Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV

Transkript

1 Rambøll Norge AS Brannteknisk konsept--- Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV (Rev. 00)

2 Brannteknisk konsept Brannteknisk konsept Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Oppdragsgivers repr.: Oppdragsleder Rambøll: Medarbeidere: Kristiansand Næringsselskap AS Tom Bredesen Sigmund Salthaug Bård H. Grundstad Unni Aas Jensen Rev. 01 Dato Utarb. BHG Kontroll UAJ Godkjent UAJ Antall sider: Rapport XX Vedlegg XX tegninger Rambøll Norge AS Mellomila 79 N-7493 TRONDHEIM

3 Forord Rambøll Norge AS er engasjert av Kristiansand næringsselskap AS til å prosjektere det nye kontorbygget til NAV Kristiansand kommune ved helse og sosialetaten. Bygget skal oppføres på Meieritomten i sentrum av Kristiansand. Dette notatet fastsetter de overordnede ytelseskrav og forutsetninger for å ivareta brannsikkerheten iht. Tekniske forskrifter 97. Det branntekniske konseptet omhandler de krav som stilles til slike bygninger og de forbehold som må gjøres. Den branntekniske prosjekteringen har i hovedsak fulgt anbefalte løsninger i veiledning til Tekniske forskrifter 97 (4. utgave, mars 2007). 3 (22)

4 Innhold 1. INNLEDNING Grunnlag Branntekniske tegninger Regulerende krav Fravik fra veiledning til Tekniske forskrifter KORT BESKRIVELSE AV BYGGET Generelt Arealer Personbelastning BRANNENERGI RISIKO OG BRANNKLASSER Risikoklasse Brannklasse BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Generelt Sikkerhet ved eksplosjon ANTENNELSE, UTVIKLING OG RØYKSPREDNING Generelt Kledninger og overflater Brennbar isolasjon Brannspredning og røykspredning Brannceller Branncellebegrensende konstruksjoner Dører i branncellebegrensende konstruksjoner Brannspredning mellom brannceller i samme plan Brannseksjoner Tekniske installasjoner Elektriske installasjoner Ventilasjonsanlegg TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Generelt Brannslokkeutstyr BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Generelle krav RØMNING AV PERSONER Generelt Tiltak for påvirkning av rømningstider Brannalarmanlegg Røykventilasjon Automatisk slokkeanlegg Ledesystem Utgang fra branncelle Rømningsvei TILRETTELEGGING FOR REDNING OG SLOKKEMANNSKAP Adkomst Vannforsyning utendørs til brannslokking (22)

5 10.3 Sikring mot nedfall av bygningsdeler DOKUMENTASJON AV FRAVIK Fluktavstand Tabeller Tabell 1 Branntekniske tegninger er utarbeidet av Rambøll Norge AS, Bergen Tabell 2 Arealer... 8 Tabell 3 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand...11 Tabell 4 Krav til overflater og kledninger...12 Tabell 5 Krav til branncellebegrensende konstruksjoner...13 Tabell 6 Krav til dører i brancellebegrensende konstruksjoner...13 Tabell 7 Størrelse på brannseksjon...14 Tabell 8 Antall personer i plan 4 og Tabell 9 Trappebredde...20 Tegninger Brannplan U3. etasje U3 F Brannplan U2. etasje U2 F Brannplan U1. etasje U1 F Brannplan 1. etasje 01 F Brannplan 2. etasje 02 F Brannplan 3. etasje 03 F Brannplan 4. etasje 04 F Brannplan 5. etasje 05 F Brannplan 6. etasje 06 F Brannsnitt B-B BB F Brannsnitt C-C CC F Vedlegg 11 branntegninger 5 (22)

6 1. INNLEDNING 1.1 Grunnlag Det foreligger tegninger utarbeidet av arkitektavdelingen til Rambøll Norge AS, avdeling Bergen. 1.2 Branntekniske tegninger Tabell 1 Branntekniske tegninger er utarbeidet av Rambøll Norge AS, Bergen. Brannteknisk tegning Tegningsnummer Brannplan U3. etasje U3 F Brannplan U2. etasje U2 F Brannplan U1. etasje U1 F Brannplan 1. etasje 01 F Brannplan 2. etasje 02 F Brannplan 3. etasje 03 F Brannplan 4. etasje 04 F Brannplan 5. etasje 05 F Brannplan 6. etasje 06 F Regulerende krav De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr 77 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Teknisk Forskrift 1997 (TEK-97) Prosjektet er vurdert etter TEK med veiledning (VTEK, 4.utgave, mars 2007). Paragrafhenvisninger i dette notat referer til disse. 1.4 Fravik fra veiledning til Tekniske forskrifter Bygget er prosjektert etter preaksepterte løsninger (veiledning til TEK). Det er enkelte branntekniske løsninger som fraviker fra anbefalte løsninger. De branntekniske tiltakene vil tilfredsstille krav til sikkerhet ved brann som er angitt i Tekniske forskrifter 97. Kapittel Fravik 11-x Fluktavstand overstiger 50 meter i U1. 11-xx Redusert brannklasse på skille mot rømningstrapp 6 (22)

7 2. KORT BESKRIVELSE AV BYGGET 2.1 Generelt Prosjektet omfatter et nytt bygg for NAV og helse og sosialetaten i Kristiansand kommune. Det seksetasjes bygget skal bygges på Meieritomten i sentrum av Kristiansand. I tillegg til seks etasjer over bakken skal det bygges garasjeanlegg i tre plan under bakken. Hovedinngangen til kontor og servicearealene vil være fra Gyldenløves gate, mens inn- og utkjøringen til parkeringsanlegget vil være fra Skippergata. I 1. etasje vil det ligge servicetorg, mottak av klienter og en del mindre møterom. Arealet er stort, åpent og ligger i en glassgård i senter av bygningsmassen. I tillegge ligger en kafe ut mot Gyldenløves gate Taket over glassgården ligger i etasjeskille mellom plan 5 og plan 6. Oppover i etasjene fra 2-5 er det kontorlandskap med noe møterom. I inntrukket 6. etasje er det kantine og en større møteromsavdeling. Bygget ligger nært nabobygg og det vil derfor utløse krav om brannvegg i skillet mellom dem. Figuren viser byggets hovedgeometri. 7 (22)

8 2.2 Arealer Tabell 2 Arealer Etasje Nybygg BTA [m 2 ] 6.ETG ETG ETG ETG Ombygget areal [m 2 ] 2.ETG ETG U1.ETG U2.ETG U3.ETG Eksist. P-areal Total Personbelastning Arkitekt har opplyst at det er omtrent 500 arbeidsplasser i bygget. Virksomheten som omfatter mange saksbehandlere tilsier at det vil kunne være besøkende inne i bygget. Det henvises til kapittel 9.4 som behandler rømning og rømningsbredder. 8 (22)

9 3. BRANNENERGI I henhold til Byggdetaljblad Brannbelastning i bygninger. Beregninger og statistiske verdier, er statistisk verdi for mobil brannbelastning i administrative kontorer 640 MJ/m 2 gulvflate og MJ/m 2 gulvflate i kafe og kantine. Spesifikk brannenergi per omhyllingsflate forutsettes derfor å være mindre enn 400 MJ/m 2 iht. NS Dette legges til grunn for videre prosjektering. 9 (22)

10 RISIKO OG BRANNKLASSER 4.1 Risikoklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen betsemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Følgende matrise benyttes ved risikoklassifisering. Parkeringsetasjene under bakken, og det interne trimrommet i plan U1, hvor brukerne forutsettes å være kjent, defineres i risikoklasse 2 (RKL 2). Virksomheten i 1. etasje defineres også i risikoklase 2 (RKL 2). Klassifiseringen begrunnes med at de besøkende i denne etasjen vurderes å være i stand til bringe seg selv i sikkerhet. I øverste etasje vil det kunne være større personsamlinger i kantine eller møterom, og disse vurderes ikke nødvendigvis å være så god kjent i bygget. Virksomheten i 6. etasje defineres derfor i risikoklasse 5 (RKL 5) Plan U3 Plan RKL 2 Plan 05 RKL 5 + RKL Brannklasse Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse (antall etasjer, seksjonering) og planløsning. Det er 7 tellende etasjer i bygget. Bygg med 7 tellende etasjer skal oppføres i brannklasse 3 (BKL 3). BKL 3 10 (22)

11 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN 5.1 Generelt Konstruktive elementer må ha brannmotstand som angitt nedenfor. Brannklasse 3 gir følgende anbefalte minimumskrav til bæresystemenes brannmotstand: Tabell 3 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand Bygningsdel Krav BKL 2 Hovedbæresystem (søyler, hovedbjelker) R 90 A2-s1,d0 [A90] Sekundært bæresystem og etasjeskillere (bjelker og dekker) Trappeløp Bærende bygningsdeler under øverste kjeller R 60 A2-s1,d0 [A60] R 30 A2-s1,d0 [A30] R 120 A2-s1,d0 [A120] Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når denne ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjonen oppføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen, og følgende kriterier er tilstede: Takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. Seksjonerende konstruksjon må tilfredsstille REI120-M [A120]. 5.2 Sikkerhet ved eksplosjon Det forutsettes ikke lagret eksplosjonsfarlig vare i bygget. 11 (22)

12 ANTENNELSE, UTVIKLING OG RØYKSPREDNING 6.1 Generelt Det er viktig at det benyttes klassifiserte materialer og branncellebegrensende konstruksjoner. Bruk av godkjente materialer, løsninger på vegger, dekker, gjennomføringer og dører skal dokumenteres. Monteringsanvisninger for brannklassifiserte konstruksjoner og produkter skal følges. 6.2 Kledninger og overflater Følgende krav til kledninger og overflater gjelder: Tabell 4 Krav til overflater og kledninger Overflater og kledninger Ytelser i RKL 2/5 og BKL 3 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In2] Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 B-s1,d0 [In1] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater på gulv D fl -s1 [G] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på tak og vegger B-s1,d0 [In1] Overflater på gulv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut1] Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Kledninger Kledning i brannceller som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K1] Kledning i brannceller som er rømningsvei K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hullrom K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon PII, PI i rømningsvei. I og med at bygget fullsprinkles aksepteres det noe bruk av brennbare overflater i Brannceller over 200 m 2, som ikke er rømningsvei. Omfanget må avklares med brannrådgiver i detaljprosjekt. 6.3 Brennbar isolasjon Isolasjon må i utgangspunktet tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/ begrenset brennbart]. 12 (22)

13 6.4 Brannspredning og røykspredning Brannceller Hensikten med brannceller er å hindre brann i å spre seg i den tiden som anses nødvendig for rømning. I utgangspunktet må rom med forskjellig bruk/brannenergi være egne brannceller, se brannplan for spesifisering. Følgende utføres som egne brannceller: Garasje Sluser Tekniske rom Sjakter Trapperom Lager Kontorlandskap Kafe Hulrom, for eksempel hulrom under oppforede tak og gulv, må være egne brannceller. Større hulrom og oppforede yttertak må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m Branncellebegrensende konstruksjoner Tabell 5 Krav til branncellebegrensende konstruksjoner Skillende konstruksjoner Krav BKL 3 Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 A2-s1,d0 [A60] Det henvises til branntegninger som viser branncelleinndelingen i bygget Dører i branncellebegrensende konstruksjoner Dører skal ha klasse som angitt i tabell under: Tabell 6 Krav til dører i brancellebegrensende konstruksjoner Plassering av dør Krav BKL 2 Branncelle Tr1 EI 2 30-CS a [B 30S] Garasje - sluse EI 2 60-CS a [B 60S] Sluse - Trapperom EI 2 60-CS a [B 60S] Heisdør E 90 [F90] Spesifikke krav til dører er angitt på brannplan. Brannklassifiserte dører som er åpen i normalsituasjon må henge på dørholdemagnet forriglet mot brannalarmanlegget Brannspredning mellom brannceller i samme plan Bygget forutsettes fullsprinklet og innvendig hjørneproblematikk vurderes i henhold til VTEK4 å være ivaretatt ved dette tiltak. 13 (22)

14 Brannseksjoner Seksjoneringsvegg har som formål å hindre at brann sprer seg fra en seksjon av bygget til en annen. Dette for å unngå store branner, bedre tilgjengeligheten for rømning samt gi brannvesenet bedre slokkemuligheter. Størrelse på en brannseksjon avhenger av brannbelastning og aktive tiltak. Tabellen er hentet fra veiledning til Tekniske forskrifter 7-24 tabell 6: Tabell 7 Størrelse på brannseksjon Bygget er forutsatt fullsprinklet, og areal er langt under største bruttoareal pr etasje, i forhold til verdisikring. Det er ikke behov for intern seksjonering i bygget. Det er derimot krav til seksjonering mot eksisterende nabobygg dette behandles i kapittel Tekniske installasjoner Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes og brannisoleres med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning må utføres slik at de bibeholder sin funksjon under hele rømningsfasen (minimum 60 minutter) Elektriske installasjoner Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg skal normalt gå ved brann. 14 (22)

15 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN 7.1 Generelt Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukerne lett kan finne frem til det og slokke branntilløp før det utvikler seg til en større brann. 7.2 Brannslokkeutstyr I risikoklasse 5 er det krav om brannslanger forutsatt at det er tilstrekkelig trykkvann. Brannslangene skal dekke alle arealer, og det må eventuelt suppleres med håndslokkeapparater. Maksimalt uttrekk på brannslange skal ikke overstige 30 meter. Ved evt. bruk av brannslokkingsapparat anbefales skumapparat minimum 6 kg, primært plassert ved/i rom med risiko for brann i elektriske komponenter (teknisk rom, ved tavler). For å gi brukerne nødvendig informasjon slik at de kan utføre en effektiv slokkeinnsats, må branntekniske installasjoner og slokkeutstyr være tilfredsstillende merket. Merking må være i henhold til NS 4954 og NS I korridorsoner forutsettes det montert plogskilt ved brannslangene. 15 (22)

16 BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK 8.1 Generelle krav Når avstanden mellom bygningene er 8 m eller mer, anses faren for brannsmitte å være liten. Ved avstand mindre enn 8 meter må skillekonstruksjonen mellom byggverkene hindre brann i minst 120 minutter. Alle materialene i veggen må tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Situasjonsplan og modell viser at det nye bygget blir liggende helt inntil eksisterende nabobygg. Det nye bygget er flere etasjer høydere enn nabobygg slik at det må tas hensyn til både horisontal og vertikal brannspredning. Figuren under viser prinsippet for hvor seksjoneringsskillet mot nabobygg må være. Det presiseres at det ikke er korrekte mål det henvises forøvrig til branntegninger. 16 (22)

17 RØMNING AV PERSONER 9.1 Generelt Bygningen skal tilrettelegges for rask og sikker rømning. Tilgjengelig rømningstid skal være større enn nødvendig rømningstid. Det skal legges inn tilfredsstillende sikkerhetsmargin. 9.2 Tiltak for påvirkning av rømningstider Brannalarmanlegg Det er krav om brannalarmanlegg for bygninger i risikoklasse 5. I dette bygget ligger virksomheten som tilsier RKL 5 i øverste etasje og betinger et heldekkende anlegg, brannalarmkategori 2. Anlegg må ha direkte varsling til brannvesenet. Seksjonsstørrelsen utløser også krav om heldekkende brannalarmanlegg. Det henvises til kapittel 10.1 som angir plassering av brannsentral/ brannmannspanel Røykventilasjon Trapperom må røykventileres i topp. Luker må kunne styres fra røyklukesentral, som forutsettes plassert ved brannmannspanel. Heissjakter må også røykventileres i topp. Eventuelt gjennomgående installasjonssjakter må røykventileres i topp. Det stilles ikke krav til røykventilering av sjakter som er tettet i dekkene. Det er avklart med brannvesenet at parkeringsarealer ikke røykventileres. Parkeringsetasjene skal fullsprinkles og detekteres. For å sikre gode adkomstmuligheter for brannvesenet etableres det egen trapp, kun for brannvesenet ned til alle P-planene. Det er gjennomført simulering av en brann i det store åpne arealet fra plan 1 til plan 5 (glassgården) for å beregne nødvendig røyklukeareal. Det henvises til egen rapport xx, datert xx.xx.xxxx som beskriver plassering og mengde av røykluker og tilluftsluker i glassgård Automatisk slokkeanlegg Bygget er ikke delt inn i interne brannseksjoner. Seksjonsstørrelsen og uklassifiserte konstruksjoner mot glassgård utløser krav om heldekkende sprinkleranlegg. Sprinkleranlegget forutsettes prosjektert i henhold til NS-EN Faste brannslokkesystemer Automatiske sprinklersystemer Dimensjonering, installering og vedlikehold Ledesystem Et ledesystem kan omfatte utgangsskilt, retningsskilt, utgangslys (markeringslys) og ledelys for å lede personer raskt til sikkert sted. For bygninger med virksomhet i risikoklasse 5 (5. etasje) er det krav om ledesystem. I plan 1 5 vil det være en del besøkende til saksbehandlere etc, og det forutsettes montert ledesystem også i disse etasjene. Arealer som ligger under terreng har også krav om ledesystem. Det er derfor krav om ledesystem i alle arealene i bygget. 17 (22)

18 Ledesystem i brannklasse 3 må fungere i minst 60 minutter etter et eventuelt strømbrudd. 9.3 Utgang fra branncelle Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang må ikke være lengre enn 50 meter for bygninger med virksomhet i risikoklasse 2 (RKL 2). I arealer som defineres i RKL 5 er maksimal fluktavstand 30 meter. I plan 1-6 (RKL 2) er avstanden til nærmeste trapp/utgang ca 30 meter. I plan 5 hvor det er virksomhet i RKL 5 er avstanden til nærmeste trapp ca 20 meter, og sikkerheten vurderes å være ivaretatt. I parkeringsetasje U1, forutsettes Dør til rømningsvei skal slå ut i rømningsretning for å hindre oppstuving foran døren, dette gjelder generelt for dør fra rom hvor det kan oppholde seg mer enn 10 personer. Fri bredde på dør til rømningsvei skal være minimum 0,9 m (modulmål 10M) fra virksomhet i risikoklasse 2. Fra kantine og møteromsavdeling i 5. etasje som defineres i risikoklasse 5 skal dørbredden være minimum 1,2 meter. I dimensjoneringen legges det i tillegg til grunn minimum 1 cm/person fra alle arealer. Dør i utgang til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Dør til rømningsvei kan være låst når bygningen har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. 9.4 Rømningsvei Rømningsvei må være egen branncelle. Rømningsvei kan inneholde mindre rom for andre formål, dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Slike rom kan for eksempel være resepsjon og vaktrom, avgrenset slik at møbleringen ikke har mulighet for å vanskeliggjøre rømningen. Det aksepteres inntil 20 m 2 i direkte tilknytning til rømningsvei, og oppholdsrom inntil 50 m 2 skilt med konstruksjon klasse E30. Vindu er ikke forutsatt som rømningsvei fra noen arealer. Fri bredde i rømningsvei skal være minimum 1,2 meter, men det legges som nevnt i kap 9.3 til grunn 1 cm/person i rømningsvei. I henhold til veiledning til teknisk forskrift 7-27 skal det i bygninger med flere etasjer dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. De to etasjer som ligger over hverandre og til sammen har det største personantall, er dimensjonerende. Personantallet settes lik det største antallet personer som branncellen er beregnet for. På neste side er det vist to skisser som viser en sannsynlig dimensjonerende personbelastning. 18 (22)

19 I samråd med arkitekt er personantallet vurdert å være som vist på skissene: Plan 5 Plan 4 Tabell 8 Antall personer i plan 4 og 5 Etasje Antall personer Plan Plan Totalt (22)

20 Trappene er dimensjonert ut fra tallene i tabell 8 Tabell 9 Trappebredde Trapp Bredde (cm) Hovedtrapp 220 Bitrapp akse D/7 130 Bitrapp akse H/6 130 Totalt 480 I plan 5 må dør til hovedtrapp være minimum 150 cm bred. 20 (22)

21 TILRETTELEGGING FOR REDNING OG SLOKKEMANNSKAP 10.1 Adkomst Det skal være kjørbar atkomst for brannvesenets biler fram til bygningen. Det må sørges for at alle fasader på bygningen er lett tilgjengelig for brannvesenets personell og utstyr. Inngangsdører som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats må lett kunne åpnes av brannvesenet. Det må etableres nøkkelsafe ved hovedinngangen til bygget. Det må tilrettelegges for enkel adkomst til eventuelle hulrom for brannmannskapene. Brannvesenet har to adkomster (ved brann i kjeller kontra brann i etasjene over). Det forutsettes derfor at brannvesenet ved alarm til 110-sentralen må varsles i hvilken del av bygget brannen er. Videre må det være brannmannspanel i både hovedinngangen til kontorarealene og ved brannvesenets adkomstvei til parkeringsetasjene. Det etableres en egen trapp for brannmannskapene ned til parkeringsarealene. Trappen plasseres ved siden av publikumstrappen til parkeringsanlegget, med adkomst fra Festningsgaten. Bredden i trappen skal være minimum 90 cm for å gi brannmannskapene gode innatsmuligheter. I og med at parkeringen ikke røykventileres forutsettes det også at brannvesenet kan legge pølser for røykavtrekk i trappen Vannforsyning utendørs til brannslokking Vannforsyning bør plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. Uttaket for slokkevann bør ha kapasitet på minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak. Eventuelt åpne vannkilder bør ha kapasitet for 1 times tapping. I møte med brannvesenet i Kristiansand ble det opplyst om at det nettopp hadde vært en gjennomgang av kapasitet/ trykk på brannvannet i Kvadraturen i Kristiansand. Det ble konkludert med at forholdene var gode, og det ikke var behov for utbedring i forbindelse med utbyggingen på Meieritomten Sikring mot nedfall av bygningsdeler Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell. 21 (22)

22 11. DOKUMENTASJON AV FRAVIK 11.1 Fluktavstand I parkeringskjeller i etasje U1 og U2 er fluktvei fra minst gunstige punkt i parkeringsarealet ca 58 meter. 22 (22)