INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon... 3 Bakgrunn... 7 Problemstilling... 7 Mål Metode og datagrunnlag... 8 Omkomne i brann...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon... 3 Bakgrunn... 7 Problemstilling... 7 Mål ... 8 Metode og datagrunnlag... 8 Omkomne i brann..."

Transkript

1

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon Bakgrunn Problemstilling Mål Metode og datagrunnlag Omkomne i brann Statistikkgrunnlag Sammenligning av antall omkomne i brann Materielle skader Hva sier statistikken? Statistikkgrunnlaget Hva faller inn i de nasjonale statistikkene? Hva rapporteres som brann i bygning? Antall branner Kalde og varme branner Type boligforsikringer Definisjoner i Norge Utbredelse av forsikringstyper Hva er bolig? Statistikkinnhold Forsikrede verdier Vilkår Hva inngår i forsikringen (fullverdiforsikring)? Reduksjon i erstatningsutbetaling som følge av slitasje Utbedring kontra gjenoppbygging Egenandel på privatforsikring Sammenligning og analyser av brannskadene Antall branner Kalde og varme branner Boligbranner Antall branner Erstatninger til boliger Erstatningsutbetalinger til boliger justert for kostnadsnivået Byggekostnader Erstatningsutbetalinger justert for ulik boform og størrelse på bolig Erstatningsutbetalinger pr boligareal Storskader Referanser Vedlegg A Tidligere analyser av branner og statistikker Vedlegg B Informanter Vedlegg C - Statistisk materiale som ikke er benyttet...79

3 3 Sammendrag og konklusjon Hovedmål Hovedmålet med prosjektet er å avdekke reelle forskjeller i brannskadeomfanget uttrykt ved erstatningsutbetalinger og antall omkomne ved branner i de nordiske land. Dette betyr at statistikkene må gjøres sammenlignbare basert på ulike måleparametere. Det er i hovedsak statistikker av totale forsikringsutbetalinger ved brann, unntatt selvassuranse, som er sammenlignet i perioden Hovedvekt er lagt på branner i boliger, fordi det er her Norge skiller seg ut og fordi boligbranner er enklere å sammenligne. De nordiske landene som inngår i sammenligningen er Norge, Sverige, Danmark og Finland. Hovedkonklusjoner Det omkommer ikke flere, men færre i brann i Norge enn i de andre nordiske landene. Det er ikke flere forsikringsregistrerte branner i Norge. Brannskadeerstatningene til boligbranner er høyere i Norge, også når statistikkene gjøres sammenlignbare, men forskjellene reduseres vesentlig. Forskjellene er imidlertid så store at årsakene til ulikhetene bør undersøkes nærmere. Brannskadeerstatningene til boliger i Norge reduseres med 25 % når de justeres for at en større andel bor i eneboliger i Norge (jfr. figuren under). Dette har betydning for hvordan erstatninger registreres i statistikken. Millioner faste norske kroner Brannskadeerstatninger til boliger, ekskl. skader på bygningskroppen til blokker/leiegårder, og justerte erstatninger i Norge som følge av ulik hustypefordeling N Norge Danmark N, boliger justert for ulik hustypefordeling N, justert S D Sverige Finland, Boliger og landbruk Uten nødvendige justeringer er erstatningsutbetalinger pr skade 4 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Norge har større gjennomsnittlig boareal pr bolig og en større andel bor i eneboliger. Justert for dette er erstatningene 2,2 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Brannskadeerstatninger pr kvadratmeter skadet boligareal - Ujusterte tall og justerte tall for ulik hustypefordeling i Norge og Sverige F 1800 Faste norske 2003-kroner 1500 N N, justert 600 S Brannskadeerstatningene til næring, dvs andre bygninger enn boliger, er ikke høyere i Norge.

4 4 Omkomne i brann Av de fire landene har Norge hatt færrest omkomne i brann pr innbygger de siste 10 årene og Finland flest. Trenden har vært nedadgående i Norge i 15-årsperioden som er undersøkt. Den finske dødsbrannstatistikken synes å være noe mer unøyaktig enn statistikkene fra de andre tre landene. Det er om lag flere omkomne pr år enn hva den finske statistikken viser. Det er få mørketall i de øvrige lands dødsbrannstatistikker. Antall omkomne i brann pr innbygger i femårsperioden er: Norge: 1,3 Sverige: 1,4 Danmark: 1,5 Finland: 1,7 (justert for underrapportering: 1,9) De fleste som omkommer i brann omkommer i bygninger, 89-93% i alle landene. Andelen som omkommer i boliger varierer noe mer i de ulike landene. Sverige har lavest andel på om lag 70 % og Danmark høyest med 87 %. Årsaken til at andelen er så mye høyere enn i Sverige bør undersøkes nærmere. Hvorfor Finland har gunstig statistikk med hensyn til materielle skader, men vesentlig flere omkomne enn andre nordiske land bør også undersøkes nærmere. Er de ulike lands statistikker sammenlignbare? Dekningsgrad: I alle landene er det en del eiere som er selvassurandører. Informasjon om dekningsgraden i de ulike land, det vil si andel av bygningsmassen som er forsikret og inngår i de nasjonale statistikkene, er basert på informantenes anslag. Informantene er alle eksperter på sitt statistikkmateriale. Usikkerheten er størst når det gjelder bygninger som ikke er boliger. Informantenes anslag på dekningsgraden er: Omlag 90 % i Norge, Danmark og Sverige % i Finland De aller fleste boliger er forsikret i Norge, Sverige og Danmark. Anslag fra informantene er at omlag % av alle boliger er forsikret. I Finland mangler om lag 25 % av husstandene hjemforsikring, viser en undersøkelse utført av det finske forsikringsforbundet. I forsikringsverdi utgjør dette vesentlig mindre enn 25 %, anslagsvis under 10 %. Registrerte brannskader: Antall branner i statistikken gjenspeiler stort sett antall poliser det er utbetalt erstatninger på. I Norge gjenspeiler "antall branner" reelt antall branner det har vært utbetalt erstatning for, når erstatningen er større enn kr (i FNHs "Brannstatistikk"). En stor skade i Norge kan se større ut enn i de andre landene fordi flere poliser kan være slått sammen. Brann i private eneboliger, rekkehus, småhus og fritidshus med skade både på innbo og løsøre og bygningskroppen registreres som én skade, bortsett fra: I Danmark hvor dette rapporteres som to skader (én på innbo og løsøre og én på bygningskropp). I Norge rapporteres dette som to skader for de som har egen bolig og kollektiv innboforsikring, og hvor skadene er mindre enn kr Kollektive innboforsikringer

5 5 utgjør om lag % av alle dekningene til private hus og innbo. De aller fleste skadene, 96 %, er under kr Brannskader på bygningskroppen i blokker/leiegårder registreres ikke som bolig i statistikken, men som næring i alle land. En større andel av befolkningen i Norge bor i eneboliger enn i de øvrige land. En større andel av reelle erstatningsutbetalinger til boliger er derfor registrert i kategorien boliger i Norge i forhold til de øvrige land. Andel eneboliger og småhus i Norge og Sverige er henholdsvis 80 % og 46 %. Ved sammenligning av erstatningsutbetalinger bør den norske statistikken justeres for denne forskjellen, som medfører en reduksjon på om lag 25 % (jfr. side 48). En forsikringspolise i kategorien næring kan omfatte mange bygninger. Store kjeder og selskaper kan ha én polise på alle sine eiendommer. Elektrisk fenomenskade som ikke medfører brann ( løpsk ild ) er ikke inkludert i den finske statistikken over antall branner og erstatningsutbetalinger. I Norge utgjør elektrisk fenomenskade og lynnedslag % av antall brannskader, men bare om lag 10 % av erstatningsutbetalingene. I Sverige og Danmark utgjør denne type skade om lag 50 % av antall skader og 5-10 % av erstatningsutbetalingene de siste 5 årene. Avbrudd Erstatningsutbetalinger til avbrudd er ikke inkludert i den nasjonale statistikken fra Finland eller Danmark. Sverige oppgir kun avbruddserstatninger på storskader, og i sammenligningene i denne studien er det kun disse som er medregnet. Avbrudd utgjør knappe 10 % av storskadene. I Norge er det mest vanlig med brann-kombinert-forsikring. Det betyr at avbrudd i vesentlig grad er inkludert i brannskadestatistikken. Avbrudd har først og fremst betydning ved sammenligning av næringsbranner og antas ikke å ha betydning for boligbranner. Antall branner Det brenner ikke oftere i Norge enn i de andre nordiske landene i følge statistikkmaterialet over brannskadeerstatninger. Vi har om lag like mange varme bygningsbranner pr innbygger og boligbranner pr innbygger som Sverige. Danmark har flest registrerte brannskader og Finland har færrest. Hva som menes med branner er nærmere omtalt i kap Erstatningsutbetalinger til brann Norge har hatt størst brannskadeerstatninger til bygningsbranner av alle de fire landene de siste 5 årene ( ) og størst brannskadeerstatning pr innbygger de siste 10 år. Finland har lavest erstatningsutbetalinger og færrest branner. I Norge har erstatningsutbetalinger pr innbygger vært 4 ganger så høye som i Finland de siste fem årene. Finlands lave tall kan ikke alene forklares med at elektrisk fenomenskade eller avbrudd ikke er inkludert i den finske statistikken. Norge har hatt en sterk økning i erstatningsutbetalinger til brann de siste ti år. Økningen skyldes økte erstatningsutbetalinger til boligbranner. På midten av 1990-tallet utgjorde erstatningsutbetalinger til boligbranner %, mens den i 2003 hadde steget til 75 %. I de øvrige land er denne andelen under 40 %. Det kan stilles spørsmål om utviklingen i Norge kan forklares med ulikt press på boligmarkedet og næringsbygg og dermed ulike kostnader på gjenoppbygging.

6 6 Erstatninger til boligbranner, ujusterte og justerte tall: Norge har i følge statistikken om lag 2,5 ganger så store erstatningsutbetalinger til boligbranner som Sverige i perioden Det betyr at erstatningsutbetalinger pr innbygger er 5 ganger så høye i Norge som i Sverige. Erstatningsutbetalinger til boligbranner utgjør 0,18 % av BNP i Norge og 0,05 % av BNP i Sverige, dvs erstatningsutbetalinger til boliger i Norge i % av BNP er om lag 3,5 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Målt i forhold til BNP reduseres den kraftige veksten i erstatningsutbetalinger som har skjedd i Norge de siste 5 årene, men forskjellen til Sverige reduseres ikke. Erstatningsutbetalingene pr skade er 4 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Justeres disse erstatningsutbetalingene for at Norge har større gjennomsnittlig boareal pr bolig, blir erstatningsutbetalingene pr skade og kvadratmeter boligareal som skades 3 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Justeres disse erstatningsutbetalingene også for at Norge har en større andel eneboliger, er erstatningsutbetalingene pr skade og kvadratmeter boligareal 2,2 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Byggekostnadene har steget kraftig de senere år, og mer enn den generelle prisstigningen. Prisstigningen i byggebransjen kan ikke alene forklare stigningen i erstatningsutbetalingene i Norge etter Kvadratmeterprisen for bygging av eneboliger har kun de siste årene (etter 2001) vært høyere i Norge enn i Sverige. Før denne tiden var byggekostnadene høyere i Sverige. Et relativt lite antall branner står for en stor andel av erstatningsutbetalingene til boligbranner i Norge. I 2003 utgjorde boligbranner med skader større enn 1 million NOK, 75 % av erstatningsutbetalingene til boligbranner og bare 3 % av antall boligbranner. Erstatningsutbetalinger til branner under 1 million har vært omtrent konstant de siste 15 årene. Erstatningsutbetalinger pr innbygger til andre bygninger enn boliger, her kalt næring, ligger i Norge på samme nivå som Sverige. Danmark har størst skadeutbetaling pr innbygger og Finland klart lavest. Norge kommer bedre ut enn både Sverige og Danmark ved sammenligning av erstatningsutbetaling til branner i næringsbygg i % av brutto nasjonalprodukt. Det er ikke funnet en god forklaring på at Finland har flest omkomne i brann, men langt færre materielle skader og erstatningsutbetalinger til brann enn de øvrige land.

7 7 1 Bakgrunn Stortingsmelding 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern beskriver problemområder og målsettinger for brannvernarbeidet i Norge. Konkrete målsettinger som defineres for brannsikkerhet i bygninger for perioden er: Enkeltstående branner med mange omkomne skal ikke forekomme. Det gjennomsnittlige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av tallet. Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme. I meldingen skisseres de strategier og tiltak som må settes i verk for å nå målsettingene. Blant disse er en forsterket innsats rettet mot forebygging av branner i bygninger, med spesiell fokus på boligbranner. De materielle brannskadene er svært høye i Norge, slik det fremgår tallmessig av forsikringsstatistikkene, sammenlignet med de fleste andre vestlige land, og har vært jevnt økende de siste årene. Samlet skadeutbetaling ligger på rundt fire milliarder kroner i De materielle tap ved boligbranner utgjør en stor, og økende, del av skadene. I 1993 var utbetalingen etter boligbranner ca. 1,2 mrd. (faste 2002-kroner). I 2003 var beløpet økt til 2,8 mrd., dvs. mer enn fordoblet over en 10-årsperiode. Av de samlede brannskadeutbetalinger forårsaket boligbranner i 1993 ca. 55 % og i 2003 ca. 75 %. Utviklingen i boligsektoren må derfor kunne karakteriseres som dramatisk. Antall omkomne ved branner i Norge er ca. 60 personer pr. år. Dette betyr at vi med hensyn til dødsbranner ligger forholdsvis bedre an sammenlignet med andre land, enn hva tilfellet er for materielle skader. De aller fleste dødsbranner skjer imidlertid i boliger. Dersom det skal settes i verk tiltak for å redusere antallet omkomne ved branner, må man derfor fokusere på boligbygninger. Den bygningsmassen som eksisterer pr. i dag vil være bestemmende/dominerende for brannrisikoen i de nærmeste år. For å redusere brannskadene er det derfor nødvendig å sette i verk tiltak både i den eksisterende bygningsmassen og nybygg. 2 Problemstilling Den dramatiske utviklingen i skadeutbetalinger etter boligbranner i Norge, og til dels store ulikheter mellom de nordiske land, gjør det nødvendig å studere utviklingen nærmere og det er interessant å sammenlikne utviklingen i de nordiske land. Gir en sammenligning av de nasjonale statistikkene et riktig bilde av virkeligheten? Er det det samme som blir målt? For å kunne gjøre en sammenlikning mellom ulike land kreves at man må avklare hva som ligger i de statistiske opplysningene, dvs. avdekke de reelle forskjellene. Det er altså nødvendig å se bak tallene, og analysere hva som rapporteres og hvordan.

8 8 3 Mål Hovedmål Hovedmålet med prosjektet er å avdekke reelle forskjeller i brannskadeomfanget utrykt ved erstatningsutbetalinger og antall omkomne ved branner i de nordiske land. Dette betyr at statistikkene må gjøres sammenlignbare basert på ulike måleparametre. Hovedvekt er lagt på branner i boliger, fordi utviklingen for disse objektene synes særdeles ugunstig. Prosjektet baseres på tilgjengelig statistisk materiale, og ev. tilgjengelig underliggende materiale, som primært fins hos myndigheter og forsikringsselskaper. Følgende forhold har blitt søkt analysert: Hva rapporteres som brann i bygning, og inngår i skadetallene, i de ulike land? Sammenligning basert på ulike måleparametere o ulikheter i erstatninger i forhold til forsikrede verdier o erstatningsvolum (kroner) pr innbygger o erstatningsvolum i prosent av landenes BNP o ulikheter i kostnadsnivå Ulikheter i forsikringsvilkår, - typer/-dekning (avbruddsdekning - mindre aktuelt for boliger, avkortning) 4 Metode og datagrunnlag Datagrunnlaget som er benyttet i prosjektet er basert på tilgjengelig statistisk materiale, primært fra de nordiske lands forsikringsforbund og redningstjenesten. Innsamling av statistikkmaterialet og informasjon om statistikkens innhold er basert på besøk, intervjuer og telefonsamtaler med sentrale personer i forsikringsforbundene, utvalgte forsikringsselskap, brannmyndigheter og andre (jfr. Figur 60 i vedlegg B). I tillegg til statistikker over erstatningsutbetalinger og omkomne i brann, er statistisk materiale fra de nasjonale statistiske sentralbyråene og andre kilder benyttet for å finne antall innbyggere, valutaopplysninger, brutto nasjonalprodukt etc. Prosjektet startet med en gjennomgang av tidligere studier av brannskader i Norge utført ved SINTEF NBL og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb). Følgende studier ble gjennomgått: Dødsbranner. En sammenligning mellom dødsbranner i Norge og Sveits (Hansen og Miklavcic, 1996). Brannskader i Norden. Sammenligning av noen forhold som er av betydning for brannskadeerstatningene i Norge i forhold til andre land (Danielsen, 1991). Sammenligning av Norges og andre lands brannskader. Forstudie (Kørte, 1988). Samfunnet og brannhyppighet (DSB, 1999). Bustadbrannar i Norge analyse av data om bustader (DSB, 1999). Intervjuguiden som ble utarbeidet og benyttet ved intervjuene er basert på disse studiene. En oppsummering av gjennomgangen av studiene er vist i vedlegg A.

9 9 Statistikkgrunnlaget som er presentert i denne rapporten er lagret på egen excel-fil på prosjektkatalogen hos SINTEF NBL. 5 Omkomne i brann 5.1 Statistikkgrunnlag Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har siden 1999 utarbeidet dødsbrannstatistikk etter rapportering fra politi og brannvesen. Før denne tid var det Norsk brannvernforening som utarbeidet denne statistikken. I tillegg utføres det daglige søk i media hos DSB, omkomne i brann registreres og brannvesen og politi kontaktes dersom rapporter om disse brannene etter en viss tid ikke er mottatt. Norsk brannvernforening antar at nær 100 % av alle dødsbranner er fanget opp i statistikken etter Sverige Svenska Brandförsvarsföreningen utarbeider statistikk over døde i brann ut fra opplysninger i massemedia. Disse publiseres hvert år sammen med forsikringsselskapenes tall over erstatningsutbetalinger. I 1999 tok Räddningsverket initiativet til en mer nøyaktig oppfølging av dødsbranner. Det ble gjort en oppfølging og analyse av materiale fra 1988 og frem til i dag. Innsamlingen av opplysninger er basert på ulike kanaler; de kommunale räddningstjänestene, Räddningsverket, politi, Svenska Brandförsvarsföreningen, i visse tilfeller utredningspersonell i veivesenet etter trafikkulykker og i visse tilfeller gjennom samarbeid med rettsmedisinske institusjoner for opplysninger fra obduksjonsrapporter. De har klare kriterier på hva som defineres som dødsfall ved brann. Offeret skal ha omkommet som følge av brann eller eksplosjonsartet forbrenning innen en måned etter hendelsen. Ved trafikkulykker med brann skal det klart fremgå at offeret levde når brannen eller branngassene nådde kroppen. Selvmord inkluderes ikke (Räddningsverket, 2004). Vår sammenligning av dataene fra Räddningsverket og Svenska Brandförsvarsföreningen viser at det er god overensstemmelse i de senere år fra , bortsett fra år 2000 hvor forskjellen var 3 omkomne. I perioden var det i gjennomsnitt 20 færre omkomne pr år i Svenska Brandförsvarsföreningens tallmateriale, sammenlignet med tallene fra Räddningsverket. Statistikken fra Räddningsverket (Räddningsverket, 2004) er benyttet i Figur 1 og statistikk fra Räddningsverket og Svenska Brandförsvarsföreningen (i parentes) i Figur 4. Danmark Dødsbrannstatistikken i Danmark er frem til 2002 innsamlet av Dansk Brand- og sikringsteknisk Institut (DBI) og fra 2003 av DBI i samarbeid med Beredskapsstyrelsen. Statistikken bygger på avisutklipp ved at de abonnerer på mediaomtaler, rapporter fra DBIs brannundersøkelser som utføres for politiet, samt opplysninger fra Rikshospitalet som opplyser om forbrente pasienter som dør under sykehusoppholdet.

10 10 Statistikken omfatter personer som omkommer under brann, samt personer som omkommer som følge av brannsår under sykehusoppholdet. DBI anser at % av alle dødsbranner inngår i statistikken. En Ph.D. avhandling (Leth, 1998) sammenlignet DBIs statistikk med faktiske dødstall fra dødsattester i årene Forskeren konkluderte med at det var god overensstemmelse med DBIs tall. DBIs statistikk dekket % av de faktiske omkomne i brann, bortsett fra året DBIs innsamlingsmetode ble forbedret på midten av 1990-årene ved at bl.a. sykehusopplysningene om omkomne ble inkludert. Finland SPEK, som er den finske søsterorganisasjonen til Norsk brannvernforening, har utarbeidet dødsbrannstatistikken i Finland siden Før 1999 var det statens statistikksentral (Tilastokeskus) som utarbeidet statistikken. Det er noen forskjeller i disse to statistikkene. Selvmord var ikke med tidligere, men inkluderes nå. Informasjon fra media er kilden til dødsbrannstatistikken. Statistikken omfatter omkomne i brannen og de som omkommer som følge av brannskadene kort tid etter brannen. Årsaker til dødsbrannene er beskrevet fra Årsakskategoriene varierer fra år til år og tilsvarer den måten journalister har omtalt brannårsakene. Statistikk over hva som er de medisinske årsaker til dødsfallene utarbeides av statistikksentralen. Den finske dødsbrannstatistikken er ikke fullstendig. I 2003 ble det gjort en sammenligning av tall på omkomne i brann fra SPEK og statistikksentralens tall for omkomne i brann. Det viste seg at det inntreffer om lag flere dødsfall som følge av brann pr år enn hva SPEKs statistikk viser. 5.2 Sammenligning av antall omkomne i brann Antall omkomne i brann for de fire landene er vist i Figur 1 og Figur 2. Norge har hatt en nedadgående trend i 15-årsperioden og har de siste 10 år i gjennomsnitt hatt færrest omkomne pr innbygger av de fire landene. Den finske dødsbrannstatistikken synes å være noe mer unøyaktig enn statistikkene fra de andre tre landene. Finland har gjennomsnittlig flest omkomne i brann pr innbygger selv om ikke statistikken justeres for mørketall. Finnene mener underrapporteringen i egen statistikk på omkomne pr år, tilsvarer kvadratroten av antall omkomne. Tallene er justert med dette tillegget i høyre kolonne i Figur 2 og Figur 3 i hele analyseperioden ( ). Vi har imidlertid ikke opplysninger om hvor mange år som ble undersøkt av finnene da de identifiserte underrapporteringen i sin statistikk. Med justerte tall har Finland om lag 5 flere omkomne i brann pr million innbygger enn Norge.

11 11 Antall omkomne i brann pr innbygger 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, År N S D F Figur 1 Antall omkomne i brann pr innbygger. Figur 2 Gjennomsnittlig antall omkomne i brann pr innbygger. Periode Norge Sverige Danmark Finland Finland, justert ,60 1,48 1,45 1,82 2, ,40 1,57 1,60 1,68 1, ,33 1,40 1,51 1,69 1,87 Antall omkomne i brann pr innbygger i Norge og Finland 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Finland Norge 0,50 0, År Norge Finland, justert 3 per. Mov. Avg. (Norge) 3 per. Mov. Avg. (Finland, justert) Figur 3 Antall omkomne i brann pr innbygger i Norge og Finland. Tallene for Finland er justert for underrapportering. De tynne linjene viser trendlinjer (3-års rullerende snitt) for de to landene.

12 12 De fleste omkommer i brann i bygninger. Tallene som er presentert foran er totalt antall omkomne i brann. Den danske statistikken angir ikke omkomne i bygning, kun omkomne i bolig. De aller fleste som dør i brann omkommer i bygninger, og de fleste av disse i boliger. Om lag 89-93% av de som omkommer i brann omkommer i bygninger i alle de fire landene (jfr. Figur 4). Andelen som omkommer i boliger varierer noe mer i de ulike landene. Sverige har lavest andel, om lag 71 %, og Danmark høyest der 87 % av de som omkommer i brann inntreffer i boliger. De to ulike svenske kildene varierer også noe. Inkluderes omkomne i fritidshus blant omkomne i bolig i Sverige, økes andelen til 75,4 %. Det er uvisst om omkomne i feriehus er inkludert i den danske statistikken. Årsaken til at andel omkomne i brann i boliger er såpass mye lavere i Sverige bør undersøkes nærmere. Figur 4 Gjennomsnittlig antall omkomne i brann pr år totalt, i bygning og utenfor bygning i perioden To svenske datakilder er benyttet; Räddningsverket og Svenska Brandförsvarsföreningen (i parentes). Norge Sverige Danmark Finland Antall % Antall % Antall % Antall % Omkommet i 60, ,4 (124,4) 100 (100) 81, ,8 100 brann Omkommet i 56,0 93,3 111,6 (114,4 1 ) 89,0 (92,0) ukjent 2 ukjent 80,4 3 91,6 bygninger Omkommet i 49,8 83,0 90,0 (87,8) 71,8 (70,6) 70,8 5 87,4 70,2 80,0 boliger 4 Ikke i bygning 4,0 6,7 13,8 (10) 11 (8,0) ukjent ukjent 7,8 8,4 Konklusjon - Omkomne i brann: Av de fire landene har Norge hatt færrest omkomne pr innbygger de siste 10 årene og Finland flest. Trenden har vært nedadgående i Norge i 15-årsperioden som er undersøkt. Antall omkomne i brann pr innbygger i femårsperioden er: Norge: 1,3 Sverige: 1,4 Danmark: 1,5 Finland: 1,7 (justert for underrapportering: 1,9) De fleste som omkommer i brann omkommer i bygninger, 89-93% i alle landene. Andelen som omkommer i boliger varierer noe mer i de ulike landene. Sverige har lavest andel på om lag 70 % og Danmark høyest med 87 %. Årsaken til at andel omkomne i brann i boliger er såpass mye lavere i Sverige bør undersøkes nærmere. 1 Kategorien annet i den svenske statistikken er her inkludert i omkommet i bygninger. 2 Den danske dødsbrannstatistikken er ikke oppdelt i antall omkomne i bygning. 3 Kategorien annet i den finske statistikken er her inkludert i omkommet i bygninger 4 Enebolig, rekkehus, blokk/leiligheter. 5 SINTEF NBL har ikke bragt på på det rene om omkomne i fritidshus er inkludert.

13 13 6 Materielle skader Hva sier statistikken? Norge har hatt størst erstatningsutbetalinger av alle de fire landene de siste 5 årene ( ). Norge skiller seg ut ved at erstatningsutbetalingene har steget de siste 10 år, mens de øvrige land har ligget omtrent på samme nivå. Finland har betydelig lavere erstatningsutbetalinger enn de øvrige land. Erstatningsutbetalinger for elektrisk fenomenskade og skader som følge av lyn inngår ikke i tallmaterialet for Finland. I Norge har elektrisk fenomenskade og skader som følge av lynnedslag stått for 5-15 % av erstatningsutbetalingene de siste 5 årene. At den finske statistikken ikke inkluderer erstatninger til elektrisk fenomenskade, kan derfor ikke alene forklare de lave erstatningsutbetalingene. Norge skiller seg enda mer ut når de samme erstatningsbeløpene deles på innbyggertallet. I Norge har vi i gjennomsnitt de 5 siste årene hatt over 4 ganger så store erstatningsutbetalinger pr innbygger som i Finland. Da er erstatninger til kalde branner holdt utenfor også i Norge.

14 14 Brannskadeerstatninger 5000 Millioner faste norske kr År N, inkl. lyn og elektrisk fenomenskade N, ekskl. lyn og elektrisk fenomenskade S, inkl. åskslag/överspänning og avbrudd DK, inkl. kortslutningsskader F, ekskl. elektrisk fenomenskade Brannskadeerstatning pr innbygger Faste norske kr År Danmark Sverige Norge Finland Figur 5 Erstatningsutbetalinger til bygningsbranner og erstatningsutbetalinger pr innbygger. Erstatninger til elektrisk fenomenskade er ikke inkludert i tallene for Finland. Når det gjelder erstatninger etter boligbranner har Norge hatt en kraftig vekst i en tiårsperiode, og vi skiller oss nå sterkt ut i forhold til de andre landene når det gjelder erstatningsutbetalinger pr innbygger. Boligbranner er nærmere omtalt i kap.9.3. Erstatningsutbetalinger til andre bygninger,

15 15 her kalt næring, ligger i Norge på samme nivå som Sverige 6 med hensyn til erstatningsutbetalinger pr innbygger. Danmark har størst skadeutbetaling pr innbygger og Finland klart lavest. Norge kommer bedre ut enn både Sverige og Danmark ved sammenligning av erstatningsutbetaling til branner i næringsbygg i % av brutto nasjonalprodukt (%). Olje og gassutvinning er inkludert i verdiene for BNP som er benyttet i Figur 7. Dersom BNP (markedsverdien) for fastlands-norge benyttes, er % -andelen i gjennomsnitt 0,02 % høyere i Norge de siste 4 år ( ). En tidligere studie (Danielsen, 1991) hvor brannskadeerstatningene i Norden i perioden ble sammenlignet, forklarte den store forskjellen mellom erstatningsutbetalinger til næringsbygg i Finland og Norge med blant annet følgende forhold: Et stort omfang av useksjonerte arealer i industri og næringsliv, uten sikringstiltak eller uten andre sikringstiltak enn brannventilasjon. Langt mindre utbredelse av sprinkleranlegg, spesielt i industri- og næringslivslager og handelsvirksomhet. Stort omfang av store useksjonerte takarealer med brennbare konstruksjoner. Denne studien er nærmere omtalt i vedlegg A. Erstatningsutbetalinger til næring pr innbygger Faste norske kroner N, næring S, næring DK, næring F, næring Figur 6 Erstatningsutbetaling til branner i næringsbygninger (dvs. bygninger som ikke boliger) pr innbygger. Erstatninger til elektrisk fenomenskade er ikke inkludert i tallene for Finland. 6 Erstatningsutbetalingene for Sverige er inklusive avbrudd. Hvordan avbrudd er beregnet er beskrevet i kap I erstatningsutbetalinger til boliger er ikke avbrudd inkludert for Sverige.

16 16 Erstatningsutbetalinger til næring i prosent av BNP 0,35 0,30 0,25 0,20 % 0,15 0,10 0,05 0, N, næring S, næring DK, næring F, næring Figur 7 Erstatningsutbetaling til branner i næringsbygninger (ikke boliger) i prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Erstatninger til elektrisk fenomenskade er ikke inkludert i tallene for Finland. I Norge er olje og gassutvinning inkludert i verdiene for BNP. Dersom BNP (markedsverdien) for fastlands-norge benyttes, er % - andelen i gjennomsnitt 0,02 % høyere i Norge de siste 4 år ( ). Samlede erstatningsutbetalinger - dvs. til bolig og næring - i prosent av BNP (sum av Figur 7 og Figur 24) er i tabell 4 sammenlignet for perioden med World Fire Statistics (World Fire Statistics, 2003) som gis ut av International Association for the Study of Insurance Economics. Det er god overensstemmelse for Norge, Sverige og Danmark, men våre tall for Finland 7 er langt høyere enn tall fra World Fire Statistics (jfr. Figur 8). Det er ikke undersøkt nærmere her hvorfor det er såpass stor forskjell i Finland mellom våre tall og World Fire Statistics. Figur 8 Sammenligning av våre tall med tall fra World Fire Statistics over samlede erstatningsutbetalinger (dvs til bolig og næring) i prosent av brutto nasjonalprodukt. Erstatningsutbetalinger i prosent av BNP Tall fra dette World Fire Statistics prosjektet Norge 0,26 0,25 Sverige 0,20 0,18 Danmark 0,20 0,18 Finland 0,15 0,08 7 I den finske statistikken er erstatningsbeløpene oppgitt i. Finland gikk over til å bruke fra og med Brutto nasjonalprodukt (BNP) er oppgitt i finske mark (FIM) til og med 1999 og i fra Frem til og med 1999 er erstatningsbeløp regnet om fra til FIM på følgende måte: -verdi for gjeldende år x kurs for for 2002 dividert med kursen for FIM gjeldende år (som for 1999 er 1,4). I statistikken har vi ikke funnet tall for BNP for Finland for årene 1993 og I beregningene er det antatt at BNP for disse årene er snittet mellom året før og året etter.

17 17 Konklusjon Hva sier statistikken? Norge har hatt størst brannskadeerstatninger til bygningsbranner av alle de fire landene de siste 5 årene ( ) og størst brannskadeerstatning pr innbygger de siste 10 år. Finland har færrest erstatningsutbetalinger og færrest branner. I Norge har erstatningsutbetalinger pr innbygger vært 4 ganger så høye som i Finland de siste fem årene. Finlands lave tall kan ikke alene forklares med at elektrisk fenomenskade eller avbrudd ikke er inkludert i statistikken. Norge har hatt en sterk økning i erstatningsutbetalinger til brann de siste ti år. Erstatningsutbetalinger pr innbygger til andre bygninger enn boliger, her kalt næring, ligger i Norge på samme nivå som Sverige. Danmark har størst skadeutbetaling pr innbygger og Finland klart lavest. Norge kommer bedre ut enn både Sverige og Danmark ved sammenligning av erstatningsutbetaling til branner i næringsbygg i % av brutto nasjonalprodukt (%). Antall skader og erstatningsutbetalinger til boliger er omhandlet i kap. 9.3 med konklusjon i slutten av angitte kapittel. 7 Statistikkgrunnlaget 7.1 Hva faller inn i de nasjonale statistikkene? Grunnlaget for den norske statistikken over erstatningsutbetalinger, som utarbeides av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), er oppgaver fra skadeforsikringsselskaper og generalagenturer som er medlemmer av FNH. Branner i utlandet som er forsikret i norske selskap inngår i den norske statistikken. Det er mulig å skille ut disse. I følge FNH utgjør dette svært lite i både antall og erstatningsutbetalinger. Det finnes også noen bygninger i Norge som er forsikret i utenlandske selskap, men dette er mest industrivirksomhet. Tilsvarende synes å gjelde også for de tre andre landene. De aller fleste boliger er forsikret i Norge, Sverige og Danmark. Anslag fra informantene er at omlag % av alle boliger er forsikret. Innbo og løsøreforsikring kan noen mangle, men % - andelen er liten. Mindre enn 10 % er anslaget for både Norge, Sverige og Danmark. Dette er sosialt betinget og gjelder de med minst verdier, tror informantene. I følge FNH er andelen boliger i Norge som ikke er forsikret og ikke kommer inn i den nasjonale statistikken neglisjerbar. I Finland mangler imidlertid en stor andel private husstander hjemforsikring. Dette viser en spørreundersøkelse i regi av det finske forsikringsforbundet (Finska försäkringsbolagens centalförbund, 2004). I 2004 hadde 75 % av husstandene hjemforsikring og 76 % i Det er et typisk byfenomen, ifølge Veli Matti Ojala i det finske forsikringsforbundet, hvor personer i kommunale leiligheter og innvandrere er overrepresentert. Det er derfor rimelig å anta at små husstander og husstander med mindre verdier er overrepresentert. I forsikringsverdi utgjør dette derfor vesentlig mindre enn 25 %, anslagsvis 10 %. Dekningsgraden, det vil si andel av bygningsmassen som er forsikret og inngår i de nasjonale statistikkene, er også stor for øvrige bygninger. Informantenes anslag på dekningsgraden er: Omlag 90 % i Norge, Danmark og Sverige.

18 18 I Finland antas dekningsgraden å være noe mindre, % av all bygningsmasse antas å inngå i den nasjonale statistikken. I hvert land er det en del eiere som er selvassurandør. Dette er mest utbredt blant bygninger som ikke er boliger i Norge, Sverige og Danmark. I Finland er nesten all industri og næring forsikret, i følge Ojala, fordi dette kreves for å få lån i banker og lignende. Statlige og kommunale bygninger som skoler, kontorer og lignende kan være selvassurert og faller utenfor den nasjonale statistikken. Bygninger som ikke inngår i de nasjonale statistikkene over erstatningsutbetalinger til brann: Norge: Sverige: Danmark: Finland: Oslo kommune og statens bygninger er selvforsikret. FNH har ikke opplysninger om hvor mange bygg eller hvor store verdier dette utgjør 8. Kommune og stat er delvis selvforsikret (maksimalt 20-25% av bygningsmassen). Mindre andel på boliger (10 %). Store selskaper er selvforsikret (omlag 20 stk). Ikke på bygninger til beboelse. Om lag 25 % av husstandene har ikke hjemforsikring. Statlige og kommunale bygninger som skoler, kontorer etc er delvis selvforsikret. Av den totalebygningsmassen er det omlag % som ikke inngår i den nasjonale statistikken. Disse prosentandelene er basert på anslag fra intervjuobjektene. 7.2 Hva rapporteres som brann i bygning? Antall branner Antall branner i forsikringsstatistikken gjenspeiler stort sett antall poliser det er utbetalt erstatninger på. Dersom en brann både gjør skade på bygning og innbo og løsøre i private eneboliger, rekkehus, småhus og fritidshus rapporteres det som to brannskader i Danmark, mens i de øvrige land som én brannskade. Et unntak i Norge er de som har egen bolig og kollektiv innboforsikring (se kap. 7.3). I alle de fire landene er bygningskroppen i blokker og leiegårder dekket av én separat polise. Hver familie har imidlertid sin egen innbo og løsøreforsikring. Skader og erstatningsutbetalinger til bygningskroppen i blokker og leiegårder inngår i statistikken under næring i Norge (i FNHs Brannstatistikk), "store beboelseseiendommer" i Danmark (blokker, men kan også være rekkehus og flerfamiliehus), "fastighet" i Sverige (som også inkluderer andre bygninger som kontorer etc) og företag/samfund i Finland. Brannskader på bygningskroppen vil dermed ikke registreres som bolig i statistikken. En større andel av befolkningen i Norge bor i eneboliger enn i de øvrige land. Hvilke konsekvenser dette har på erstatningsutbetalingene er diskutert i kap Det er mulig en kan få mer opplysninger om antall bygninger og antall m 2 som er selvforsikret av store eiendomsbesittere som for eksempel Oslo kommune og Statsbygg.

19 19 En forsikringspolise i kategorien næring kan omfatte mange bygninger. Store kjeder og selskaper kan ha én polise på alle sine eiendommer. Danske forsikringsselskaper kan ikke slå sammen forsikringsutbetalinger som følge av samme brann til én hendelse. I Norge og Sverige er dette mulig. FNH publiserer to statistikker som viser brannskadeerstatninger; "Brannstatistikk" og "Skadestatistikk for landbasert forsikring". Antall branner har ulik mening i disse to statistikkene. I "Brannstatistikk" gjenspeiler "antall banner" reelt antall branner det har vært utbetalt erstatning for, når erstatningen er større enn kr Krav til sammenslåing er felles skadedato og felles skadested. Er erstatning under kr gjenspeiler antall branner antall forsikringspoliser det er utbetalt erstatning for. De aller fleste skadene, 96 %, er under kr I våre sammenligninger med andre land er det opplysninger fra Brannstatistikken som er benyttet. En skade i Norge kan derfor se større ut enn i de andre landene fordi flere poliser kan være slått sammen. Det er om lag 10 ganger flere forsikringsanmeldte brannskader enn brannvesenutrykninger til bygningsbranner (jfr. side 30) Kalde og varme branner Kalde branner, det vil si skader som følge av lynnedslag og/eller annet elektrisk fenomen som ikke fører til løpsk ild, inngår ikke i den finske nasjonale statistikken, men i de øvrige landene. I Norge defineres dette som elektrisk fenomenskade. Lyn er en annen årsakskategori i FNHs brannstatistikk. Sistnevnte kategori er egentlig ment å dekke branner som følge av lynnedslag. I flg. Forsikringsforbundet registrerer imidlertid forsikringsselskapene også lynnedslag som medfører kortslutningsskader eller nedsoting uten løpsk ild som lynnedslag. I våre sammenligninger er derfor også lyn inkludert som kald brann. I den svenske statistikken er skader som følge av lynnedslag og overspenning slått sammen i kategorien åskslag/överspänning. I følge Svenska Brandförsvarsföreningen fører om lag 3/4 av antall skader i denne kategorien ikke til brann. Danskene kaller de kalde brannene for kortslutningsskader uten brann. Antall skader og erstatningsutbetalinger som følge av kalde branner er vist i kap Type boligforsikringer 7.4 Definisjoner i Norge Definisjonene som beskrives i dette delkapitlet er hentet fra FNHs hjemmeside. Hus- og hjemforsikringer er «pakkeløsninger», slik at forsikringstakerne med en og samme forsikring kan dekke seg mot de vanligst forekommende skader. Hjemforsikring passer for dem som bor i leid leilighet eller selveierleilighet Villaforsikring passer for dem som bor i eget hus.

20 20 For fritidshus finnes en tilsvarende forsikringsform. Innbo Med innbo mener vi de tingene som vi har hjemme og som vi «bor med», for eksempel møbler, klær, tepper, bøker, elektriske apparater. Løsøre Løsøre er det som ellers hører til i hjemmet uten at vi direkte kan kalle det innbo, for eksempel sykkel, barnevogn, kjelke, sportsutstyr, verktøy, penger m.m. Brann En hjemforsikring dekker det økonomiske tapet ved en brann. Forsikringsspråket definerer brann som ild som er kommet løs. I prinsippet er dette ild som en uforskyldt eller uforvarende mister kontrollen over, og som derved skader ting/verdier. Naturskader og kortslutningsskader dekkes også av brannforsikringen. Utsettes disse med vilje for varme, eller er det rene sviskader, er de ikke dekket av forsikringen. Kollektive hjemforsikringer Den første kollektive hjemforsikringsavtale i Norge ble inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge og Forsikringsselskapet Samvirke (nå Sparebank1 Forsikring) for medlemmer av LO. De enkelte fagforbund innen LO har enkeltvis avgjort om de vil være med i ordningen, og i dag er de fleste forbundene med. Det enkelte medlem får forsikringen automatisk med sitt fagforeningsmedlemskap, og premien er inkludert i kontingenten. Ordningen har stort sett de samme vilkår som tilsvarende hjemforsikringer på individuell basis. Det spesielle og fordelaktige ved denne forsikringen er at den ikke har noen fast forsikringssum. Ved en eventuell skade får sikrede erstatning for de verdier en hadde. Den virker på den måten som en fullverdiforsikring som vi kjenner fra forsikring på bygninger, idet en ikke risikerer å være underforsikret. Premien er lik for alle. Senere har forbundene i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund inngått liknende avtaler med flere av de øvrige forsikringsselskapene. Deres forsikringsordninger har stort sett de samme vilkår. Dessuten har medlemmer av de forskjellige forbund som har sluttet seg til avtalen full reservasjonsrett. Andre enkeltorganisasjoner har også avtaler om kollektiv hjemforsikring. I noen av disse forsikringene er ikke forsikringsdekningen ubegrenset, men det er satt et tak på f.eks. 1,5 millioner i forsikringssum. Villaforsikring Denne forsikringen er tilpasset behovet til dem som bor i eget hus. Forsikringen dekker skader både på innbo og løsøre og på selve bygningene med hageanlegg m.m. Innbo og løsøre dekkes på samme vilkår som under en hjemforsikring. Ansvars- og rettshjelpforsikring er også med. I tillegg svarer også selskapet for skade på selve bygningen og - innen visse beløpsgrenser - på hageanlegg, gjerder og svømmebasseng. Også her dekkes brann-, vannlednings-, innbrudds- og naturskader. Forsikringssum

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn... 10 Problemstillinger... 11 Mål ... 11 Metode og datagrunnlag...

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn... 10 Problemstillinger... 11 Mål ... 11 Metode og datagrunnlag... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...4 Sammendrag og konklusjon...5 1 Bakgrunn...10 2 Problemstillinger...11 3 Mål...11 4 Metode og datagrunnlag...11 5 Årsaker...12 5.1 Statistikkgrunnlag...12 5.2 Omkomne i

Detaljer

REFERANSER... 46 VEDLEGG A:

REFERANSER... 46 VEDLEGG A: 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Mål...7 2 Problemstillinger...7 3 Krav om brannforebyggende tiltak...8 4 Datagrunnlaget...9 4.1 Brannstatistikken fra DSB og FNH...9 4.2 Vurdering

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene.

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Bodil Aamnes Mostue Seniorforsker NEKs Elsikkerhetskonferanse 29 Oslo 28. -29. oktober 1 2 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brannskadeerstatning til

Detaljer

V2001-58 26.09.2001 Samarbeid om regulering av premiegrunnlaget for løsøre - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1

V2001-58 26.09.2001 Samarbeid om regulering av premiegrunnlaget for løsøre - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 V2001-58 26.09.2001 Samarbeid om regulering av premiegrunnlaget for løsøre - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 Sammendrag: Finansnæringens Hovedorganisasjon er gitt dispensasjon fra

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2006 Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001

Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001 VEDLEGG 2 Rapport for dybdestudie 2 Bolig av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende

Detaljer

FORSIKRINGER. Innhold. Forsikringer. side 124 side 124 side 125 side 125 side 126 side 126 side 127 side 127 side 128 side 128

FORSIKRINGER. Innhold. Forsikringer. side 124 side 124 side 125 side 125 side 126 side 126 side 127 side 127 side 128 side 128 FORSIKRINGER Innhold Barneforsikring Ulykkesforsikring Livsforsikring Hus og hjem Hvilke skader dekker forsikringen? Kollektive hjemforsikringer Villaforsikring Reiseforsikring Utstyr som oppbevares utendørs

Detaljer

Forsikringspakka 2016. EL & IT Forbundets forsikringspakke pr. 1.1.2016

Forsikringspakka 2016. EL & IT Forbundets forsikringspakke pr. 1.1.2016 Forsikringspakka 2016 EL & IT Forbundets forsikringspakke pr. 1.1.2016 Kollektiv hjemforsikring Kodebokstav H på medlemskortet Medlemmenes innbo og løsøreforsikring Dekker bl.a.: Brann Vannskader Tyveri

Detaljer

Resultatrapportering for 2005

Resultatrapportering for 2005 Resultatrapportering for 25 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Elulykker med personskade antall ulykker og omkomne Antall 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 År Antall

Detaljer

Forsikringsrett våren 2012

Forsikringsrett våren 2012 Forsikringsrett våren 2012 Interesse, forsikringsverdi og erstatning Advokat Hans Kenneth Viga Tema Gjenstand for forsikring (interesse) FAL 6-1 Forsikringsverdi og forsikringssum Overforsikring og berikelsesforbud

Detaljer

Forsikringspakka 2013. EL & IT Forbundets forsikringspakke pr. 1.1.2013

Forsikringspakka 2013. EL & IT Forbundets forsikringspakke pr. 1.1.2013 Forsikringspakka 2013 EL & IT Forbundets forsikringspakke pr. 1.1.2013 Kollektiv hjemforsikring Kodebokstav H på medlemskortet Medlemmenes innbo og løsøreforsikring Dekker bl.a.: Brann Vannskader Tyveri

Detaljer

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Sprinkling i forhold til forsikring v/ Olav Kjærland, Gjensidige Forsikring 1 Kort om meg: Risikoingeniør Gjensidige Forsikring Medlem

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Personellforbundet Postboks 9296, Grønland 0134 Oslo Tlf. 23 00 20 70 E-post: post@pefo.no www.personellforbundet.

Innholdsfortegnelse. Personellforbundet Postboks 9296, Grønland 0134 Oslo Tlf. 23 00 20 70 E-post: post@pefo.no www.personellforbundet. Medlemsforsikringer Innholdsfortegnelse Side 2 Medlemsforsikringer Side 3 Pefo-forsikringen Dødsfalldekningen Uføredekningen Side 4 Ulykkesforsikringen Side 5 ID-tyveriforsikringen Side 6 Ektefelleforsikringenn

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Medlemsforsikringer. www.personellforbundet.no

Medlemsforsikringer. www.personellforbundet.no Medlemsforsikringer www.personellforbundet.no Innholdsfortegnelse Side 3 Obligatorisk Dødsfallforsikring forsikringfor medlem Uføreforsikring for medlem Side 5 Dødsfallforsikring for ektefelle/samboer

Detaljer

Brannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker

Brannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker Brannvernkonferansen 2012 «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker v/advokat Jan Inge Thesen Advokatfirmaet Robertsen Forsikringsavtaleloven 4 9 4 9. 1 (sikredes fremkalling

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

El-sikkerhet og brannvern

El-sikkerhet og brannvern El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN Brosjyre_brann.indd 2 22.11.10 17.43 OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste

Detaljer

Statistikk forsikringsordninger

Statistikk forsikringsordninger 1 Obligatorisk ordning Død, Uførhet,Ulykkesforsikring for familie inkl. faginvaliditet Nytt i 2011: Kritisk sykdomsforsikring for medlem ID-tyveriforsikring for medlem med familie og forbedret ulykkesforsikring

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv Hjem? Økonomisk trygghet

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste kollektive innboforsikring? Økonomisk

Detaljer

LOfavør-forsikringene

LOfavør-forsikringene LOfavør-forsikringene LOfavør Konseptet Gunstige forsikringsordninger for medlemmene Skadebehandling på telefon - egen skadetelefon 02300 Gunstige bankbetingelser Medlems- og fordelskort Kredittkort Forsikringsordningene

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

Rapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001

Rapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001 VEDLEGG 3 Rapport for dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål:

Detaljer

Forsikringsvilkår Verdigjenstand

Forsikringsvilkår Verdigjenstand 1 INNHOLD 1 Hvem forsikringen gjelder for...3 2 Hvor forsikringen gjelder...3 3 Hva forsikringen omfatter...3 4 Hvilke skader som erstattes...3 5 Andre personers handlinger og unnlatelser og endring av

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2013

Forsikringstilbud Lederne 2013 Forsikringstilbud Lederne 2013 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2012

Forsikringstilbud Lederne 2012 Forsikringstilbud Lederne 2012 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2014

Forsikringstilbud Lederne 2014 Forsikringstilbud Lederne 2014 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1 Forsikringsvilkår If Utleieforsikring UTL1-1 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall 1. Hvem kan forsikres når opphører forsikringen Det kan kjøpes forsikring på personer i alderen 18 til og med 66 år. En forsikringsavtale kan bare

Detaljer

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper...

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper... Ulykkesbildet, 214 Dato: Arkiv: - Ulykkesbildet, 214 214 karakteriseres ved en moderat nedgang i antall registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 29 til 213 registrerte direktoratet

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk

Detaljer

Forsikringsvilkår. Uføreforsikring med forskuttering - Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring

Forsikringsvilkår. Uføreforsikring med forskuttering - Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring Forsikringsvilkår Uføreforsikring med forskuttering - Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring Vilkår nr. V2023 Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Hvem forsikringen gjelder for helseopplysninger ved innmelding...

Detaljer

Verdigjenstandsforsikring

Verdigjenstandsforsikring Forsikringsvilkår av 1.1.2015 for Verdigjenstandsforsikring Innhold 1 Hvem forsikringen gjelder for... 2 2 Hvor forsikringen gjelder... 2 3 Hva som er forsikret... 2 4 Hvilke skader som erstattes... 3

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

MARKEDSARBEID. Sverre Simen Hov. Kommunikasjonsleder. www.lederne.no/forsikring

MARKEDSARBEID. Sverre Simen Hov. Kommunikasjonsleder. www.lederne.no/forsikring MARKEDSARBEID Ledernes medlemsforsikringer 2013 2015 Sverre Simen Hov Kommunikasjonsleder LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2013

Forsikringstilbud Lederne 2013 Forsikringstilbud Lederne 2013 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Forsikringsveiledning for norske konsertarrangører

Forsikringsveiledning for norske konsertarrangører Forsikringsveiledning for norske konsertarrangører Til bruk ved fremforhandling av forsikringsavtale i samarbeid med Quality Broker. Utarbeidet av Norsk Rockforbund og Quality Broker Forsikringstyper Det

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Regelverk for statlig forsikring av genstander lånes fra utlandet til utstillinger i Norge

Regelverk for statlig forsikring av genstander lånes fra utlandet til utstillinger i Norge DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Regelverk for statlig forsikring av genstander lånes fra utlandet til utstillinger i Norge som Sist revidert av Kultug og kirkedepartementet 1. februar 2009 1.

Detaljer

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2 Dødsfallsforsikring INNHOLD 1. Hvem forsikringen gjelder for... 2 2. Når forsikringen gjelder... 2 3. Opplysningsplikt ved tegning og konsekvenser av å gi uriktige opplysninger... 2 4. Forbehold om tilpasning

Detaljer

Forsikringstilbud kunde 2406983

Forsikringstilbud kunde 2406983 Returadresse: Boks 778 Sentrum, 0106 Oslo Kundenr.: 2406983 Sidenr.: 1 av 5 BADEHUSETS VENNER Kjørestad Terrasse 15 4550 Farsund Forsikringstilbud kunde 2406983 Vi har gleden av å tilby følgende forsikringer

Detaljer

Vi viser til hyggelig samtale og sender som avtalt tilbud på forsikringene vi ble enige om.

Vi viser til hyggelig samtale og sender som avtalt tilbud på forsikringene vi ble enige om. Tilbud 15. november 2012 LONGYEARBYEN HUNDEKLUBB Pb. 196 9171 LONGYEARBYEN Tilbud på forsikring Vi viser til hyggelig samtale og sender som avtalt tilbud på forsikringene vi ble enige om. Tilbudet er basert

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Selskap: Frende Livsforsikring AS Forsikringsvilkår gjeldende fra 1.1.2014 Avløser vilkår av 1.1.2013 Innholdsfortegnelse 1. Tilslutning...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501###

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501### NORCONSULT AS Trondheim, 28. november 2014 Forsikringsbevis for ansatte i NORCONSULT AS Avtalenummer: Gruppe: PV04315 Fast ansatte Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB

Detaljer

NSO Studentforsikring

NSO Studentforsikring NSO Studentforsikring Kjøp FØR uhellet er ute... www.student.no STUDENTFORSIKRINGEN God og rimelig studentforsikring til deg som student Norske studenter har dårlige rettigheter hvis uhellet skulle skje.

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet DLE-konferansen 2007 Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet hvorfor ønsker forsikringsbransjen et eget kontrollregime er ikke myndighetskontrollen tilstrekkelig? Odd A. Rød, Gjensidige 1 4000

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig Utleieforsikring Utleiemegleren UTU1-3 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

Forsikringspakka 2011. EL & IT Forbundets forsikringspakke pr. 1.1.2011

Forsikringspakka 2011. EL & IT Forbundets forsikringspakke pr. 1.1.2011 EL & IT Forbundets forsikringspakke pr. 1.1.2011 Endringer i forsikringspakka fra 1.1.2011 Prisen på kollektiv hjem øker med kr 1 pr. måned Reiseforsikringen: Prisen øker med kr 1 pr. måned Grunnforsikringen:

Detaljer

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2013

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2013 FINANSTILSYNET Avdeling for bank- og forsikringstilsyn 17. oktober 2014 Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2013 Innholdsfortegnelse 0. Innledning side 3 1. Bransjeregnskapet

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2012

Forsikringstilbud Lederne 2012 Forsikringstilbud Lederne 2012 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Svikrapport for 2012. Forsikringssvindel hva svindles og hvordan

Svikrapport for 2012. Forsikringssvindel hva svindles og hvordan Svikrapport for 2012 Forsikringssvindel hva svindles og hvordan 4.april 2013 Innhold 1. Innledning... 1 2. Avdekkede svik innen skadeforsikring privat... 3 a) Personbil... 5 b) Innbo løsøre... 5 c) Reiseforsikring...

Detaljer

Utestasjonerte. Forsikringer for ansatte i utlandet

Utestasjonerte. Forsikringer for ansatte i utlandet Utestasjonerte Forsikringer for ansatte i utlandet 08764-12.2011 Forsikring for utestasjonerte Har bedriften din ansatte i utlandet? Forsikring for utestasjonerte gir trygghet under utenlandsoppholdet

Detaljer

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2014

Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2014 FINANSTILSYNET Avdeling for bank- og forsikringstilsyn 21. september 2015 Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2014 Innholdsfortegnelse 0. Innledning side 3 1. Bransjeregnskapet

Detaljer

Panthavergarantiordningen

Panthavergarantiordningen Panthavergarantiordningen Gyldig fra 24.10.2013 til 31.12.2015 Panthavergarantiordningen består av forsikringsselskapenes panthavergaranti og kommentar til forsikringsselskapenes panthavergaranti. Forsikringsselskapenes

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 12/2006 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs boligundersøkelse uke 48/2006: side 2/12 OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av skadeforsikring i Norge presenteres under. Analysen av forsikringsbransjen i Norge baserer seg på 2500

Detaljer

i Utdanningsforbundets frivillig gruppelivsforsikring 2013 Livsforsikring og uføreforsikring

i Utdanningsforbundets frivillig gruppelivsforsikring 2013 Livsforsikring og uføreforsikring i Utdanningsforbundets frivillig gruppelivsforsikring 2013 Livsforsikring og uføreforsikring Følgende er endret i Utdanningsforbundets livsforsikring i 2013: Samboer trenger ikke lenger å begunstige medlemmet,

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Fagplan for kompetanseoppdateringer GOS 2015

Fagplan for kompetanseoppdateringer GOS 2015 Fagplan for kompetanseoppdateringer GOS 2015 : INNHOLD Del 1: Bakgrunn og informasjon 3 Bakgrunn 3 Andre ordninger 3 Relevant pensum 3 Stoffomfang 3 Kunnskapsnivåer 4 Spesifiseringer 4 Fagkunnskap i praksis

Detaljer

Nøkkeltall for norsk forsikring. Livsforsikring, pensjon og skadeforsikring 2014

Nøkkeltall for norsk forsikring. Livsforsikring, pensjon og skadeforsikring 2014 Nøkkeltall for norsk forsikring Livsforsikring, pensjon og skadeforsikring 2014 Fakta om Finans Norge Finans Norge ble etablert i 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Finans

Detaljer

b) det er benyttet en betryggende metode for å autentisere angivelsen av en erklæring med det angitte innhold.

b) det er benyttet en betryggende metode for å autentisere angivelsen av en erklæring med det angitte innhold. Forsikringsselskapenes panthavergaranti Gyldig fra 01.07.12 til 24.10.2013 1. Formål Denne garanti trer i stedet for forsikringsattester for fast eiendom alene med lånetakst 10 mill. kroner eller lavere

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR

Detaljer

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor OBLIGATORISK

Detaljer

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN 30. juli 205 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN 206-209 BRANNVESEN brannvesen

Detaljer

LOFAVØR TILHENGERFORSIKRING

LOFAVØR TILHENGERFORSIKRING LOFAVØR TILHENGERFORSIKRING KASKO Vilkår av 03.05.2010 INNHOLD: 1. Hvem forsikringen gjelder for 2. Hvor forsikringen gjelder 3. Hva forsikringen dekker 4. Forebygging av skade og begrensning av tap 5.

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Antall bygningsbranner

Antall bygningsbranner Agenda: Statistikk Samarbeid mellom forsikringsselskapene i Norge Forsikringsselskapenes metoder og muligheter i det brannforebyggende arbeidet Erfaringer fra branner, lærer vi noe? Brannforebyggende arbeid,

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer