ble renteutgiftene 14 mill. kr lavere enn budsjettert, men samtidig ble også renteinntektene 7 mill. kr lavere enn først antatt.

7 Økonomi Kapitalutgifter* Renteutgifter* 93,1 97,8 93,9 105,7 112,4 101,6 Renteinntekter** 56,8 67,4 65,8 52,8 49,8 62,6 Netto renteutgifter (A) 36,3 30,4 28,1 52,9 62,6 39,0 Avdrag (inkl. årlige avdragsavsetninger) 127,4 136,1 97,4 104,2 104,2 96,4 Mottatte avdrag 8,6 16,3 2,8 1,0 1,0 1,9 Netto gjeldsavdrag (B) 119,2 119,8 94,6 103,2 103,2 94,5 Netto kapitalutgifter (A+B) 155,5 150,2 122,7 156,1 165,8 133,5 * Ekskl kapitalutgifter / -inntekter relatert til startlån ** inkl utbytte Troms Kraft AS Kommunens netto kapitalutgifter var 2 mill. kr lavere enn budsjettert for I forhold til 2003 er kapitalutgiftene redusert med 32,3 mill. kr i 2004, noe som skyldes både lavere renteutgifter og mindre betalte avdrag i I tillegg utbetalte Troms Kraft AS et utbytte 40 mill. kr i 2004 mot 30 mill. kr i Diagram 5 Utvikling netto kapitalutgifter (netto renteutgifter og netto gjeldsavdrag) ,5 150,2 122,7 156,1 165,8 133,5 Diagram 6 Utvikling regnskapsmessig resultat , ,2 0,0 0, ,0-16,9-15, ,4-41,7-65, Samlet vurdering av utviklingen i betalingsevne (likviditet) Foran er bidraget fra driften til kommunens betalingsevne beskrevet. I det følgende beskrives utviklingen når man også tar hensyn til den innvirkning investeringer og låneopptak har på betalingsevnen. Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat framkommer etter at disposisjoner ved årsavslutningen som bundne fondsavsetninger m.v., er foretatt. Netto driftsresultat - Avsetning til bundne fond - Overføring til kapitalregnskapet - dekning av tidligere års underskudd + Bruk av tidligere avsatte fond = Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat, overskudd eller underskudd, er en viktig indikator for kommunens økonomiske situasjon, så vel driftsmessig som likviditetsmessig. For 2004 er regnskapet avsluttet med regnskapsmessig overskudd på 32,4 mill. kr. Da er inndekning av regnskapsmessig underskudd fra tidligere år utgiftsført med 59,9 mill. kr. Dette er svært positivt også for kommunens likvide situasjon. Figuren under viser utviklingen i årlig regnskapsmessig resultat. Bidrag til likviditeten fra driften Forholdet mellom driftsutgiftene og driftsinntektene og størrelsen på netto rente- og avdragsutgifter, påvirker det regnskapsmessige resultatet og derved bidraget til kommunens betalingsevne (likviditet) som driften gir. En ubalansert utvikling mellom driftsutgifter og driftsinntekter ved at utgiftene øker sterkere enn inntektene, vil påvirke betalingsevnen negativt. Økning i rente- og avdragsutgiftene som følge av høye låneopptak til investeringer, vil ha samme virkning. Som uttrykk for bidrag fra driften til betalingsevnen, brukes gjerne begrepet arbeidskapital. I balansen fremkommer arbeidskapitalen som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Endringen i arbeidskapitalen fra til viser differansen mellom anskaffelse og anvendelse av midler i løpet av regnskapssåret. 7

8 Økonomi Diagram 7 viser at likviditeten har vært negativ i hele perioden, men stabil de siste tre årene. Dette skyldes at store deler av kommunens arbeidskapital består av bundne fond og ubrukte lånemidler. Når en i 2005 dekker inn underskuddet fra 2003 vil dette ytterligere bidra til en forbedring av kommunens likvide situasjon. Arbeidskapitalen = Omløpsmidler (kap 2.1) Totale likvide midler (driftslikvider, fondsmidler og ubrukte lån) Kortsiktige fordringer Materialbeholdninger Diagram 7 Utviklingen for arbeidskapitalen og likviditetsreserven ( mill. kr) - Kortsiktig gjeld (kap. 2.3) Kassekreditt Annen kortsiktig gjeld Arbeidskapital per (A) Bunden del av arbeidskapital (B) (bundne driftsfond, investeringsfond, ubrukte lånemidler) Likviditetsreserve pr (A+B) Likviditetsreserve Diagram 8 viser utviklingen av likviditetsreserven. Fremstillingen er basert på tall pr hvert år. Likviditetsreserven gir uttrykk for hva en har igjen etter at en har korrigert likvidene for ubrukte lånemidler, fond og kortsiktige fordringer/gjeld. Likviditetsreserven har vært negativ hele perioden fra 1996 til Selv om likviditetsreserven har vært negativ har ikke Tromsø kommune hatt problemer med å betjene løpende forpliktelser. Dette skyldtes at beholdningen av ubrukte lånemidler og fondsmidler fortsatt er høy. Diagram 8 Endring i likviditetsreserve

9 Økonomi Investeringssiden Investeringsprosjekter går som regel over flere år, og det er derfor viktig å fokusere på regnskapsresultatet over år og ikke bare inneværende år. Ved budsjetteringen kan det være vanskelig å beregne helt riktig forbruk for ett år, og det inntreffer gjerne hendelser underveis som kan forsinke eller fremskynde framdriften. For detaljert oversikt per prosjekt henvises det til egen tabell i årsmeldingen på sidene 48 og 49. Kommunens totale investeringer i 2004 er på 756 mill. kr. Nivået på investeringene er fortsatt høyt og de mest sentrale utbyggingsprosjektene var: Fokuskvartalet. Total kostnadsramme på 522 mill. kr. Rådhuset ble ferdigstilt og innflyttet i desember, mens kinoen og biblioteket vil være ferdigstilt til henholdsvis desember og juni Langnes skole. Prosjektet ble ferdigstilt til skolestart høsten 2004 og avsluttet innenfor den totale kostnadsrammen på 183 mill. kr. Sommerlyst skole. Utbedringer innenfor en total kostnadsramme på 33 mill kr. Arbeidet er avsluttet innenfor den totale kostnadsrammen. Grønnåsen skole. Utbedringer innenfor en total kostnadsramme på 21 mill. kr. Utbyggingen blir ferdigstilt i begynnelsen av Sør-Tromsøya sykehjem. Total kostnadsramme på 203 mill. kr. Bygging er igangsatt og planlagt ferdigstillelse er satt til januar Innen Vann og Avløp er det ferdigstilt til sammen 23 km med nye vann- og avløpsledninger. Dette er dels i forbindelse med utbyggingen på avløpssiden med renseanlegg og tilhørende ledningsanlegg og dels i forbindelse med rehabilitering av ledningsnett med utgangspunkt i saneringsplanen. Ledningsanleggene på Gimle, Holt-Åsgård og Stakkevollveien kan særskilt nevnes. Renseanlegg i Hamna og Langnes er ferdigstilt, og det pågår igangkjøring av anleggene. Vannbehandlingsanlegget i Ersfjord er utbedret, og vanninntakene i Lakselvbukt og Skulsfjord er forbedret. Til sammen er det investert for 124,5 mill. kr i Noen få prosjekter er avsluttet med underdekning. Dette er alle prosjekter som har finansiering i 2005, og må dermed betraktes som en forskuttering på budsjettbevilgning. De største her er Sør-Tromsøya sykehjem og Grønnåsen skole. Kommunen solgte sine aksjer i Tromsbuss i Det er også foretatt øvrige salg i 2004 av festetomter, andre tomter og lærerboliger. På grunn av merinntekter fra salg av fast eiendom har investeringsregnskapet for 2004 ikke overforbruk på noen prosjekter. Finansieringsstrukturen på investeringene viser en fortsatt høy låneandel, men den har gått ned fra 80 % i 2003 til 70 % i Dette skyldes i hovedsak at aksjesalget på 75 mill. kr er inntektsført i 2004 samt at salgsinntektene har vært høyere. Det er også overført 3 mill. kr fra drift i forbindelse med barnehagereformen og pålegg fra staten om at momskompensasjon skal finansiere utbyggingen. Investeringsnivået vil være høyt også for De største utbyggingsprosjektene som vil pågå nærmeste framtid er syv nye barnehager, Fagereng skole, Kulturskolen (dansesal), Sør-Tromsøya sykehjem, psykiatriboliger, PU-boliger samt ny brannstasjon, gravlund og krematorium. Konklusjon Analysen av de viktigste finansielle indikatorene gir grunnlag for følgende overordnede mål for økonomistyringen de kommende årene: Å tilpasse tjenesteproduksjonen slik at det blir samsvar mellom budsjett og aktivitet. Bygge opp buffere i form av disposisjonsfond for å kunne møte utforutsette utgifter og svingninger i inntektene. Kontrollerer investeringsveksten for de skattefinansierte investeringene for å hindre en sterk økning i rente- og avdragutgiften. Renovasjonen satser på ny teknologi. To enmannsbetjente renovasjonsbiler med hydraulisk arm tømmer nå det meste av matavfallet i kommunen. Antall abonnenter tilknyttet avfallssug er nå oppe i 600, og vil øke kraftig når Stakkevollan i rør er etablert. 9

10 Arbeidsmiljø Likestillingsarbeid Likestillingsutvalget har satt seg som mål å føre en aktiv og offensiv linje vedrørende arbeidet med likestilling. I 2004 er det avholdt fem møter, hvor det til sammen ble behandlet tolv saker. Noen av sakene har vært gjenstand for diskusjoner og orienteringer i flere møter. Dette gjelder blant annet spørsmål om deltidsstillinger, 6-timers dag, handlingsplan- og retningslinjer for likestillingsutvalget. Andre saker har vært kvinnerepresentasjon i styrer, råd og utvalg samt forholdet mellom avlønning og kjønn. Tromsø kommune kommer bra ut i forhold til likestilling når det gjelder så vel representasjon, rekruttering, som forholdet lønn-kjønn. Utvalget ser likevel nødvendigheten av å fokusere på likestillingsarbeid, og har jobbet aktivt for å få opprettet en likestillingspris for Tromsø kommune. har hatt fokus på bl.a. kommunens arbeid med inkluderende arbeidsliv (IA-virksomhet) og samarbeidet med Arbeidslivssenteret. AMU deler hvert år ut en arbeidsmiljøpris på kr, som i 2004 gikk til Mortensnes sykehjem. Det ble registrert 493 interne skademeldinger i meldinger var skader av slikt omfang at 48 % førte til sykefravær. Skadene var hovedsakelig fallskader, utendørs og innendørs, samt løfteskader. Sykefravær Det totale sykefraværet i 2004 ble 9,3 %, det samme som i Langtidsfraværet over 16 dager utgjør 74,2 %. Korttidsfraværet under 16 dager er det laveste siden 2001, og utgjør 25,8 % av det totale fraværet. For 4. kvartal 2004 ble fraværet 9 % mot 10,6 i Utviklingen i siste halvdel av året har vært positiv. Likestillingsutvalget er høringsinstans i kommunens tilsettingssaker. Tromsø kommunes nye to nivå modell, der tilsettinger skjer i den enkelte enhet, gjør at utvalget ikke har den fulle oversikt over hvordan likestillingsaspektet ivaretas. Tidligere erfaringer tilsier at denne delen utføres rimelig bra. % ,4 9,7 Sykefravær 9,7 9,3 9, Fravær er målt som antall fraværsdager i % av mulige arbeidsdager. Andel lang- og korttidsfravær i % av totalt fravær 100 Fv. Torhild Simonsen (sekretær), Vivi Jakobsen Sandberg, Guri Karlstrøm. Thomas Nordgård (vara for Anne Stine Rørnes), Elin Jørgensen og Sara Holthe Jaklin (leder). Vidar Berg og Geir Arne Winter var ikke til stede. Helse-, miljø- og sikkerhet Det har vært godt fokus på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i I løpet av våren ble det gjennomført spørreundersøkelse i alle enhetene vedrørende HMS-gruppene og deres arbeid. Aktiviteten i gruppene syntes å være tilfredsstillende. Tromsø kommune er medlem i Stakkevollan bedriftshelsetjeneste. Det er innmeldt 811 medarbeidere, som har lovpålagt bedriftshelsetjeneste ,5 73,5 25,1 74,9 27,8 72,2 26,3 73,7 25,8 74, Korttidsfravær (<16 dager) Langtidsfravær (>=17 dager) 10 Retningslinjene for oppfølging av sykmeldte og AKAN retningslinjene (Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani) er revidert. Første del av prosjektet Vitalt arbeidsmiljø i Pleie og omsorg er gjennomført, i samarbeid med forsikringsselskapet Vital. Der er gjennomført målinger og utformet profiler i enhetene, med påfølgende kartleggingsdager. I etterkant har hver enhet laget tiltaksplaner for utvikling av eget arbeidsmiljø. Prosjektet avsluttes etter nye målinger i juni Arbeidsmiljøutvalget (AMU) med underutvalgene innen attføring og AKAN arbeid, har hatt jevn aktivitet. Kjemikaliearbeidet har vært noe nedtonet i AMU Fagopplæring og sysselsetting I 2004 gjennomførte 24 kandidater fagprøven og 28 nye lærlinger ble ansatt. Totalt antall lærlinger i Tromsø kommune var ved årsskiftet 56 personer, fordelt på ni lærefag. Personer over 21 år er unntaksvis under omskolering gjennom A-etat, som ordinær lærling eller under utprøving gjennom praksis. Det er forventet en økning av søkere til lærlingplasser, særlig innen helse- og sosialfagene. Tromsø kommune har vært en sterk aktør for å tilby plasser i denne sektoren.

11 Fokuskvartalet Styrer mot sluttsum i tråd med budsjett I midten av november, og i tråd med planlagt fremdrift, flyttet IT-senteret og Byutvikling inn som de første enhetene i rådhuset. På grunn av god planlegging og forberedelse av flytteaktivitetene lot det seg gjøre å få flyttet alle rådhusets ca. 400 ansatte inn i bygget innen første halvdel av desember. I løpet av samme periode flyttet også Tromsø kino inn, og kinoen kunne ha sin premiere 17. desember slik som forutsatt. De fleste saksbehandlere og de ulike aktiviteter var raskt operative, og servicen til byens borgere ble i flytteperioden opprettholdt på et godt nivå. På grunn av forsinkelser av byggearbeidene ble tiden til prøvedrift kraftig redusert, og derfor ble første perioden etter innflytting noe preget av utbedring av feil og mangler. Tidligere Grønnegate 104 Tidligere Grønnegate 104 står fremdeles midlertidig plassert i rådhusparken. Flytting av bygningen ble i høst utsatt i påvente av endelig avklaring omkring alternativet riving. Planutvalget vedtok imidlertid i deres møte 17. desember at innsigelsen fra Riksantikvaren tas til følge, og forslag til endring av Reguleringsplan 1512 for Rådhuskvartalet vedtas ikke, samt at tidligere vedtak om flytting til Skansengata 2 følges opp så raskt som mulig. Økonomi Til tross for en del uforutsette utgifter (blant annet momsøkning fra 24 % til 25 %) samt at reserver og marginer er disponert, styrer prosjektet mot en sluttsum i tråd med budsjett, 522 mill. kroner. Allikevel er det fortsatt knyttet usikkerhet til økonomiske forhold, og da i særdeleshet til ferdigstillelsen av sjøvannsledningen. Det har også tidligere vært knyttet usikkerhet til om innsparingene ved prosjektet vil bli så store som lagt til grunn for selvfinansieringsberegningen. Ved årsskiftet har det vist seg at innsparingskravet i forhold til begge de store postene nedstyring av årsverk i forhold til samlokalisering samt husleiereduksjon innfris. Fokusskallet Byggeplassen Ved inngangen av året var råbygget ferdig, og montering av glasstaket over bytorget kunne ta til. Innredningsarbeidene for kinoen og rådhuset påløp hele våren. I august ble det imidlertid klart at entreprenørene ikke ville klare å overholde de kontraktsfestede overtakelsesdatoene, den 3. september for kinoen og den 1. oktober for rådhuset. Dette førte til en svært hektisk innsats på byggeplassen, helt frem til innflytting i november. Ved årsskiftet gjensto ferdigstillelse av kantine og kommunestyresal. Også endelig opparbeidelse av utomhusområdene for rådhus og kino har blitt utsatt slik at dette kan ferdigstilles sammen med bibliotekets utomhusarealer sommeren Tromsø kino flyttet ut fra Fokus kino innen 1. mai og riving av den gamle kinosalen ble påstartet rett etter 17. mai. Rivearbeidene ble foretatt på en svært tilfredsstillende måte og i henhold til fremdriftsplanen. I løpet av sommeren ble selve skalltaket rehabilitert og grunnarbeider utført. I løpet av høsten ble bibliotekets råbygg reist. Ved årsskiftet var reising av glassveggene og isolering og tekking av taket godt i gang. Det er ikke varslet om forsinkelser på biblioteket i forhold til omforent ferdigstillelsesfrist den 15. mai Fasade april

12 Bygg Fokus på effektiv bruk av tildelte midler 12 Rammeområde bygg dekker resultatenhetene Boligkontoret, Fagrent og Byggforvaltninga. Boligkontoret står for utleie av boliger, samt fordeling av tilskudds- og lånemidler til leietakere/boligkjøpere. Fagrent er den kommunale enhet som driver med renhold av kommunale bygg. Byggforvaltninga forvalter, drifter og vedlikeholder den kommunale bygningsmasse, samt er den kommunale byggherre i nyinvesteringsprosjekter. Byggforvaltninga er etter årsskiftet omorganisert og inngår i den nye enheten Eiendom. Nedgang i strømpriser En vesentlig del av Byggforvaltningas budsjett er avsatt til dekning av kommunens utgifter til energi har i motsetning til 2003 vært preget av lavere og mer stabile strømpriser. I 2003 var gjennomsnittlig pris på strøm ca. 72 øre per kw/h, mens gjennomsnittlig pris i 2004 har vært ca. 64 øre per. kw/h. Med et forbruk på rundt 45 mill. kw/h betyr en slik prisnedgang et betydelig spart beløp. I tillegg til at prisen er gått ned har også graddagskorrigert forbruk av energi gått ned med 5,9 % sammenlignet med Disse reduksjonene kommer som følge av en bevisst holdning og systematisk arbeide med ENØK-tiltak gjennom mange år. Dette arbeidet vil bli ytterligere intensivert i årene som kommer. I øvrig bygningsdrift har 2004 vært et år preget av fortsatt nedstyring av virksomheten. I tillegg til ordinært nedstyringskrav, ble enheten pålagt et overskuddskrav som også er innfridd. I sum har denne nedstyring over mange år medført at planlagt vedlikehold på kommunens bygningsmasse har blitt skadelidende. Dette er en utilfredsstillende situasjon som, dersom den vedvarer, etter hvert vil føre til alvorlige konsekvenser for kommunen. Det har også vært stort fokus i året som har gått rundt bassengsituasjonen i Tromsø kommune. I løpet av året er Tromsdalen basseng satt i stand og idriftssatt. I tillegg har Stakkevollan svømmehall vært gjenstand for rehabilitering og vil bli åpnet for publikum i februar Fokus på skole, sykehjem og kirke Tromsø kommune hadde i 2004 igangsatt mange store og tunge investeringer. Av prosjekter som ble ferdigstilt i 2004 kan nevnes: Fokuskvartalet (rådhusdelen), Langnes skole, Solneset skole gymsal, Skittenelv skole gymsal, ombygginger på Sommerlyst og Grønnåsen skoler og Reinen barnehage. Alle disse prosjektene er gjennomført til avtalt tid, og innenfor budsjett. I tillegg har året gått med til oppstart og planlegging av viktige prosjekter som Sør-Tromsøya sykehjem (2005), Fagereng skole (2006), Kroken kirke (2006) og ikke minst Tromsøs største barnehageutbygging noen sinne. Til sammen skal seks nye barnehager stå ferdig innen utgangen av Nedstyring i en arbeidskraftintensiv enhet Fagrents drift dette året har også vært preget av kravet om økonomisk nedstyring. Renholdsvirksomheten er i sterk grad arbeidskraftintensiv, Fagrent bruker ca. 84 % av sine driftsmidler til lønnsmidler. Dette betyr at nedstyring, i form av rammekutt, vil få konsekvenser for selve volumet av utført renhold da egen arbeidslønn og innleid arbeidskraft utgjør hele 88 % av Fagrents ramme. De samlede rammekutt fra foregående og inneværende år er om lag 10 % eller ca. 4,5 mill. kroner. På denne bakgrunn ble nedstyringsåret 2004, et krafttak for å hente ut reserver i arbeidsstyrken, og samtidig forsøke å opprettholde en så god renholdstjeneste for brukerne som mulig. Soneorganiseringen ble inntil videre utsatt, da det ble inngått en ettårig avtale med renholderne som et alternativ, med egenoppdekning for fravær i arbeidsgiverperioden. Denne avtalen synes å ha gitt effektive innsparinger, og ventes å holde kostnadene nede også i første del av Avtalen uløper ved skoleårets slutt i juni. Innsatsen på områdene kvalitetsstyring og innesko har måttet vike prioritet i forhold til fokuset på økonomi og dempet aktivitet. Endringer i Fagrent gjennomført Administrativt sto Fagrent helt på egne bein fra januar, da kontorene ble flyttet fra Byggforvaltninga og ut til Skattøra sammen med basen. Det oppleves som et positivt tiltak at enheten nå er samlet. Flyttinga i seg selv, og omdisponering av arealene på Skattøra, har betydd ekstraordinære kostnader i Fagrent har redusert bemanningen på renholdsbasen med 16 årsverk, og prioritert økt bemanning i faste poster. Et målbevisst arbeid for å redusere bruken av renholdsbyråer til et omfang av 4 mill. kroner i 2004 har økt egenproduksjonen betydelig. Fagrent har i 2004 fortsatt hatt et stort fokus om kring arbeidsmiljø, sykefravær og HMS. Sykefraværet i 2004 ble på 12,6 %, noe som er en økning i forhold til Årsaken kan være at nedstyringen ble opplevd som belastende. Avtalen som ble inngått med renholderne i oktober antas å ha virket dempende på fraværet.

13 Bygg Sør-Tromsøya Sykehjem Boligsosiale utfordringer Tromsø kommune har fortsatt store utfordringer i å skaffe tilfredsstillende boforhold for en lang rekke husstander. I Boligsosial Handlingsplan som ble vedtatt høsten 2003, er det beskrevet en lang rekke husstandstyper som trenger bistand til å skaffe seg en god bolig. Det er fortsatt stor etterspørsel etter kommunale utleieboliger, men etter at det generelle boligtilskuddet fra Husbanken til utleieboliger er bortfalt, har kommunen hatt problemer med å skaffe nye ordinære utleieboliger. Husbankens tilskudd er nå retta mot spesielle grupper (flyktninger, psykiatri og bostedsløse). Lån og bostøtte Boligkontoret formidlet i 2004 i overkant av 65 mill. kr i lån og tilskudd til vanskeligstilte husstander, slik at disse ble satt i stand til å skaffe seg en nøktern bolig i et godt bomiljø. Det innvilgede beløp er lavere enn i Noe av forklaringen er prisutviklingen på boliger i Tromsø. Boligkontoret har erfart at selv ordinære lønnsmottakere nå ikke er i stand til å finansiere kjøp av egen bolig. Samtidig har private banker vært konkurransedyktige på grunn av lav rente. Utfordringer i tiden framover For hele rammeområdet vil det fortsatt være fokus på å tilpasse virksomheten de økonomiske driftsrammer. Dette har vært en hovedutfordring, og vil fortsatt være det. Det er en kjensgjerning at lave økonomiske rammer til rammeområdet bygg medfører at vedlikeholdet av kommunens verdier vil bli forsømt. Enhetene vil derfor fokusere på en stadig endring av virksomheten for å få mer effektiv bruk av tildelte midler. Videre vil det være av avgjørende betydning at Tromsø kommune makter å skaffe tilfredsstillende boforhold også for de grupper av husstander som ikke kommer inn under Husbankens satsingsfelt for tilskudd. I en periode med knappe personalressurser og stor etterspørsel etter kommunale boliger og hjelp til boligfinansiering, vil det og være en stor utfordring å klare å få prioritert de viktigste oppgavene. For 2005 vil Fagrent budsjettere med ca. 179 renholdere i 149 årsverk. Det tas sikte på å komme i gang med konkrete inneskoprosjekter i løpet av året, der hvor dette lar seg gjennomføre uten større investeringer. Også renholdsorganiseringen vil være et innsatsområde i Til sammen ble det behandlet 422 søknader om lån og tilskudd. I 2004 mottok 124 husstander kommunal bostøtte med til sammen 2,4 mill. kr. Boligkontoret er saksbehandler for den statlige bostøtteordningen, og 25 mill. kr ble fordelt på 1260 husstander i Tromsø kommune. 13

14 Skole Første nye ungdomsskole på over 30 år 14 Langnes skole ble tatt i bruk ved skolestart høsten Skolen er den første ungdomsskolen i Tromsø kommune som er bygd siden Kroken skole i En periode med til dels store plassproblemer i ungdomsskolene på Tromsøya er dermed omme. Skolen er ungdomsskole for elever fra barneskolene Hamna, Solneset, Mortensnes og Workinnmarka. Langnes skole er bygd og tilrettelagt for å tilfredsstille dagens og morgendagens krav når det gjelder organisering av opplæringa. Undervisningsarealene er utformet på en måte som gjør det mulig å sette sammen elevgrupper av varierende størrelse, avhengig av hvilke aktiviteter som skal utføres. Skolen ligger fint til i terrenget på nedre Mortensnes og med god tilgang på friarealer til bruk både sommer og vinter. Langnes skole er bygd for å ta imot inntil 180 elever per klassetrinn. Første driftsår har den fullt belegg kun på 8. trinn, men fra høsten 2006 vil det bli fullt belegg på alle trinn. Rektor ved skolen tiltrådte i januar og brukte vårhalvåret til rekruttering av personale, bestilling av utstyr og annet planleggingsarbeid. Skolebygg Skittenelv skole ble utvidet med gymnastikksal og kunst- og håndtverksrom. Det ble også gymnastikksalen ved Solneset skole. I begge tilfellene hilses de nye lokalene velkommen ikke bare av skolene, men også av lokalmiljøene som får tilgang til lokaler for trening og annen virksomhet. Ved Sommerlyst skole er den nye personalavdelingen ferdigstilt. Dette er blitt fine og tjenlige lokaler. Ved Grønnåsen skole er det foretatt en omfattende oppussing og ombygging. Vinduer og utvendig kledning er skiftet ut og nytt ventilasjonsanlegg er installert. Videre er en del av undervisningsrommene ombygd og modernisert. Det gjenstår noe ombygging av undervisningsrom, samt bygging av kantine og opprusting av elevtoaletter. Planleggingen av renovering av Bjerkaker skole startet i Bortsett fra på Bjerkaker er det ingen plassmangel i barneskolene. I ungdomsskolene på Kvaløysletta og på fastlandet, er plassmangelen en stor utfordring. Svømmeopplæring Svømmeopplæringa i skolene lider under mangelen på basseng. I sentrumsområdet er det kun Alfheim, Kvaløysletta og Mortensnes som var i drift i hele De øvrige bassengene var ute av drift hele eller store deler av året. Ved årsskiftet er bassengene på Grønnåsen, Kroken og Stakkevollan ute av drift. Bassenget ved Tromsdalen skole ble driftsklart i november/desember. Det er elever i de skolene som sogner til bassengene i sentrumsområdet. Selv om bassenget ved Tromsdalen skole kom i drift på slutten av året er kapasiteten for liten til å kunne dekke behovene. Tilfredsstillende svømmeopplæring er en stor utfordring for Tromsøskolen. Elevtall Elevtallet i skolene er i fortsatt vekst. Veksten er ulikt fordelt mellom skoler og klassetrinn. På barnetrinnet er det nedgang i elevtall fra skoleåret 2003/04 til 2004/05. Når det totale elevtall likevel øker, skyldes det sterk vekst på ungdomstrinnet. Elevtall Elevtall Endring 2003/ /05 Sentrum, barnetrinn Distrikt, barnetrinn Sentrum, ungdomstrinn Distrikt, ungdomstrinn Totalt Basert på antall innmeldinger til 1. klasse forventes det en økning i elevtall på i overkant av 100 fra inneværende til neste skoleår. Barneskolene som forventer størst vekst i elevtall er Bjerkaker, Reinen, Workinnmarka og Prestvannet. Størst reduksjon forventes på Krokelvdal, Slettaelva og Hamna. Økt timetall Fra skoleåret 2004/05 ble timetallet i småskolen utvidet med fem timer per uke. Etter utvidelsen er undervisningstimetallet 22 per uke på alle trinn i småskolen. Økt timetall har etter føringer fra departementet ført til styrking av norsk, matematikk og fysisk aktivitet. Kostnadene ved timetallsøkningen utgjorde for Tromsø ca. 11 lærerårsverk, og ble dekket gjennom statlige øremerkede midler. Økningen i timetall er første skritt på vegen mot likt undervisningstimetall (27 per uke) på alle trinnene i barneskolen. I 2005 økes undervisningstimetallet i småskolen med ytterligere en time på hvert trinn. Videre opptrapping er ikke tidfestet. Spesialundervisning Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har lovfestet rett til spesialundervisning. Det ordinære opplæringstilbudet innbefatter generelle styrkingstiltak, som inndeling av elevene i mindre grupper eller ekstra lærerressurs.

15 Skole De siste to-tre årene er de generelle rammene til grunnskolen redusert. Dette har også ført til en lavere ressursbruk til spesialundervisning. Noe som bl.a. avspeiler seg gjennom et økt antall søknader om ressurser til spesialundervisning. Spesialundervisning Søknader % av Tildelt % av % av elevtall elevtall ramme 2002/ , ,9 5,5 2003/ , ,2 7,2 2004/ , ,4 8,1 Bemanning/rekruttering Skoleåret 2003/04 hadde skolene en bemanning av lærere og skoleledere på 798 årsverk. Tilsvarende for 2004/05 er 809 årsverk. Økningen fra forrige til inneværende skoleår dekker økningen av undervisningstimetallet i småskolen. Personalet i skolene har høy kompetanse og for det meste lang erfaring. Etterspørselen etter lærerstillinger i Tromsø er svært god. Fjøsen ved Borgtun skole Ved Borgtun skole ble det våren 2004 satt i gang et spesielt opplærings- og samarbeidsprosjekt. Et gammelt fjøs i nærheten av skolen fikk nytt liv. Det ble anskaffet tre kaniner, tre sauer, en vær, sju høner og en hane. Det planlegges utvidelse med to grisunger. Det er klekket kyllinger og til våren ventes det lam. Stellet av fjør og dyr utføres av elever og foreldre. Elevene tar morgenstellet og foreldrene kveldsstellet. Gjennom prosjektet får elevene verdifull kjennskap til stell av dyr og fjøs samtidig som de lærer praktisk samarbeid. Problemstillinger knyttet til arbeidet med fjøs og dyr brukes i skolens øvrige undervisning. Skolefritidsordningen (SFO) 2004 viser det høyeste barnetallet i SFO siden oppstart. Økningen i antallet brukere var ikke forventet. Antall barn i SFO per 1. oktober Antall barn Fordeling mellom ulike oppholdstider per 1. oktober timer per uke timer per uke timer per uke Organisering av SFO ved utvidet undervisningstimetall Timetallet på de laveste klassetrinnene ble fra høsten 2004 økt med to timer per uke. Dette medførte at oppholdstiden på fulltidsplass ble redusert fra 25 til 23 timer per uke. Reduksjon i de faste lønnskostnadene gjorde det mulig å utvide åpningstiden i juli måned fra en til tre dager. Økonomi SFO har et økonomisk overskudd som i hovedsak forklares med redusert oppholdstid i SFO, redusert personellbehov og dermed lavere lønnskostnader. Økning i barnetallet ga økt brukerbetaling. Barnetallet i SFO er grunnlag for alle kostnads- og rammeanalyser. Forventninger om nedgang i barnetall og økt bruk av reduserte plasstilbud medførte at bemanningsplanen for 2004/2005 ikke var i samsvar med det faktiske personalbehovet. Utfordringer fremover Ny organisering og økt timetall på barnetrinnet får konsekvenser for SFO, og vil bli den største utfordring i årene fremover. Det må legges vekt på tiltak for å beholde og rekruttere kvalifisert personell. Videre bør det bli økt samarbeid mellom undervisning og SFO om personalressursen og i tiltrettelegging av tilpasset opplæring for den enkeltelev. Skolenes IT-senter (SITS) Tromsø-skolene er koblet sammen i et eget datanett. Dette gjør det mulig for skolene å ha kontakt med hverandre ved hjelp av toveis lyd-bilde og drive nettbasert opplæring. Det skjer i dag på Vengsøy skole hvor elever med utenlandsk bakgrunn har kontakt med morsmålslærere i sentrum. På Tromsøya er de fleste skolene koblet opp mot fiberringen med 100 Mbit hastighet og det arbeides med å knytte flere av sentrumsskolene til denne ringen. Skolenettet inneholder i dag 100 servere og 3000 datamaskiner. Av disse er 2400 elevmaskiner, de fleste med internett-tilgang. Alle elever og ansatte har egne brukerkontoer på skolenettet og disse, sammen med e-post for lærere og hjemmesider for skolene, driftes fra LGA Skolenes IT-senter. E-post for elevene er under oppbygging og et nytt bibliotekprogram er under utvikling. Verkstedet på SITS mottar brukte datamaskiner fra private firmaer og offentlige etater, og har i 2004 oppgradert et stort antall datamaskiner som er fordelt til skolene. Skolene i Tromsø får på denne måten svært rimelige datamaskiner. 15

16 Skole Lærerstaben ved Langnes skole. Foran fv. Ann-Peggy Trøite, Linda Jorid Nilsen, Elin Herbjørg Isaksen, Elisabeth R.K. Kanebog, Maria Marienborg og Tonje Woie. Bak fv. Lars Kvenshagen Gimse, Hallvard Hasund, Tone Amundsen (inspektør), Kjell Conradsen, Finn Magne Spjelkavik (rektor), Birgitte H. Hansen, Ann-Torild Yttergård, Cathrine Børresen Brattland, Marianne Helen Fjellbakk, Marte Enoksen Loftås, Heidi Karoline Hansen, Knut Sæbø og Håkon Rundberg. 16 Utvikling av digital kompetanse i skolen er sentralt i virksomheten. I løpet av 2004 har SITS gjennomført 35 kurs med nesten 600 deltakere. Kursene dekker både tekniske og pedagogiske tema. Spesielt nevnes kompetanseutvikling for elever og lærere på 6. klassetrinn, hvor 16 skoler med 32 lærere og 320 elever er involvert. SITS deltar i flere samarbeidsprosjekter med utgangspunkt i de fire sentrale satsingsområdene for IKT i skolen: Infrastruktur, kompetanseutvikling, digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer samt forskning og utvikling. Deltakelsen har tilført både SITS og skolene innsikt, kunnskap, ressurser og ikke minst kontakt med andre kommuner, og sentrale IKT-miljøer både i Norge og andre land. Den kulturelle skolesekken Prosjektet den kulturelle skolesekken kunne ved skoleslutt i juni 2004 oppsummere med at helhetlige kursprogrammer innenfor teater, musikk, billedkunst, litteratur og film gikk til 2300 grunnskoleelever i kommunen. Alle skolene fikk tilbud om å delta i prosjektet. I tillegg til disse programmene, som inneholder både kunstartens oppleve-, lære- og skape dimensjoner, prøver prosjektet skoleåret ut en ordning med å tilby skoleklasser gratis adgang til utvalgte konserter eller forestillinger. Det er i den anledning et formelt samarbeid med Troms fylkeskommune om å samordne og kvalitetssikre tilbudet. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Nøkkeltall fra de tre siste driftsårene Antall saker tilmeldt Antall saker totalt under aktiv oppfølging Saker på venteliste Jenter Gutter Syns- og hørselsvansker 3 3 Motoriske vansker 4 5 Språk-/uttalevansker Lese-/skrivevansker og andre fagvansker Psykososiale vansker/atferdsproblemer Generelle lærevansker/andre 22 11

17 Skole Ny personalfløy på Sommerlyst ungdomsskole stod ferdig i Tallene viser en økning i antall tilmeldinger i perioden Dette har resultert i økte ventelister, selv om tjenesten totalt sett følger opp flere enn i de foregående år. Språk- og språkutvikling i barnehage PPT har satset på systematisk arbeid med språkmiljø og språkutvikling i barnehagene. Det har vært lagt vekt på kompetanseutvikling og etablering av nettverksgruppe for utveksling av kunnskap og erfaringer. Barnehager har fått hjelp til å ta i bruk materiell for systematisk kartlegging av barns språkferdigheter. Satsingen er også begrunnet i forskning som viser at arbeid med språklig bevissthet i førskolealder kan bidra til å forebygge lese- og skrivevansker. Strategisk handlingsplan mot mobbing På oppdrag fra rådmannen utarbeidet tjenesten en strategisk handlingsplan mot mobbing, som ble vedtatt av kommunestyret. Målet med planen er at barn og unge i Tromsø kommune skal erfare nulltoleranse mot mobbing i skolen. Planen setter søkelys på både forebygging, avdekking og håndtering av mobbing, og er en overordnet plan som danner basis for planarbeid og oppfølging ved den enkelte skole. Aspergerprosjektet Mot slutten av året ble PPT med i en statlig satsing, som tar sikte på å styrke kompetansen i skolen på oppfølging av barn med Asperger-syndrom. Barn med denne relativt nye diagnosen har bl.a. vansker med å forstå sosiale spilleregler og mestre sosial samhandling. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, under veiledning av Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Utfordringer for Tromsøskolen Det er viktig at den høye faglige kompetansen blant ledere og lærere i Tromsøskolen opprettholdes, vedlikeholdes og videreutvikles. For å fremme den gode skole vil rådmannen legge særlig vekt på lærernes betydning og rolle. Elevenes og foreldrenes opplevelse av den gode skole knytter seg i stor grad til: Lærernes faglige dyktighet Lærernes oppførsel overfor barnet Lærernes arbeidsinnsats Lærernes egenmotivasjon og engasjement Respekten lærer viser overfor elevene Lærernes evne til å skape trygghet Rådmannen ønsker å medvirke til å utvikle en grunnskole som skal: Utvikle barn og unges tro på seg selv Søke etter elevenes talenter og utvikle disse Stimulere lærernes evne til å motivere elevene Sørge for at elevene får god faglig kunnskap Gjennomføre undervisningsopplegg som øker elevenes nysgjerrighet, lyst til nytenking og eksperimentering Utvikle elevenes evne til å samarbeide med andre Forbedre klassemiljøet ved å arbeide med orden, disiplin og konfliktløsing Motvirke mobbing Utvikle mangfoldet i undervisningen Vektlegge miljølære og uteskole Fremme god skoleledelse Stimulere foreldre til medvirkning i hele skolens virksomhet Rådmannen viser for øvrig til egen artikkel i kommuneplanmelding

18 Barnehage Alle barn har rett til plass i barnehage I 2004 hadde kommunen et særlig fokus på utfordringene i forbindelse med stortingsvedtaket om full barnehagedekning innen utgangen av 2005, krav om økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager samt innføring av maksimalpris fra og med 1. mai Arbeidet med å skaffe tomter til nye barnehager var tidkrevende og vanskelig. Det ble utarbeidet en Modellbarnehage som grunnlag for en arkitektkonkurranse om nye barnehagebygg. Planlegging og prosjektering mot full barnehagedekning startet. Barnehagereformen Barnehagesektoren står overfor den største endringen noensinne. Kommunenes myndighetsrolle i sektoren er betydelig endret. De rammebetingelsene som barnehagene, både offentlige og private, skal forholde seg til, er også vesentlig endret. Plikt til å tilrettelegge for samordnet opptak I 2004 kunne foreldrene for første gang søke om barnehageplass på et felles skjema, uansett om de ønsket private eller kommunal barnehageplass. Etablering og gjennomføring av dette har vært omfattende. Samordningen omfattet 55 private eiere med til sammen 73 barnehager, i tillegg til de kommunale barnehagene. Samarbeidet fungerte tilfredsstillende og skal videreføres og videreutvikles. Maksimalpris Godkjente barnehager skulle fra 1. mai 2004 behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Det ble vedtatt en maksimalpris for heldags barnehagetilbud på kr Økonomisk likeverdig behandling, herunder omlegging av tilskuddsordningene, maksimalpris og søskenmoderasjon, ble gjennomført innen 1. mai 2004 for alle private barnehager. Dette var den mest krevende og omfattende delen av barnehagereformen dette året, og var sannsynligvis også den viktigste delen av reformen både for foreldre og eiere. Flere barnehageplasser Kommunestyret vedtok høsten 2003 at Berg foreldrelagsbarnehage skulle få leie Berg skole og SFO til barnehagedrift. Foreldrene gjorde en fantastisk dugnadsinnsats og i februar 2004 flyttet glade barn og voksne inn i de nye lokalene. Den offisielle åpningen skjedde 27. august ved statssekretær Hans Olav Syversen og ordfører Herman Kristoffersen. I november 2004 åpnet den første kommunale sentrumsbarnehagen på åtte år. Reinen barnehage som har seks grupper, vil kunne tilby plass til 81 nye barn. I tillegg til fire tradisjonelle grupper, tilbyr barnehagen to friluftsgrupper. Trondjord barnehages ventelister økte så mye i løpet av 2003/04, at det ble behov for å leie hovedleiligheta i nabohuset. Bygningene ligger tett og det ble opparbeidet felles lekeplass. 18 Sang og musikk er viktig i barnehagens hverdag. Unge sangere fra Tromsdalen barnehage.

19 Barnehage Kvalitetsutvikling i barnehagene Det ble gjennomført flere prosjekter som bidro til kvalitetssikring og -utvikling av barnehagenes tilbud. Fem kommunale barnehager ble sertifisert som Miljøfyrtårn, og seks andre har startet arbeidet. Ved tilstelning og utdeling av sertifikatene var barnehagene representert både med barn og voksne. Mange av barnehagene har deltatt i et prosjekt om teamutvikling, blant annet for å involvere de pedagogiske lederne mer i ledelsen av resultatenheten. Prosjektet har ført til større bevissthet om og ansvar for en helhetlig ledelse. Ved distriktsbarnehagene, som har svært få tilsatte, deltar hele personalet i prosjektet. Tilbakemeldingene fra barnehagene er at prosjektet gir god kompetanse og bedrer strukturen i barnehagen. I samarbeid med PPT har det vært satt i gang et prosjekt om språkutvikling i barnehagen. Det har i denne omgangen omfattet seks barnehager. Prosjektet har som mål å styrke personalets kunnskap og evne til å kunne vurdere og stimulere små barns språkutvikling og forståelse. Det har vært verdifullt og viktig for deltakerne, og det planlegges derfor å tilby tiltaket til flere barnehager. De viktigste øvrige arbeidsområdene innenfor kompetanseutvikling var arbeid mot mobbing, barns medvirkning og medbestemmelse, samt utarbeiding av vurderingsverktøy. Som vanlig har tilbudene gått både til kommunale og private barnehager. Barnetall per 1. oktober år 3-5 år 1-5 år Private barnehager Offentlige barnehager Sum Sum dekning i % 50.7 % 82.7 % 70 % Reinen barnehage åpnet i november 2004 og er ikke med i oversikten. Den vil ha 81 barn ved full drift. Barneparker Kommunen eier og driver to barneparker med til sammen 60 plasser. Søkermassen er synkende og ingen av parkene har ventelister. Den ene parken har i dag kun 50 % belegg. Kommunestyret har vedtatt nedleggelse av Fergeveien barnepark fra august 2005 og Prestvannet barnepark fra august Regnskapsresultat Barnehageramma gikk i balanse etter avsetning av 3,6 mill. kr til bundne fond. Fondsavsetningen er hovedsakelig øremerkede skjønnsmidler fra staten og integreringsmidler til barn med spesielle hjelpebehov. Siste tildeling av skjønnsmidler fra Barne- og familiedepartementet ble mottatt så sent at det ikke var mulig å få igangsatt og kostnadsført alle tiltakene i Forsinkede Distriktsbarnehagene har sjelden ventelister. Fornøyde unger i Vikran barnehage. tiltak er blant annet tilknytning av private barnehager til det kommunale opptakssystemet Sats, og at opptaket i Reinen kommunale barnehage først var ferdig i januar Midlene er avsatt til bundne fond. Tilskuddene er øremerket barnehageområdet. I tillegg forutsetter barnehagereformen at kommunene nominelt skal bruke like mye ressurser til barnehageformål som før. Om kommunen reduserer egenfinansieringen vil tildelingen av statlige skjønnsmidler bli tilsvarende redusert. Private barnehager mottok i 2004 et kommunalt / offentlig tilskudd som tilsvarte 90 % av hva normale kommunal barnehager mottar. Utfordringer Den største utfordringen på kort sikt er å gjennomføre byggingen og ta i bruk de sju nye kommunale barnehagene Myrveien, Templarheimen, Workinnmarka, Lars Thøringsveg, Sorgenfri, Storelva og Samisk barnehage innen utgangen av 2005 og innenfor vedtatte økonomiske rammer. Erfaringene fra samordnet opptak og rapporteringer i 2004, bekrefter at en effektiv og forsvarlig opptaksprosess vil være avhengig av at private eiere får tilgang til opptakssystemet på linje med de kommunale enhetslederne. Det er vedtatt at statlige øremerkede driftstilskudd skal innfases i rammetilskuddet til kommunene fra Gjennomføring av økonomisk likeverdig behandling av private barnehager skal i følge forskriften være innført innen dette tidspunkt. 19

20 Kommunehelse 20 Allmennlegetjenesten Almennlegetjenesten består av fastlegeordningen med 53 privatpraktiserende fastleger med tilsvarende antall helsesekretærer, 58 legedel-stillinger i helsestasjon og sykehjem, fire turnusleger og fem legekontor i distrikt. I tillegg kommer helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter og i Tromsø fengsel. Økonomi Den største delen av omsetningen er utenom de kommunale budsjettene, i form av egenandeler og trygderefusjoner til fastlegene. Allmennlegetjenestens brutto kommunale utgifter var i mill. kr. Den største enkeltutgiften er basistilskudd, tilskudd per medlem i fastlegeordningen på 20,5 mill. kr, mens lønnskostnadene var 12,5 mill. kr. Årlige forhandlinger vedrørende basistilskuddet er derfor vel så viktig som de samtidige lønnsforhandlingene. Inntektene var 16,5 mill. kr, der leieinntekter utgjorde 3,5 mill. kr og diverse statstilskudd utgjorde 5,6 mill. kr. Hele helsetjenesten ved Tromsø fengsel er statsfinansiert, og ca. halve virksomheten ved Helsetjenesten SMS er prosjektfinansiert. Også turnusleger skal i prinsippet være fullfinansiert, men er det ikke. Varslet overforbruk i 2004 var med bakgrunn i svikt i turnusfinansieringen. Overforbruket ble lavere enn varslet, under 0,5 mill. kr, når det er tatt hensyn til for mye inndratt mva. kompensasjon. Fastlegeordningen - Kaigata legekontor åpnet Kapasiteten i fastlegeordningen ble utvidet med fem hjemler i Fire kvinner åpnet Kaigata legekontor i august. Det er dermed kun legekontor med tre eller flere leger i Tromsø og kvinneandelen har økt. Listestørrelsene er kommet ned i snitt 1265, noe som er litt lavere enn snittet for byer over Færre leger sliter med større lister enn de ønsker seg. Det er nå reelt fritt legevalg i Tromsø. Vekstprognosene viser at det bør etableres en ny hjemmel i løpet av 1,5-2 år, og deretter en ny hjemmel for hvert år. Legene fra Kaigata. Fv. Signe Nome Thorvaldsen, Hege Berg Houmb og Sissel Gravrok. Her sammen med kiropraktor Bjarne Nyvold. Lege Anne Evjen var ikke til stede da bildet ble tatt. Helsetjenesten SMS - ikke bare rus Totalt antall konsultasjoner ved Helsetjenesten sosialmedisinsk senter (SMS) i 2004 var Det ble funnet mye chlamydia blant ungdommene som tester seg. Det er en utfordring å drive forebyggende arbeid i forhold til dette, samt å få tak i de som burde vært testet. Andel positive chlamydiatester ved SMS var 15,9 %, som er veldig høyt. Nasjonalt ligger prosenten på 6,4 målt i 2003 tall. Andelen hiv-positive innvandrere har økt. Arbeidet med disse er tidkrevende. I forhold til helseoppfølging av rusbrukerne er det fokusert på å holde en lav terskel. Tilbudet til de som trenger snarlig helsehjelp er bra. En del har imidlertid oppfølgingsbehov som det ikke er ressurser til å handtere optimalt. Det ble delt ut sprøyter/kanyler, noe som er en nedgang både fra 2002 og Årsaken er uklar, men kan muligens skyldes at flere av de tunge intravenøse rusbrukerne kommer inn i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Økningen av LAR-klientene førte til at Helsetjenesten SMS etablerte midlertidige lokaler sommeren 2004, for urinprøvetesting av disse. Det ble utført 2047 tester av denne gruppen klienter siste år. Utfordringer ved Tromsø fengsel Helsetjenesten i fengselet har hatt et vanskelig år. Tromsø fengsel tok i bruk nybygg og doblet kapasiteten på antall innsatte. I 2004 kom det også ny veileder for helsetjenester til innsatte i fengsler. Kravene økte fra en liten, enkel og oversiktlig tjeneste til en helsetjeneste som på alle måter må være mer gjennomorganisert og kvalitetssikret. Det er sikret god legedekning. Brytningsperioden med manglende og likevel høye krav til innarbeidet struktur, har medført stor slitasje på sykepleierne med vakanser og sykefravær som følge, og derav en redusert helsetjeneste. Ny organisasjonsplan er nå utarbeidet, og kvalitetsarbeidet er godt i gang. Legevakta I hht. 1-1 og 1-3 i lov om helsetjenesten i kommunene organiserer Legevakta øyeblikkelig medisinsk hjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Tromsø kommune. Legevakta i Tromsø er en stasjonær legevakt med legevaktsentral og mottakssentral for kommunens trygghetsalarmer. Legevakta har døgnbemanning med ca 75 leger og 20 fast ansatte sykepleiere. Flomkatastrofen i Asia satte Legevakta i full beredskap. I tillegg til økt sykepleierbemanning på Legevakta ble kommunens støttegruppe ved krise aktivisert. Gruppen, som består av frivillig helsepersonell fra ulike enheter innen den kommunale helsetjenesten, ble stasjonert på flyplassen hvor de gav tilbud om samtale og psykososial oppfølging til de som kom hjem fra Asia. Legevakta gir tilbud om hjelp ved akutt sykdom og skade der behandling ikke kan vente til fastlegens åpningstid. I gjennomsnitt har Legevakta behandlet 60 pasienter per dag, noe som er en liten nedgang i forhold til forrige år. Årsaken til nedgangen er sannsynligvis at det er opprettet flere fastlegehjemler i byen. Det har dermed blitt lettere å få akutt time hos egen fastlege. Daglegevakta er først og fremst en beredskapsordning for nødmeldetjenesten og for personer som ikke har fastlege i Tromsø. Sykebesøk fra legevakt er et tilbud som har blitt redusert de siste årene. Samme reduksjonen ses i hele landet. Pasienter som tidligere fikk lege på besøk blir nå hentet av ambulanse eller benytter annen transport til Legevakta. Beboere på sykehjem er de som hyppigst får besøk av legevaktslegen. Voldtektsmottak Legevakta gir tilbud om hjelp til mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for organisering av slike tilbud, men Legevakta har i flere år hatt gode prosedyrer som sikrer voldtatte medisinsk hjelp og tilbud om rettsmedisinsk undersøkelse med sporsikring. I 2004 tok Legevakta imot 12 kvinner som hadde vært utsatt for seksuelt overgrep. Dette tallet har vært stabilt de siste årene.