INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn Problemstillinger Mål Metode og datagrunnlag...

Transkript

1

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...4 Sammendrag og konklusjon Bakgrunn Problemstillinger Mål Metode og datagrunnlag Årsaker Statistikkgrunnlag Omkomne i brann Årsaker til dødsbranner Brannvesenregistrerte branner Årsaker til brannvesenregistrerte bolig- og bygningsbranner Datagrunnlag Sammenligning av årsaksfordeling i Norge og Sverige Årsaker til forsikringsregistrerte bolig- og bygningsbranner Statistikkgrunnlag Årsaker til forsikringsregistrerte bygningsbranner - Sammenligning mellom Norge og Sverige Danmark Værforhold som brannårsak Analyse av statistikk fra utvalgte forsikringsselskap Datagrunnlaget Skadeoppgjør Forskjeller som har betydning for brannskadeerstatningene Brannskader og erstatninger etter størrelse Gjennomsnittlig erstatning pr skade Forsikrede verdier Brannskadehyppighet Egenandeler og forsikringsgrad Erstatning etter størrelse i Norge Byggekostnadsindekser Norge Norden Kostnadsnivå på innbo Kjøpekraft Innsatstid Krav til innsatstid Sammenheng mellom innsatstid og skadeomfang i Norge Utbredelse av røykvarsler Fyringsmønster og strømledersystem...79

3 Strømledersystem Elektrisitet som energikilde Boligforhold Holdinger og sikkerhet Referanser Vedlegg Årsaker til branner Årsaker til dødsbranner Årsaker til forsikringsregistrerte bygningsbranner i Norge Årsaker til bygningsbranner i Sverige Sammenligning av årsaker til bygningsbranner i Norge og Sverige Utrykningsstatistikk Datagrunnlag Sverige Danmark Finland Hendelser på høyspentnettet og mulige brannskader Elektriske årsaker Oppvarmingssystem etter boligtype i Norge Sammenligning av forsikringsvilkår Egenandeler Reduksjon i erstatningsverdi Valutakurs Aktivitets- og prioriteringsplan...113

4

5 5 Sammendrag og konklusjon Hovedkonklusjoner Det omkommer ikke flere i brann i Norge enn i de andre nordiske landene. Det er ikke større brannhyppighet i Norge, verken når det gjelder antall forsikringsregistrerte bolig- og bygningsbranner pr innbygger eller antall brannvesenregistrerte bygningsbranner pr innbygger. Finland har imidlertid færrest forsikringsregistrerte boligbranner pr innbygger. Det at de totale brannskadeerstatningene til boligbranner er større i Norge enn i Norden for øvrig, skyldes andre forhold enn de rent branntekniske. Brannskadeerstatningene pr boligbrann er høyere fordi vi har større boareal, en større andel bor i eneboliger, vi har flere boliger med kjeller og gode forsikringsordninger. Dette er forhold som vi antagelig ikke ønsker å endre. Den kraftige økningen i brannskadeerstatninger til boligbranner i Norge i perioden skyldes ikke bare at hver brann har blitt mer kostbar å erstatte, men i stor grad prisstigningen i byggesektoren hvor fortjenesten til entreprenørene har økt. Økningen skyldes ikke at det har blitt flere brannvesenutrykninger til boligbranner. Elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr er registrert som årsak til 40 % av boligbrannene og 25 % av dødsbrannene i Norge. Sammenlignet med Sverige har Norge en betydelig høyere andel branner som skyldes elektrisk årsak. En hovedårsak til dette er at Norge i mye større grad bruker elektrisitet som energikilde i boliger. For å redusere antall boligbranner og erstatningsutbetalingene til disse anbefaler SINTEF NBL at en retter innsatsen på å finne kostnadseffektive tiltak på utfordringene vi har i Norge, fremfor å gjøre oss mer lik våre naboland. En hovedutfordring er å redusere boligbranner som skyldes elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr. Denne rapporten inneholder resultater fra del 2 av prosjektet Brannrisiko i Norden. Rapporten fra del 1 Brannskadeutviklingen i Norge sammenlignet med andre nordiske land (Mostue og Stenstad, 2005) kan lastes ned fra Mål Hovedmålet med del 2 er å studere og sammenligne "faktaforskjeller" som kan finnes i tilgjengelig statistikk i de nordiske land, som kan forklare årsaker til forskjellene i brannhyppighet og brannskader i de nordiske land. De nordiske landene som inngår i sammenligningen er Norge, Sverige, Danmark og Finland. En liste med forklaringsfaktorer og spørsmål som var av interesse å få undersøkt ble utarbeidet tidlig i prosjektet. Denne listen med angivelse av hvilke aktiviteter som ble prioritert og hvor resultatene er presentert i rapporten er vist i vedlegg (kap.17.8). Datagrunnlaget i denne delen av prosjektet er basert på intervjuer av eksperter og tilgjengelig statistisk materiale fra blant annet: de nordiske lands forsikringsforbund utvalgte forsikringsselskaper i de nordiske land

6 6 de nordiske lands statistiske sentralbyråer brannvesen/redningstjenesten i de nordiske land EU-analyser Sammenligning av årsaker registrert i nasjonale statistikker På nasjonalt nivå er årsaker registrert i følgende statistikk-kilder: Dødsbrannstatistikker Brannvesenregistrerte bygningsbranner Forsikringsregistrerte bygningsbranner Det er ikke mulig å utføre en nøyaktig sammenligning av årsakene registrert i disse statistikkene. De ulike land har forskjellige årsakskategorier, andelen branner med årsak ukjent er betydelig (ca %) og påliteligheten av dataene varierer i de ulike land. Forsikringsforbundet i Danmark og Finland utarbeider ikke årsaksstatistikk i dag. Danmark har heller ikke landsdekkende årsaksstatistikk på brannvesenregistrerte bygningsbranner. Årsaksstatistikken for dødsbranner og bygningsbranner anses å være god i Norge i forhold til de øvrige land, da politiet etterforsker brannene som brannvesenet har hatt utrykning til og fastsetter årsakene. Sammenligningen av årsaker indikerer følgende forskjeller og likheter: Norge har ikke flere omkomne i brann, og hadde den laveste dødsbrannhyppighet av alle landene i perioden Norge har hatt lovpålagt krav om røykvarslere i boliger lengst. Dødsbranner er typisk forårsaket av atferden til de omkomne i alle land. Røyking og tørrkoking er hyppige årsaker. Eventuelle forskjeller i holdninger og adferd i de nordiske landene kan kun forklare marginale forskjeller i antall omkomne i brann og erstatningsutbetalinger. Røyking er den klart hyppigste dødsårsaken i Sverige, Danmark og Finland. I Norge er røyking registrert som årsak til 12 % av dødsbrannene, mens i Sverige og Danmark er røyking registrert som årsak til om lag % av dødsbrannene. Norge har høyere andel dødsbranner med elektriske årsaker ( feil bruk av elektrisk utstyr og elektrisk årsak ) enn både Finland og Sverige. Disse årsakene står for om lag 15 % av dødsbrannene i Finland og over 25 % av dødsbrannene i Norge. Tørrkoking utgjør om lag halvparten av dødsfallene innenfor feil bruk av elektrisk utstyr i Norge. Branner med elektrisk årsak Elektrisk årsak ( elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr ) er også registrert som årsak i en stor andel av brannvesenregistrerte boligbranner i Norge. Hele 40 % av boligbrannene skyldes elektrisk årsak. Sammenlignet med Sverige har Norge en betydelig høyere andel branner med elektrisk årsak, både når det gjelder brannvesenregistrerte boligbranner og dødsbranner. o Boligbranner: 20 % i Norge og under 10 % i Sverige. o Dødsbranner: Knappe 10 % i Norge og 3 % i Sverige. Elektrisk feil utgjør en noe større andel av erstatningsutbetalingene til eneboliger og småhus enn til boliger i blokker/leiegårder. Det viser tallmaterialet over forsikringsregistrerte branner fra Danmark.

7 7 I Norge brukes elektrisitet som energikilde i boliger i mye større grad enn i de øvrige land. En tidligere utført undersøkelse viser at dersom en sammenligner antall elbranner pr million innbygger og elforbruk i tusen kwt, ligger Norge vesentlig lavere enn de øvrige landene. Brannvesenregistrert bygningsbranner Norge har ikke flere brannvesenregistrerte bygningsbranner pr innbygger enn de andre nordiske landene. Forhold som forklarer økningen i brannskadeerstatninger som følge av boligbranner En vesentlig årsak til den kraftige stigningen i brannskadeerstatningene til boligbranner i Norge er prisstigningen i byggebransjen. Brannskadeerstatningene til boligbranner steg med 150 % fra (målt i løpende NOK). Volumøkningen, dvs. økning i mengden av verdier som er erstattet, er imidlertid bare 47 %. Resterende økning skyldes foruten prisstigning i stor grad økning i fortjenesten til entreprenører, som kan skyldes underkapasitet i bygg- og anleggsbransjen. Dersom prisindeks for nye eneboliger (og ikke konsumprisindeksen) legges til grunn for beregning av erstatningsutbetalinger i faste 2005-kroner ved bygningsbranner, er målsettingen for perioden i Stortingsmelding 41 ( ) om at materielle tap ved branner ikke skal øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1999-tallet, oppnådd. Denne målsettingen er imidlertid ikke oppnådd for materielle tap ved boligbranner. Økningen i brannskadeerstatninger skyldes ikke at det har blitt flere boligbranner som brannvesenet har hatt utrykninger til. Antall boligbranner viser en nedadgående trend etter Den kraftige økningen skyldes først og fremst at flere branner har blitt mer kostbare å erstatte. Andelen branner med høye erstatningsutbetalinger (større enn 1 mill NOK) har blitt stadig større. Dette gjelder både boligbranner og næringsbranner. Tall for boligbranner større enn 1 million NOK i Norge: o 1995: 1,5 % av antall forsikringsreg. boligbranner utgjorde 52 % av erstatningene o 2003: 3 % av antall forsikringsreg. boligbranner utgjorde 74 % av erstatningene Andel branner med årsak lyn har økt både i Norge og Sverige. Gjennomsnittlig andel av forsikringsregistrerte bygningsbranner med årsak lyn og andel av erstatningene i to perioder i Norge: o : 18 % av bygningsbranner utgjorde 4 % av erstatningene o : 25 % av bygningsbranner utgjorde 10 % av erstatningene I perioden etter 1995 har det vært store variasjoner i antall forsikringsregistrerte boligbranner, og de store variasjonene gjelder spesielt branner med lav erstatningsutbetaling. Antall branner med erstatning mindre enn kr varierte mellom I første halvdel av 90- tallet var antallet nokså stabilt med rundt registrerte brannskader pr år.

8 8 Forskjeller i forsikringspraksis og boform mellom landene Følgende forhold medfører at Norge har høyere brannskadeerstatninger enn de andre nordiske landene: 75 % regelen er særnorsk. Det betyr at dersom brannskaden er større enn 75 % av bygningens gjenoppførelseskostnad, kan norske forsikringsselskap dekke erstatning som om bygningen var totalskadet, uten at det gjøres fradrag for gjenverdiene. Byggestil med kjeller synes å være mer vanlig i Norge. Merkostnaden er om lag NOK ved å bygge en 150 m 2 bolig på en innredet kjeller i istedenfor på plate på mark. Elektrisk fenomenskade er ikke inkludert i den finske statistikken. I Norge står disse skadene for over 50 % av de forsikringsregistrerte brannskadene, men bare 5-10 % av erstatningene. Tap ved at egen bolig ikke kan brukes erstattes på en gunstigere måte i Norge. Reduksjon i erstatning som følge av alder og slitasje på bygning synes å være mer vanlig i Sverige og Danmark, enn i Norge og Finland. Tap av leieinntekter for utleieleilighet i egen bolig er ikke inkludert i statistikken over brannskadeerstatninger i Finland, men i Norge. Det er ikke vanlig med utleieleilighet i egen eneboliger i Finland. Det er om lag 1,5-2 ganger flere forsikringsregistrerte brannskader pr forsikringsdekninger i Norge, sammenlignet med Finland. Det er rimelig å anta at flere småskader blir rapportert til forsikringsselskaper i Norge enn i Finland, da det i Finland er større muligheter for å ha store egenandeler på boligforsikringene og fordi antall utrykninger til bygningsbranner pr innbygger er likt. Norge er det landet som har høyest andel eneboliger og småhus. I Norge er kun 18 % av boligmassen blokk/leiegård (boliger > 3 etasjer), mens tilsvarende tall i Danmark er 38 % og Finland 60 %. Brannskader på bygningskroppen i blokker/leiegårder registreres ikke som bolig i statistikken, men som næring i alle land. Det betyr at en større andel av brannskadeerstatninger som inntreffer i boliger blir registrert som boligbranner i Norge. Gjennomsnittlig areal pr bolig er størst i Norge, dvs. større verdier kan gå tapt ved brann. Norge har lavest befolkningstetthet. Finland ligger på samme nivå som Norge, Danmark har 10 ganger høyere befolkningstetthet. Tiden før slukkeinnsats er tilgjengelig vil oftere være lengre i spredtbygde strøk. Større verdier i norske boliger Verdien av innbo er høyere i privateide boliger (hovedsakelig eneboliger) enn i flerfamiliehus viser tall på forsikringsverdier fra norske forsikringsselskap. Det er grunn til å tro at tilsvarende også gjelder i de øvrige land i Norden. Da Norge har en stor andel eneboliger og småhus i forhold til spesielt Finland, vil større verdier kunne gå tapt ved en boligbrann i Norge. Gjennomsnittlig erstatning pr forsikringsregistrert brann i enebolig (innbo og bygning) er høyere i Norge enn i Sverige. Data fra utvalgte forsikringsselskap: o Svensk selskap: NOK pr skade o Norske selskap: NOK pr skade En større andel av erstatningsutbetalingene går til de store skadene i Norge, sammenlignet med Finland. Dette gjelder både på skader på innbo og skader på bygning i privateid bolig (eneboliger og småhus) og i bolig med huseier (blokker, rekkehus, boligaksjebolag etc). Brannskadeerstatninger større enn kr til innbo: o Finsk selskap: 0,3 % av skadene, som utgjør 5 % av erstatningene. o Norsk selskap: 4 % av skadene, som utgjør 56 % av erstatningene. Sverige og Norge har omtrent samme brannhyppighet i eneboliger i følge tall fra to større forsikringsselskap i Sverige og Norge.

9 9 Kjøpekraften av en norsk gjennomsnittslønn er vesentlig høyere i Norge enn i Sverige og Finland. Kjøpekraften er imidlertid høyest i Danmark. Det er her ikke undersøkt om det er forskjeller i hvor stor andel av lønnen vi bruker på bolig og innbo. Holdninger Ulikeheter med hensyn til holdninger til brannsikkerhet i de ulike landene vurderes å ha marginal innvirkning på brannskadeerstatningene til boligbranner. Dersom vi i Norge hadde vært mer skjødesløse enn de andre landene, ville det vært synlig på brannhyppigheten. Det er som sagt ikke flere branner i Norge. Denne studien viser at forskjellene mellom de nordiske landene som innvirker på brannskadeerstatningene er andre forhold enn de rent branntekniske. En sammenligningsstudie utført av SINTEF NBL på slutten av 1989, med spesielt fokus på store næringsbranner, viste et noe annet resultat. Norge hadde høyere brannskadeerstatninger bl.a. som følge av et stort omfang av useksjonerte arealer i industri og næringsliv, langt mindre utbredelse av sprinkleranlegg og stort omfang av useksjonerte takarealer med brennbare konstruksjoner. Forskjellene vi i dag ser mellom landene som påvirker brannskadeerstatninger til boliger er forhold vi ikke ønsker å endre. Vi ønsker å ha stort boareal, bo i eneboliger, bygge med kjeller, bruke elektrisitet som energikilde, ha gode forsikringsordninger osv. Selv om økningen i brannskadeerstatningene til boliger skyldes også andre forhold enn ren volumøkning av brannskader, bør en rette innsats inn på å finne tiltak som kan redusere brannskadeerstatningene og brannhyppigheten. SINTEF NBL anbefaler at en identifiserer problemer som vi har i Norge og finner tiltak ut fra det, fremfor å endre på forhold som gjør oss mer lik våre naboland. Vi vet bl.a. at elektriske årsaker forårsaker mange branner i Norge, at bygningstekniske detaljer kan ha stor betydning for omfanget av branner og at tiltak bør rettes mot risikogruppene i samfunnet med hensyn til å omkomme i brann og i forhold til brannhyppighet.

10 10 1 Bakgrunn Stortingsmelding 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern beskriver problemområder og målsettinger for brannvernarbeidet i Norge. Konkrete målsettinger som defineres for brannsikkerhet i bygninger for perioden er: Enkeltstående branner med mange omkomne skal ikke forekomme. Det gjennomsnittlige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av tallet. Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme. I meldingen skisseres de strategier og tiltak som må settes i verk for å nå målsettingene. Blant disse er en forsterket innsats rettet mot forebygging av branner i bygninger, med spesiell fokus på boligbranner. De materielle brannskadene er svært høye i Norge sammenlignet med de fleste andre vestlige land, og har vært jevnt økende de siste årene. Samlet skadeutbetaling ligger nå på rundt tre milliarder kroner pr. år. De materielle tap ved boligbranner utgjør en stor, og økende, del av skadene. I 1993 var utbetalingen etter boligbranner ca. 1,2 mrd. (faste 2002-kroner). I 2002 var beløpet økt til 2,7 mrd., dvs. mer enn fordoblet over en 10-årsperiode. Av de samlede brannskadeutbetalinger forårsaket boligbranner i 1993 ca. 55 % og i 2002 ca. 73 %. Utviklingen i boligsektoren må derfor kunne karakteriseres som dramatisk. Materielle tap ved branner i bygninger var i snitt 3,0 mrd kr (faste 2004-kroner) i siste halvdel av 1990-tallet og 3,7 mrd kr i perioden , dvs. en økning på 23 %. Målet i Stortingsmelding 41 om at materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet synes derfor spesielt vanskelig å innfri innen Antall omkomne ved branner i Norge er ca. 60 personer pr. år. Dette betyr at vi med hensyn til dødsbranner ligger forholdsvis bedre an sammenlignet med andre land, enn hva tilfellet er for materielle skader. De aller fleste dødsbranner skjer imidlertid i boliger. Dersom det skal settes i verk tiltak for å redusere antallet omkomne ved branner, må man derfor fokusere på boligbygninger. Den bygningsmassen som eksisterer pr. i dag vil være bestemmende/dominerende for brannrisikoen i de nærmeste år. For å redusere brannskadene er det derfor nødvendig å sette i verk tiltak i den eksisterende bygningsmassen. Denne rapporten innholder resultater fra del 2 av prosjektet Brannrisiko i Norden. Del 1 av prosjektet ble avsluttet våren Rapporten fra del 1 Brannskadeutviklingen i Norge sammenlignet med andre nordiske land (Mostue og Stenstad, 2005) kan lastes ned fra

11 11 2 Problemstillinger I del 1 av prosjektet ble de nasjonale statistikkene sammenlignet for å se om det er det samme som blir målt. Sammenligningen viste at det er ulikheter i hva som inngår i statistikkgrunnlaget. Når statistikkene gjøres sammenlignbare, reduseres forskjellene vesentlig. Resultatene fra del 1 viser bl.a. at: Brannskadeerstatningene til boliger i Norge reduseres med 25 % når de justeres for at en større andel bor i eneboliger i Norge. Dette har sammenheng med hvordan erstatninger registreres i statistikken. Erstatningsutbetalinger pr skade er 4 ganger høyere i Norge enn i Sverige uten nødvendige justeringer. Norge har større gjennomsnittlig boareal pr bolig og en større andel bor i eneboliger. Justert for dette er erstatningene 2,2 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Forskjellen mellom erstatningsutbetalinger til boliger i Norge og de øvrige landene er allikevel så store at årsakene til dette bør undersøkes nærmere. Hva skyldes den sterke økningen i skadeutbetalingen etter boligbranner i Norge? Hvilke faktorer/parametere har betydning for de reelle forskjellene? Det kan være en rekke forklaringsfaktorer for risikoforskjellene. 3 Mål Hovedmålet med del 2 er å studere og sammenligne "faktaforskjeller" som kan finnes i tilgjengelig statistikk i de nordiske land og som kan forklare årsaker til forskjellene i brannhyppighet og brannskader i de nordiske land. 4 Metode og datagrunnlag Datagrunnlaget i prosjektet er basert på tilgjengelig statistisk materiale fra: de nordiske lands forsikringsforbund utvalgte forsikringsselskaper i de nordiske land de nordiske lands statistiske sentralbyråer redningstjenesten i de nordiske land europeiske analyser Innsamlingen av det statistiske materialet og informasjon om statistikkens innhold er utført gjennom søk på internett, besøk, intervjuer og telefonsamtaler med sentrale personer i de ulike institusjonene nevnt over. I tillegg er det gjennomført intervjuer med informanter og skadeoppgjørere i utvalgte forsikringsselskap. Tidlig i prosjektet ble det utarbeidet en liste med forklaringsfaktorer/påstander og spørsmål som var av interesse å få undersøkt i prosjektet. Denne listen med angivelse av hvilke aktiviteter som ble prioritert og hvor resultatene er presentert i rapporten er vist i vedlegg (kap.17.8). Statistikkgrunnlaget som er presentert i denne rapporten er lagret på excel-filer på prosjektkatalogen hos SINTEF NBL.

12 12 5 Årsaker 5.1 Statistikkgrunnlag En oversikt over statistikk-kilder med årsaker til branner og hva som er samlet inn i dette prosjektet er vist i Tabell 1 og Tabell 2. Den finske dødsbrannstatistikken synes å være noe mer unøyaktig enn statistikkene fra de tre øvrige landene. Dette gjelder både med hensyn til mørketall på antall omkomne og ved fastsettelse av årsaker. Dette er nærmere omtalt i kap i rapporten (Mostue og Stenstad, 2005) fra del 1 av dette prosjektet. I Norge er det politiet som fastsetter årsaker til dødsbranner og branner brannvesenet har hatt utrykning til. Årsakskategoriene er ikke identiske i de ulike land. Årsakene i den finske dødsbrannstatistikken er heller ikke helt identisk fra år til år. Det varierer hvor langt tilbake i tid de ulike landene har registrert årsaker til branner. Det er derfor her valgt å sammenligne prosentvis fordeling av årsaker, basert på gjennomsnittsverdier for de siste års statistikker der dette finnes. Antall år gjennomsnittet er beregnet varierer i de ulike landene.

13 13 Tabell 1 Statistikk-kilder Kilder for utrykningsstatistikker: Norge DSB Sverige Rädningsverket Danmark Beredskapsstyrelsen Finland Inrikesministeriet, Räddningsavdelningen Kilder for forsikringsstatistikker: Norge FNHs Brannstatistikk tab 3 Sverige Svenska Brandskyddsföreningen Tilsendt materiale fra Redningstjenesten i Finland (Kirsi Rajaniemi). Årsaker er beskrevet i den årlige publikasjonen Brandskadeåret xxxx i tab 5. Årsakene er ikke spesifisert for boligbranner spesielt, men for bygningsbranner generelt. Danmark Forsikring & Pension Brannårsaker for privat og øvrige bygningstyper samlet for perioden , mottatt ved besøk hos F & P. Finland Federation of Finnish Insurance Companies Det finske forsikringsforbundet har ikke opplysninger om årsaker. Kilder for dødsbrannstatistikker: Norge dsb Sverige Rädningsverket I publikasjonen Dödsbränder 2003 er årsaker angitt for 2003 og gjennomsnittet for Publikasjonen Brandskadeåret xxxx innholder beskrivelse av årsaker for hvert år i fig 4. Danmark Dødsbrannstatistikken i Danmark er frem til 2002 innsamlet av DBI (Dansk Brand- og sikringsteknisk Institut), og fra 2003 av DBI i samarbeid med Beredskapsstyrelsen. Årsaksstatistikk for dødsbranner finnes på DBIs hjemmeside for De har inndelt i bygningsbranner, men boligbranner (enebolig, rekkehus, blokker/leiligheter). Finland SPEK har utarbeidet dødsbrannstatistikken siden Årsaker til dødsbranner for årene på finsk, mottatt ved besøk. Årsakene er ikke helt like fra år til år da de er basert på hvordan ulykkene beskrives i aviser.

14 14 Tabell 2 Årsaksstatistikker i de nordiske land. En oversikt over hvor det finnes statistikk og hva som er innsamlet i dette prosjektet. Statistikkområder Norge Sverige Danmark Dødsbranner Forsikring Boligbranner - Brannvesen Ja (hele perioden) Ja. Har innsamlet data fra for boliger. Ja, for boliger (ikke bygninger generelt) Ja Kvartalsrapportene deler inn i bolig og næringstyper Ja, for bygningsbranner, men ikke spesielt for boligbranner. Antall branner fordelt på årsaker årlig. Har erstatninger fordelt på årsaker for storskader. Delvis, Forsikring & Pension får ikke lenger opplysninger om årsaker til branner. Et unntak er millionbrannene. Har innsamlet opplysninger om årsaker til millionbranner fra Ja Ja, årsaker er registrert fra 1996, på nettet ligger opplysninger fra Nei, ikke landsdekkende før Finnes statistikk for enkelte kommuner fra 1993 og andre fra Bygningsbranner - Brannvesen Ja Ja, årsaker er registrert fra 1996, på nettet ligger opplysninger fra 1998 Nei, ikke landsdekkende før Finnes statistikk for enkelte kommuner fra 1993 og andre fra Finland Ja. Har fra Har prosentvis fordeling av brannårsaker for privat og øvrige bygninger for perioden Nei Nei Ja, Har innsamlet opplysninger for perioden Omkomne i brann Det omkommer ikke flere i brann i Norge enn i de øvrige nordiske landene. I perioden hadde Norge gjennomsnittlig 1,3 omkomne i brann pr innbygger og år, som var lavest dødsbrannhyppighet i de fire landene (jfr. Figur 1). Norge har hatt en nedadgående trend i de siste 15 år og har de siste 10 år ( ) i gjennomsnitt hatt færrest omkomne pr innbygger av de fire landene (jfr. kap 5.2 i rapport fra del 1 (Mostue og Stenstad, 2005)).

15 15 Gjennomsnittlig antall omkomne pr år og pr innbygger ,00 1,50 1,3 1,4 1,5 1,7 1,00 0,50 0,00 Norge Sverige Danmark Finland Figur 1 Gjennomsnittlig antall omkomne i brann pr år og pr innbygger i perioden i de nordiske land. Kilde: Nordstat.net (2006) 5.3 Årsaker til dødsbranner Årsakene til dødsbranner i Norge, Sverige, Danmark og Finland er sammenlignet i Figur 2. I figuren er årsakskategoriene som dødsbrannstatistikken i Norge er delt inn i benyttet. Tabell 2 viser hvordan kategoriene i de øvrige landene er innplassert i de norske årsakskategoriene. Figur 6 - Figur 8 viser hvilke årsakskategorier som brukes i Sverige, Danmark og Finland og hvordan dødsbrannene fordeler seg på disse årsakene.

16 16 Brannårsaker - Dødsbranner - Norge N = 185 Brannårsaker - Dødsbranner - Sverige N = 473 Bar ild 36 Bar ild 32 Ukjent 22 Ukjent 36 Feil bruk av elektrisk utstyr 17 Feil bruk av elektrisk utstyr 16 Påsatte branner 10 Påsatte branner 7 Elektrisk årsak 9 Elektrisk årsak 3 Eksplosjon 2 Eksplosjon 0 Annet 2 Annet 6 Selvtenning 1 Selvtenning 0 Lynnedslag 0 Lynnedslag [%] [%] Brannårsaker - Dødsbranner - Danmark N = 220 Brannårsaker - Dødsbranner - Finland N = 257 Bar ild 43 Bar ild 28 Ukjent Feil bruk av elektrisk utstyr Påsatte branner Elektrisk årsak Eksplosjon Ukjent Feil bruk av elektrisk utstyr Påsatte branner Elektrisk årsak Eksplosjon Annet Selvtenning Lynnedslag 10 Annet Selvtenning Lynnedslag [%] [%] Figur 2 Årsaker til branner med omkomne i Norge, Sverige, Danmark og Finland, i henhold til kategorier som brukes i Norge. Prosentandelen er regnet ut fra antall omkomne og ikke antall dødsbranner. Verdiene for Sverige gjelder omkomne i boliger, mens for Norge, Danmark og Finland gjelder også omkomne i brann utenom bygninger. N = antall omkomne i angitt tidsperiode. Andelen dødsfall som er angitt i kategorien ukjent eller ikke angitt er vesentlig høyere i Sverige enn i Norge og Danmark. I Sverige er ukjent -andelen over 35 % og i Norge, Danmark og Finland rundt 20 % (18-25 %), noe som medfører at det er vanskelig å angi eksakte forskjeller i årsaker i de ulike landene. Resultatene gir imidlertid en oversikt over hovedtrekkene i landene som er sammenlignet. Bar ild er den årsak som hyppigst forårsaker dødsbranner i alle de fire landene. De høye tallene skyldes i stor grad røyking. I Danmark og Sverige er røykinger registrert som årsak til om lag % av dødsfallene i brann (jfr. Figur 6 og Figur 7). I Norge skyldes 12 % av dødsbrannene 1 røyking. Figur 3 viser dødsbranner med årsak bar ild, hvor røyking utgjør fra %. Danmark har også den høyeste røykeandelen av de fire landene (jfr. Figur 4). Andel røykere har vært synkende etter 1997 i Norge. Røykeandelen var nede i 25 % i Norge i 2005 (jfr. Figur 5). 1 Gjelder perioden

17 17 Antall dødsbranner med årsak "Bar ild" Norge Røyking Annet enn røyking Figur 3 Antall dødsbranner med årsak Bar ild i Norge i perioden , fordelt på kategoriene røyking og annet enn røyking. Kilde: DSB (2006c). Feil bruk av elektrisk utstyr er den nest største årsakskategorien i Norge, Sverige og Danmark, dersom en ser bort fra kategorien ukjent. Feil bruk av elektrisk utstyr er registrert som årsak til om lag 15 % (12-17 %) av dødsfallene i disse landene. Tørrkoking står for om lag halvparten av dødsfallene innenfor kategorien feil bruk av elektrisk utstyr. Finland skiller seg ut ved å ha en betydelig lavere andel, om lag 5 %, innenfor feil bruk av elektrisk utstyr. Elektrisk årsak er en mindre hyppig registrert årsak i Sverige enn i de øvrige land. Kun angitt som årsak i knappe 3 % i Sverige og i 9-12 % i Norge og Danmark. Finnene har høyest andel påsatte branner og lavest andel feil bruk av elektrisk utstyr, sammenlignet med de andre landene. Norge har høyere andel dødsbranner med elektriske årsaker ( feil bruk av elektrisk utstyr og elektrisk årsak ) enn både Finland og Sverige. Disse årsakene står for om lag 15 % av dødsbrannene i Finland og over 25 % av dødsbrannene i Norge. Datagrunnlaget er ikke helt sammenlignbart da verdiene for Sverige gjelder dødsbranner i boliger, mens verdiene for Norge og Danmark også gjelder øvrige bygninger og branner utenfor bygninger som for eksempel bilbranner. De aller fleste dødsbranner skjer imidlertid i boliger (ca 85 % i Norge 2 ). Datagrunnlaget for de ulike landene gjelder noe ulik lengde på tidsperiode: Norge , Sverige , Danmark og Finland Da datagrunnlaget ikke er helt sammenlignbart og andelen ukjent og annet varierer betydelig mellom landene er det ikke mulig å gjøre en nøyaktig sammenligning mellom landene. Figur 74- Figur 76 i vedlegg viser hvordan årsakene fordeler seg når ukjent og annet er inkludert og når disse kategoriene er utelatt. 2 I Norge var det i perioden omkomne i branner i Norge. Av disse omkom 17 i branner utenom bygninger og 168 i bygninger. 151 omkom i boliger (enebolig, rekkehus, blokk/leilighet).

18 Andel dagligrøkere [%] Norge Sverige Danmark Finland Figur 4 Andel dagligrøykere i perioden Kilde: Eurostat (2000) og Economic Commission for Europe (2000). Røyker daglig, år Norge [%] Figur 5 Andel dagligrøykere blant nordmenn år i perioden

19 19 Tabell 3 Oversikt over hvordan årsakskategoriene i Sverige, Danmark og Finland er plassert inn i de norske kategoriene i samlefiguren Figur 2. Kategorier i norsk statistikk Kategorier i Sverige Kategorier i Danmark Kategorier i Finland (dsb) Lynnedslag Lynnedslag Lynnedslag Selvtenning Annet Annet Annet, bilbrann Kjent arnested, bilbrann etter trafikkulykke, bilmotorbrann, gressbrann, kjemisk prosessindustri, fyrrom Eksplosjon Eksplosjon Bensineksplosjon Elektrisk årsak Teknisk feil El-brann Elektrisk feil, elektriske ovner og varmeapparater, kjøleskap, kortslutning Påsatte Påsatt Påsatt Påsatt brann, mordbrann, selvmord branner Feil bruk av elektrisk utstyr Tørrkoking, varmeoverføring Uforsiktighet med matlaging, uforsiktighet annet Ukjent Ukjent, ikke angitt Ukjent/ikke angitt Ukjent Bar ild Røyking, levende lys, gnist Røyking, stearinlys, fyringsanlegg ( brændeovn ), ild i juletre/dekorasjon Tildekking av ovn, lampe faller ned på golvet og antenner tekstiler, elektrisk komfyr Røyking, levende lys, åpen flamme, piper, vedovn, gassapparat

20 20 Ukjent Røyking Tørrkoking Varmeoverføring Påsatt Annet Levende lys Teknisk feil Ikke angitt Gnist Eksplosjon Lynnedslag Selvantennelse Brannårsaker - Dødsbranner i boliger - Sverige N = Figur 6 Årsaker til branner med omkomne i boliger. Antall omkomne N= 473. Prosentandelen er regnet ut fra antall omkomne i boliger og ikke antall dødsbranner. [%] Brannårsaker - Dødsbranner - Danmark N=220 Røyking Ukjent/ikke angitt Elbrann Bilbrann Uforsiktighet ved matlaging Uforsiktighet annet Påsatt Stearinlys Annet Fyringsanlegg (brændeovn) Ild i juletre/dekorasjon Figur 7 Årsaker til branner med omkomne i Danmark. Antall omkomne N= 220. Prosentandelen er regnet ut fra antall omkomne (inkl. 16 bilbranner) og ikke antall dødsbranner. [%]