Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri"

Transkript

1 Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Rapport for dybdestudie 1: Hotell- og restaurantnæringen Felles prosjekt mellom Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Oslo, 16. november

2 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende empiriske data for branner med elektrisk årsak. Etablere kjennskap til hvordan atferd og tekniske faktorer påvirker risiko. Danne risikobilde for slike branner og initiere tiltak for å redusere omfanget. Deltakere: Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) Styringsgruppe: Helge Stamnes (DBE) Torill Tandberg (DBE) Hans Lie (PE) Leif T. Aanensen (PE) (til ) Oddmund Foss (PE) (fra ) Bjørnar Brattbakk (PE) Prosjektleder: Bjørnar Brattbakk (PE) Rådgivningsgruppe: Erik Bleken (DBE) Jan Gunnar Røed (DBE) Odd Rød (Gjensidige NOR) Leif T. Aanensen (PE) (til ) Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Rapport utarbeidet av: Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Gjensidige NOR har bidratt med statistikk i prosjektet, i tillegg til at de har hatt en representant i rådgivningsgruppen. Dato: 16. november

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Formål med prosjektet generelt Sammendrag av rapport under prosjektets del Valg av dybdestudier Dybdestudie 1 - Hotell- og restaurantnæringen BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET (BEGRENSNINGER OG MULIGHETER) BESKRIVELSE AV HYPOTESER OG ANDRE SPØRSMÅL SOM ØNSKES DRØFTET Hypoteser Analyse av DBEs brannårsaksrapporter Andre forhold VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak Branner med elektrisk årsak Feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg Gammelt utstyr versus nytt utstyr Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Brannenergi og store materielle skader Andre forhold Analyse av DBEs brannårsaksrapporter Manglende fagmessig utførelse / manglende fagutdanning Manglende forskrifter eller mangelfullt normverk Adferdsmessige forhold VURDERING AV RESULTATER I FORHOLD TIL PROSJEKTETS MÅL Er det sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak? Fører adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold til antennelse? Hvordan påvirker tekniske forhold brannutviklingen? Hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører? Hvilke tiltak bør tilsynsmyndighetene bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak Hvilke tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, kan iverksettes? Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak OPPSUMMERING LITTERATURLISTE VEDLEGG

4 1 INNLEDNING Tall fra perioden 1997 til 1999 fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) viser at % av bygningsbrannene har vært branner med elektrisk årsak. Med branner med elektrisk årsak menes både branner som skyldes teknisk svikt og branner som er forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr. Tatt i betraktning av at brannårsakene i DBEs database er delt inn i ni ulike årsakskategorier, er det urovekkende at branner med elektrisk årsak, som representeres ved to årsakskategorier i DBEs database, utgjør en så stor prosentandel. Branner med elektrisk årsak fører også til høye forsikringsutbetalinger. Tall fra Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) viser at den gjennomsnittlige årlige utbetalingen for perioden var i overkant av 2,5 milliarder i brannskadeerstatning. Videre oppgir FNH at det for 1998 ble utbetalt erstatning på ca 800 millioner kroner etter branner der brannkilden var elektriske apparater eller elektrisk utstyr (kilde: Finansnæringens hovedorganisasjon). På bakgrunn av den høye andelen av branner med elektrisk årsak har Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) og Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) i samarbeid besluttet å gjennomføre et femårig brannprosjekt. Prosjektet skal i første rekke kartlegge omfanget av branner med elektrisk årsak. Kartleggingen skal danne grunnlag for forslag til metoder og tiltak som kan redusere antallet branner med elektrisk årsak. Denne rapporten inngår som en del av dette prosjektet. 1.1 Formål med prosjektet generelt Det er et viktig strategisk mål å redusere omfanget av branner med elektrisk årsak. Begge etatene er representert i en rekke nasjonale og internasjonale standardiseringskomitéer, og har derfor innflytelse i både nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. I tillegg utvikler PE forskrifter om elektriske anlegg og elektrisk utstyr, og DBE utvikler forskrifter med hensyn på brannsikkerhet generelt. Resultatene fra prosjektet vil danne et faglig fundament for å vurdere endringer i regelverk og for informasjonskampanjer, holdningskampanjer, opplæringstilbud eller lignende slik at omfanget av branner med elektrisk årsak kan reduseres. Videre vil resultater fra prosjektet kunne benyttes av PE og DBE i forbindelse med prioriteringer innenfor tilsyn. Prosjektets formål er konkretisert ved følgende punkter: - påvise sammenhengen mellom mindre og større branner med elektrisk årsak, - undersøke hvordan atferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold fører til antennelse, - undersøke hvordan tekniske forhold påvirker brannutviklingen, - analysere hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører, - analysere hvilke virkemiddel tilsynsmyndighetene bør bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak, - skape grunnlag for tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, og - evaluere samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak. Prosjektet er delt inn i tre faser. I delfase 1.1 ble det dannet et grovt risikobilde av branner med elektrisk årsak. Brannårsak og brannkilde ble studert for en del ulike bygningstyper/brannsteder. Studiene endte opp i prosjektets første hovedrapport med undertittel Overordnet risikobilde. Rapporten dannet grunnlag for valg av dybdestudier (delfase 1.2). I denne delfasen er formålet å studere eventuelle likhetstrekk i brannmønstret på de forskjellige aktivitetsområdene. I fase 2 av prosjektet skal eventuelle tiltak for å redusere antallet branner med elektrisk årsak planlegges og iverksettes. I fase 3 evalueringsfasen tas det sikte på å underbygge at de konklusjoner som er lagt til grunn for implementering i virkeligheten viser seg å være korrekte og at de foreslåtte tiltak har effekt. Prosjektet antas å være ferdig i

5 1.2 Sammendrag av rapport under prosjektets del 1.1 Rapporten inngikk som første del av prosjektets første fase. Hensikten med rapporten var å utarbeide et overordnet risikobilde over branner med elektriske årsaker i ulike bygningstyper/brannsteder, og utstyrsenheter. Branner med elektrisk årsak omfatter i rapporten både branner som skyldes teknisk svikt og branner som skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. Til analysene i rapporten ble det benyttet data fra perioden fra DBEs og Gjensidige NORs databaser. Disse databasene er bygd opp ut fra noe forskjellige formål. DBEs database tar utgangspunkt i HMS-etatenes og samfunnets behov for informasjon, mens Gjensidige NORs database tar utgangspunkt i virksomhetens bedriftsøkonomiske vurderinger og behov. De statistiske metodene som ble benyttet i rapporten var relativt enkle metodeverktøy som tok sikte på å teste ut overordnede hypoteser, samt i noen grad å vurdere statistiske sammenhenger mellom ulike parametere. Følgende hypoteser ble testet: H 01 = Det er like stor sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i alle bygningstyper/brannsteder H02= Det er like stor sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i alle utstyrsenheter H03= Det er like stor sannsynlighet for brann med alle typer elektriske årsaker Resultatene som fremkom av analysene viste at innenfor boligsektoren utgjør branner med elektrisk årsak nesten 44 %, mens innenfor næring utgjør branner med elektrisk årsak i overkant av 30 %. De relativt høye andelene må sees i forhold til at elektrisitet i utgangspunktet representerer fare. Imidlertid synes disse tallene å avdekke andeler som må anses som høye. Brannhyppighet og brannrate sier noe om sannsynligheten for brann. Resultatene av beregningene for brannhyppighet og brannrate som ble gjort med grunnlagsmaterialer både fra DBEs database og fra Gjensidige NORs database viste at det er størst sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i bygningstyper/brannsteder som ikke er benyttet til boligformål. Beregninger på bakgrunn av DBEs database viste at brannhyppigheten er størst i sykehus, metallindustri, hotell/restauranter og næringsog nytelsesmiddelindustri. Gjensidige NOR har en litt annen inndeling av bygningstyper/brannsteder. Her viste brannhyppigheten og brannraten seg å være størst i industri, landbruk og bygninger som eies av kommuner. Beregninger foretatt i forbindelse med brannhyppighet pr million utstyrsenheter og brannrate pr million utstyrsenheter og år ble bare gjort med tallmaterialet fra DBEs database. Resultatene viste at for elektrisk utstyr som vanligvis tilknyttes over plugg og stikkontakt, er det komfyrer/-kokeplater, tørketromler/-skap og vaske-/oppvaskmaskiner som har høyest sannsynlighet for branner. Når det gjelder elektrisk utstyr som bygges sammen til elektrisk anlegg var det utstyrsenhetene sikringsmateriell, ledninger/kabler og stikkontaktmateriell som synes å utpeke seg i negativ retning. Det kan for de elektriske årsakene til brann synes som at teknisk årsak utgjør en større andel enn feil bruk av elektrisk utstyr. Dette kom frem av beregningene som er gjort for begge databasene. Analyser av erstatningskostnadene viste at villaer hadde lavest erstatningskostnader pr brann med elektrisk årsak, men hadde den høyeste andelen av branner med elektrisk årsak innenfor den høyeste erstatningkostnadsgruppen. For bygninger som eies av kommuner var dette bildet omvendt. Her fant man den høyeste erstatningskostnaden pr brann med elektrisk årsak, men bygninger som eies av kommuner hadde den laveste andelen av branner med elektrisk årsak innenfor den laveste erstatningkostnadsgruppen. Elektrisk årsak utgjorde den høyeste andelen av erstatningskostnadene for alle bygningstypene/brannstedene. 5

6 Resultatene som framkom medførte dermed at samtlige hypoteser som ble testet, H 01, H 02 og H 03, kunne forkastes. 1.3 Valg av dybdestudier I delfase 1.1 i brannprosjektet Branner med elektrisk årsak - kartlegging og analyse av skade på liv, helse og eiendom dannet rapporten Overordnet risikobilde grunnlag for valg av dybdestudier. Ved disse valgene ble flere kriterier lagt til grunn, både rent statistiske forhold og strategiske vurderinger. Dødsbranner og faren ved eventuelle katastrofebranner ble bl.a. også tillagt vesentlig vekt. Dette medførte at valgene av dybdestudier ikke nødvendigvis gjenspeiler de tre områdene som ut i fra det foreliggende tallmaterialet viste seg å ha høyest brannhyppighet, og dermed burde ha blitt valgt ut i fra et forskningsmessig synspunkt. Konklusjonen i nevnte rapport var at følgende dybdestudier skulle gjennomføres i fase 1.2: Dybdestudie 1: Dybdestudie 2: Dybdestudie 3: Hotell- og restaurantnæringen Boliger Nærings- og nytelsesmiddelindustrien Rekkefølgen ble valgt ut fra de antagelser at hotell- og restaurantnæringen ble betraktet som den minste og mest oversiktlige av disse tre dybdestudiene og dermed enklest å forholde seg til. Boliger er et svært omfattende område, men oversiktlig med store mengder statistisk materiale å forholde seg til. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er en uoversiktlig bransje man kjenner lite til på forhånd. Mest mulig like metoder skulle danne utgangspunktet for utarbeidelse av alle tre dybdestudiene. 1.4 Dybdestudie 1 - Hotell- og restaurantnæringen Hotell- og restaurantnæringen er valgt ut som et eget dybdestudie med bakgrunn i at sannsynligheten for brann viser seg å være stor. Selv om det finnes grupper hvor sannsynligheten for brann er større, vil hoteller og restauranter være interessant for det videre arbeidet når man tar i betraktning at dette er steder mange mennesker oppholder seg av gangen i ulik forfatning. Brann på slike steder kan således få store konsekvenser, også med tanke på tap av menneskeliv. I 1997 var det registrert 1456 hoteller (næringskode 55.1) og 5750 restauranter (næringskode 55.3) i følge Statistisk sentralbyrå sine tall. 6

7 2 BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET (BEGRENSNINGER OG MULIGHETER) Nedenfor presenteres de databasene som inneholder brannstatistikk, og som har blitt vurdert benyttet i dette dybdestudiet. Det er tatt utgangspunkt i styrker og svakheter til de ulike databasene i forhold til formålet med denne rapporten. 1) Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern har den nasjonale brannstatistikken i Norge. Databasen ble opprettet i Frem til 1993 inneholdt databasen bare en oversikt over antall branner som brannvesenet hadde vært tilstede på, men etter 1993 har databasen gjennom årsaksstatistikken også bygget på politiet sin brannetterforskning av branner. Brannvesenet skal rapportere inn alle branner de har vært tilkalt til, mens politiet skal rapportere inn alle branner de har etterforsket. For de brannene som politiet har utført etterforskning har man derfor en klarlagt brannårsak. For brannstedet hotell- og restaurantvirksomhet følges videre inndelingen etter Standard for næringsgruppering (Kilde: Norges offisielle statistikk). I dette dybdestudiet inngår hotellvirksomhet (55.1) og restaurantvirksomhet (55.3). Inndelingen av brannkilde og brannårsak er også detaljert. Styrken til DBEs database er at den er landsdekkende, og at det er brannvesen og politi som rapporterer inn til databasen. Svakheten er at enkelte branner ikke fanges opp i databasen. Dette gjelder for eksempel branner der verken brannvesen eller politi har vært tilkalt. Videre har ikke databasen fullstendige registreringer av skadeomfanget. 2) Forsikringsselskaper har brannstatistikker som dekker det enkelte forsikringsselskapets kundegrunnlag. De fleste store forsikringsselskapene i Norge rapporterer inn branner de har registrert til Finanssnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Inndelingen i ulike bygningstyper/brannsteder, brannkilder og brannårsaker varierer fra selskap til selskap. Forsikringsselskapene legger vekt på skadeomfanget i sine statistikker, i tillegg til opplysninger om brannsted, antatt brannårsak og antatt brannkilde. Styrken til forsikringsselskapenes statistikker er at utbetalt erstatning er angitt helt nøyaktig for hvert enkelt selskap. I tillegg registerer forsikringsselskapene alle meldinger de får fra sine kunder, uavhengig av om brannvesen eller politi har vært på brannstedet. De fanger på denne måten opp små branner der eier har klart å slukke brannen selv eller branner som har vært selvslukkende. Svakheten ligger blant annet i definisjonen av en brann med elektrisk årsak. I de fleste tilfeller registrerer forsikringsselskapene kortslutninger der ild ikke har oppstått i et elektrisk utstyr eller materiell som en brann, selv om denne skaden ikke har forårsaket brann i tradisjonell betydning. Videre er det enkelte forsikringsselskaps begrensede markedsandel en svakhet ved dets statistikk. Kartlegging av nasjonale forhold er derfor vanskelig i og med at selskapenes statistikk er noe forskjellig oppbygget. 3) Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) får rapportert inn alle brannene fra de fleste forsikringsselskapene i Norge. Styrken ved databasen er at erstatningsutbetalingene for branner i Norge registreres nøyaktig i denne databasen. Svakheten er at inndelingen i kategorier i databasen blir et slags gjennomsnitt for alle forsikringsselskapenes inndeling i kategorier. Det blir derfor en grov inndeling i kategorier. En annen svakhet er at de eneste opplysningene de har om brannene er skadedato, antatt brannkilde, antatt brannårsak og fastsatt erstatning. For branner der den fastsatte erstatningen var under kroner, har FNH ingen opplysninger. Ellers er styrke og svakhet for databasen omtrent den samme som for hvert enkelt forsikringsselskap som forklart i punkt 2 ovenfor, bortsett fra at denne databasen er landsdekkende. Dekningsprosenten er derfor tilnærmet 100 % av det totale forsikringskundegrunnlaget. 4) Gjensidige NORs brannstatistikk dekker deres kundegrunnlag, det vil si gjennomsnittlig 25% av markedet i Norge. For enkelte typer forsikring er imidlertid markedsandelen langt høyere. Når det gjelder hotell- og restaurantnæringen er det litt vanskelig å fastslå hvor stor markedsandel Gjensidige NOR har. Ofte leier innehaver lokalet av de som eier selve bygningen. Forsikringen til 7

8 innehaver, som regel en innboforsikring, kan derfor være i et annet forsikringsselskap enn forsikringen til de som eier selve bygningen. Styrken til Gjensidige NORs statistikk er at utbetalt erstatning er angitt nøyaktig. I tillegg registrerer Gjensidige NOR alle meldinger de får fra sine kunder, uavhengig av om brannvesen eller politi har vært på brannstedet. De fanger på denne måten opp små branner der eier har klart å slukke brannene selv, eller der hvor brannene har vært selvslukkende. Detaljeringsnivået for inndelingen i kategorier er høyt hos Gjensidige NOR, og det er for eksempel skilt mellom elektriske fenomenskader uten ild og elektriske fenomenskader med ild. På denne måten kan det skilles ut ikke-branner som er registrert under brannforsikring. 5) KRIPOS har et erfaringsregister fra branner hvor de har vært involvert i etterforskningssammenheng. KRIPOS blir tilkalt til branner, men involveres i hovedsak i de brannene hvor det er mistanke om at kriminelle forhold kan ligge bak som årsak. Deres registreringer av branner er så nøyaktig som det lar seg gjøre, gjerne helt ned på komponentnivå i forbindelse med fastsettelse av brannårsak og brannkilde. Svakheten ved databasen er at det økonomiske perspektivet ikke er med i databasen, og at den kun dekker saker KRIPOS har etterforsket. Som statistisk materiale er derfor databasen lite egnet. 6) En del av de lokale elektrisitetstilsyn (DLE) har brannstatistikker for sitt distrikt. Disse statistikkene gjelder kun for et begrenset område, og dekker i hovedsak bare de brannene med elektrisk årsak der DLE har bistått politiet i brannetterforskningen. Statistikkene har ofte et høyt detaljeringsnivå i forbindelse med fastsettelse av brannårsak og brannkilde. Viken Energinett, som dekker Oslo og Bærum, har en meget god database, men for hotell- og restaurantnæringen har de få registrerte branner. Deres erfaring er at eventuelle branntilløp slukkes før de får utvikle seg til store branner. 7) Produkt- og Elektrisitetstilsynets feil/mangel database inneholder nyttig informasjon om feil og mangler med elektrisk utstyr og elektriske anlegg. I databasen registreres opplysninger om branntilløp, småbranner, avbrudd, berøringsfare og andre forhold forårsaket av elektrisk utstyr eller elektriske anlegg. Databasen har et høyt detaljeringsnivå med hensyn til inndeling i utstyrskategorier og årsaksangivelse, men har mangelfulle opplysninger om de økonomiske konsekvensene. Det er først og fremst elektroinstallatører og Det lokale eltilsyn som melder fra om feil/mangler til databasen, og dette medfører en viss skjevhet når det gjelder innrapportering av feil/mangler i elektriske anlegg kontra elektrisk utstyr. For å få et mer helhetlig bilde burde databasen inneholdt flere hendelser fra elektroreparatørbransjen. Innenfor denne bransjen er innrapporteringen mangelfull. Andre mulige feilkilder ved det statistiske materialet er svakheter i melderutiner, registreringer og bearbeiding av data hos DLE, elektroinstallatører, elektrisk servicepersonell og hos PE, herunder tolkning av skjemaet samt tolkninger av begreper. I dybdestudiene er det besluttet å benytte data fra DBEs brannstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs brannstatistikk som grunnlag for statistiske analyser. Årsaken til disse valgene er blant annet: - DBE har en nasjonal brannstatistikk, - detaljeringsnivået for DBEs brannstatistikk og Gjensidige NORs brannstatistikk er det beste sammenlignet med andre databaser, - erstatningsaspektet kommer klart frem hos Gjensidige NOR i forhold til deres kundegrunnlag - PEs database om feil/mangler på elektrisk utstyr og materiell er den eneste i sitt slag. 8

9 3 BESKRIVELSE AV HYPOTESER OG ANDRE SPØRSMÅL SOM ØNSKES DRØFTET 3.1 Hypoteser For å få et sammenligningsgrunnlag mellom de forskjellige dybdestudiene er det satt opp en del generelle hypoteser som det er ønskelig å få svar på. Ikke alle hypotesene er fullt ut relevante for dette dybdestudiet, men de er tatt med for helhetens skyld. For noen av hypotesene er det gitt en mer utfyllende forklaring. Følgende generelle hypoteser er utarbeidet: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H 2 : Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H 3 : Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H 4 : Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. Forklaring: I DBEs database ligger det informasjon om antall menneskeliv som har gått tapt i branner siden Ved å sammenligne antall tapte menneskeliv i forbindelse med feil bruk av elektrisk utstyr med antall tapte menneskeliv som følge av branner med annen brannårsak, kan man få testet hypotesen. Hypotesen testes for årene Ved utregning av forholdstallene er aldersgruppene inndelt i 0-19 år, år, år og over 60 år. Denne inndelingen er den samme som i DBEs brannårsaksstatistikk. H 5 : Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Forklaring: PE har en feil/mangel database der branntilløp i elektrisk utstyr/elektriske anlegg er registrert. Branntilløpene blir innrapportert av installatører/dle. Registreringen har pågått siden 1996, og omfatter i alt nesten hendelser. Tall fra databasen sammenlignes med DBEs årsaksstatistikk for å teste ut hypotesen. H 6 : Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr er større for gammelt utstyr enn for nytt utstyr. Forklaring: Grunnlagsmaterialet kan finnes på følgende steder: 1) DBEs innrapporteringsskjemaer. Ingen egen kolonne for alder på utstyr, men eget felt for merknader der det er mulig å tilføye alder på utstyret som har forårsaket brannen. 2) PEs innrapporteringsskjema for feil/mangler inneholder egen kolonne for alder på bygningen. 3) Utstyrsfabrikantene/-importørene. Utstyrsfabrikanter/-importører som for eksempel Electrolux og Siemens vil kunne ha en oversikt over alderen på utstyr som de har reparert og om årsaken til reparasjonen var relatert til brann. H 7 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for boliger. H 8 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. 9

10 H 9 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. Forklaring: H 7 er valgt fordi man ønsker å sammenligne brannhyppigheten for der folk bor og der de bare er gjester (bare overnatter). H 8 er valgt for å se f eks på kjøkkendriften på hoteller og restauranter kontra i næringsmiddelindustrien. H 9 er valgt for å se om det er installasjoner som ikke egner seg for formålet. DBEs årsaksdatabase benyttes for å sammenligne brannhyppigheten for de forskjellige typer utstyr. Relevante utstyrstyper sammenlignes for de ulike områdene. Alle disse hypotesene vil først kunne bli testet når man har gjennomført alle dybdestudiene. H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Forklaring: Gjensidige NORs database inneholder en oversikt over de brannene der Gjensidige NOR har utbetalt erstatninger i forbindelse med branner i elektrisk utstyr. Databasen benyttes til å hente ut informasjon om skadebeløpet for branner i elektrisk utstyr sammenholdt med andre brannkilder. Her må man ta i betraktning at forskjellig elektrisk utstyr har ulik brannenergi, og dermed brenner forskjellig. Dette har stor betydning for hvor raskt det elektriske utstyret brenner og dermed hvor stor skade det gjør. Elsikkerhetsmyndighetene i Finland (TUKES) er i gang med et underprosjekt som de har kalt Branneffekt i husholdningsapparater. Herifra er det mulig å dra noen konklusjoner når det gjelder brannenergi for de ulike husholdningsapparatene. En annen viktig faktor som kommer inn i bildet når sammenhengen mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader skal vurderes, er plasseringen av utstyret og hvordan de nærmeste omgivelsene er. Gjensidige NORs database kan muligens gi svar på dette, ved at åstedet/brannstedet er angitt. 3.2 Analyse av DBEs brannårsaksrapporter Dersom datagrunnlaget er begrenset, kan det være nyttig å nøye gjennomgå brannrapportene hos DBE. 3.3 Andre forhold I tillegg til å besvare hypotesene kan følgende forhold være interessant å drøfte: Manglende fagmessig utførelse / manglende fagutdanning Erfaringer tyder på at manglende fagutdanning innenfor bransjen kan føre til mangelfull utførelse som igjen kan føre til branner. Mangelfulle forskrifter eller mangelfullt normverk Er det mangler ved normer eller forskrifter som kan tilbakeføres som utbredte brannårsaker? Adferdsmessige forhold Man ønsker seg en oversikt over i hvilken grad adferd er med på å forårsake brann. 10

11 4 VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD Kapittel 4 presenterer resultatene av de statistiske analysene som er gjort for de data som er hentet fra DBEs database, DBEs årsaksstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs database. Alle beregningene som er gjort på grunnlag av dataene fra DBE, PE og Gjensidige NOR er vist i vedlegg Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H2: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H3: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H4: Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. En av grunnene til at hotell- og restaurantnæringen ble valgt som et eget dybdestudie var de store konsekvensene med tanke på tap av menneskeliv som branner på slike steder kan få. Det er ofte mange mennesker som oppholder seg sammen i slike bygninger i ulik forfatning og kaos kan oppstå når store menneskeansamlinger skal evakueres ved en eventuell brann. Nå viser det seg at det i perioden ikke fant sted noen dødsbranner med elektrisk årsak eller feil bruk av elektrisk utstyr i hotell- og restaurantnæringen, men dersom man går noen flere år tilbake i tid finnes det eksempler på katastrofebranner som har krevd menneskeliv innenfor denne næringen. Årsaksforholdene er imidlertid så vidt spredte, og antall branner som har ført til tap av menneskeliv så få, at det er vanskelig å trekke konklusjoner ut fra disse brannene. Som eksempel på branner i hoteller som fikk store konsekvenser, kan man nevne Caledonien-brannen i Kristiansand i Her oppstod det brann i en takboks i en trappeoppgang i nærheten av resepsjonen. Brannen spredte seg raskt fordi det i nærheten av arnestedet var meget lettantennelige materialer. Det var ikke først og fremst flammene og den intense varmen som tok menneskeliv, men røyken som raskt spredte seg, bl. a. via ventilasjonsanlegget. 14 mennesker omkom i denne brannen. Når det gjelder hypotesene H 1 til H 4, vil det ikke være relevant å besvare disse i og med at det i perioden ikke forekom noen dødsbranner innenfor hotell- og restaurantnæringen. Konklusjon Studiene for hotell- og restaurantnæringen gir ikke svar på hypotesene H 1 til H 4 i og med at det i den aktuelle perioden ikke har forekommet dødsbranner med elektrisk årsak. 11

12 4.2 Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak Man ønsket å teste følgende hypotese: H 5 : Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger Branner med elektrisk årsak Hotellnæringen er definert i DBE sin database som drift av hoteller, pensjonater og moteller med restauranter og drift av hoteller, pensjonater og moteller uten restauranter. Restaurantnæringen i DBEs database består av restaurantvirksomhet, drift av restauranter og kaféer og drift av gatekjøkken, salatbarer og pølseboder. Hoteller Det ble fra politiets side totalt rapportert inn 73 branner med elektrisk årsak i hotellnæringen i årene Av disse brannene hadde 75,3 % elektrisk årsak (teknisk årsak), mens 24,7 % var forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr, se figur 4.1 og vedlegg 3. Innenfor hotellnæringen forekommer det således langt flere branner som følge av elektrisk årsak enn branner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr Prosentandel Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.1: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr i hotellnæringen for perioden (Kildedata: DBE.) Figur 4.2 viser at termostatsvikt utgjør 17,8 % av brannårsakene, mens serielysbue og tørrkoking utgjør begge 12,3 % når man ser på elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr samlet. Ut fra dataene som er vist i vedlegg 3, kan man ikke si med sikkerhet at termostatsvikt utgjør en større andel enn 12

13 serielysbue og tørrkoking, men termostatsvikt, serielysbue og tørrkoking synes å være de mest dominerende elektriske årsakene innenfor hotellnæringen. Prosentandel Annen elektrisk årsak Termostatsvikt Serielysbue Tørrkoking Tildekking Krypstrøm Jordfeil Dårlig vedlikehold Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Stråling Figur 4.2: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker i hotellnæringen i perioden (Kildedata: DBE.) 13

14 Restauranter Det ble fra politiets side totalt rapportert inn 121 branner med elektrisk årsak i restaurantnæringen i årene , og figur 4.3 viser at andelen branner med elektrisk årsak og andelen branner som var forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr er like store. Prosentandel Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.3: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr i restaurantnæringen i årene (Kildedata: DBE.) 14

15 Serielysbue (15,7 %), tørrkoking (13,2 %) og termostatsvikt (9,1 %) dominerte blant de årsakene som går under elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr i restaurantnæringen, se figur 4.4. Prosentandel Annen elektrisk årsak Annet ved feil bruk av elektrisk utstyr 5 0 Serielysbue Tørrkoking Termostatsvikt Dårlig vedlikehold Tildekking Stråling Jordfeil Krypstrøm Figur 4.4: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker i restaurantnæringen i perioden (Kildedata: DBE.) For hotell- og restaurantnæringen sett under ett er det termostatsvikt, serielysbue og tørrkoking som er dominerende elektriske brannårsaker. I hotellnæringen kan det se ut som om termostatsvikt er den dominerende brannårsaken, selv om det ikke er mulig å fastslå ut i fra de dataene og analysene som er foretatt og vist i vedlegg 3 om termostatsvikt med sikkerhet utgjør en større andel enn serielysbue og tørrkoking. I restaurantnæringen tyder det på at serielysbue er den dominerende brannårsaken, selv om det heller ikke her er mulig å si med sikkerhet om den er betydelig større enn brannårsakene tørrkoking og termostatsvikt Feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg Feil og mangler ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg rapporteres inn til Produkt- og Elektrisitetstilsynet, og hendelsene registreres i en sentral database. Innrapporteringen har pågått siden 1996, og i perioden har det blitt innrapportert i alt 9457 hendelser. Ser man på alle hendelsene totalt, var 37,8 % av alle innrapporterte feil/mangler serielysbuer/varmgang, 17,2 % var jordfeil mens materialsvikt utgjorde 14,5 % av alle feil/mangler som ble rapportert inn. Disse hendelsene inkluderer også berøringsfare som ikke ville medføre noe branntilløp. Siden det er branntilløpene man er interessert i, har man plukket ut disse. I selve hotell- og restaurantnæringen ble det innrapportert 71 branntilløp i årene I PEs feil/mangel database er hotell- og restaurantnæringen definert som hotell/motell, pensjonat, restaurant, kro, kafé og gatekjøkken. I følge figur 4.5 var den største andelen av branntilløpene i hotell- og restaurantnæringen forårsaket av serielys- 15

16 bue/varmgang, etterfulgt av materialsvikt. Av de 71 branntilløpene var 45,1 % forårsaket av serielysbue/varmgang og 18,3 % av materialsvikt (se tabell 4.5). Serielysbue og varmgang er slått sammen fordi dette i hovedsak dreier seg om samme årsak. Prosentandel Serielysbue/varmgang Materialsvikt Annen kjent årsak Krypstrøm Annen feil bruk Tørrkoking/overoppheting Årsak ukjent Tildekking Termostatsvikt Dårlig vedlikehold Ikke oppgitt Figur 4.5: Prosentandel for de ulike årsakene til branntilløp ved elektriske anlegg/elektrisk utstyr for årene for hotell- og restaurantnæringen. (Kilde: Produkt- og Elektrisitetstilsynet). Serielysbue/varmgang er den hyppigste forekommende brannårsaken når det gjelder branntilløp i elektrisk utstyr/elektriske anlegg. Serielysbue er også en av de mest hyppigst forekommende brannårsakene for hotell- og restaurantnæringen. PEs registreringer i feil/mangel databasen når det gjelder årsaker stemmer i hovedsak overens med hva som registreres som elektrisk årsak i DBEs database. Når det gjelder feil bruk av elektrisk utstyr inneholder ikke feil/mangel databasen noen opplysninger. Det er derfor ikke relevant å sammenligne denne årsaksgruppen. Konklusjon Man ønsket å få svar på om det er en sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Feil/mangel databasen inneholder ingen informasjon med hensyn til feil bruk av elektrisk utstyr. Denne årsaksgruppen kan man derfor ikke si noe om. Fra ovennevnte data framgår det at det forekommer flest branntilløp som følge av serielysbue/varmgang, og at serielysbue også topper brannstatistikken for hotell- og restaurantnæringen. Dermed kan man si at det er en sammenheng mellom feil som forekommer i elektrisk utstyr/elektrisk anlegg og branner med elektrisk årsak i hotell- og restaurantnæringen. Hypotese H 5 anses derfor som styrket. 16

17 4.3 Gammelt utstyr versus nytt utstyr Man ønsket å teste følgende hypotese: H 6 : Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr er større for gammelt utstyr enn for nytt utstyr. Det har vist seg å være vanskelig å finne noen informasjon eller nyttig statistikk som viser alderen til det utstyret som har brent. DBEs årsaksskjema inneholder ingen informasjon om alderen til det elektriske utstyret som brant. På PEs innrapporteringsskjema for feil og mangler ved elektrisk utstyr som lokale eltilsyn, elektroinstallatører og elektrobransjen generelt rapporterer inn, finnes det bare et felt for bygningens alder. Det er ikke noe felt som angir alderen på det elektriske utstyret. For bygninger av nyere dato kan man anta at alderen til det elektriske anlegget generelt er den samme som husets alder. For eldre hus, kan det elektriske anlegget være utvidet/modernisert eller byttet ut. Generelt antas det at installasjonsmateriellet har en gjennomsnittlig levetid på 30 år. Når det gjelder skillet mellom gammelt og nytt utstyr, kan det nevnes at elektrisk utstyr sjelden har en levetid som er lengre enn 10 år. Fra fabrikantene sin side kalkuleres det ikke med en levetid som er lengre enn 10 år. Generelt kan det sies at det i hotell- og restaurantnæringen skiftes ut elektrisk utstyr oftere enn hva som er tilfellet i boliger. I tabell 4.1 er bygningens alder delt inn i intervaller på fem år. Av de 71 branntilløpene i hotell- og restaurantnæringen (hotell, motell, pensjonat, restaurant, kafé, gatekjøkken og kro) som var rapportert inn til PE, hadde 31 notert alder på det elektriske utstyret/elektriske anlegget. Av disse branntilløpene var det 6 som inntraff i bygninger som var inntil 4 år gamle, og 25 inntraff i bygninger som var eldre enn 5 år. Siden man har så få branntilløp der alder på bygningen er notert, blir det derfor vanskelig å si noe sikkert om branntilløpene skjer oftest i eldre eller nye bygninger. Tabell 4.1: Bygningens alder i år for branntilløp i hotell- og restaurantnæringen for perioden (Kilde: Produkt- og Elektrisitetstilsynet.) Bygningens alder (år) Antall branntilløp Ikke oppgitt eller eldre 1 Totalt 71 17

18 På innrapporteringsskjemaene fra PE for hotell- og restaurantnæringen er bygningens alder bare oppgitt for omtrent halvparten av branntilløpene. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om det brenner oftere i nyere bygninger sammenlignet med eldre. Det man ønsket å få svar på var om det brenner oftere i nyere elektrisk utstyr sammenlignet med eldre. Dette har man ikke noe grunnlag for å svare på i og med at man mangler data som sier noe om alderen til det elektriske utstyret. Konklusjon Ut i fra de tilgjengelige dataene er det ikke mulig å si om det er noen sammenheng mellom feil og mangler i gammelt elektrisk utstyr/elektrisk anlegg sammenlignet med nytt elektrisk utstyr/elektrisk anlegg. De eneste dataene man har skriver seg fra feil/mangel innrapporteringsskjemaene der man har oversikt over alderen til en del bygninger. Bygningens alder er sjelden lik alderen til det elektriske utstyret og det elektriske anlegget som befinner seg inne i bygningen. Hypotese H 6 kan ikke besvares ut i fra det datamaterialet som man har tilgang til. Hypotesen H 6 blir derfor stående ubesvart. 4.4 Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 7 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for boliger. H8: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. H9: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. I utgangspunktet hadde man tenkt å utføre innsamlingen av data for de tre dybdestudiene parallelt, men slik det har utviklet seg, har man endt opp med å først ta for seg hotell- og restaurantnæringen, deretter boliger og til slutt nærings- og nytelsesmiddelindustrien. En sammenligning mellom brannårsakene for de tre brannstedene boliger, nærings- og nytelsesmiddelindustrien og hotell- og restaurantnæringen vil derfor først kunne gjennomføres etter at de tre dybdestudiene er gjennomført. Konklusjon Hypotesene H 7, H 8 og H 9 blir drøftet og besvart i fellesrapporten for de tre dybdestudiene. 4.5 Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Man ønsket å teste følgende hypotese: H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Gjensidige NORs database inneholder opplysninger om hvor mange branner hver enkelt brannkilde har forårsaket og hvor stor utbetalingen har vært for disse brannene. Dette gjør det mulig å finne frem til erstatningskostnad pr brann. Når det gjelder branner med elektrisk årsak i Gjensidige NORs database har de også tatt med en del feil som oppstår i elektrisk utstyr, men som egentlig ikke er branner. Disse feilene benevnes for branner uten ild, også kalt kalde branner, og erstatningsbeløpene er relativt lave. I denne analysen er disse kalde brannene fjernet. I tillegg har man sett bort i fra de brannene som Gjensidige NOR har definert som Sot- og sviskader i sine settkoder. Figur 4.6 viser erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr sammenholdt med andre brannkilder. Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr er lavere enn for andre brannkilder. 18

19 I hotell- og restaurantbransjen var det i følge Gjensidige NOR sine tall 110 branner i elektrisk utstyr i perioden , se tabell 4.2. Disse skadene utgjorde 56,4 % av det totale antall skader som Gjensidige NOR har fått krav om å erstatte. Erstatning i forbindelse med skader forårsaket av brann i elektrisk utstyr utgjorde 46,6 % av den totale erstatningen. Erstatningskostnad pr brann ser ut til å være over dobbelt så stor for andre brannkilder sammenlignet med branner i elektrisk utstyr. Tabell 4.2 viser at den samlede utbetalte erstatningen i forbindelse med branner i elektrisk utstyr sammenlignet med andre brannkilder har vært omtrent like stor, men at det har forekommet over dobbelt så mange branner i elektrisk utstyr sammenlignet med andre brannkilder. Erstatningskostnad pr brann kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 Ukjent kilde Elektrisk utstyr Andre brannkilder Figur 4.6: Erstatningskostnader pr brann for elektrisk utstyr sammenlignet med andre brannkilder for perioden (Kilde: Gjensidige NOR.) Tabell 4.2: Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr sammenlignet med andre brannkilder. Brannkildene er gruppert som elektrisk utstyr, andre brannkilder og brannkilder som hadde ukjent kode eller manglet kode. (Kilde: Gjensidige NOR.) Brannkilde Erstatning % av total erstatning Antall skader % av totalt antall skader Erstatningskostnad pr brann Elektrisk utstyr , , Andre brannkilder , , Ukjent kilde , , Totalt , , En videre inndeling i brannkilde viser at spesialmaskiner og utstyr utgjør den største gruppen når det gjelder erstatningskostnad pr brann, se figur 4.7. Spesialmaskiner og utstyr etterfølges av elektrisk fordelings- og belysningsutstyr når det gjelder størst erstatningskostnad pr brann. 19

20 Erstatningskostnad pr brann kr kr kr kr kr kr kr kr 0 Spesialmaskiner og utstyr El. ford.- og belysn. uts. Åpen ild og varme Annet kjent Oppv., vent., avkjøling (el.) Ildsted, løs parafin/oljebrenner Ukjent kilde Håndverktøy og alm. utstyr El. husholdningsapparat Håndverktøy og alm. utstyr EDB-anlegg og annet el. utstyr Brannfarlige væsker etc. Varmgang i oljet avfall, gress etc. Figur 4.7: Erstatningskostnad pr brann i boliger for de ulike brannkildene som er oppgitt i Gjensidige NORs kodeverk for perioden Ukjent kan også være at skaden har skjedd på annet sted enn hos forsikringstaker. Annet kjent er elektrisk strømgjennomgang i dyr, brannsmitte fra naboomgivelser, påsatt brann, fyrverkeri, tobakksrøyking eller lynnedslag i bygningsskall. (Kilde: Gjensidige NOR.) 20

Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001

Rapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001 VEDLEGG 2 Rapport for dybdestudie 2 Bolig av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende

Detaljer

Rapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001

Rapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001 VEDLEGG 3 Rapport for dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål:

Detaljer

Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri. Sluttrapport for dybdestudiene

Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri. Sluttrapport for dybdestudiene Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Sluttrapport for dybdestudiene Felles prosjekt mellom Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Direktoratet

Detaljer

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2006 Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall

Detaljer

Resultatrapportering for 2005

Resultatrapportering for 2005 Resultatrapportering for 25 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Elulykker med personskade antall ulykker og omkomne Antall 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 År Antall

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak?

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64, mob: 90 13 90 53, fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Brann og eksplosjonsgruppa 3 kriminalteknikere 2 brannhundførere 1 elektroingeniør

Brann og eksplosjonsgruppa 3 kriminalteknikere 2 brannhundførere 1 elektroingeniør Elektroteknisk brannetterforskning 08.11.11 V/ politioverbetjent Finn Rottem Innsendte saker Elektriske apparater Gass Låser Innsendt eksplosiver Annet brannskadd materiale Utrykninger Åstedsundersøkelse

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985?

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket

Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket Landbrukets brannvernkomité, Thor Kr. Adolfsen, februar 2013 Fra et forsøk utført av Landbrukets

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner... . 6 Bakgrunn... ... 9 Mål ... .. 9 Metode... ... 9

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner... . 6 Bakgrunn... ... 9 Mål ... .. 9 Metode... ... 9 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner...6 1 Bakgrunn...9 2 Mål...9 3 Metode...9 4 Branner med elektriske årsaker Hva er problemet?...10 4.1 Statistikk fra DSB...10 4.1.1 Statistikkgrunnlag...10

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene.

Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Bodil Aamnes Mostue Seniorforsker NEKs Elsikkerhetskonferanse 29 Oslo 28. -29. oktober 1 2 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brannskadeerstatning til

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn... 10 Problemstillinger... 11 Mål ... 11 Metode og datagrunnlag...

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn... 10 Problemstillinger... 11 Mål ... 11 Metode og datagrunnlag... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...4 Sammendrag og konklusjon...5 1 Bakgrunn...10 2 Problemstillinger...11 3 Mål...11 4 Metode og datagrunnlag...11 5 Årsaker...12 5.1 Statistikkgrunnlag...12 5.2 Omkomne i

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 1 El og brann hand i hand Odd 2 A. Rød, Gjensidige 1 Antallet brannutrykninger (DSB) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Andre bygninger Næring Industri Bolig 1000 500 Kilde:

Detaljer

BRANN. Innhold. Brann

BRANN. Innhold. Brann BRANN Innhold Boligbranner i Norge / brannårsaker Krav om slokkeutstyr Rømningsveier Opptreden ved brann Tips angående bruk av åpen ild Bruk av elektriske apparater Elektriske anlegg Riktig vedfyring Dokumenter

Detaljer

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS Nær halvparten av alle branner i Norge skyldes elektrisk strøm. Det Lokale Eltilsynet (DLE) jobber for å redusere

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

REFERANSER... 46 VEDLEGG A:

REFERANSER... 46 VEDLEGG A: 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Mål...7 2 Problemstillinger...7 3 Krav om brannforebyggende tiltak...8 4 Datagrunnlaget...9 4.1 Brannstatistikken fra DSB og FNH...9 4.2 Vurdering

Detaljer

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet DLE-konferansen 2007 Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet hvorfor ønsker forsikringsbransjen et eget kontrollregime er ikke myndighetskontrollen tilstrekkelig? Odd A. Rød, Gjensidige 1 4000

Detaljer

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen Felles tilsyn for DLE og brannvesen v/dag Botnen, Hallingdal brann- og redningsteneste iks Felles tilsyn for DLE og brannvesen DLE = det lokale el-tilsyn 1 Bakgrunn SAMLOKALISERING av brann- og el-tilsyn

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 1 Bakgrunn Årlig omsettes det elektrisk utstyr i Norge for over 36 milliarder kroner fordelt på ca 93.000 ulike typer produkter.

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen.

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen. ROLLAG KOMMUNE Teknisk Laagendalsposten Att. Lars Bryne 3623 LAMPELAND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/10 JIH.. 31 02 26 41 M83 06.01.2011 Pressemelding: Advarer mot brannfelle. Bekymret

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Elektrisitet en farlig vare Berøring Ingen omkomne så langt i år grunnet strømgjennomgang Elektrisitet som årsak til brann Nær 50 % av alle bygningsbranner er relatert til elektrisitet Elektrisk årsak

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Sprinkling i forhold til forsikring v/ Olav Kjærland, Gjensidige Forsikring 1 Kort om meg: Risikoingeniør Gjensidige Forsikring Medlem

Detaljer

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013 Det lokale el.tilsyn Installatørmøte 24. Januar 2013 Tema i presentasjonen DLE organisering pr. januar 2013 Tilsyn, hjemmelsgrunnlag. DLE s rolle og oppgaver. Gjennomføring av tilsyn. Lærlinger og selvstendig

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 1 Bakgrunn - tidsplan Ifølge brannstatistikken har nær 40 % av alle boligbranner elektrisk årsak. Av disse er ca. halvparten

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

Antall bygningsbranner

Antall bygningsbranner Agenda: Statistikk Samarbeid mellom forsikringsselskapene i Norge Forsikringsselskapenes metoder og muligheter i det brannforebyggende arbeidet Erfaringer fra branner, lærer vi noe? Brannforebyggende arbeid,

Detaljer

Elkontroll Næringet konsept for brannsikre el-anlegg. Odd A. Rød Gjensidige NOR Forsikring 1

Elkontroll Næringet konsept for brannsikre el-anlegg. Odd A. Rød Gjensidige NOR Forsikring 1 Elkontroll Næringet konsept for brannsikre el-anlegg Odd A. Rød Gjensidige NOR Forsikring 1 Årsaker til branner hvor Ukjent = fordelt, Bar ild = splittet Eksplosjon Lynnedslag Annet Selvtenning Påsatt

Detaljer

El-sikkerhet og brannvern

El-sikkerhet og brannvern El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN Brosjyre_brann.indd 2 22.11.10 17.43 OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste

Detaljer

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge 1 Ole Edvard Backe ole.backe@dsb.no tlf 23080717 / 90559720

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Dokument dato 2010-04-09 Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Ole Edvard Backe Til Arkivkode Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Bakgrunn / Innledning. Dette dokumentet

Detaljer

FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER

FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER KONGSVINGER BBL 6 DESEMBER 2007 Temakveld med KOBBL Nina Radeid Egil Leikåsen Kirsti Klamo FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER www.nbbl.no Agenda for kvelden Fakta om branner på Kongsvinger Brannvesenets erfaringer

Detaljer

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER?

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? PÅSATTE BRANNER ER EN TRUSSEL MOT KIRKEBYGGENE FOREBYGGING AV PÅSATT BRANN Om lag 40 % av kirkebrannene i Norge er påsatt. Utfordringene rundt

Detaljer

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA LÆRERVEILEDNING Undervisningsopplegg om brannvern for elever på småskoletrinnet Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv Hjem? Økonomisk trygghet

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket Landbruket hadde i 2013 totalt 315 branner med skader over 100 000 kroner. Totalt kostet brannene 526 millioner kroner. Dette

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

NORDLAND FAGLIGE FORUM

NORDLAND FAGLIGE FORUM NORDLAND FAGLIGE FORUM FAUSKE HOTELL 10. 11. Oktober 2012 Gunnar Langmo DSB Region Nord-Norge 1 SPØRSMÅL FRA DLE 2 Bruk av TFXP kabel Bruk av grønnkabel TFXP Trafo Hovedsentral Kabler i grøft Se følgende

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet LIKOLLEN BORETTSLAG HMS dokument Innholdsfortegnelse FORORD... 4 HMS ( HELSE MILJØ OG SIKKERHET)... 5 ANSVARLIG... 5 HVEM OMFATTES AV HMS... 5 VIKTIGE BEGREPER Å FORHOLDE SEG TIL... 5 PÅLEGG FRA OFFENTLIGE

Detaljer

Eksempel på risikovurdering

Eksempel på risikovurdering Eksempel på risikovurdering Nedenfor finner du et eksempel på skjema for risiko og sårbarhetsmetoden (ROS). Det er et godt verktøy for å komme i gang med å kartlegge farer og problemer for få et bilde

Detaljer

Regionale brannutredningsgrupper innen DLE Brannvesenkonferansen, Gardermoen 20. og 21. mars 2013

Regionale brannutredningsgrupper innen DLE Brannvesenkonferansen, Gardermoen 20. og 21. mars 2013 Regionale brannutredningsgrupper innen DLE Brannvesenkonferansen, Gardermoen 20. og 21. mars 2013 Frode Kyllingstad Senioringeniør Enhet for elektriske anlegg, Elsikkerhetsavdelingen, DSB 1 2 Organisasjonskart

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BOLIG

BRANNSIKKERHET I BOLIG BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende Feieren fører tilsyn med ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare med mer.

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer FOR-1999-12-16 nr 1471 Opphevet Tittel: Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) den 16. desember

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG??

HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?? HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?? Kilde: Sarpsborg Arbeiderblad 30.10.07 1 1 1 Over halvparten av alle branner som innrapporteres fra forsikringsselskapene i Norge har opphav

Detaljer

Overspenningsvern i alle installasjoner

Overspenningsvern i alle installasjoner Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG?

Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Neste generasjons brannsikringssystem HAR DU GJORT DET DU KAN FOR Å FORHINDRE AT DETTE RAMMER DEG? Neste generasjons brannsikringssystem Over halvparten av alle branner som innrapporteres fra forsikringsselskapene

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Brannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker

Brannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker Brannvernkonferansen 2012 «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker v/advokat Jan Inge Thesen Advokatfirmaet Robertsen Forsikringsavtaleloven 4 9 4 9. 1 (sikredes fremkalling

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste kollektive innboforsikring? Økonomisk

Detaljer

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009 Velkommen til 5 sikre Ringerike 8. og 9. juni 2009 Agenda 5- sikre dag 8. / 9. Juni 2009. 8. Juni Kl 14.00-14.10 Velkommen, innledning med Nettsjef Ringeriks-Kraft Jan Erik Brattbakk Kl 14.10-15.00 Hva

Detaljer

TEMA. Brann med elektrisk årsak i boliger

TEMA. Brann med elektrisk årsak i boliger TEMA 10 Brann med elektrisk årsak i boliger Brann med elektrisk årsak i boliger Utarbeidet av Bjørn Nyrud, avdelingsleder elektriske produkter DSB, bjorn.nyrud@dsb.no 2 INNHOLD Innledning... 4 Feil på

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

VEILEDNING. Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann. En gjennomgang av DSBs statistikk over omkomne i brann 1986-2009

VEILEDNING. Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann. En gjennomgang av DSBs statistikk over omkomne i brann 1986-2009 10 RAPPORT VEILEDNING Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann En gjennomgang av DSBs statistikk over omkomne i brann 1986-2009 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG?

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? NEK 400 Bolig : 2011 Teknisk spesifikasjon HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Referat Møte DLE Forum

Referat Møte DLE Forum Møtereferat DLE-Forum 1 av 5 Dokument dato Vår referanse 2008-11-25 08/ /hepa Referent Deres dato Deres referanse Paul K. Hermansen, tlf. 55306966 Til (stede) Torbjørn Hofstad Oddmund Foss Kristine Aarvold

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon... 3 Bakgrunn... 7 Problemstilling... 7 Mål ... 8 Metode og datagrunnlag... 8 Omkomne i brann...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon... 3 Bakgrunn... 7 Problemstilling... 7 Mål ... 8 Metode og datagrunnlag... 8 Omkomne i brann... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon...3 1 Bakgrunn...7 2 Problemstilling...7 3 Mål...8 4 Metode og datagrunnlag...8 5 Omkomne i brann...9 5.1 Statistikkgrunnlag...9 5.2 Sammenligning av antall

Detaljer

hjemme Brann- og redningsetaten

hjemme Brann- og redningsetaten trygg hjemme Brann- og redningsetaten Nødnumre 110 112 113 1412 Nødnummer for hørselshemmede sjekkliste Jeg sjekker hvem jeg åpner for Jeg har røykvarslere som fungerer Jeg har slokkeutstyr som fungerer

Detaljer

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer