ÅRSPLAN MELLØSPARKEN BARNEHAGE

Transkript

1 g ÅRSPLAN MELLØSPARKEN BARNEHAGE Barnehagen som gir tid og rom for magiske øyeblikk KONTAKTINFORMASJON Melløsparken barnehage SA Dyreveien 16b, 1532 Moss Tlf:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse, forord av styrer s. 2 Innledning, barnehageloven s. 3 Rammeplanen, vår visjon s. 4 Våre mål s. 5 Barnehagens arbeid med omsorg, oppdragelse, og danning, s. 6-7 lek og læring, og barns medvirkning Sosial kompetanse s. 8 Fokusområde: Lek s Rammeplanens syv fagområder, realfag, IKT s Prosjektbasert hverdag s Felles fokusområder s. 15 Smågrupper som metode, pedagogisk innhold i s. 16 hverdagssituasjonene Dagsrytme s. 17 Måltider, bursdagsfeiring s. 18 Temafest s. 19 Observasjon: TRAS og Alle med s. 20 Dokumentasjon og evaluering s. 21 Overflytting fra liten til stor avdeling, Førskoleklubben, s. 22 overgang barnehage skole Foreldresamarbeid s. 23 Praktisk informasjon, merkedager og tradisjoner i s. 24 barnehagen, lokale kulturbegivenheter Presentasjon av personalet s FORORD AV STYRER Velkommen til et nytt barnehageår! I august starter 20 nye barn hos oss, og den første tiden skal vi bruke til å bli kjent med hverandre! God kommunikasjon er viktig og er med på å skape forutsigbarhet, trygghet og trivsel. På MyKid, som er vårt kommunikasjonsverktøy, kan dere lese og se bilder av hva barnet deres har opplevd, og hvilke planer avdelingen og barnehagen har. I tillegg vil dere kunne kommunisere med barnehagen ved blant annet å sende beskjeder, legge inn ferie og fraværsdager. Enklere for dere og enklere for oss! Lik oss gjerne på Facebook: Melløsparken barnehage SA. Her vil dere se bilder fra vår herlige hverdag Vi har også en lukket foreldreside: Melløsparken barnehage: foreldre og foresatte. Vi gleder oss til et nytt barnehageår og mange magiske øyeblikk med barna deres! Thea 2

3 INNLEDNING Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og en dokumentasjon på hvordan vi skal jobbe dette året. Planen er utarbeidet av de ansatte i felleskap, gjennom diskusjoner på personalmøter og planleggingsdager. Den inneholder visjon, mål og innhold for barnehageåret. Vi vil fortsette som før; med blant annet prosjekter, smågrupper og pedagogisk dokumentasjon. Barnehageloven 2 sier at samarbeidsutvalget (SU) for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Med utgangspunkt i dette er denne årsplanen godkjent av samarbeidsutvalget i Melløsparken barnehage SA den BARNEHAGELOVEN Barnehageloven pålegger alle barnehager i Norge å utarbeide årsplan for virksomheten. Årsplanen skal bygge på barnehageloven og rammeplanen for barnehagen. Lov om barnehager av , nr 64, sier i 1: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Videre står det: «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.» 3

4 RAMMEPLANEN 1. august 2017 trer den nye rammeplanen fra departementet i kraft. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Da planen er ny, vil personalet bruke mye tid på å jobbe med denne på plandager og møter gjennom året. Det er mye å sette seg inn i, og vi vil jobbe for å få en felles forståelse av planen. Eventuelle endringer i rammeplanen, vil bli synlige i årsplanen vår fra neste år. «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» (Barnehageloven 2) Med vår visjon og prosjektbaserte hverdag, mener vi at vi er med på å skape dette sammen med barna. VÅR VISJON Barnehagen som gir tid og rom for magiske øyeblikk Magiske øyeblikk skjer i alle hverdagssituasjoner hvis vi ser godt etter! Det kan for eksempel være å utforske et insekt på en tur, plaske og hoppe i en vanndam, ake i full fart, få latterkrampe med kameraten sin, eller ligge på rygg og se på skyene. Barnehagen er godt tilrettelagt for ulik rollelek og magiske stunder både inne og ute. Rommene er ulikt innredet, og uteområdet har de siste årene fått et løft med blant annet kunstgress, sølekjøkken og oppgradert sykkelvei. Vannlek er magisk hele året! 4

5 VÅRE MÅL 1. ALLE BARNA SKAL FØLE TRYGGHET TRIVSEL TILHØRIGHET TOLERANSE Kriterier for måloppnåelse på dette: At barnet lar seg trøste og henvender seg aktivt til de voksne At barnet tør å vise ulike følelser At barnet uttrykker glede At barnet snakker om barnehagen som «sin» At barna inkluderer hverandre i lek Dette legger vi i målet: Vi mener at måten vi har organisert barnehagen på, er med på å gi barna trygghet, trivsel, tilhørighet og toleranse. God struktur, forutsigbar hverdag, deling i smågrupper, felles frokost, Førskoleklubb, fellessamlinger og felles inne- og utelek, hjelper oss til å nå disse målene. Vi bruker lang tid på tilvenning slik at barna skal bli trygge på den avdelingen de skal begynne på. Når man har fått tildelt plass og man har vært på informasjonsmøte for nye foreldre, tilbyr vi besøksdager. Vi har også oppstartssamtaler, både for de som bytter avdeling og for de som er helt nye i barnehagen. Dette ser vi på som et ledd i å få trygge foreldre, som igjen gir trygge barn! 2. PERSONALET SKAL VÆRE LEKENDE, TYDELIGE OG ANERKJENNENDE VOKSNE Kriterier for måloppnåelse på dette: Se punkter under anerkjennende voksne på side 7 (disse gjøres om til kriterier ved vår evaluering), og om lek på side 9. Dette legger vi i målet: Vi jobber med å være anerkjennende voksne fordi vi mener det er helt avgjørende for å kunne nå det første målet vårt. Barna skal få medvirke i hverdagen sin, og de påvirkes av hvordan vi som voksne møter dem. Vi har derfor beskrevet hva vi legger i det å være anerkjennende under punktet om barns medvirkning. Vi skal møte barna der de er og med interesse, og dette henger sammen med visjonen vår om magiske øyeblikk. Gjennom en anerkjennende væremåte, gir vi tid og rom for undring og de gode samtalene i hverdagen. 5

6 BARNEHAGENS ARBEID MED OMSORG, OPPDRAGELSE OG DANNNING, LEK OG LÆRING, OG BARNS MEDVIRKNING Omsorg, oppdragelse og danning Hos oss skal alle barn oppleve omsorg, gjennom lydhørhet, nærhet, innlevelse og samspill. Omsorgen skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og har verdi i seg selv. I barnehagen vår handler omsorg både om forholdet mellom personalet og barna, og barnas omsorg for hverandre. Dette kommer frem i vårt daglige møte med barna, i hente-/bringe situasjoner, og ikke minst i stellesituasjonen. Vi ser på oppdragelse som en prosess der voksne leder og veileder barn. Barna må få hjelp til å oppfatte hva som er akseptabelt i samvær med andre. Personalet skal veilede barna i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav, og egen væremåte. «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåte.» (Rammeplanen, s 15) Gjennom oppdragelse, anerkjennende væremåte og fokus på sosial kompetanse, mener vi at barna hos oss får erfaringer og veiledning i denne danningsprosessen. Lek og læring Å gi gode betingelser for lek er en av barnehagens viktigste oppgaver. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Den kjennetegnes av at den er frivillig og indremotivert. Når barn leker, later de som, og det er blant annet gjennom denne leken at barn tilegner seg store deler av sin helhetlige kompetanse. Leken styrker både den intellektuelle, språklige, fysiske, emosjonelle og sosiale utviklingen. Med dette synet på lek, mener vi at vi i tillegg anerkjenner barndommens egenverdi. Barn lærer gjennom lek! Denne typen læring kalles uformell læring og er noe som skjer spontant. Med åpne dører mellom avdelingene og ulike «magiske» rom ønsker vi å fremme denne uformelle læringen. Andre uformelle læringssituasjoner er barnas nysgjerrighet for ulike fenomener og situasjoner, som for eksempel en maurtue i skogen; «Hvem bor der og hvor mange? Hvor sterke er de? Hva spiser de?» Dette danner utgangspunkt for barnas læring, undring og interesser! Barnehagen skal også bidra med formelle læringssituasjoner. Disse kjennetegnes ved at de er voksenstyrte og (delvis) planlagte. Et eksempel er samlingsstund der et eventyr fortelles, eller en tur til skogen der vi skal se på forandringer i naturen. Vi legger vekt på at de formelle læringssituasjonene gir rom for våre barns interesse og nysgjerrighet. Gjennom de årene barna går i barnehagen skal de ha dannet et godt grunnlag for sin livslange læring. 6

7 Barns medvirkning «Barna i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Rammeplanen, s 17) Rammeplanen for barnehager har sterkt fokus på barns medvirkning. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De ansatte må ta barnas signaler på alvor, slik at barna får innvirkning på barnehagehverdagen sin. Barnehagens personale vil arbeide for at barna skal oppleve å medvirke i sin egen hverdag gjennom: Å møte barna med en anerkjennende, likeverdig holdning, og ved å være tydelige voksne Med dette mener vi å (er også kriterier for vårt hovedmål nr. 2): støtte barna i å undre seg invitere barna med som interessante samtalepartnere og meningsbærere når viktige beslutninger om dem selv skal tas ta oss tid til å lese og tolke barnas kroppsspråk, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk legge til rette organisering og planlegging som gir tid og rom for å lytte og samtale akseptere ulikheter, både blant barn og voksne snakke «med», ikke «til» barna vise omsorg for alle barn, i alle situasjoner (lytte, trøste, samspill og tilstedeværelse) bruke en god kommunikasjon mellom barna og personalet, og mellom personalet og foreldrene. sette klare rammer og grenser for barna vise som voksen at vi er trygge i rollen vår (at vi tør å ta avgjørelser) 7

8 SOSIAL KOMPETANSE: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Et sosialt kompetent barn har lett for å etablere vennskap fordi det ser og forstår gruppenormer, sosiale regler, og er i stand til å velge mellom ulike strategier for å oppnå ønsket resultat. Sosialt kompetente barn ser også ut til å ha et vern mot negativt samspill i jevnaldergruppen. De er bedre rustet til å uttrykke uavhengighet og selvstendighet, og er flinke til å løse konflikter. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing, og barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Sosial kompetanse har 5 hovedområder: Empati og rolletaking: Handler om evnen til å gjenkjenne andres følelser, og til å forstå dem ut fra den andres situasjon. Her handler det om å sette seg inn i en annens rolle eller perspektiv. Prososial atferd: Handler om positive sosiale holdninger og handlinger som for eksempel å hjelpe, støtte, anerkjenne og oppmuntre. Selvkontroll: Handler om å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Selvhevdelse: Handler om å ta initiativ i forhold til andre, hevde sine egne meninger og ønsker, og å stå imot vennepress. Lek, glede og humor: Handler om å føle glede, kunne slappe av, spøke og ha det moro, kunne tre inn og ut av lekerammer, og å forstå lekesignaler. Hverdagssituasjoner, lek, måltider, samlingsstunder, turer og samspill er bare noen av situasjonene der vi hele tiden utøver og tilegner oss sosial kompetanse. I tillegg har vi pedagogisk materiell som gjør det lettere å jobbe enda mer målrettet med sosial kompetanse, blant annet «Vennekort» og Kari Lamers opplegg «Du og jeg og vi to». 8

9 FOKUSOMRÅDE: LEK Hos oss ønsker vi å ha ekstra fokus på lek, da leken er viktig for barns læring og deres utvikling av selvfølelse. Gjennom leken utforsker barna sine iboende muligheter, og de uttrykker og utforsker følelsene sine. Gjennom leken utforsker og prøver barnet sin evne til omsorg, handling, mot og innlevelse, og på denne måten skapes vennskap og grunnlaget for læring og sosial kompetanse. (Mer om lek på side 6 og 8.) Barnehagen blir ikke et godt lekemiljø av seg selv, det er i stor grad vi som gjennom vår pedagogikk bestemmer hvorvidt barnehagen skal virke hemmende eller fremmende på leken. Det viktigste kriteriet som må være på plass for god lek, er de fire T ene våre. Trygghet, tilhørighet, toleranse og trivsel, gjør at barna utfolder seg mer, og viser alle sider ved seg selv. Dette gjelder også for de voksne. For å fremme god lek har vi fokus på at den voksne både skal være en igangsetter og en deltager i leken. I tillegg er det fysiske miljøet oppgradert, både inne og ute, og tilrettelagt for mer kreativ lek. Disse tiltakene har hatt en positiv effekt på leken og derfor viderefører vi lek som fokusområde frem til Mål med leken: Barna skal få et større lekerepertoar, og bli gode lekere De voksne skal bli mer deltagende i barnas lek Kriterier for måloppnåelse: Vi ser barn som: setter i gang og deltar i rollelek etterspør og igangsetter sang- og regellek utvikler rolleleken sin inkluderer hverandre og samarbeider i lek Vi ser voksne som: inspirerer og gir næring til barnas lek (f.eks: lager rekvisitter, forteller eventyr eller gir felles opplevelser de kan bygge videre på) blir invitert med i barnas lek Metoder vi bruker for å nå målene: Fokus på sosial kompetanse Gi barna felles erfaringer og samme utgangspunkt for å kunne delta i leken Være lekende og deltagende voksne Sette av tid til lek Legge frem spor/ledetråder som barna kan bruke i lek 9

10 For å tydeliggjøre lekens betydning, har vi valgt å lage en sol som sier noe om hva barna i barnehagen lærer og opplever gjennom lek. Stikkordene som står på solstrålene, er noe av det positive de lærer gjennom leken. Ordene som står i regnskyen kan oppleves mer negativt, men er også erfaringer barna får med seg gjennom lek og samspill med andre. Viktigst av alt er lekens egenverdi! 10

11 RAMMEPLANENS SYV FAGOMRÅDER Rammeplanen beskriver syv fagområder som alle barna skal få erfaring med i løpet av tiden i barnehagen. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et prosjektarbeid, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Fagområdene vil man finne i det daglige arbeidet på hver enkelt avdeling, og vil bli tilpasset barnegruppen. I løpet av årene barna er hos oss, skal de ha vært innom disse områdene opptil flere ganger, og de vil få ulike type opplevelser, bestemt ut fra alder og modenhet. Progresjon i forhold til alder og utviklingsnivå blir nøkkelord i alt pedagogisk arbeid i barnehagen. Stor- og småbarnsavdelingene kan ha samme tema, men ulike mål. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en sentral del av barnehagens daglige innhold. Personalet jobber for å imøtekomme barns ulike måter å kommunisere på. Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet: Lese bøker, snakkepakken, rim og regler, drama og sang, samtaler om opplevelser, følelser og tanker, anerkjennende voksne som lytter, tolker og forstår barna. Kropp, bevegelse, mat og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom fysisk aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Godt kosthold og aktivitet er med på å utvikle en sunn kropp. Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet: Turer i nærmiljø, barnas lek inne og ute, normalt sunt kosthold i barnehagen, og selvstendighetstrening gjennom blant annet håndvask og påkledning. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal få tid og rom for det personlige uttrykk ved tilgjengelighet av ulike materialer. Formingsutstyr, naturmateriell, og diverse gjenbruksmateriell. Vi tilrettelegger for sanseopplevelser gjennom blant annet: Tegning, maling, musikk, dans, drama og kulturelle markeringer som 17. mai. Natur, miljø og teknologi Vi ønsker å gi barna opplevelser og rom for undring i forhold til seg selv og sin omverden, noe som også er i tråd med vår visjon. Dette tilrettelegger vi for ved fysiske erfaringer og holdningsskapende samtaler. Eksempler på dette er: Turer i nærmiljøet, kildesortering, kjøkkenhage, konstruksjonsleker (Duplo, Kappla, Maxamec), og gjennom erfaringer og samtaler om naturen, været, dyr og årstidene. Det er spennende å jobbe med realfag, og vi ønsker at læring skal skje gjennom undring og utforskning. Barn er svært vitebegjærlige, og dette skal vi utnytte ved å ta på oss «forskerbrillene». De kan mye fra før, og ved at vi stiller de åpne spørsmålene: «Hva tror du skjer?» og «Hva ser du her?» kan de finne svar og ny kunnskap om alt som rører seg rundt oss. Gjennom eksperimenter ønsker vi å skape glede, entusiasme og ettertanke hos barna. «Oi! Wow! Se!» 11 «Læringen skal være forankret i barnas opplevelser, sanseapparat og undring»

12 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme barnas måter å oppfatte verden og mennesker på, og det preger barnas verdier og holdninger. Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet: Markering av de kristne høytidene som jul og påske, og gir barna kjennskap til andre høytider som er representert i barnegruppen (for eksempel Id). Personalet møter barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt, og de skal opptre slik at alle barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre ved: Å ønske barna velkommen når de kommer i barnehagen, og si hadet når de går hjem Å hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger At barn og voksne undrer seg sammen Gode samtaler Solsikkebarna (SOS-barnebyer) og andre prosjekter om mangfold Nærmiljø og samfunn Barn skal medvirke i, utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Det at barna er kjent i nærmiljøet kan fremme barnas bevissthet og kunnskap om vårt demokratiske samfunn. Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet: Gå på turer i nærmiljøet Flertallet velger f. eks hvor avdelingen skal gå på tur eller hvilken aktivitet Å besøke ulike arbeidsplasser og institusjoner som: Eldresenteret, politistasjonen, brannstasjonen, biblioteket m.m. Antall, rom og form Vi skal legge til rette for barns egen utforskning, eksperimentering og lek. Vi skal undre oss sammen med barna for å støtte utviklingen av logisk tenkning. Metoder for å oppnå dette er ved at personalet utforsker og samtaler med barna om blant annet: Former (sirkler, kvadrat, mønster, symmetri o.l.) Tall/telle/måling/veiing Spill/puslespill Konstruksjonsleker Gjennom bruk av digitale verktøy (IKT) Sortere, systematisere Russisk lekematikk Lekematikklandet (Førskoleklubben) DIGITALE VERKTØY Hver avdeling har sin egen bærbare PC, IPad og IPhone. Disse brukes til å innhente informasjon (internett), se på bilder/ta bilder, og pedagogiske spill/verktøy. Barna skal ha en naturlig progresjon i sin tilnærming til disse verktøyene. (Dokumentere sin egen hverdag gjennom bilder, læring gjennom spill/lek, lage små filmsnutter m.m.) Vi har utarbeidet en plan for IKT, og vårt mål for 2017 er at denne planen skal innarbeides og tas i bruk på alle avdelingene. 12

13 PROSJEKTBASERT HVERDAG Vi har en prosjektbasert hverdag, og dette innebærer at vi lar barna medvirke i egen hverdag og hvilke temaer vi skal fordype oss i. Ann Åbergs bok «Lyttende pedagogikk» har spesielt inspirert oss til denne arbeidsformen. Mål med prosjektbasert hverdag er at barna skal: få medvirke i egen hverdag oppleve trygghet, trivsel, toleranse og tilhørighet gjennom denne arbeidsformen Kriterier for målene er at barna: er delaktige i valg av prosjekter (tilhørighet/trivsel) får ny kunnskap og lærdom, ut fra eget initiativ og interesse får jobbe i mindre grupper (trygghet) tolererer at andre også får velge prosjekter (toleranse) Varigheten på prosjektene avhenger av barnas interesse for å finne ut mer om det aktuelle temaet. Aktiv lytting til hva barna har å si, hva de er opptatt av og å tolke deres nonverbale språk, er en viktig oppgave for oss voksne. For å drive prosjektene fremover benytter vi blant annet idémyldring sammen med barna. Prosjektbeskrivelsen som består av barnas idéer og tanker, dokumentasjon (produkter/bilder) og refleksjonene i etterkant blir hengt opp på en egen prosjektvegg. I etterkant blir det viktig at barn og voksne tar seg tid til å reflektere sammen over prosjektet og det som er dokumentert. Disse refleksjonene vil vi legge til grunn når vi i neste omgang skal finne ut hvordan vi kan utfordre barnas tanker videre. Ved å jobbe på denne måten, vil både barn og voksne være i kontinuerlig utvikling (se figur om pedagogisk dokumentasjon). Evalueringen av prosjektene skjer i refleksjon på flere plan: sammen med barna, i personalgruppa, alene og i veiledning. Dette kalles pedagogisk dokumentasjon, da refleksjonene hjelper oss å finne riktige metoder for å utvikle barnas tanker, gi de nye utfordringer og starte nye prosjekter ut fra dette. I tillegg blir de voksne mer bevisste og utvikler seg de også. Til hvert prosjekt skal det fylles ut et skjema. Her skriver vi hvordan prosjektene oppstår, hvem som deltar, hvordan vi vil jobbe videre med prosjektet, hvilke mål vi har osv. Planleggingstid og refleksjonstid like viktig! Vi skal bruke like mye tid til planlegging som til refleksjon (evaluering). Barna er viktige medspillere, og viser oss veien videre for hva de trenger av nye utfordringer. 13

14 Hver avdeling sender ut et månedsbrev hvor vi forteller om prosjektene og hverdagen vår. Foreldrene er velkomne til å følge med på prosjektveggen inne på avdeling, og vi ønsker gjerne innspill (tips, metoder eller om det er noe dere kan bidra med) på arbeidet underveis. Pedagogisk dokumentasjon Denne figuren viser hva vi legger i begrepet pedagogisk dokumentasjon. Det første som må skje, er at vi voksne er aktive lyttere til hva barna sier, og vi må observere dem i deres handlinger! Det vi får høre og observerer underveis i deres erfaringer (prosjekter), må så dokumenteres. Hva er de interesserte i, og hvilke metoder foretrekker de for å lære? Eksempler på dokumentasjon er bilder og praksisfortellinger. Til slutt må vi ta barna med i refleksjonen av prosessen, og deretter kan vi gjøre nye valg slik at utvikling og ny lærdom kan finne sted hos den enkelte. De som jobber med de minste barna (0-2), må her se på barnas kroppsspråk og tolke hva de likte og ikke likte underveis i prosjektet. Refleksjonen bør foregå på flere plan, både sammen med barna og blant personalet. Når vi så bruker dokumentasjonen vår og stiller kritiske og reflekterende spørsmål rundt disse, vil dette få oss videre, og løfte bevisstheten på det vi gjør til enhver tid. Når refleksjonen har funnet sted, blir summen av hele prosessen - pedagogisk dokumentasjon. Denne prosessen er en evig «runddans» og man begynner forfra igjen med lytting og observasjon. Dette er med på å gi oss en kontinuerlig utvikling. 14

15 FELLES PROSJEKTER Gjennom året har vi noen felles prosjekter vi jobber med på alle avdelingene. Disse faller naturlig inn da det dreier seg om høytider og årstider, «fester» eller andre felles arrangementer i barnehagen. Målene for prosjektene finner du i tabellen under. Hver avdeling finner sin måte å jobbe med disse i samarbeid med barna. Det vil naturlig være en progresjon i innhold og arbeidsmetode etter alder, interesse og modning. Når dette arbeidet planlegges, er det prosjektpapirene vi forholder oss til. Bli kjent: Brannvernuke: De nye barna skal få trygghet til de ansatte og barnegruppa, til barnehagen (inne/ute) og rutinene våre. Barna skal få kjennskap til nødnummeret, og bli trygg på lyden av alarmen og hva vi skal gjøre når den går (evakuering). Jul: Barna skal få kjennskap til julehøytiden og tradisjoner rundt denne (gamle og nye tradisjoner). Samefolkets dag: Barna skal bli kjent med at samene er Norges urfolk og skal få kjennskap til samisk kultur. Temafest: Barna skal få oppleve mestring og skaperglede gjennom fellesskapet på huset (kreativitet/forming/rollespill ). Påske: Barna skal få kjennskap til påskehøytiden og tradisjonene rundt den. 17. mai: Barna skal få kunnskap om vår nasjonaldag, samt tradisjoner og sanger som hører til. Solidaritet: Gi barna erfaringer med kulturelt mangfold og begynnende kjennskap til menneskerettighetene, og spesielt barnekonvensjonen. Pengene vi får inn på kakesalget på maifesten, skal gå til en veldedig organisasjon. 15

16 SMÅGRUPPER SOM METODE I hverdagen ønsker vi å jobbe mer i smågrupper. Å være sammen i en liten gruppe, skaper mange gode situasjoner for barna. Det blir også mer ro og tid, som gjør det lettere å komme med egne meninger, utrykke følelser, samt at det er lettere å bli kjent med hverandre. I smågruppene kan personalet gi barna tilpassede utfordringer og opplevelser som er tilrettelagt ut fra deres forutsetninger (f.eks bruk av pedagogiske spill). Det blir også lettere for de ansatte å fange opp enkeltbarnets utsagn/ytringer/behov i mindre grupper, og spille videre på dette ved å lage nye prosjekter. Å dele inn i mindre grupper, hjelper oss å sikre at alle barna får en riktig progresjon og læring innen de 7 fagområdene. Noen ganger vil gruppene bli delt inn bevisst av personalet, mens andre grupper oppstår spontant, på initiativ fra barna og det de er opptatt av. PEDAGOGISK INNHOLD I HVERDAGSSITUASJONER: Mye av barnas samspill, utvikling og læring foregår i hverdagssituasjonene. Dette er situasjoner som barna etter hvert blir godt kjent med. Gjennom etablering av disse rutinene, som for eksempel samlingsstund, håndvask og måltid, hjelper vi barna med å få en forutsigbar hverdag. Dette vil igjen føre til trygghet og videre til utvikling og læring. Vi har laget en oversikt over hverdagsaktivitetene for både små- og storbarnsavdelingene i et skjema. Det vil være en naturlig progresjon i barnas utvikling og hvilke krav vi setter til dem. Videre er vi opptatt av individuell opplæring, slik at alle barn får kjenne på mestringsfølelsen. Denne oversikten kan du se i sin helhet, på MyKid. Her er ett eksempel på et av områdene i skjemaet: OMRÅDE MÅL METODE Badog toalettsituasjon Renslighet Vente på tur Selvstendighetstrening Vaske hender før måltid, og etter toalettbesøk. Lære å vente på tur ved å stå i kø og se når andre er ferdige. Minne om toalettbesøk. Vaske ansiktet etter mat. 16

17 DAGSRYTME Alle tidene er veiledende og tilpasses barnas behov. 0-3 ÅR 6.45 Barnehagen åpner Frokost på hver sin avdeling (Marihøna/Humla) Egenstyrte aktiviteter 9.30 Tur/ute, smågrupper eller prosjektarbeid Måltid Soving/egenstyrte aktiviteter ute/inne Fruktmåltid Egenstyrte aktiviteter inne/ute Barnehagen stenger 3-6 ÅR 6.45 Barnehagen åpner Frokost på Billa, lekerom på Loppa/Gresshoppa Egenstyrte aktiviteter inne/ute Tur, smågrupper eller prosjektarbeid Måltid Egenstyrte aktiviteter inne/ute Fruktmåltid Egenstyrte aktiviteter inne/ute Barnehagen stenger Vi holder åpent hele året bortsett fra fem planleggingsdager, julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. I tillegg til de fem planleggingsdagene, skal barna ha tre uker sammenhengende ferie i løpet av sommeren (1. juni-14. august). Det er vedtatt i vedtektene at barnehagen har redusert åpningstid lille julaften, i romjulen, dagene i påskeuka og uke 28, 29 og 30 på sommeren. Åpningstiden er da: Stengingen av barnehagen er regulert gjennom 25 i Melløsparken barnehages vedtekter. 17

18 MÅLTIDER I barnehagen har vi fokus på et sunt kosthold, og serverer frokost, lunsj og fruktmåltid hver dag. Søtt pålegg er en sjeldenhet og saft kun til spesielle anledninger. Vi har en kjøkkenassistent som lager varmmat til avdelingene. Menyer og info om hva vi serverer til de ulike måltidene ligger på MyKid. «5 om dagen» barnehage Fra høsten 2012 ble vi en «5 om dagen» barnehage. Det betyr blant annet at vi serverer oppkuttet frukt og grønt som en del av måltidene hver dag, og at det ikke skal serveres kaker ved bursdagsfeiringer. Vi skal inspirere og motivere til et økt inntak av frukt, bær og grønnsaker. Vi fortsetter med prosjekter i «Grøna Lunden», som er grønnsakhagen vår. Her har vi felles fokus på spiring og vekst, på samarbeid, og på prosessen fra frø til et produkt vi kan ta med inn og spise, eller pynte med. Dette skal være et prosjekt som gjøres sammen med barna. BURSDAGSFEIRING I vår barnehage ønsker vi at barnet skal være i fokus på bursdagen sin, og derfor har vi valgt å feire bursdager på følgende måte: Barnet vil bli møtt med flagg når det kommer om morgenen, samt et bilde av seg selv i gangen. Videre har avdelingene hver sin bursdagsboks der det ligger alternativer som barnet kan velge til samlingsstund denne dagen (det kan være et eventyr, en sang, en lek, en bok el). Vi synger bursdagssang og lager krone sammen med barnet, hvor de selv velger farge og hvordan den skal dekoreres. I tillegg vil vi ha en bursdagsstol eller bursdagspute som barnet får sitte på under måltidet. Dette er hovedtrekkene i barnehagens bursdagsfeiringer, men avdelingene vil også tilpasse feiringen til sine barn. OBS! Regler rundt bursdagsinvitasjoner: Alle innbydelsene må leveres ut privat. Adresser finner dere på MyKid. Vi oppfordrer til bevissthet rundt inkludering, og håper dere ber alle på avdelingen, alle i samme fødselsår, eller alle av samme kjønn på avdelingen. Barna snakker om bursdagen, og det er svært trist for de som blir holdt utenfor. Vær obs på at enkelte kan ha reservert seg fra listen på MyKid, så spør gjerne personalet om du har tenkt riktig i forhold til invitasjonene! 18

19 TEMAFEST For niende året på rad fortsetter vi med temafest i februar, i stedet for karneval. Bakgrunnen for at vi startet med temafest var blant annet at vi ønsket å ta bort litt av kjøpepresset som er ved karnevalstider. Ved å ta i bruk gjenbruksmaterialet, og la barna delta i prosessen med å lage kostymer og kulisser, erfarer de at ikke alt trenger å kjøpes og at vi kommer langt med litt fantasi! Vi vil også at de skal oppleve skaperglede og mestring i arbeidet, og at fellesskapet i barnehagen blir enda sterkere gjennom denne perioden. Vi erfarer også at barna får en trygghet i det å opptre for hverandre, og en god utvikling i selvhevdelse, ved å tørre å opptre for hundre personer. Vi vil fortsette med samme temaet: EVENTYR, og velger også denne gangen en hel TEMAUKE, som vil bli i uke 7. Hver dag skal en avdeling vise et eventyr for resten av huset. I forkant av festen fordyper hele barnehagen seg i temaet, lager kostymer, kulisser, synger sanger, øver på forestillinger og mye mer. Bakemester Harepus HAKKEBAKKESKOGEN Manesjen SIRKUSFEST En tur på månen VERDENSROMMET Skinnvotten EVENTYR

20 OBSERVASJON TRAS I barnehagen jobber vi med et pedagogisk verktøy som heter TRAS (tidlig registrering av barns språkutvikling). Dette er et observasjonsverktøy som kartlegger språkutviklingen til barn mellom 2 og 5 år. TRAS består av en teoribok og et observasjonsskjema. I TRAShåndboken er det knyttet tre spørsmål til hvert alderstrinn fra de ulike observasjonsområdene: Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig kunnskap, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. Gjennom bruk av TRAS som observasjonsmetode kan vi kartlegge enkeltbarns språkutvikling, og ut fra dette tilrettelegge et tilpasset og utviklende språkmiljø for det enkelte barn på avdelingen. TRAS skal også bidra til at barn som strever med sin språkutvikling får hjelp så tidlig som mulig. I år skal vi gjennomføre TRAS på barn født i 2013, og ellers ved behov. ALLE MED Vi bruker også observasjonsmetoden som heter ALLE MED. ALLE MED -materiellet er tenkt brukt på alle barn i barnehagen (1-6 år). Det er et visuelt, lettfattelig observasjonsskjema, der barnets utvikling kommer tydelig fram. Materiellet vil gi personalet hjelp til å ha en observerende holdning i samspill med barnet og gir personalet kompetanseheving i forhold til barns utvikling. Målet er at materiellet skal være et viktig utgangspunkt for foreldresamarbeid, for eventuelt kontakt med andre fagfolk, og sist men ikke minst, bidra til økt bevisstgjøring om det pedagogiske tilbudet barnehagen gir til barna. Observasjonsskjemaet dekker seks utviklingsområder; språkutvikling, lek, sosioemosjonell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling. 20

21 DOKUMENTASJON OG EVALUERING Rammeplanen setter tydelige krav til dokumentasjon i barnehagen. I dette legger vi at vårt pedagogiske arbeid og barnas utvikling skal gjøres rede for. Foreldre/foresatte har rett til å se dokumentasjonen på egne barn. Dokumentasjonsformene vi bruker: Virksomhetsplan Årsplan MyKid («dagen i dag», bilder) Prosjektveggen (prosjektpapirer, evalueringer, bilder, produkter, tanker og ideer) Månedsbrev Observasjoner gjennom TRAS og ALLE MED skjemaene Referater fra foreldresamtaler Vi evaluerer og vurderer arbeidet vi gjør fortløpende gjennom året, på avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager, ledermøter og sammen med barna etter et prosjekt. Personalet vil også ta en generell evaluering på hele årsplanen og vårt daglige arbeid og drift i mai/juni. Evaluering av det pedagogiske arbeidet: Spørsmål vi stiller oss ved evaluering av årsplanen: Er målene nådd? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva gikk bra? Hva kunne vært gjort annerledes? Gir planen/hverdagen tid og rom for lek? Har det vært rom for magiske øyeblikk for barn og voksne? Hvordan har barna fått medvirke på egen hverdag? Noen av punktene vi evaluerer: Hva: Hvem: Når/hvordan: Prosjekter Hver avdeling Fortløpende, på avdelingsmøter og sammen med barna Barns medvirkning Tid og rom for lek Magiske øyeblikk Pedagogisk innhold i hverdagen De 4 T ene i årsplanen Å være anerkjennende voksne Hver avdeling Hver avdeling Alle ansatte På avdelingsmøter, samt ved halvårsvurdering (høst/vår). På avdelingsmøter, samt ved halvårsvurdering (høst/vår). Personalmøter, plandager, refleksjonsmøter, medarbeidersamtaler og personlig veiledning 21

22 OVERFLYTTING FRA SMÅBARNSAVDELING TIL STORBARNSAVDELING Barna som går på Humla og Marihøna skal i løpet av det året de fyller 3 år overflyttes til en storbarnsavdeling. Målet for overgangen er at barn og foreldre skal oppleve den som trygg og god. Fra april måned vil vi ha 1 besøksdag i uken, hvor barna kan bli litt kjent med rutiner og personalet på ny avdeling. Barna kan enten komme alene, eller sammen med en voksen fra avdelingen sin. Personalet oppsøker også barna som skal begynne på deres avdeling i andre situasjoner, som for eksempel i utetiden, for å bli bedre kjent med dem. Hvilken avdeling barnet skal begynne på, avhenger av sammensetningen på de ulike avdelingene. Foreldrene kan komme med innspill, men det er barnehagen som har beslutningsmyndighet til den endelige plasseringen. Når kabalen er lagt, vil det avholdes en oppstartssamtale hvor man kan utveksle forventninger og relevant informasjon om barnet og familien, som det er lurt at den nye avdelingen vet om. FØRSKOLEKLUBBEN I år har vi 18 barn som er født i Disse vil være på gruppe sammen hver mandag og torsdag. De voksne som skal være sammen med barna er Nina (Billa), Olav (Loppa), Ida (Gresshoppa) og Cecilie (fagansvarlig). Ved at vi har fire voksne på gruppa, blir det lettere å dele gruppa i flere små grupper. I Førskoleklubben legger vi vekt på å gi de største barna i barnehagen flere utfordringer. Det vil bli noe skolerelaterte oppgaver, samt at gruppa vil være både ute og inne for ulike aktiviteter. I fjor ble vi pilotbarnehage for Lekematikklandet, og dette arbeidet vil vi fortsette med i år også. I Lekematikklandet vil barna få øve seg på blant annet logisk tenkning og tallforståelse. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I rammeplanen for barnehager er følgende slått fast: «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.» Fra august 2010 har Moss kommune kommet med retningslinjer for hvordan vi skal gjennomføre en best mulig overgang mellom barnehage og skole. Hele kommunen har fått et felles årshjul som skal følges. Intensjonen er å gjøre overgangen fra barnehage til skole best mulig for barn og foreldre. Årshjulet kan du se i sin helhet på MyKid (under Førskoleklubben). Som et videre ledd i dette arbeidet, har kommunen også utarbeidet et systematisk språktilbud siste år før skolestart, som vi følger. Dette gir barna like forutsetninger når de begynner på skolen. Målet er å utjevne forskjeller, og gi likt tilbud uavhengig av hvilken barnehage man går i. Planen i sin helhet kan du se på MyKid (under Førskoleklubben). 22

23 FORELDRESAMARBEID «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd.) «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidutvalg.» (Barnehageloven 4) Vi i barnehagen ønsker å gjøre det beste for at barna trives i den tiden de er hos oss. For at det skal bli best mulig, er det viktig med et godt samarbeid med hjemmet. Vi ønsker at foreldrenes område ikke bare er i garderoben, men hele barnehagen. Vår erfaring er at hvis foreldre spør barna om hva de har gjort i løpet av dagen, er svaret «ikke noe» eller «lekt». Ved å bli bedre kjent med barnehagen, kan dere få et bedre innblikk i barnas hverdag. Gjennom månedsbrevene fra avdelingen og «dagen i dag» på MyKid, håper vi også at dere skal få et bedre inntrykk av hva vi gjør. Kom gjerne med innspill, kommentarer og forslag til videre arbeid rundt et prosjekt. Har dere noe spesielt dere kan bidra med i gruppa, så si ifra til oss! Andre situasjoner hvor vi blir bedre kjent, er på foreldremøter, foreldresamtaler, dugnader, arrangementer som maifest, sommerfest og ikke minst i hente- og bringesituasjoner. I og med at barnehagen er et andelslag, er det flere av foreldrene som sitter i barnehagens styre, og er der med på å påvirke driften av barnehagen. Vi har også et Samarbeidsutvalg (SU) bestående av 2 foreldrerepresentanter samt 2 representanter fra personalet. Det står mer om foreldresamarbeid i barnehagens virksomhetsplan. Et annet viktig felt vi trenger godt samarbeid med foreldrene på, er i arbeidet mot mobbing og ekskludering. Forskning viser dessverre at dette forekommer helt ned i 2 års alder. Det blir her viktig at vi samarbeider om gode holdninger blant barna, og at vi som voksen går foran som gode rollemodeller. Vi må hilse på og si «hadet» til hverandre når vi kommer og går i barnehagen. Når vi som voksne (ansatte og foreldre) gjør dette, signaliserer vi også at vi respekterer hverandre, og at vi ser hverandre. Det at barna ser at mamma og pappa snakker med personalet og de andre barna/foreldene, vil også være med på å gi en følelse av at det er trygt å være i barnehagen. Er dere som foreldre bekymret for, eller har oppdaget mobbing/ekskludering, er det viktig at dere informerer personalet raskt om dette, slik at vi kan ta tak i det. Personalet vil på lik linje holde dere orientert dersom det er oppdaget mobbing/ekskludering i barnehagen. Barnets trivsel vil være et naturlig tema på foreldremøter, foreldresamtaler og i hentebringe situasjoner. (Se mer om målene mot mobbing i virksomhetsplanen) 23

24 PRAKTISK INFORMASJON, MERKEDAGER OG TRADISJONER I BARNEHAGEN HVA NÅR HVEM Fotografering 06./ Alle barna Plandag Fre Barnehagen er stengt Foreldremøte Ons Alle foreldre/foresatte Dugnad Man Billa ansvar Dugnad Ons Loppa ansvar Plandag Fre Barnehagen er stengt Grøtfest Tors Kun for barna. Luciafeiring Ons Alle barn og foresatte. Førskoleklubben går i tog. Plandag Tirs Barnehagen er stengt Temauke Uke 7 Alle barna Plandag Fre Barnehagen stengt Påskefrokost Fre Alle barna, foreldre/foresatte og familie Dugnad Tirs Humla ansvar Foreldremøte Våren 2018 Alle foreldre/foresatte Foreldremøte nye foreldre April 2018 Informasjon til nye foreldre Dugnad Tors Gresshoppa ansvar Mai fest Ons Alle barna, foreldre/foresatte og familie Plandag Fre Barnehagen stengt Dugnad Ons Marihøna ansvar Sommerfest Ons Alle barna, foreldre/foresatte og familie Første plandag i nytt barnehageår Fre Barnehagen er stengt Lokale kulturbegivenheter Vi bruker nærmiljøet aktivt, i form av turer til nærliggende skoger og lekeplasser, bruk av parken, turer til byens museer og bibliotek, samt besøk på eldresenteret og Malakoff videregående skole, for å nevne noe. Barnehagen deltar på ulike lokale kulturbegivenheter gjennom året, og eksempler på slike arrangementer er sang ved Melløsdagene hos Melløs bo- og servicesenter, sang på rundhuset for de eldre, luciafeiring og maifest. 24

25 PRESENTASJON AV PERSONALET KONTORET: Thea Gustavsen, 100 % - Styrer Cecilie W Andreassen, 100 % - Fagansvarlig KJØKKENASSISTENT/VIKAR: Heidi Anderson, 100 % BILLA (3-6 år): Heidi Kvam, 100 % - Pedagogisk leder Nina Appleton, 100 % - Barneveileder med fagbrev Ingrid Svabadnice, 100 % - Barneveileder Adele Ferger, 100 % - Lærling GRESSHOPPA (3-6 år): Gøril Nielsen, 100 % - Pedagogisk leder Kine-Marie Eftedal, 100 % - Barnehagelærer Ida Holmskau, 100 % - Barneveileder 25

26 LOPPA (3-6 år): Annichen Skaug, 100 % - Pedagogisk leder (Vikariat for Ingrid Marie Lindbäck) Olav Arntzen, 100 % - Barneveileder med fagbrev Marit Brandt, 80 % - Barneveileder HUMLA (1-3 år): Kristine Thon, 100 % - Pedagogisk leder Mussarat Khan, 100 % - Barneveileder (Vikariat for Renate Hammerstad) Halango Abdurazak, 100 % - Barneveileder Bozena Szczerba, 100 % - Barneveileder MARIHØNA (1-3 år): Renate Hammerstad, 100 % - Pedagogisk leder (Vikariat for Kathrine Rikstad) Susanne Sjånes, 100 % - Barnehagelærer Nina Oddvoll, 100 % - Barneveileder Ann-Kristin Brede Pedersen, 70 % - Barneveileder Lisbeth Corneliussen, 30 % - Barneveileder 26