Rambøll Norge AS. Brannteknisk konsept--- Statsbygd båtsenter AS. Nybygg byggetrinn II. (Rev. 0)

Transkript

1 Rambøll Norge AS Brannteknisk konsept--- Statsbygd båtsenter AS Nybygg byggetrinn II (Rev. 0)

2 Statsbygd båtsenter AS Konsept for sikkerhet mot brann Brannteknisk konsept Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Statsbygd båtsenter AS Oppdragsgivers repr.: Geir Morten Solem Oppdragsleder Rambøll: Dag Denstad Medarbeidere: Mona Storås Rev. 0 Dato Utarb. MSS/DDD Kontroll DDD Godkjent DDD Antall sider: Rapport 19 Vedlegg 1 Rambøll Norge AS Mellomila 79 N-7493 TRONDHEIM

3 Forord Rambøll Norge AS er engasjert av Statsbygd båtsenter AS for å ivareta brannteknisk prosjektering av byggetrinn II. Tilbygget består av to bygninger; båthall og verksted- /kontorbygg. Denne rapporten fastsetter de overordnede ytelseskrav og forutsetninger for å ivareta brannsikkerheten iht. Teknisk forskrift 97. Den branntekniske prosjekteringen har i hovedsak fulgt preaksepterte løsninger i veiledningen til Tekniske forskrifter. Den branntekniske prosjekteringen har fulgt preaksepterte løsninger i veiledning til teknisk forskrift bortsett fra; - brannenergi over 400MJ/m 2, dette er kommentert i denne rapporten. De sikringstiltak som legges til grunn i denne rapporten må ivaretas i den videre prosjekteringen av øvrige fag i henhold til tradisjonell fagdeling. 3 (19)

4 Innhold 1. INNLEDNING Grunnlag Branntekniske tegninger Avvik fra preaksepterte løsning KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET Bygningsmasse Beskrivelse av virksomhet Arealer BRANNENERGI Båthall Verksted-/kontorbygning Lagring av brannfarlig vare RISIKO OG BRANNKLASSER Risikoklasse Brannklasse BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Generelt Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann ANTENNELSE, UTVIKLING OG RØYKSPREDNING Kledninger og overflater Isolasjonsmaterialer Brann- og røykspredning Brannceller Dører i branncellebegrensende bygningsdeler Seksjonering Tekniske installasjoner Elektriske installasjoner Ventilasjonsanlegg TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Brannslokkeutstyr BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Generelt RØMNING AV PERSONER Generelt Tiltak for påvirkning av rømningstider, og øke verdisikringen Brannalarmanlegg Sprinkleranlegg Ledesystem TILRETTELEGGING FOR REDNING OG SLOKKEMANNSKAP Generelt Atkomst Vannforsyning utendørs til brannslokking Sikring mot nedfall av bygningsdeler (19)

5 Figurer Figur 1 Planløsning byggetrinn II Statsbygd båtsenter....7 Tabeller Tabell 1 Branntekniske tegninger utarbeidet av Rambøll Norge AS...6 Tabell 2 Arealer...7 Tabell 3 Krav til bærende konstruksjoners brannmotstand...11 Tabell 4 Krav til overflater og kledninger...12 Tabell 5 Krav til brannmotstand til dør til og i rømningsvei...13 Tegninger Brannplan Vedlegg Notat RIBr av vedrørende brannenergi. 5 (19)

6 1. INNLEDNING 1.1 Grunnlag Foreliggende tegninger av byggetrinn I-III, utarbeidet av Sandtangen Kiil AS, datert februar 2006, er lagt til grunn for rapporten. Situasjonsplan er udatert. I tillegg er opplysninger gitt per telefon med Geir Morten Solem medtatt. 1.2 Branntekniske tegninger Tabell 1 Branntekniske tegninger utarbeidet av Rambøll Norge AS Brannteknisk tegning Brannplan Tegningsnummer 1.3 Avvik fra preaksepterte løsning Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) angir anbefalte minimumsløsninger for brannsikkerhet ut fra at brannenergien ikke overstiger 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. I båthallen utgjør brannenergien ca 940 MJ/m 2. Dette tilsier en meget rask brannutvikling i tilfellet brann oppstår. For bygninger i brannklasse 1 og 2, stiller teknisk forskrift spesifikke krav til at bygningen skal stå i minimum den tiden det tar å rømme og redde personer i og på byggverket. Under forutsetning om at båthallen kun har sporadisk personopphold vil preaksepterte løsninger i VTEK tilfredsstille kravet til rømningssikkerhet. I praksis vil det si 15 minutters brannmotstand i bærekonstruksjonene. Siden båthallen ikke er forutsatt sprinklet og brannvesenets utrykningstid til stedet er 10 minutter (forutsatt at brannstasjon på Statsbygd er intakt), vil det ikke kunne påregnes at brannvesenet kan klare å begrense/stoppe et branntilløp her, kun begrense spredning til andre bygg. For å ha større sannsynlighet for å oppdage og slokke et branntilløp anbefales derfor installert et enkelt brannalarmanlegg (f.eks linjedetektoranlegg) med viderekobling til ansvarlige. På grunn av stor brannenergi er det også viktig å forhindre at en brann sprer seg til andre bygg. Det stilles derfor krav til ubrennbare materialer i ytterkledning. 6 (19)

7 2. KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET 2.1 Bygningsmasse Figuren under viser planløsningen og snitt for byggetrinn II. Plantegningen er ikke oppdatert etter siste endring. Endringen innebærer at verksted-/kontorbygget (på tegning verksted/vaskehall) skal oppføres som egen bygning med avstand 7 meter fra lagerbygningen. Bygningene har ett plan, med unntak av verkstedbygningen hvor det skal være kontorlokaler i 2. etasje som dekker deler av arealet. Bygningen skal oppføres i stålkonstruksjoner og stålplater. Figur 1 Planløsning byggetrinn II Statsbygd båtsenter. 2.2 Beskrivelse av virksomhet Lagerbygningen skal kun benyttes til båthall, et kaldlager med tosidig innstikk. Verkstedbygningen skal benyttes til reparasjon og vedlikehold av båter, med mulighet for sveisearbeid. I tillegg inkluderer verkstedbygningen et kontorlokale i 2. etasje, resterende del av bygningen forblir åpen over hele høyden. Det er relativt få personer i lokalene til vanlig, 3-5 personer. I båthallen vil aktivitet som inkluderer lading av batterier og bruk av strøm kun foregå når personer er tilstede. 2.3 Arealer Tabell 2 Arealer Bygg Båthall Verkstedbygget BTA pr etg ca 817 m 2 ca 390 m 2 7 (19)

8 3. BRANNENERGI 3.1 Båthall Båthallen skal være et kaldtlager med tosidig innstikk. Båter kan bli lagret i fire høyder. Brannenergien beregnes ut i fra 100 % lagerkapasitet og med utgangspunkt i gjennomsnittlig lagringsmåte, jfr tegning 2, dvs: - 16 stk 4,5 tonns båter - 72 stk 2,0 tonns båter Det antas at alle båter er glassfiberbåter, og at gjennomsnittlig drivstoffvolum utgjør 70 % av tankvolum. Fordeling mellom diesel-/ bensinmotor er antatt å være 70/30. Informasjon om materialer og tankvolum for drivstoff er innhentet fra båtprodusenter. For beregning av brannenergi, se vedlegg RIBr Brannenergi Statsbygd båtsenter AS. Figur 2 Snitt båthall. Brannenergi beregnet ut i fra skissert lagringsmåte. Total brannenergi i båthall er beregnet til 940 MJ/m 2 omhyllingsflate. 3.2 Verksted-/kontorbygning I følge Byggforsk kunnskapssystemer, NBI , vil et mekanisk verksted ha omtrentlig brannenergi på 230 MJ/m 2 gulvareal. Dette gir spesifikk brannenergi per omhyllingsflate lik ca 60 MJ/m 2. Et administrativt kontor vil ifølge Byggforsk kunnskapssystemer, NBI , ha omtrentlig brannenergi på 640 MJ/m2 gulvareal. Dette gir spesifikk brannenergi mindre enn 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Totalt vil brannenergien i verkstedet være lavere enn 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. 8 (19)

9 3.3 Lagring av brannfarlig vare I forbindelse med sveisearbeid, forventes det at det lagres acetylen- og oksygengass i et området av verkstedet. Det antas en flaske av hver, dvs 2*50 l = 100 liter. Ved lagring av gassflasker må følgende forhold tas i betraktning: - Det skal ikke oppbevares brannfarlig gass i fyrrom e.l. - Gassflasker skal oppbevares stående og sikres mot å velte. - Skap for gassflasker skal være i ubrennbart materiale og godt ventilert - Lager for gassflasker (0-10 m 3 ) skal være omgitt av sikringsfelt. Sikringsfeltets utstrekning skal være 6 meter fra brennbart opplag, 4 meter fra åpning i vegg, 5 meter fra offentlig vei og 2 meter fra privat vei. - Glassflasker må beskyttes mot varmepåkjenning. 9 (19)

10 RISIKO OG BRANNKLASSER 4.1 Risikoklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Det skal også tas hensyn til sikkerhet for redningspersonell. Virksomheten ved Statsbygd båtsenter AS er: - Båthall: lager - Verksted: arbeider, kontor og produksjon. Lager defineres generelt i risikoklasse 2 (RKL 2) iht. veiledningen til teknisk forskrift. Kontor defineres i risikoklasse 2 (RKL 2). Verkstedet har kun sporadisk personopphold, alle kjenner kjenner rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet. Det vil være noe brannfarlig aktivitet. Verkstedet defineres i risikoklasse 2 (RKL 2). RKL 2 legges til grunn for prosjekteringen av både verksted og båthall. 4.2 Brannklasse Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Bygg i risikoklasse 2 med en eller to tellende etasjer kan i forhold til rømning oppføres i brannklasse 1 (BKL 1). BKL 1 legges i utgangspunktet til grunn for vurdering av forskriftsmessige minimumskrav vedrørende rømning. Merk: På grunn av høy brannenergi gjelder ikke de preaksepterte løsningene for krav til bæresystem i båthallen. 10 (19)

11 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN 5.1 Generelt På grunn av at den spesifikke brannenergien er høyere enn 400 MJ/m 2 må bygningsdeler ha bedre brannmotstand enn det som framgår av de preaksepterte løsninger i 7-23 tabell 1 i veiledningen til teknisk forskrift. Tabell 3 Krav til bærende konstruksjoners brannmotstand Bygningsdel Krav BKL 1 * Hovedbæresystem (søyler, hovedbjelker) Sekundært bæresystem og etasjeskillere (bjelker og dekker) R 30 [B30] R 30 [B30] I bygninger uten loft kan takkonstruksjonen oppføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning or bygningens stabilitet i rømningsfasen og at bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er utført i A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Med takkonstruksjon menes i dette tilfellet hele taket inklusive bærekonstruksjonen, isolasjonen og tekkingen. Dvs at det må være ubrennbar isolasjon og godkjent taktekking klassa Ta. *) Bygninger i èn etasje i risikoklasse 2 kan oppføres uten brannmotstand når bærekonstruksjonen er utført i brannklasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Dette gjelder båthallen. I båthallen er brannenergien større enn 400 MJ/m 2. Lagring i hele byggets høyde vil gi rask varmeutviklingen, og brannvesenets strategi vil i hovedsak være å hindre spredning av brann til nabobygninger, og ikke gå inn i bygget for å redde verdier. Det vurderes derfor at bæresystemet kan følge de preaksepterte løsningene som angitt over. Verksted-/kontorbygningen vil ha to tellende etasjer og må oppføres med brannmotstand etter tabell Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann Dokumentasjon av bæreevne ved brann utføres i tilfelle av RIB. Det må da dokumenteres brannmotstandsevne for alle konstruksjonselementer. 11 (19)

12 ANTENNELSE, UTVIKLING OG RØYKSPREDNING 6.1 Kledninger og overflater I BKL 1 tillates i utgangspunktet brennbare overflater både inn- og utvendige steder, unntatt i rømningsveier og i rom med brannfarlig vare. Så lenge den mobile brannenergien er så stor er det viktig at veggkonstruksjonene ikke bidrar til ytterligere brannenergi. Båthallen skal oppføres i ubrennbare stålplater og ingen isolasjon (kaldtlager). I verksted-/kontorbygningen må det benyttes materialer som tilfredsstiller brannmotstanden gitt i tabell 4. Tabell 4 Krav til overflater og kledninger Overflater og kledninger Ytelser i BKL 1 Eksempler Materialer Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle D-s2,d0 [In2] Tre, spon Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Gips el. tilsv. Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Gips el. tilsv. Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendig overflater Overflater på ytterkledning, på grunn av stor B-s1,d0 [Ut1] brannenergi i båthall Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Stålplater el. tilsv. Kledninger Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K2] Tre, spon Kledninger i brannceller som er rømningsvei K 2 10 B-s1,d0 [K1] Gips el. tilsv. Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K1] Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon PII på rør i sjakter/hulrom og i rømningsvei Isogenpak el. tilsv. 6.2 Isolasjonsmaterialer Isolasjon i konstruksjoner må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar]. Dette gjelder også takkonstruksjonen (jfr. pkt. 5.1). 12 (19)

13 6.3 Brann- og røykspredning Brannceller Hensikten med brannceller er å hindre brann i å spre seg i den tiden som anses nødvendig for rømning og redning. I utgangspunktet må rom med forskjellig bruk/brannenergi være egne brannceller. Båthallen blir utformet som én branncelle med gulvareal 817 m 2. Verkstedet blir utført i følgende brannceller; verksted, kontor og rømningsvei fra kontor. Rømningsvei fra kontor må føre videre direkte til det fri. Verksted-/kontorbygningen og båthallen kan anses som en bruksenhet. Branncellebegrensende vegg må oppføres i fasade mellom de to bygningene, da de har innbyrdes avstand mindre enn 8 meter. Veggen bør oppføres med brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Ubrennbare materialer skal benyttes grunnet den store brannenergien. Den høye brannenergien er årsaken til valg av konstruksjon med 60 minutters brannmotstand. Branncellebegrensende bygningsdel i BKL 1 må utføres med brannmotstand minimum EI 30 [B 30]. Brannceller i verksted-/kontorbygning skal inndeles med denne brannmotstanden. Innvendig skillevegg EI 30 [B 30]: Gjennomgående stålstender med enkel platekledning: - Stendere c/c Ett lag 12,5 mm normalgips på hver side - For lyd-/varmeisolasjon må det brukes isolasjon. Alternativt: - Stenderverk i treverk - Forskjøvet stenderverk eller dobbelvegg kan benyttes for å få økt lydisolasjon. Yttervegg EI 60 A2-s1,d0 [A 60] kan oppføres med Paroc-elementer. Element Paroc 50 C 120 er tilfredsstillende Dører i branncellebegrensende bygningsdeler. Dører må generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i. Tabell 5 Krav til brannmotstand til dør til og i rømningsvei Plassering av dør Krav dører Branncelle korridor EI 2 30-S a [B 30] Korridor Trapperom Tr 2 E 30-CS a [F 30 S] Dør i yttervegg mot båthall må ha brannmotstand minimum A Seksjonering Seksjoneringsvegg har som formål å hindre at brann sprer seg fra en seksjon av bygget til en annen. Dette for å unngå store branner, bedre tilgjengeligheten for rømning samt gi brannvesenet bedre slokkemuligheter. 13 (19)

14 Størrelse på en brannseksjon avhenger av brannenergi og aktive tiltak. Tabellen under er hentet fra veiledningen til teknisk forskrift: Spesifikk brannenergi i båthallen vil være ca 940 MJ/m 2. Areal for båthallen vil være ca 812 m 2. Verksted-/kontorbygninge har en antatt brannenergi mellom MJ/m 2. Ingen seksjoneringsvegg er nødvendig. Totalt bruttoareal for de to bygningene er 1207 m 2. Dersom det installeres heldekkende brannalarmanlegg kategori 2, kan de to bygningene anses som en bruksenhet uten seksjoneringsvegg. Se kapittel 8. Avstanden mellom verksted og båthall er kun 7 meter. Dersom verkstedet og båthallen anses som én bruksenhet, kan bygningene oppføres uten brannvegg. Total grunnflate er 1207 m 2 og brannenergien er over 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Største tillatte bruttoareal uten seksjonering er 800 m 2. Ved installasjon av brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til brannvesen, kan bruttoarealet være 1200 m Tekniske installasjoner Evt. kanalgjennomføringer i branncellebegrensende vegger må sikres med spjeld minimum A 30, eller isoleres til minimum A 30 1,0 meter på hver side av begrensingsveggen. Det skal tettes rundt kanalgjennomføringer med godkjent branntettemasse Elektriske installasjoner Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i minst 30 minutter Ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegg skal normalt gå ved brannalarm. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Ventilasjonsanlegget kan stå i samme branncelle såfremt det betjener én branncelle. I motsatt fall skal det plasseres i egen branncelle. Det skal være eget ex-sikkert ifbm sveisearbeider. 14 (19)

15 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN 7.1 Brannslokkeutstyr Det installeres formstabile brannslanger som dekker hele verkstedet inkl kontordel. Brannslangene må ha en rekkevidde som sikrer at alle deler av rommet nås med den aktuelle layout. Brannslangene må ikke være mer enn 30 m ved fullt uttrekk. Det anbefales også å ha brannslager som dekker båthallen fra verkstedbygget. For å gi brukerne nødvendig informasjon slik at de kan utføre en effektiv slokkeinnsats, må branntekniske installasjoner og slokkeutstyr være tilfredsstillende merket. 15 (19)

16 BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK 8.1 Generelt Når avstanden mellom bygningene er 8 m eller mer, anses faren for brannsmitte normalt å være liten og det er vanligvis ikke behov for brannmotstand i yttervegg eller tak. Med stor brannenergi bør avstanden til nabobygg være større en 8 meter. Båthall er planlagt oppført 1 meter fra nabogrense. Det forutsettes at det foreligger avtale om at slik plassering er akseptert av nabo, da ytterveggen ikke er planlagt oppført som seksjoneringsvegg. 16 (19)

17 RØMNING AV PERSONER 9.1 Generelt Bygningene skal være tilrettelagt for rask og sikker rømning. Tilgjengelig rømningstid skal være større enn nødvendig rømningstid. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. I henhold til veiledningen til teknisk forskrift er lengste tillatte fluktvei fra ethvert sted i bygget til nærmeste utgangsdør til det fri maksimalt 50 meter for bygg i risikoklasse 2. Minimum fri rømningsbredde er 0,9 meter. De skal være utadslående, og ikke låst med nøkkel. Evt. adgangskontrollerte dører skal gå i åpen stilling og i tillegg ha nødåpneknapp ved brannalarm. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer (f.eks 10) kan slå mot rømningsretning. Det er krav om to uavhengige rømningsveier fra 2. etasje. Kontorarealet skal ha tilgang til trapperom som går ned til 1. etasje og direkte ut til det fri. Sekundær rømningsvei fra 2. etasje kan være vindu eller eventuelt utvendig rømningsleider m/bøyle. Fra 1. etasje skal det være godkjent rømningsvei direkte til det fri. I 1. etasje er det tilstrekkelig med en rømningsvei ut til det fri, dersom det er mindre enn 50 meter fra alle steder i bygningen til utgangen. Det anbefales å ha en sekundær rømningsvei gjennom dør i port (alternativt tilrettelegge for vindusrømning). Det anbefales å ha to rømningsveier fra båthallen. Dersom vindu velges som sekundær rømningsvei fra kontorlokalet i 2. etasje, stilles følgende krav: - Underkant av vindu må være mindre enn 5 meter over planert terreng. - Vinduet må være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy. - Vinduet bør være sidehengslet med minimum høyde 0,6 m og bredde 0,5 m. Summen av høyde og bredde bør være minimum 1,5 m. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning. 9.2 Tiltak for påvirkning av rømningstider, og øke verdisikringen Brannalarmanlegg Bygg i risikoklasse 2 har i utgangspunktet ikke krav om brannalarmanlegg, kun i bestemte tilfeller for å ivareta kravene til sikkerhet i Teknisk Forskrift. Grunnet stor brannenergi, se kapittel 6.3.3, forutsettes det at det monteres brannalarmanlegg utført i henhold til Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm Sprinkleranlegg Det er ikke krav om sprinkleranlegg for virksomhet i risikoklasse 2 på ett plan, men kan være et godt tiltak i bygninger med høy brannenergi og store useksjonerte arealer Ledesystem Et ledesystem kan omfatte utgangsskilt, retningsskilt, utgangslys (markeringslys) og ledelys for å lede personer raskt til sikkert sted. 17 (19)

18 I risikoklasse 2 er det ikke krav til ledesystem, men i store uoversiktlige brannceller er ledesystem et godt tiltak for å lede personer raskt til sikkert sted. Det anbefales minimum installert etterlysende utgangsmarkering både for verksted og båthall. 18 (19)

19 TILRETTELEGGING FOR REDNING OG SLOKKEMANNSKAP 10.1 Generelt Utrykningstiden til brannvesenet på stedet er minimum 10 minutter på dagtid forutsatt utrykning fra brannstasjon i Statsbygd. Fra Rissa vil utrykningstiden være ca 25 minutter Atkomst I følge situasjonsplan er det tilrettelagt for kjørbar atkomst for brannvesenets biler fram til bygningen. Inngangsdører som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats må lett kunne åpnes av brannvesenet Vannforsyning utendørs til brannslokking Bygningene ligger nært sjøen. For slokkearbeid ved brann i båthall må det forutsettes å kunne slokke med sjøvann. For slokking i verkstedet forutsettes etablert vannkum med brannvannsuttak med anbefalt kapasitet minimum 50 l/sek Sikring mot nedfall av bygningsdeler Overbygg, fasadeplater og utkragede bygningsdeler festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell. 19 (19)