Avlsgården. Brannkonsept

Transkript

1 Avlsgården Brannkonsept

2 Brannkonsept Avlsgården Rapport nr.: Oppdragsnr.: Dato: RIBr Rev.01: Kunde : Baroniet Rosendal Avlsgården Oppdragsinformasjon : Sweco Norge AS er engasjert av Baroniet Rosendal via b + b arkitekter for å utarbeide et brannkonsept i forbindelse med planlegging og ombygging av Avlsgården som er et bygg tilhørende Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune. Det søkes tilhørende ansvarsrett for brannteknisk prosjektering. Situasjonen oppfattes slik: Bygget består av 3 sammenhengede deler, Hovedfløy, Vestfløy og Østfløy. Prosjektet omfatter bruksendring av Hovedfløy fra fjøs til forsamlingslokale. Vestfløy inneholder vernet hestehall, samt mindre kontorarealer, dette forblir uendret, men deler av fløyen vil bli tilrettelagt som del av Hovedfløyens forsamlingslokale. Østfløy er i dag ubrukt fjøs og dette endres ikke ved dette tiltaket. I senere byggetrinn er det planlagt overnattingslokaler i Østfløy, men denne endringen er ikke omfattet i dette brannkonseptet. Midt og Vestfløy skal sprinkles, Østfløy som forblir usprinklet blir brannteknisk adskilt med EI 60 skille. Dette skillet utføres med ekstra særskilt sikring for å beskytte bærende konstruksjoner til branncellevegg. Det skal være fulldekkende brannalarmanlegg og ledesystem i form av markeringslys over utganger til rømningsvei og trapperom. I rømnings- og fluktveier skal det være ledelys. Avstand til nabobygg/-grenser er over henholdsvis 8 og 4 m. Brannvesenets innsatstid til stedet er ca. 10 minutter. 01 Endret etter tilbakemelding fra UKPR, endring i rød+kursiv TaKa Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Tarjei Kallekleiv Kontrollert av: Sign.: Kjetil Eiken Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Cato Eigeland / divisjon Vest, avd. 519 Tarjei Kallekleiv / divisjon Vest, avd n 4 o ra Avlsgården ; TaKa \\srv-brg-02\prosjekter \978xx \ alvsgården - baroniet i rosendal ribr \517x brannteknikk \08 rapporter og notater \ _ribr004_brannkonsept_rev.01_a.docx

3 Innhold 1 GRUNNLAG... 3 Formelle forhold... 3 Avgrensning av oppdraget... 4 Prosjekteringsforutsetninger... 5 BRANNTEKNISK KONSEPT... 5 Fravik fra VTEK... 6 Kravspesifikasjoner Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Nødlys/ledelys / / Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap DOKUMENTASJON OG ANALYSER Fravik 1: Hovedbæresystem kan på vilkår oppføres/beholdes med brannmotstand R 60 (VTEK angir R90 i ubrennbare materialer) Fravik 2: Brannisolering av ventilasjonskanaler kan utgå i sprinklede areal Fravik 3: Trapperom for rømning kan utføres som Tr1 (VTEK angir Tr2) Fravik 4: Brennbare branncellebegrensende konstruksjoner, samt bæresystem (B60 i stede for A60) Fravik 5: Det aksepteres at eksisterende trekledning K210 D-S2-d0 [K2] beholdes, dersom overflaten behandles Fravik 6: Brannmotstand EI30 på vinduer i vegg EI 60 (VTEK angir EI60) Fravik 7: Skille mellom sprinklet og usprinklet areal som EI Fravik 8: Rømning via besøkelsesareal som er annen ordinær branncelle Branntekniske forhold i bruksfasen Referanser Avlsgården 2

4 1 GRUNNLAG Følgende informasjon danner grunnlag for denne rapporten: Brannteknisk strateginotat utarbeidet av Sweco Norge AS Arkitekttegninger iht. underliggende tabell. Dokument Datert Innhold Utført av firma Plan U Plan Plantegning, Under etasje Plantegning, 1. etasje b + b arkitekter AS Plan loft Plantegning, loft Formelle forhold Det er plan- og bygningsloven (PBL) [1] som er styrende mht. branntekniske krav som knyttes til endringer i deler i bestående byggverk. Av 31-2 framgår følgende: Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter 20-1 at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen finner at byggverket er i så dårlig stand at det av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet ellers ikke vil være tilrådelig å gjennomføre det omsøkte tiltaket. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Dette betyr etter Sweco s vurdering at nye tiltak (dvs. ombyggingen av midt- og vestfløy) skal utføres i samsvar med Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [3] mht. branntekniske krav. Brannsikkerheten i øvrige arealer skal ikke komme ytterligere i strid med dagens regelverk enn det den eventuelt allerede er. Sikkerheten skal imidlertid tilfredsstille driftsforskriften Forebyggendeforskriften [2] og IK-forskriftens 5 [5] uavhengig av endringene som gjøres. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan tradisjonelt en av 3 modeller benyttes: Preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK10) [4]. Dokumentasjon av løsningene ved bruk av branntekniske analyser og beregninger. Bruk av blandingsmodellen. Denne er basert på at preaksepterte løsninger benyttes som grunnlag og aktuelle fravik dokumenteres ved bruk av brannteknisk analyse og/eller beregninger. For dette bygget benyttes blandingsmodellen, da det er valgt å fravike fra VTEK10 for enkelte forhold. Disse dokumenteres iht. TEK10 ved bruk av brannteknisk analyse. Ut i fra dette er bygget prosjektert i tiltaksklasse 3 for brannsikkerhet, iht. byggesaksforskriften (SAK) [6]. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). Det stilles i tillegg krav til at brannprosjektering i tiltaksklasse 3 skal gjennomgå uavhengig kontroll. Dette utføres av Konsepta AS. Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå, og angir branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering 1 og utførelse 1. 1 Fastsettelse av overordnede branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad [8] Avlsgården 3

5 Avgrensning av oppdraget Den branntekniske prosjekteringen av Avlsgården omfatter i denne fasen bruksendring/ ombygging av Hovedfløy fra fjøs til forsamlingslokale, samt at Vestfløy som inneholder vernet hestehall samt mindre kontorarealer, beholder bruken, men skal brannteknisk oppgraderes. Østfløy er i dag ubrukt fjøs og endres ikke ved dette tiltaket. I senere byggetrinn er det planlagt overnattingslokaler i Østfløy, men denne endringen er ikke omfattet i dette brannkonseptet. Hele bygningsmassen skal omfattes av brannalarmanlegg, også østfløy som ikke er del av tiltaket. Midt og Vestfløy skal sprinkles, mens Østfløy forblir usprinklet. Figur 1: Prosjektavgrensning Angitte kravspesifikasjoner som følger av rapporten gjelder altså for Midt- og Vestfløy dersom ikke noe annet er angitt. Avlsgården 4

6 Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Oppdragsgiver Baroniet Rosendal Bruk/virksomhet Kontor og forsamlingslokale. Gårds- og bruksnummer 88 / 1 Adresse Baroniet Rosendal, Baronivegen 5470 Rosendal Kommune Kvinnherad Antall tellende etasjer 3 tellende etasjer Grunnflate Hovedfløy: ca. 700 m 2 Vestfløy: ca. 200 m 2 Østfløy: ca. 200 m 2 Totalt ca m 2 Risikoklasse Vestfløy: RKL 2 Hovedfløy: RKL 5 Brannklasse BKL 3 Dokumentasjonsform Blandingsløsninger Tiltaksklasse brann 3 Personbelastning Ca. 350 sitteplasser i forsamlingslokale i Hovedfløy. Øvrige arealer får en bruk som tilsier moderat personbelastning. Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omhylningsflate [7] Plassering til nabobebyggelse Avstand til nabobygg/-grenser blir minimum hhv. 8/4 m Aktive brannsikringstiltak Sprinkling, heldekkende brannalarm kategori 2, ledesystem, manuelt slokkeutstyr. Innsatstid brannvesen Ca. 10 minutter. Spesielle forhold Bygget er verneverdig. Figur 2 - Avlsgården sett fra gårdsplass mellom østfløy og vestfløy. Avlsgården 5

7 BRANNTEKNISK KONSEPT I dette kapitlet framkommer de branntekniske løsningene for bygningsmassen. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger som viser branncelleinndeling og flukt-/rømningstraseer. Fravik fra VTEK Det prosjekteres med følgende fravik fra VTEK, som drøftes/dokumenteres i kapittel 3.2: Fravik 1: Hovedbæresystem kan på vilkår oppføres/beholdes med brannmotstand R 60 (VTEK angir R90 i ubrennbare materialer) Fravik 2: Brannisolering av ventilasjonskanaler kan utgå i sprinklede areal Fravik 3: Trapperom for rømning kan utføres som Tr1 (VTEK angir Tr2) Fravik 4: Brennbare branncellebegrensende konstruksjoner, samt bæresystem (B60 i stedet for A60). Fravik 5: Det aksepteres at eksisterende trekledning K210 D-S2-d0 [K2] beholdes, dersom overflaten behandles tilsvarende B-s1,d0. Fravik 6: Brannmotstand EI30 på vinduer i vegg EI 60 (VTEK angir EI60). Fravik 7: Skille mellom sprinklet og usprinklet areal som EI 60. Fravik 8: Rømning via annen ordinær branncelle. For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr. Kravspesifikasjoner Det er angitt hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre ytelseskravene i videre prosjektering av ombyggingen. Følgende forkortelser er benyttet: Benevnelse Fagområde Ark Arkitekt LArk Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS, herunder sprinklerprosjekterende. RIBr Rådgivende ingeniør brann (Sweco) Tiltakshaver og de ansvarlige foretakene som er involvert i byggesaken er ansvarlig for at krav og løsninger som fremkommer i dette dokumentet tilfredsstilles og gjennomføres. Dersom det er spørsmål eller uklarheter må dette avklares med RIBr (Sweco). Det forutsettes videre at roller og samspill mellom brannrådgiver og øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av Byggforskseriens detaljblad [8] og RIF ansvarsmatrise [10]. Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av VTEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Avlsgården 6

8 11-4 Bæreevne og stabilitet Kravspesifikasjon med løsning Brannmotstand på bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler samt tak og etasjeskiller. Trappeløp R 30 A2-s1,d0 [A 30] Eventuelle utkragede bygningsdeler skal være tilstrekkelig innfestet med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall ved brann. Tunge konstruksjoner skal forankres i hovedbæresystem med ubrennbare festemidler. R 60 RIB Fravik 1 dokumentert/ utdypet i kap.2. Fravik 4 omtaler brennbare bærende konstruksjoner. RIB RIB 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Kravspesifikasjon med løsning Det er ikke forhold som representerer særskilt eksplosjonsfare, herunder eksempelvis bruk/oppbevaring av brannfarlig vare (gasser, væsker, stoffer). Byggei Må konsulteres RIBr dersom aktuelt. er / Gjeldende lovverk, som bruker fremkommer på DSB sine hjemmesider skal til enhver tid følges Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Kravspesifikasjon med løsning Det er sikret mot brannspredning mellom byggverk ved at avstand til nabobygg er mer enn 8 meter, og avstand til nabogrense mer enn 4 meter. Ark Forholdet endres ikke ifm. tiltaket Brannseksjoner Kravspesifikasjon med løsning Hovedtavle plasseres i eget rom i kjeller utformet som egen brannseksjon. Løsningen forutsetter følgende: Vegg og dekke mot øvrig bygningsmasse må ha brannmotstand REI 120-M. Dør må ha brannmotstand EI 120-CSa Kjølesone mot overliggende plan blir ivaretatt Ventilasjonsgjennomføringer må utføres med spjeld. Øvrige gjennomføringer må tettes slik at brannmotstand EI 120 opprettholdes. Rommet må dekkes av Avlsgårdens brannalarmanlegg. Hvis overstående punkter er ivaretatt vil det ikke være behov for automatisk slokkeanlegg i hovedtavlerommet. Det planlegges ikke med øvrig intern brannseksjonering da eksisterende seksjonsareal for bygget i sin helhet ligger innenfor preakseptert arealgrense. Arealgrensen er m 2 for usprinklet areal, mens byggets totale grunnflate er ca m 2, samt at store deler (ca. 900 m 2 av grunnflate) blir sprinklet ifm. tiltaket. Ark, Det aksepteres at dersom RIE Avlsgården kollapser som følge av brann, kan dette medføre kollaps av annen brannseksjon (hovedtavlerom i kjeller). Forholdet aksepteres da hovedtavle ikke vil ha en funksjon dersom øvrig bygningsmasse er kollapset. Brannseksjonen er uten varig personopphold slik at det kun er snakk om et verdimessig tap. Avlsgården 7 Ark Sprinkling ivaretar byggets kulturhistoriske verdier og bevaring av disse.

9 11-8 Brannceller Kravspesifikasjon med løsning Følgende arealer må utføres som egne brannceller: Trapperom Tr1 (inkludert heis). Tekniske rom / ventilasjonsrom Eventuelle sjakter som ikke tettes i etasjeskiller. Arealer med ulik risikoklasse Brannmotstand på branncellebegrensende konstruksjoner EI 60 Ark / RIB Brannmotstand dør mot EI2 30-CSa [B 30S] trapperom Dører/luker skal generelt ha EI2 60-Sa [B 60] samme brannmotstand som konstruksjoner den står i. Dører i branncellebegrensende bygningsdeler må kunne åpnes med maksimum 20 N*. Det aksepteres vindusfelt EI 30 i vegg EI 60 på følgende plasser: EI 60 vegg mellom riddersal og trapperom (akse 4). EI 60 vegg mellom riddersal og besøkssenter. Eventuelle andre vindusfelt i branncellebegrensende bygningsdeler må ha tilsvarende brannmotstand som veggen de står i. Ark Fravik 2 dokumentert/ utdypet i kap.2. Ark Ark Ark / RIE Ark Branncelleinndeling vises på branntegninger. Fravik da VTEK angir ubrennbare konstruksjoner i branncellevegg for brannklasse 3. Dokumentert i kap.2. * Dette medfører krav til dørautomatikk på selvlukkende dører dersom disse kan dokumenteres å oppfylle krav til åpningskraft. Fravik 6 vedr. vindusfelt EI30 i vegg EI 60 er dokumentert i kap.2. Vinduer med brannmotstand må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Det stilles særskilte krav knyttet til brannsmitte mellom Østfløy og øvrige bygningsdeler, da denne fløyen ikke omfattes av sprinkleranlegget: Bygningsfløyen skilles fra øvrig bygningsmasse med minimum EI 60 konstruksjoner*. Beskyttelsen skal utføres med 2 lag branngips på innsiden i Østfløy slik at en eventuell brann i fløyen er tilstrekkelig hindret fra å påvirke de bærende konstruksjonene i brannskillet mot Hovedfløy i minimum 60 minutter. For å hindre utvendig brannspredning fra Østfløy til Hovedfløy må EI 60 konstruksjonene i fasade på Østfløy gå minst 8 m ut fra innvendig hjørner. For sprinklede arealer anses det at brannsmitte via fasade horisontalt, vertikalt og via gesims mellom ulike brannceller er hindret med bakgrunn i sprinkleranlegget. Trapperom tilrettelegges for manuell røykventilasjon. Dette kan gjøres med 1 m 2 luke i toppen av trapperommet. Røykluke/dør skal kunne åpnes av brannvesenet* fra grunnplanet ( innsatsplanet ). Avlsgården 8 Ark / RIV Ark / RIV Ark / RIV Fravik dokumentert i kap.2. Det vises til brannskisser. Det presiseres at brannspredning via takkonstruksjoner (f.eks via takfot eller i luftespalter) også må hindres. Valgt løsning tar utgangspunkt i at det ved dette byggetrinnet ikke gjøres endringer i Østfløy, og at denne bygningsfløyen ikke er i bruk. NB! Særskilte krav for brannsmitte til/fra Østfløy. Se punkt over. * Røykluke/dør må være motorstyrte slik at de kan funksjonstestes.

10 Kravspesifikasjon med løsning Sjakter branntettes i hvert etasjeskille med brannmotstand som branncellebegrensende bygningsdeler for øvrig. Alternativt må sjakter utføres som egne brannceller som må røykventileres og ha dører klasse Sa. Heis skal ikke benyttes til rømning eller redning, den skal kjøres til utgangsplan ved brannalarm. Ark RIE 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Kravspesifikasjon Overflater og kledninger Overflate/kledning på vegger og i himling/tak i ARK brannceller under 200 m 2 som ikke er rømningsvei: D- s2,d0 [In2] / K210 D-s2,d0 [K2] Overflate/kledning på vegger og i himling/tak i brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei: B- s1,d0 [In1] og kledningsklasse K210 D-s2,d0 [K2] ARK Dette innebærer at eksisterende treoverflater må behandles. Se Fravik 5 dokumentert i kap.2. Overflate i sjakter og hulrom, samt rømningsveier, skal ARK tilfredsstille B-s1,d0, og være anbrakt på kledning som i seg selv tilfredsstiller K210 A2-s1,d0. Overflate på gulv i rømningsvei Dfl-s1 ARK Det anbefales imidlertid ubrennbar overflate klasse A2-s1,d0. Overflate på ytterkledning D-s3,d0 ARK Forholdet anses ikke som et fravik da yttervegg er utformet slik at den hindrer brannspredning i fasaden med bakgrunn i at Avlsgården kun har en etasje med eksisterende trekledning D-s3,d0 som beholdes. Figur 2 viser hvordan plan 1 ved avlsgården er utført med (rød) trekledning, mens fasade i hvit på bildet under er utført i mur. Gavlvegger er mur- konstruksjoner. Taktekking BROOF (t2) Evt. nedforet himling i rømningsvei må ha brannmotstand A2-s1,d0 og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter, eller himling består av kledning klasse K210 A2-s1,d0. Isolasjon Rør og kanalisolasjon skal generelt utføres i klasse A2Ls1,d0. Isolasjon i bygget skal i sin helhet være ubrennbar klasse A2-s1,d0 ARK ARK RIV ARK Overflater og kledninger i hulrom over himling må ha minst like gode branntekniske egenskaper som rømningsvei for øvrig. Kondensisolasjon for kaldtvannsledninger kan utføres i klasse BL-s1,d0. Gjelder også for kanaler hvor det er risiko for kondens. All annen kanalisolasjon skal være ubrennbar. Gjelder også i yttertak Tekniske installasjoner Kravspesifikasjon med løsning Ventilasjonsanlegget skal gå som normalt ved brann. RIV / Avlsgården 9

11 Kravspesifikasjon med løsning Dersom det detekteres røyk i tilluftskanal, skal anlegget stoppe. Dette fordrer at det installeres røykvakt i tilluftskanal etter aggregat/vifte, samt at anlegget forrigles mot brannalarmanlegget. Skulle anlegget stå eller gå ved redusert kapasitet, økes denne automatisk til normal effekt ved detektert brann. Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 helt til utblåsningsrist, med mindre de legges i sjakt med tilsvarende brannmotstand. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere risiko for antennelse og brann. Ventilasjonskanaler og oppheng utføres i stål i sin helhet slik at deler ikke faller ned og bidrar til økt fare for brannog røykspredning. Brannisolering av ventilasjonskanaler som bryter branncellebegrensende konstruksjoner kan utelates med bakgrunn i at bygget sprinkles (avtrekkskanaler fra kjøkken må dog utføres med brannmotstand iht. rad over). Avstand til brennbart materiale fra uisolerte kanaler må være minst 250 mm. Oppheng av kanaler må ha brannmotstand som branncellebegrensende bygningsdeler for øvrig*. RIE RIV RIV Fravik 2 utdypet/dokumentert i kap.2. *Det vises til Byggdetaljblad [21]. Gjennomføringer: Branncellebegrensende konstruksjoner er vist på plantegninger og snittegninger. Vertikale føringsveier ( sjakter ) forutsettes tettet i etasjeskiller. Tekniske gjennomføringer i konstruksjoner med brannmotstand skal sikres med branntetting med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger. Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Eventuelle plastrør* med diameter over 32 mm må utstyres med rørmansjett/ krympemuffe ifm. gjennomføringer i branncellebegrensende bygningsdeler (i samsvar med aktuelle leverandørspesifikasjoner). Avstand til evt. brennbart materiale fra støpejernsrør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm RIV / RIE Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til Byggdetaljblad [9]. Kabler kan legges bak nedforet himling eller tilsvarende hulrom i rømningsvei dersom hulrommet sprinkles eller at kablene utgjør mindre enn 50 MJ/løpemeter. Strømforsyning til tekniske installasjoner som skal fungere under brann (røykluker, dørautomatikk o.l.) anses ivaretatt uten ytterligere tiltak da ombygde arealer er sprinklet. Eneste unntak er brannalarmanlegg og RIE/Ark Avlsgården 10 RIE

12 Kravspesifikasjon med løsning ledesystem som må ha batteribackup for minst 60 minutter drift Sprinkleranlegg Kravspesifikasjon Østfløy kan unnlates sprinklerbeskyttelse. Det henvises til 11-8 for brannskille mellom sprinklet/usprinklet bygningsmasse. Vest og Hovedfløy skal fullsprinkles med unntak av hovedtavlerom som er utført som egen brannseksjon. Sprinkleranlegget skal prosjekteres i henhold til NS-EN [16]. Videre skal følgende ivaretas: Anlegget skal prosjekteres, installeres og kontrolleres av FG-godkjent foretak etter gjeldende regler. Sprinklerventil skal overvåkes elektronisk slik at avstengt ventil medfører feilmelding. Utløst sprinkler skal gi alarm i hele bygget, fortrinnsvis gjennom forrigling til brannalarmanlegget. RIV Fravik 7 dokumentert i kapittel 2. RIV Sprinkleranlegg er et sikringstiltak ut over minimumskrav angitt i VTEK og er benyttet som kompenserende tiltak for fravik Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Kravspesifikasjon Det skal etableres heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 med alarmoverføring til brannvesenet. Det presiseres at alle fløyene skal omfattes av brannalarmanlegget, også østfløy. Prosjektering, installasjon og kontroll av anlegget skal skje i samsvar med gjeldende FG-regelverk av kompetente foretak. Det henvises for øvrig til NS 3960 [19]. RIE *For de ulike punktene henvises det til hhv. TEK 10: 12-5 fjerde ledd, 12-5 femte ledd, 12-7 femte ledd og 12-9 annet og tredje ledd Brannalarmanlegget må i tillegg til akustiske signalgivere ha optiske signalgivere i*: De deler av byggverk som er åpent for publikum Fellesarealer og rom med arbeidsplasser* Rom som er universelt utformet* Bad og toalett* Det må utarbeides evakueringsplaner for bygget. Innholdet i disse må minst være iht. VTEK (4) ARK Søker Evakueringsplaner må foreligge før bygget tas i bruk. Sweco kan bidra med utarbeidelse av disse hvis ønskelig Nødlys/ledelys Kravspesifikasjon Arealene i bygget som defineres i risikoklasse 5 (dvs. er åpent for publikum) med tilhørende rømningsveier, skal utstyres med komplett ledesystem. I øvrige deler av bygget er det tilstrekkelig å merke mot rømningsvei (mot trapperom og over utganger) med utgangsmarkeringslys. RIE Det vurderes slik at lavtsittende ledesystem ikke er forenelig med bruken i arealene (mange personer som gir dårlig visuell opplevelse av ledelinjer osv.) Avlsgården 11

13 Kravspesifikasjon For detaljprosjektering vises det til NS-EN 1838 [20] eller tilsvarende regelverk. Ledesystem skal fungere i minimum 60 minutter etter utløst brannalarm eller strømbrudd. RIE Avlsgården 12

14 11-11 / / Tilrettelegging for rømning og redning Kravspesifikasjon med løsning Rømningssituasjonen blir som følger: Fra hovedfløy: «Store riddersal» som har størst personbelastning har evakuering enten via to utganger direkte til det fri, samt via trapperom Tr1 til utgang i kjellerplan. Det tilrettelegges også for rømning via hovedadkomst som er via «Besøkssenter» (annen branncelle)*. En utgang direkte til det fri fra Besøkssenter i plan 2. En utgang direkte til det fri fra Utstilling i plan 3. Ark *Rømning via annen branncelle er fravik 8 dokumentert i kapittel 3.2. Det vises til vedlagte branntegninger. For øvrig vises det til fravik vedr. trapperom Tr1 i kapittel 3.2. Fra Vestfløy: Alle kontorarealer skal ha enten utgang direkte til terreng, eller interntrapp + uavhengig rømning via vindu. For møterom i plan 3 er det i eksisterende situasjon kun rømning via interntrapp. Her må det etableres en ny uavhengig sekundær rømningsvei. Valgt løsning skal verifiseres av RIBr. Vindu som eventuelt skal fungere som rømningsvei må Ark tilfredsstille følgende mål: - Minimum 0,5m bredde (b). - Minimum 0,6m høyde (h). - Summen av b og h skal være minst 1,5 m. - Maksimalt 5 m ned til planert terreng, men det aksepteres opp til 7,5 m ved montering av stige med ryggbøyle. Samlet fri bredde på dører til / i rømningsveier vil være Ark minst 1 cm pr person. Maks avstand til nærmeste utgang 50 m Ark eller rømningsvei fra ethvert sted i Vestfløy. Maks avstand til nærmeste utgang 30 m Ark eller rømningsvei fra ethvert sted i Hovedfløy. Vestfløy: Minimum fri bredde på dører til og i rømningsvei. Hovedfløy: Minimum fri bredde på dører til / i rømningsvei. Minimum fri høyde på dør til / i rømningsvei. Slagretning på dører skal slå i rømningsretning, med unntak av dører som skal benyttes til rømning av et lite antall personer (inntil 10). Særskilte krav for innredning i Riddersal og flukttraseer herfra: Det må ikke være mindre enn 0,4 m mellom stolrygg Vindu anbefales å være sidehengslet for å ivareta brukervennligheten på disse. 0,9 m Ark Gjelder fri bredde på dører til og i rømningsvei, samt trappeløp og trase fra disse til utgangsdør. 1,2 m Ark Gjelder fri bredde på dører til og i rømningsvei, samt trappeløp og trase fra disse til utgangsdør. 2,0 m Ark Avlsgården 13 Ark Ark

15 Kravspesifikasjon med løsning og seteforkant i innredet areal. Innredningen kan ikke vanskeliggjøre rømning. Det skal ikke være innredning i interne korridorer og felles fluktveier som reduserer angitt fri bredde for rømning. Maks 30 sitteplasser pr. rad der det er gangpassasje på begge sider av raden, og kun 15 personer når det er bare én gangpassasje. Intern rømning kan ikke foregå via foldevegger. Gangpassasje minimum 1,2 m. Dører til og i rømningsvei skal enkelt kunne åpnes med åpningskraft på maksimalt 20 N. For selvlukkende dører innebærer dette normalt at disse må utstyres med dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS frem til dør. Skyvedører, rotasjonsgrinder eller andre automatiske dører skal ved alarm eller strømbrudd åpnes automatisk, alternativt enkelt kunne føres i åpen stilling manuelt med kraft tilsvarende dører for øvrig (20 N). Rømningsdører fra Riddersal må kunne åpnes med ett grep uten bruk av nøkkel*. ARK/ RIE Ark / RIE Ark UPS = avbruddsfri strømforsyning. Må fungere i minst 60 minutter etter brannalarm eller strømbrudd. Det anbefales panikkbeslag på aktuelle dører. Dører til / i rømningsvei kan være låst når låssystemet utløses automatisk ved brannalarm. Det skal i tillegg være tydelig merket knapp for manuell åpning av dør (KAC-boks). Det tillates inntil 10 sekunder forsinkelse på manuell åpningsmekanisme. Låssystem skal utformes slik at det er mulig med tilbakerømning. Selvlukkende dører kan stå åpen på magnet dersom de er tilkoblet brannalarmanlegget slik at de lukkes ved utløst brannalarm. ARK/ RIE ARK/ RIE RIE Tilrettelegging for manuell slokking Kravspesifikasjon med løsning Hovedfløy og Vestfløy må utstyres med manuelt slokkeutstyr i form av brannslanger* slik at alle arealer dekkes med maksimalt slangeutlegg på 30 m. Brannslanger skal ikke plasseres i trapperom. Østfløy må utstyres med manuelt slokkeutstyr i form av håndslokkeapparat. Alt slokkeutstyr må merkes* på tvers av ferdselsretningen, med spesifikasjoner iht. gjeldende regelverk (f.eks. NS-ISO 6309:1987 eller tilsvarende). RIV *Slangene må installeres og ha spesifikasjoner iht. anerkjent regelverk (f.eks. NS-EN 671-(1-2):2009 [11]). RIV RIV / Ark / RIE Håndslokkeapparat skal velges ut fra aktuelt bruksområde og tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 [14]. * Med etterlysende skilt eller være belyst med nødlys Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Kravspesifikasjon med løsning Avlsgården 14

16 Kravspesifikasjon med løsning Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei. Det forutsettes at slokkevannsforsyning til bygget er utført eller oppgraderes i tråd med kommunens VA-norm eller VTEK mht. utførelse, plassering og kapasitet. VTEK angir at brannkum/hydrant bør plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Vannkapasitet minimum 50 l/s fordelt på 2 uttak. Dersom sprinkleranlegget krever mer blir dette styrende mht. vannkapasitet. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling eller ved himling består av nedfellbare eller løse elementer. Tilgang til hulrom over fast himling må sikres med inspeksjonsluker, der avstand mellom luker ikke bør overstige 10 m. Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten (som ikke må svekke eventuell brannmotstand på sjaktvegger) Det må etableres BB-boks (nøkkelboks for brannvesenets tilkomst) ved byggets hovedangrepsvei. Ved hovedinngang/hovedangrepsvei må det plasseres en oversiktsplan som gir informasjon om: Branncellebegrensende bygningsdeler Rømnings- og angrepsveier Slokkeutstyr Branntekniske installasjoner/tiltak Aktuelle forhold fra beredskapsplanene Plassering av sprinklersentral Lagring av brannfarlige eller giftige varer Eventuelt oppforede tak og loftsrom må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m² må ha flere atkomster, og ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m² takflate. LArk RIV/ Ark / LArk Ark Ark Ark Ark Må være på plass før bygget tas i bruk. Sweco kan utarbeide slike om ønskelig. Avlsgården 15

17 2 DOKUMENTASJON OG ANALYSER Dette kapittelet inneholder dokumentasjon av fravik fra VTEK, og behøver ikke å leses av aktører som kun har behov for å kjenne løsningene. Dokumentasjonen er basert på kvalitative analyser, der overordnet akseptkriterium er at TEK10 skal tilfredsstilles. Det er i fravik benyttet komparativ analyse/vurdering opp mot preakseptert løsning eller direkte synliggjøring/ bevis av at aktuelle funksjonskrav i TEK10 tilfredsstilles. Analysen er basert på NS 3901 [27], Risikoanalyse av brann i byggverk. Sprinkleranlegg: Følgende faktaopplysninger gjelder konvensjonelt sprinkleranlegg (som angitt i 11-12): o Påliteligheten til å slokke/kontrollere en brann er i størrelsen 95 % [12]. o Sprinklerventil(er) skal overvåkes elektronisk, slik at stengt ventil vil medføre feilalarm. Dette forsvarer at høyeste pålitelighet nyttes, ettersom avslått sprinklerventil erfaringsmessig er en vesentlig årsak til sprinklersvikt. o Kritiske tilstander for personer vil mest sannsynlig ikke oppstå i startbrannrommet [25]. o Så lenge sprinkleranlegget fungerer som forutsatt, vil temperaturen i brannrommet være langt under 100 C [17]. Brannalarmanlegg: o o Brannalarmanlegget skal i tillegg til å varsle brann til alle som oppholder seg i bygget, samt til brannvesenet, styre funksjoner som ventilasjonsanlegg, samt låsesystem og automatdører, i den grad dette benyttes. Påliteligheten er anslått til 90 % [12], og det forutsettes at det utføres forskriftsmessige kontroller og vedlikehold av anlegget. Rømningsberegning For å synliggjøre hvor lang tid det tar for personer å evakuere området med størst personbelastning (riddersalen), har det blitt gjort en enkel rømningssimulering basert på Byggforskblad [26]. Rømningsanalysen viser at det tar ca. 9 minutter å evakuere bygget. Avlsgården 16

18 Fravik 1: Hovedbæresystem kan på vilkår oppføres/beholdes med brannmotstand R 60 (VTEK angir R90 i ubrennbare materialer) Forskriftskrav i TEK (4) angir at Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres. I henhold til preakseptert løsning for bygg i brannklasse 3, skal hovedbæresystem utføres med brannmotstand R90 i ubrennbare konstruksjoner (A2-s1,d0). Prosjektert løsning tar utgangspunkt i brannmotstand R60 for byggets hovedbæresystem. RIB må verifisere at eksisterende hovedbæresystem ivaretar dette og dersom eksisterende hovedbæresystem ikke ivaretar dette kravet må de oppgraderes til prosjektert ytelsesnivå. Fraviket er vurdert og funnet akseptabelt basert på at areal med personopphold sprinklerbeskyttes. Som følge av sprinkleranleggets pålitelighet (ref. avsnitt over) mht. å slokke/kontrollere branner i startfasen anses risikoen for at en brann ikke blir slokket innen 60 minutter å være neglisjerbar. Samtidig vil et utløst sprinkleranlegg normalt medføre en reduksjon i bæresystemets påkjenning dersom en brann kun kontrolleres og ikke slokkes. Dette ettersom varmeutviklingen reduseres sammenlignet med en ordinær brann, samtidig som bygningsdelene og røykgassene kjøles ned av vannet og varmestålingen dempes. Det installeres i tillegg automatisk brannalarmanlegg, som sikrer rask deteksjon og varsling, og dermed begrenser nødvendig rømningstid. Dette vil også medføre høyere sannsynlighet for at en brann slokkes manuelt dersom sprinkleranlegget mot formodning skulle svikte. Påliteligheten til brannalarmanlegget regnes å være rundt 90 % [12]. Dette betyr at sannsynligheten for svikt i dette tiltaket samtidig som sprinkleranlegget svikter er svært lav. P (svikt i både sprinkler og brannalarm) = [(1 (p1)) x (1 (p2))] = 0,1 x 0,1 = 0,01 = 1,0 %. Ut i fra dette må det kunne antas at brannalarmanlegget vil fungere i et gitt tilfelle der sprinklerankegget svikter. Personsikkerheten, både mht. personer i bygget og innsatsmannskaper, er således godt ivaretatt selv ved svikt i sprinkleranlegget. Kombinasjonen av sprinkling, tidlig varsling og alarmering til brannvesenet samt deres innsats, anses med dette å gi et tilsvarende verdisikkerhetsnivå som et preakseptert usprinklet bygg i brannklasse 3. Det poengteres videre at sannsynligheten for svikt i sprinkleranlegg (5-10 %) samtidig som en brann ikke kontrolleres/slokkes slik at kollaps unngås i løpet av 60 minutter anses å være lavere enn preakseptert ytelse der barrierer før kollaps kun er et bæresystem med 90 minutter brannmotstand. Om hovedbæresystemet bæreevne ved brann sikres i 90 eller 60 minutter har følgelig ingen betydning for personsikkerheten, idet evakueringstiden eller tiden det eventuelt tar for brannvesenet å redde ut personer av de aktuelle delene av bygget (dersom rømningsveier er blokkerte e.l. og det ikke er mulig å ta seg ut på egenhånd), anses å være langt mindre enn 60 minutter. Dette underbygger også at selv om bygningen mot formodning skulle kollapse vil konseptløsningene ivareta restrisikoen ved at denne sikrer at evakuering av bygningen er utført lenge før det er fare for kollaps (60 minutter). Aktuelt krav i TEK; anses med dette er dokumentert å være ivaretatt idet risikoen for at brann ikke vil være slokket og under kontroll i løpet av 60 minutter er tilnærmet eliminert som følge av de aktive brannsikkerhetstiltakene. Avlsgården 17

19 Fravik 2: Brannisolering av ventilasjonskanaler kan utgå i sprinklede areal Brannisolering av ventilasjonskanaler, slik VTEK angir, kan sløyfes i sprinklede arealer, med unntak av avtrekkskanaler fra kjøkken. Isolering av kanaler forutsettes å skulle sikre at brann ikke spres på grunn av varmeledning via kanalgodset. Det viktigste for å hindre at brann og røyk spres på grunn av svekkelser ved tekniske føringer o.l. er likevel å sørge for branntettingen rundt gjennomføringene. I et sprinklet bygg vil kanalene/området rundt kanalene bli nedkjølt kontinuerlig og behovet for brannisolering på hver side av gjennomføringen (ut over selve branntettingen) er derfor ikke lenger tilstede. Ved sprinklersvikt vil varmeledning via kanalgodset kunne skje. Imidlertid vil avstand fra ventilasjonskanal til annet brennbart materiale (min 250 mm som angitt i prosjekteringsgrunnlaget) da gjøre at det ikke blir umiddelbar antennelse på motsatt side av branncellebegrensende vegg. Det vises til at det i mange år har vært vanlig å akseptere at man i sprinklede bygg kan sløyfe brannisoleringen. Frem til 2005 kunne det betraktes som en preakseptert løsning i henhold til NBI Byggdetaljblad (1996). Dette bladet ble erstattet av Byggdetaljblad (2005). Sistnevnte blad er det som gjelder i dag. Det angir bl.a. at aktive installasjoner, herunder sprinkleranlegg, vil kunne påvirke valg av systemløsninger for gjennomføringer. Lempelser gitt i veiledning til teknisk forskrift som følge av implementering av sprinkleranlegg: - VTEK angir et seksjoneringsareal på m 2 i et bygg. Ved å etablere et sprinkleranlegg, kan det tillates en seksjon på m 2. Man tillater altså et areal som er ca. 8 ganger større enn for et usprinklet bygg. - Brannceller over flere plan skal ikke overstige 800 m 2. Med sprinkling kan det tillates brannceller opp til m 2. - Sikring av kabler over himling kan gjøres ved å sprinkle over himling. - Det tillates å fjerne brannmotstand på vinduer i innvendig hjørne i sprinklede bygg. - Det tillates å fjerne kravet til kjølesoner i sprinklede bygg. Seksjonering Arealet i en seksjon økes med over 800 % ved en sprinklerløsning. Forutsatt at sannsynligheten for svikt er tilsvarende for en seksjoneringsvegg og et sprinkleranlegg, har myndighetene definert sikkerhetsnivået for sprinkleranlegget vesentlig høyere enn for en løsning med seksjoneringsvegg. Seksjonering anses primært å ha en verdisikkerhetsmessig gevinst, men vil også ha en personsikkerhets gevinst. Branncelle Ved å sprinkle en branncelle kan man øke arealet på branncellen fra 800 til m 2. Arealet økes med 3750 %. Veiledningsløsningen angir altså at størrelsen på branncellen har liten eller ingen betydning, forutsatt at sprinkleranlegget fungerer. Krav til brannceller anses primært å ha en verdisikkerhetsmessig gevinst, men vil også ha en viss personsikkerhetsmessig betydning. Sikring av kabler i hulrom Ved større mengder kabler i himling, kan man istedenfor å etablere brannmotstand i himlingen, sprinkle området. Man bytter altså branncellen med et sprinkleranlegg. Dette viser at myndighetene angir at sprinklertiltaket kompenserer for bruk av brannceller. Tiltaket må kunne anses å ha både en verdisikkerhetsmessig og en personsikkerhetsmessig betydning. Innvendig hjørne og kjølesone VTEK angir at innvendig hjørne og kjølesone mellom ulike brannceller ikke trenger brannbeskyttes, forutsatt at bygget er sprinklet. Myndighetene har definert at et sprinkleranlegg kan kompensere for en branncellebegrensende konstruksjon. altså forutsatt at fare for spredning via vindu er tilstrekkelig liten, ved en sprinklet løsning, slik at denne kan tillates. Tiltaket må kunne anses å ha både en verdisikkerhetsmessig og en personsikkerhetsmessig betydning. Avlsgården 18

20 Eksemplene over viser at VTEK i mange tilfeller bytter ut en branncellebegrensende konstruksjon med et sprinklertiltak. Sweco har i denne analysen ikke fjernet branncellen, men i stedet byttet ut deler av konstruksjonen (brannisoleringen) med sprinkleranlegget. Dette er en vesentlig mindre reduksjon enn den som tillates i VTEK. Prosjektert løsning opprettholder alle andre krav til veggen. Dette gjelder dimensjoner, antall lag med gips, krav til tetting osv. Eksemplene vedrørende seksjonering og brannceller, viser at VTEK anser at sprinklertiltaket kan gi tilsvarende sikkerhet med vesentlig større areaer enn uten sprinkleranlegg. Det vurderes med bakgrunn i dette at argumentasjonen i første avsnitt fortsatt er gyldige. Det er med dette verifisert at sikkerheten i bygget er ivaretatt, selv uten brannisolering av ventilasjonskanaler i sprinklede områder. Fravik 3: Trapperom for rømning kan utføres som Tr1 (VTEK angir Tr2) Trapperom for rømning fra forsamlingslokale får Tr1 utførelse. Funksjonskrav angitt i TEK: Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid. Preakseptert løsning angitt i VTEK: Bygninger må ha minst to trapperom, med utførelse som angitt i tabell 2.) Aktuelt krav i rødt: Risikoklasse Tr 1 Tr 1 Tr 2 Tr 1 Tr 2 Tr 2 Etasjer > 8 Tr 3 Tr 3 Tr 3 Tr 3 Tr 3 Tr 3 Valgt løsning for Baroniet i Rosendal består av ett trapperom med utførelse Tr1 mellom plan U og plan 1. Dette selv om VTEK for bygget angir Tr2. Løsningen aksepteres hovedsakelig da aktuelt rkl 5 areal som rømmes via trapperommet har alternative utganger direkte til terreng både i plan 1 og plan U1. Forholdet omtales likevel som et fravik, da det er tilrettelagt for rømning via denne trappen. Løsningen vurderes også som tilfredsstillende med bakgrunn i at bygget er sprinklet, noe som ikke er nødvendig i preakseptert løsning med Tr2 trapperom. Dette vil gi en vesentlig bedre brannsikkerhet generelt i bygget, da sprinkleranlegget med stor sannsynlighet (95 % [12]) vil slokke eller kontrollere en brann i bygget. Spesielt for trapperomsløsningen vil sprinkling medføre at sannsynlighet for brann- og røykspredning reduseres, da det sannsynligvis ikke vil oppstå et overtrykk i startbranncellen som vil presse inn røyk i trapperommet. En fungerende dør i en Tr2-løsning medfører kun passiv brannsikring, ved at den forhindrer brann- og røykspredning innen den normerte tiden (30 minutter). For å tydeliggjøre at sikkerheten for valgt løsning er minst like god som preakseptert løsning, sammenlignes påliteligheten av disse: Dersom trapperom Tr2 skal fungere som rømningsvei, må minimum én av dørene mellom startbranncellen og trapperommet være lukket. Dersom trapperom i valgt løsning skal fungere som rømningsvei må sprinkleranlegget fungere som forutsatt, eller dør mellom trapperom og startbranncelle være lukket. Avlsgården 19

21 Døren til trapperommet i valgt løsning har samme pålitelighet som dør til trapperommet i preakseptert løsning. Isolert sett er forskjellen på valgt løsning og preakseptert løsning derfor den andre barrieren, sprinkleranlegg eller dør uten selvlukker. Tall hentet fra britisk standard [12] viser at: sviktsannsynlighet for sprinkler = 5 % svikt ikke-selvlukkende dør = min. 20 % (tar ikke høyde for dører blokkert i åpen stilling som kan anses å skje med % sannsynlighet). Differansen mellom de to sannsynlighetene er betydelig, i favør av valgt løsning. Usikkerheten rundt tallene er stor, men ikke slik at det medfører tvil om at sikkerheten ved valgt løsning er minst tilsvarende preakseptert løsning. Skulle røyk likevel spre seg inn i trapperommet som følge av svikt av den selvlukkende døren, er det etter vår vurdering åpenbart at et fungerende sprinkleranlegg medfører redusere konsekvenser sammenlignet med en fungerende ekstra dør Det er med dette vist at sannsynligheten for at et preakseptert trapperom med Tr2-funksjon skal svikte er større enn sannsynligheten for svikt i den prosjekterte løsningen. Sikkerheten er derfor minst på samme nivå for den prosjekterte løsningen som preakseptert løsning, slik at funksjonskrav i TEK ivaretas. Fravik 4: Brennbare branncellebegrensende konstruksjoner, samt bæresystem (B60 i stede for A60). Akseptkriteriumet i TEK Brannceller krever følgende vedrørende branncellebegrensende konstruksjoner: (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. (2) Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Videre angir VTEK 10 at branncellebegrensende konstruksjoner og skal tilfredsstille EI 60 A2-s1,d0 [A 60], mens prosjektert løsning fraviker VTEK og tar utgangspunkt i at branncellebegrensende konstruksjoner skal tilfredsstille EI 60 [B 60]. VTEK angir også at hovedbæresystemet skal være i ubrennbare materialer, mens prosjektert løsning tar utgangspunkt i at eksisterende bæresystem i tre beholdes. Isolasjon skal være ubrennbar. Hensikten med kravet i VTEK om ubrennbare konstruksjoner i BKL3, er først og fremst av hensyn til verdisikkerheten. Spredning av brann og branngasser mellom ulike brannceller skal forhindres i samme antall minutter i preakseptert og prosjektert løsning. Således er personsikkerheten ivaretatt ved at spredning hindres i 60 minutter, som er tilstrekkelig for rømning og redning. Personsikkerheten ivaretas også i stor grad av heldekkende brannalarmanlegg som vil gi tidlig varsling og dermed mulighet for tidlig evakuering. Det at man benytter branncellebegrensende vegger og bæresystem medfører en økning i brannenergi, men bidraget til økt spesifikk brannenergi vil ikke medføre at man kommer over 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. En av grunnene er at det i dette bygget ikke vil være store mengder inventar som i en bolig, da arealet hovedsakelig skal romme et stort antall personer som begrenser ledig areal for inventar. Ved en brann vil de aktuelle brennbare materialene bidra senere i et brannforløp, da trekonstruksjonene blir beskyttet med brannmalt overflate B-s1,d0. Konstruksjoner ifbm. EI 60 vegger vil være beskyttet av gipslag på begge sider. Denne beskyttelsen av trekonstruksjonene i bygget vil medføre at sprinkleranlegget får tid til å gjøre en begrensende effekt på brannen før eventuelt Avlsgården 20

22 bygningskonstruksjonene bidrar i brannforløpet som igjen gir bedre tid til rømning og redning. Se eget fravik vedrørende overflate / kledning. Fraviket aksepteres med bakgrunn i sprinkleranlegget sin evne til å begrense et eventuelt brannforløp. Verdisikkerheten ivaretas av heldekkende brannalarmanlegg som gir tidlig varsling av en brann og dermed mulighet for førsteinnsats eller innsats fra brannvesenet på et tidligere tidspunkt, samt av sprinkleranlegget som slokker eller kontrollerer brannen. Ved fungerende sprinkleranlegg vil branncellebegrensende konstruksjoner bli utsatt for en vesentlig redusert brannpåvirkning (ref. avsnitt over). Således vil sprinkleranleggets effekt øke verdisikkerheten i stor grad, og kompensere for bruk av brennbare trekonstruksjoner i branncellebegrensende konstruksjoner. Med bakgrunn i konseptløsningens forutsetninger og utredningene foran, konkluderer vi med at funksjonskravet i TEK er tilfredsstilt med branncellebegrensende konstruksjoner EI 60, med brennbare konstruksjonselementer, da spredning av brann og branngasser forhindres i 60 minutter. Isolasjon skal være ubrennbar. Personsikkerhet, verdisikkerhet og sikkerhet for innsatspersonell er ivaretatt ved prosjektert løsning. Fravik 5: Det aksepteres at eksisterende trekledning K 210 D-S2-d0 [K2] beholdes, dersom overflaten behandles. Forholdet gjelder at eksisterende trekledning beholdes i brannceller som ikke er rømningsvei og som er større enn 200 m 2 forutsatt at disse blir brannmalt slik at de tilfredsstiller overflateklasse B-s1,d0 [In1] og kledningsklasse K210 D-s2,d0 [K2]. Dette tilfredsstiller ikke preakseptert krav til kledning i brannceller over 200 m 2 som er K210 B-s1,d0 [K1] (overflatekravet ivaretas). Overflate og kledning i rømningsvei skal tilfredsstille preaksepterte krav. Henholdsvis B-s1,d0 [In1] og K210 A2-s1,d0 [K1-A]. De aktuelle arealene med innslag av trekledning skal sprinkles, hvilket medfører stor sannsynlighet for at en brann ikke får utvikle seg (ref. pålitelighet og effekt av tiltaket foran i dokumentet). Dette tiltaket, i kombinasjon med brannimpregnering av overflatene og bruk av trekledning vil sikre en forskriftsmessig løsning mht. kledning i aktuelle arealer. Dette underbygges av SINTEF Byggforsk sin rapport [23] hvor det antydes at man kan utvide bruken av ubeskyttet trevirke (mindre strengt enn prosjektert løsning) i sprinklede bygg; Ved bruk av aktive brannsikringstiltak, som for eksempel sprinkling, kan bruken av vanlig trevirke utvides dersom brannsikkerheten dokumenteres ved analyse. For at tre skal kunne brenne, må fuktigheten reduseres. Under oppvarming vil vannet i trevirket drives ut, og temperaturen vil ikke øke ytterligere før alt vannet er fordampet. Temperaturen vil i denne fasen ligge rundt C. Etter dette vil temperaturen stige ytterligere, og den termiske nedbrytningen av trevirket begynner. Ved typisk rundt 200 C oppnås flammepunkt til trevirke. Det vil si temperatur hvor trevirket kan antenne. Det forventes videre at egenskapene vil bedres som følge av overflatebehandling av trevirket. Opplysninger hentet fra Norsk Treteknisk Institutt «Fokus på tre» [28]. Ovenstående egenskaper på trevirke ved brann tilsier at sprinkler må svikte for at treet skal brytes ned og antenne, noe som er lite sannsynlig (5%). Personsikkerheten er mest kritisk i riddersalen der det tilrettelegges for stor personbelastning, samt bruk av brannbehandlet trekledning, slik at analysen i hovedsak fokuserer seg på denne branncellen. Bygget utstyres som nevnt med heldekkende brannalarmanlegg for hurtig varsling og evakuering. Ved brann i riddersalen, og personopphold i dette området, vil utformingen av arealet medføre at en brann fysisk vil kunne oppdages i en tidlig fase. Arealet har også flere utganger direkte til det fri i tillegg til rømningsvei med EI 60 konstruksjoner. I et stort volum, som riddersalen er, vil det kreve en meget stor brann med hurtig utvikling for at trevirket bidrar negativt mot personer i dette arealet. Ved at trevirket blir behandlet i forhold til brannegenskapene vil dette bidra til at kritiske forhold oppstår seinere. I tillegg til dette vil sprinkleranlegget begrense/eliminere dette forholdet. Avlsgården 21