Erik Tanche Nilssen Ombygging og tilbygg Brannteknisk konsept Dato:

Transkript

1 Branningeniøren AS Erik Tanche Nilssen Ombygging og tilbygg Brannteknisk konsept Dato: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av dokument: Hagebyveien 26 AS Erik Tanche Nilssen Johan Ulriksen Nils Bergan Revisjonsfelt Rev. Dato Revidert Saksb. Kontr.

2 Innhold 1 Oppdraget Grunnlag for prosjekteringen Tegningsliste tilhørende brannkonseptet Forkortelser og henvisninger til regelverk benyttet Ansvarsområder for ivaretakelse av brannsikkerheten Prosjektavgrensning Fravik fra Veiledning til teknisk forskrift Overordnet brannstrategi Brannteknisk løsning Brannbelastning og designbrann Risikoklasse, brannklasse, personbelastning Ytelseskrav sammendrag Branntekniske vurderinger Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Dører Utvendig brannspredning Loft Materialer og produkters egenskaper ved brann Krav til isolasjonsmaterialer Taktekking Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg Elektriske installasjoner Vann- og avløpsrør, o.l Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg Ledesystem Evakueringsplan Utgang fra branncelle Vindu som rømningsvei Rømningsvei Rømningskapasitet Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for slokking av brann Brannslokkeutstyr og merking Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Atkomst Oppstillingsplass for stigebil Tilgjengelighet til sjakter og hulrom Informasjon og merking av branntekniske installasjoner Vannforsyning Brannsikring i driftsfasen Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 2

3 1 Oppdraget Branningeniøren AS er engasjert av Hagebyveien 26 AS til å utarbeide brannteknisk konsept for ombygging hentelager og tilbygg kontorfløy. Tilbygg skal oppføres i 2 etasjer, hentelager er 1 etasje + mesanin. Branningeniøren AS søker ansvarsrett for brannkonsept i tiltaksklasse 2 for prosjektet. Ingeniør Velde Brannrådgivning AS har søkt ansvarsrett for uavhengig kontroll av brannprosjektering. Byggearbeidene skal søknadsbehandles, saksbehandles og prosjekteres etter Plan- og bygningsloven (Pbl) med tilhørende Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK 10). Oppgaven omfatter fastsettelse av ytelsesnivå og forutsetninger for prosjektering av brannsikkerhet innen bygningsutforming, konstruksjonssikkerhet, bygningsskall, skillekonstruksjoner og tekniske installasjoner som for eksempel brannalarmanlegg. 1.1 Grunnlag for prosjekteringen Grunnlag for brannprosjekteringen er tegningsfiler utarbeidet av Arkitektkontoret Morten Jahren AS: Fil «Tanche Nilsen Prosjekt etg.dwg» Fil «Tanche Nilsen Prosjekt etg.dwg» Fil «Tanche Nilsen Prosjekt snitt A.dwg» Fil «Tanche Nilsen Prosjekt snitt C.dwg» Fil «Tanche Nilsen Prosjekt snitt F.dwg» Filene er mottatt på e-post fra Arkitektkontoret Morten Jahren AS Denne rapporten sammenstiller og vurderer brannsikkerheten med basis i krav gitt i: - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV (PBL) - FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (TEK10) 1.2 Tegningsliste tilhørende brannkonseptet - «Brann plan 1.etasje, butikk», tegningsnr. «brann101», datert «Brann plan 1.etasje, kontor», tegningsnr. «brann102», datert «Brann plan 2.etasje, butikk», tegningsnr. «brann201», datert «Brann plan 2.etasje, kontor», tegningsnr. «brann202», datert Forkortelser og henvisninger til regelverk benyttet Følgende forkortelser er brukt: PBL Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) TEK 10 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) VTEK Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk, utgave okt Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 3

4 1.4 Ansvarsområder for ivaretakelse av brannsikkerheten Dette konseptet sammenstiller de overordnede krav vedrørende ivaretakelse av brannsikkerheten. Ansvar for ivaretakelse, valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller dette konseptet tilfaller de øvrige fag. RIBr vil normalt ikke være detaljprosjekterende, men vil kunne være deltakende i prosjektet f.eks. for bistand ved avgjørelse og kontroll av løsninger. Andre rådgivere, på spesialområder som miljø, lyd, må selv vurdere sine fag, eventuelt med dette branntekniske konseptet som underlag. 1.5 Prosjektavgrensning Brannkonseptet gjelder: Brannseksjon hentelager Ny kontorsone i 1. og 2.etasje eksisterende kontorfløy (E. Tanche Nilsens lokaler) Tilbygg kontorfløy i 1. og 2.etasje Nedgradering av brannvegg 1.6 Fravik fra Veiledning til teknisk forskrift Det er valgt en blandingsløsning som metode for brannprosjektering. Følgende fravik fra VTEK er identifisert: Persontall salgslokale Avstand til rømningsvei Brannklasse brannvegg og avslutning mot tak 2 Overordnet brannstrategi 2.1 Brannteknisk løsning Prosjektet omfatter ombygging i hentelager med endring av planløsning fra separat lager og salgslokale, til rent hentelager med publikumstilgang i hele området. Seksjonens totale areal minskes. I kontorfløy skal eksisterende kontorer, inkl. trykkerirom for E. Tanche Nilsen AS bygges noe om, og det skal foretas en utvidelse. Kontorfløy er i 2 etasjer. Hentelager er i 1 etasje + mindre mesanin. Etasjetall er 1. 1.etasje plasseres i risikoklasse 5 og brannklasse 1. Mesanin plasseres i risikoklasse 2, brannklasse 1. Kontor er i 2 etasjer, risikoklasse 2 og brannklasse 1. Konstruksjoner er i betong. Mellom hentelager og papirlager er det brannvegg som forsterkes til REIM 240, grunnet høy brannbelastning i papirlageret. Veggens fastholding gjøres slik at den kan stå selv om bygget faller ned på en av sidene. Hentelager dimensjoneres som salgslokale, men får persontall som vil være lavere enn for normal butikk. Kontorer oppføres i felles branncelle som eksisterende kontorfløy, og får rømningsvei direkte til det fri. Nye kontorer får i tillegg vindusrømning. Kontorer og hentelager utstyres med Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 4

5 brannalarmanlegg. Alle rømningsveier merkes. Det skal være ledesystem i kontorlandskap og i fluktveier herfra til det fri. Hentelager skal ha ledesystem. Slokkeutstyr er slanger i hentelager, og håndslokkere i kontorer. Eksisterende brannkum i forutsettes å dekke behovet for slokkevann. Det blir kjørbar adkomst til bygget og langs utsiden. Bygget er særskilt brannobjekt og byggets branndokumentasjon og branntegninger må oppdateres med ny løsning. 2.2 Brannbelastning og designbrann Dimensjonerende brannbelastning er vurdert å være: Innenfor MJ/m 2 omhylningsflate i kontordel og hentelager Innenfor MJ/m 2 i papirlager i brannseksjon inntil hentelager 2.3 Risikoklasse, brannklasse, personbelastning Etg. Areal Virksomhet Tellende Personbelastning etasje 1.etasje m 2 Salgslokale i form av hentelager Ja 200 personer hentelager Mesanin 248 m 2 Demo-avdeling for bedrifter, salgskontor Nei 1 ) 20 personer (15m 2 /person) Kjeller kontor Antatt ca. 400 m 2 Lager, ikke arbeidsplasser. Plassering under bakkenivå Nei Ikke varig opphold 1.etasje kontor Ca.450 m 2 Eksisterende kontor, nye kontorer, møterom/spiserom. Ja 30 personer (15m 2 /person) 2.etasje kontor Ca. 300 Trykkeri i kontorfløy 10 (estimert) 340 m 2 Kontor Ja 23 personer (15m 2 /person) 1) Etasjen har åpen løsning mot underliggende hentelager. Mesanin er ikke vurdert som vanlig salgslokale. Virksomheten har mere preg av konsultasjon med selger, hvor kundene er «gjest» hos personellet som har arbeidsplassen på mesaninen. Fastsettelse av persontall i hentelager Dimensjonerende persontetthet i VTEK skal favne alle typer salgslokaler, uavhengig av størrelse, utnyttelse, og uavhengig av innredning. For store salgslokaler kan dette medføre grov og noe unyansert fastsettelse av persontallet. Nedenfor er det derfor gjort vurdering av persontall etter VTEK med nærmere hensyn til lokalets utforming, samt en vurdering iht. kriterier i NFPA 101 Life Safety Code. Vurdering av personbelastning etter norm i VTEK. Persontall beregnes ut fra persontetthet 2 m 2 per person. Som publikumsareal er det lagt til grunn arealet i selve salgsområdet, dvs. innenfor kasser og utenom birom. Areal på utsiden av kasser vurderes som adkomstvei til salgslokale. Publikumsarealet er målt uavhengig av reoler og innredning. Publikumstilgjengelig areal utgjør Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 5

6 ca m 2. Med tetthet 2 m 2 /person, tilsvarer dette 500 personer. Vurdering av personbelastning etter norm NFPA 101 Life Safety Code Life Safety Code 101 legger til grunn persontetthet 2,8 m 2 per person. Som dimensjonerende areal legges til grunn alt areal som er publikumstilgjengelig i 1.etasje. Bakrom/birom er ikke medtatt. Publikumstilgjengelig areal utgjør m 2. Med tetthet 2,8m 2 /person tilsvarer dette 450 personer. Vurdering av personbelastning etter parkeringsplasser Salgs-virksomheten er basert på biltransport. Det vil ikke være plass til flere enn anslagsvis 50 biler i området ved engros-salg. Ved 2 personer per bil vil dette utgjøre ca. 100 kunder. Vurderingen har noe usikkerhet ved at det kan parkeres i gater og områder rundt. Ved å legge til 100 % sikkerhetsmargin vil det likevel ikke være aktuelt med flere enn 200 personer ut fra en betraktning basert parkeringsplasser. Vurdering av personbelastning etter erfaring Dagens hentelager har erfaringsmessig inntil personer på det meste. Ved å legge til grunn at nytt lokale vil ha tilsvarende personbelastning og usikkerhetsmargin på 100 %, kan det forventes inntil 80 personer inne samtidig. Samlet vurdering Basert på at salgsvirksomheten delvis er engros- og rettet mot bedrifter, er bilbasert og begrenset av parkeringsplasser, vurderes persontallet å kunne settes til en lavere verdi enn preakseptert etter VTEK. Persontallet fastsettes til 200 i 1.etasje i hentelager, og 220 samlet for 1.etasje og mesanin. Persontallet omfatter både kunder og ansatte. 3 Ytelseskrav sammendrag Tabell 1: Oversikt over ytelseskrav TEK Beskrivelse Ytelseskrav Merknad 11-2 Risikoklasse 2 i kontorer 5 i 1.etg hentelager 2 på mesanin 11-3 Brannklasse Bærende system generelt Konstruksjoner som skal stabilisere brannskiller R 15 [B15] R30 [B30] R30 [B30] for brannceller R240 [A240] for brannvegg Tak R15 [B15] Utvendig trapp Ikke aktuelt Innvendig trapp Ikke aktuelt 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Ikke aktuelt 11-6 Brannspredning mellom 8 meter avstand byggverk 11-7 Brannseksjonering Maksimalt m 2 for sprinklet brannseksjon Gjelder hentelager Gjelder kontorfløy m 2 for sprinklet seksjon med høy brannbelastning Brannklasse seksjoneringsvegg REIM 240 [A240] Brannseksjon papirlager Branndør i seksjoneringsvegg 2 x EI120CS [A120S] Brannseksjon papirlager Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 6

7 Fortsettelse tabell 1: Oversikt over ytelseskrav TEK Beskrivelse Ytelseskrav Merknad 11-8 Brannceller Branncellebegrensende EI30 [B30] konstruksjon generelt Dør i brannceller generelt EI 30 [B30] Kjølesone i fasade Beskyttes av sprinkler 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater Brannceller D-s2,d0 [In2] Rømningsvei Ikke aktuelt Nedforet himling i rømningsvei Ikke aktuelt Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Tekniske rom, tavlerom B-s1,d0 [In1] Gulvbelegg i rømningsvei Ikke aktuelt Utvendige overflater B-s3,d0 [Ut2] Kledning Brannceller K210/D-s2,d0 [K2] Rømningsvei Ikke aktuelt Sjakter og hulrom K210/B-s1,d0 [K1] Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Eller folietekking B-s3,d0 [Ut1] Rør og kanalisolasjon D L -s3,d0 Bygnings-isolasjon Generelt ubrennbar Tekninske installasjoner Funksjonstid på aktive branntiltak 30 min Rømning og redning Konkrete tiltak i andre kapittel Påvirke rømnings- og redningstider Brannalarmanlegg Ja HO 2-98 kategori II Røykventilasjon Nei Automatisk slokkeanlegg Ja Ledesystem Ja Salgslokaler og kontorlandskap Evakueringsplan Ja Utgang fra branncelle Fluktvei i branncelle Maksimum 30 meter i butikk Utganger hensiktsmessig fordelt Maksimalt 50 meter kontor. Fri bredde dør til rømningsvei Minimum 120 cm i salgslokaler Minimum 90 cm i kontorer Rømningsvei Trapperom Ikke aktuelt, interntrapper Rømningsvinduer Minimum 50 cm fri bredde Minimum 60 cm fri høyde Summen av høyde og bredde skal være minimum 150 cm Redning av husdyr Ikke aktuelt Manuell slokking Slokkeutstyr Brannslanger i salgslokaler Håndslokkere for øvrig Rednings- og slokkemannskap Tilgjengelighet til bygning Ja Kjørbar vei for brannvesenets utrykningskjøretøyer. Tilstrekkelig vannforsyning Oppstillingsplass for stigebil 50 l/s Ikke krav for evakuering Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 7

8 4 Branntekniske vurderinger Ved brannteknisk prosjektering av et tiltak iht. Teknisk forskrift (TEK) skal bygningen først defineres mhp. valg av risikoklasse og brannklasse. TEK angir videre funksjonskrav innen 17 hovedområder som skal tilfredsstilles (med henvisning til i TEK). 4.1 Bæreevne og stabilitet 11 4 Jf. VTEK 11-4 skal bygget oppføres med bærende system som følger: R240 A2-s1,d0 [A240] på brannvegg papirlager R30 [B30] i kontorfløy Eksisterende bygg for hentelager samt ny mesanin skal minimum tilfredsstille R15 [B15]. Hovedsystemet er betong og vurdere generelt OK. Stabilisering av brannvegg tegnes ut i egen tegning for REIM240 vegg. Eksisterende bygg kontorfløy skal minimum ha klasse R30 [B30]. Eksisterende ubeskyttede stålsøyler i branncellevegg mot trykkeri skal oppgraderes til R30 ved påføring av brannisolerende sjikt med plater eller brannmaling. Gjelder hele veggen (ca. akse D) mot stort trykkeri. Sikring mot nedfall av bygningsdeler Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler o.l. skal festes med ubrennbare festemidler, for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsats. Tunge elementer skal forankres i bygningens hovedbæresystem. 4.2 Sikkerhet ved eksplosjon 11 5 Det er ikke identifisert eller opplyst om forhold ved prosjektet som vil utgjøre eksplosjonsfare. 4.3 Brannspredning mellom byggverk 11 6 Avstand til øvrige bygninger i området er større enn 8 meter. 4.4 Brannseksjoner 11 7 Byggets totale grunnflate er ca 6411 m 2. Inndeling i brannseksjoner er som følger: Brannseksjon Bruk Brannbelastning Areal A Hentelager MJ/m 2 omh. flate m 2 B Papirlager Ca MJ/m 2 omh. flate m 2 C Trykkeri, kontor, Marensro* MJ/m 2 omh. flate m 2 Seksjon C blir slått sammen fra 2 tidligere brannseksjoner. Det er samme eier og brannklasse på begge byggene. Bygget er fullsprinklet. Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 8

9 *Marensro er en institusjon for arbeidstrening etc. for handicappede og andre personer med spesielle behov. Se hjemmeside, Marensro ble brannteknisk prosjektert i 2006, og plassert i risikoklasse 2, brannklasse 1. Maksimalt tillat seksjonsareal for brannbelastning >400MJ/m 2 omhylingsflate er m 2. Seksjon B og C ligger samlet innen for dette kravet, med totalt m 2. Fravik brannklasse på brannvegg. Eksisterende brannvegg mot hentelager oppgraderes til REI 240 M, som er preakseptert brannklasse på brannvegg ved brannbelastning inntil 800 MJ/m 2 omhylningsflate. Brannbelastning for seksjon B er med dagens bruk beregnet til 942 MJ/m 2. Fraviket begrunnes med at bygget er eldre (oppført 1968) og oppgraderingen kan ses på som tiltak etter FOBTOT, dvs. innen praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Lagret er sprinklet og sprinkleranlegget vil bli ytterligere forsterket, ved at det skal forsynes med vann fra eget vannbasseng. Dette gjennomføres ifm. med nybygget som er i ferd med å bli oppført på samme tomt. Brannvegg REIM 240 føres ikke 0,5 meter over høyeste tak. Seksjon B er ca. 1-2 meter høyere enn seksjon A, og brannvegg avsluttes ved gesims. Tak seksjon A er seksjon A er Siporex (Ca A120 klasse mot gjennombrenning) og tak seksjon B er stål. Forholdet er eksisterende og oppgradering vurderes utenfor praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Figur 1: Oversikt brannseksjoner og bruk. Brannvegger med rødt. Skravur viser hvilke områder som er omfattet av prosjektet. Brannvegg mellom seksjon B og C er eldre A120-vegg som ikke omfattes av prosjektet. 4.5 Brannceller 11 8 Generelt skal rom/områder av rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning normalt Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 9

10 være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige på slik måte at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene er. Branncelle skal ha klasse EI30 (B30). Kontorfløy er på 2 etasjer i samme branncelle. Mesanin i hentelager er felles branncelle med underliggende hentelager, det skal være åpen løsning ned. Prosjektet omfatter ikke branncellebegrensende sjakter/hulrom. Oppdeling i brannceller er vist på branntegning. 4.6 Dører Dører i branncellebegrensende vegger skal generelt ha samme klasse som vegg, klasse EI30 [B30] Utvendig brannspredning Ivaretas av sprinkler Loft Tak er varmtak. Det skal ikke være loft. 4.7 Materialer og produkters egenskaper ved brann 11 9 Med overflate forstår vi det ytterste sjiktet på en kledning eller bygningsdel. De materialer/produkter som er benyttet, eller skal benyttes, skal ha datablad eller annen dokumentasjon på at de tilfredsstiller de gjeldende brannklasser. Det henvises til tabell 1 for angivelse av de ulike ytelseskrav Krav til isolasjonsmaterialer Isolasjonen skal generelt være ubrennbar. Kravet for rør- og kanalisolasjon i brannceller er D L -s3,d0. For brannceller som er rømningsvei og sjakt, er kravet B L -s3,d Taktekking Taktekking må tilfredsstille klasse B ROOF (t2) [Ta]. Ett sjikts tekking av folie/duk skal ha klasse B- s3, d0 [Ut1]. 4.8 Tekniske installasjoner Generelt skal ikke tekniske installasjoner gi vesentlig øking av faren for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. For installasjoner som skal ha en funksjon under brann skal det sikres at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Strømtilførsel til komponenter som skal fungere under brann, må derfor være funksjonssikker i 30 minutter. Kabelføringer kan enten gjøres som brannsikker eller forlegges slik at kabel er beskyttet mot brann tilsvarende klasse EI30. Gjennomføringer i konstruksjoner som har brannskillende funksjon må ikke svekke Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 10

11 konstruksjonens brannmotstand. Det må benyttes godkjente tettemetoder. Gjennomføringer i brannskiller skal tettes til gjeldende brannklasse. Tettinger i lettvegger/bjelkelag skal gjøres fra 2 sider. For løsninger angående brannsikring av gjennomføringer, henvises det til NBI Gjennomføringer i brannskiller Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg må utføres slik at det ikke bidrar til spredning av brann og røyk. Det må tas forholdsregler for å unngå: Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel (Utsparinger/utettheter i brannskillekonstruksjoner tettes med godkjent tettesystem) Brannspredning p.g.a. varmeledning (Avstand mellom kanal og brennbart materiale er avhengig av kanaldimensjon) Røykspredning mellom brannceller gjennom ventilasjonskanaler og via overstrømsventilasjon Spredning av brann i ventilasjonsanlegget Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning mellom brannskiller. Gjennomføringstettinger og oppheng må ha samme brannmotstand som skillende bygningsdel. Ventilasjonsanlegg må normalt utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1, d0 (ubrennbare materialer). Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Ventilasjon i dette prosjektet Hentelager får eget anlegg. Kontorer tilknyttes eksisterende anlegg. Avtrekkshette fra kjøkken skal ha kanal klasse EI30 A2-s1, d0[a30] brannisolert helt til det fri. Det skal være fettfilter og kanalen skal kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for fettbrann i kanal Elektriske installasjoner Det elektriske anlegget utføres etter gjeldende forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner. Alle gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner skal branntettes med sertifiserte løsninger i EI30 brannklasse. Tettinger i lettvegger skal gjøres fra 2 sider. Se krav til tekniske installasjoner i VTEK. Kabelbroer skal ikke føres sammenhengende gjennom brannskiller, men deles på hver side av veggen. Elektrobokser skal være godkjent for branncellevegger og ha bakfylling med ubrennbar isolasjon. Elektrobokser får ikke plasseres på samme sted overfor hverandre på hver side av veggen. Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 11

12 Trekkerør av plast tillates i dimensjon til og med 32mm, etter kriterier angitt avsnitt nedenfor (Rør) Vann og avløpsrør, o.l. For branntekniske krav (tetting og krav til materiale/løsning) til gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner vises det til VTEK. Plastrør større enn 32 mm får ikke føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, med mindre røret påføres ekspanderende brannmansjett, sertifisert i branncellens klasse. Plastrør med diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner og isolerte lettvegger når det tettes rundt rørene med sertifisert branntetting. Støpejernsrør med diameter inntil 110mm kan føres gjennom murte eller støpte konstruksjoner hvis det tettes rundt rørene med sertifisert tettemasse, eller støpes rundt rørene i tykkelse minst 180mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250mm. 4.9 Tiltak for å påvirke rømnings og redningstider Sprinkleranlegg Bygget er fullsprinklet. Sprinklersentral er plassert i kjeller under eksisterende 1.etasjes kontorbygg. Ombygget og tilbygget del skal ha full sprinklerdekning iht. NS EN Inntak skal forsynes via nytt sprinkler-basseng som er under bygging, og vil med dette få bedrekapasitet og mer pålitelig forsyning. Utløst sprinkler skal gi brannalarm. Sprinklerrør som føres gjennom brannvegg REIM 240 skal fastholdes godt, med egen kraftig brannisolert stålbrakett festet til vegg på hver side, slik at rørnedfall i brennende bygg ikke deformerer branntetting i gjennomføringen. Det skal tettes i brannklasse EI120 fra hver side Brannalarmanlegg Soner i prosjektområdet skal ha automatisk fulldekkende brannalarmanlegg i kategori II. Det forutsettes direktevarsling til brannvesenet. Fluktvei fra kontorfløy gjennom eksisterende kontordel i 1.etasje skal også dekkes av brannalarmanlegget. Her tillates kategori I anlegg (korridor inkludert åpen løsning ved resepsjon skal dekkes) Brannalarmanlegget skal prosjekteres og utføres i henhold til HO-2/98 temaveiledning brannalarm, og NS-EN 54- Brannalarmanlegg Del Alarm i arbeidslokaler og publikumstilgjengelige lokaler skal gis både med optisk og akustisk Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 12

13 varsel iht. NS-EN-54. Styringer Følgende styringer fra alarmsentral er aktuelle i forbindelse med prosjektet: Signal til åpning skyvedør i hovedinngang Signal til ventilasjonsanlegg Signal til overføring til 110-sentral Signal til eventuelle låste rømningsdører som skal frigis ved brannalarm Signal til lukking av eventuelle brannspjeld Signal til kundesperrer slik at de kan åpne/frigis ved Det må drøftes med bruker om de skal ha overføring av brannalarm til personalets telefoner Ledesystem Alle rømningsveier skal merkes. Det er krav om ledesystem i bygget. Ledesystem skal dekke alle publikumstilgjengelige områder i hentelager, samt kontorlandskap og fluktveier fra kontorlandskap. Prosjektering utføres i henhold til NS :2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Det skal brukes elektrisk system iht. NS Nøddriftstid er 30 minutter Evakueringsplan Det er krav om evakueringsplan for bygget. Evakueringsplan skal senest være på plass når ny bygget tas i bruk. Evakueringsplan skal omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrivelse hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakuering, inkludert de som skal assistere beboere. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn på assistert rømning. Rømningsplaner som viser planlagte fluktveier, rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte en kort branninstruks, symbolliste og markering for «her står du». Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 13

14 4.10 Utgang fra branncelle Det er krav om maksimalt 30 meter til utgang / rømningsvei fra hentelager og 50 meter i kontorer. Disse skal være hensiktsmessig fordelt. Rømningsutganger er vist på branntegninger, og ivaretar kravet til utganger. Det skal være minimum 2 rømningsveier fra rom med flere enn 300 personer. Fravik vedr. avstand til rømningsvei Største avstand til rømningsdør er 40 meter i hentelager. Preakseptert sikkerhetsnivå er 30 meter. Fraviket vurderes OK ut fra at persontallet er lavt, rommet stort, har full deteksjonsdekning og sprinkleranlegg. Geometrien er slik at det er liten fare for blokkering av fluktvei. Rømningsdører Dør til rømningsvei fra hentelager skal minimum ha 120 cm fri bredde. Fra kontorer minimum 90 cm. Dørene skal ha minimum 200 cm fri høyde. Rømningsdører fra hentelager skal kunne åpnes med et grep, og åpningskraft på maksimum 20N. Automatiske dører skal kunne åpnes med åpningskraft maksimum 20N, eventuelt åpnes automatisk ved brannalarm. Skyvedører skal automatisk gå i full åpen stilling ved brannalarm. Eventuell vinterstilling skal overstyres. Dører til rømningsvei tillates å holdes låst forutsatt at de frigis automatisk ved brannalarm. Det skal i tillegg være tydelig merket nødterminal som kan brukes til å frigi døren utenom brann. Døråpning tillates å ha inntil 10 sekunder forsinkelse, forutsatt at dette er tydelig skiltet ved døren. Dører beregnet for mer enn 10 personer skal slå ut i rømningsretningen. For å sikre at nattlåser på låste rømningsdører blir opplåst når det er folk i bygget, kan låsene utstyres med microbryter som forrigles til normalbelysningen, slik at lys ikke kan slås på før nattlåser er åpnet. Dette er en anbefaling ikke et absolutt krav. Eventuelle kundesperrer i inngang hentelager skal frigis ved brann, slik at man kan evakuere gjennom inngangen. Maksimalt tillat manuell åpningskraft er 20N. Dører i rømningsvei fra hentelager skal kunne åpnes med en åpningskraft på maksimalt 20 N Vindu som rømningsvei Fra kontorer og mesanin er det rømningsvindu. Største høyde til bakkenivå er fra vindu i 2.etasje kontorfløy, ca. 5 meter. Det er avgjørende at høyden på terrenget utenfor justeres slik av høyden Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 14

15 blir maksimalt 5 meter. Det anbefales montert utfellbar rømningsstige fra minst et kontorvindu i 2.etasje. Lysåpning i rømningsvindu skal være minst 0,5 m bredt og 0,6 m høyt, samt totalt høyde + bredde skal være minst 1,5 m. Se figur 3: Figur 3. Mål på rømningsvindu 4.11 Rømningsvei Brukere i bygget forutsettes å kunne bringe seg selv i sikkerhet. Personalet i hentelager skal bistå kunder i evakueringen og påse at alle kommer ut Rømningskapasitet Rømningsveier dimensjoneres med minimum 1 cm/person. Hentelager har fri bredde 280 cm, som gir kapasitet ca. 1,17 cm/person. Kontorfløy/trykkeri i kontorfløy har persontall 63, som dekkes kapasitetsmessig av en dør med minimumsmål 90 cm Tilrettelegging for redning av husdyr Det er ikke planlagt husdyrrom i bygget Tilrettelegging for slokking av brann Brannslokkeutstyr og merking Det skal være slokkeutstyr tilgjengelig i alle deler av bygget. Minimumskravet til slokkemiddel er brannslange i hentelager. Kontorfløy kan dekkes av håndslokker. Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukere lett kan finne fram til det og kunne ha mulighet til å slokke branntilløp i startfasen før det utvikler seg til en større brann. Maksimal lengde på brannslange er 30 meter. Forslag til plassering er vist på branntegning. Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 15

16 Steder manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig merket med skilt. Tilvisningsskilt må stå på tvers av ferdselsretningen. Slokkeutstyr skal merkes iht. NS 4210-Varselfarger og varselskilt. Håndslokkere skal tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Atkomst Det er kjørevei frem til bygget. Hovedangrepspunkt blir hovedinngang i kontorfløy i 1.etasje. Her skal brannsentral og nøkkelsafe plasseres. Kjørevei skal tilfredsstille lokalt brannvesen sine retningslinjer for akseltrykk, svingradius, fri høyde, fri bredde etc. Nøkler skal være i system Oppstillingsplass for stigebil Det er ikke behov for stigebil for evakuering. For øvrig skal brannvesenet ha mulighet til å nå på tak med stigebil. Dette anses ivaretatt med prosjektert løsning Tilgjengelighet til sjakter og hulrom Eventuelle hulrom skal være tilgjengelig for inspeksjon, det må om nødvendig settes inn inspeksjonsluker. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør maksimum være 10 meter Informasjon og merking av branntekniske installasjoner Det skal være særskilt merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det kan være henvisning til særskilte farer for brannvesenet (gass, brannfarlig vare etc), vannkilde, stoppekran, brannalarmsentral m.v. Merking foretas i henhold til NS 4054 og NS Det må henge orienteringsplaner i umiddelbar nærhet til betjeningspanel ved inngangspartiet Vannforsyning Generelt gjelder at vannforsyning tas fra offentlig nett, normalt kum i vei/fortau. Vannkapasitet skal være minimum 50 l/s fordelt på 2 uttak. Slokkevannsuttak skal iht. VTEK være meter fra hovedangrepsvei. Nærmere plassering kan godtas hvis uttaket er skjermet mot strålevarme. Behovet for slokkevann, plassering av brannkum etc. endres ikke som følge av prosjektet. Det Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 16

17 anbefales likevel å avholde et orienterende møte med brannvesenet hvor slokkevann, kumplassering etc. drøftes. 5 Brannsikring i driftsfasen Før bygget tas i bruk skal branntekniske anlegg være satt i drift og dokumentert med funksjonstest eller lignende. Brannkonsept og branntegninger skal inngå i FDV-dokumentasjon for bygget. Evakueringsplan skal lages og rømningsplanene skal monteres før bygget tas i bruk. Byggets branndokumentasjon skal oppdateres med ny løsning. Erik Tanche Nilssen, ombygging og tilbygg Side 17