Steinar Solberg Solbjørg Sandve Vår ref. ssostv

Transkript

1 NOTAT Dato Oppdrag Kunde Sandnes kommune Notat nr. 01 Til Magnor Birkeland Rambøll Vassbotnen 1 Pb 8058 NO-4068 STAVANGER T F Fra Kopi Steinar Solberg Solbjørg Sandve Vår ref. ssostv GANDDAL BARNEHAGE BRANNTEKNISK VURDERING 1. Ombygging i hovedbygg I hovedbygget er det mindre rivearbeider for å etablere ny og bedre kjøkkenløsning med eget kjølerom, og større toalett med atkomst fra utsiden. Rivearbeidene er vist på skissen under med rød strek. Området innenfor blå strek angir etablering av nye våtrom. Lilla stiplet strek viser brannskillet i eksisterende bygg (EI30) - berøres ikke av ombyggingen. Rambøll har vært på brannteknisk befaring i bygget. Det ble ikke registrert vesentlige mangler av betydning. 1/5 Rambøll Norge AS NO MVA

2 1.1 Konsekvenser for brannsikkerhet Ombyggingen får ikke konsekvenser for brannsikkerheten i bygget når: - Brannskiller ikke endres - Alle rom dekkes av brannalarmanlegget - Alle rom dekkes av slokkeutstyr (brannslange eller håndslokkeapparat) avstand fra ethvert sted i bygget til slokkeutstyr maks 30 m - Nytt kjølerom har isolasjon i vegger og tak som er klassifisert minst B-s1,d0 eller Eurefic-klasse A - Nye overflater på vegger og tak har klasse minst D-s2,d0 [In2] og kledning minst K 2 10 D-s2,d0 [K2]. 2. Branntekniske krav til nytt administrasjonsbygg 2.1 Underlag for prosjektering Følgende dokumenter er brukt som underlag for brannteknisk prosjektering: - Riveplan 1. etg, tegningsnummer A0-GR-011, datert Plan 1. etg ombygging hovedbygg, tegningsnummer A0-GH-011, datert Plan 1. etg adm.bygg, tegningsnummer A0-G-011, datert Plan 2. etg adm.bygg, tegningsnummer A0-G-12, datert Fasader adm.bygg, tegningsnummer A0-G-020, datert Situasjonsplan gandal barnehage, tegningsnumer A0-X-001, datert Om bygningen I tilknytning til hovedbygget skal det oppføres et administrasjonsbygg med sovepaviljong 6 meter fra eksisterende bygg. Bak administrasjonsbygget oppføres et frittliggende skur for søppelhåndtering og sykkelparkering. Administrasjonsbygget og hovedbygget knyttes sammen med en takoverbygd gangforbindelse uten sidevegger. Administrasjonsbygget skal primært brukes av de ansatte. Barn skal være under oppsyn av voksne. I sovepaviljong må det være vakt når barna sover. Spesifikk brannenergi forutsettes å være MJ/m 2 som er normalt for denne typen bygg. Nybygget har bruttoareal ca. 120 m 2 i første etasje (største etg). Eksisterende bygg har bruttoareal ca. 580 m Risikoklasse og brannklasse Administrasjonsbygget oppføres i 2 etasjer med virksomhet i risikoklasse 2 (kontor). Bygningen klassifiseres i brannklasse 1. Skur kan oppføres uten brannkrav (klasseløst). 2.4 Bæresystem Bærende bygningsdeler i administrasjonsbygg utføres med brannmotstand minst R30 [B30]. Det er ikke brannkrav til trappeløp. 2.5 Overflater, kledning og isolasjon Innvendige overflater på vegger og tak kan ha klasse minst D-s2,d0 [In2]. Kledning på vegger og tak kan ha klasse minst K 2 10 D-s2,d0 [K2]. Overflater i evt. sjakter og hulrom må ha klasse B-s1,d0 [In1]. Kledning i sjakter og hulrom må ha klasse K 2 10 B-s1,d0 [K1]. Ytterkledning kan ha klasse minst D-s3,d0 [Ut2]. Taktekking generelt må ha klasse minst B ROOF (t2) [Ta]. 2/5

3 Rør- og kanalisolasjon kan ha klasse minst PIII. I evt. sjakter og hulrom som er vanskelig tilgjengelig, må rør- og kanalisolasjon ha klasse minst PII. Isolasjon i vegger og tak skal i utgangspunktet være ubrennbar. Eventuell bruk av brennbar isolasjon må vurderes av brannrådgiver. 2.6 Brannteknisk oppdeling Administrasjonsbygget kan oppføres som èn branncelle uten krav til brannmotstand (EI) i skillekonstruksjoner. Søppelrom må skilles ut som en egen branncelle med krav til brannmotstand EI30 (B30) i vegger og tak minst 6 meter fra yttervegg i administrasjonsbygg. Dør i fasaden som vender ut mot administrasjonsbygget må ha minst tilsvarende brannmotstand som veggen og være selvlukkende (EI30-C). Vegg mellom søppelrom og sykkelparkering må ha brannmotstand minst EI30 (B30). Siden administrasjonsbygget plasseres mer enn 6 m fra hovedbygg er det ikke krav til brannmotstand (EI) på yttervegger/glass i fasaden. Siden administrasjonsbygget plasseres nærmere hovedbygg enn 8 m, vil alle bygningene inngå i samme brannseksjon. Brannseksjonen vil da ha bruttoareal ca. 700 m 2 i første etasje, som er ca. 100 m 2 mer enn preakseptert (mindre fravik). For å hindre rask brannspredning mellom byggene må tak over gangforbindelse være ubrennbar/begrenset brennbar. Eventuelt brennbart tak må være beskyttet med kledning minst K 2 10 A2,s1,d0 [Ut1] på undersiden. 2.7 Rømning I første etasje etableres rømning direkte til det fri via hovedinngang. Ytterdøren skal ha fri bredde minst 0,9 m (10M). I andre etasje etableres rømning via interntrapp (gang) og rømningsvinduer i fasaden, se figuren under. Trappen skal ha fri bredde minst 0,9 m. Det anbefales at rømningsvinduene er topp- og sidehengslet. Rømningsvinduene må ha høyde minst 0,6 m og bredde minst 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minst 1,5 m. Avstand fra golv til underkant vindu skal ikke være større enn 1,0 m. Avstand fra underkant vindu til terreng må være mindre enn 5,0 m og være fri for hindringer. 3/5

4 2.8 Brannalarmanlegg Det skal installeres et fulldekkende brannalarmanlegg i administrasjonsbygg og skur med alarmoverføring til brannvesenet. Det forutsettes at eksisterende brannalarmsentral i hovedbygget kan utvides til å dekke adm.bygget og søppelrom/sykkelparkering. 2.9 Sprinkleranlegg Det er ikke krav til sprinkling av bygningen Ledesystem Rømningsvindu i administrasjonsbygg 2. etasje må merkes som rømningsvei. Fluoriserende skilt kan benyttes. Det er ikke krav til ledesystem i bygget for øvrig Slokkeutstyr Det monteres håndslokker minst 6kg pulver ved hovedinngang i administasjonsbygg (monteres på vegg og merkes) Avstand mellom byggverk Avstand til nabogrense skal være minst 4 meter. Avstand til nabobygg skal være minst 8 meter Tilrettelegging for brannvesenet Det må være tilstrekkelig med slokkevann i området slik at alle bygningene dekkes Dokumentasjon Dette notatet angir kun hovedprinsippene for den branntekniske prosjekteringen hvordan brannsikkerheten er tenkt løst. Entreprenør er ansvarlig for detaljprosjektering. Det må utarbeides branndokumentasjon til bruk i driftsfasen da bygget anses som et særskilt brannobjekt. Slik dokumentasjon skal foreligge når bygget tas i bruk og er eiers ansvar med mindre annet er avtalt. 3. Brannsikkerhet under ombygging - Hovedbygg Ved normale driftsforhold med innarbeidede HMS-rutiner, vil risikoen for brann vanligvis være relativt liten. Risikoen stiger imidlertid kraftig under ombygging, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider o.l. - spesielt der det i forbindelse med slike arbeider brukes redskaper som avgir sterk varme, åpen ild, gnister osv. som sveiseapparater, skjære-, slipe- og loddeapparater, propanbrennere og varmluftspistol. Under slike forhold må det utvises spesiell forsiktighet og treffes de tiltak som skal til for å hindre brann. Omgivelsene må undersøkes og lett brennbart materiale må fjernes, tildekkes eller avskjermes med ubrennbart materiale. Etter fullført arbeidsoperasjon skal det foretas en grundig inspeksjon av stedet og de nærmeste omgivelsene for å være helt sikker på at det ikke er oppstått forhold som kan føre til brann (gnister i kontakt med brennbart materiale o.l.). 4/5

5 Det skal alltid sørges for at det er tilstrekkelig med egnede slokkemidler for hånden når det utføres varme arbeider av en hvilken som helst art. Ved større arbeider eller arbeider av særlig risikabel natur, bør det være spesielle slokkingsmannskaper, brannvakter til stede. Etter gjennomført kontroll, ettersyn og vedlikehold og etter tilsyn fra brannmyndighet kan registrerte avvik medføre behov for nærmere undersøkelser og ekstraordinære tiltak. Midlertidige ekstraordinære tiltak kan f.eks. være utplassering av ekstra håndslokkere, spesielt vakthold og innføring av spesielle sikkerhetsrutiner. Brannsikringen må vies spesiell oppmerksomhet hvis det oppstår forhold som kan medføre at en brann ikke vil detekteres som forutsatt, eller hvis den på grunn av spesielle forhold kan få stor spredning. Eksempler på slike forhold er: Når hele eller deler av brannalarmanlegget er defekt eller utkoplet Når det foregår elektriske, sambandstekniske, VVS- eller andre arbeider som medfører at brannskiller e.l. er gjennombrutt eller svekket At vanntilførselen av en eller annen grunn er falt ut eller er sterkt redusert At vedlikehold av manuelt slokkeutstyr kan medføre midlertidig redusert brannberedskap Det må da iverksettes særskilte tiltak for å kompensere for den reduserte brannsikkerheten. Nødvendige tiltak kan være styrket vakthold og utplassering av ekstra slokkeutstyr. Slike forhold bør meldes til brannvesenet dersom en antar at de vil få en vesentlig betydning for brannvesenets innsatsmuligheter ved en eventuell brann. 5/5