haugesund sparebank årsrapport 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "haugesund sparebank årsrapport 2008"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008

2 haugesund sparebank årsrapport 2008 Haugesund Sparebank er hovedsponsor for Havnedagene i Haugesund. MILJØMERKET 241 Trykksak 600 Denne årsrapporten er produsert ved HBO som er et miljøsertifisert trykkeri. For mer informasjon om miljømerket se: Årsrapporten er levert av: Vormedal Forlag Layout/design: poppcorn design Trykk: HBO AS, Haugesund Bok og Offset Foto: Tor Inge Vormedal. Forsidebilde: Haugesund by, med Vibrandsøy i forgrunnen. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE årsrapport 2008 VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER 4 Adm. banksjef: Framgang tross finanskrise 5 HOVEDTALL ÅRSBERETNING 8 1. INNLEDNING 8 2. SITUASJONEN I HAUGESUNDREGIONEN 9 3. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN UTVIKLINGEN I FINANSmarkedet RENTEUTVIKLINGEN STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN FORVALTNINGSKAPITALEN INNSKUDD UTLÅN OG GARANTIER TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR VERDIPAPIRER RESULTATREGNSKAP ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET VIRKSOMHETSSTYRING RISIKOSTYRING PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET LIKESTILLING FRAMTIDEN AVSLUTNING 34 styret 35 RESULTATREGNSKAP 36 BALANSE 38 RESULTATANALYSE BALANSEUTVIKLING KONTANTSTRØMOPPSTILLING 41 NOTER 42 REVISJONSBERETNING 58 KONTROLLKOMITEENS RAPPORT OG UTTALELSE 59 ORGANISASJONSPLAN 60 bankens administrasjon 61 TILLITSVALGTE 62 3

4 VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/ STRATEGIER VISJON Haugesund Sparebank lokal, nær og personlig FORRETNINGSIDÉ Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive etter sunne økonomiske prinsipper, til beste for kundene og lokalsamfunnet. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er: - små og mellomstore bedrifter - kommuner - institusjoner, foreninger og lag Haugesund Sparebank skal ha en kundebehandling som tilfredsstiller kundenes behov og forventninger, slik at langvarige kunderelasjoner vil bestå. Viktig for kundebehandlingen er: - god personlig service - tidsaktuelle produkter og tjenester - faglig dyktige ansatte og god rådgivning - god etisk standard For å opprettholde bankens handlefrihet, finansielle styrke og selvstendighet har banken klare forretningsmessige mål. FORRETNINGSMESSIGE MÅL/ STRATEGIER For å oppnå bankens forretningsmessige mål skal Haugesund Sparebank videreutvikles ut fra følgende hovedprinsipper: - Vi vil tilfredsstille kundenes behov for finansielle produkter og tjenester. - Service og kvalitet skal prege alle bankens tjenester, produkter og holdninger overfor våre kunder. - Vi vil utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner, gode arbeidsplasser, engasjerte medarbeidere, godt lagspill og med tro på servicekvalitet som grunnlag for fornøyde og lojale kunder. Kapitaldekning Bankens mål på kapitaldekning (etter kapitaldekningsreglene) skal være minst det dobbelte av myndighetenes minimumskrav på 8%, med en kjernekapital på minst 12%. Samarbeid med andre finansinstitusjoner Bankens avtaler med andre finansinstitusjoner har følgende formål: - opprettholde og styrke bankens konkurransekraft - sikre forhandlingskraft overfor leverandører, blant annet på IT-siden, og oppnå gunstigere priser og bedre leveranser på de fleste områder - sikre tilgang til aktuelle produkter og tjenester Engasjement overfor næringslivet Totale utlån med annen sikkerhet enn pant i bolig skal normalt ikke utgjøre mer enn 1/3 av bankens totale utlån. Bankens totale utlån til enkeltbransjer innenfor næringslivet skal normalt ikke overstige 5 % av bankens totale utlånsmasse. Bankens totale engasjement (vektet beløp) med en kunde (på konsolidert basis) skal aldri overstige 20 % av bankens ansvarlige kapital, og skal normalt for bedriftsengasjementer ligge innenfor 10 %. Kostnader Banken skal tilstrebe å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i % av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for sparebanker. Kostnader i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital forutsettes redusert. Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabiliteten skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. Likviditet Summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital skal utgjøre minst 90 % av utlån. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. Verdipapirer Banken skal ikke være engasjert i opsjoner og derivater. Banken skal bare i mindre grad være engasjert i aksjemarkedet, og plasseringene i aksjer skal ikke overstige 1% av forvaltningskapitalen. Ved plasseringer i sertifikat og obligasjonsmarkedet skal det kun tas beskjeden rente og kredittrisiko. Vedtatt i styret i Haugesund Sparebank, 29/

5 Administrerende banksjef: FRAMGANG tross finanskrise Til tross for finanskrisen har Haugesund Sparebank lagt bak seg et godt år for 2008 med økt inntjening og mange nye kunder. Banken hadde i 2008 et driftsresultat etter tap på 68,9 millioner kroner. Det er en halv million kroner bedre enn året før. Etter skatt var resultatet i 2008 på 48,5 millioner kroner. Det gode resultatet bidrar til en fortsatt god egenkapital og soliditet. Ved utgangen av 2008 var bankens kapitaldekningsprosent på 15,30 prosent. Det er betydelig bedre enn gjennomsnittet for landets sparebanker. Kjernekapitalen er på 13,90 prosent, noe som er over bankens målsetting på 12 prosent. Haugesund Sparebank fikk hele nye kunder i fjor og har nå kunder. Den store økningen i antall nye kunder er et synlig bevis på at folk setter pris på den lokale tilknytningen. Kombinasjonen av moderne tilgjengelighet gjennom nettbaserte tjenester, tilstedeværelse i lokalmiljøet og vår personlige service er noen av årsakene til at vi får mange nye kunder. Bankens utlån økte med 13,6 prosent i fjor og er nå på 5,3 milliarder kroner. Innskuddene økte med 10,6 prosent og utgjorde ved årsskiftet 4,5 milliarder kroner. Likviditeten har vært god gjennom hele 2008 med en innskuddsdekning på 85 prosent ved utgangen av året. Forvaltningskapitalen økte med 16,6 prosent i 2008 og er nå oppe i over 6 milliarder kroner. Haugesund Sparebank er den eneste lokaleide og lokalstyrte banken i Haugesund. Bankens visjon, lokal, nær og personlig, har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging. Resultatet for 2008 gjør at vi kan bygge videre på vår forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring, til beste for kundene og lokalsamfunnet. Sammen med 14 andre sparebanker har Haugesund Sparebank i 2008 gått inn som medeier i forsikringsselskapet Frende Forsikring. Salg av livog skadeforsikringsprodukter fra Frende startet allerede sommeren 2008 og er blitt godt mottatt av våre kunder. Veksten i norsk økonomi ble redusert i 2008 på grunn av den internasjonale finanskrisen. Høy oljepris gjennom store deler av året har imidlertid ført til at viktige næringer i Haugesundregionen som skipsfart, offshore og verftsindustrien, har hatt et godt år kommer til å bli et svært krevende år for store deler av norsk næringsliv. Dette gjelder også næringslivet her lokalt. Ved inngangen til 2008 var mangel på kvalifisert arbeidskraft en av de største utfordringene for det lokale næringslivet. I 2009 vil utfordringen for svært mange bedrifter være å kunne opprettholde sysselsettingen. Haugesund Sparebank har som mål å bli godkjent som Miljøfyrtårnbedrift i Dette innebærer en total miljøanalyse av hele bedriften, for deretter å oppfylle definerte bransjekrav. Miljøfyrtårn er et norsk offentlig sertifikat støttet og anbefalt av Miljøverndepartementet. Haugesund Sparebank tar miljøet på alvor og har oppfordret alle sine leverandører om å gjøre det samme. Årsrapporten for 2008 er produsert ved et miljøsertifisert trykkeri. De gode resultatene de senere årene medfører at Haugesund Sparebank fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I 2008 betalte Haugesund Sparebank ut 5 millioner kroner i sponsorstøtte og det ble avsatt 3 millioner kroner til gavefond til allmennyttige formål. Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle våre kunder, forretningsforbindelser, tillitsvalgte og ansatte. De har alle medvirket til at 2008 ble et godt år for Haugesund Sparebank. Knut Grinde Jacobsen Adm. banksjef 5

6 hovedtall haugesund Sparebank RESULTATREGNSKAP kr. % kr. % Renteinntekter og lignende inntekter , ,85 Rentekostnader og lignende kostnader , ,29 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter , ,55 Utbytte , ,01 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester , ,59 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester , ,06 Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer 531 0, ,02 Andre driftsinntekter , ,05 Netto andre driftsinntekter , ,62 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,17 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader , ,83 Administrasjonskostnader , ,47 Ordinære avskrivninger , ,12 Andre driftskostnader , ,23 SUM DRIFTSKOSTNADER , ,65 DRIFTSRESULTAT FØR TAP , ,52 - tap på utlån, garantier mv , ,08 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP , ,44 Nedskr./revers. av nedskr. og gev/tap verdipapirer anleggsmidler 1 0,00 0 0,00 Skatt på ordinært resultat , ,41 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET , ,03 Gjennomsnittlig forvaltningskapital Idyll på Vibrandsøy. Kystverket i bakgrunnen. Haugesund Sparebank er sponsor for stiftelsen Indre Kai. 6

7 BALANSE Endring kr kr. % Forvaltningskapital ,63 Innskudd fra kunder ,58 Utlån(brutto) ,57 Nedskrivninger på individuelle utlån ,41 Nedskrivninger på grupper av utlån ,33 Sum nedskrivninger ,76 Totale nedskrivninger i % av utlån 0,74 0,78 Ansvarlig kapital (tellende) ,80 Kapitaldekningsprosent (krav min. 8%) 15,30 15,51 Haugesund Sparebank har inngått sponsorsamarbeid med Sportsklubben Nord for perioden Fra venstre adm. banksjef Knut Grinde Jacobsen, formann i hovedstyret for Sportsklubben Nord, Odd Geir Bjelland og kontorsjef i Haugesund Sparebank, Odd A. Tofte. 7

8 HAUGESUND SPAREBANK ÅRSBERETNING 2008 Haugesund by, med Aibel i forgrunnen. 1. INNLEDNING I 2008 gikk verden over fra finansuro til finanskrise. Finanskrisen har også hatt stor virkning på den norske finansnæringen og flere norske banker vil gå med underskudd. Norske banker er imidlertid fortsatt solide. I denne situasjonen er det gledelig for Haugesund Sparebank å kunne legge fram resultater som på mange områder er bedre enn året før. Haugesund Sparebanks driftsresultat etter tap for 2008 ble på 68,9 millioner kroner. Det er 0,5 millioner kroner bedre enn resultatet i Etter skatt var resultatet i 2008 på 48,5 millioner kroner. Det gode resultatet bidrar til en fortsatt god egenkapital og soliditet. Kapitaldekningsprosenten i banken er på 15,30 prosent. Dette er betydelig bedre enn gjennomsnittet for landets sparebanker som antas å ligge på anslagsvis 11 prosent. Det er spesielt gledelig at bankens kjernekapital er på 13,90 prosent, betydelig over bankens mål på 12 prosent. Haugesund Sparebank driver virksomhet i henhold til Lov om sparebanker, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Banken har kontorer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Styret mener at bankens gode resultat og utvikling bidrar sterkt til å opprettholde bankens forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring til beste for kundene og lokalsamfunnet. Bankens visjon, lokal, nær og personlig, har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging. Haugesund Sparebank ble etablert den 1. oktober 1928, og er i dag en betydelig aktør i det lokale finansmarked med en forvaltningskapital på 6 milliarder kroner. I 2008 flyttet det lokale eiendomsmeglerforetaket, SparebankMegleren AS, inn i bankens hovedkontor i Haugesund. Banken begynte i 2008 å selge forsikringsprodukter fra det nye forsikringsselskapet, Frende Forsikring AS. Banken er medeier i disse selskapene. Med virkning fra 1. november 2007 fikk banken, etter søknad til Kredittilsynet, konsesjon som verdipapirforetak. Haugesund Sparebank har derved ytterligere styrket sin posisjon i det lokale markedet for finans- og forsikringstjenester. I 2008 ble samarbeidet med de 8 andre sparebankene innenfor DSS, (De Samarbeidende Sparebanker,) ytterligere utvidet, ved at Haugesund Sparebank påtok seg en koordinerende rolle i samarbeidet, og spesielt overfor den felles IT leverandøren, EDB Business Partner Norge AS. I en tid hvor finansmarkedet blir stadig mer sentralisert og globalisert, er Haugesund Sparebank stolt over å være den eneste lokaleide og lokalstyrte banken i Haugesund. Haugesund Sparebank fikk i fjor nye kunder og har nå kunder. Den store økningen i antall nye kunder er et synlig bevis på at folk setter pris på den lokale tilknytningen. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse. De gode resultatene de senere årene gjør at banken fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I 2008 betalte banken ut 5 millioner kroner i sponsorstøtte og det ble avsatt 3 millioner kroner til gavefond til allmennyttige formål. 8

9 2. SITUASJONEN I HAUGESUNDregionen Veksten i norsk økonomi ble redusert i 2008 på grunn av den internasjonale finanskrisen. Høy oljepris gjennom store deler av året har imidlertid ført til at viktige næringer i Haugesundregionen som skipsfart, offshore og verftsindustrien, har hatt et godt år. Tjenesteytende næringer som handel og hotell preges av nullvekst og svak nedgang. Handel Ingen byer i Norge har større detaljhandel pr. innbygger enn Haugesund. Man regner med at nærmere mennesker har Haugesund som sin handelsby. Etter flere år med høy vekst i detaljhandelen, opplevde de fleste kjøpesentrene i Haugesundregionen tilnærmet nullvekst i Byens største kjøpesenter, Amanda Storsenter, omsatte i 2008 for 1,2 milliarder kroner. Det er samme omsetning som i Nullvekst i omsetningen fikk også kjøpesenteret Markedet som samlet solgte for 334 millioner kroner. Aksdal Senter økte sin omsetning med 4 prosent til 187 millioner kroner, mens Oasen Storsenter økte sin omsetning i 2008 med 2 prosent til knappe 650 millioner kroner. I følge Foreningen Haugesund Sentrum viser deres omsetningsbarometer tilnærmet nullvekst i omsetningen i sentrumshandelen. Bilsalget har alltid vært et viktig økonomisk barometer. Som resten av landet og verden for øvrig, har også salget av Raglamyr næringsområde. nye biler falt i Haugesundregionen. I 2008 ble det solgt nye personbiler. Det er en nedgang på 24 prosent fra året før. Nedgangen i lastebilsalget ble noe mindre. Nedgangen i bilsalget var spesielt stor i desember måned. Da falt det totale bilsalget i Haugesundregionen med 49 prosent sammenlignet med året før. Kommunikasjon For Haugesundregionen generelt og hotellnæringen spesielt er gode kommunikasjonsforbindelser både innenlands og utenlands av stor betydning. Fra høsten 2008 mistet dessverre Haugesund ferjeforbindelsene med både Danmark og England. Trafikkutviklingen over Haugesund Lufthavn, Karmøy økte med ca. 3 prosent i 2008 til passasjerer. Hovedårsaken til denne økningen er en kraftig vekst i utenlandstrafikken. Økningen er jevnt fordelt både når det gjelder charter og direkteforbindelser. Samtidig som det kom et nytt tidsbegrenset rutetilbud i fjor sommer mellom Bremen og Haugesund, ble ruten mellom København og Haugesund innstilt fra 1. desember Ruten mellom Bremen og Haugesund starter opp igjen fra april og vil vare fram til utgangen av oktober. Høyst sannsynlig vil det i løpet av våren 2009 komme et nytt rutetilbud mellom Haugesund og København. Haugesund Lufthavn, Karmøy. 9

10 Haraldsgata og Thuhauggata, vil ha 130 rom og er kostnadsberegnet til rundt 150 millioner kroner. Karmøys eneste hotell, Park Inn Haugesund Airport, skal i 2009 utvide sin romkapasitet med 38 nye rom. Hotellkapasiteten i Haugesund (inkludert Karmøy) er i dag på i underkant av 800 rom. Her bygger Inventum Gruppen og investeringsselskapet Carve Lupus AS nytt hotell for Scandic Hotel. Flere hoteller Etter rekordåret 2007, med belegg ved enkelte hoteller i Haugesund på over 90 prosent, ble 2008 et normalår for de fleste hoteller og overnattingssteder. Konkurransesituasjonen på hotellmarkedet i Haugesund vil imidlertid bli betydelig skjerpet i tiden som kommer ettersom hotellkapasiteten vil øke med over 40 prosent de to neste årene. De to Rica-hotellene i Haugesund hadde i 2008 en nedgang i antall gjestedøgn på 25 prosent i forhold til rekordåret Antall gjestedøgn i 2008 var på Det ga Rica-hotellene en beleggsprosent på 52. Hotel Amanda og Neptun Hotel hadde en beleggsprosent på henholdsvis 74 og 64. Radisson SAS Haugesund og Park Inn Haugesund Airport, hadde beleggsprosent på henholdsvis 55 og 50. I løpet av 2009 vil det bli satt i gang bygging av to nye hoteller i Haugesund. Først ut er Scandic Hotel som i februar 2010 åpner nytt hotell på tomten til tidligere Folkets Hus. Hotellet er kostnadsberegnet til 200 millioner kroner og vil ha 160 rom. I august samme år skal Thon Hotels åpne sitt første hotell i Haugesund. Hotellet, som bygges i kvartalet mellom Sørhauggata, Bygg og anlegg I 2009 vil det bli satt i gang flere store prosjekter innen bygg og anlegg i Haugesundregionen. I tillegg til de to nevnte hotellprosjektene, skal det i 2009 bygges et større kontor- og forretningsbygg i Haugesund sentrum på m 2. Bygget, som ligger i kvartalet mellom Haraldsgata, Strandgata og Thuhauggata, skal stå ferdig sommeren Et annet stort byggeprosjekt som muligens starter opp i 2009 er utbygging og rehabilitering av Revmatismesykehuset i Haugesund. Mens utbyggingen av Revmatismesykehuset er kostnadsberegnet til rundt 175 millioner kroner, er rehabiliteringen kostnadsberegnet til 135 millioner kroner. Byggearbeidet er ventet å starte sommeren 2009 og skal stå ferdig i år 2012 eller Haugesund Næringspark AS startet bygging av første byggetrinn på Årabrot i desember Hotell Rica Maritim med Ola Flytt statuen i forgrunnen. 10

11 Årabrotsområdet står foran store utbygginger de neste årene. Dette bygget, som er på 6500 m 2, skal stå ferdig i oktober 2009 og er kostnadsberegnet til ca. 60 mill. kroner. Dette byggetrinnet skal blant annet inneholde Haugesund Kjølelager AS sitt nye fryseri. Neste byggetrinn består av tre industribygg på tilsammen 8000 m 2, og er kostnadsberegnet til ca. 40 mill. kroner med planlagt byggestart i løpet av I november 2008 ble det gjort endelig vedtak i Stortinget om vegprosjektet T-forbindelsen mellom Håvik på Karmøy og Gismarvik i Tysvær. Prosjektet, som er kostnadsberegnet til 1,5 milliarder kroner, vil starte opp i løpet av sommeren 2009 og er ventet å stå ferdig i I tillegg til at prosjektet vil føre til en viktig trafikkavlastning på vårt lokale vegnett, vil T-forbindelsen ha stor betydning for industrimiljøet både på Håvik, Bygnes, Kårstø og ikke minst Haugaland Næringspark som er under etablering på Gismarvik i Tysvær. nye anlegg, rehabiliteringer og infrastruktur. I forhold til befolkningsstørrelsen har Tysvær det største investeringsbudsjettet med hele 210 millioner kroner. Den nye idrettshallen på Frakkagjerd, Tysvær Arenea, er allerede påbegynt og forventes ferdig tidlig i I absolutte tall er Haugesund størst med et samlet investeringsbudsjett på 230 millioner kroner. Karmøy og Vindafjord kommune skal investere for henholdsvis 130 og 45 millioner kroner i Kommunale investeringer Store kommunale investeringer i Haugesundregionen bidrar også til høy aktivitet i bygg- og anleggssektoren. Kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord skal i 2009 investere over 600 millioner kroner i form av Tysvær kommune skal investere for kr 210 millioner kroner i

12 Stor aktivitet på Killingøy. Rederinæringen I følge tall fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, hadde den maritime næringen i nevnte region en omsetning på ca. 33 milliarder kroner i Det er en nedgang på 8 prosent fra året før. Som landets ledende sjøfartsby, er Haugesund sentrum for denne aktiviteten både i form av antall sysselsatte og omsetning. Den maritime næringen i Haugesund omsatte i 2008 for nærmere 10 milliarder kroner og sysselsatte over personer. Mens den maritime næringen lokalt hadde en nedgang i omsetningen for 2008, opplevde rederinæringen økt omsetning. Den økte omsetningen i rederinæringen skyldes en kombinasjon av gode rater og flere skip. Ved utgangen av 2008 var det 212 skip som ble drevet fra rederikontorer i Haugesundregionen. Knutsen OAS Shipping er i dag det største rederiet i Haugesund med en flåte på 36 skip på tilsammen 2,5 millioner tonn dødvekt. I tillegg har rederiet 11 skip under bygging. Dette gjør Knutsen OAS til et av de tre-fire største rederiene i landet målt i antall skip og tonnasje. Rederiet sysselsetter i overkant av sjøfolk. Det andre store rederiet i Haugesund er Østensjø Rederi AS. Rederiet, som har spesialisert seg på slepebåttjenester ved store olje- og gassterminaler samt avanserte offshorefartøyer, har i dag en flåte på 8 offshoreskip og 20 slepefartøyer. Rederiet er i fortsatt vekst og vil i løpet av 2009 og 2010 motta 2 nye offshoreskip og 1 slepefartøy. Til å bemanne dagens flåte har rederiet 400 sjøfolk. DeepOcean ASA ble i mai 2008 kjøpt opp av det amerikanske offshoreselskapet Trico Marine Group. Deep- Ocean har spesialisert seg på inspeksjon og vedlikehold av undervannsinstallasjoner over hele verden. DeepOcean var tidligere det eneste børsnoterte selskapet med hovedkontor i Haugesund, men er nå tatt av listen ved Oslo Børs. Selskapet fortsetter driften fra Haugesund og har i dag nærmere 600 ansatte og disponerer 10 moderne offshorefartøyer. Riise Underwater Engineering AS er et annet eksempel på nyskapende selskaper innen undervannsteknologi som har vokst fram etter at Stolt-Nielsen Seaway la ned sin virksomhet i Haugesund. Riise Underwater Engineering er et av de mest ekspansive og hurtigvoksende offshoreselskapene i Norge. Selskapet har sitt hovedkontor på Stoltenberg på Risøy, samme sted som DeepOcean. Riise Underwater Engineering hadde i 2008 en omsetning på rundt 250 millioner kroner, en femdobling i forhold til året før. Med rederier som Solstad Offshore i Skudeneshavn og Eidesvik Offshore på Bømlo er Haugesundregionen senter for noen av landets største offshorerederier. Mens Solstad har en flåte på 43 skip og ansatte, har Eidesvik en flåte på 21 skip og 600 ansatte. Finanskrisen og fallet i oljeprisen vil kunne påvirke rederinæringen gjennom færre kontraheringer av nye skip og i verste fall opplag. Enkelte fraktmarkeder har falt med over 80 prosent i 2008 og Karmsund Havnevesen har fått flere forespørsler fra rederinæringen om opplagsplasser. Skulle finanskrisen bli langvarig, kan vi på ny få oppleve at Bøvågen blir fylt opp med skip i opplag. Verftsindustrien I følge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå vil det i 2009 bli investert for rekordhøye 145 milliarder kroner på norsk sokkel inkludert rørtransport. Det er 18 milliarder kroner mer enn i 2008 og lover godt for den lokale verftsindustrien. Prognosen er imidlertid utarbeidet i oktober 2008, det vil si før man så finanskrisens omfattende konsekvenser på de økonomiske rammevilkårene i oljenæringen. Aibel er fremdeles den største industriarbeidsplassen i Haugesund. Av de rundt ansatte ved Aibel i Haugesund, har 700 sin faste arbeidsplass på Risøy. De øvrige er sysselsatt med 12

13 Kårstø anlegget. vedlikeholdsoppdrag i Nordsjøen og ved landanlegg på Kårstø, Kolsnes og Melkøya (Hammerfest). Produksjon av prototypen av en ny offshorelastebøye (HiLoad) har vært den største prefabrikeringsjobben på Risøy i Lastebøyen vil forlate Aibel i slutten av mars Tidene med produksjon av store moduler til gigantiske plattformer er over. I de neste årene forventer verftsindustrien såkalte modifikasjonsoppdrag, det vil si store ombygginger av eksisterende plattformer. Aibel har allerede fått et par modifikasjonsoppdrag og venter flere i løpet av Mens skipsverftet Karmsund Maritime Service på Karmøy har hatt likviditetsproblemer i 2008, kan Westcon i Vindafjord se tilbake på et av sine beste år noensinne med en omsetning på 1,2 milliarder kroner. Skipsverftet i Ølensvåg har rundt 300 ansatte og utsiktene for 2009 er svært oppløftende med fylte ordrebøker. Westcon driver både med produksjon av nye skip samt vedlikehold av skip og oljerigger. Kårstøanlegget spiller i dag en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat (lettolje) fra Nordsjøen til Europa. En tredjepart av all norsk gass som selges til Europa tar turen innom Kårstøanlegget. Hver dag strømmer 90 millioner kubikkmeter gass og kondensat inn til Kårstøanlegget fra over 30 olje- og gassfelt i Nordsjøen. Det er ikke bare det lokale næringslivet som gleder seg over den store investeringsaktiviteten på Kårstø. Takket være gassterminalen på Kårstø, mottar Tysvær kommune i dag eiendomsskatt fra eierne av Kårstøanlegget. Av Tysværs samlede budsjett på rundt 500 millioner kroner, kommer ca. 100 millioner kroner fra eierne av Kårstøanlegget som eiendomsskatt. Kårstøanlegget har også stor betydning for nabokommunene til Tysvær ettersom det store flertallet av de rundt personene som arbeider på Kårstø, har sitt bosted utenfor Tysvær. Gasskraftverket I tilknytning til gassterminalen på Kårstø har selskapet Naturkraft AS etablert Norges første kommersielle gasskraftverk. Naturkraft blir eid med 50 prosent hver av de to selskapene Statkraft og StatoilHydro. Det nye gasskraftverket har kapasitet til å produsere 3,5 TWh, det vil si nok strøm til å forsyne husstander. Til sammenligning er det årlige forbruket til Norsk Hydro på Karmøy 4,5 TWh. Gasskraftverket, Kårstø Både i form av faste arbeidsplasser og framtidige investeringer er Kårstøanlegget blant bærebjelkene i det lokale næringslivet. De neste fire årene har eierne av anlegget budsjettert med årlige investeringer på rundt halvannen milliard kroner. Produksjonen av offshorelastebøyen (HiLoad) har vært den største jobben på Aibel i

14 som ble offisielt åpnet den 1. november 2007, ble stengt i mars 2008 på grunn av for lave priser. Velfylte vannmagasiner gjennom flere år gjør at det er stor overproduksjon av elektrisk kraft i Norge. I 2008 ble det produsert 142,4 TWh i Norge. Det var 13,7 TWh mer enn hva Norge klarte å bruke. Prisene på elektrisk kraft har vært for lave til at det har vært lønnsomt å produsere elektrisk kraft fra det nye gasskraftverket på Kårstø. På grunn av lavere gasspriser vil gasskraftverket starte opp igjen 26. februar Hydro Karmøy trapper ned Som et resultat av den internasjonale finanskrisen falt prisene på aluminium med nesten 50 prosent i Det medførte at styret i Norsk Hydro i november 2008 vedtok å stenge den eldste delen av aluminiumsverket på Karmøy, det såkalte Søderberganlegget. Produksjonen ved Søderberganlegget ble redusert med 20 prosent i desember 2008, mens det øvrige anlegget vil bli stengt ned 13. mars Rundt 450 av de totalt ansatte ved Hydro Karmøy, vil miste jobben som resultat av at Søderberganlegget legges ned. Den svake markedssituasjonen for aluminium har også ført til at styret i Hydro har lagt planene om en utvidelse av anlegget på Karmøy, det såkalte K-6-prosjektet, på is. Høgskolen i Haugesund. Jordbruk Med kun 32 aktive gårdsbruk, er Haugesund den minste jordbrukskommunen i distriktet. Dette har sammenheng med salg av melkekvoter til storbønder i Sør-Rogaland kombinert med at store jordbruksarealer de siste årene er blitt omregulert til bolig og industriformål. I Tysvær kommune var det i 2008 registrert 280 aktive gårdsbruk. Av de 280 gårdsbrukene, var det 111 som drev med melkeproduksjon. På Bokn er det nå 50 aktive gårdsbruk hvorav 11 driver med melkeproduksjon. På Bømlo er det 88 aktive gårdsbruk hvorav 10 driver med melkeproduksjon. Den største jordbrukskommunen i distriktet er Vindafjord med 440 aktive gårdsbruk. Det gjør Vindafjord til den nest største jordbrukskommunen i Rogaland. Antall melkekvoter har holdt seg stabilt i kommunen gjennom de siste årene. I 2008 var det registrert 205 melkekvoter i Vindafjord. Fiskeri Framgangen i den norske fiskerisektoren fortsatte i 2008 til tross for både færre fiskefartøy og antall personer som har fiske som sitt hovedyrke. Norsk sjømateksport var i 2008 på 39 milliarder kroner og for femte år på rad ble det satt ny eksportrekord for sjømat. Økningen er på 2,3 milliarder kroner fra 2007, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå og Eksportutvalget for fisk. I Haugesundregionen var det 230 personer som i 2008 hadde fiske som hovedyrke mot 255 året før. Bømlo har også en nedgang i antall yrkesaktive fiskere fra 158 i 2007 til 147 i Det er nå registrert 113 fiskefartøyer på Bømlo hvorav 6 er havgående, mens det i Haugesundregionen er 172 fartøyer hvorav 10 er havgående. Driftsgrunnlaget for den gjenværende havfiskeflåten karakteriseres som svært godt i tiden framover. I tillegg til de som har sitt arbeid ombord i de havgående fiskefartøyene, betyr flåten mye også for en rekke underleverandører. Det antas at hvert havgående fiskefartøyrederi kjøper varer og tjenester i sitt lokalmarked for mellom tre og fem millioner kroner hvert år. For Haugesundregionen og Bømlo betyr det årlige underleveranser for mellom 50 og 80 millioner kroner. Arbeidsmarkedet Haugesundregionen har de siste årene hatt stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Gjennom det interkommunale næringsselskapet Haugaland Vekst ble det i 2008 satt i gang en omfattende rekrutteringskampanje for å få folk til å flytte tilbake til Haugesundregionen. Den internasjonale konjunkturnedgangen gjør behovet for tilflytting av arbeidskraft mindre. NAV forventer at arbeidsledigheten i Rogaland kan fordoble seg i løpet av Ved utgangen av 2008 var det registrert arbeidsledige i Rogaland, mens det var ledige stillinger. Tilsvarende tall for Hordaland var arbeidsledige og ledige stillinger. Ledigheten i begge fylkene har økt litt, mens antall ledige stillinger har holdt seg stabilt. I prosent av arbeidsstyrken er ledigheten i Haugesundregionen svært lav. Ved utgangen av november 2008 var under 2 prosent av arbeidsstyrken i Haugesund og Karmøy uten arbeid. Ser vi på tilsvarende tall for Tysvær og Vindafjord finner vi ledighetstall på under 1 prosent av arbeidsstyrken. Høyskole og forskning I løpet av de senere årene har Haugesund også fått et betydelig høyskole- og forskningsmiljø. Stiftelsen Polytec har i dag 32 ansatte og driver i all hovedsak med forskning og utvikling innen områder som rørtransport av gass og undervannsteknologi. Høgskolen Stord- Haugesund har for tiden studenter og 250 ansatte hvorav rundt halvparten 14

15 Det arrangeres konserter på Espevær med blant annet Bjørn Eidsvåg i 2008 og Sissel Kyrkjebø i I Tysvær arrangeres Midtsommarfest over 10 dager i juni.i denne sammenheng finner vi det også viktig å nevne den aktivitet som nå finner sted på Avaldsnes i Karmøy, Norges eldste kongesete. Nordvegen Historiesenter er allerede blitt svært viktig for Avaldsnes og Haugesundregionen. Utgravingen av Norges første kongsgard vil høyst sannsynlig starte opp i løpet av våren 2009 og trolig skape internasjonal oppmerksomhet. Sildajazzen i Haugesund er en av landets mest besøkte jazzfestivaler. av studentene og ansatte holder til i Haugesund. Høgskolen Stord-Haugesund ble etablert i 1994, da Statens Sikkerhetshøgskole, Haugesund Sjukepleierhøgskole, Stord Lærarhøgskule og Stord Sjukepleiarhøgskule ble slått sammen. I Haugesund tilbys det utdanning på bachelornivå innen fag som maritim næring (nautikk), ingeniørfag (sikkerhetsledelse), økonomi- og administrasjon, informasjonsteknologi og sykepleie. Høgskolen har også et bredt tilbud når det gjelder videreutdanning. Siden 2008 har Høgskolen Stord-Haugesund vært en del av universitets- og høyskolenettet på Vestlandet. Kulturliv Gjennom 2008 har Haugesund befestet sin posisjon som en av landets ledende festival- og kulturbyer. Den norske filmfestivalen opplevde også i 2008 en kraftig vekst både hva gjelder antall deltakere og mediaoppmerksomhet. Fra en beskjeden oppstart i 1984 har Den norske filmfestivalen utviklet seg til å bli et av Nordens viktigste arrangementer innen filmbransjen med rundt deltakere. I tilknytning til filmfestivalens nordiske program - New Nordic Films - hadde filmfestivalen deltakere fra hele 40 land fra alle verdenshjørner. Sildajazzen bidrar også til å sette Haugesund på kulturkartet. Til tross for en svært beskjeden økonomisk støtte fra Norsk Kulturråd, er Sildajazzen i dag en av landets mest besøkte jazzfestivaler. 390 musikere fordelt på 74 band stod i fjor for 242 konserter under den årlige Sildajazzen. Besøkstallet gikk noe ned i 2008, men er fremdeles høyt med rundt løste billetter. Noe av det som særpreger kulturlivet i Haugesund er bredden og variasjonen. Fra Havnedager, Eldredager og Haugesund Rock Fest til Fartein Valen-festival, Barn er bra-festival og Kulturnatt. Haugesund har også stor bredde og variasjon når det gjelder tilbud innen kino og teater. Som landets ledende filmby kan Haugesund, på linje med store byer som Oslo og Bergen, tilby norgespremierer for de fleste filmer som blir lansert i Norge. Takket være suksesser som Mama Mia og Max Manus steg besøks-tallet ved Edda kino med over 4 prosent i 2008 til løste billetter. Mens det gikk flere folk på kino i fjor, gikk det færre folk på teater. Både Haugesund Teater og Haugesund Barne- og Ungdomsteater hadde ca. 10 prosent nedgang i sine besøkstall for Haugesund Teater solgte billetter i 2008 og de to best besøkte forestillingene var Jungelboka og Narnia. Haugesund Barne- og Ungdomsteater solgte billetter og fjorårets store publikumssuksess var Tre nøtter til Askepott. Kulturlivet i Haugesundregionen for øvrig er også svært omfattende. Her kan blant annet nevnes Vikedal Roots Music Festival, Sommarfestivalen i Vikedal, Vikedal Dansefestival og Haugaland Revyen i regi av Sandeid ungdomslags teatergruppe. Flere haugalendinger Norge hadde rekordstor befolkningsvekst i Ved utgangen av fjoråret var det registrert innbyggere i Norge. Det er en vekst på 1,3 prosent sammenlignet med året før. På linje med landet for øvrig har også de fleste kommunene i Haugesundregionen hatt en jevn befolkningsvekst. Den kommunen i Nord-Rogaland som har hatt størst framgang både i absolutte og relative tall er Haugesund. Med en befolkningsvekst på 2,1 prosent eller 709 personer, hadde Haugesund innbyggere ved utgangen av Tysvær kommune hadde en befolkningsøkning i 2008 på 108 personer til 9.712, mens Vindafjord kommune økte sitt innbyggertall med 77 personer til Karmøy kommune er snart oppe i innbyggere. I fjor økte Karmøy sitt innbyggertall med 428 til Utsira kommune økte sitt innbyggertall med 2 til 214, mens Bokn kommune hadde en tilbakegang på 12 personer til 811 innbyggere. Bømlo kommune hadde en befolkningsvekst i 2008 på 87 personer til , mens Sveio kommune økte sitt innbyggertall med 81 til personer. Kommune: Innb.tall Endring Haugesund Karmøy Tysvær Vindafjord Utsira Bokn Bømlo Sveio

16 Vekst i boligmarkedet Et stigende rentenivå i første halvår 2008 kombinert med finanskrisen høsten 2008, førte til fall i boligprisene på landsbasis. I Haugesund har det imidlertid vært en moderat vekst i boligprisene for Mens prisene på leiligheter og eneboliger falt med henholdsvis 9,6 og 6,9 prosent på landsbasis, viste tilsvarende tall for Haugesund en vekst i prisene på 3,7 og 4,6 prosent. Den normale byggeaktiviteten i Haugesund har ligget rundt 200 boligenheter pr. år. Det er forventet at boligbyggingen i Haugesund vil holde seg på et relativt høyt nivå i mange år framover. I 2009 vil den kommunale boligutbyggingen foregå i Skåredalen og Kopphaug (nordre bydel). Behovet for tomter er fremdeles stort og Haugesund kommune har satt i gang en omreguleringsprosess for blant annet Fagerheimsområdet. Byggeaktiviteten i nabokommunene til Haugesund er noe varierende. I Karmøy ble det igangsatt 358 boligenheter i 2008 mot 228 året før. Den normale utbyggingsaktiviteten i Karmøy ligger rundt 200 enheter pr. år. I Tysvær ble det igangsatt 69 boligenheter i 2008, mot 74 året før. Tysvær kommune satser på økt fortetting i allerede etablerte boligområder både i Aksdal og ved Førresfjorden. I Bømlo ble det igangsatt 80 boligenheter, mot 77 året før. Flertallet av de nye boligene på Bømlo blir bygget i området Svortland/ Bremnes og Rubbestadneset. Vindafjord kommune kan vise til en mer beskjeden byggeaktivitet hvor det i 2008 ble igangsatt 50 boligenheter mot 37 året før. 3. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Vi er nå inne i en markert nedgangskonjunktur internasjonalt og det forventes ytterligere økonomisk nedgang i de fleste land i Finanskrisen har sitt utspring i USA. Den amerikanske sentralbanken har siden slutten av 1980-tallet vært kjent for å løse økonomiske kriser ved å senke renten og øke pengetilførselen. Dermed økte viljen til å ta risiko. Markedsaktørene forventet at sentralbanken ville komme til unnsetning dersom ting skulle gå galt. Boliglån ble ytt til låntakere med dårlig betalingsevne. Disse lånene, såkalte subprime-lån, selges videre via agenter som selv ikke har noe ansvar eller tar noen form for risiko. Boliglånene ble samlet i porteføljer, og videresolgt i form av komplekse verdipapirer til investorer over hele verden. Slik ble grunnlaget for krisen spredd. Så lenge boligprisene steg, fungerte systemet fint. Problemet oppstod da prisene snudde. Flere fikk problemer med å betjene gjelden, tilbudet av boliger økte og prisene begynte å synke. Da boligprisene gikk ned, var det enda flere som ikke kunne gjøre opp for seg, noe som igjen betydde ytterligere tilbud og reduserte priser. Økt mislighold blant låntakerne har redusert verdien av verdipapirene, og kompleksiteten har gitt opphav til stor usikkerhet om fordeling og størrelse på tapene. Den økte risikoen har også påvirket andre typer papirer og ført til at banker over hele verden ble usikre både på egen og andre bankers finansielle stilling. Dette har skapt stor usikkerhet i de internasjonale penge- og kredittmarkedene, noe som i neste omgang presset opp kredittpremiene på gjeldsinstrumenter. I 2008 gikk vi fra finansuro til finanskrise. Krisen tiltok for alvor høsten 2008 da de amerikanske boliglånsgigantene Freddy Mac og Fannie Mae ble satt under offentlig administrasjon. Like etter valgte amerikanske myndigheter å la investeringsbanken Lehman Brothers gå konkurs. De øvrige store internasjonale investeringsbankene ble enten fusjonert eller omdannet til alminnelige banker. Den amerikanske stat kjøpte 80 prosent av forsikringsselskapet AIG, (American International Group). Uroen i finansmarkedet førte til at banker over hele verden ble usikre både på egen og andre bankers finansielle stilling. Dette skapte stor usikkerhet i det internasjonale penge- og kredittmarkedet. Bankene vegret seg for å låne penger til hverandre. Dermed økte pengemarkedsrentene. Som følge av at krisen tiltok, steg påslaget i penge-markedsrentene ytterligere. I flere land har myndighetene satt i gang en rekke tiltak 16

17 for å gjenopprette tilliten til den finansielle stabiliteten. De mange tiltakene ser ut til å ha effekt ettersom påslaget på pengemarkedsrenten gikk ned. I forsøk på å redusere de realøkonomiske problemene av finanskrisen, har det vært betydelige rentekutt og flere land har igangsatt svært omfattende finanspolitiske tiltak. Boligprisene har falt i mange land. Boligmarkedet ville trolig vært tregt flere steder uavhengig av finanskrisen på grunn av svært høy pris- og investeringsvekst de siste årene. Strammere kredittpraksis på grunn av finanskrisen bidrar imidlertid til å forsterke boligprisfallet. Lavere boligpriser påvirker også lånefinansiert forbruk, fordi lånesikkerhetene blir mindre. Utviklingen i boligmarkedet fører til lavere panteverdi. Det kan bety nye tap og ytterligere tilstramming i bankenes kredittpraksis. I slutten av februar 2008 nådde oljeprisen 100 dollar pr. fat. Den fortsatte å stige og endte opp på 147 dollar pr. fat i juli. Den sterke økningen i oljeprisen skyldtes blant annet økt etterspørsel fra flere land som India og Kina. I tillegg var oljeproduksjonen lavere enn forventet flere steder. Svekkelse av dollaren, og lave internasjonale realrenter kan også ha bidratt til en markert oppgang målt i dollar. I løpet av høsten falt oljeprisen kraftig, til under 40 dollar fatet. Dette kommer av svakere økonomisk vekst som gir lavere etterspørsel, spesielt fra USA. Det kraftige prisfallet på råvarer utover høsten har gitt lavere inflasjon. Lavere vekstutsikter og fallende råvarepriser gjør at man forventer lavere prisvekst framover. I mange land ser etterspørselen ut til å bli så lav at deflasjon vil forekomme. Framvoksende økonomier blir stadig viktigere for verdensøkonomien. Finansuroen og boligboblen hadde sitt utspring i lave renter som følge av lav inflasjon på grunn av import fra lavkostnadsland. Den høye inflasjonen kom som følge av økt rikdom og etterspørsel fra de samme landene. De framvoksende økonomiene har også merket nedgangskonjunkturen. Sviktende etterspørsel på verdensmarkedet reduserer eksporten fra disse landene. I Kina er håpet at innenlandsk etterspørsel skal ta seg opp, og dermed dempe effekten av lavere eksportvekst. Etter flere år med særdeles sterk vekst i norsk økonomi ble konjunkturtoppen nådd mot slutten av Den høye veksten førte til høy kapasitetsutnytting. Med mangel på ledige ressurser, spesielt arbeidskraft, var det ikke unaturlig at veksten begynte å avta. Tall for de tre første kvartalene i 2008 viser volumvekst i BNP for Fastlands- Norge på rundt tre prosent sammenlignet med samme periode året før. På årsbasis forventes det at veksten vil bli rundt to prosent. Til sammenligning var veksten i BNP for Fastlands-Norge på over seks prosent i På samme måte som oppgangen var bredt basert, ser man nå svakere utvikling både på tilbuds- og etterspørselssiden. Boliginvesteringene og boligprisene har falt, husholdningenes etterspørselsvekst er redusert og det samme er næringslivets investeringsvekst i Fastlands-Norge. Sysselsettingsveksten har stoppet opp og mot slutten av året 2008 begynte ledigheten å stige. I perioden har det vært særlig sterk vekst innenfor de private tjenestenæringene: Forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og finansiell tjenesteyting. Sammen med bygg og anlegg har disse næringene stått for nærmere 40 prosent av volumveksten i BNP Fastlands-Norge i perioden De private tjenestenæringene har vist svak utvikling i Det forventes at veksten vil avta i de fleste næringer framover med unntak av offentlig forvaltning og leverandører til petroleumsnæringen. Kostnadsveksten var lenge moderat til tross for høykonjunktur. Dette skyldtes blant annet moderat lønnsvekst sammen med høy produktivitetsvekst. Lav vekst i prisene på importerte og bearbeidede innsatsvarer kan også ha bidratt til å holde prisveksten nede. Fra slutten av 2007 tiltok imidlertid inflasjonen. I 2008 var prisveksten 3,8 prosent mot 0,8 prosent i Stramt arbeidsmarked ga høy lønnsvekst. Sammen med lavere 17

18 Haugesund Sparebank sitt kontor i Ølen. produktivitetsvekst og høye råvarepriser bidro dette til kostnadsveksten. Jordbruksoppgjøret førte til en markant økning i matvareprisene. I tillegg steg prisene på bensin og strøm. Når etterspørselen i økonomien ytterligere avtar og arbeidsledigheten øker, vil dette sammen med lavere verdensmarkedspriser på råvarer trolig legge en demper på pris- og lønnsveksten framover. Tall for november og desember 2008 viser at prisveksten er på vei ned. Investeringene i Fastlands-Norge vil trolig avta markert framover. I tillegg vil en strammere kredittpraksis kunne føre til at det blir vanskeligere å finansiere nye investeringer. Norges Banks utlånsundersøkelser bekrefter at bankene som gruppe har strammet inn kredittpraksisen overfor ikke-finansielle foretak, spesielt på næringsbygg. Samtidig har etterspørselen etter kreditt fra foretakene avtatt. Husholdningenes etterspørsel har vært en av hoveddrivkreftene bak den høye aktiviteten i norsk økonomi. Veksten i husholdningenes etterspørsel har avtatt markert viser varekonsumtallene for perioden januar til november I denne perioden økte varekonsumet med 0,5 prosent sammenlignet med samme periode året før, mens det i 2007 var en vekst på nærmere åtte prosent i samme periode. Det er spesielt kjøp av varige forbruksvarer som er redusert. Dersom oljeinvesteringene holder seg oppe, vil disse kunne opprettholde aktiviteten i deler av industrien og tjenestenæringene. Dermed vil oljeinvesteringene være en viktig bidragsyter til veksten i norsk økonomi framover. Oljeprisen er imidlertid blitt mye lavere enn forventet. Det kan føre til at enkelte prosjekter vil bli utsatt eller avlyst. Lavere oljepris kan føre til at konjunkturnedgangen i norsk økonomi blir større enn antatt. I 2007 var sysselsettingsveksten nærmere fire prosent. Dette er den sterkeste veksten som er registrert på over 40 år. Det er den store arbeidsinnvandringen som følge av utvidelsen av EU som har gjort denne veksten mulig. Økningen i arbeidstilbudet har vært en av drivkreftene bak veksten i norsk økonomi. Gjennom første halvår 2008 var sysselsettingsveksten avtagende. Arbeidsledigheten var stabil, og fortsatt den laveste på over 20 år. For flere bedrifter var problemet å finne kvalifisert arbeidskraft. Siden sommeren 2008 har sysselsettingsveksten stoppet opp. Arbeidsledigheten begynte å stige utover høsten og antall ledige stillinger er blitt lavere. Ledigheten øker innenfor de fleste næringer med unntak av offentlig sektor. Bygg- og anleggsbransjen sammen med industri har den sterkeste økningen i antall ledige. Arbeidsledigheten vil stige framover. Svekket konkurranseevne som følge av økte kostnader, lavere priser og etterspørsel på eksportvarer vil redusere etterspørselen etter arbeidskraft i deler av industrien. I tillegg vil lavere forbruksvekst medføre økt arbeidsledighet innenfor flere private tjenesteytende næringer. Nedgangen i bolig- og næringslivsinvesteringer reduserer sysselsettingen i bygg og anlegg. Offentlig sektor vil trolig etterspørre mer arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorgstjenester. Det økte tilbudet av arbeidskraft, sammen med høy produktivitet, har ført til at lønnsveksten har vært moderat gjennom store deler av høykonjunkturen. Lønnsveksten tiltok imidlertid i 2007 som følge av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Våren 2008 var arbeidsmarkedet fortsatt stramt, med en arbeidsledighet på kun 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Dette førte til store lønnstillegg og en lønnsvekst på nesten seks prosent. Vi må ti år tilbake for å finne tilsvarende vekst. Økende arbeidsledighet og lavere lønnsomhet i bedriftene vil nok imidlertid gi lavere lønnsvekst i årene framover. 18

19 4. utviklingen i finansmarkedet Den norske kronen har svekket seg markert siden sommeren og var mot slutten av 2008 historisk svak. Mot dollar og euro var den henholdsvis nærmere 30 og 16 prosent svakere. I tider med markedsuro er det ikke unaturlig at aktører reduserer sine eksponeringer i mindre likvide valutaer. Svak krone er en fordel for eksportindustrien, men det kan også bety mer importert inflasjon. På den annen side vil lavere råvarepriser og etterspørsel ute bidra til å redusere prisveksten på importvarene. I løpet av de første ukene av 2009 har imidlertid den norske kronen styrket seg noe igjen. Husholdningenes etterspørsel har som tidligere nevnt vært en av hoveddrivkreftene bak den sterke veksten i økonomien fram til høsten Det er flere faktorer som demper etterspørselsveksten. Etter flere år med høyt forbruk og lav sparing er det naturlig at husholdningene vil få et mer normalt forhold mellom inntekt og forbruk. Foreløpige tall for 2008 tyder på at husholdningene har hatt et høyere forbruk enn disponible inntekter, og dermed ble det negativ sparing. Den negative sparingen skyldtes den svake utviklingen i nettofinanssparingen. Spareraten etter sesongjustering er beregnet til -0,1 prosent i 3. kvartal 2008, etter at den var -0,8 prosent i 2. kvartal. Lavere forventninger til den økonomiske utviklingen øker også husholdningenes behov for å bygge opp finansielle reserver og dermed øker finanssparingen. I tillegg gir nedgang i boligprisene en lavere formue som gjør at husholdningene må øke den finansielle sparingen for å opprettholde formuesnivået. Nedgang i boligprisene gjør også at det blir vanskeligere å lånefinansiere annet forbruk med sikkerhet i boligen. Selv om arbeidsledigheten var lav og lønnsveksten høy i 2008, var veksten i realdisponibel inntekt bare på om lag en prosent mot nærmere seks prosent i Den lave veksten skyldtes høyere inflasjon. Lavere lønnsvekst og bortfall av inntekt på grunn av økt arbeidsledighet vil Haugesund Sparebank sitt kontor i Aksdal Senter i Tysvær. nok redusere inntektsveksten framover. I tillegg til mindre framtidstro, vil også lavere vekst i realdisponibel inntekt føre til mindre forbruk framover. Fra sommeren 2008 har det vært en tiltagende nedgang i boligprisene. I desember var prisene nærmere ni prosent lavere enn i desember Lenge var det store forskjeller både geografisk og for boligtype. Utover høsten var det imidlertid prisnedgang på de aller fleste typer boliger over nesten hele landet. Lavere prisforventninger, strammere kredittpraksis, økt arbeidsledighet og et høyt nivå på boligkapitalen vil trolig gi negativ vekst i boliginvesteringene og boligprisene en stund framover. Etter hvert som utlånsrentene går ned og utleieprisene øker, skulle det imidlertid tale for at nedgangen i boligprisene vil stoppe opp. Mange forhold gir nå indikasjoner på at dette er i ferd med å skje. Det kan således synes som om det er grunnlag for en viss optimisme i boligmarkedet. Husholdningenes gjeld har vokst raskt siden årtusenskiftet. Gjeldsveksten har avtatt det siste året, og siden sommeren har det vært en markert nedgang i veksten. Vekstraten i november var kun 7,5 prosent mot over 11 prosent i begynnelsen av året. Vi må helt tilbake til høsten 1999 for å finne lavere vekst. Nedgangen i gjeldsveksten skyldes flere forhold. Bankene har innført strengere kredittpraksis blant annet som følge av svakere økonomisk vekst framover. En undersøkelse gjennomført av Sparebankforeningen i desember viser at personkunder og bedrifter med en sunn økonomi og gode prosjekter fortsatt får lån. Etterspørselen fra både husholdninger og bedrifter har imidlertid falt kraftig. Det kommer trolig av lavere vekstutsikter og større usikkerhet rundt framtidig inntekt på grunn av økt arbeidsledighet samt lavere boligpriser. Lån med pant i bolig utgjorde ved utgangen av oktober prosent av husholdningenes samlede lån i bankene. Av disse pantelånene utgjorde såkalte rammelån 21 prosent. Rammelån som andel av husholdningenes lån med pant i bolig har økt med ca. seks prosentpoeng siden samme måned i I følge Norges Bank hadde norske husholdninger en samlet nettoformue (inklusive bolig og opparbeidede pensjonsrettigheter) på nærmere milliarder kroner ved årsskiftet 2007/ Dertil kommer fritidseiendommer med en anslått verdi (Sparebankforeningens anslag) på drøyt 400 milliarder kroner. Pr. husholdning ga dette en gjennomsnittlig nettoformue på 2,4 millioner kroner. Fortsatt relativt høy lånevekst gjennom det meste av 2008, samt fallende aksjekurser og boligpriser, gjorde at husholdningene samlet svekket sin totale balanse i løpet av året. Sparebankforeningen anslår at gjennomsnittlig nettoformue pr. husholdning er redusert med ca kroner i løpet av Kredittilsynet gjennomførte høsten 2007 en undersøkelse av sparing i såkalte sammensatte produkter, dvs. investeringsprodukter som består av 19

20 en innskudds- eller obligasjonsdel og et derivatelement. Med bakgrunn i undersøkelsen, kom Kredittilsynet i 2008 med endringer i forskriften om opplysningsplikt ved kjøp av sammensatte produkter. I praksis betyr denne endringen at salg av slike produkter til ikke-profesjonelle kunder knapt er mulig. I løpet av det siste året har foretatt sparing i disse sammensatte produktene fått ytterligere fokus, blant annet ved at både DnB NOR og Sparebank 1 SMN har tapt saker i Bankklagenemnda. Enkelte kommuners investeringer i lignende produkter og låneopptak i denne forbindelse har også fått sterk fokus og ser ut til å kunne få rettslige etterspill. Haugesund Sparebank har aldri hatt egne tilbud av slike sammensatte produkter og har heller ikke hatt tilbud om lånefinansiering til slike investeringer. Styringsrenter ute Norges Bank Prosent 1. januar februar Storbritannia Euroområdet USA Kilder: Thomson 5. RENTEUTVIKLINGEN Den høye inflasjonen tidlig på våren 2008 gjorde at flere sentralbanker vegret seg for å kutte renten til tross for at konjunkturtoppen var nådd. Utover året har imidlertid utsiktene til en markert og langvarig nedgangskonjunktur i svært mange land, sammen med forventninger om lavere inflasjon, gjort at flere land har kuttet styringsrenten kraftig i håp om at dette vil dempe noen av de negative effektene. Norges Bank styringsrente Norges Bank Prosent 1. januar februar I eurosonen har det vært tre rentekutt i løpet av høsten på til sammen 1,75 prosentpoeng og eurorenten er nå på 2,0 prosent etter ytterligere reduksjon med 0,5 prosentpoeng 15. januar Økt frykt for deflasjon skaper forventninger om flere rentekutt. Bank of England har kuttet styringsrenten kraftig i 2008 fra 5,75 til 2,0 prosent. Også den amerikanske sentralbanken har kuttet renten kraftig det siste året. På det siste rentemøtet før jul besluttet den å redusere styringsrenten ytterligere fra 1,0 prosent til et intervall på mellom 0,0 og 0,25 prosent. På bakgrunn av frykt for høy inflasjon, økte den svenske riksbanken styringsrenten så sent som i september I ettertid har den imidlertid kuttet renten fire ganger med tilsammen 3,75 prosentpoeng, ned til 1 prosent. Norges Bank endret sin styringsrente overfor bankene 5 ganger i I første halvår ble renten økt med til sammen 0,5 prosentpoeng opp til 5,75 prosent. I annet halvår ble den redusert 3 ganger med til sammen 2,75 prosentpoeng ned til 3 prosent ved årsskiftet. 4. februar 2009 ble styringsrenten ytterligere redusert med 0,5 prosentpoeng, ned til 2,5 prosent. Den norske 3 måneders pengemarkedsrenten, NIBOR, var i begynnelsen av 2009 på ca. 3,7 prosent, mens den ett år tidligere var på ca. 5,8 prosent. Renten på norske 10 års statsobligasjoner var på 3,8 prosent i begynnelsen av 2009, mens den ett år tidligere var på ca. 4,3 prosent. Rentestatistikken for banker og finansforetak viser at gjennomsnittlig rentemargin (forskjellen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter) for norske banker pr. 3. kvartal 2008 var på 2,21 prosent, en økning fra 2,19 prosent i 3. kvartal Kilder: Norges Bank 20

VISJON, FORRETNINGSIDE OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER...3 HOVEDTALL 2008 2007...5 ÅRSBERETNING...6

VISJON, FORRETNINGSIDE OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER...3 HOVEDTALL 2008 2007...5 ÅRSBERETNING...6 ÅRSRAPPORT 2008 1 ÅRSRAPPORT 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE VISJON, FORRETNINGSIDE OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER...3 HOVEDTALL 2008 2007...5 ÅRSBERETNING...6 1. INNLEDNING...6 2. SITUASJONEN I HAUGESUNDREGIONEN...7

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Foto: Sigrid Nystuen KVARTALSRAPPORT 3 VANG SPAREBANK

Foto: Sigrid Nystuen KVARTALSRAPPORT 3 VANG SPAREBANK Foto: Sigrid Nystuen KVARTALSRAPPORT 3 VANG SPAREBANK 30. september 2012 Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2012 Resultatregnskap Driftsresultat før tap (Beregning i % av gjennomsnittelig

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2008

Rapport for 3. kvartal 2008 Rapport for 3. kvartal 2008 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 3. kvartal 2008 mottatt 18 100 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Resultatregnskap Driftsresultat før tap (Beregning i % av gjennomsnittelig forvaltningskapital) Resultat før tap og nedskrivninger for de tre første

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2011

Delårsrapport 1. kvartal 2011 Delårsrapport 1. kvartal 2011 Vemork Foto: Wikipedia RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 3,00 MNOK, mot tilsvarende 5,00 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er noe svakere enn budsjettert

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196.

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196. Regnskap 1. halvår 2004 BALANSE pr. 30.06.2004 sammenlignet med forrige år (beløp i hele 1 000 kroner) EIENDELER 30.06.2004 30.06.2003 2003 Kontanter og fordringer på sentralbanker 87.648 61.393 21.939

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 2. kvartal 2010 Rapport for 2. kvartal 20 Konsern Hovedlinjene i utviklingen Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 2. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,8 MNOK.

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Gevinsten på verdipapir holdt til forfall er fra salget av våre Nets-aksjer og utgjør 0,84 mill. kr.

Gevinsten på verdipapir holdt til forfall er fra salget av våre Nets-aksjer og utgjør 0,84 mill. kr. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet Kvartalsrapport 2011 1. kvartal Tilstede i lokalmiljøet 1. kvartalsrapport 2011 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, dersom annet ikke er nevnt. BANKEN I FØRSTE KVARTAL 2011 Banken har i første

Detaljer

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor TREDJE KVARTAL 2011 RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011 Netto utlån har økt med 21,6 % fra utgangen av tredje kvartal 2010 Misligholdt utlånsvolum er redusert med MNOK 37,2, tilsvarende 22,2 % av misligholdt utlånsvolum

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2009 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.09 et overskudd på 13,282 mill. kroner mot 11,320 mill,

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS Kvartalsregnskap Pr. 31.03.08 Sparebanken BIEN AS Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 1. kvartal 2008 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999 Hovedtrekk - Distriktets Nettbank * Resultat på 373 mill. kroner før skatt * 19% vekst i utlån * 13% vekst i innskudd * 5.700 nye kunder siste år * 30.000 kunder bruker NettBanken * Kostnadsprosent på

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2009

Rapport for 4. kvartal 2009 Rapport for 4. kvartal 2009 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet hadde i 4. kvartal 2009 et resultat før skatt på 2,6 MNOK. Dette på tross av høye tapsavsetninger

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken

Detaljer