Kongsberg kommune - gnr 104/78 - del av Heistadmoen - klage fra Forsvarsbygg på tillatelse til midlertidig bruksendring og dispensasjon

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2013/5144 Arkivnr.: Deres referanse: 12/5511 Saksbehandler: Fredrik Harvik Thoresen Kongsberg kommune Postboks Kongsberg Innvalgstelefon: Kongsberg kommune - gnr 104/78 - del av Heistadmoen - klage fra Forsvarsbygg på tillatelse til midlertidig bruksendring og dispensasjon VEDTAK Klagen tas til følge. Med hjemmel i forvaltningsloven 34 fjerde ledd omgjør Fylkesmannen Kongsberg kommunes vedtak av 13. juni Søknad om bruksendring og søknad om dispensasjon avslås. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 26. juli Sakens bakgrunn Saken gjelder søknad datert 14. mai 2013 fra Arkitekthuset Knut H Knudtsen AS, på vegne av KC Invest AS, om bruksendring. Det er søkt om midlertidig dispensasjon fra formål, plankrav og byggteknisk forskrift i forbindelse med bruksendring av bygninger fra militært formål til vanlig boligformål på eiendommen gnr. 104 bnr. 78 i Kongsberg kommune. Søknaden om dispensasjon er ytterligere utdypet i brev av 21. mai Det foreligger protester til søknaden fra Forsvarsbygg på vegne av forsvaret. Kommunen godkjente søknaden midlertidig i to år i vedtak 13. juni Det ble satt som vilkår at reguleringsplanarbeid skal være igangsatt og planforslag være sendt kommunen innen seks måneder. Vedtaket er påklaget 1. juli 2013 av Forsvarsbygg på vegne av forsvaret. Klagen er i det vesentligste begrunnet med at: Bruk av området til bolig er ikke forenlig med forsvarets eksisterende virksomhet på Heistadmoen Telemark og Buskerud HV distrikt er lokalisert på Heistadmoen og har ansvar for trening av befal og mannskaper Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 10 Det er betydelig militær øvingsaktivitet hele året og det ligger an til en økning fremover Det vil oppleves støy fra forsvarets aktiviteter Det er lagret betydelige mengder militært materiell i området og i en beredskapssituasjon vil det kunne bli behov for evakuering av sivile i det omsøkte området Det er ikke akseptabelt med varig opphold i området Forsvarets behov er tilsidesatt av kommunen Vedtaket må omgjøres for å unngå arealbrukskonflikter Klagen ble behandlet av kommunen som ikke tok den til følge, jf. oversendelse av klagesak til Fylkesmannen 23. juli Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. Kommunal og regionaldepartementets brev av 28. september 2009 der behandlingen av klagesaker under departementets ansvarsområde er delegert til Fylkesmennene. Fylkesmannen avholdt møte med forsvaret 7. november På møtet deltok Vidar Dahl, Harald Sauro og Morten Kongshavn fra forsvaret, Une Sand fra forsvarsbygg og Pål Reinhold fra Utleieservice. Fra kommunen møtte Annette Finnerud og Camilla Wilhelmsen, i tillegg til Rune Fredriksen og Fredrik Harvik Thoresen fra Fylkesmannen. Etter møtet ble deltakerne vist rundt i leiren. Befaring av tomta der de aktuelle bygningene ligger ble gjennomført til slutt. På befaringen deltok Øyvind Hornnæss fra KC Invest, Une Sand, Pål Reinhold, Rune Fredriksen og Fredrik Harvik Thoresen. Øyvind Hornnæss hadde med et brev til Fylkesmannen datert 6. november 2013 fra advokat Eggesvik med diverse vedlegg. Fylkesmannens merknader Bruksendring er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav d). Det er søkt om bruksendring av eksisterende bygninger fra militært formål (forlegninger/hybler) til boligformål. Søknaden gjelder utleie av til sammen 89 små enheter fordelt på fem bygninger. Bygningene har høy teknisk standard. Det er videre avsatt 95 parkeringsplasser og 98 sykkelplasser. Det skal også etableres kvartalslekeplass. Seks trebygninger er tenkt utleid som boliger etter oppgradering, men disse er ikke en del av denne søknaden. Eiendommen er uregulert. I kommuneplanens arealdel for , vedtatt av kommunestyret 2. desember 2009, er eiendommen avsatt til erverv fremtidig, etter at eiendommen ble solgt av forsvaret. Etter planbestemmelsene 2.9 skal det aktuelle området benyttes til aktivitetspark m/overnatting, kurs, kontorvirksomhet og lett industri. Det fremgår videre av planbestemmelsene 1.1 at det generelle plankravet også gjelder bruksendring. Det er søkt om dispensasjon for disse forholdene siden tiltaket er i strid med bestemmelsene.

3 Side 3 av 10 Ut i fra tiltakets omfang anser Fylkesmannen at saken burde vært sendt på høring til berørte myndigheter, jf. pbl Saken har derfor vært forelagt Miljøvernavdelingen for vurdering. Miljøvernavdelingen fraråder at det gis dispensasjon som omsøkt. Miljøvernavdelingen viser bl.a. til at søknaden er i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, samt at området trolig er støyutsatt. Det er også søkt om dispensasjon fra byggteknisk forskrift 12-2 (krav om tilgjengelighet) og 14-4 (energirammer). Fylkesmannen kan ikke se at det er grunnlag for å skille mellom de ulike bygningene når det gjelder spørsmålet om det foreligger søknadsplikt som bruksendring eller dispensasjon. Forholdet til saken i Persaunet leir Fylkesmannen har merket seg advokat Eggesvik sin argumentasjon om at det ikke foreligger en søknadspliktig bruksendring. Vi viser spesielt til brev 6. november 2013, 16. november 2012 og 3. oktober Essensen i argumentasjonen er at KC Invest sin bruk er lik den bruk som har vært av forsvaret, nemlig at bygningene brukes til bolig. Det hevdes at situasjonen i denne saken er akkurat den samme som i saken fra Persaunet militærleir, jf. dom av Høyesterett 5. mars Fylkesmannen vil innledningsvis bemerke at det er flere forhold i nærværende klagesak som skiller seg fra saken i Persaunet leir. Når det gjelder faktiske forhold var eiendommen i Persaunet leir regulert til boligformål. Nærværende eiendom er uregulert, men i kommuneplanens arealdel er eiendommen avsatt til erverv. Da eiendommen ble tillatt fradelt 24. juni 2009 ble den fradelt til formål næring, samtidig som det ble gitt midlertidig dispensasjon fra plankrav i 2 år frem til 23. juni Det er betydelig militær aktivitet på Heistadmoen, på begge sider av det fradelte arealet (det er mest aktivitet inne på leirområdet men arealet mot elva brukes også til trening av forsvaret). Hyblene i Persaunet leir er knapt 20 kvm, mens hyblene på Heistadmoen er større enn dette. Størrelsen varierer fra 20 kvm (33 stk), 23 kvm (34 stk), 28 kvm (14 stk), 29 kvm (6 stk) og helt til 47 kvm (2 stk). Når det gjelder rettslige forhold reguleres nærværende sak av ny plan- og bygningslov av 27. juni Saken fra Persaunet leir ble avgjort etter plan- og bygningsloven av 14. juni Byggesaksforskriften av 26. mars , som presiserer når det foreligger bruksendring, kommer til anvendelse i saken. Som det fremkommer av veiledningen til bestemmelsen, anser Kommunal- og regionaldepartementet at dommen fra Persaunet leir bygger på en uriktig rettsforståelse. Det er forutsatt at bygningsmyndighetene legger gjeldende veiledninger til grunn for sin saksbehandling. Lagmannsretten uttaler i dom 8. desember 2006 (Persaunet leir) at: «At det her ønskes foretatt endring fra «militært boligformål» til «sivilt boligformål», finner lagmannsretten uten særlig betydning, hensett til at realiteten i bruken forblir den samme som før, nemlig husvære for enkeltpersoner. Det er her ikke tale om slik markert endring i virksomhetens karakter at plan- og bygningslovens kontroll- og godkjenningsordning er påkrevd. ( )

4 Side 4 av 10 I denne forbindelse nevnes også at siden de aktuelle hybelleiligheter åpenbart ikke vil tjene som familieboliger, så vil bydelens skolekapasitet neppe bli utsatt for større press enn ved bygningens tidligere bruk.» Høyesterett uttaler i dom 5. mars 2010 (Persaunet leir) at: Det er ikke nødvendig for meg å ta endelig stilling til om den lovforståelse som lagmannsrettens dom av 8. desember 2006 bygger på, er riktig. ( ) Det er tilstrekkelig for at det skal være nødvendig med bruksendringstillatelse, at den nye bruk av bygningene skapte behov for plan- og bygningsmyndighetene å vurdere slike forhold. Etter min mening forelå det et slikt behov, og på denne bakgrunn finner jeg at det standpunkt kommunen tok til spørsmålet om det var nødvendig med bruksendringstillatelse, var faglig fullt forsvarlig». Kommunal- og regionaldepartementet har i forbindelsen med behandlingen av ny plan- og bygningslov uttalt følgende til Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite 29. oktober 2008 i forbindelse med saken om Persaunet leir: «I saker om bruksendring er det viktig å skille mellom vurderingen av om det kreves søknad for endringen, og dernest om kommunen har grunnlag for å nekte eller stille vilkår i bruksendringstillatelsen. Ved vurdering av om det kreves søknad om bruksendringstillatelse sammenlignes eksisterende lovlig bruk med den ønskede nye bruken. Eksisterende lovlig bruk vurderes ut fra reguleringen da tillatelsen ble gitt og innholdet i tillatelsen selv. Det sentrale punktet er altså ikke om kommunen har noe å innvende mot endret bruk, men om kommunen bør vurdere om den skal komme med innvendinger eller stille vilkår. Dommen i Frostating lagmannsrett gjelder denne problematikken. Saken gjelder at hybler for kadetter i stedet skal brukes som alminnelige boliger. Retten synes å legge vekt på at det i begge tilfeller er snakk om beboelse. Videre viser retten til at forsvaret sannsynligvis kunne gjennomført de samme tiltakene som den private eieren uten søknad, og at det er liten grunn til å behandle private annerledes. Begge disse betraktningsmåtene kan isolert sett være riktig, men de kommer da i veien for at det sentrale poenget at det er en rekke viktige forskjeller, som samlet sett tilsier at kommunen får anledning til å vurdere den nye bruken. Et annet punkt er at lagmannsretten synes å blande sammen spørsmålene om det skal søkes om bruksendring og om det er noe å innvende mot bruksendring. Argumentasjonen i forbindelse med at bruksendringene ikke anses søknadspliktig synes bl.a. å bygge på at retten ikke ser noen innvendinger mot at bruksendringen skjer. Etter departementets mening bygger dommen på en uriktig forståelse av gjeldende rett. En slik forståelse av reglene om bruksendring kan få meget uheldige konsekvenser, siden kommunene kan miste en del av muligheten for å styre utviklingen av nærmiljøene og for å kontrollere sikkerheten i bruk av bygg. Endret bruk kan få konsekvenser både i forhold til kommunens planlagte utvikling av området og for eksempel brannsikringen av bygg. Dette er av Høyesterett vektlagt som sentrale momenter ved vurderingen av om det skal kreves søknad om bruksendring.

5 Side 5 av 10 For å bringe regelverket i overensstemmelse med det departementet anser som gjeldende rett, bør byggesaksdelen i ny plan- og bygningslov presisere innholdet i begrepet bruksendring, i tråd med anbefalingen fra Trondheim kommune. Slike rammer vil innebære en detaljering som avviker fra lovforslaget for øvrig. Departementet anbefaler derfor at det gis en forskriftshjemmel til 20-1, som et nytt tredje ledd. Det kan eventuelt presiseres i forarbeidene at det er ønskelig med en presisering av forståelsen av begrepet bruksendring i 20-1 første ledd bokstav d). Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er grunn til å hevde at situasjonen i denne saken er akkurat den samme som i saken om Persaunet leir, slik tiltakshaver hevder. Både den faktiske og rettslige situasjonen er etter Fylkesmannens syn annerledes i vår sak. Etter Fylkesmannens syn må det vurderes konkret om brukens karakter endrer seg på en måte som berettiger behov for offentlig kontroll. Om tiltaket er avhengig av tillatelse og/eller dispensasjon Utgangspunktet for vurderingen er pbl bokstav d) og byggesaksforskriften 2-1 bokstav b) som lyder (delvis gjengitt): «Bruksendring er søknadspliktig dersom ( ) b. endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser ( ) Fylkesmannen legger således til grunn at det er tilstrekkelig for at det foreligger en søknadspliktig bruksendring at endret bruk kan påvirke de hensyn plan- og bygningsloven skal ivareta. Det trenger ikke skje en endring i selve formålet med bruken, også endret bruk under samme formål er søknadspliktig. Dette fremgår også av uttalelse fra Sivilombudsmannen sak der Sivilombudsmannen konkluderte med at det var søknadspliktig bruksendring å endre en tomannsbolig til hybler. Vi vil derfor i det følgende se på om endringen i bruken tilsier at det er et behov for bygningsmyndighetenes nærmere vurdering. De aktuelle bygningene på Heistadmoen er tidligere benyttet som militærforlegninger. Den faktiske bruken har vært til boliger for ansatte i forsvaret. Den nye bruken skal være som boliger som leies ut på det åpne marked. Bruken endrer seg således fra bygninger med militært formål til bygninger med ordinært boligformål. Da eiendommen ble fradelt i 2009 var området båndlagt for forsvaret i dagjeldende arealdel til kommuneplanen. I henhold til søknaden om fradeling gjaldt den fradeling til næring, herunder overnatting, reiselivsvirksomhet/servering, kontor/næringsvirksomhet, idrett, lager osv. Med bakgrunn i denne forhistorien er det Fylkesmannens syn at området ikke kan tas i bruk til vanlig boligformål, uten at arealbruken er nærmere vurdert og avklart av bygningsmyndighetene. Fylkesmannen viser videre til kommunens vurderinger i brev 8. november Kommunen uttaler her at:

6 Side 6 av 10 «Ut ifra det som fremgår av tidligere rettspraksis og presisering av reglene om søknadsplikt for bruksendring, må kommunen vurdere om det er søknadspliktig bruksendring i hvert enkelt tilfelle. Det essensielle vil være om endring av bruken berører de formål plan- og bygningslovgivningen søker å ivareta. Ut ifra den presiseringen som er gjort i ny byggesaksforskrift, fremgår det at terskelen for når kommunen kan kreve søknad om bruksendring ikke skal være særlig høy. ( ) Det fremgår av opplysninger om bruken at hybler pr. dags dato i stor grad er utleid til enkeltpersoner. Ut ifra det som fremgår, er det stor sannsynlighet for at hybler og leiligheter i området også vil tas i bruk av personer med barn. Området er ikke tilrettelagt med lekeplasser og samlingsplasser for barn. For boliger generelt stilles det i vedtekt til pb1(1985) 69 nr. 3 krav om lekeplasser for barn i ulike aldere, størrelse og kvalitet på uteoppholdsarealer og parkeringsplasser. Det vil også være nødvendig å vurdere skole- og barnehagekapasiteten i området. Utleievirksomheten vil også med stor sannsynlig medføre en økning av trafikkforholdene. Dette vil både være i form av biltrafikk, syklende og gående. Det må derfor sikres at disse forhold ivaretas. I tillegg vil det måtte vurderes tilgang til kollektiv transport» Etter en gjennomgang av sakens faktiske og juridiske sider slutter Fylkesmannen seg til kommunens vurderinger av at det foreligger en søknadspliktig bruksendring i denne saken. Vi tiltrer kommunens vurderinger i brev av 8. november Bruksendring utløser krav om reguleringsplan, jf. planbestemmelsene 1.1. I følge planbestemmelsene 2.9 skal det aktuelle området benyttes til aktivitetspark m/overnatting, kurs, kontorvirksomhet og lett industri. Fylkesmannen er enig med kommunen i at tiltaket er avhengig av dispensasjon fra disse bestemmelsene, og slik dispensasjon er også omsøkt. Det er også søkt om dispensasjon fra byggteknisk forskrift 12-2 (krav om tilgjengelighet) og 14-4 (energirammer). Fylkesmannen anser at den tidligere midlertidige dispensasjonen fra plankravet utløp 23. juni Grunnlaget for dispensasjon Fylkesmannen vil først vurdere forholdene til kommuneplanen og om vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen gi dispensasjon fra plan dersom hensynene bak planbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det skjønn kommunen skal utøve når den vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende plan.

7 Side 7 av 10 Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved dispensasjonsvurderingen. Kommunen bør ikke gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden, jf. pbl fjerde ledd. Søknaden om dispensasjon er begrunnet med at bygningene har høy teknisk standard og at behovet for små utleieenheter i området er stort. Det er av vesentlig økonomisk betydning at det dispenseres fra plankravet. Det er god plass på området til utearealer og lekeplass. Det vil bli uforholdsmessig kostbart dersom bygningene skal bygges om for å tilfredsstille dagens krav. Søknaden gjelder eksisterende bebyggelse som i realiteten har vært benyttet til beboelse i lang tid, svært likt det som søknaden gjelder. En dispensasjon fører til en hensiktsmessig utnyttelse av bebyggelsen i påvente av regulering av området. Ingen er tjent med at bygningene står tomme, med risiko for forfall, hærverk mv. En dispensasjon gjør det mulig for eier å selge bygningen til en interessent som er interessert i å videreutvikle den. Vurdering av om vilkårene i pbl er oppfylt Hensynet bak plankravet er bl.a. å sikre at det foretas en bred og helhetlig vurdering av arealbruken av området, samt å sikre medvirkning i beslutningsprosessen. Hensynet bak arealformålet er å styre bruken av arealene, i dette tilfellet skal arealet utnyttes til næringsformål. Fylkesmannen vurderer de to forholdene samlet. Dispensasjon er gitt midlertidig for to år med vilkår om at planforslag skal være oversendt kommunen innen seks måneder fra vedtaksdato. Fylkesmannen kan således, under noe tvil, slutte seg til kommunens syn om at en midlertidig dispensasjon fra plankrav og formål ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak bestemmelsene. Fylkesmannen er enig med kommunen i at det som utgangspunkt er en fordel at bygningsmassen brukes i stedet for å stå tom. Vi anser imidlertid at denne fordelen kunne vært vektlagt i større grad dersom bruken var i samsvar med overordnet plan. Fylkesmannen anser videre at behovet for små utleieboliger til en viss grad kan tale for at det kan gis dispensasjon. Kommunen har videre ansett det som en fordel at bygningene er i god tekniske stand. Etter Fylkesmannens syn er ikke dette en «fordel» i seg selv, men mer en forutsetning for en eventuell dispensasjon. Kommunen har vektlagt som en fordel at dispensasjonen muliggjør et salg av eiendommen for eier. Etter Fylkesmannens syn kan ikke dette anses som en «fordel» i bestemmelsens forstand. En slik fordel for søker faller ikke inn under de formål plan- og bygningsloven skal ivareta. Et eventuelt salg av bygningsmassen som utleieboliger vil også kunne skape forventninger hos kjøper til at eiendommen kan utnyttes som utleieboliger, også på lengre sikt. Et eventuelt eierskifte vil også innebære fare for at reguleringsprosessen stopper opp. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen i sitt vedtak har vurdert det faktum at det tidligere er gitt midlertidig dispensasjon fra plankravet, og anser at dette er en mangel ved dispensasjonsvurderingen. Det er tidligere gitt midlertidig dispensasjon i to år fra plankravet i forbindelse med fradeling av eiendommen 24. juni Etter Fylkesmannens syn er det uheldig at det gis en ny midlertidig dispensasjon fra plankravet. Det burde være i alles interesse at det blir igangsatt planarbeid for eiendommen. Fylkesmannen har vanskelig for å

8 Side 8 av 10 følge kommunen i dens argumentasjon om at en ny midlertidig dispensasjon er nødvendig for å få i gang en planprosess. Kravet om reguleringsplan følger av kommuneplanen, og midlertidige dispensasjoner fra plankravet synes heller å forsinke en planprosess fremfor å fremskynde en. Fylkesmannen savner også en vurdering av om kommunen anser det som ønskelig med boligbebyggelse på Heistadmoen, sett i lys av at området er avsatt til erverv. Vi anser at dette er en mangel ved kommunens dispensasjonsvurdering. Det kom frem under møtet 7. november at området fortsatt ligger inne som næringsformål i forslaget til kommuneplan som nå har vært ute på høring. Fylkesmannen legger således til grunn at kommunen har vurdert at det aktuelle arealet er bedre egnet til næringsformål enn til boligformål. Etter Fylkesmannens syn er det et vesentlig moment i dispensasjonsvurderingen om kommunen ser det som ønskelig med boliger i området, også på lengre sikt. Det er mer naturlig å gi dispensasjon fra formål og plankrav dersom det på sikt er ønskelig at eiendommen brukes til boligformål. Ut i fra forslaget til ny kommuneplan, sammenholdt med gjeldende plan, anser Fylkesmannen at kommunen i utgangspunktet ikke ønsker boligbebyggelse på eiendommen. Da eiendommen ble benyttet til militært formål hadde beboerne sin arbeidsplass på stedet. Dagens beboere vil stort sett måtte pendle til sin arbeidsplass andre steder. Vi anser således at tiltaket vil medføre endringer i trafikksituasjonen. Ut i fra overordnede transport- og miljøhensyn anser Fylkesmannen det som lite ønskelig med så mange små boliger så langt fra Kongsberg sentrum. Adgangen til kollektivtransport for beboerne er heller ikke tilfredsstillende. Vi viser til Miljøvernavdelingens uttalelse i saken om at tiltaket er vurdert å være i strid med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Det er videre en mangel ved kommunens dispensasjonsvurdering at den ikke har vurdert hvilken betydning det har at eiendommen ble fradelt til næringsformål, altså et annet formål enn bolig. Etter Fylkesmannens syn er dette et forhold som taler mot at det gis dispensasjon fra både formål og plankrav. At eiendommen ønskes utnyttet til et annet formål enn den ble godkjent fradelt til er et moment som taler for at arealbruken bør avklares gjennom ordinær planprosess. Kommunen har etter vårt syn heller ikke vurdert tilfredsstillende det forholdet at eiendommen ligger i et område der det foregår betydelig militær aktivitet. Dette reiser utfordringer i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap, støy mv. Det er ikke tilfredsstillende vurdert av kommunen hvordan forsvarets aktiviteter i området påvirker vurderingen av om det bør være boliger her eller ikke. Fylkesmannen viser til klagen i saken, og anser at det foreligger en reell interessekonflikt når det gjelder arealbruken i området. Etter vårt syn taler hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap mot at det gis dispensasjon til boligformål og fra plankrav. Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap taler for at arealbruken av området må avklares gjennom ordinær planprosess med høring og medvirkning, og ikke ved midlertidig dispensasjon. Fylkesmannen forstår forsvarets bekymring om at kriminelle miljøer kan få innsikt i rutiner og hvor våpen og ammunisjon lagres. Heistadmoen er et militært objekt etter Genevekonvensjonen, og boliger så nær leieren kan medføre at sivile blir brukt som skjold i strid med konvensjonen. Dersom det oppstår en beredskapssituasjon kan det bli nødvendig å evakuere boliger inntil militærleiren. Så vidt mange små boliger i dette området vil således kunne vanskeliggjøre og forsinke forsvarets oppgaver ved en eventuell beredskapssituasjon.

9 Side 9 av 10 Heimevernet for Buskerud og Telemark har sitt hovedkontor på Heistadmoen. Som følge av dette er det betydelig militær aktivitet i området. Det er støy fra bl.a. treningsaktiviteter, bruk av kjøretøy, helikopter samt skyting med rødfis mv. Det er svært mange øvingsdøgn pr år, og aktiviteten er størst i helgene. Støy- og miljøhensyn tilsier dermed at det ikke bør godkjennes boliger i området før arealbruken er avklart ved en ordinær planprosess. Fylkesmannen anser således at det foreligger flere ulemper ved en eventuell dispensasjon. Det er en ulempe at det gis ny midlertidig dispensasjon da dette vil forsinke en planprosess ytterligere. Det er videre varslet oppstart av en reguleringsplan som er i strid med overordnet plan hva gjelder formål og bruk av området. Ut fra transport- og miljøhensyn er det en ulempe at det etableres mange små boliger så vidt langt fra Kongsberg sentrum. Det er også en ulempe at det foregår betydelig militær aktivitet i området, og da spesielt i helgene. Hensynet bak plankravet gjør seg gjeldende med styrke i denne saken, og det skal dermed mye til for å kunne gi dispensasjon. Fylkesmannen kommer således til at det ikke er grunnlag for å konkludere med at fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er således ikke adgang til å innvilge dispensasjon fra verken plankrav eller formål i denne saken. Når det gjelder kommunens dispensasjonsvurdering i vedtaket 13. juni 2013 anser Fylkesmannen at denne lider av flere mangler, jf. hva som er sagt ovenfor. Vi er derfor kommet til at kommunens vedtak ikke kan bli stående og Fylkesmannen omgjør derfor kommunens vedtak i saken. Vilkårene i pbl er etter Fylkesmannens syn ikke oppfylt, og søknaden om dispensasjon fra plankrav og formål avslås. Siden Fylkesmannen er kommet til at dispensasjonssøknaden avslås, må også tillatelsen til bruksendring avslås, da denne er i strid med gjeldende arealplan, jf. pbl. 1-6 annet ledd og Fylkesmannen ser ikke grunn til å ta stilling til om det kan gis dispensasjon fra krav om tilgjengelighet og energirammer, siden vedtaket uansett omgjøres. Fylkesmannen anser at det er nødvendig med ordinær planprosess for å avklare arealbruken i området, før bygningene eventuelt kan tas i bruk som ordinære boliger. Fylkesmannen understreker at vi kun har tatt stilling til selve dispensasjonsspørsmålet, og ikke den fremtidige planprosessen. Denne følger ordinær saksgang med medvirkning fra berørte myndigheter og parter.

10 Side 10 av 10 Konklusjon 1) Med hjemmel i fvl. 34 fjerde ledd omgjør Fylkesmannen kommunens vedtak om midlertidig dispensasjon og bruksendring av 13. juni ) Søknad om bruksendring og dispensasjon fra plankrav og arealformål avslås. Etter fullmakt Runar Schau Carlsen assisterende fylkesmann Bente Nyegaard Fjell Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Vedlegg: uttalelse fra Miljøvernavdelingen Kopi til: Advokat Tor Eggesvik Oscarsgt OSLO Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Arkitekthuset Knut H Knudtsen AS Postboks ÅS