Mur og betong innen bygningsmessig brannvern

Transkript

1 Mur og betong innen bygningsmessig brannvern BMB s rolle innen bygningsmessig brannvern Brannfakta Brannsikre mur- og betongløsninger Tilstandskontroll, brannsikkerhet Rehabilitering av mur og betong etter brann

2 Hva er BMB Opprettet i 1981 med formål: Spre informasjon om mur- og betongproduktenes fortrinn innen bygningsmessig brannvern. Bak BMB står: Norcem, Optiroc (Norsk Leca), FABEKO Norsk fabrikkbetongforening, Mur- Sentret og Betongelementforeningen. Adresse: Bygdøy allé 19, 0262 Oslo tlf / fax BMB ledes på deltid av Bjørn Vik. BMB aktiviteter de siste årene: Brannspredning i rekkehus Frekke mediaoppslag BMB nyhetsbrev Prosjekteringsanvisning Mur og betong i bygningsmessig brannvern BMB hjemmeside på Internett: Være synlig i media og i BA-bransjen SINTEF-prosjekt Beregning av brannsikkerhet i bygninger Foredragsvirksomhet

3 Mur og betong brenner ikke!

4

5

6

7 Bygningsbranner Kilde: Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern År Bolig Andre bygninger Ant. totalt

8 År 1995 ANTALL BOLIGBRANNER Enebolig Rekkehus Blokk

9 Brannskadeerstatning fra norske forsikringsselskaper Anslått utbetaling i mill. kroner Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon

10 Bygningsbranner, brannårsaker i % Ukjent Elektrisk Bar ild Påsatte branner og ukjente brannårsaker er i vekst

11 Ubrennbart - Lar seg ikke tenne på - Bidrar ikke til brannbelastningen Høy varmekapasitet - Varmeinntrengning skjer langsomt - Absorberer varme, redusert brannutviklingshastighet Enkle, lite sammensatte konstruksjoner - Enkle detaljer gir få feil Stor bæreevne og mekanisk motstandsevne - Stor bestandighet i bruk, som varer over tid - Bibeholder sin bæreevne svært lenge under brann - Tåler juling under brann Kan ofte rehabiliteres etter brann - Mye av tverrsnittet ubeskadiget, høy restkapasitet Mur og betong brenner ikke!

12 Brannmotstand av betongvegger, bærende (R) og bærende brannskillende (REI) Minste dimensjoner av veggtykkelse t (mm) og armeringsdybde a (mm). Iht. NS Slankhet l k /t 25 a t Brannmotstand i minutter Utnyttelsesgrad µ fi = 0,35 Eksponert på en side (REI) Eksponert på to sider (R) Utnyttelsesgrad µ fi = 0,70 Eksponert på en side (REI) Eksponert på to sider (R) / 10* 120 / 10* 120 / 10* 120 / 10* / 10* 120 / 10* 130 / 10* 140 / 10* / 20* 140 / 10* 140 / / / / / / / / / / / / / / 70 * Armeringsoverdekning kan styres av andre krav

13 Brannmotstand av betongplater (REI) Minste dekketykkelse (d) og armeringsdybde (a) iht. NS Fritt opplagte plater d Brannmotstand i minutter Platetykkelse d (mm) Enveisplater armeringsdybde a (mm) Toveisplater ly/lx 1,5 armeringsdybde a (mm) lx Kontinuerlige plater 1,5 ly/lx 2,0 armeringsdybde a (mm) ly Brannmotstand i minutter Platetykkelse d (mm) Enveisplater, armeringsdybde a (mm)

14 Eksempel på bruk av mur og betong i bygningsmessig brannvern Skillevegg mellom rekkehusleiligheter

15 Bruk av mur og betong gir enkle bestandige løsninger Detalj ved tak Brannseksjonerende vegg ført gjennom og over brennbart tak er enkelt og gir størst trygghet Avslutning i takplan krever større aktsomhet, men er fortsatt relativt enkelt. Fra Byggdetaljblad

16 Detalj ved yttervegg Avslutning mot yttervegg krever aktsomhet mhp. flammespredning via kledning Fra Byggdetaljblad Brannseksjonerende vegg ført gjennom brennbar yttervegg er enkelt og gir størst trygghet

17 Betongelementbygg har gode branntekniske egenskaper Spesiell fokus på: Tynne tverrsnittsdimensjoner Armeringsmengde og overdekning Oppleggsdetaljer Fuger og sammenføyningsdetaljer Gode anvisninger i:

18 Betongelementer kan lett tilpasses alle brannkrav. Alt som må endres er betongtykkelser og overdekning. Eksempel på brannklasser:

19 Feil ved brannskiller, sjekkliste for store brannceller smittefare i innvendige hjørner fare for vertikal spredning ventilasjon fra korridor til andre branncelleråpninger oppfôrede tretak kabelgjennomføringer branndører - innsetting - vedlikehold plast avløpsrør

20 Anslag på avvik avdekket ved kontroller av FG-godkjente sprinkleranlegg (Mostue 2000) Størrelse på avvik i forhold til krav Andel anlegg med avvik Stor (dvs stor sannsynlighet for at alt går galt ved brann) Middels (dvs avvik som vil medføre godt merkbare konsekvenser ved brann) % 40% Små 90% Må ikke glemme dette når man vurderer pålitelighetsestimatene på %!!

21 Brannskader på mur og betongkonstruksjoner, rehabilitering etter brann Hva skjer med mur, betong og armering ved brann? Viktige valg og vurderinger ved rehabilitering etter brann

22

23

24 Tommelfingerregel for beregning av temperatur i betongtverrsnittet under brann: Temperaturen synker 50 C for hver 5 mm innover i tverrsnittet

25 Monolittiske konstruksjoner gir mulighet for spenningsomlagring Upåvirket overkantarmering overtar lastbæring ved spenningsomlagring Armering varmes opp og bærrevnen avtar. Nedbøyning gir økt brannsikkerhet og motstandstid!

26 REHABILITERING AV BETONGKONSTRUKSJONER ETTER BRANN Følgende observasjoner bør være registrert ved skadevurderingen: Brannforløp, branntid. Spredningsforløp, avdekking av svake punkter i brannskiller. Omfang av slokkeinnsats (vann, andre slokkingsmidler). Skader på innredning og materialer i bygningen, som kan gi indikasjoner på oppstått maksimaltemperatur under brannen. Bygningens geometri, åpninger og konstruksjonsmaterialer. Konstruksjonsskader forårsaket av varmepåvirkning. Konstruksjonsskader forårsaket av temperaturbevegelser. Røykskader. Sekundære skader. Skader på omgivelsene.

27 Rengjøring: Fjerne syre og belegg og løs betong. Høytrykkspyling, sandblåsing, hugging. Tilleggsarmering: Basert på prøvning og statiske beregninger.