INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Innledning... 4 Regelverk... 5 Litteraturstudium... 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Innledning... 4 Regelverk... 5 Litteraturstudium... 6"

Transkript

1

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner Innledning Regelverk Litteraturstudium Hva er en sotbrann? Hvorfor og hvor ofte skal man feie? Nytt svensk regelverk gjeldende fra Nye oppgaver for feiervesenet? Analyse av norsk brannstatistikk fra perioden Antall branner Boligbranner med årsak piper og ildsteder Personskader og omkomne Anslått skadebeløp Diskusjon og konklusjoner Har antall branner med årsak pipe og ildsted endret seg? Fellestrekk for dødsbrannene Hvor mye kostet brannene? Generelle kommentarer til statistikken Forslag til videre arbeid...18 Referanser...19

4 3 Sammendrag og konklusjoner Omlag 4-5 % av de siste års boligbranner skyldes feil bruk av, eller tekniske feil ved, piper og ildsteder % av boligbrannene kan knyttes til elektrisk årsak, omlag 20 % til feil ved det elektriske anlegget. Frekvensen for feiing og feiervesenets tilsyn i boliger er fra 1 til 4 år. Til sammenligning går det mellom 25 og 28 år mellom hver gang en bolig får tilsyn fra det lokale eltilsyn. Denne rapporten gir resultatene fra et begrenset studium av aktuell litteratur i tilknytning til feieog tilsynstjenesten, og fra en analyse av brannstatistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) over 569 boligbranner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder i perioden Arbeidet skal etter planen videreføres i et prosjekt der feiertjenesten i Norge skal vurderes. I følge statistikken over boligbranner kan brannårsakene knyttet til piper og ildsteder deles inn i ulike kategorier som figuren til høyre viser. 28 % Brannårsaker knyttet til piper og ildsteder 24 % 1. Sotbrann 2. Feil med skorstein 3. Feil med ildsted Det var 17 dødsbranner med til sammen 19 omkomne i boligbranner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder i % av disse dødsbrannene skyldtes feil bruk av ildstedet. Gjennomsnittsalderen på de omkomne var 74 år. 2 % 15 % 18 % 5 % 8 % 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 5. Feil bruk 6. Annet 7. Ukjent 63 % av brannene hadde anslått skadebeløp under kr , mens 27 % hadde skader over kr Det var en reduksjon på vel 7 branner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder fra 5-årsperioden til 5-årsperioden Dette utgjør en reduksjon på 12,2 %. Samtidig var det en reduksjon i antall boligbranner uansett årsakskode på 12,8 % mellom de to 5-årsperiodene. Feiing av fyringsanlegg er viktig av flere grunner. Feiing gir bedre driftsøkonomi, feiing fører til mindre miljøbelastning, og feiing forhindrer sotbranner. Hvor ofte det skal feies er et spørsmål det har vært mye diskusjon om, og også om feie- og tilsynstjenesten bør omfatte tilsyn av brannsikkerhet knyttet til andre områder enn ildsted og røykkanaler. Forsøksprosjekter der feierne har utført oppgaver i tillegg til sine faste gjøremål (sjekk av røykvarsler, slokkeutstyr, rømningsveier, elektriske installasjoner, formidling av informasjon etc), har gitt overveiende positive erfaringer, og bør vurderes nærmere. I en videreføring av prosjektet kan intervjuer og samtaler med de lokale feie- og tilsynstjenestene gi informasjon om hvilke erfaringer de har fra sin utførelse av feiing og tilsyn. Dette kan for eksempel være hvilke feil som blir observert, hvor ofte og i hvilke typer boliger det oppdages feil, og hvor alvorlige feilene er. Intervjuer bør også omfatte hvilke andre oppgaver i forbindelse med forebyggende brannvern som kan være aktuelle for feie- og tilsynstjenesten.

5 4 Parallelt bør det utføres intervjuer med huseiere om hvilke holdninger og forventninger de har til feie- og tilsynstjenesten. Dette kan utføres som en telefonundersøkelse av et profesjonelt meningsmålingsbyrå, eventuelt med enkelte dybdeintervjuer. Erfaringer fra prosjekter der feiertjenesten har vært kombinert med andre oppgaver bør også samles inn og vurderes. 1 Innledning Omlag 4-5 % av de siste års boligbranner skyldes feil bruk av, eller tekniske feil ved, piper og ildsteder % av boligbrannene kan knyttes til elektrisk årsak, omlag 20 % til feil ved det elektriske anlegget. Frekvensen for feiing og feiervesenets tilsyn i boliger er fra 1 til 4 år. Til sammenligning går det mellom 25 og 28 år mellom hver gang en bolig får tilsyn fra det lokale eltilsyn. Med dette som utgangspunkt har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bedt SINTEF NBL vurdere feiertjenesten i Norge. Viktige spørsmål i vurderingen er om feie- og tilsynstjenesten er optimalt regulert, hvor stor kost-nytte-effekten er, og om den relativt lave prosentandelen boligbranner som skyldes piper og ildsteder et resultat av feie- og tilsynstjenesten eller av andre forhold. Dette er et innledende prosjekt der det er utført et begrenset studium av aktuell litteratur i tilknytning til feie- og tilsynstjenesten. Litteraturstudiet har i hovedsak omfattet svensk og norsk faglitteratur. For å undersøke om det er noe mønster med hensyn til boligbranner som er registrert med piper og ildsteder som brannårsak, er DSBs brannstatistikk fra perioden analysert. Rapporten gir forslag til hvordan prosjektet kan videreføres.

6 5 2 Regelverk Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er hjemlet i brannvernloven, kapittel 3 om kommuners plikter og fullmakter /1/. Der kreves det at brannvesenet skal sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg ( 11, punkt h). Oppgaver i forbindelse med feiing og tilsyn er beskrevet i forebyggendeforskriften, kapittel 7 /2/. ( 7-2) Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi en skriftlig tilbakemelding til eier, eller representant for eier om disse med frist for retting eller tilbakemelding om når retting blir gjennomført. Dersom retting ikke blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheten gi de nødvendige pålegg. Hvor ofte feiing og tilsyn skal utføres er angitt slik: ( 7-3) Kommunen skal sørge for at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år. Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én gang hver fjerde år. Kommunen kan bestemme at feiing og tilsyn skal foretas hyppigere, samt i det enkelte tilfelle bestemme feiing og tilsyn skal gjennomføres også for andre røykkanaler og fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for at det etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til et fyringsanlegg blir foretatt kontroll av anlegget. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av bebyggelse som kun bebos korte deler av året. DSB har nylig utgitt Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet, der det beskrives hvordan tilsyn med fyringsanlegg skal gjennomføres /3/.

7 6 3 Litteraturstudium 3.1 Hva er en sotbrann? Sotbrann kalles ofte pipebrann eller skorsteinsbrann, og er forbrenning av sotavsetninger på innsiden av en røykkanal. Sotbrann var velkjent og fryktet i europeiske byer allerede fra tallet av /4/. De første feierne kom antakeligvis fra Italia, vandret via Tyskland og kom til Skandinavia på 1500-tallet. Feierne hadde lav status, og bodde sammen med bødler og skurker. På begynnelsen av 1700-tallet begynte man å regulere feiingen, og man kunne avtale feiing med en feiermester, som da ble holdt ansvarlig om det brøt ut sotbrann. Sotbrann kan oppstå på ulike måter. Sot i skorsteinen kan antennes av forbrenningsgassene, en annen mulighet er selvantenning av soten /5/. Sotbelegg dannes både ved fyring med olje og med fast brensel. Ved ukorrekt oljefyring kan det avsettes uforbrent olje i soten, noe som medfører lavere antennelsestemperatur for sotbelegget. Ved fyring med tre blir det en blanding av sot, aske og tjære eller andre høymolekylære stoffer. Det er langt vanligere med sotbrann i vedfyrte anlegg enn i oljefyrte. Beksot (blanksot) dannes når det fyres med ved, og uforbrente karbonpartiker blander seg med tjæren i røyken. Beksot er seig, glatt og glinsende, og fester seg til veggene i skorsteinen. Beksot antennes lett, og brenner med stor varmeavgivelse, samtidig som den kan løsne i glødende flak som kan spres som flygebranner /6/. Den høye temperaturen i skorsteinen kan medføre at beksoten sveller og tetter skorsteinen, og fører til sprekkdannelse i skorsteinsvangene. I følge svenske observasjoner oppstår sotbranner vanligvis om vinteren, og i mange tilfeller om natten. Dette kan skyldes at man fyller ovnen godt med ved før man legger seg, men også at sotbrannen høres lettere om natten når det ellers er stille. En sotbrann lager ganske mye lyd, som beskrives som romling, buldring, og i enkelte tilfeller som en jetmotor /7/. Denne lyden skyldes sannsynligvis de høye hastighetene til forbrenningsgassene i skorsteinen, i tillegg til at det suges inn luft gjennom ildstedet og eventuelle sprekker i lavere deler av systemet. Det kan også høres høye smell fra skorsteinen under en sotbrann. Fra utsiden av huset kan sotbrannen observeres ved at det kommer tett, svart røyk, sammen med flammer og gnister ut fra toppen av skorsteinen. Det blåser svært ofte når det oppstår sotbrann, grunnen er sannsynligvis at vind gir ekstra god trekk i skorsteinen, og flammene kan nå høyere i skorsteinen enn vanlig. Det er ikke uvanlig at sotbrann oppstår like etter feiing. Dette kan skyldes at den isolerende løse soten er fjernet og den såkalte beksoten er blottlagt, i tillegg til at bedre plass i skorsteinen gir bedre trekk. Sotbranner forekommer også ofte i forbindelse med fyring med uvanlig brensel. I prinsippet er det slik at jo større mengder sot i røykkanalen, jo lenger varer sotbrannen. Varigheten av sotbranner ble undersøkt i Sverige på 1980-tallet (482 branner), og i 1991 (65 branner) /4/. Varigheten ble bestemt som tiden fra alarm var mottatt til hele innsatsstyrken var vendt tilbake. I følge undersøkelsene varte omlag 1/4 brannene mindre enn 1 time, mens omlag 2/3 hadde en varighet fra 1-3 timer. Det er en del usikkerhet knyttet til disse anslagene av brannenes varighet, blant annet knyttet til ulik tid fra brannstart til alarm, ulik kjøretid, og ulik tid til etterslokking. I et amerikansk eksperiment på midten av 1980-tallet, ble sotbranner undersøkt med hensyn til blant annet varighet og temperaturutvikling i skorsteinen /8/. Varigheten ble definert som tiden temperaturen i røykgassene oversteg 200 o C, og varierte fra 20 minutter til 1,5 time. Det ble ikke funnet noen entydig sammenheng mellom tykkelse på sotlaget og varighet av sotbrannene.

8 7 I følge svensk brannstatistikk får 59 % av alle skorsteiner som utsettes for sotbrann skader som må repareres /9/. 3.2 Hvorfor og hvor ofte skal man feie? Bengt Mattsson ved Högskolan i Karlstad utførte i første halvdel av 1990-tallet en analyse av hvor ofte skorsteiner og røykkanaler i småhus bør feies /4/. Daværende svenske regler krevde hyppigere feiing enn dagens allmenne råd fra Räddningsverket. Det er flere grunner til at man skal feie røykkanaler: o Driftsøkonomien i et varmeanlegg blir dårligere uten feiing. Soten legger seg som et isolerende sjikt i røykkanalen, og fører til at oppvarmingen av boligen blir mindre effektiv. o Miljøpåvirkning. Økt sotmengde i fyrkjelen kan føre til at kanaler for de varme forbrenningsgassene delvis tettes igjen, og dette kan påvirke mengde CO 2, nitrogenoksider og sotpartikler som blir dannet. Utslippene vil ha negativ effekt på både ytre og indre miljø. o Sotbrann. Sannsynligheten for at det oppstår sotbrann reduseres, og varigheten av en sotbrann blir kortere ved feiing. For samfunnet er det gunstigst at kostnader knyttet til feiing er lik kostnadene knyttet til drift og tilsyn av ildsteder og røykkanaler, sotbranner og negative miljøeffekter. Prinsippet for vurdering av et optimalt tidsintervall mellom feiinger er vist i Figur 3-1 /4/. Hvordan de ulike kurvene ligger i forhold til hverandre, og den eksakte formen på hver av kurvene vil avhenge av ulike faktorer. Poenget er å vise at summen av utgifter til drift, tilsyn, branner og miljø vil tilsvare kostnadene til feiing ved en optimal tilpasning av feiefrekvensen. I praksis er det sannsynligvis vanskelig å finne den optimale tiden mellom feiinger, men figuren kan gi en pekepinn på sammenhengene mellom kost og nytte. Kostnader per år Drifts-, tilsyns-, brann- og miljøkostnader Drifts-, tilsyns- og brannkostnader Drifts- og tilsynskostnader Driftskostnader Feiekostnader Figur 3-1 Optimal tid mellom feiinger Tid mellom feiinger Prinsipiell fremstilling av den samfunnsmessig optimale tide mellom feiinger. Figuren er gjengitt etter referanse /4/.

9 8 Mattsson konkluderte med at intervallet mellom feiinger kunne økes til 2 år for oljefyrte, og til 1 år for vedfyrte forbrenningsanlegg i småhus. Bengt Mattsson har også skrevet en utredningsrapport med tittelen Vilken brandsäkerhet är lagom? /10/. Her gjør han blant annet en vurdering av tilsynseffekten av feierbesøket, og konkluderer med at brannsikkerheten er best ivaretatt gjennom et årlig tilsynsbesøk. Om feieren kommer hvert annet år, er det grunn til å tro at det vil ha en negativ effekt på brannsikkerheten, både i forhold til folks generelle brannbevissthet, og i forhold til tekniske feil som feieren kan avdekke ved sitt besøk. 3.3 Nytt svensk regelverk gjeldende fra 2004 I Sverige ble det gjennomført flere utredning om feiertjenesten på slutten av 1990-tallet. En av disse var Sotningsutredningen fra 1998 /11/. Utredningene dannet grunnlaget for endring av det svenske regelverket om feiertjenesten, Lag (2003:778) om skydd mot olyckor som ble vedtatt i 2003 /12/. Under kapittel 3 i denne loven er det angitt at kommunene har plikt til å ha et handlingprogram for forebyggende virksomhet. kommunen har også ansvar for at faste forbrenningsinstallasjoner som ikke er innrettet for fyring kun med gass, med tilhørende røykkanaler, skal rengjøres (feies). Det samme kravet gjelder for kjøkkenavtrekkskanaler i restauranter og storkjøkken. Feiing kan utføres av eier eller på oppdrag fra eier, dersom det skjer på en betryggende måte brannteknisk sett. Kommunen har ansvaret for det branntekniske tilsynet av slike installasjoner, samt skorsteiner, tak og tilgrensende bygningsdeler. I følge Förordning (2003:789) om skydd mot olyckor /13/ skal kommunen vedta forskrifter om hvor ofte feiing skal utføres mens Statens räddningsverk har ansvaret for bestemmelser om hvilke objekter som skal omfattes av kravene om feiing og tilsyn, og hvor ofte og hvor omfattende tilsynet skal være /14/. Räddningsverket har også utgitt allmenne råd om hvor hyppig ulike objekter bør feies /15/. 3.4 Nye oppgaver for feiervesenet? I fagtidsskriftet Norsk skorsteinsfeieravis påpekes det at feiertjenesten er den eneste offentlige myndighet som regelmessig er inne i boliger med ildsted og skorstein /16,17/. Behovet for informasjon er merkbart blant feierne, og det foreslås at feierne også kan utføre kontroll og veiledning i forhold til brannsikkerhet generelt. I Hallingdal har det i 2007 pågått et samarbeide mellom det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) og brannvesenet i Gol og Ål, kalt Hallingdalsprosjektet. Samarbeidet innebærer at feieren gjør en enkel sjekk av elektriske installasjoner på sitt tilsynsbesøk i boliger, og at DLE også sjekker fyringsanlegget på sine besøk /18/. Dette prosjektet har flere utfordringer med hensyn til ulike regelverk, kompetansekrav til utførende av tilsyn og myndighetenes rolle. En eventuell videreføring av prosjektet vil bli vurdert etter en evaluering av prosjektet. I Bergen har feiervesenet i enkelte distrikter rapportert brannfarlige løsninger og manglende rømningsveier til byggesaksavdelingen, og åpenbare feil på elektriske anlegg er meldt til eltilsynet som deretter har ofte har funnet flere feil ved eget tilsyn /19/.

10 9 I fagtidsskriftet Skorstensfejarmästaren har det vært mye diskusjon om hvilke oppgaver feierne skal ha ansvaret for. Mye av grunnlaget for diskusjonen har vært den nye loven om vern mot ulykker /12/, som har ført til en mindre hyppig ordinær feiing. Det er mange innlegg som påpeker at feierne kan brukes mer i det forebyggende brannvernarbeidet, som for eksempel å utføre oppgaver i forbindelse med brannvarslere, håndbrannslokkere, trapperomsventilasjon, utdanning, brannfarlig vare og fyringsteknikk /27/. I Malmö ble det gjennomført et prosjekt kalt Säker Bostad, der feierne i tillegg til sine faste oppgaver også gjennomførte generelt tilsyn av brannsikkerhet, kontrollerte slokkeutstyr og røykvarslere. Feierne sto også for en enkel brannvernopplæring av vaktmestere, og informerte beboere om brannvern ved hjelp av informasjonsmateriell og beboermøter /20/. Erfaringene med dette prosjektet var etter omtalen å dømme gode, og i Malmö tilbys slike tjenester sammen med ordinær feiing og feiertilsyn /21/.

11 10 4 Analyse av norsk brannstatistikk fra perioden Antall branner I følge statistikk fra DSB /22, 23/ hadde brannvesen utrykninger til branner i løpet av 10- årsperioden av disse utrykningene var til boligbranner, mens var til sotbranner i skorsteiner og røykkanaler. 575 av boligbrannene var registrert med brannårsak piper og ildsteder. En oversikt over hvordan utrykningene til branner fordeler seg er vist i Figur 4-1. Utrykninger til brann 57,3 % 0,5 % 9,2 % 18,5 % 14,5 % Boligbrann årsak pipe/ildsted Boligbrann andre årsaker Sotbrann Andre bygningsbranner Andre branner Figur 4-1 Fordeling av brannvesenets utrykninger til branner i perioden SINTEF NBL fikk tilgang til data for de 575 brannene med årsak piper og ildsteder fra DSBs statistikk-database. I oversikten var også opplysninger gitt i de to feltene Anmerkninger til brannen fra brannvesenets rapport fra brannen og Merknader fra politiets rapport om brannårsak tatt med, og ut fra kommentarene gikk det i mange av tilfellene an å danne seg et mer fullstendig bilde av brannårsak og brannforløp. 4.2 Boligbranner med årsak piper og ildsteder Ved gjennomgang av merknadsfeltene, viste det seg at 6 av de 575 brannene egentlig ikke hadde sin årsak i piper eller ildsteder, og disse ble luket ut av materialet 1. Etter gjennomgangen av brannstatistikken var det hensiktsmessig å fordele brannene på følgende 7 kategorier: 1. Sotbrann Branner som startet som sotbrann i en røykkanal, og som spredte seg videre til å bli en boligbrann. Sotbranner som var begrenset til skorstein er ikke inkludert i materialet. 2. Feil med skorstein Boligbranner der feilmontering eller utettheter i skorstein har ført til boligbrann. 3. Feil med ildsted Boligbranner der tekniske feil ved ildstedet har ført til boligbrann. 4. Feil med brannmur, for kort avstand til brennbare materialer Boligbranner som skyldes at brannmuren var mangelfull, eller der avstand til fastmontert brennbart materiale var for kort. 1 Dette var branner som skyldtes fyrverkerirakett, bålbrenning utendørs, engangsgrill, brann i oljegryte på komfyr etc

12 11 5. Feil bruk av ildsted Boligbranner som skyldtes menneskelige feil, enten ved fyring i ildsted (bruk av bensin, åpen ovnsdør, brennende materiale faller ut av ovnen etc), eller fordi brennbart materiale (ved, papir, dekorasjoner, stearinlys etc) er plassert oppå eller for nær ildstedet. 6. Annet Årsaker som ikke dekkes av punktene over (eks. gnister fra skorstein antenner tak). 7. Ukjent Boligbranner der opplysningene i merknadsfeltene i databasen ikke var tilstrekkelige til å bestemme brannårsaken nærmere. Det er ikke overlapp mellom disse kategoriene; hver enkelt brann er kun plassert i en kategori. En oversikt over hvordan de 569 brannene fordelte seg på disse kategoriene er vist i Figur 4-2. Brannårsaker knyttet til piper og ildsteder 1. Sotbrann 28 % 24 % 2. Feil med skorstein 3. Feil med ildsted 2 % 15 % 5 % 8 % 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 5. Feil bruk 6. Annet 7. Ukjent 18 % Figur 4-2 Fordeling av ulike brannårsaker knyttet til piper og ildsteder for 569 boligbranner i perioden I følge Figur 4-2 var sotbrann årsaken til 24 % av alle boligbrannene med brannårsak piper og ildsteder i Ved gjennomgang av datagrunnlaget fra DSB, er det imidlertid 26 branner der det enten er uklart om brannen spredte seg fra skorsteinen til huset, eller der det er helt sikkert at brannen ikke utviklet seg til noe mer enn en ren sotbrann i skorsteinen. Trekker vi disse brannene fra antallet i kategori 1, er sotbrann årsak i 20 % av boligbrannene, og prosentfordelingen mellom de andre kategoriene forandrer seg litt, men ikke vesentlig i forhold til Figur 4-2. I de følgende figurene har vi valgt å beholde disse 26 brannene med usikkert forløp. Hvordan brannene fordelte seg over årene i perioden er vist i Figur 4-3.

13 12 Alle branner med årsakskode 2.4 Antall branner År Figur 4-3 Fordeling av 569 boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden Hvordan fordelingen på de ulike 7 årsakskategoriene var i denne perioden, er vist i Figur 4-4. Branner med årsakskode 2.4 År Sotbrann 2. Feil med skorstein 3. Feil med ildsted 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 5. Feil bruk 6. Annet Ukjent Antall branner Figur 4-4 Fordeling av årsakskategorier for 569 boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden Personskader og omkomne I følge databasen førte de 569 brannene til 39 skadde personer og 19 omkomne. I 2 av brannene omkom det 2 personer samtidig, mens 6 av brannene førte til at 2 personer ble skadet. Opplysningene om personskade er basert på brannvesenets vurdering på brannstedet, og det er derfor knyttet stor usikkerhet til disse tallene. Antall omkomne må kunne anses som sikre opplysninger.

14 13 Av de omkomne var 17 menn og 2 kvinner. Begge de to kvinnene omkom sammen med en mann. Gjennomsnittsalderen for de omkomne var 74 år, den yngste blant de omkomne var 51 år gammel. Omkomne i branner med årsakskode Antall omkomne Menn Kvinner År Figur 4-5 Fordeling av de 19 omkomne i boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden Det var i alt 17 dødsbranner i materialet, og i Figur 4-6 er fordelingen av brannårsaker vist. Det omkom 2 personer i en brann med sotbrann som årsak, og 2 personer i en brann med årsak feil med skorstein. Dødsbranner med årsak piper og ildsteder 1. Sotbrann 29 % 6 % 12 % 2. Feil med skorstein 3. Feil med ildsted 6 % 0 % 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 5. Feil bruk 0 % 6. Annet 7. Ukjent 47 % Figur 4-6 Fordeling av årsaker knyttet til piper og ildsteder for 17 dødsbranner i boliger i perioden Det omkom til sammen 19 personer i disse brannene.

15 Anslått skadebeløp I DSBs skjema for brannrapport /24/ er det en rubrikk for registrering av skadeomfang. Der blir både omkomne og skadde personer notert, i tillegg til antatt materiell skade i kronebeløp. Statistikken angir fem kategorier for størrelsen på skadebeløpet: 1. kr kr kr kr større eller lik kr For branner med skadebeløp større eller lik kr har DSB en avtale med Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH), om at DSB mottar opplysninger om anslått erstatningsbeløp fra FNH /25/. For branner med skadebeløp i kategoriene 1 til 4 er skadeomfanget i DSBs statistikk kun basert på brannvesenets egen vurdering på brannstedet, og dette kan medføre en relativt stor usikkerhet i tallmaterialet. Fordelingen av anslått skadebeløp for de 569 boligbrannene med årsak piper og ildsteder er vist i Figur 4-7. Figur 4-8 viser anslått skadebeløp for de ulike kategoriene av brannårsaker for branner med relativt små og relativt store skader. Anslått skadebeløp 27 % 22 % kr kr kr % 7 % 41 % kr > kr Figur 4-7 Fordeling av anslått skadebeløp i 569 boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden

16 15 Skadebeløp < kr Skadebeløp > Sotbrann 2. Feil med skorstein 23 % 24 % 19 % 3. Feil med ildsted 3 % 41 % 12 % 4. Feil med brannmur, avstand brennbart 8 % 5. Feil bruk 15 % 23 % 4 % 0 % 15 % 10 % 3 % 6. Annet 7. Ukjent Figur 4-8 Anslått skadebeløp fordelt på ulike brannårsaker knyttet til piper og ildsteder i perioden Diagrammet til venstre viser fordelingen for 357 boligbranner med skadebeløp mindre enn kr , og diagrammet til høyre viser fordelingen for 154 boligbranner med skadebeløp over kr Diskusjon og konklusjoner 5.1 Har antall branner med årsak pipe og ildsted endret seg? Er antall branner med årsak knyttet til ildsteder og røykkanaler på nivå med antall i andre land det er naturlig å sammenligne seg med? I følge det svenske Räddningsverkets statistikk skyldtes i gjennomsnitt 18,5 % av utrykningene til boligbranner sotbrann i perioden /26/. Det går ikke frem av statistikken hvor mange av disse brannene som spredte seg i bygningskonstruksjonen, og hvor mange som var ordinære sotbranner. Til sammen utgjorde branner med årsak knyttet til ildsted eller røykkanal 25 % av de svenske boligbrannene i /27/. I Norge utgjorde branner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder 4,8 % av alle boligbranner i Ser vi på det norske brannvesenets utrykninger til branner i bygninger i samme periode, inkludert alle sotbranner, var sotbrann årsak til 43,4 % av utrykningene. I følge Figur 4-2 var sotbrann årsak til 24 % av boligbranner med årsakskode 2.4 piper og ildsteder. Det er tydelige forskjeller i tallmaterialet her, men det er ikke nødvendigvis reelle forskjeller som har med ulik brannsikkerhet å gjøre. En sammenligning med andre lands brannstatistikk er generelt vanskelig uten mer detaljert kunnskap om hva som inngår i statistikken. Derfor er det nødvendig med mer informasjon om hva som ligger bak den svenske statistikken for å kunne foreta en fornuftig sammenligning. Har det vært noen endring i antall branner med årsak 2.4 piper og ildsteder i perioden ? Antall branner er vist i Figur 4-3. Om vi regner ut gjennomsnittet over flere år, er det lettere å se eventuelle trender i utviklingen. I Figur 5-1 under har vi beregnet rullerende gjennomsnitt over 5 år. For årene 1997 og 1998 har vi tatt med tall fra DSBs brannstatistikk for 1995 (76 boligbranner) og 1996 (100 boligbranner) /28/. Gjennomsnittsverdiene for 2005 og 2006 er beregnet over perioder på henholdsvis 4 og 3 år.

17 16 Antall branner ,8 53, År Alle branner med årsakskode års rullerende gj.sn Figur 5-1 Søylene viser fordelingen av 569 boligbranner knyttet til piper og ildsteder i perioden Den heltrukne linjen viser rullerende gjennomsnitt for perioder på 5 år, mens de to stiplete linjene viser gjennomsnittet for periodene og Det rullerende gjennomsnittet over 5-årsperioder viser en klar synkende tendens fra 1997 til Forskjellen i snittet over periodene og er på vel 7 branner per år, noe som utgjør en reduksjon i 12,2 % i boligbranner med årsakskode 2.4. Om denne nedgangen er en varig endring eller et utslag av tilfeldige variasjoner, er det foreløpig for tidlig å si noe om. I en videreføring av dette prosjektet vil det være interessant å undersøke om man kan påvise hvorfor det har vært en nedgang i antall branner med brannårsak piper og ildsteder. Regner vi på samme måte for alle boligbranner uansett årsak, er antallet blitt redusert med 12,8 % fra 5-årsperioden til 5-årsperioden Dette er vist i Figur 5-2. Begrepet bolig inkluderer her enebolig, rekkehus og blokk/leilighet. Antall boligbranner År Alle boligbranner 5-års rullerende gj.sn Figur 5-2 Søylene viser fordelingen av alle boligbranner (enebolig, rekkehus og blokk/leilighet) i perioden Den heltrukne linjen viser rullerende gjennomsnitt for perioder på 5 år, mens de to stiplete linjene viser gjennomsnittet for periodene og Figuren er basert på statistikk fra DSBs nettsider /29/.

18 17 Det har altså vært en tilsvarende nedgang i boligbranner som skyldes piper og ildsteder som i boligbranner generelt sett, uansett årsak. 5.2 Fellestrekk for dødsbrannene Av Figur 4-5 ser vi at det var en topp på 6 omkomne personer i var et år med svært høye strømpriser /30/. Andelen husholdninger som brukte vedovn som hovedoppvarming steg fra 17,3 prosent i 2001 til 20,6 prosent i 2004 /31/. Denne økningen kan være en grunn til at antall omkomne var høyt denne vinteren. 4 av de 6 omkomne døde i månedene oktober desember Det omkom også en person tidlig i januar Figur 4-4 viser at det var et relativt høyt antall branner i stort sett alle årsakskategoriene, mens Figur 4-6 viser hvordan dødsbrannene fordeler seg på brannårsak. Feil bruk er helt klart den viktigste brannårsaken, og førte til 8 dødsfall. I kategorien feil bruk har vi samlet branner som personer som befant seg i huset burde kunne forhindre. Minst 5 av de 8 dødsbrannene skyldes feil fyring, enten ved at det er brukt brennbar væske til opptenning, eller at det er fyrt med åpen dør og brennende biter har falt ut av ovnen. I 7 tilfeller ble den omkomne funnet i nærheten av ildstedet. 5.3 Hvor mye kostet brannene? Figur 4-7 viser at 63 % av brannene har anslått skadebeløp under kr , mens 27 % har havnet i den høyeste skadekategorien. Det er relativt få branner med anslått skadebeløp i mellomkategoriene 3 og 4, og det kan kanskje skyldes at det er lettere å vurdere om en skade er stor eller liten, enn om den er middels stor. Som tidligere nevnt, er det knyttet liten usikkerhet til andelen branner med skadebeløp større eller lik kr , fordi disse opplysningene er samordnet med FNHs data. Fordelingen mellom kategoriene 1-4 er basert på brannvesenets egen vurdering av skaden på brannstedet, og kan være mer usikker. Ser vi på hvordan skadebeløpene fordeler seg på de ulike brannårsakene knyttet til piper og ildsteder (Figur 4-8), er fordelingen ganske lik både for de relativt små skadene (< kr ) og for de store skadene over kr To unntak er kategoriene 1. Ukjent og 4. Feil med brannmur, for kort avstand til brennbare materialer. Det er mindre andel i kategori 1 og større andel i kategori 4 for de små enn for de store brannskadebeløpene. Dette kan skyldes at det er lettere å bestemme den spesifikke brannårsaken når brannskadene er små enn når store deler av bygningen er brent bort. Sammenholder vi Figur 4-2 med fordeling av brannårsaker, og Figur 4-8 med fordeling av skadebeløp på brannårsaker, er det ingen grunn til å anta at noen av disse brannårsakene generelt fører til større skader enn andre. 5.4 Generelle kommentarer til statistikken Analysen av brannstatistikken har vist at minst 70 % av brannene som har årsak knyttet til ildsteder og skorsteiner skyldes ulike former for feil, enten av teknisk eller menneskelig art (jamfør Figur 4-2). Mange av disse feilene kan man ikke forvente at beboerne selv kunne ha oppdaget, men de kunne sannsynligvis blitt avdekket ved et tilsyn. Effektiv informasjon til beboere kunne forhindret mange branner som skyldes feil bruk av ildsted. Bengt Mattsson

19 18 anbefalte i sin analyse av hva som er et passelig brannsikkerhetsnivå at tilsynsbesøk i boliger ikke bør være sjeldnere enn én gang per år /10/. Det er nødvendig med en regelmessig dose brannvernsinformasjon for at folk skal tenke brannsikkerhet i egen bolig. 6 Forslag til videre arbeid På slutten av 1980-tallet utførte SINTEF NBL en analyse av det norske brannvesenet /32/. I analysen ble det gjennomført en undersøkelse blant brannsjefer og andre med oppgaver innenfor brannvern. Det ble også foretatt en spørreundersøkelse for å kartlegge folks vaner og holdninger med hensyn til brann. Folks forhold og forventninger til brannvesenet ble også kartlagt. Det ble også gjennomført en analyse av tilgjengelig aktuell statistikk over kommuner og deres brannvesener. Det er sannsynligvis mange likheter mellom en analyse av brannvesenet og en analyse av feiervesenet. Metodene som ble brukt i analysene på 1980-tallet kan være aktuelle også for en videreføring av dette prosjektet. Analysene bør skille mellom tilsyn og feiing, og må omfatte både tilsyn av fyringsanlegg og mulighetene for tilsyn av andre forhold knyttet til brannsikkerhet. Intervjuer og samtaler med de lokale feie- og tilsynstjenestene vil gi informasjon om hvilke erfaringer de har fra sin utførelse av feiing og tilsyn. Dette kan for eksempel være hvilke feil som blir observert, hvor ofte og i hvilke typer boliger det oppdages feil, og hvor alvorlige feilene er. Intervjuer bør også omfatte hvilke andre oppgaver i forbindelse med forebyggende brannvern som kan være aktuelle for feie- og tilsynstjenesten. Intervjuer bør foregå enten ved personlig møte eller per telefon, gjerne i tillegg til et enkelt spørreskjema. Intervjuene bør omfatte et representativt utvalg av regioner i Norge, og et representativt utvalg av fagfolk på ulike ansvarsnivå. Parallelt bør det utføres intervjuer med huseiere om hvilke holdninger og forventninger de har til feie- og tilsynstjenesten. Dette kan utføres som en telefonundersøkelse av et profesjonelt meningsmålingsbyrå, eventuelt med enkelte dybdeintervjuer. Erfaringer fra prosjekter der feiertjenesten har vært kombinert med andre oppgaver bør samles inn og vurderes. Hallingdalsprosjektet i Ål og Gol, og Säker Bolig i Malmö, kan være aktuelle å studere nærmere, i tillegg til andre tilsvarende prosjekter. Tilsyn av brannsikkerhet i boliger er en viktig oppgave i det brannforebyggende arbeidet, og tilsynet bør gjennomføres med en viss hyppighet for å ha effekt. Hvor ofte dette bør skje bør analyseres nærmere.

20 19 Referanser /1/ Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Justis- og politidepartementet, Oslo (desember 2007) /2/ Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Justis- og politidepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg 2002.www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/jd/jd html (desember 2007) /3/ Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg (desember 2007) /4/ Mattsson, B: Hur ofta skall småhusen sotas? Sammhällets fördelar och kostnader vid ändrade sotningsfrister. Forskningsrapport 94:6 Samhällsvetenskap. ISSN Riskscentrum, Institutionen för ekonomi, Högskolan i Karlstad, Sverige, /5/ Gustavsson L: Eldstäder och rökkanaler : Sotbeläggningars tillväxttakt och inverkan på brandrisken. ISBN Räddningsverkets rapport P21-307, Statens räddningsverk, Karlstad, Sverige, /6/ Winsnes, W (red): Håndbok for feiervesenet. Kap 14. ISBN Kommunalforlaget,Oslo /7/ A-1 High Hat Chimney Sweeps: Frequently asked questions. Tennessee, USA, (desember 2007) /8/ Peacock RD: Chimney Fires: Intensity and Duration. Fire Technology, vol. 22(1986) no 3, s /9/ Björkman, B: Förhindras bränder av sotning? Skorstensfejarmästaren nr. 1/2001, s Sveriges Skorstensfejaremästares Riksförbund, Sverige, (desember 2007) /10/ Mattsson, B: Vilken brandsäkerhet er lagom? Teori och praktik från nio områden: brandvarnare, handbrandsläckare, sprinkler, automatlarm, byggnadsutforming, sotning, räddningstjänst (tid och antal), släckvatten, självskyddsutbildning. Forskningsrapport 94:10 Samhällsvetenskap. ISSN Riskscentrum, Institutionen för ekonomi, Högskolan i Karlstad, Sverige, /11/ SOU 1998:45. Sotningsutredningen. Utredning utført av en offentlig nedsatt arbeidsgruppe, overlevert den svenske regjeringen, Stockholm, 1998 /12/ Lag (2003:778) om skydd mot olyckor, Ikraftträdande: Försvarsdepartementet, Stockholm, Sverige, (desember 2007)

21 20 /13/ Förordning (2003:789) om skydd mot olyckor, Ikraftträdande: Försvarsdepartementet, Stockholm, Sverige, (desember 2007) /14/ Statens räddningsverk: Sotningsfrister och avgifter. Räddningsverket, Karlstad, Sverige aspx (desember 2007) /15/ Statens räddningsverk: SRVFS 2005:9. Statens räddningsverks föreskrifter och allmänna råd om rengöring (sotning) och brandskyddskontroll. ISSN Räddningsverket, Karlstad, Sverige (desember 2007) /16/ Reithaug, L: Når vintrene er kalde - brenner vi (i) hus og hjem. Norsk skorsteinsfeieravis nr (desember 2007) /17/ Reithaug, L: Landsstyremøte Norsk skorsteinsfeieravis nr (desember 2007) /18/ Christensen, A: Framtidas tilsynsform? Samfunnssikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg, (desember 2007) /19/ Bergen brannvesen - Feie- og tilsynstjenesten. Norsk skorsteinsfeieravis nr: (desember 2007) /20/ Säker Bostad En självklarhet för Sotarna i Malmö AB! Skorstensfejarmästaren nr. 5/6-2001, s Sveriges Skorstensfejaremästares Riksförbund, Sverige, (desember 2007) /21/ SIMABs nettside. (desember 2007) /22/ Magne Bjerkseth, rådgiver ved avdeling for forebygging og elsikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg. Personlig kommunikasjon /23/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Brannvesenets utrykninger til bygningsbranner (oppdatert ). /24/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: HR-100 Rapport. Brann i bygning, fly og skip. Revidert 08/03. Skjemaet ligger på (desember 2007). /25/ Mostue, Bodil Aamnes og Stensaas, Jan P. (2005): Analyse av DSBs brannstatistikk for bygningsbranner i tiårsperioden , SINTEF-rapport NBL A04122, SINTEF NBL as, Trondheim. Rapporten ligger i fulltekst på /26/ Statens räddningsverk: Räddningstjänst i siffror. Tabellbilaga Räddningsverket, Karlstad, Sverige aspx (desember 2007) /27/ Förebygg med människan i centrum. Skorstensfejarmästaren nr. 6/1999, s Sveriges Skorstensfejaremästares Riksförbund, Sverige, (desember 2007)

22 21 /28/ Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern: Brannårsaksstatistikk HR Pr. 25. august DBE, Tønsberg /29/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Brannvesenets utrykninger til boligbranner (oppdatert ). (desember 2007) /30/ Statistisk sentralbyrå (2004): Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal Betydelig økte strømpriser i (november 2007) /31/ Statistisk sentralbyrå (2004): Energiforbruk per husholdning, Lavere strømforbruk per husholdning. (november 2007) /32/ Kørte, J.: En analyse av det norske brannvesenet. Kortversjon. SINTEF-rapport STF25 A Norges branntekniske laboratorium, Trondheim, 1989.

23

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF NBL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 202 Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret:

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

REFERANSER... 46 VEDLEGG A:

REFERANSER... 46 VEDLEGG A: 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Mål...7 2 Problemstillinger...7 3 Krav om brannforebyggende tiltak...8 4 Datagrunnlaget...9 4.1 Brannstatistikken fra DSB og FNH...9 4.2 Vurdering

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I SKJERVØY KOMMUNE, OG OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG.

FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I SKJERVØY KOMMUNE, OG OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG. FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG I SKJERVØY KOMMUNE, OG OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG. Hjemmel: Fastsatt av Skjervøy kommunestyre 00.00.000 med

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BOLIG

BRANNSIKKERHET I BOLIG BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende Feieren fører tilsyn med ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare med mer.

Detaljer

Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg

Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg Forskrift om tilsyn med fyringsanlegg FOR-1998-01-15 nr 0033 Opphevet Tittel: Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. januar 1998 med hjemmel

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

El-sikkerhet og brannvern

El-sikkerhet og brannvern El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet

Detaljer

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen.

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen. ROLLAG KOMMUNE Teknisk Laagendalsposten Att. Lars Bryne 3623 LAMPELAND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/10 JIH.. 31 02 26 41 M83 06.01.2011 Pressemelding: Advarer mot brannfelle. Bekymret

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE. Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal kommune

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE. Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal kommune Ark.: M80 Lnr.: 1161/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-9 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Gausdal kommune. SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013

Gausdal kommune. SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013 Ark.: M80 Lnr.: 2125/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-12 Saksbehandler:

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

Til første ledd, bokstav b, tilsyn. pipebrann eller redusere skader ved pipebrann.

Til første ledd, bokstav b, tilsyn. pipebrann eller redusere skader ved pipebrann. Kap. 3. Oppgaver og kvalifikasjoner 3 1. Oppgaver Feiervesenet skal utføre: a. Feiing av røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger; b. Tilsyn med at fyringsanlegg for oppvarming av

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG FOR SØR-VARANGER KOMMUNE MED UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL ORDNINGEN

FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG FOR SØR-VARANGER KOMMUNE MED UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL ORDNINGEN 1 SØR-VARANGER KOMMUNE TEKNISK DRIFT FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG FOR SØR-VARANGER KOMMUNE MED UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL ORDNINGEN Kirkenes, november 2001. Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre

Detaljer

Feiing og boligtilsyn

Feiing og boligtilsyn Feiing og boligtilsyn 1 Brannvesenet sørger for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Hyppigheten av feiing skal fastsettes ut fra behov, men minimum hvert fjerde år. Behovet fastsettes ut fra boligens oppvarmingssystem,

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing. Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen

Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing. Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen Karmøy kommune Karmøy brann- og redningsvesen (tilsynsvarsel eller feievarsel - se baksiden av brosjyren) Karmøy brann- og redningsvesen kommer for å utføre tilsyn og feiing Tilsynet gjennomføres i henhold

Detaljer

Hoveddokument. Feiervesenet mot 2020

Hoveddokument. Feiervesenet mot 2020 Hoveddokument Feiervesenet mot 2020 Innhold Rapport fra Feriermesternes landsforening 2009... Feil! Bokmerke er ikke definert. Innhold...2 Hovedkonklusjon...4 Tilsyn...4 Feiing...4 Ventilasjon...5 Markedsføring...5

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BOLIG

BRANNSIKKERHET I BOLIG BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende BESØK AV BRANNVESENET Alle som har registrert ildsted eller fyringsanlegg vil motta feie- og tilsynstjenester minst hvert fjerde år. Ved å fjerne

Detaljer

FEIEREN INFORMERER. Tilsyn med fyringsanlegget. Om:

FEIEREN INFORMERER. Tilsyn med fyringsanlegget. Om: FEIEREN INFORMERER 2010 Tilsyn og feiing i Melhus og Midtre Gauldal blir ivaretatt av Gauldal Brann og Redning IKS. Selskapet er heleid av kommunene. Om: - Tilsyn - Feiing - Gebyrsatser 2010 - Fritak -

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Lillehammer 30.09.2011 Boligbrannsikkerhet høringsuttalelse

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK FEIERFAGET

OPPLÆRINGSBOK FEIERFAGET OPPLÆRINGSBOK FEIERFAGET FOREBYGGENDE BRANNVERN: Hovedområdet dreier seg om brannforebyggende tilsyn, skorsteinsteknikk og skadebegrensning. Det handler om å vurdere branntekniske løsninger og ulike brannsikringstiltak

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Kap. 2. Organisering m.v.

Kap. 2. Organisering m.v. Kap. 2. Organisering m.v. 2 1. Organisering og samarbeid Kommunen skal alene eller sammen med annen kommune sørge for at feiervesenet på en tilfredsstillende måte og til enhver tid kan ivareta de oppgaver

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001

Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001 VEDLEGG 2 Rapport for dybdestudie 2 Bolig av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Hovedutvalg miljø, drift og utvikling

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Hovedutvalg miljø, drift og utvikling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 13.11.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuell gyldig forfall må meldes

Detaljer

Brannsikkerhet i bolig

Brannsikkerhet i bolig Brannsikkerhet i bolig 1 Brannvern handler om å forebygge og begrense brann Å forebygge vil si å finne og fjerne brannkilder før brann oppstår. Å begrense brann vil si å gjøre tiltak for at konsekvensene

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

Forslag til ny forskrift om brannforebygging

Forslag til ny forskrift om brannforebygging Dokument dato Vår referanse 23.12.2013 2013/12377/HAGE Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åge Hammervik, tlf. 33 41 26 40 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo 1 av 18

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn... 10 Problemstillinger... 11 Mål ... 11 Metode og datagrunnlag...

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn... 10 Problemstillinger... 11 Mål ... 11 Metode og datagrunnlag... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...4 Sammendrag og konklusjon...5 1 Bakgrunn...10 2 Problemstillinger...11 3 Mål...11 4 Metode og datagrunnlag...11 5 Årsaker...12 5.1 Statistikkgrunnlag...12 5.2 Omkomne i

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Vurdering av brannvesenet. Kvaliteten i brannvesenets brannforebyggende arbeid

Vurdering av brannvesenet. Kvaliteten i brannvesenets brannforebyggende arbeid - Åpen Rapport Vurdering av brannvesenet Kvaliteten i brannvesenets brannforebyggende arbeid Forfattere Christian Sesseng, SINTEF NBL Karolina Storesund, SINTEF NBL Bodil Aamnes Mostue, SINTEF Teknologi

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg

Detaljer

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 1 El og brann hand i hand Odd 2 A. Rød, Gjensidige 1 Antallet brannutrykninger (DSB) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Andre bygninger Næring Industri Bolig 1000 500 Kilde:

Detaljer

FOREBYGGENDE BRANNVERN - FEIETJENESTEN

FOREBYGGENDE BRANNVERN - FEIETJENESTEN FOREBYGGENDE BRANNVERN - FEIETJENESTEN Vedtatt av Kommunestyret i Ørland kommune den 8. desember 2005, sak 05/0075 FOREBYGGENDE BRANNVERN - FEIETJENESTEN Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Lovhjemmel... 3 2

Detaljer

Brannvesenets tilsyn

Brannvesenets tilsyn Brannvesenets tilsyn Hvordan skal brannvesenet gjennomføre tilsyn Jan-Tore Dilling Enhet for forebygging 1 Systemrettet tilsyn Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet

Detaljer

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2006 Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR

Detaljer

Samarbeid over faggrenser. DLE og brann, hand i hand. Dag Botnen Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Historikk

Samarbeid over faggrenser. DLE og brann, hand i hand. Dag Botnen Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Historikk Samarbeid over faggrenser DLE og brann, hand i hand Dag Botnen Hallingdal brann- og redningsteneste iks Historikk 1 Bakgrunn SAMLOKALISERING av brann- og el-tilsyn i 2006: Torpomoen rednings- og øvingspark

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen Felles tilsyn for DLE og brannvesen v/dag Botnen, Hallingdal brann- og redningsteneste iks Felles tilsyn for DLE og brannvesen DLE = det lokale el-tilsyn 1 Bakgrunn SAMLOKALISERING av brann- og el-tilsyn

Detaljer

Innst. 185 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:150 S (2011 2012)

Innst. 185 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:150 S (2011 2012) Innst. 185 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:150 S (2011 2012) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, André

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIE OG TILSYNSGEBYR - VEFSN KOMMUNE

FORSKRIFT OM FEIE OG TILSYNSGEBYR - VEFSN KOMMUNE VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sture Larssen Tlf: 75 10 18 55 Arkiv: M88 Arkivsaksnr.: 12/2495-2 FORSKRIFT OM FEIE OG TILSYNSGEBYR - VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Med kjemmel i lov av 14.

Detaljer

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nasjonale mål for brannvernarbeidet Nasjonale mål for brannvernarbeidet

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

Opptenning og fyring

Opptenning og fyring Utgave 12.2010 Opptenning og fyring Bildeserie Dovre Pegasus www.dovrepeisen.no Presentasjon Velkommen til Dovre-familien! Den består av mange alternative ildsteder, og omfatter en rekke peisinnsatser

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Fulvia. Brukerveiledning. Vedovn etter DIN 18 891. ver. N-1.0

Fulvia. Brukerveiledning. Vedovn etter DIN 18 891. ver. N-1.0 Fulvia Vedovn etter DIN 18 891 Brukerveiledning ver. N-1.0 Takk for at du valgte en ovn fra LA NORDICA. Med en ovn fra LA NORDICA kan du nyte hyggen ved vedfyring og samtidig spare energi. Sikkerhet I

Detaljer

FEIETJENESTEN ÅRSMELDING 2013

FEIETJENESTEN ÅRSMELDING 2013 16.01.2014 FEIETJENESTEN ÅRSMELDING 2013 Bjørn Kvitnes Innhold 1. Ansatte i feietjenesten... 2 1.1. Ansatte i feietjenesten... 2 1.2. Antall dagsverk... 2 2. Materiell og investeringer... 2 3. Objekter

Detaljer

Technology for a better society

Technology for a better society Vedfyring i Bergen Bergen, 17. oktober 2012 Morten Seljeskog, Forsker SINTEF Energi AS, Morten.Seljeskog@sintef.no Technology for a better society 1 Slik sjokket vi folket! Technology for a better society

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler

Detaljer

Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon.

Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker

Detaljer

Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg 14. 15. september Tor Suhrke, avdelingsdirektør

Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg 14. 15. september Tor Suhrke, avdelingsdirektør Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg 14. 15. september Tor Suhrke, avdelingsdirektør 1 Bakgrunn Boligbranner medfører tap av mange liv og store materielle verdier 80 % av omkomne i

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene.

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Bodil Aamnes Mostue Seniorforsker NEKs Elsikkerhetskonferanse 29 Oslo 28. -29. oktober 1 2 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brannskadeerstatning til

Detaljer

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG?

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? NEK 400 Bolig : 2011 Teknisk spesifikasjon HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

Rosa-Rosetta. Brukerveiledning. Kjøkkenkomfyr etter DIN 18 880 2-KH. Sintef godkjenning nr 045-159. ver. N-1.1. Importeres til Norge av: Side 1

Rosa-Rosetta. Brukerveiledning. Kjøkkenkomfyr etter DIN 18 880 2-KH. Sintef godkjenning nr 045-159. ver. N-1.1. Importeres til Norge av: Side 1 Rosa-Rosetta Kjøkkenkomfyr etter DIN 18 880 2-KH Sintef godkjenning nr 045-159 Brukerveiledning ver. N-1.1 Importeres til Norge av: Side 1 Takk for at du valgte en ovn fra LA NORDICA. Med en ovn fra LA

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Forebyggende arbeid i forhold til brann og luftforurensning er sentrale oppgaver for dagens feiere.

Forebyggende arbeid i forhold til brann og luftforurensning er sentrale oppgaver for dagens feiere. Feieryrket har i Norden røtter tilbake til 1600-tallet da den dansk-norske kongen Kristian IV hentet faglærte feiere fra Tyskland. Arbeidet besto i starten mest av feiing av skorsteinene på kongens slott.

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS VIRKSOMHETSPLAN 2012 Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS Kommunen skal sørge for drift av brannvesen etter Lov om vern mot brann og eksplosjon m.v. av 14. juni 2002 9 Dimensjonering av beredskap

Detaljer

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007 Rapport 13. mars 2007 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006 Innledende kommentarer Denne rapporten tar utgangspunkt i de foregående års rapporter, og vil til dels ha samme oppbygning. Årets rapport

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 08/31

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 08/31 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 08/31 HARMONISERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG. SIGDAL - DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS Rådmannens forslag til

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

FEIE- OG TILSYNSTJENESTER AS Telefon: 400 18 550 - www.tilsyn.no - E-post: post@tilsyn.no

FEIE- OG TILSYNSTJENESTER AS Telefon: 400 18 550 - www.tilsyn.no - E-post: post@tilsyn.no FEIE- OG TILSYNSTJENESTER AS Telefon: 400 18 550 - www.tilsyn.no - E-post: post@tilsyn.no Avd. Oslo Konows gate 4 0192 Oslo Avd Asker/Bærum Gamle Ringeriksvei 42 1357 Bekkestua Sameiet Thorvald Meyers

Detaljer

MONTERINGSANVISNING. Ulefos antikkovn. Takk for at du har valgt Ulefos etasjeovn

MONTERINGSANVISNING. Ulefos antikkovn. Takk for at du har valgt Ulefos etasjeovn MONTERINGSANVISNING Ulefos antikkovn Takk for at du har valgt Ulefos etasjeovn Bruk og montering Det er et eksklusivt og tradisjonsrikt produkt du har valgt til hjemmet ditt. Vår etasjeovn er produsert

Detaljer

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt

Detaljer

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak?

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64, mob: 90 13 90 53, fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Miljøet har godt av at du oppgraderer din skorstein. Rehabilitering av skorstein

Miljøet har godt av at du oppgraderer din skorstein. Rehabilitering av skorstein Miljøet har godt av at du oppgraderer din skorstein Rehabilitering av skorstein Tolmer AS har i dag 2 typer rustfrie/ syrefaste stålrør. Vi har stive og flexible stålrør i flere dimensjoner. Produkter

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring trygg og sikker framtid Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Marita Eik - Prosjektrådgiver Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende

Detaljer

Stefany Svezia, Norvegia

Stefany Svezia, Norvegia Stefany Svezia, Norvegia Vedovn etter DIN 18 891 Sintef godkjenning nr 043-172 Installasjons- og brukerveiledning ver. N-1.0 Importeres til Norge av: Side 1 Takk for at du valgte en ovn fra LA NORDICA.

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer