Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001"

Transkript

1 VEDLEGG 2 Rapport for dybdestudie 2 Bolig av 16. november

2 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende empiriske data for branner med elektrisk årsak. Etablere kjennskap til hvordan atferd og tekniske faktorer påvirker risiko. Danne risikobilde for slike branner og initiere tiltak for å redusere omfanget. Deltakere: Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) Styringsgruppe: Helge Stamnes (DBE) Torill Tandberg (DBE) Hans Lie (PE) Leif T. Aanensen (PE) (til ) Oddmund Foss (PE) (fra ) Bjørnar Brattbakk (PE) Prosjektleder: Bjørnar Brattbakk (PE) Rådgivningsgruppe: Erik Bleken (DBE) Jan Gunnar Røed (DBE) Odd Rød (Gjensidige NOR) Leif T. Aanensen (PE) (til ) Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Rapport utarbeidet av: Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Gjensidige NOR har bidratt med statistikk i prosjektet, i tillegg til at de har hatt en representant i rådgivningsgruppen. Dato: 16. november

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Formål med prosjektet generelt Sammendrag av rapport under prosjektets del Valg av dybdestudier Dybdestudie 2 - Boliger BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET (BEGRENSNINGER OG MULIGHETER) BESKRIVELSE AV HYPOTESER OG ANDRE SPØRSMÅL SOM ØNSKES DRØFTET Hypoteser Andre forhold VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr og branner med elektrisk årsak Branner med elektrisk årsak Feil ved elektrisk utstyr Gammelt utstyr versus nytt utstyr Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Brannenergi og store materielle skader Andre forhold Manglende fagmessig utførelse/manglende fagutdanning Manglende forskrifter eller mangelfullt normverk Adferdsmessige forhold VURDERING AV RESULTATER I FORHOLD TIL PROSJEKTETS MÅL Er det sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak? Fører adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold til antennelse? Hvordan påvirker tekniske forhold brannutviklingen? Hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører? Hvilke tiltak bør tilsynsmyndighetene bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak? Hvilke tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, kan iverksettes? Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak OPPSUMMERING LITTERATURLISTE VEDLEGG

4 4

5 1 INNLEDNING Tall fra perioden 1997 til 1999 fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) viser at % av bygningsbrannene har vært branner med elektrisk årsak. Med branner med elektrisk årsak menes både branner som skyldes teknisk svikt og branner som er forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr. Tatt i betraktning at brannårsakene i DBEs database er delt inn i ni ulike årsakskategorier, er det urovekkende at branner med elektrisk årsak, som representeres ved to årsakskategorier i DBEs data-base, utgjør en så stor prosentandel. Branner med elektrisk årsak fører også til høye forsikrings-utbetalinger. Tall fra Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) viser at den gjennomsnittlige årlige utbetalingen for perioden var i overkant av 2,5 milliarder i brannskadeerstatning. Videre oppgir FNH at det for 1998 ble utbetalt erstatning på ca 800 millioner kroner etter branner der brann-kilden var elektriske apparater eller elektrisk utstyr (kilde: Finansnæringens hovedorganisasjon). På bakgrunn av den høye andelen av branner med elektrisk årsak har Direktoratet for brannog eksplosjonsvern (DBE) og Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) i samarbeid besluttet å gjennomføre et femårig brannprosjekt. Prosjektet skal i første rekke kartlegge omfanget av branner med elektrisk årsak. Kartleggingen skal danne grunnlag for forslag til metoder og tiltak som kan redusere antallet branner med elektrisk årsak. Denne rapporten inngår som en del av dette prosjektet. 1.1 Formål med prosjektet generelt Det er et viktig strategisk mål å redusere omfanget av branner med elektrisk årsak. Begge etatene er representert i en rekke nasjonale og internasjonale standardiseringskomitéer, og har derfor innflytelse i både nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. I tillegg utvikler PE forskrifter om elektriske anlegg og elektrisk utstyr, og DBE utvikler forskrifter med hensyn på brannsikkerhet generelt. Resultatene fra prosjektet vil danne et faglig fundament for å vurdere endringer i regelverk og for informasjonskampanjer, holdningskampanjer, opplæringstilbud eller lignende slik at omfanget av branner med elektrisk årsak kan reduseres. Videre vil resultater fra prosjektet kunne benyttes av PE og DBE i forbindelse med prioriteringer innenfor tilsyn. Prosjektets formål er konkretisert ved følgende punkter: - påvise sammenhengen mellom mindre og større branner med elektrisk årsak, - undersøke hvordan atferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold fører til antennelse, - undersøke hvordan tekniske forhold påvirker brannutviklingen, - analysere hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører, - analysere hvilke virkemiddel tilsynsmyndighetene bør bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak, - skape grunnlag for tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, og - evaluere samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak. 5

6 Prosjektet er delt inn i tre faser. I delfase 1.1 ble det dannet et grovt risikobilde av branner med elektrisk årsak. Brannårsak og brannkilde ble studert for en del ulike bygningstyper/brannsteder. Studiene endte opp i prosjektets første hovedrapport med undertittel Overordnet risikobilde. Rapporten dannet grunnlag for valg av dybdestudier (delfase 1.2). I denne delfasen er formålet å studere eventuelle likhetstrekk i brannmønstret på de forskjellige aktivitetsområdene. I fase 2 av prosjektet skal eventuelle tiltak for å redusere antallet branner med elektrisk årsak planlegges og iverksettes. I fase 3 evalueringsfasen tas det sikte på å underbygge at de konklusjoner som er lagt til grunn for implementering i virkeligheten viser seg å være korrekte og at de foreslåtte tiltak har effekt. Prosjektet antas å være ferdig i Sammendrag av rapport under prosjektets del 1.1 Rapporten inngikk som første del av prosjektets første fase. Hensikten med rapporten var å utarbeide et overordnet risikobilde over branner med elektriske årsaker i ulike bygningstyper/brannsteder og utstyrsenheter. Branner med elektrisk årsak omfatter i rapporten både branner som skyldes teknisk svikt og branner som skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. Til analysene i rapporten ble det benyttet data fra perioden fra DBEs og Gjensidige NORs databaser. Disse databasene er bygd opp ut fra noe forskjellige formål. DBEs database tar utgangspunkt i HMS-etatenes og samfunnets behov for informasjon, mens Gjensidige NORs database tar utgangspunkt i virksomhetens bedriftsøkonomiske vurderinger og behov. De statistiske metodene som ble benyttet i rapporten var relativt enkle metodeverktøy som tok sikte på å teste ut overordnede hypoteser, samt i noen grad å vurdere statistiske sammenhenger mellom ulike parametere. Følgende hypoteser ble testet: H 01 = Det er like stor sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i alle bygningstyper/brannsteder H02= Det er like stor sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i alle utstyrsenheter H03= Det er like stor sannsynlighet for brann med alle typer elektriske årsaker Resultatene som fremkom av analysene viste at innenfor boligsektoren utgjør branner med elektrisk årsak nesten 44 %, mens innenfor næring utgjør branner med elektrisk årsak i overkant av 30 %. De relativt høye andelene må sees i forhold til at elektrisitet i utgangspunktet representerer fare. Imidlertid synes disse tallene å avdekke andeler som må anses som høye. Brannhyppighet og brannrate sier noe om sannsynligheten for brann. Resultatene av beregningene for brannhyppighet og brannrate som ble gjort med grunnlagsmaterialer både fra DBEs database og fra Gjensidige NORs database viste at det er størst sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i bygningstyper/brannsteder som ikke er benyttet til boligformål. Beregninger på bakgrunn av DBEs database viste at brannhyppigheten er størst i sykehus, metallindustri, hotell/restauranter og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Gjensidige NOR har en litt annen inndeling av bygningstyper/brannsteder. Her viste brannhyppigheten og brannraten seg å være størst i industri, landbruk og bygninger som eies av kommuner. 6

7 Beregninger foretatt i forbindelse med brannhyppighet pr million utstyrsenheter og brannrate pr million utstyrsenheter og år ble bare gjort med tallmaterialet fra DBEs database. Resultatene viste at for elektrisk utstyr som vanligvis tilknyttes over plugg og stikkontakt, er det komfyrer/-kokeplater, tørketromler/-skap og vaske-/oppvaskmaskiner som har høyest sannsynlighet for branner. Når det gjelder elektrisk utstyr som bygges sammen til elektrisk anlegg var det utstyrsenhetene sikrings-materiell, ledninger/kabler og stikkontaktmateriell som synes å utpeke seg i negativ retning. Det kan for de elektriske årsakene til brann synes som at teknisk årsak utgjør en større andel enn feil bruk av elektrisk utstyr. Dette kom frem av beregningene som er gjort for begge databasene. Analyser av erstatningskostnadene viste at villaer hadde lavest erstatningskostnad pr brann med elektrisk årsak, men hadde den høyeste andelen av branner med elektrisk årsak innenfor den høyeste erstatningkostnadsgruppen. For bygninger som eies av kommuner var dette bildet omvendt. Her fant man den høyeste erstatningskostnaden pr brann med elektrisk årsak, men bygninger som eies av kommuner hadde den laveste andelen av branner med elektrisk årsak innenfor den laveste erstatningkostnadsgruppen. Elektrisk årsak utgjorde den høyeste andelen av erstatningskostnadene for alle bygningstypene/brannstedene. Resultatene som framkom medførte dermed at samtlige hypoteser som ble testet, H 01, H 02 og H 03, kunne forkastes. 1.3 Valg av dybdestudier I delfase 1.1 i brannprosjektet Branner med elektrisk årsak - kartlegging og analyse av skade på liv, helse og eiendom dannet rapporten Overordnet risikobilde grunnlag for valg av dybdestudier. Ved disse valgene ble flere kriterier lagt til grunn, både rent statistiske forhold og strategiske vurderinger. Dødsbranner og faren ved eventuelle katastrofebranner ble bl.a. også tillagt vesentlig vekt. Dette medførte at valgene av dybdestudier ikke nødvendigvis gjenspeiler de tre områdene som ut i fra det foreliggende tallmaterialet viste seg å ha høyest brannhyppighet, og dermed burde ha blitt valgt ut i fra et forskningsmessig synspunkt. Konklusjonen i nevnte rapport var at følgende dybdestudier skulle gjennomføres i fase 1.2: Dybdestudie 1: Dybdestudie 2: Dybdestudie 3: Hotell- og restaurantnæringen Boliger Nærings- og nytelsesmiddelindustrien Rekkefølgen ble valgt ut fra de antagelser at hotell- og restaurantnæringen ble betraktet som den minste og mest oversiktlige av disse tre dybdestudiene og dermed enklest å forholde seg til. Boliger er et svært omfattende område, men oversiktlig med store mengder statistisk materiale å forholde seg til. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er en uoversiktlig bransje som man kjente lite til på forhånd. Mest mulig like metoder skulle danne utgangspunktet for utarbeidelse av alle tre dybdestudiene. 1.4 Dybdestudie 2 - Boliger 7

8 Selv om resultatene viser at sannsynligheten for brann med elektrisk årsak ikke er like stor for boliger som for enkelte grupper innenfor næring, er boligsektoren såvidt viktig på flere områder når det gjelder brannbildet at vi har valgt ut denne sektoren for et dybdestudium. Konsekvensene i denne sektoren vil være store sett fra flere vinkler. Innenfor boligsektoren forekommer også de fleste døds-brannene. Resultatene fra analysene viser at det er flest branner med elektrisk årsak innenfor den høyeste erstatningskostnadsgruppen. Det betyr at de materielle tapene er store. I tillegg er disse materielle tapene ofte forbundet med gjenstander som har mer enn økonomisk verdi. I 1990 var det totalt eneboliger, rekkehus og blokker/leiligheter (Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)). 8

9 2 BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET (BEGRENSNINGER OG MULIGHETER) Nedenfor presenteres de databasene som inneholder brannstatistikk, og som har blitt vurdert benyttet i dette dybdestudiet. Det er tatt utgangspunkt i styrker og svakheter til de ulike databasene i forhold til formålet med denne rapporten. 1) Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern har den nasjonale brannstatistikken i Norge. Databasen ble opprettet i Frem til 1993 inneholdt databasen bare en oversikt over antall branner som brannvesenet hadde vært tilstede på, men etter 1993 har databasen gjennom årsaks-statistikken også bygget på politiet sin brannetterforskning av branner. Brannvesenet skal rapportere inn alle branner de har vært tilkalt til, mens politiet skal rapportere inn alle branner de har etterforsket. For de brannene som politiet har utført etterforskning har man derfor en klarlagt brannårsak. Inndelingen av brannkilde og brannårsak er også detaljert. Styrken til DBEs database er at den er landsdekkende, og at det er brannvesen og politi som rapporter inn til databasen. Svakheten er at enkelte branner ikke fanges opp i databasen. Dette gjelder for eksempel branner der verken brannvesen eller politi har vært tilkalt. Videre har ikke databasen fullstendige registreringer av skadeomfanget. 2) Forsikringsselskaper har brannstatistikker som dekker det enkelte forsikringsselskapets kunde-grunnlag. De fleste store forsikringsselskapene i Norge rapporterer inn branner de har registrert til Finanssnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Inndelingen i ulike bygningstyper/brannsteder, brannkilder og brannårsaker varierer fra selskap til selskap. Forsikringsselskapene legger vekt på skadeomfanget i sine statistikker, i tillegg til opplysninger om brannsted, antatt brannårsak og antatt brannkilde. Styrken til forsikringsselskapenes statistikker er at utbetalt erstatning er angitt helt nøyaktig for hvert enkelt selskap. I tillegg registerer forsikringsselskapene alle meldinger de får fra sine kunder, uavhengig av om brannvesen eller politi har vært på brannstedet. De fanger på denne måten opp små branner der eier har klart å slukke brannen selv eller branner som har vært selvslukkende. Svakheten ligger blant annet i definisjonen av en brann med elektrisk årsak. I de fleste tilfeller registerer forsikringsselskapene kortslutninger der ild ikke har oppstått i et elektrisk utstyr eller materiell som en brann, selv om denne skaden ikke har forårsaket brann i tradisjonell betydning. Videre er det enkelte forsikringsselskaps begrensede markedsandel en svakhet ved dets statistikk. Kartlegging av nasjonale forhold er derfor vanskelig i og med at selskapenes statistikk er noe forskjellig oppbygget. 3) Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) får rapportert inn alle brannene fra de fleste forsikringsselskapene i Norge. Styrken ved databasen er at erstatningsutbetalingene for branner i Norge registreres nøyaktig i denne databasen. Svakheten er at inndelingen i kategorier i databasen blir et slags gjennomsnitt for alle forsikringsselskapenes inndeling i kategorier. Det blir derfor en grov inndeling i kategorier. En annen svakhet er at de eneste opplysningene de har om brannene er skadedato, antatt brannkilde, antatt brannårsak og fastsatt erstatning. For branner der den fastsatte erstatningen var under kroner, har FNH ingen opplysninger. Ellers er styrke og svakhet for databasen omtrent den samme som for hvert enkelt forsikringsselskap som forklart i punkt 2 ovenfor, bortsett fra at 9

10 denne databasen er landsdekkende. Dekningsprosenten er derfor tilnærmet 100 % av det totale forsikringskundegrunnlaget. 4) Gjensidige NORs brannstatistikk dekker deres kundegrunnlag, det vil si gjennomsnittlig 25% av markedet i Norge. For enkelte typer forsikring er imidlertid markedsandelen langt høyere. Når det gjelder boliger opererer Gjensidige NOR med forskjellige forsikringer. De har både huseier-, villa- og hjemforsikringer. Grunnen til inndelingen er at de som for eksempel leier en leilighet ofte tegner en innboforsikring, mens gårdeieren har bygningsforsikring. Styrken til Gjensidige NORs statistikk er at utbetalt erstatning er angitt nøyaktig. I tillegg registrerer Gjensidige NOR alle meldinger de får fra sine kunder, uavhengig av om brannvesen eller politi har vært på brannstedet. De fanger på denne måten opp små branner der eier har klart å slukke brannen selv, eller der hvor brannene har vært selvslukkende. Detaljeringsnivået for inndelingen i kategorier er høyt hos Gjensidige NOR, og det er for eksempel skilt mellom elektriske fenomenskader uten ild og elektriske fenomenskader med ild. På denne måten kan det skilles ut ikke-branner som er registrert under brannforsikring. 5) KRIPOS har et erfaringsregister fra branner hvor de har vært involvert i etterforskningssammenheng. KRIPOS blir tilkalt til branner, men involveres i hovedsak i de brannene hvor det er mistanke om at kriminelle forhold kan ligge bak som årsak. Deres registreringer av branner er så nøyaktig som det lar seg gjøre, gjerne helt ned på komponentnivå i forbindelse med fastsettelse av brannårsak og brannkilde. Svakheten ved databasen er at det økonomiske perspektivet ikke er med i databasen, og at den kun dekker saker KRIPOS har etterforsket. Som statistisk materiale er derfor databasen lite egnet. 6) En del av de lokale elektrisitetstilsyn (DLE) har brannstatistikker for sitt distrikt. Disse statistikkene gjelder kun for et begrenset område, og dekker i hovedsak bare de brannene med elektrisk årsak der DLE har bistått politiet i brannetterforskningen. Statistikkene har ofte et høyt detaljeringsnivå i forbindelse med fastsettelse av brannårsak og brannkilde. 7) Produkt- og Elektrisitetstilsynets feil/mangel database inneholder nyttig informasjon om feil og mangler med elektrisk utstyr og elektriske anlegg. I databasen registreres opplysninger om branntilløp, småbranner, avbrudd, berøringsfare og andre forhold forårsaket av elektrisk utstyr eller elektriske anlegg. Databasen har et høyt detaljeringsnivå med hensyn til inndeling i utstyrs-kategorier og årsaksangivelse, men har mangelfulle opplysninger om de økonomiske konsekvensene. Det er først og fremst elektroinstallatører og Det lokale eltilsyn som melder fra om feil/mangler til databasen, og dette medfører en viss skjevhet når det gjelder innrapportering av feil/mangler i elektriske anlegg kontra elektrisk utstyr. For å få et mer helhetlig bilde burde databasen ha inneholdt flere hendelser fra elektroreparatørbransjen. Innenfor denne bransjen er innrapporteringen mangelfull. Andre mulige feilkilder ved det statistiske materialet er svakheter i melderutiner, registreringer og bearbeiding av data hos DLE, elektroinstallatører, elektrisk servicepersonell og hos PE, herunder tolkning av skjemaet samt tolkninger av begreper. I dybdestudiene er det besluttet å benytte data fra DBEs brannstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs brannstatistikk som grunnlag for statistiske analyser. Årsaken til disse valgene er blant annet: - DBE har en nasjonal brannstatistikk, - detaljeringsnivået for DBEs brannstatistikk og Gjensidige NORs brannstatistikk er det beste sammenlignet med andre databaser, 10

11 - erstatningsaspektet kommer klart frem hos Gjensidige NOR i forhold til deres kundegrunnlag - PEs database om feil/mangler på elektrisk utstyr og materiell er den eneste i sitt slag. 3 BESKRIVELSE AV HYPOTESER OG ANDRE SPØRSMÅL SOM ØNSKES DRØFTET 3.1 Hypoteser For å få et sammenligningsgrunnlag mellom de forskjellige dybdestudiene er det satt opp en del generelle hypoteser som det er ønskelig å få svar på. For noen av hypotesene er det gitt en mer utfyllende forklaring. Følgende generelle hypoteser er utarbeidet: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H 2 : Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H 3 : Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H 4 : Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. Forklaring: I DBEs database ligger det informasjon om antall menneskeliv som har gått tapt i branner siden Ved å sammenligne antall tapte menneskeliv i forbindelse med feil bruk av elektrisk utstyr med antall tapte menneskeliv som følge av branner med annen brannårsak, kan man få testet hypotesen. Hypotesen testes for årene Ved utregning av forholdstallene er aldersgruppene inndelt i 0-19 år, år, år og over 60 år. Denne inndelingen er den samme som i DBEs brannårsaksstatistikk. H 5 : Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Forklaring: PE har en feil/mangel database der branntilløp i elektrisk utstyr/elektriske anlegg er registrert. Branntilløpene blir innrapportert av installatører/dle. Registreringen har pågått siden 1996, og omfatter i alt nesten hendelser. Tall fra databasen sammenlignes med DBEs årsaksstatistikk for å teste ut hypotesen. 11

12 H 6 : Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr er større for gammelt utstyr enn for nytt utstyr. Forklaring: Grunnlagsmaterialet kan finnes på følgende steder: 1) DBEs innrapporteringsskjemaer. Ingen egen kolonne for alder på utstyr, men eget felt for merknader der det er mulig å tilføye alder på utstyret som har forårsaket brannen. 2) PEs innrapporteringsskjema for feil/mangler inneholder egen kolonne for alder på bygningen. 3) Utstyrsfabrikantene/-importørene. Utstyrsfabrikanter/-importører som for eksempel Electrolux og Siemens vil kunne ha en oversikt over alderen på utstyr som de har reparert og om årsaken til reparasjonen var relatert til brann. H 7 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for boliger. H 8 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. H 9 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. Forklaring: H 7 er valgt fordi man ønsker å sammenligne brannhyppigheten for der folk bor og der de bare er gjester (bare overnatter). H 8 er valgt for å se f eks på kjøkkendriften på hoteller og restauranter kontra i næringsmiddelindustrien. H 9 er valgt for å se om det er installasjoner som ikke egner seg for formålet. DBEs årsaksdatabase benyttes for å sammenligne brannhyppigheten for de forskjellige typer utstyr. Relevante utstyrstyper sammenlignes for de ulike områdene. Alle disse hypotesene vil først kunne bli testet når man har gjennomført alle dybdestudiene. H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Forklaring: Gjensidige NORs database inneholder en oversikt over de brannene der Gjensidige NOR har utbetalt erstatninger i forbindelse med branner i elektrisk utstyr. Databasen benyttes til å hente ut informasjon om skadebeløpet for branner i elektrisk utstyr sammenholdt med andre brannkilder. Her må man ta inn i betraktning at forskjellig elektrisk utstyr har ulik brannenergi, og dermed brenner forskjellig. Dette har stor betydning for hvor raskt det elektriske utstyret brenner og dermed hvor stor skade det gjør. Elsikkerhetsmyndighetene i Finland (TUKES) er i gang med et underprosjekt som de har kalt Branneffekt i husholdningsapparater. Herifra er det mulig å dra noen konklusjoner når det gjelder brannenergi for de ulike husholdningsapparatene. En annen viktig faktor som kommer inn i bildet når sammenhengen mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader skal vurderes, er plasseringen av utstyret og hvordan de nærmeste omgivelsene er. Gjensidige NORs database kan muligens gi svar på dette, ved at åstedet/brannstedet er angitt. 12

13 3.2 Andre forhold I tillegg til å besvare hypotesene kan følgende forhold være interessant å drøfte: Manglende fagmessig utførelse / manglende fagutdanning Erfaringer tyder på at manglende fagutdanning innenfor bransjen kan føre til mangelfull utførelse som igjen kan føre til branner. Mangelfulle forskrifter eller mangelfullt normverk Er det mangler ved normer eller forskrifter som kan tilbakeføres som utbredte brannårsaker? Adferdsmessige forhold Man ønsker seg en oversikt over i hvilken grad adferd er med på å forårsake brann. 4 VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD I kapittel 4 presenteres resultatene av de statistiske analysene som er gjort for de data som er valgt fra DBEs database, DBEs årsaksstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs database. En del av de beregningene som er gjort på grunnlag av dataene fra DBE og PE er vist i vedlegg 3 og Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H2: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H3: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H4: Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. Man ønsker å se om det er flere dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr sammenlignet med dødsbranner med andre årsaker, og om det er en økning i antallet dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr. Data fra DBEs database for årene er benyttet. I perioden omkom totalt 74 personer som følge av elektrisk (teknisk) årsak og feil bruk av elektrisk utstyr. 13

14 Tabell 4.1 viser at forholdet mellom antallet dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og andre brannårsaker varierer mellom 0,14 og 0,29. Andelen dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr var høyest i 1997, men ser ut til å ha avtatt siden da, og er nede på 0,18 for 1999 og Tabell 4.1: Forholdet mellom antall dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr i boliger og antall dødsbranner som følge av andre brannårsaker i boliger for årene (Kildedata: DBE). År Feil bruk av elektrisk utstyr Andre brannårsake r Feil bruk/andre årsaker , , , , , ,18 14

15 Dersom man ser på antall omkomne som følge av tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr i boliger for årene , ser man av tabell 4.2 at det både for tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr er flest omkomne i aldersgruppene år og 60 år og eldre. Tørrkoking inngår i feil bruk av elektrisk utstyr. Når det gjelder tørrkoking var det totalt 10 omkomne i aldersgruppen år i årene , mens det totalt for feil bruk av elektrisk utstyr var 15 omkomne i samme periode for samme aldersgruppe. I aldersgruppen 60 år og eldre omkom 8 personer som følge av tørrkoking, og totalt 17 personer omkom som følge av feil bruk av elektrisk utstyr i samme aldersgruppe. Tabell 4.2: Antall dødsfall som følge av tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr for årene (Kildedata: DBE.) Alder Feil bruk Tørrkoking av elektrisk utstyr 0-19 år år år år og over 17 8 Totalt Tabell 4.3 viser hvordan antall omkomne som følge av tørrkoking fordeler seg mellom kvinner og menn. Totalt omkom 9 kvinner og 17 menn som følge av tørrkoking i perioden To menn og en kvinne døde i en og samme brann. Tabell 4.3: Antall kvinner og menn som har omkommet i perioden som følge av tørrkoking. (Kildedata: DBE.) År Kvinner Menn

16 Totalt 9 17 Konklusjon Forholdet mellom antall dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og antall døds-branner som følge av andre brannårsaker varierte mellom 0,14 og 0,29, og lå både i 1999 og 2000 på 0,18. Man har ikke grunnlag for å si at dette forholdet har vært likt fra år til år når det gjelder årene , og hypotesen H 1 kan dermed forkastes. Når det gjelder tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr ser det ut til å være flest omkomne i aldersgruppene år og 60 år og eldre. Generelt for feil bruk av elektrisk utstyr er det flest omkomne i aldersgruppen 60 år og eldre, mens det for tørrkoking er flest omkomne i aldersgruppen år. Både for feil bruk av elektrisk utstyr og tørrkoking alene observerer man en variasjon mellom de ulike aldersgruppene. Hypotese H 2 og H 3 kan dermed forkastes. Sannsynligheten for å omkomme som følge av brann forårsaket av tørrkoking ser ut til å være større for menn enn for kvinner. For årene omkom totalt 26 personer som følge av tørrkoking, og hele 65 % var menn. Dermed kan heller ikke hypotesen H 4 sies å være sann, og forkastes. Det anses dokumentert at alle fire hypotesene kan forkastes. 4.2 Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr og branner med elektrisk årsak Man ønsket å teste følgende hypotese: H 5 : Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. I DBEs kodeverk er elektrisk årsak årsaksgruppe 3, mens feil bruk av elektrisk utstyr er årsaksgruppe 4. Når man i den videre bearbeidingen av materialet og i diskusjonen som følger senere i kapittelet omtaler branner med elektrisk årsak, er det brannene som er delt inn i årsaksgruppe 3 og 4 i DBEs database man refererer til Branner med elektrisk årsak Boliger er inndelt i eneboliger, blokk/leilighet og rekkehus i DBEs database. Enebolig Totalt 2110 branner med elektrisk årsak i eneboliger ble rapportert inn til DBE for årene Av disse brannene hadde mer en halvparten elektrisk (teknisk) årsak, se figur 4.1 og vedlegg 3. I eneboliger er det altså noen flere tilfeller av branner med elektrisk (teknisk) årsak enn med feil bruk av elektrisk utstyr. 16

17 Prosentandel Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.1: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for eneboliger i perioden (Kildedata: DBE.) 17

18 Figur 4.2 viser at annen elektrisk årsak utgjør over 30 % av alle årsakene som har elektrisk årsak eller faller innunder feil bruk av elektrisk utstyr, og er dermed den største årsaksgruppen. Annen elektrisk årsak er imidlertid ikke en enkeltstående årsak, men en oppsamlingsgruppe for alle elektriske årsaker som ikke faller innunder årsakene jordfeil, serielysbue, krypstrøm eller termostatsvikt. Det er derfor ikke referert til denne årsaksgruppen, fordi eventuelle tiltak som skal settes inn basert på resultatene i denne rapporten, må rette seg mot tiltak som refererer seg til konkrete årsaksgrupper. Tørrkoking utgjør den største delen av branner med elektrisk årsak, se figur 4.2. Tørrkoking er altså den hyppigst forekommende brannårsaken, etterfulgt av serielysbue og tildekking. Prosentandel Annen elektrisk årsak Tørrkoking Serielysbue Tildekking Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Stråling Termostatsvikt Jordfeil Krypstrøm Dårlig vedlikehold Figur 4.2: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for eneboliger i perioden (Kildedata: DBE.) 18

19 Blokk/leilighet Det ble rapportert inn 764 branner med elektrisk årsak i blokk/leilighet til DBE i perioden Figur 4.3 viser at det var større andel av feil bruk av elektrisk utstyr enn branner som skyldes elektrisk (teknisk) årsak i blokk/leilighet. Prosentandel Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.3: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for blokk/leilighet i årene (Kildedata: DBE.) 19

20 Figur 4.4 viser at tørrkoking er den største årsaken til brann i blokk/leilighet. Deretter følger serielysbue og tildekking. Annen elektrisk årsak er heller ikke her behandlet. Begrunnelsen er den samme som for eneboliger. Prosentandel Tørrkoking Annen elektrisk årsak Serielysbue Tildekking Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Stråling Jordfeil Termostatsvikt Krypstrøm Dårlig vedlikehold Figur 4.4: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for blokk/leilighet i perioden (Kildedata: DBE.) 20

21 Rekkehus Det er rapportert inn til DBE totalt 381 branner med elektrisk årsak i rekkehus i perioden I figur 4.5 er fordelingen mellom branner med elektrisk (teknisk) årsak og feil bruk av elektrisk utstyr vist. Feil bruk av elektrisk utstyr ser ut til å utgjøre den største andelen i følge figur 4.5. Men ut i fra de beregningene man har gjort, som er vist i vedlegg 3, kan man ikke si med sikkerhet om andelen branner som er forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr er større enn andelen branner med elektrisk (teknisk) årsak. Prosentandel Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.5: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for rekkehus i årene (Kildedata: DBE.) 21

22 Figur 4.6 viser at tørrkoking er den mest vanlige årsaken til brann med elektrisk årsak i rekkehus. Ut i fra de beregningene som er gjort, se vedlegg 3, er det ikke mulig å si med sikkerhet om serielysbue forekommer hyppigere enn tildekking, men både serielysbue og tildekking er hver for seg en større brannårsak enn stråling. Annen elektrisk årsak er heller ikke her behandlet. Begrunnelsen er den samme som for eneboliger. Prosentandel Tørrkoking Annen elektrisk årsak Serielysbue Tildekking Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Stråling Termostatsvikt Krypstrøm Jordfeil Dårlig vedlikehold Figur 4.6: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for rekkehus i perioden (Kildedata: DBE.) 22

23 Boliger Totalt ble det hos DBE registrert 3255 boligbranner med elektrisk årsak i perioden Fordelingen av branner mellom elektrisk (teknisk) årsak og feil bruk av elektrisk utstyr er omtrent like stor, se figur 4.7. Når det gjelder branner med elektrisk årsak i boliger, fremkom det fra DBEs årsaksstatistikk en ganske interessant forskjell mellom eneboliger og blokk/leilighet når det gjelder fordelingen mellom andelen branner med elektrisk (teknisk) årsak og andelen branner forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr, se figur 4.1 og 4.3. For eneboliger var det størst andel av branner med elektrisk årsak, mens for blokk/-leilighet var andelen branner som er forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr størst. Prosentandel Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.7: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr for de 3255 brannene som forekom i boliger, dvs enebolig, rekkehus og blokk/leilighet, i årene (Kildedata: DBE.) 23

24 Som det ble vist tidligere for enebolig, rekkehus og blokk/leilighet ser man av figur 4.8 at det er tørrkoking, serielysbue og tildekking som er de vanligste brannårsakene når det gjelder branner med elektrisk årsak. Konfidensintervallene til tørrkoking, serielysbue og tildekking overlapper ikke hverandre. Dvs at andelen branner med tørrkoking som brannårsak er signifikant større enn serielysbue, og andelen branner med brannårsaken serielysbue er igjen signifikant større enn tildekking. Rekkefølgen til de hyppigst forekommende brannårsakene i bolig er dermed som følger: tørrkoking, serielysbue og tildekking. Serielysbue hører inn under årsaksgruppen Elektrisk årsak i DBEs kodeverk, mens både tørrkoking og tildekking hører inn under årsaksgruppen Feil bruk av elektrisk utstyr i DBEs kodeverk. Prosentandel Annen elektrisk årsak Tørrkoking Serielysbue Tildekking Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Stråling Termostatsvikt Jordfeil Krypstrøm Dårlig vedlikehold 24

25 Figur 4.8: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker for boliger i perioden (Kildedata: DBE.) Branner med elektrisk årsak i boliger er i hovedsak forårsaket av tørrkoking. Deretter følger serielys-bue og tørrkoking. Disse tre brannårsakene er de som er hyppigst både i eneboliger, blokk/leilighet og i rekkehus Feil ved elektrisk utstyr Feil og mangler ved elektrisk utstyr rapporteres inn til Produkt- og Elektrisitetstilsynet, og hendelsene registreres i en sentral database. Innrapporteringen har pågått siden 1. januar 1996, og i perioden har det blitt innrapportert i alt 9457 hendelser. Hovedvekten av dette er branntilløp. Under omtale av boliger er det fokusert på dette. Ser man på alle hendelsene totalt, var 37,8 % av alle innrapporterte feil/mangler serielysbuer/varm-gang, 17,2 % var jordfeil mens materialsvikt utgjorde 14,5 % av alle feil/manglene som ble rapportert inn. Man har valgt å slå sammen serielysbue og varmgang i feil og mangel databasen, siden nesten alle tilfeller av varmgang er serielysbuer. Boliger For boliger er det registrert 2987 branntilløp for årene Av disse var det 2353 branntilløp i enebolig, 323 i blokk/leilighet og 311 i rekkehus. En oversikt over antall innrapporterte branntilløp for boliger for årene er vist i figur 4.9. Figur 4.9 viser at de fleste av de innrapporterte branntilløpene er serielysbue/varmgang. Det er størst andel av innrapporterte serielysbuer/varmgang i rekkehus, og minst i blokk/leilighet. Det er vanskelig å si om det faktisk inntreffer færre branntilløp som følge av serielysbue/ i blokk/leilighet sammenlignet med eneboliger og rekkehus eller om innrapporteringen av serielysbue/varmgang i blokk/leilighet er lavere enn for eneboliger og rekkehus. 25

26 Prosentandel Serielysbue/varmgang Materialsvikt Annen kjent årsak Dårlig vedlikehold Kortslutningslysbue Årsak ukjent Jordfeil Krypstrøm Tørrkoking/overoppheting Annen feil bruk Termostatsvikt Tildekking Ikke oppgitt Feilmontasje Overspenning/tordenvær Stråling (varme) Figur 4.9: Prosentandel for de ulike årsakene til branntilløp ved elektriske anlegg/elektrisk utstyr for årene for boliger totalt. (Kilde: Produkt- og Elektrisitetstilsynet.) Sammenligner man disse resultatene med hvilke årsaker som forekommer hyppigst i DBEs database ser man at serielysbue forårsaket en stor andel av brannene i årene Serielysbue var den nest største årsaken til branner med elektrisk årsak i boliger i årene Feil/mangel databasen viser at serielysbue/varmgang utgjør den største andelen av branntilløpene. Det kan dermed tyde på at feil/mangler som forårsaker små branntilløp også er de som forårsaker store branner med elektrisk årsak i bygninger. Konklusjon Man ønsket å få svar på om det er en sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Feil/mangel databasen inneholder ingen informasjon med hensyn til feil bruk av elektrisk utstyr. Denne årsaksgruppen kan man derfor ikke si noe om. Ovennevnte data viser at det forekommer flest branntilløp som følge av serielysbue/varmgang, og at serielysbue også topper brannstatistikken for boliger. Dermed kan man si at det er en sammenheng mellom feil som forekommer i elektrisk utstyr/elektrisk anlegg og branner med elektrisk årsak i boliger. Hypotese H 5 anses derfor som styrket. 4.3 Gammelt utstyr versus nytt utstyr Man ønsket å teste følgende hypotese: H 6 : Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr/elektrisk materiell er større for gammelt utstyr/-materiell enn for nytt utstyr/materiell. 26

27 Det har vist seg å være vanskelig å finne noen informasjon eller nyttig statistikk som viser alderen på det utstyr som har brent. DBEs årsaksskjema inneholder ingen informasjon om alderen til det elek-triske utstyret. På PEs innrapporteringsskjema for feil og mangler ved elektrisk utstyr og elektriske anlegg som lokale eltilsyn, elektroinstallatører og elektrobransjen generelt benytter, finnes det bare et felt for bygningens alder. Det er ikke noe felt for alderen på det elektriske utstyret. For bygninger av nyere dato kan man anta at installasjonsmateriellets alder generelt er den samme som for husets alder. For eldre hus vil man kunne anta at det elektriske anlegget er utvidet/modernisert og at vesentlige deler av installasjonsmateriellet er byttet ut. Generelt antas det at installasjonsmateriale har en gjennomsnittlig levetid på 30 år. Når det gjelder skillet mellom gammelt og nytt utstyr, kan det nevnes at elektrisk utstyr sjelden har en levetid som er lengre enn 10 år. Fra fabrikantenes side kalkuleres det ikke med en levetid som er lengre enn 10 år. 27

28 I tabell 4.4 er bygningens alder delt inn i intervaller på fem år. For boliger totalt viser tabell 4.4 at det forekommer flest branntilløp i bygninger som er mellom 0 og 4 år. Nest etter helt nye bygninger følger bygninger som er mellom 15 og 19 år. Men som tabell 4.4 viser er det på de fleste skjemaene ikke notert ned bygningens alder. For ca halvparten av alle branntilløpene i enebolig, blokk/leilighet og rekkehus er det ikke notert ned bygningens alder. Når det gjelder eneboliger er fordelingen omtrent som for boliger totalt. De fleste branntilløpene ser ut til å forekomme i bygninger som er 0-4 år og år. Tabell 4.4: Bygningens alder i år for branntilløp for enebolig, blokk/leilighet og rekkehus i årene (Kilde: Produkt- og Elektrisitetstilsynet.) Antall branntilløp Enebolig Bygningens alder (år) Ikke oppgitt eller eldre Totalt Blokk/leilighet Rekkehus Boliger totalt Konklusjon For denne hypotesen er det vanskelig å se om det er noen sammenheng mellom feil og mangler i gammelt elektrisk utstyr og installasjonsmateriell sammenlignet med nytt elektrisk utstyr og installasjonsmateriell. De eneste dataene man har skriver seg fra PEs feil/mangel skjemaer der man har mulighet for å notere ned alderen til bygningen. Alderen til bygningen er sjelden lik alderen til det elektriske utstyret og installasjonsmateriellet som befinner seg inne i bygningen. På innrapporteringsskjemaene er det notert ned bygningens alder i ca halvparten av tilfellene. 28

29 For boliger kan man si at det ser ut til å forekomme flest branntilløp i nye bygninger, dvs bygninger som er 0-4 år, og bygninger som er mellom 15 og 19 år. Tallene er riktignok meget usikre, og sier som nevnt ikke noe om alderen til det elektriske utstyret eller installasjons-materiellet. Hypotese H 6 kan ikke besvares ut i fra det datamaterialet som man har tilgang til, og den blir derfor stående ubesvart. 4.4 Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 7 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for boliger. H8: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. H9: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. I utgangspunktet hadde man tenkt å utføre innsamlingen av data for de tre dybdestudiene parallelt, men slik det har utviklet seg, har man endt opp med å først ta for seg hotell- og restaurantnæringen, deretter boliger og til slutt nærings- og nytelsesmiddelindustrien. En sammenligning mellom brannårsakene for de tre brannstedene boliger, nærings- og nytelsesmiddelindustrien og hotell- og restaurantnæringen vil derfor først kunne gjennomføres etter at de tre dybdestudiene er gjennomført. Konklusjon Hypotesene H 7, H 8 og H 9 blir drøftet og besvart i fellesrapporten for de tre dybdestudiene. 4.5 Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Gjensidige NORs database inneholder opplysninger om hvor mange branner hver enkelt brannkilde har forårsaket og hvor stor utbetalingen har vært for disse brannene. Dette gjør det mulig å finne frem til erstatningskostnad pr brann. Når det gjelder branner med elektrisk årsak i Gjensidige NORs data-base har de også tatt med en del feil som oppstår i elektrisk utstyr, men som egentlig ikke er branner. Disse feilene benevnes for branner uten ild, også kalt kalde branner, og erstatningsbeløpene er relativt lave. I denne analysen er disse kalde brannene fjernet. I tillegg har man sett bort i fra de brannene som Gjensidige NOR har definert som Sot- og sviskader i sine settkoder. 29

30 30

31 Figur 4.10 viser erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr sammenholdt med andre brannkilder. Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr er lavere enn for andre brannkilder. Erstatningskostnad pr brann kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 Elektrisk utstyr Andre brannkilder Ukjent kilde Figur 4.10: Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr sammenlignet med andre brannkilder for perioden (Kilde: Gjensidige NOR.) I boliger var det i følge Gjensidige NOR sine tall branner i elektrisk utstyr i perioden , se tabell 4.5. Disse skadene utgjorde 64,2 % av det totale antall skader som Gjensidige NOR har fått krav om å erstatte. Erstatningen i forbindelse med skader som brann i elektrisk utstyr har forårsaket var 44,5 % av den totale erstatningen. Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr er omtrent halvparten så stor som for andre brannkilder. Men elektrisk utstyr forårsaker nesten tre ganger så mange branner som andre brannkilder. Tabell 4.5: Erstatningskostnader pr brann for ulike brannkilder. Brannkildene er gruppert som elektrisk utstyr, andre brannkilder og brannkilder som hadde ukjent kode eller der ingen kode var oppgitt. (Kilde: Gjensidige NOR.) Brannkilde Erstatning % av total erstatning Elektrisk utstyr Andre brannkilder Ukjent kilde Antall skader % av totalt antall skader Erstatningskostna d pr brann 44, , , , , ,

32 Totalt , , Selv om de såkalte kalde brannene utelukkes, tyder opplysninger på at en vesentlig del av erstatnings-sakene dreier seg om elektrisk utstyr som har forårsaket branntilløp, men hvor omgivelsene ikke har blitt skadet. Dersom disse skadene tas ut av tallmaterialet er de materielle skadene på dette området i noenlunde samme størrelsesorden som for andre brannårsaker. Dersom man ser nærmere på erstatningskostnad pr brann for de ulike gruppene av brannkilder som Gjensidige NOR har delt inn sine brannkilder etter, ser man at varmgang i oljet avfall, gress etc har høyest erstatningskostnad pr brann, etterfulgt av elektrisk fordelings- og belysningsutstyr, brannfarlige væsker etc og åpen ild og varme, se figur Varmgang i oljet avfall, gress etc, korn etc og tre-avfall, kull etc involverer ikke elektrisk utstyr. Det gjør heller ikke brannfarlige væsker etc og åpen ild og varme, mens kategorien elektrisk fordelings- og belysningsutstyr inneholder f eks ledninger, kabler, brytere og belysningsutstyr, som f eks downlights. Erstatningskostnad pr brann kr kr kr kr kr kr kr 0 Varmgang i oljet avfall, gress etc. Ukjent kilde Annet kjent El. ford.- og belysn. uts. Brannfarlige væsker etc. Åpen ild og varme Oppv., vent., avkjøling (el.) Håndverktøy og alm. utstyr Ildsted, løs parafin/oljebrenner El. husholdningsapparat Spesialmaskiner og utstyr EDB-anlegg og annet el. utstyr Figur 4.11: Erstatningskostnader pr brann i boliger for de ulike brannkildene som er oppgitt i Gjen-sidige NORs kodeverk for perioden Varmgang vil i Gjensidige NORs kodeverk si varm-gang i oljet avfall, gress etc, korn etc og treavfall, kull etc. Ukjent kan også være at skaden har skjedd på annet sted enn hos forsikringstaker. Annet kjent er elektrisk strømgjennomgang i dyr, brannsmitte fra naboomgivelser, påsatt brann, fyrverkeri, tobakksrøyking eller lynnedslag i bygningsskall. (Kilde: Gjensidige NOR.) 32

33 Tabell 4.6 viser at elektriske husholdningsapparater står for over 30 % av skadene. Elektriske husholdningsapparater utgjør også den største andelen når det gjelder total utbetalt erstatning. Hele 19,7 % av den utbetalte erstatningen gikk til å erstatte skader som følge av branner i elektrisk utstyr. Tabell 4.6: Erstatningskostnader pr brann i boliger for de ulike brannkildene som er oppgitt i Gjensidige NORs kodeverk for perioden (Kilde: Gjensidige NOR.) Erstatning % av total erstatning Antall skader % av totalt antall skader Erstatningskostnad pr brann Brannkilde Oppvarming, ventilasjon, avkjøling (elektrisk) , , Elektrisk fordelings- og belysningsutstyr , , Elektrisk husholdningsapparat , , EDB-anlegg og annet elektronisk utstyr , , Håndverktøy og alminnelig utstyr , , Spesialmaskiner og utstyr ,1 66 0, Ildsted, pipebrann, løs parafin/oljebrenner , , Åpen ild og varme , , Varmgang i oljet avfall, gress etc , , Brannfarlige væsker, gasser, sprengstoff som er vesentlig for skadetilfellet , , Annet kjent , , Ukjent kilde , , Totalt , ,

Rapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001

Rapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001 VEDLEGG 3 Rapport for dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål:

Detaljer

Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri

Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Rapport for dybdestudie 1: Hotell- og restaurantnæringen Felles prosjekt mellom Produkt- og Elektrisitetstilsynet

Detaljer

Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri. Sluttrapport for dybdestudiene

Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri. Sluttrapport for dybdestudiene Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Sluttrapport for dybdestudiene Felles prosjekt mellom Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Direktoratet

Detaljer

Rapport Brann- og uhellsstatistikk

Rapport Brann- og uhellsstatistikk Rapport Brann- og uhellsstatistikk 2007 1. INNLEDNING FORMÅL Formålet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin brann- og uhellsstatistikk er å gi et bilde av skadeutviklingen innenfor

Detaljer

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2006 Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall

Detaljer

Resultatrapportering for 2005

Resultatrapportering for 2005 Resultatrapportering for 25 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Elulykker med personskade antall ulykker og omkomne Antall 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 År Antall

Detaljer

Resultatrapportering for 2007

Resultatrapportering for 2007 Resultatrapportering for 27 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Kvantitativ rapportering for 27 Ulykker Branner Ressursbruk Utført tilsyn Elulykker med personskade Antall ulykker og omkomne

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak?

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64, mob: 90 13 90 53, fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene.

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Bodil Aamnes Mostue Seniorforsker NEKs Elsikkerhetskonferanse 29 Oslo 28. -29. oktober 1 2 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brannskadeerstatning til

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985?

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner... . 6 Bakgrunn... ... 9 Mål ... .. 9 Metode... ... 9

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner... . 6 Bakgrunn... ... 9 Mål ... .. 9 Metode... ... 9 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner...6 1 Bakgrunn...9 2 Mål...9 3 Metode...9 4 Branner med elektriske årsaker Hva er problemet?...10 4.1 Statistikk fra DSB...10 4.1.1 Statistikkgrunnlag...10

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn... 10 Problemstillinger... 11 Mål ... 11 Metode og datagrunnlag...

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn... 10 Problemstillinger... 11 Mål ... 11 Metode og datagrunnlag... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...4 Sammendrag og konklusjon...5 1 Bakgrunn...10 2 Problemstillinger...11 3 Mål...11 4 Metode og datagrunnlag...11 5 Årsaker...12 5.1 Statistikkgrunnlag...12 5.2 Omkomne i

Detaljer

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet DLE-konferansen 2007 Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet hvorfor ønsker forsikringsbransjen et eget kontrollregime er ikke myndighetskontrollen tilstrekkelig? Odd A. Rød, Gjensidige 1 4000

Detaljer

Markedskontroll av elektriske produkter i et risikoperspektiv

Markedskontroll av elektriske produkter i et risikoperspektiv Markedskontroll av elektriske produkter i et risikoperspektiv Bjørn Nyrud Avdelingsleder - Elektriske produkter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 1 El og brann hand i hand Odd 2 A. Rød, Gjensidige 1 Antallet brannutrykninger (DSB) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Andre bygninger Næring Industri Bolig 1000 500 Kilde:

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket

Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket Landbrukets brannvernkomité, Thor Kr. Adolfsen, februar 2013 Fra et forsøk utført av Landbrukets

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

REFERANSER... 46 VEDLEGG A:

REFERANSER... 46 VEDLEGG A: 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Mål...7 2 Problemstillinger...7 3 Krav om brannforebyggende tiltak...8 4 Datagrunnlaget...9 4.1 Brannstatistikken fra DSB og FNH...9 4.2 Vurdering

Detaljer

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge 1 Ole Edvard Backe ole.backe@dsb.no tlf 23080717 / 90559720

Detaljer

Elektrisitet og brann. Jan Hanstveit

Elektrisitet og brann. Jan Hanstveit Elektrisitet og brann Jan Hanstveit spesialrådgiver, BKK Elsikkerhet AS elsikkerhet@bkk.no Bistand til politiet i brannetterforskning» Brannutredningsgruppen i DSB - region vest.» Etrygg AS: 2 personer»

Detaljer

El-sikkerhet og brannvern

El-sikkerhet og brannvern El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Elektrisitet en farlig vare Berøring Ingen omkomne så langt i år grunnet strømgjennomgang Elektrisitet som årsak til brann Nær 50 % av alle bygningsbranner er relatert til elektrisitet Elektrisk årsak

Detaljer

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen Felles tilsyn for DLE og brannvesen v/dag Botnen, Hallingdal brann- og redningsteneste iks Felles tilsyn for DLE og brannvesen DLE = det lokale el-tilsyn 1 Bakgrunn SAMLOKALISERING av brann- og el-tilsyn

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Brann og eksplosjonsgruppa 3 kriminalteknikere 2 brannhundførere 1 elektroingeniør

Brann og eksplosjonsgruppa 3 kriminalteknikere 2 brannhundførere 1 elektroingeniør Elektroteknisk brannetterforskning 08.11.11 V/ politioverbetjent Finn Rottem Innsendte saker Elektriske apparater Gass Låser Innsendt eksplosiver Annet brannskadd materiale Utrykninger Åstedsundersøkelse

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon... 3 Bakgrunn... 7 Problemstilling... 7 Mål ... 8 Metode og datagrunnlag... 8 Omkomne i brann...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon... 3 Bakgrunn... 7 Problemstilling... 7 Mål ... 8 Metode og datagrunnlag... 8 Omkomne i brann... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon...3 1 Bakgrunn...7 2 Problemstilling...7 3 Mål...8 4 Metode og datagrunnlag...8 5 Omkomne i brann...9 5.1 Statistikkgrunnlag...9 5.2 Sammenligning av antall

Detaljer

Kan DSBs fagsystem gi bedre elsikkerhet? Hvordan registreres og analyseres ulykker mhp. myndighetstiltak

Kan DSBs fagsystem gi bedre elsikkerhet? Hvordan registreres og analyseres ulykker mhp. myndighetstiltak Kan DSBs fagsystem gi bedre elsikkerhet? Hvordan registreres og analyseres ulykker mhp. myndighetstiltak Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Avdeling for forebygging og elsikkerhet Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009 Velkommen til 5 sikre Ringerike 8. og 9. juni 2009 Agenda 5- sikre dag 8. / 9. Juni 2009. 8. Juni Kl 14.00-14.10 Velkommen, innledning med Nettsjef Ringeriks-Kraft Jan Erik Brattbakk Kl 14.10-15.00 Hva

Detaljer

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

Elkontroll Næringet konsept for brannsikre el-anlegg. Odd A. Rød Gjensidige NOR Forsikring 1

Elkontroll Næringet konsept for brannsikre el-anlegg. Odd A. Rød Gjensidige NOR Forsikring 1 Elkontroll Næringet konsept for brannsikre el-anlegg Odd A. Rød Gjensidige NOR Forsikring 1 Årsaker til branner hvor Ukjent = fordelt, Bar ild = splittet Eksplosjon Lynnedslag Annet Selvtenning Påsatt

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS Nær halvparten av alle branner i Norge skyldes elektrisk strøm. Det Lokale Eltilsynet (DLE) jobber for å redusere

Detaljer

Brannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker

Brannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker Brannvernkonferansen 2012 «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker v/advokat Jan Inge Thesen Advokatfirmaet Robertsen Forsikringsavtaleloven 4 9 4 9. 1 (sikredes fremkalling

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 1 Bakgrunn Årlig omsettes det elektrisk utstyr i Norge for over 36 milliarder kroner fordelt på ca 93.000 ulike typer produkter.

Detaljer

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket Landbruket hadde i 2013 totalt 315 branner med skader over 100 000 kroner. Totalt kostet brannene 526 millioner kroner. Dette

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 1 Bakgrunn - tidsplan Ifølge brannstatistikken har nær 40 % av alle boligbranner elektrisk årsak. Av disse er ca. halvparten

Detaljer

Antall bygningsbranner

Antall bygningsbranner Agenda: Statistikk Samarbeid mellom forsikringsselskapene i Norge Forsikringsselskapenes metoder og muligheter i det brannforebyggende arbeidet Erfaringer fra branner, lærer vi noe? Brannforebyggende arbeid,

Detaljer

VEILEDNING. Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann. En gjennomgang av DSBs statistikk over omkomne i brann 1986-2009

VEILEDNING. Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann. En gjennomgang av DSBs statistikk over omkomne i brann 1986-2009 10 RAPPORT VEILEDNING Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann En gjennomgang av DSBs statistikk over omkomne i brann 1986-2009 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv Hjem? Økonomisk trygghet

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG??

HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?? HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?? Kilde: Sarpsborg Arbeiderblad 30.10.07 1 1 1 Over halvparten av alle branner som innrapporteres fra forsikringsselskapene i Norge har opphav

Detaljer

RAPPORT. Brannstatistikk Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB

RAPPORT. Brannstatistikk Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB RAPPORT Brannstatistikk 216 Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB INNHOLD 1 Om BRIS 3 2 Brann- og redningsvesenets oppgavespekter i tall 3 3 Bygningsbranner historisk

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN Brosjyre_brann.indd 2 22.11.10 17.43 OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste

Detaljer

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Dokument dato 2010-04-09 Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Ole Edvard Backe Til Arkivkode Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Bakgrunn / Innledning. Dette dokumentet

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG?

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? NEK 400 Bolig : 2011 Teknisk spesifikasjon HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper...

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper... Ulykkesbildet, 214 Dato: Arkiv: - Ulykkesbildet, 214 214 karakteriseres ved en moderat nedgang i antall registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 29 til 213 registrerte direktoratet

Detaljer

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013 Det lokale el.tilsyn Installatørmøte 24. Januar 2013 Tema i presentasjonen DLE organisering pr. januar 2013 Tilsyn, hjemmelsgrunnlag. DLE s rolle og oppgaver. Gjennomføring av tilsyn. Lærlinger og selvstendig

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig. Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS

Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig. Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS Innholdsfortegnelse Firmainformasjon HOEL ELEKTRO AS Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig FIRMAINFORMASJON HOEL ELEKTRO

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Regionale brannutredningsgrupper innen DLE Brannvesenkonferansen, Gardermoen 20. og 21. mars 2013

Regionale brannutredningsgrupper innen DLE Brannvesenkonferansen, Gardermoen 20. og 21. mars 2013 Regionale brannutredningsgrupper innen DLE Brannvesenkonferansen, Gardermoen 20. og 21. mars 2013 Frode Kyllingstad Senioringeniør Enhet for elektriske anlegg, Elsikkerhetsavdelingen, DSB 1 2 Organisasjonskart

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Sprinkling i forhold til forsikring v/ Olav Kjærland, Gjensidige Forsikring 1 Kort om meg: Risikoingeniør Gjensidige Forsikring Medlem

Detaljer

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Kilde: Sarpsborg Arbeiderblad 30.10.07 Global Sourcing & Logistics AS (GSL) 2009 Neste generasjons brannsikringssystem

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste kollektive innboforsikring? Økonomisk

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge Foto: Hafslund 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Neste generasjons brannsikringssystem Over halvparten av alle branner som innrapporteres fra forsikringsselskapene

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1 Hensikt og omfang. 2 Instruksansvarlig

Innholdsfortegnelse. 1 Hensikt og omfang. 2 Instruksansvarlig Spesifikasjon 3-02-01 SØK OG OPPFØLGING AV JORDFEIL I NETTKUNDENS EL-ANLEGG Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse

Detaljer

E-' E Dokud ~5/~15» A»/tare om renes Drannvemlmak for - ' 'Hem mmmmmmmmmmmmmm ne gruaoer z TRYGG HJEMME IKS. og kommunene Asker og Bærum

E-' E Dokud ~5/~15» A»/tare om renes Drannvemlmak for - ' 'Hem mmmmmmmmmmmmmm ne gruaoer z TRYGG HJEMME IKS. og kommunene Asker og Bærum I U BÆRUM KOM M UNE Asker kommune w V E-' E Dokud 15009991 ~5/~15» u.- A»/tare om renes Drannvemlmak for Ela mm - ' 'Hem mmmmmmmmmmmmmm ne gruaoer z TRYGG HJEMME Avtale mellom Asker og Bærum brannvesen

Detaljer

Instruks for 2009. Avdelingsleder Torbjørn rn Hoffstad. Enhet for elektriske anlegg DSB. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Instruks for 2009. Avdelingsleder Torbjørn rn Hoffstad. Enhet for elektriske anlegg DSB. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Instruks for 2009 Avdelingsleder Torbjørn rn Hoffstad Enhet for elektriske anlegg DSB Samfunnsproblem - referanser Antall døde d de i brann årlig 60 80, ca 40% av disse brannene skyldes elektrisitet. I

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen.

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen. ROLLAG KOMMUNE Teknisk Laagendalsposten Att. Lars Bryne 3623 LAMPELAND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/10 JIH.. 31 02 26 41 M83 06.01.2011 Pressemelding: Advarer mot brannfelle. Bekymret

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

BRANN. Innhold. Brann

BRANN. Innhold. Brann BRANN Innhold Boligbranner i Norge / brannårsaker Krav om slokkeutstyr Rømningsveier Opptreden ved brann Tips angående bruk av åpen ild Bruk av elektriske apparater Elektriske anlegg Riktig vedfyring Dokumenter

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Alice Karlsen Norsk Eltakst Forbund alice.marie.karlsen@elradgivern.no Tlf. 916 85 992 Agenda Lover og forskrifter Kvalifikasjonskrav Krav til kvalitet Risiko/Faresignaler

Detaljer

Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo

Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo 1 Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo For Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Av Oddvar Lindholm 22. februar 2014 2 Innledning og forutsetninger. Fylkesmannen

Detaljer

TEMA. Brann med elektrisk årsak i boliger

TEMA. Brann med elektrisk årsak i boliger TEMA 10 Brann med elektrisk årsak i boliger Brann med elektrisk årsak i boliger Utarbeidet av Bjørn Nyrud, avdelingsleder elektriske produkter DSB, bjorn.nyrud@dsb.no 2 INNHOLD Innledning... 4 Feil på

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer

Brannetterforskning i privat regi. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA

Brannetterforskning i privat regi. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Brannetterforskning i privat regi Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Brannetterforskning i privat regi Forsikringsbransjens utredning av brannsaker Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring

Detaljer

Velkommen til. brannvernopplæring. SASIRO Samfunnsikkerhetssenteret i Rogaland

Velkommen til. brannvernopplæring. SASIRO Samfunnsikkerhetssenteret i Rogaland Velkommen til brannvernopplæring SASIRO Samfunnsikkerhetssenteret i Rogaland Mål for dagen Litt om brann fakta. Tiltak for å redde liv. Kjenne til grunnleggende brannteori. Ha kjennskap til ulike brannårsaker.

Detaljer