TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

Transkript

1 TRIMVEIEN 6 OSLO Brannteknisk hovedutforming C TILBUDSUNDERLAG JG ØM ØM B Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM A Brannteknisk hovedutforming - prosjektutviklingsfase JG ØM ØM REV. DATO BESKRIVELSE Utarb. Kontr. Godkj UTGIVER DOKUMENT TITTEL Brannteknisk hovedutforming. Fortetting av Trimveien OPPGRADGSGIVER Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) Kontrakt Nr.: Rammeavtale SiO Prosjekt nummer (05) Rev. C

2 INNLEDNING Brannteknisk hovedutforming gjengir brannsikkerhetsstrategien for bygget. Her angis også vesentlige punkter for ivaretakelse av forskriftsmessig krav til brannsikkerhet i forhold til foreliggende planløsning og i forhold til å benytte preaksepterte løsninger. Eventuelle fravik i forhold til disse påpekes og dokumentasjonsbehov angis. Vesentlige fravik er avklart på prinsipielt grunnlag. Denne rapporten forutsettes komplettert med et brannteknisk prosjekteringsgrunnlag som ferdigstilles med dokumentasjon av eventuelle fravik til tidspunkt for søknad om igangsettelse. Forskrift om Tekniske krav til byggverk av 26. mars 2010 ( 10), med tilhørende veiledning (V) skal legges til grunn for brannteknisk prosjektering. OPPLYSNINGER OM TILTAKET Det skal gjøres en fortetting på eiendommen hvor fellesarealer bygges om til totalt 4 nye hybler samt ett felles kjøkken. Ombyggingen vil foregå på plan 1 samt kjeller. Dette vil ikke medføre at antall tellende etasjer øker da kjeller i andre områder også per nå innehar hybler. Antall tellende etasjer vil dermed være uforandret ifm ombygging, og er bestemt til 7, kjellerplan 6. Tiltaket vil i all hovedsak begrense seg innenfor eksisterende bygningskropp. Utvendige tiltak vil kun dreie seg om bygging av lysgraver. Direkte berørte innvendige arealer vil i stor grad bli strippet før gjenoppbyggingen starter. Dette innebærer blant annet riving av vegger, dekker samt eksisterende interntrapp. Det blir deretter etablert nye vegger, og dekke støpes igjen, samt nytt hull tas på for ny interntrapp. Nye hybler vil ha rømning via eksisterende korridor og vindfang plan 1. Dette vil følgelig være en del av tiltaket, hvorav krav til rømningsvei iht V skal være oppfylt. Forutsettes at tiltaket ikke betraktes som hovedombygging. Ytelseskrav gjengitt i det følgende vil følgelig kun gjelde de arealer som berøres av tiltaket.

3 OPPLYSNINGER OM BYGGET Trimveien 6 er en del av Vestgrensa studentby, og var ferdigstilt i Bruksområde Studenthybler Bruttoareal pr etasje Plan kj ca 1000m 2, hvorav ca 50m 2 berøres direkte av tiltaket Plan 1 ca 1000m 2, hvorav ca 80m 2 berøres direkte av tiltaket Plan 2-6 ca 1000m 2 /plan Totalt 7000m 2, hvorav ca 130m 2 berøres direkte av tiltaket Personbelastning(etter Plan kjeller: 10stk, hvorav økning på 2 ifm tiltaket ombygging,forutsettes Plan 1: 37stk + vaktmester, hvorav økning på 2 ifm tiltaket 1pers/hybel) Plan 2-6: 40stk/plan Totalt ca250stk, hvorav økning på totalt 4 ifm tiltaket Antall tellende etasjer 7 Brannbelastning Med utgangspunkt i NS EN :2002 antas følgende verdier for karakteristisk brannbelastning (pr m 2 golvareal); 780MJ/m 2 (gj.snittsverdier). Spesifikk brannbelastning er typisk 1/2 1/3 av dette. Spesifikk brannbelastning <400MJ/m 2 omhyllingsflate legges til grunn for videre vurdering. Brannvesenets innsatstid 10 min (generelt i sentrale strøk i Oslo)

4 YTELSESKRAV ererer til ytelseskrav i V. Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning 11-2 Risikoklasse Studentboliger RKL 4 Forutsettes å ikke benyttes til tilfeldig utleie Brannklasse BKL 3 (RKL 4 og 7 tellende etasjer) 11-4 Bæreevne og stabilitet ved brann Hovedformålet med å stille branntekniske krav til bærende konstruksjoner er å oppnå en tilstrekkelig bæreevne og stabilitet til å motstå en forventet brannpåkjenning slik at byggverket ikke kollapser under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i et fullstendig brannforløp. Interntrapper må ha brannmotstand for å muliggjøre rednings- og slokkeinnsats og ivareta sikkerheten til redningsog slokkemannskaper både under og etter innsats. Bærende hovedsystem R90 A2-s1,d0 [A90] Generelt kan stålkonstruksjoner brannmales, brannisoleres eller beskyttes av veggkonstruksjoner for å oppnå tilfredsstillende brannmotstand. Bruk av veggkonstruksjon for beskyttelse av bærekonstruksjoner er ikke standard løsning som krever utfyllende dokumentasjon i prosjekterings- eller utførelsesfasen. Hva som er hoved- og sekundærbærende fastsettes av RIB. Dersom etasjeskiller er vurdert å ha avstivende funksjon vil det være en del av hovedbæresystemet. Etasjeskillere kan uavhengig av dette ha brannmotstand som for sekundærbærende deler. Sekundærbærende R60 A2-s1,d0 [A60] deler Trappeløp R30 A2-s1,d0 [A30] Intern ståltrapp fra plan 1 til kjeller kan overdimensjoneres tilfredsstillende og krav til brannmotstand i 30 min uten ytterligere behandling Sikkerhet ved eksplosjon Det foreligger ikke opplysninger om brannfarlig eller trykksatt stoff i bygget. Upåvirket av tiltaket. Eksisterende løsning forutsetter å ivareta denne risikoen.

5 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Når avstanden mellom byggverk er 8,0 m eller mer, anses risiko for brannsmitte å være liten og det er vanligvis ikke behov for brannmotstand i yttervegger eller tak. Upåvirket av tiltaket. Eksisterende løsning forutsetter å ivareta denne risikoen Brannseksjoner Bygget har installert brannalarmanlegg, og maksimalt tillatt areal per etg er 1800m Brannceller Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Branncellebegr. konstruksjoner Dør i branncellebegr. konstruksjon Trapperom EI60 A2-s1,d0 [A60] Dør og luke må generelt ha samme brannmotstand som konstruksjonen den står i og ha klasse S a,(røyktett) Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg kan ha halv brannmotstand dvs EI 2 30-S a [B 30]. Selvlukkende dører må ha påmontert dørautomatikk med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20N. Seksjonering upåvirket av tiltaket. Eksisterende løsning forventes å være tilstrekelig da bygget har installert brannalarmanlegg, areal per etg er ca 1000m 2. Ny del forutsettes dekket av det eksisterende brannalarmanlegget. Hybel, felles kjøkken, vaktmesterkontor, gang/korridor og vestibyle skal utgjøre egne brannceller, se også vedlagte brannplaner. Dører til korridor kan utføres med halv brannmotstand. Denne bør utføres med selvlukker da det er direkte tilgang fra kjøkken til rømningsvei for store deler av bygget. Dører fra hybler til felles kjøkken kan utføres med brannmotstand EI30S. Dette er et fravik fra V og forutsettes dokumentert. Se også vedlagte brannplaner for krav til dører. Ingen nye trapperom etableres. Eksisterende trapperom er upåvirket av tiltaket.

6 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Vertikal spredning mellom brannceller i ulike plan Horisontal brannspredning mellom brannceller Brannceller åpen over flere plan 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Himling i rømningsvei Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Ivaretas med: *Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30, eller *Annenhver etasje utført med fasade minst E 30, eller Branncellebegrensende konstruksjoner, må utføres slik at sannsynligheten for brannspredning via vinduer som ligger med liten innbyrdes avstand i innvendig hjørne, eller mellom vinduer i motstående fasader, blir liten. Når samlet areal av åpne plan overskrider 800 m 2 skal det treffes tiltak for å begrense brann og røykspredning Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Himlingen må tilfredsstille klasse B-s1,d0 [In 1] på begrenset brennbart underlag og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering. Himlingsrom skal ha overflater og kledninger som for rømningsvei iht V 11-9 Tabell 1A. Risiko for vertikal brannspredning vil for dette tiltaket kunne være mellom vinduer i hybler plan kjeller til ovenforliggende vinduer i hybler plan 1. For øvrig er risiko for vertikal brannspredning ivaretatt. Risiko for vertikal brannspredning forutsettes ivaretatt med fasade inkl vinduer E30 på plan 1. Risiko for horisontal brannspredning ivaretas med veggkonstruksjoner EI60. Vindu i hybel H0136 kan ha brannmotstand E60 for å ivareta risiko for horisontal brannspredning mellom vaktmesterkontror og angitt hybel. Vindu må ikke være åpningsbart. Se brannplaner for omfang. Rom med kjøkken har interntrapp ned til kjeller, med innganger til hybler. Åpent areal er vesentlig mindre enn 800m 2, ikke nødvendig å treffe tiltak. Krav iht V 11-9 Tabell 1A skal være oppfylt, denne ligger også vedlagt bak i rapporten. Gjelder rømningskorridor som ligger mellom felles kjøkken og eksisterende korridor A141 ved inngangsparti. Dersom brannbelastningen i hmlingsrommet overskrider 50 MJ/m må det treffes ytterliger tiltak, se også kap Tekniske installasjoner.

7 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Isolasjon i konstruksjoner Innvendige overflater og kledninger Utvendig overflater Det skal benyttes ubrennbar isolasjon. Overflate på ytterkledning BKL 3; B-s3,d0 [Ut 1] Hvis brennbar isolasjon må dette fremlegges RIBr for vurdering før løsning fastsettes. Se vedlagt tabell som gjengir krav i V. Rømningsveier er angitt på tilhørende brannplaner. Der det er rømning via felles kjøkken skal kledninger og overflater i kjøkkenet være som for rømningsvei Tekniske installasjoner Ventilasjonskanaler Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker risiko vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg Avtrekkskanaler fra kjøkken, må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand. Gjennomføringer i konstruksjoner angitt med brannmotstand skal ikke svekke konstruksjonen, og må følgelig tettes / isoleres iht godkjente metoder. Alternativt kan det benyttes spjeld med samme brannmotstand som konstruksjonen. På befaring ble det påvist gjennomføringer som ikke var tilfredsstillende tettet ved tekniske rom i kjeller, se eksempel bilde 2 og 3. Med bakgrunn i at dette vil kunne påvirke rømningsforholdene for de hybler som omfattes av tiltaket forutsettes det at disse tettes iht godkjente metoder. Avtrekkskanaler for øvrige skal utføres av ubrennbare materialer. Elektriske installasjoner Kabler kan bidra til brann spredning og produksjon av store mengder røyk. Kabler må ikke legges over nedforet Dette vil i all hovedsak gjelde i rømningsveier. Det anbefales i tillegg at kabelmengden reduseres

8 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Sikker strømtilførsel Generelle krav om rømning og redning himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom). Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid som er satt til 60 minutter. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. til et minimum også felles kjøkken. Alternative kabeltraséer utenfor rømningsvei og felles kjøkken bør følgelig tilstrebes. Dette vil gjelde strømforsyning fra hovedtavle til alarmgivere, nødlysanlegg og dørautomatikk. Kan ivaretas med funksjonssikker kabel eller ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm. Tilfredsstillende sikkerhetsmargin med endelige planløsninger og tiltak som beskrevet forutsettes dokumentert gjennom manuelle beregninger eller ved hjelp av simuleringer. Sikkerhetsmargin Fluktvei Sikkerhetsmargin er differensen mellom Tilgjengelig rømningstid og Nødvendig rømningstid Det forutsettes dokumentert at sikkerhetsmargin er større enn 10 minutter. Felles kjøkken vil være fluktvei for en del hybler. Det må i disse tilfellene tilrettelegges for rømning, da i form av overflater og kledninger som for rømningsvei, samt planløsning som sikrer tilstrekkelig bredde og ryddighet i gangsone mot dør til korridor.

9 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Ledelys Skiltsymbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. Ledesystemer forutsettes utført iht gjeldende standard NS-3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Tiltak for å påvirke rømnings og redningstider Automatisk slokkeanlegg Brannalarmanlegg Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. Byggverk i RKL 4 som studentboliger skal ha automatisk slokkeanlegg. Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 4 med flere enn én etasje skal ha brannalarmanlegg. Siden dette betraktes som en liten ombygging, og følgelig ikke hovedombygging, vil krav til automatisk slokkeanlegg kun gjelde for berørte arealer. Det er lite hensiktsmessig at kun en liten del av bygget sprinkles, da effekten totalt sett vil være svært begrenset. Som kompenserende tiltak blir det benyttet en rigid branncelleinndeling i kombinasjon med direkte rømning til det fri via rømningsvinduer som er strålingskjermet. Denne løsningen vil være et fravik og forutsettes dokumentert. Eksisterende brannalarmanlegg må utvides og kategoriseres som kategori 2 anlegg (heldekkende) for hele tiltaket. Melding HO-2/98 Brannalarm skal benyttes så lagt den passer, viser for øvrig til NS-EN 54- serien. Anlegget skal iht SiO retningslinjer i tillegg tilfredsstille FGs regelverk. Det skal monteres avstillingsbryter i hver etasje/felles kjøkken med inntil 2min

10 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Ledesystem Utgang fra branncelle Dør til rømningsvei Generelt skal markeringsskilt plasseres over alle utganger i rømningsvei. Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen tidsforsinkelse. Når avstengingsperioden er overskredet går alarmen i hele bygget, samt automatisk varsling til 110-sentralen eller OBRT Utførelse forutsettes iht NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Hybler på plan kjeller har rømning ut til interntrapp som er en del av felles kjøkken. Deretter videre ut til korridor og eksisterende vestibyle som leder til det fri. Hybler på plan 1 rømmer til felleskjøkken, og ellers samme rømningsvei som for hybler på plan kjeller. Det er følgelig rømning via annen branncelle med virksomhet, dette er et fravik og forutsettes dokumentert/kompensert. Fra vaktmesterkontor rømmes det til korridor og videre til vindfang. Alle hybler, samt vaktmesterkontor skal i tillegg ha rømningsvindu. Dør til og i rømningsvei må ha fri bredde minimum 0,9m. Dette vil også gjelde for dører til felles kjøkken da dette vil være en del av rømningsveien. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer kan slå mot rømningsretning. Med et lite antall personer menes inntil 10 personer.

11 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning (<10 pers) Dør til eller i rømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal etter V tredje ledd bokstav b kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20N Gjelder dører med selvlukker (C-krav), se branntegninger vedlagt. Rømningsvinduer Rømning via vinduer kan være én av rømningsveiene forutsatt høyde fra underkant vindu til planert terreng en mindre enn 5,0 m. Hver hybel, samt vaktmesterkontor skal ha rømningsvindu. Sidehenglede vinduer anbefales. Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning. Rømningsvindu må være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og må være hengslet slik at det er lett å komme ut av vinduet Rømningsvei Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Hovedatkomst Dør i rømningsvei Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning. Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik Terreng utenfor vinduer må tilrettelegges for sikker rømning. Dette innebærer plant terreng. Fra UK vindu til terreng bør det være en høyde på minimum 20cm for å unngå at snø/is påvirker rømningsforholdene. Dette vil gjelde vinduer på plan kjeller da terreng blir senket til et minimum. Korridor ut forbi felles kjøkken, samt eksisterende korridor og vestibyle ved hovedatkomst betraktes som rømningsvei. Forutsettes at eksisterende korridor og vestibyle tilfredsstiller krav til rømningsvei. Ved mangler må disse oppgraderes. Hovedadkomst vil være en del av den primære rømningsveien fra hyblene. Dør i rømningsvei må ha fri bredde minst 0,9m. Med bakgrunn i at

12 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking at det ikke oppstår fare for oppstuving. Ikke aktuelt Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann ombyggingen kun vil øke beboertallet totalt sett med 4 personer antas det at dette ikke vil påvirke kapasiteten av eksisterende rømningsveier nevneverdig. Dette vil da først og fremst gjelde bredde på dører til og fra vestibyle til det fri. Disse skal minimum ha fri bredde 1cm/pers, men ikke mindre enn 0,9m. Dette gir kapasitet på 90 pers; forutsatt samtidig rømning fra to plan som gir maksimalt 80 pers vurderes dette å være tilfredsstillende Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Det skal enten være brannslanger eller håndslukkere som dekker hele byggverket. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats Det er én eksisterende brannslange i arealer berørt av tiltaket. Denne må grunn av plassmangel ved ny romløsning flyttes til korridor A141 og følgelig dekke uberørt område som før. Det må da etableres nye slokkemidler i arealer som omfattes av tiltaket. Nyetablert brannslange i felles kjøkken plan 1, denne dekker alle berørte områder. Det er kjøreatkomst til hovedinngang (hovedangrepsvei). For øvrig må det tilrettelegges for gode atkomstmuligheter for mannskap til rømningsvinduer.

13 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes Alle lukkede hulrom slik som sjakter og himlinger skal ha inspeksjonsmulighet. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brann kummer /hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes, maks slange utlegg 100 m. Slokkevannskapasiteten må være min 50 l/s fordelt på to uttak. Antall brannkummer og kapasitet vil ha betydning for muligheten til å bekjempe en brann, også i områder berørt av dette tiltaket. Eksisterende forhold må følgelig avklares, og kunne dokumenteres å være tilstrekkelig.

14 Bilder Bilde 1: Risiko for horisontal brannspredning mellom vaktmesterkontor og hybel Bilde 2: Gjennomføringer/hull til tekniske rom plan kjeller er ikke tettet. Bilde 3: Gjennomføring til tekniske rom plan kjeller ikke tettet

15 Vedlegg til 11-9: Tabell 1 Ytelser for overflater og kledninger Overflater og kledninger Krav (RKL 4 / BKL 3) Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i brannceller inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In2] Overflater på vegger og tak i brannceller over 200 m 2 B-s1,d0 [In1] Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut1] Kledninger Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei inntil 200 m 2 K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei over 200 m 2 K 2 10 B-s1,d0 [K1] Kledning i brannceller som er rømningsvei K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Materialvalg Eksempler på materialvalg, etter de gamle betegnelsene: In1: In2: Ut1: Ut2: ubrennbare overflater på betong, mur, keramiske fliser og enkelte malinger og tynne papirtapeter. eks. overflater på sponplater, fiberplater og trepanel. ubrennbare overflater på betong, mur og eks. brannimpregnert trevirke. eks. overflater på ubehandlet trepanel K1: eks. sementsponplater, brannimpregnerte sponplater K2: eks. overflater på sponplater, fiberplater og trepanel K1-A: kalsiumsilikatplater og gipsplater G: ubrennbare overflater på betong, mur, keramiske fliser og ellers belegg som er klassifiserte.