BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

Transkript

1 BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig prosjekterende for bygninger og installasjoner, tiltaksklasse 3 Ansvarlig kontrollerende for prosjektering og installasjoner, tiltaksklasse 3 Ansvarlig brannteknisk prosjekterende for bygninger og installasjoner, tiltaksklasse 2 Ansvarlig brannteknisk kontrollerende for prosjektering og installasjoner, tiltaksklasse 2 Dokument av :

2 1. VIKTIGE DESIGN KRITERIER OG ANDRE RAMMEBETINGELSER GENERELT OM BYGGET RISIKOKLASSER OG BRANNKLASSER, 7-22: BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN, ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK, Antennelse og utvikkling av brann Brannspredning og røykspredning I byggverk, 7-24 nr. 3a: Brannseksjoner, 7-24 nr. 3b: BRANNSIKKRING AV TEKNISKE INSTALLASJONER, 7-24 nr.4: TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN, 7-25: RØMNING AV PERSONER, 7-27: Gennerelle krav 7-27 nr Tiltak som påvirker rømningstiden Utgang fra branncelle, 7-27 nr.3: Rømningsvei, 7-27 nr.4:... 8 GENERELT... 9 Dokumentasjon ved brann... 9 Omfang... 9 Espen Aursand Arkitektkontor AS Side 2 av 9

3 1. VIKTIGE DESIGN KRITERIER OG ANDRE RAMMEBETINGELSER GRUNNLAG FOR BRANNTEKNISK REDEGJØRELSE Som grunnlag til utredning av branntekniske design kriterier, legges følgende til grunn for brannteknisk redegjørelse: Gjeldende forskrift Teknisk forskrift 1997 med tilhørende veiledning (3 utgave april 2003) 2. GENERELT OM BYGGET Bygget er en eksisterende skole som består av flere bygg som er sammensatt og har seksjonerings skille. Bygningen er et særskilt brannobjekt jfr. 13, kategori a, etter Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni Dette medfører at eieren av objektet skal sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende dokumentert med hensyn til både tekniske og organisatoriske tiltak. Dokumentasjonen skal utføres iht. forskrift om brannforbyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 (FOBTOT) og skal foreligge før bygget tas i bruk. Nedenfor gis det et utdrag over relevante forskriftskrav/anbefalinger i veiledningen. Der hvor veiledningen til TEK 97 ikke følges, er dette angitt særskilt under hvert kapittel. 3 RISIKOKLASSER OG BRANNKLASSER, 7-22: a) Risikoklasser analyser (RKL), 7-22 Tabell 2 Virksomhet Risikoklasse Brannbelastning U/alarm M/alarm Sprinkling Brannseksjonering Teknisk rom MJ/m² 1.200m² 1.800m² m² REI M 120 Lager MJ/m² 1.200m² 1.800m² m² REI M 120 Kontorer MJ/m² 1.200m² 1.800m² m² REI M 120 Undervisningsrom MJ/m² 1.200m² 1.800m² m² REI M 120 Hvilerom MJ/m² 1.200m² 1.800m² m² REI M 120 Risikoklassene er retningsgivende for hvilke nødvendige tiltak med mer som skal til for å sikre rømning ved brann. Det er 6 risikoklasser fra 1 til 6. Tabell 2 viser virksomhet og risikoklasse som bygningen tradisjonelt faller inn i. Espen Aursand Arkitektkontor AS Side 3 av 9

4 b) Brannklasser(BKL) vurderinger, 7-22 Tabell 3 Bygningsdel Risiko Antall Brann Dim Kommentarer klasse etasjer Klasse krav Bygg A plan Klasserom Bygg B plan Klasserom Bygg C plan Kjeller - Lager Bygg C plan Kontorlandskap Bygg D plan Kontorlandskap / felles opphold Bygg E plan Klasseromsfløy Bygg E plan Klasseromsfløy Bygg F plan Kjeller, toaletter, lager Bygg F plan Klasseromsfløy Bygg F plan Klasseromsfløy Seksjon A Seksjon B Brannklasse bestemmes ut i fra hvilken konsekvens en brann i byggverk kan få. Konsekvens er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Bygget er klassifisert i henhold til aktuell risikoklasse og antall etasjer som vist i 7-22 tabell 3. Dimensjonerende krav for bygget er satt til: Risikoklasse (3) og brannklasse (2) 4 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN, 7-23 Bærende bygningsdelers brannmotstand ut i fra brannklasse 7-23 tabell 1: Bærende hovedsystem Sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskillere og skille mot loft Trappeløp Bærende bygninsdel under øverste etasje Utvendig trappeløp R 60/A2-s1,d0 [A60] (ubrennbart) R 60/D-s2,d0 [B60] R 30/D-s2,d0 [A30] (ubrennbart) R90/A2-s1,d0 [A90] (ubrennbart) A2-s1,d0 (ubrennbart) Bygningens brannmotstand bestemmes ut i fra bygningers brannklasse som er en følge av konsekvens av svikt i en bygningsdelen. Tilstrekkelig bæreevne og stabilitet anses å være ivaretatt når bygningsdelers brannmotstand er i samsvar med 7-23 tabell 1 Espen Aursand Arkitektkontor AS Side 4 av 9

5 5. ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK, Antennelse og utvikkling av brann Overflater I brannceller som ikke er rømningsvei Krav til overflate [gammelt] Overflate på vegger og tak I branncelle inntil 200m² D-s2,d0 [In2] Overflate på vegger og tak I branncelle over 200m² B-s1,d0 [In1] Overflate sjakt og hullrom B-s1,d0 [In1] Overflater I brannceller som er rømningsvei Overflate på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Gulvbelegg rømningsvei D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflate og ytterkledning B-s3,d0 [Ut1] Taktekking BBROOF(BW) [TA] Isolasjon Ubrennbar Kledninger Kledninger i en branncelle inntil 200m² som ikke er rømningsvei K10/D-s2,d0 [K2] Kledninger I en branncelle over 200m² som ikke er rømningsvei K10/D-s2,d0 [K2] Kledninger I en branncelle som er rømningsvei K10/A2-s1,d0 [K1-A] Kledninger i sjakt og hullrom K10/A2-s1,d0 [K1-A] Tekniske installasjoner Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon I rømningsvei PII PI Ventilasjonsanlegg generelt A2-s1,d0 (ubrennbart) Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg til utblåsningsrist. EI 30/A2-s1,d0 [A30] De branntekniske egenskapene til overflater på vegger, tak og gulv har betydning for brannforløpet inntill det blir full overtenning. Med overflate forstår vi det ytterste sjiktet på en kledning. Det ytterste sjiktet på en bygningdel og overflate på det antas å ha tilfredstillende egenskaper mht. antennelse, brann og røykspredning når det benyttes materialer med brannteknisk egenskap som angitt I tabell 7-24 tabell 1A Espen Aursand Arkitektkontor AS Side 5 av 9

6 5.2 Brannspredning og røykspredning I byggverk, 7-24 nr. 3a: Branncellene vil bestå av flere rom som har samme bruk og lik brannbelastning, trapperom og rømningsveier er egne brannceller, se egen brannplan. a.) Krav til Branncellebegrensende konstruksjon Krav til objekt Branncellebegrensende bygningsdeler inkl. dører/vinduer EI 60/D-s2, d0 [B60] Dører i eller til rømningssvei i branncellebegrensende vegg (B30 vegg) EI 2 30-s m /D-2,d0 [B30 m/terskel] (B60 vegg) EI 2 30-s m /D-2,d0 [B30 m/terskel] Andre dører, som dør til heismaskinrom, ventilasjonsrom, søppelrom, fyrrom eller sjakt må ha samme brannmotstand som den veggen har. Dør til fyrrom skal i tillegg være selvlukkende. Krav bygningsdel som omslutter trapperom, heis-sjakt, og installasjoner over flere plan EI 60/A2-s1,d0 [A60] Krav for brannmotstand for dører i/ved trapperom skal være utført med terskel, og være EI 2 30-CS/D-s2, d0 [B30S m/terskel] selvlukkende klasse C Krav til Installasjonssjakter EI 60 Begrenset brennbare materialer Krav til Heismaskinrom EI 60 Dører i eller til rømningssvei i branncellebegrensende vegger EI 60, kan i utgangspunktet ha klasse EI 30. Dør til ventilasjonsrom, heismaskinrom, søppelrom fyrrom eller sjakt skal være EI S60. Dør til tavlerom EI 30 eller bedre. Dør til fyrrom og trapperom er selvlukkende, klasse C. Dør til sjakter, også heissjakt, skal ha klasse S. 5.3 Brannseksjoner, 7-24 nr. 3b: Brannseksjonering har som formål å hindre at brannen sprer seg fra en seksjon av bygget til en annen med den forutsatte slokningsinnsats fra brannvesenet. 7. Arealfordeling (AKL) vurderinger, 7-24 Tabell 6 Bygningsdel Areal Areal / Kommentarer BTA seksjonering Bygg A,B,C og D 1795m² < 1 800m² Brannalarm kategori klasse 2 (Krav over 2 etg. I risikoklasse 3) Bygg E, F 814m² < 1 800m² Brannalarm kategori klasse 2 (Krav over 2 etg. I risikoklasse 3) Kommentar: Etter analyse av risiko og brannklasser er det kommet frem til at det for: Bygg A til D prosjekteres etter brannklasse 1, inn til 1800m² med brannalarm i klasse 2 Bygg E til F prosjekteres etter brannklasse 2 inn til 1800m² med brannalarm i klasse 2 Rehabiliteringen av byggene (A-F) vil i bli dimensjonert etter krav i henhold til brannklasse 2 Espen Aursand Arkitektkontor AS Side 6 av 9

7 Da største tillatte bruttoareal pr etg. er over 1800m², når den spesifikke brannbelastningen er mindre enn 400MJ/m², er det pga. arealet er det ikke nødvendig med yterligere brannseksjonering av denne, eller andre tiltak Kommentar: Når byggets areal overstiger 1200m² skal det installeres brannalarm, jfr pkt. 7 Det er viktig at seksjoneringsvegg utføres nøyaktig med hensyn til tilslutning til andre bygningsdeler og brannmotstand som angitt i 7-24 tabell Brannklasse Brannbelastning Krav Brannklasse 2 Brannbelastning under 400 MJ/m² REI 120-M/A2-s1,d0 [A120] 6 BRANNSIKKRING AV TEKNISKE INSTALLASJONER, 7-24 nr.4: Brannsikring av tekniske installasjoner prosjekteres av VVS og elektrokonsulenter. 7 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN, 7-25: Det må være kjørbar atkomst for brannvesenets biler frem til bygningen og hele fasaden må være tilgjengelig for brannvesenet. Nærmeste brannstasjon er Leknes brannstasjon med innsatstid på under 10 minutter. Inngangsdøren som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats, må lett kunne åpnes av brannvesenet. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygget dekkes. Utomhusplan med alle veier og plassering av brannkummer/-hydranter vil bli utarbeidet. Kapasiteten på slokkevann bør være minst 50 l/s fordelt på minst to uttak. Det skal monteres brannslanger med maksimum lengde 25m og som dekker alle rom i bygningen. 8 RØMNING AV PERSONER, 7-27: 8.1 Gennerelle krav 7-27 nr.1 Risikoklasse fremgår av 7-22 tabell 2 og skal legges til grunn for prosjektering av rømningsforholdene. 8.2 Tiltak som påvirker rømningstiden Bygninger med arealer mellom 1200 og 1800m² skal ha brannalarmanlegg i kategori 2. For prosjekter er det prosjektert ledelys i rømningsveier. Ledelyset skal fungere i minst 60 minutter etter eventuelt strømbrudd. Espen Aursand Arkitektkontor AS Side 7 av 9

8 Trapperom over to etasjer må røykventileres. 8.3 Utgang fra branncelle, 7-27 nr.3: Lengste vei fra et valgt sted i branncelle til nærmeste utgang er 30m. Dør til rømningsvei slår ut i rømningsretningen (untatt der det er færre enn 10 personer). Dør til rømningsvei kontor må ha fri bredde på minst 0,9m(M10). + (1cm/person) Dør til rømningsvei skole må ha fri bredde på minst 1,0m(M11). + (1cm/person) Dør til rømningsvei forsamlingslokale må ha fri bredde på minst 1,2m(M13). + (1cm/person) Dørenes låsesystem skal utføres i samsvar med forskriften. 8.4 Rømningsvei, 7-27 nr.4: Alle brannceller har rømningsmuligheter enten via - direkte til det fri eller sikkert sted eller via korridor til det fri, se branntegningene Utforming av rømningsvei Korridor i bygning i risikoklasse 6 som er lengre enn 30m må deles med dør E Vindu som rømningsvei Rømningsvinduene må være minst 0,5 m brede og 0,6 m høye, dog skal bredden og høyden sammenlagt være på minst 1,5 m Avstand i rømningsvei Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må være høyst: Kontor 50m Skole 30m Forsamlingslokale 30m Dør fra branncelle skal ligge mellom trappene eller utgangene til det fri. Det kan dog legges branncelle utenfor trapperom/utgang, der skal avstanden være mindre en 7m Alle branncellene har rømningsmuligheter enten via direkte til det fri eller via trapperom/korridor, se branntegning Fri bredde i rømningsvei Alle branncellene har rømningsmuligheter enten via direkte til det fri eller via trapperom/korridor, se branntegning. Fri bredde i rømningsvei er 1,8m Trapperommene er i kategori Tr2. Dør i rømningsvei skal ha samme fri bredde som nødvendig bredde i rømningsveien Antall rømningsveier Trapperommene skal være Tr Bredde på dør i rømningsvei Dør i rømningsvei skal ha samme fri bredde som nødvendig bredde i rømningsveien. Selvlukkende dører og åpningsmuligheter for dørene utføres i samsvar med veiledning s. 119/120. Det vil blant annet si at dør i rømningsvei må kunne åpnes med ett grep og uten bruk av nøkkel. Espen Aursand Arkitektkontor AS Side 8 av 9

9 GENERELT Dokumentasjon ved brann Etter Teknisk forskrift 1997 (TEK) 7-21 Dokumentasjon ved brann, kan oppfyllelse av forskriftskravene dokumenteres på to måter, enten - ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger eller - ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Prosjektering av dette prosjektet er bassert på preaksepterte løsninger i hht. Teknisk forskrift og NBI G Brannteknisk oppdeling av bygninger. NBI G Brannteknisk prosjektering av skoler og barnehager. NBI G Brannteknisk prosjektering av salgs- og forsamlingslokaler. NBI G Brannteknisk prosjektering av bygninger for kontor, industri og lager. Omfang Prosjektets omfang berører i svært liten grad eksisterende bygninger (kun blokk D er berørt). Brannteknisk oppgraderinger som er nødvendig for øvrige bygg er ikke medtatt, men er med ved analyse av brannteknisk vurdering for å få et helhetlig bilde.. Espen Aursand Arkitektkontor AS Side 9 av 9