Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri. Sluttrapport for dybdestudiene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri. Sluttrapport for dybdestudiene"

Transkript

1 Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Sluttrapport for dybdestudiene Felles prosjekt mellom Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Oslo, 21. desember

2 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende empiriske data for branner med elektrisk årsak. Etablere kjennskap til hvordan atferd og tekniske faktorer påvirker risiko. Danne risikobilde for slike branner og initiere tiltak for å redusere omfanget. Deltakere: Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) Styringsgruppe: Helge Stamnes (DBE) Torill Tandberg (DBE) Hans Lie (PE) Leif T. Aanensen (PE) (til ) Oddmund Foss (PE) (fra ) Bjørnar Brattbakk (PE) Prosjektleder: Bjørnar Brattbakk (PE) Rådgivningsgruppe: Erik Bleken (DBE) Jan Gunnar Røed (DBE) Odd Rød (Gjensidige NOR) Leif T. Aanensen (PE) (til ) Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Rapport utarbeidet av: Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Gjensidige NOR har bidratt med statistikk i prosjektet, i tillegg til at de har hatt en representant i rådgivningsgruppen. Dato: 21. desember

3 ORDLISTE FOR RAPPORTEN Brann: Brannhyppighet: Kjemisk reaksjon brensel og oksygen reagerer og utvikler varme Relativt begrep som benyttes for å sammenligne resultater fra et område med tilsvarende resultater fra et annet område, og den sier dermed noe om sannsynligheten for brann. Et eksempel kan være branner i bygninger. At brannhyppigheten er større for bygningstype 1 enn i bygningstype 2 innebærer at pr bygninger brenner det oftere i bygningstype 1 enn 2. Brannkilde: Utstyr/materiell en brann har oppstått i. Branner med elektrisk årsak: Inkluderer både branner forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr/installasjonsmateriell og teknisk svikt Jordfeil: Norm: Serielysbue: Utstyrsenhet: Isolasjonssvikt fra fase til jordpotensial Norsk eller internasjonal standard som er utarbeidet av standardiseringsorgan Forhøyet strømtetthet i punkter med dårlig kontakt, som igjen fører til utvikling av varme og deretter en gnist. Oppstår ved dårlig kontakt i for eksempel kontaktpunkter/termineringspunkter. En serielysbue kan opptre over en lengre tidsperiode, og det vil derfor være stor fare for brann i tilknytning til serielysbuer. Gruppe av utstyr, eventuelt et spesifikt utstyr 3

4 FORKORTELSER BENYTTET I RAPPORTEN AAD DBE PE Arbeids- og administarasjonsdepartementet Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Produkt- og Elektrisitetstilsynet 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE ORDLISTE FOR RAPPORTEN... 3 FORKORTELSER BENYTTET I RAPPORTEN INNLEDNING Dybdestudie 1 - Hotell- og restaurantnæringen (se vedlegg 1) Dybdestudie 2 Boliger (se vedlegg 2) Dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien (se vedlegg 3) BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET Vurdering av usikkerhet ved databasene Direktoratet for brann- og eksplosjonsverns årsakstatistikk Gjensidige NORs brannstatistikk PEs feil/mangel database HYPOTESER VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr og branner med elektrisk årsak Gammelt utstyr versus nytt utstyr Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Brannenergi og store materielle skader VURDERING AV RESULTATER I FORHOLD TIL PROSJEKTETS MÅL Er det sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak? Fører adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold til antennelse? Hvordan påvirker tekniske forhold brannutviklingen? Hvilke samfunnsøkonomiske kostnader medfører branner med elektrisk årsak? Hvilke tiltak bør tilsynsmyndighetene bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak? Hvilke tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, kan iverksettes? Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak Forslag til forbedringer av databasene Risikostyringsmodeller for de ulike aktivitetsområdene...23 VEDLEGG 1... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Rapport for dybdestudie 1:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Hotell- og restaurantnæringen... Feil! Bokmerke er ikke definert. av 16. november Feil! Bokmerke er ikke definert. VEDLEGG 2... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Rapport for dybdestudie 2:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Bolig... Feil! Bokmerke er ikke definert. av16. november Feil! Bokmerke er ikke definert. VEDLEGG 3... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Rapport for dybdestudie 3:... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5

6 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien... Feil! Bokmerke er ikke definert. av 16. november Feil! Bokmerke er ikke definert. 6

7 1) INNLEDNING På bakgrunn av den høye andelen av branner med elektrisk årsak har Direktoratet for brannog eksplosjonsvern (DBE) og Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) i samarbeid besluttet å gjennomføre et femårig prosjekt. Prosjektet skal i første rekke kartlegge omfanget av branner med elektrisk årsak. Kartleggingen skal danne grunnlag for forslag til metoder og tiltak som kan redusere antallet branner med elektrisk årsak. Prosjektets formål er konkretisert ved følgende punkter: - påvise sammenhengen mellom mindre og større branner med elektrisk årsak, - undersøke hvordan atferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold fører til antennelse, - undersøke hvordan tekniske forhold påvirker brannutviklingen, - analysere hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører, - analysere hvilke virkemiddel tilsynsmyndighetene bør bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak, - skape grunnlag for tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, og - evaluere samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak. Prosjektet er delt inn i tre faser. I delfase 1.1 ble det dannet et overordnet risikobilde av branner med elektrisk årsak. Brannårsak og brannkilde ble studert for en del ulike bygningstyper/brannsteder. Studiene endte opp i prosjektets første hovedrapport med undertittel Overordnet risikobilde. Rapporten dannet grunnlag for valg av dybdestudier (delfase 1.2). I denne delfasen er formålet å studere eventuelle likhetstrekk i brannmønstret på de forskjellige aktivitetsområdene. I fase 2 av prosjektet skal eventuelle tiltak for å redusere antallet branner med elektrisk årsak planlegges og iverksettes. I fase 3 evalueringsfasen tas det sikte på å underbygge at de konklusjoner som er lagt til grunn for implementering i virkeligheten viser seg å være korrekte og at de foreslåtte tiltak har effekt. Prosjektet antas å være ferdig i I delfase 1.1 i prosjektet Branner med elektrisk årsak - kartlegging og analyse av skade på liv, helse og eiendom dannet rapporten Overordnet risikobilde (3. januar 2001) grunnlag for valg av dybde-studier. Ved disse valgene ble flere kriterier lagt til grunn, både rent statistiske forhold og strategiske vurderinger. Dødsbranner og faren ved eventuelle katastrofebranner ble bl.a. også tillagt vesentlig vekt. Dette medførte at valgene av dybdestudier ikke nødvendigvis gjenspeiler de tre områdene som ut i fra det foreliggende tallmaterialet viste seg å ha høy brannhyppighet. Konklusjonen i nevnte rapport var at følgende dybdestudier skulle gjennomføres i fase 1.2: Dybdestudie 1: Dybdestudie 2: Dybdestudie 3: Hotell- og restaurantnæringen Boliger Nærings- og nytelsesmiddelindustrien Hensikten med rapporten er å oppsummere de funnene og foreslåtte tiltakene som har fremkommet i de tre dybdestudiene, som er tatt inn som vedlegg 1-3 i denne 7

8 oppsummeringsrapporten. Prosjektet har tillatt seg å komme med ytterligere anbefalinger utover de som fremkommer av dybdestudiene. 2) Dybdestudie 1 - Hotell- og restaurantnæringen (se vedlegg 1) Hotell- og restaurantnæringen ble valgt ut som et eget dybdestudie med bakgrunn i at sannsynligheten for brann viser seg å være stor. Selv om det finnes grupper hvor sannsynligheten for brann er større, vil hoteller og restauranter være interessant for det videre arbeidet når man tar i betraktning at dette er steder hvor mange mennesker oppholder seg. Brann på slike steder kan således få store konsekvenser, også med tanke på tap av menneskeliv. 3) Dybdestudie 2 Boliger (se vedlegg 2) Selv om analysene i rapporten om Overordnet risikobilde viser at sannsynligheten for brann med elektrisk årsak ikke er like stor for boliger som for enkelte grupper innenfor næring, er boligsektoren allikevel valgt pga. konsekvensene ved branner. Innenfor boligsektoren forekommer de fleste dødsbrannene. Resultatene fra analysene viser at det er flest branner med elektrisk årsak innenfor den høyeste erstatningskostnadsgruppen. Det betyr at de materielle tapene er store og disse er ofte forbundet med gjenstander som har mer enn økonomisk verdi. 4) Dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien (se vedlegg 3) Begrunnelsen for å velge nærings- og nytelsesmiddelindustrien som et eget dybdestudie var at analysene i rapport om Overordnet risikobilde viser at det er stor sannsynlighet for branner med elektrisk årsak i denne næringen. I rapporten om dybdestudiet har man valgt å følge Standard for næringsgruppering, og innunder produksjon av nærings- og nytelsesmidler (næringskode 15) samles produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer, bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker, produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer, produksjon av meierivarer og iskrem, produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, produksjon av for, produksjon av andre næringsmidler og produksjon av drikkevarer. 8

9 5) BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET I dybdestudiene er det besluttet å benytte data fra DBEs brannstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs brannstatistikk som grunnlag for statistiske analyser. 6) Vurdering av usikkerhet ved databasene Under arbeidet med dybdestudiene fremkom det en del svakheter ved databasene Disse funnene er kommentert nedenfor - slik at man eventuelt kan gjøre forbedringer i fremtiden. Forslag til forbedr-inger er fremmet i kapittel 5. 7) Direktoratet for brann- og eksplosjonsverns årsakstatistikk Brannårsakene på DBEs innrapporteringsskjema, når man bare ser på branner med elektrisk årsak, er i dag inndelt i jordfeil, serielysbue, krypstrøm, termostatsvikt og annet. I disse dybdestudiene har det vært av interesse å finne frem til spesifikke ting som kan forbedres, eventuelt endres. Vi har derfor i to av dybdestudiene tatt for oss rapport for rapport for å gjøre grundige analyser av brannene. Dessverre viser det seg at svært mange av skjemaene inneholder så vidt mangelfulle opplysninger at ønskede analyser ikke lar seg gjennomføre. I dette dybdestudiet har gruppen annet vært for omfattende for å kunne gjennomføre grundige analyser. Man bør derfor gjennomgå skjemaene og undersøke om det er mulig å forbedre enten etterforskningen av brannene eller utfyllingen av skjemaene. 8) Gjensidige NORs brannstatistikk I Gjensidige NORs database inngår det svært mange små branner, branner som helt tydelig har blitt slukket ganske fort uten hjelp fra brannvesenet. Disse brannene har bare ført til skade i det elektriske utstyret/elektriske anlegget der de oppstod. Det hadde vært ønskelig å få en viss oversikt over hvilke branner som brannvesenet har vært tilstede på og hvor politiet har vært inne i bildet. Dermed hadde det vært enklere å sammenligne denne statistikken med DBEs årsstatistikk. 9

10 9) PEs feil/mangel database I disse dybdestudiene var et av målene å se på sammenhengen mellom branner i gammelt elektrisk utstyr sammenlignet med nytt elektrisk utstyr. Problemet er at alderen til det elektriske utstyret ikke er notert ned, men i en del tilfeller er alderen til bygningen registrert. Denne er ikke av interesse for dette dybdestudiet. I rapporteringsskjemaene vil det være ønskelig å få med en rubrikk alderen til det involverte elektriske utstyret/elektriske anlegget kunne noteres. I mange tilfeller vil det nok være problematisk å fastslå alderen på det aktuelle utstyret/anlegget, men noen verdifulle data vil kunne fremkomme. Prosjektet har merket seg at det er en skjevhet i innrapporteringen til denne basen. Det synes å være en overrepresentasjon når det gjelder elektriske anlegg kontra elektrisk utstyr, geografisk skjevhet i innrapportering og skjevhet mellom innrapporteringen fra elektroinstallatører kontra elektroreparatører. 10

11 10) HYPOTESER Følgende generelle hypoteser er utarbeidet: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H2: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H3: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H4: Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. H5: Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. H6: Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr er større for gammelt utstyr enn for nytt utstyr. H7: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for boliger. H8: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. H9: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. H10: Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Alle hypotesene er diskutert for hvert dybdestudie og en oppsummering er gjort under kapittel 4. 11

12 11) VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD I dette kapittelet presenteres resultatene av de statistiske analysene som er gjort for de data som er hentet fra DBEs årsaksstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs database. Dataene som er hentet fra DBEs brannstatsistikk og Gjensidige NORs database er fra perioden PEs feil/mangel database inneholder data fra 1996 og frem til ) Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H2: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H3: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H4: Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. Forholdet mellom antall dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og antall dødsbranner som følge av andre brannårsaker varierte i perioden mellom 0,14 og 0,29, og så ut til å ha avtatt de siste to årene. Hypotese H 1 kan dermed forkastes. Når det gjelder tørrkoking og feil bruk av elektrisk utstyr ser det ut til å være flest omkomne i aldersgruppene år og 60 år og eldre. Hypo-tese H 2 og H 3 kan dermed forkastes. Hele 65 % av de som omkom som følge av tørrkoking er menn. Dermed kan heller ikke hypotese H 4 sies å være sann, og forkastes. Konklusjon På bakgrunn av det statistiske materialet som har vært tilgjengelig i dette prosjektet tyder dataene på at påstandene som fremmes i hypotesene H 1, H 2, H 3 og H 4 kan forkastes. For hotell- og restaurantnæringen og nærings- og nytelsesmiddelindustrien fikk man ikke testet hypotesene, siden det i perioden ikke har forekommet noen dødsbranner med elektrisk årsak innenfor disse næringene. 13) Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr og branner med elektrisk årsak Man ønsket å teste følgende hypotese: H 5 : Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Konklusjon 12

13 Feil/mangel databasen inneholder ingen informasjon med hensyn til feil bruk av elektrisk utstyr. For denne årsaksgruppen har man ikke tilgjengelig data for å kunne gjøre sammenligninger. Hypotesen er mest relevant når det gjelder årsaksgruppen elektrisk (teknisk) årsak. Dataene viser at det forekommer flest branntilløp som følge av serielysbue/varmgang, og at serielysbue også topper brannstatistikkene for hotell- og restaurantnæringen, boliger og nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Dermed kan man si at det er en sammenheng mellom feil som forekommer i elektrisk utstyr/elektrisk anlegg og branner med elektrisk årsak i boliger. Hypotese H 5 anses derfor som styrket. 14) Gammelt utstyr versus nytt utstyr Man ønsket å teste følgende hypotese: H 6 : Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr/elektrisk materiell er større for gammelt utstyr/-materiell enn for nytt utstyr/materiell. Konklusjon Ut i fra de tilgjengelige dataene er det ikke mulig å si om det er noen sammenheng mellom branner i gammelt elektrisk utstyr/elektrisk anlegg sammenlignet med nytt elektrisk utstyr/-elektrisk anlegg. De eneste dataene man har skriver seg fra feil/mangel innrapporterings-skjemaene der man har oversikt over alderen til en del bygninger. Bygningens alder er sjelden lik alderen til det elektriske utstyret og det elektriske anlegget som befinner seg inne i bygn-ingen. Hypotese H 6 kan ikke besvares for noen av de tre dybdestudiene ut i fra det datamater-ialet som man har tilgang til. Hypotesen H 6 blir derfor stående ubesvart. 15) Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 7 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for boliger. H8: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. H9: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. Det har vist seg vanskelig å anslå antall utstyrsenheter som finnes i hhv hotell- og restaurantnæringen, boliger og nærings- og nytelsesmiddelindustrien. For boliger ble det i rapporten Overordnet risiko-bilde gjort et estimat for hvor mange utstyrsenheter som finnes, men dette er meget usikre tall. Det er derfor vanskelig å beregne brannhyppigheten. Dersom man tar for seg fordelingen av elektriske apparater for brannårsak elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr i perioden , ser man at det er samsvar mellom de tre dybdestudiene. Flest branner med elektrisk (teknisk) feil og feil bruk av elektrisk utstyr forekommer i komfyrer/kokeplater for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næring- og 13

14 nytelsesmiddelindustrien, etterfulgt av vaske-maskiner/oppvaskmaskiner. Etter vaskemaskiner/oppvaskmaskiner følger andre husholdningsappa-rater for hotell- og restaurantnæringen og næring- og nytelsesmiddelindustrien. For boliger er det radio/tvmottakere/musikkinstrumenter som følger etter vaskemaskiner/ oppvaskmaskiner. 14

15 Konklusjon Siden det viser seg vanskelig å beregne antall utstyrsenheter for ulikt elektrisk utstyr innen de tre dybdestudiene, klarer man ikke å beregne brannhyppigheten, og dermed heller ikke få testet de tre hypotesene H 7, H 8 og H 9. Disse hypotesene blir derfor stående ubesvart. 16) Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Man ønsket å teste følgende hypotese: H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Konklusjon Det synes ikke å være vesentlige forskjeller for de ulike dybdestudiene når det gjelder spørs-målet som reises i hypotese H 10. Analysene av dataene fra Gjensidige NOR viser at erstatnings-kostnad pr brann for elektrisk utstyr er lavere enn for andre brannkilder. Ut fra det materiellet som foreligger kan hypotese H 10 forkastes. 17) Brannenergi og store materielle skader Størrelsen på materielle skader som følge av brann er avhengig av hvordan det elektriske utstyret brenner, bl. a. av hvor raskt det tar fyr, hvor eksplosiv brannen er og hvor mye energi som frigis under brannen som følge av materialet. Utbredelsen av skadene er også avhengig av hvor lettantennelig materialene i de nærmeste omgivelsene er. Säkerhetsteknikcentralen (TUKES) i Finland har utarbeidet en rapport, Burning of elecrical household appliances. An experimental study., som omhandler brannkarakteristikken til noen elektriske husholdningsapparater. Fire typer husholdningsapparater inngår i rapporten. Disse er TVer, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og kombinerte kjøleskap og frysere (kombiskap). De tekniske funnene som TUKES har valgt å trekke frem i sin rapport viser at kombiskap har høyest frigivelse av varme, mens branner i TV-apparater utvikler seg hurtigst. Branner i kombiskap og opp-vaskmaskiner vil med stor sannsynlighet medføre rask brannutvikling. Når det gjelder TV-apparater vil størrelsen på rommet TV-apparatet befinner seg i, og hvor lett andre gjenstander antennes være avgjørende for brannutviklingen. Når det gjelder vaskemaskiner, så vil utviklingen av disse brannene i stor grad være bestemt av mengden oksygen i rommet. Konklusjon Materialvalget vil være en avgjørende faktor for hvor lett en brann spres til omgivelsene. Det er derfor viktig å fokusere på materialvalget for det elektriske utstyret. 15

16 18) VURDERING AV RESULTATER I FORHOLD TIL PROSJEKTETS MÅL Ved gjennomføringen av dybdestudiet har det overordnede mål hele tiden vært å forsøke å gi svar på det som er nedfelt i prosjektets mål, som dreier seg om følgende problemstillinger: - påvise sammenhengen mellom mindre og større branner med elektrisk årsak, - undersøke hvordan adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold fører til anten-nelse, - undersøke hvordan tekniske forhold påvirker brannutviklingen, - analysere hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører, - analysere hvilke virkemiddel tilsynsmyndighetene bør bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak, - skape grunnlag for tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, og - evaluere samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak. 19) Er det sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak? Formålet med PEs database feil/mangel database er å sammenligne tekniske brannårsaker med DBEs årsaksstatistikk for å undersøke om det er branntilløpene som i en del tilfeller utvikler seg til større branner. Ut i fra de dataene man har i fra DBEs årsaksstatistikk og PEs feil/mangel database ser det ut til å være en sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak. Dette innebærer at feil/mangel databasen kan benyttes som grunnlag for å vurdere tiltak som kan iverksettes for å redusere branner med elektrisk årsak i anleggene. Dersom man ser dybdestudiene hver for seg er det innenfor elektrisk (teknisk) årsak lite forskjell. Det er i hovedsak de samme årsakene som gjør seg gjeldende, dvs. serielysbue og material-/termostatsvikt. Konklusjon Analysene viser klar sammenheng mellom mindre og større branner når det gjelder elektrisk (teknisk) årsak. Dette viser at det er viktig å fortsette innsamlingene i PEs feil/mangel database av data når det gjelder branntilløp. Svarene på hvilke tekniske tiltak som kan gjennomføres for å redusere branner med elektrisk årsak ligger i denne databasen. 16

17 20) Fører adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold til antennelse? Grunnlaget for å vurdere dette spørsmålet er noe ulikt for de forskjellige dybdestudiene. For hotell- og restaurantnæringen og nærings- og nytelsesmiddelindustrien er det ikke på bakgrunn av det materialet som prosjektet har tilgjengelig, grunnlag for å vurdere spørsmålet. Når det gjelder boliger er underlagsmaterialet langt større. Både tildekking og tørrkoking er typiske atferdsmessige problemer, som antageligvis ikke er relatert til tekniske aspekter. Serielysbue kan være relatert til både tekniske og atferdsmessige forhold, siden dårlig vedlikehold kan være en medvirkende årsak til at serielysbue inntreffer. Det er imidlertid så vidt sjelden at teknisk årsak og adferdsmessige forhold er felles årsakskategori i en brann at svaret på spørsmålet i hovedsak synes å være negativt også for boliger. Konklusjon På bakgrunn av det materialet som er tilgjengelig synes det ikke som om adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold fører til antennelse. Prosjektet vil derfor anbefale at det ikke legges ned mer ressurser for å undersøke dette forholdet. 21) Hvordan påvirker tekniske forhold brannutviklingen? På dette området er konklusjonene noe forskjellig, avhengig av hvilket dybdestudie man ser på. Mye av grunnlaget for å besvare dette spørsmålet finnes i de undersøkelser som er utført ved Säkerhets-teknikcentralen (TUKES) i Finland. Undersøkelser og tester viser at det kan gjøres mye både når det gjelder materialvalg i det elektriske utstyret/materiellet og når det gjelder omgivelsene. Ut i fra hva TUKES har kommet frem til har det mye å si for brannutviklingen hva salgs materiale elektriske apparater inneholder. I tillegg vil graden av brennbarhet til materialene i omgivelsene rundt det elek-triske materiellet/utstyret ha stor betydning for brannutviklingen. For nærings- og nytelsesmiddelindustrien tyder det på at tekniske forhold i selve produksjonsutstyret kan være medvirkende årsak til elbranner, men det er lite som tyder på at tekniske forhold utenfor produksjonsutstyret påvirker brannfaren i særlig grad. Når det gjelder boliger og hotell- og restaurant-næringen tyder det på at både materialvalg i det elektriske utstyret og omgivelsene rundt elektrisk utstyr og materiell påvirker brannutviklingen i vesentlig grad. En del stoffer gjør at brannene utvikler seg eksplosivt. Konklusjon Tekniske forhold synes å ha avgjørende betydning når det gjelder brannutviklingen i boliger og hoteller og restauranter, men det synes å ha mindre betydning innenfor nærings- og nytelses-middelindustrien. Konklusjonen bør føre til at det settes fokus på materialvalg i elektrisk utstyr, spesielt er dette dokumentert for forbrukerutstyr. Videre bør det fokuseres på hvor utstyr og materiell plasseres, spesielt gjelder dette utstyr som avgir strålevarme og materiell som er utsatt for serielysbue og dermed oppvarming. 17

18 22) Hvilke samfunnsøkonomiske kostnader medfører branner med elektrisk årsak? Grunnlaget for å vurdere dette spørsmålet finnes delvis i Gjensidige NORs oversikt over erstatningsut-betalinger i forbindelse med branner med elektrisk årsak. Gjensidige NORs utbetalinger var som følger for perioden for de tre aktuelle områdene når det gjelder elektrisk årsak: Hotell- og restauranter: 44,3 mill kr fordelt på 195 branner Boliger: 522,6 mill kr fordelt på branner Nærings- og nytelsesmiddelindustrien: 33,3 mill kr fordelt på 104 branner Erstatningskostnadene synes forholdsvis små pr brann, men i disse tallene inngår det mange branner hvor kun det elektriske utstyret har blitt skadet, dvs. branner som ikke blir registrert i DBSs årsaks-statistikk.. Dersom man tar bort disse småbrannene vil erstatningen pr brann øke vesentlig, men ikke mer enn at det ikke er noe grunnlag for å si at de direkte økonomiske tapene er større for branner med elektrisk årsak enn for branner med andre årsaker. I dette materialet inngår ikke tap av markedsan-deler, produksjonstap og samfunnskostnader. Dersom man ser på dødsbranner totalt er andelen med elektrisk årsak ca ¼ for perioden Dette er en vesentlig mindre andel enn for branner totalt, hvor ca 40 % har elektrisk årsak. Konklusjon På bakgrunn av de undersøkelser prosjektet har utført synes det ikke som om branner med elektrisk årsak forårsaker større samfunnsøkonomiske kostnader enn branner med andre brannårsaker. Når det gjelder dødsbranner er det en vesentlig mindre andel for elektrisk årsak enn hva årsaksfordelingen ved totalt antall branner skulle tilsi. Spørsmålet egner seg derfor bedre etter prosjektets mening, å ta opp generelt i forbindelse med brannforebyggende tiltak for alle brannårsaker. 23) Hvilke tiltak bør tilsynsmyndighetene bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak? Når man vurderer tiltak i forbindelse med disse tre dybdestudiene må man skille mellom brannår-sakene elektrisk (teknisk) årsak og feil bruk av elektrisk utstyr. Det er videre stor forskjell når det gjelder fordelingen mellom disse to årsaksgruppene for de tre dybdestudiene som er valgt. Dersom man først ser på elektrisk (teknisk) årsak er det den samme årsaken som i hovedsak gjør seg gjeldende for alle tre dybdestudiene. Serielysbue er den mest utpregede årsaken innenfor alle tre om-rådene. Dette stemmer også godt overens med registreringene i PEs feil/mangel database. Alle disse brannene oppstår pga. tekniske mangler eller svakheter i anleggene eller utstyret. Tiltakene for å forebygge mot disse brannene vil både dreie seg om regelverksutvikling (se pkt. 5.6), tilsynsarbeid og informasjon. Når det gjelder tilsynsarbeid er kanskje tiden inne for å tenke i litt utradisjonelle former. Generelt og tradisjonelt tilsyn rettet mot boliger synes ikke å ha nevneverdig effekt for å forebygge tekniske feil i elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Man kan for eksempel ut fra 18

19 risikovurderinger velge å fokusere o på et særskilt tema/satsningsområde i tilsynet. Dette kan for eksempel være forebygging av varmgang i sikringsskap, brunsvidde stikkontakter, kontaktsvikt generelt m.v. Et slikt tilsyn vil kunne kombi-neres med informasjonskampanjer rettet mot forbrukere. Et annet alternativ kan være rene informa-sjonskampanjer som kan ha som tema å informere eller instruere forbrukere om hva hvordan de selv kan forebygge branner i anlegg/utstyr både i form av egenkontroll og kassasjon av defekt utstyr. Innenfor næringsvirksomheter vil tilsyn med at virksomhetene har tilfredsstillende vedlikeholds- og kontrollrutiner være et naturlig utgangspunkt. I dette dybdestudiet har det ikke vært avdekket døds-branner i hotell- og restaurantnæringen og nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Fraværet av kata-strofebranner kan indikere at sikkerhetsnivået har økt når det gjelder fokus på branner i hotell- og restaurantnæringen, og dette ser ut til å være resultatet av at det i de senere årene har vært et sterkt fokus på branner innen dette området. Det bør også nevnes at det er under utvikling en teknisk innretning som detekterer serielysbue. Tilsynsmyndigheten bør bruke sin myndighet og autoritet til å påvirke at disse detektorene blir installert i anleggene. Når det gjelder feil bruk av elektrisk utstyr er det store forskjeller innenfor de tre områdene hvor dybdestudiene har vært gjennomført. Mens denne brannårsaken for boliger og restauranter utgjør nærmere 50 % av branner med elektrisk årsak, er andelene langt mindre for hoteller og nærings- og nytelsesmiddelindustrien (15 20 %). Dette betyr at innenfor de to siste kategoriene bør innsatsen i hovedsak rette seg elektriske (tekniske) årsaker og forebygging av feil bruk som årsak nedprioriteres. For boliger og restauranter er feil bruk av elektrisk utstyr et stort problem. Tilsynsmyndigheten har flere virkemidler å ta i bruk, både tekniske tiltak (se også under pkt. 5.6) og informasjon, både direkte overfor forbrukere og i form av kampanjer. Statistikken viser at tørrkoking og tildekking er de absolutt største problemområdene når det gjelder feil bruk av elektrisk utstyr. Når det gjelder tildekking antar vi at en del branner oppstår på grunn av termostatsvikt ved at termostaten ikke kobler ut som forutsatt. Innenfor områdene tørrkoking og til-dekking finner vi også de fleste dødsbrannene med elektrisk årsak. Informasjon er et viktig virke-middel når det gjelder å endre folks holdninger og adferd, men å endre holdninger og adferd er ikke tilstrekkelig. Ved feil bruk av elektrisk utstyr er det også snakk om glemsomhet. For å hindre disse brannene er det behov for tekniske innretninger som kobler ut utstyret ved feil bruk. Dette kan for eksempel være tidsur eller komfyrvakter for komfyrer, termoutløsere for ovner m.v. Når det gjelder informasjon er det viktig at det gjøres på riktig måte, at det fokuseres på de riktige tingene og målgruppene velges ut med omhu. For å få mer kunnskap om dette bør folks vaner og kunnskaper kartlegges. Prosjektet har forberedt en spørreundersøkelse gjennom MMI som det dessverre ikke fantes midler innenfor prosjektets rammer til å gjennomføre i år. Vi vil anbefale at det satses på å få gjennomført denne undersøkelsen så snart som mulig. Undersøkelsen som er priset til kr + mva, vil gi tilsynsmyndigheten svar på en spørsmål om målgrupper og om folks kunnskaper, holdninger og vaner både når det gjelder elektrisk utstyr og anlegg. Når det gjelder ovner inneholder standardene nå krav til sikkerhetsanordninger som gjør at problemet med tildekking/velting synes å være løst. Men fortsatt finnes det en rekke ovner 19

20 installert og i bruk som ikke har denne sikkerhetsanordningen og vil kunne være en potensiell brannkilde ved tildekking/-velting. Undersøkelser har vist at svært mange elektroinstallatører leverer nye anlegg som er befengt med til dels alvorlige feil. Intensivering av tilsyn med denne bransjen vil kunne ha effekt på noe lengre sikt. Det samme vil vi anta gjelder elektroreparatørene. I og med at mange branner oppstår i forbindelse med matlaging på kjøkkenet, er det videre viktig at det fokuseres på at riktig slukkeutstyr er på plass og de som skal betjene dette kan bruke utstyret. Mange branner kan kveles i startfasen. Konklusjon Prosjektet vil anbefale at tilsynsmyndigheten iverksetter følgende tiltak for å forebygge branner med elektrisk årsak: Generelt økt fokus på elektroinstallatører og elektroreparatører Boliger og restauranter gjennomføre brukerundersøkelse om folks kunnskaper, holdninger og vaner når det gjelder elektriske anlegg/elektrisk utstyr informasjon for å forebygge feil bruk av elektrisk utstyr og hvordan sjekke eget anlegg fokusering på kassasjon av elektrisk utstyr montering av sikkerhetsutrustninger som komfyrvakter, tidsur, termoutløsere m.v. fokusering på bruk av slukkeutstyr Nærings- og nytelsesmiddelindustrien og hoteller fokusering på internkontroll, herunder kontrollrutiner for elektriske anlegg og elektrisk utstyr 24) Hvilke tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, kan iverksettes? Når det gjelder regelverket på lavspenningssiden er dette forholdsvis overordnet og det viser i stor grad til normer som metode å utføre anlegg eller utstyr. I hovedsak er det derfor innenfor normarbeidet kreftene må settes inn med henblikk på å få innbakt sikkerhetsutrustninger som et krav. Spesielle krav kan også vurderes innført i forskrift dersom det ikke er mulig å få dette inn i normene. Spesielt gjelder dette på installasjonssiden som ikke er bundet av direktiver. Av konkrete sikkerhetsmessige tiltak det bør arbeides med i forskrifts- og normarbeidet er: DZ-sikringer (skrusikringer) det er et faktum at mange branner oppstår i sikringsskap pga. serielys-buer i DZ-sikringer. I dag installeres det stort sett bare automatsikringer i nye anlegg. Det bør vur-deres om det i løpet av et tidsrom skal gis påbud om utskifting av DZ-sikringer også i eksisterende anlegg. Komfyrvakt ca halvparten av alle branner pga. feil bruk av elektrisk utstyr skyldes tørrkoking. Innenfor denne årsaksgruppen forekommer det også mange dødsbranner. 20

21 Montering av sikkerhetsut-rustning i komfyrene som for eksempel komfyrvakt vil ventelig kunne hindre mange slike branner. Det bør derfor arbeides aktivt i den aktuelle normkomiteen for å få innført denne sikkerhetsinn-retningen som obligatorisk i alle komfyrer og lignende. Teknologisk standard elektrisk utstyr og anlegg må være tilpasset brukeren, dvs at det må ha en innebygget sikkerhet som gjør at feil bruk ikke får katastrofale følger. De tekniske innretningene må være tilpasset kunnskapsnivået til brukeren. Overspenning/lynnedslag svært mange elektriske anlegg og elektrisk utstyr blir eksponert for overspenninger og/eller lynnedslag fra nettet. Dette medfører at anleggene/utstyret blir ødelagt. Ofte merker man ikke noe i første omgang, men det kan medføre senskader ved at isolasjonen blir svekket. Over tid kan dette utvikle seg til branntilløp/branner. Konklusjon Prosjektet anbefaler at det arbeides med følgende regelverksendringer og/eller endringer i normene for anlegg eller utstyr: utskifting av DZ-sikringer til automatsikringer (over en nærmere fastsatt tidsperiode) komfyrvakt som obligatorisk sikkerhetsutrustning i alle nye komfyrer og lignende utstyr/anlegg tilpasset brukeren fokusering på senskader i anlegg/utstyr ved overspenninger 5.7 Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak Samfunnsøkonomiske kostnader ved de ulike tiltakene er vanskelig å beregne. Tiltakene i seg selv lar seg utgiftsberegne, men ytterligere samfunnsmessige kostnader kan være materielle kostnader ved branner, tap av menneskeliv, behandling av brannskader og psykiske skader på personer, tap av arbeidsinntekt, tap av inntjeningsevne, tap av markedsandeler m.m. De ulike konkrete tiltakene som er foreslått ovenfor vil selvfølgelig koste samfunnet betydelige midler dersom man isolert ser på de rene kostnadene, uten å se på besparelsene. De rene kostnadene og for-ventede besparelser ved de ulike tiltakene kan antydningsvis beregnes som følger: 21

22 Utskifting av DZ-sikringer til automatsikringer Ut fra tilgjengelig statistikk tyder det på at branner pr år skyldes serielysbue. Vel 1/3 av disse brannene starter i sikringsskap, dvs. ca 100 branner pr år som utgjør direkte kostnader på ca 50 mill kr pr. år. I tillegg kommer også her de indirekte kostnadene som antydet ovenfor. Videre skjer det en rekke branntilløp som også må tas i betraktning. Nå vil nok ikke hele problemet med serielysbue i sikringsskap forsvinne med å installere automatsikr-inger. En del potensielle feilkilder vil fortsatt være til stede i og med alle koblingene som eksisterer i sikringsskap. Men problemet med varmgang i mellom sikring og bunnskrue og i en del dårlige tilkobl-ingsklemmer i DZ-elementene vil forsvinne. De fleste anlegg som har blitt bygget det siste 10-året har automatsikringer. Problemet vil i første omgang være eldre anlegg og som heller ikke er renovert de siste årene. Utskifting fra DZ-sikringer til automatsikringer vil skje over tid, men det er fortsatt svært mange med DZsikringer i bruk, kanskje mer enn en million anlegg og naturlig utskifting vil ta flere 10-år. Renovering av sikringsskap vil beløpe seg til kr. Kostnadene med utskifting av DZ-sikringer vil således dreie seg om milliarder. Det er derfor lite realistisk å komme med et påbud, men det bør utarbeides en langsiktig plan med tanke på utskifting. Komfyrvakt som obligatorisk sikkerhetsutrustning i alle nye komfyrer og lignende Ut fra tilgjengelig statistikk synes det som om det årlig skjer branner som følge av tørr-koking. Dette representerer en direkte kostnad opp mot 150 mill kr pr år. I tillegg vet vi at det hvert eneste år omkommer 8 10 mennesker pga. tørrkoking. De samfunnsmessige tapene er således vesentlige pga. branner med denne brannårsaken. En kortsiktig mulighet er å påby komfyrvakt i alle hjem. Kostnadene vil bli formidable (flere milliarder kr) og dette er neppe realistisk. Man bør i stedet arbeide intenst i aktuell normkomite for å innarbeidet komfyrvakt som en sikkerhetsutrustning i komfyrene. Dermed vil denne utrustningen bli langt billigere, men målet med sikrere komfyrer vil være et langsiktig mål. På kort sikt kan det arbeides videre med å utvide tilbudet om leie av komfyrvakter for utsatte grupper i samfunnet (spesielt eldre folk). Informasjon om elsikkerhet De fleste tekniske tiltakene kan kombineres med informasjonstiltak, eller at det satses på rene informa-sjonstiltak. Det siste vil kunne være aktuelt når det gjelder å motivere folk til egenkontroll og omtenk-somhet ved bruk av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Informasjonstiltak er ofte kostbart når det skal produseres og distribueres brosjyrer og lignende til store deler av folket. Ofte stopper dette av seg selv pga. manglende økonomi. Man kan også stille spørsmål om effekten når man vet at denne informasjonen skal konkurrere med alt annet som folk informeres om. Effekten er sannsynligvis større dersom material blir utdelt til folk under tilsynsbesøk, etterfulgt av en muntlig veiledning. Slike infotiltak vil kreve langt mindre økonomiske rammer. I tillegg til ovennevnte er det viktig å benytte seg av TV. Selv om det koster noe å produsere små TV-innslag vil dette nå utrolig mange i riksdekkende kanaler og kunne benyttes flere ganger. I tillegg bør lokal-tv utnyttes. Her kan man stort sett få produsert innslag uten særlige omkostninger og et stort publikum nås. 22

23 5.8 Forslag til forbedringer av databasene Ved gjennomgang av de forskjellige databasene har prosjektet merket seg noen svakheter ved de databasene prosjektet har benyttet seg av. Man har derfor tillatt seg å komme med noen forslag til justeringer. DBEs årsaksstatistikk I prosjektet har det vært ønskelig å gå i dybden og komme frem til spesifikk brannårsak. Ved gjennomgåelse av brannårsaksskjemaene for hotell- og restaurantnæringen og nærings- og nytelsesmiddelindustrien viste det seg at det har forekommet så få branner at det lot seg gjøre å gå gjennom skjema for skjema for om mulig å finne ut mer om brannårsaken og omstendighetene rundt brannen. Gjennomgangen ga ikke det forventede resultatet. Man kunne ønske seg at det var skrevet mer utførlig om brannårsaken og omstendighetene rundt brannene i de tilfellene hvor årsaken var klarlagt. Andelen branner plassert under pkt. 3.9 Annet i årsaksstatistikken er alt for høy. Punktet bør gjennomgås på nytt for å se om det kan detaljeres mer for å finne ut hva som skjuler seg bak dette tallet. Ligger det mange branner med ukjent årsak innenfor dette området? Prosjektet har mistanke om dette. PEs feil/mangel database I prosjektet har det vært ønskelig å få rede på alderen på utstyret som er involvert i branntilløpene. På innrapporteringsskjemaet er det bare mulighet til å påføre alder på bygning. Prosjektet vil anbe-fale at skjemaet utvides med en kolonne med teksten antatt alder på utstyret. Det er skjev innrapportering til databasen. Prosjektet anbefaler derfor at det blir sett nærmere på innrapporteringsrutinene. For øvrig er prosjektet av den mening at innrapporteringen til denne basen bør fortsette. Det fram-kommer mye verdifullt tallmateriale av denne basen som kan brukes i forbindelse med risikovur-deringer. Gjensidige NORs database Denne databasen har selvfølgelig først og fremst til formål å gi Gjensidige NOR de opplysningene forsikringsselskapet har behov for i sitt arbeid. Prosjektet hadde imidlertid ønsket seg kolonner i innrapporteringsskjemaet til Gjensidige NOR som viser om brannvesen eller politiet har vært in-volvert i henholdsvis slukking eller etterforskning. Dermed hadde det vært enklere å sammenligne disse dataene med DBEs data. Prosjektet vil anbefale at DBE anmoder Gjensidige NOR om å justere sitt skjema. 5.9 Risikostyringsmodeller for de ulike aktivitetsområdene Arbeidet med dette prosjektet kan man dele opp i tre faser: innsamling av data, analyse av data og skriving av rapport. Litt av poenget med dette prosjektet var å komme frem til en slags modell for hvordan man skal klare å kartlegge risiko og raskt komme med tiltak for å forhindre branner i å oppstå. Utgangspunktet for hele dette prosjektarbeidet og det viktigste fundamentet har vært DBEs brannårsaksstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs database. I DBEs 23

24 database kan man lett hente ut data som viser hvilke brannårsaker som er de hyppigst forekommende innen ulike bygningstyper/områder. Dette kan delvis verifiseres av PEs feil/mangel database, og økonomiske aspekter kan hentes ut fra Gjensidige NORs database. Ved aktivt å benytte en kombinasjon av disse databasene, vil man lett kunne få et overblikk over risikobildet i forbindelse med branner med elektrisk årsak. Prosjektet har kommet med forslag til forbedringer av databasene slik at mulighetene til ytterligere analyser blir forbedret. Dette vil gi muligheter til å gjennomføre en bedre risikobasert forvaltning. Innen dette prosjektets rammer har det ikke vært rom for å vurdere behovet for å utvikle egne modeller for risikostyring innenfor dette området. 24

Rapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001

Rapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001 VEDLEGG 3 Rapport for dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål:

Detaljer

Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001

Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001 VEDLEGG 2 Rapport for dybdestudie 2 Bolig av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende

Detaljer

Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri

Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Rapport for dybdestudie 1: Hotell- og restaurantnæringen Felles prosjekt mellom Produkt- og Elektrisitetstilsynet

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner... . 6 Bakgrunn... ... 9 Mål ... .. 9 Metode... ... 9

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner... . 6 Bakgrunn... ... 9 Mål ... .. 9 Metode... ... 9 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner...6 1 Bakgrunn...9 2 Mål...9 3 Metode...9 4 Branner med elektriske årsaker Hva er problemet?...10 4.1 Statistikk fra DSB...10 4.1.1 Statistikkgrunnlag...10

Detaljer

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2006 Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall

Detaljer

Resultatrapportering for 2005

Resultatrapportering for 2005 Resultatrapportering for 25 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Elulykker med personskade antall ulykker og omkomne Antall 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 År Antall

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak?

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64, mob: 90 13 90 53, fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket

Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket Landbrukets brannvernkomité, Thor Kr. Adolfsen, februar 2013 Fra et forsøk utført av Landbrukets

Detaljer

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene.

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Bodil Aamnes Mostue Seniorforsker NEKs Elsikkerhetskonferanse 29 Oslo 28. -29. oktober 1 2 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brannskadeerstatning til

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

er ditt hjem elsikkert?

er ditt hjem elsikkert? er ditt hjem elsikkert? I desember fikk ca. 25.000 husstander besøk av myndighetene som gjennomførte en landsomfattende kampanje hvor blant annet brosjyren vist til venstre ble utdelt. Var du en av de

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 1 El og brann hand i hand Odd 2 A. Rød, Gjensidige 1 Antallet brannutrykninger (DSB) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Andre bygninger Næring Industri Bolig 1000 500 Kilde:

Detaljer

hjemme Brann- og redningsetaten

hjemme Brann- og redningsetaten trygg hjemme Brann- og redningsetaten Nødnumre 110 112 113 1412 Nødnummer for hørselshemmede sjekkliste Jeg sjekker hvem jeg åpner for Jeg har røykvarslere som fungerer Jeg har slokkeutstyr som fungerer

Detaljer

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet LIKOLLEN BORETTSLAG HMS dokument Innholdsfortegnelse FORORD... 4 HMS ( HELSE MILJØ OG SIKKERHET)... 5 ANSVARLIG... 5 HVEM OMFATTES AV HMS... 5 VIKTIGE BEGREPER Å FORHOLDE SEG TIL... 5 PÅLEGG FRA OFFENTLIGE

Detaljer

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985?

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

BRANN. Innhold. Brann

BRANN. Innhold. Brann BRANN Innhold Boligbranner i Norge / brannårsaker Krav om slokkeutstyr Rømningsveier Opptreden ved brann Tips angående bruk av åpen ild Bruk av elektriske apparater Elektriske anlegg Riktig vedfyring Dokumenter

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 1 Bakgrunn Årlig omsettes det elektrisk utstyr i Norge for over 36 milliarder kroner fordelt på ca 93.000 ulike typer produkter.

Detaljer

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013 Det lokale el.tilsyn Installatørmøte 24. Januar 2013 Tema i presentasjonen DLE organisering pr. januar 2013 Tilsyn, hjemmelsgrunnlag. DLE s rolle og oppgaver. Gjennomføring av tilsyn. Lærlinger og selvstendig

Detaljer

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen Felles tilsyn for DLE og brannvesen v/dag Botnen, Hallingdal brann- og redningsteneste iks Felles tilsyn for DLE og brannvesen DLE = det lokale el-tilsyn 1 Bakgrunn SAMLOKALISERING av brann- og el-tilsyn

Detaljer

Overspenningsvern i alle installasjoner

Overspenningsvern i alle installasjoner Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet.

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. Sikkerhetsfakta / Januar 2003 Trygghet i hjemmet Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. I 2001 omkom 65 mennesker i branner i Norge. 23 av disse var

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier Elektriske installasjoner i boliger Viktig informasjon til boligeier Det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og at elektrisk utstyr er i henhold til gjeldende regelverk.

Detaljer

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009 Velkommen til 5 sikre Ringerike 8. og 9. juni 2009 Agenda 5- sikre dag 8. / 9. Juni 2009. 8. Juni Kl 14.00-14.10 Velkommen, innledning med Nettsjef Ringeriks-Kraft Jan Erik Brattbakk Kl 14.10-15.00 Hva

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Sprinkling i forhold til forsikring v/ Olav Kjærland, Gjensidige Forsikring 1 Kort om meg: Risikoingeniør Gjensidige Forsikring Medlem

Detaljer

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes

Detaljer

ELEKTRISK ELEKTRISK. Stikkordregister. Andelseiers ansvarsområde. 24 Sikringsskap... 26 Ledningsnett... 27 Stikkontakter/brytere

ELEKTRISK ELEKTRISK. Stikkordregister. Andelseiers ansvarsområde. 24 Sikringsskap... 26 Ledningsnett... 27 Stikkontakter/brytere 22 ELEKTRISK ELEKTRISK Stikkordregister Tenk hvor mange liv og hvor store verdier som kunne vært spart om det er blitt foretatt nødvendig ettersyn og regelmessig vedlikehold av el-anlegget... I Norge omkommer

Detaljer

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet DLE-konferansen 2007 Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet hvorfor ønsker forsikringsbransjen et eget kontrollregime er ikke myndighetskontrollen tilstrekkelig? Odd A. Rød, Gjensidige 1 4000

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 1 Bakgrunn - tidsplan Ifølge brannstatistikken har nær 40 % av alle boligbranner elektrisk årsak. Av disse er ca. halvparten

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Brannvern kampanje 2015

Brannvern kampanje 2015 Alle priser er ink. MVA EXW Horten, gyldige for bestilling innen 31.12.2015 Komfyrvakt Prisene gjelder ved bytte av vanlig komfyr kontakt til komfyrvakt MKOMFY 25R Standard komfyrvakt. Ferdig installert

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1 Hensikt og omfang. 2 Instruksansvarlig

Innholdsfortegnelse. 1 Hensikt og omfang. 2 Instruksansvarlig Spesifikasjon 3-02-01 SØK OG OPPFØLGING AV JORDFEIL I NETTKUNDENS EL-ANLEGG Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget

Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget Julehøytid i brannfarlig kirke? Fire av fem kirker har alvorlige feil på el-anlegget Det står dårlig til med sikkerheten i norske kirker. En tredel av kirkene mangler automatisk brannvarslingsanlegg og

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket Landbruket hadde i 2013 totalt 315 branner med skader over 100 000 kroner. Totalt kostet brannene 526 millioner kroner. Dette

Detaljer

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge 1 Ole Edvard Backe ole.backe@dsb.no tlf 23080717 / 90559720

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer FOR-1999-12-16 nr 1471 Opphevet Tittel: Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) den 16. desember

Detaljer

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS Nær halvparten av alle branner i Norge skyldes elektrisk strøm. Det Lokale Eltilsynet (DLE) jobber for å redusere

Detaljer

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning. elektriske installasjoner i bolig

Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning. elektriske installasjoner i bolig Viktig informasjon til huseier! Brukerveiledning elektriske installasjoner i bolig Viktig Boligen er sannsynligvis den dyreste investeringen du har, og det er viktig for deg at den har et sikkert og komfortabelt

Detaljer

Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig. Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS

Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig. Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS Innholdsfortegnelse Firmainformasjon HOEL ELEKTRO AS Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig FIRMAINFORMASJON HOEL ELEKTRO

Detaljer

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale Elektrisitetstilsyn (DLE) informerer om: HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som omsetter elektrisk utstyr Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

Mer enn en "papirtiger"?

Mer enn en papirtiger? Mer enn en "papirtiger"? Brannkonferansen 9. mars Eirik Øwre Thorshaug, politisk rådgiver, utenriks- og forsvar (Ap) 紙 老 虎 (Zhǐlǎohǔ) er et uttrykk fra kinesisk om noe/noen som synes så truende som en

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Brann og eksplosjonsgruppa 3 kriminalteknikere 2 brannhundførere 1 elektroingeniør

Brann og eksplosjonsgruppa 3 kriminalteknikere 2 brannhundførere 1 elektroingeniør Elektroteknisk brannetterforskning 08.11.11 V/ politioverbetjent Finn Rottem Innsendte saker Elektriske apparater Gass Låser Innsendt eksplosiver Annet brannskadd materiale Utrykninger Åstedsundersøkelse

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE

TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE HMS-PLAN FOR SØNDRE KRAGSKOGEN BOLIGSAMEIE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. BAKGRUNN 3 2. OM SØNDRE KRAGSKOGEN BOLIGSAMEIE 4 3. LOVER OG FORSKRIFTER SOM REGULERER SAMEIETS HMS-ARBEID

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS Arild Dahlberg, Teknisk sjef, Akershus Energi Varme AS Agenda Lover og forskrifter Risiko Risikoreduserende tiltak Hva er mest «vanlig» Opplevde hendelser Erfaringene

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning v4.2.1 NOR GARO SR2 PCU5.1-PP Installasjonsveiledning GARO SR2 komfyrvakt med strømstyringsenhet PCU5.1-PP Innehold 1. Forberedelser 2. Installasjon 3. Feilsøking 4. Installering av vannlekkasjedetektoren

Detaljer

NORDLYS LHCW rapport om undersøkelse av sjøulykke - brann om bord under innseiling til Ålesund 15. september 2011

NORDLYS LHCW rapport om undersøkelse av sjøulykke - brann om bord under innseiling til Ålesund 15. september 2011 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 27.11.2015 2011/26414-38 Lars Inge Særsten Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 57/021202 52 74 52 27 NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET Postboks 8090 Dep 0032

Detaljer

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at HiG/HiL skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme høgskolenes studenter som oppholder seg

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne.

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne. HMS. HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Kommunal- og Regionaldepartementet har nå avklart at borettslag, sameier og velforeninger er å anse som "virksomheter", og som sådan vil være omfattet

Detaljer

FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER

FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER KONGSVINGER BBL 6 DESEMBER 2007 Temakveld med KOBBL Nina Radeid Egil Leikåsen Kirsti Klamo FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER www.nbbl.no Agenda for kvelden Fakta om branner på Kongsvinger Brannvesenets erfaringer

Detaljer

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg.

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg. Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode for beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 02.02.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr:

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Installasjonsveiledning Del 1/2 GARO SR2 komfyrvakt v4.1.1 NOR SR2 Innehold 1. Forberedelser 2. Installasjon 3. Oppsett 4. Still inn alarmgrensen 5. Installering av vannlekkasjedetektoren (tilbehør) 6.

Detaljer

Installasjonsveiledning. Røros Siro komfyrvakt med strømstyringsenhet PCU5.1-P. Se installasjonsvideo: RØROS HETTA. v4.2.1 NOR RM Siro PCU5.

Installasjonsveiledning. Røros Siro komfyrvakt med strømstyringsenhet PCU5.1-P. Se installasjonsvideo: RØROS HETTA. v4.2.1 NOR RM Siro PCU5. Installasjonsveiledning Røros Siro komfyrvakt med strømstyringsenhet PCU5.1-P Se installasjonsvideo: v4.2.1 NOR RM Siro PCU5.1-P RØROS HETTA Innehold 1. Forberedelser 2. Installasjon 3. Feilsøking 4. Installering

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM BRANNVERNPLAN BENTSEBAKKEN BORETTSLAG NØDNUMMER BRANNVESENET: 110 KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA 15-19 FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM Gjør deg kjent med: Hvor brannvarslere og slukkeutstyr

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

12.7.2004 og 13.7.2004 deltok vi i politiets åstedsgransking og foretok intervju med de personene som var tilgjengelig for samtaler.

12.7.2004 og 13.7.2004 deltok vi i politiets åstedsgransking og foretok intervju med de personene som var tilgjengelig for samtaler. Granskingsrapport Utdrag fra Petroleumstilsynets granskingsrapport Gransking av brann på Mongstad 12.7.2004 1. Innledning Den 12.7.2004 kl 01:10 oppstod det brann i prosessområde A på Mongstad-raffineriet.

Detaljer

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG?

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? NEK 400 Bolig : 2011 Teknisk spesifikasjon HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

Bestemmelse nr. 7 H: Krav til vedlikeholdspersonell for håndslokkere og brannslangetromler Vedtektshenvisning: 2.2, 2.3.1 Revisjon nr.

Bestemmelse nr. 7 H: Krav til vedlikeholdspersonell for håndslokkere og brannslangetromler Vedtektshenvisning: 2.2, 2.3.1 Revisjon nr. KRAV TIL VEDLIKEHOLDSPERSONELL FOR HÅNDSLOKKERE OG BRANNSLANGETROMLER 1 Omfang Bestemmelsen angir de minstekrav til kunnskaper som Rådet anser som nødvendige for å bestå eksamen for vedlikeholdspersonell.

Detaljer