UTFØRT AV. Astrid Rydholt SIGN: KVALITETSSIKRET AV. Cato Eigeland SIGN: Brannteknisk vurdering vedr. fasaderehabilitering på Høgskolen i Narvik

Transkript

1 OPPDRAG HIN Fasaderehabilitering OPPDRAGSNUMMER UTFØRT AV Astrid Rydholt SIGN: KVALITETSSIKRET AV Cato Eigeland SIGN: DATO Rev01: Brannteknisk vurdering vedr. fasaderehabilitering på Høgskolen i Narvik Sweco Norge AS har blitt engasjert av Statsbygg til å utføre en brannteknisk vurdering i forbindelse med rehabiliteringen av fasaden ved Høgskolen i Narvik. Det er et ønske om å benytte solcelle som fasademateriale. Notatet vil ta for seg branntekniske krav i forbindelse med rehabilitering av fasade samt bruk av solcelle og brannvesenets innsats i forbindelse med dette. Revisjonstekst er merket med blå skrift i kursiv. 1. Grunnlag 1.1. Formelle forhold I forbindelse med rehabiliteringen av fasade på Høgskolen i Narvik så er det valgt å bruke Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [2] med tilhørende veiledning (VTEK) [3] som referansenivå. Vurderingen i dette dokumentet omhandler kun branntekniske forhold knyttet til tiltaket (fasaderehabiliteringen). Øvrige forhold ved eksisterende bygg, som ikke omfattes av dette tiltaket, herunder eksempelvis rømningssystem, bærende konstruksjoner i vegger, tak og etasjeskiller, eksisterende kledning/overflater, eksisterende isolasjonsmaterialer, branncellebegrensende konstruksjoner o.l., forutsettes å være iht. aktuell lov og forskrift som var gjeldende på oppføringstidspunktet og eventuelt oppgradert iht. aktuelle driftsforskrifter. Notatet er ment som et beslutningsgrunnlag for valg av branntekniske hovedløsninger i den videre prosjekteringsfasen. Notatet er ikke å anse som en endelig prosjekteringsdokumentasjon i en byggesak. Flere forhold krever justeringer og evt. ytterligere dokumentasjon, for å verifisere at forskriftsmessig sikkerhetsnivå blir tilfredsstilt. Angitte branntekniske løsninger kan ikke anses som endelig før samsvarserklæring er utstedt av ansvarlig prosjekterende Underlag Denne branntekniske vurderingen er basert på følgende underlagsdokumenter: Dokumentnr Innhold Dato Utarbeidet av - Fargeeksempel og forslag til kledning - Sweco Norge AS av nybygg og eksisterende 100 Brannvern Plan Kjeller. RevD Boarch itekter AS 110 Brannvern Plan 1. etg. RevE Boarch itekter AS 120 Brannvern Plan 2. etg. RevE Boarch itekter AS 130 Brannvern Plan 3. etg. RevC Boarch itekter AS 140 Brannvern Plan 4. etg. RevB Boarch itekter AS 150 Brannvern Plan 5. etg. RevB Boarch itekter AS 160 Brannvern Plan 6. etg. RevB Boarch itekter AS -14 S w e co Drammensveien 260 Box 80 Skøyen NO-0212 Oslo, Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo A s t r i d R yd hol t Branningeniør Avdeling Brann-Akustikk Oslo Mobil +47 (0) astrid.rydholt@sweco.no 1 (7)

2 1.3. Prosjektforutsetninger Høgskolen i Narvik består av 7. etasjer inkludert kjelleretasje som inneholder blant annet kontor, auditorium, klasserom, parkering og treningsfasiliteter. Basert på oversendte branntegninger så er skolen utført med heldekkende brannalarmanlegg og er delvis sprinklet. Skolebygningene har blitt bygget i flere trinn. Delen som omfatter rehabiliteringen er den eldste. Tabell 1 Bygningens risikoklasse og brannklasse Risikoklasse RKL 2, administrativ del RKL 3, undervisningsdel RKL 5, store auditorium og treningssenter Brannklasse BKL 3 I figurene under er det vist oppbygningen av eksisterende fasade samt oppbygningen av planlagt fasade med solcelle. Figur 1 Eksisterende fasade oppbygning Figur 2 Oppbygning av fasade med solcelle 2 (7) REV01:

3 2. Branntekniske ytelser Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av VTEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Angitte krav gjelder for ombygde arealer eksempelvis nye overflater/kledninger, endret forutsetning av kjølesone mm.) Brannceller Ansvar Branncelleinndeling Det blir ikke krav til ytterligere inndeling i brannceller ifm. tiltaket. Eventuelle hulrom i fasade må vurderes særskilt i videre prosjektering. Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Vertikal og horisontal brannspredning Størsteparten av områdene der det er planlagt bruk av solcelle i fasade er ikke sprinklet og det er således krav til vertikal kjølesone mellom vinduer for å redusere faren for brannspredning mellom ulike etasjer. Krav til kjølesone må ivaretas på en av følgende måter: Vertikal avstand mellom vinduer må tilsvare vindushøyden og fasade med brannmotstand E 30, eller Annenhver etasje utføres med brannmotstand E 30 Inntrukne eller utkragede fasadepartier på minimum 1,2 m med brannmotstand tilsvarende etasjeskiller. Bygget fullsprinkles. I deler av fasade der det er krav til brannmotstand E 30, så vil det være mulig å ha solceller bak herdet glass så fremst at resten av fasadekonstruksjon tilfredsstiller kravet om brannmotstand. Fasadepartiet over varelevering vil utgjøre en risiko i forbindelse med brannsmitte mellom etasjer. Fasadeparti i 2. etg over varelevering må utføres med brannmotstand E 30 [F 30]. Innvendig hjørne Innvendige hjørner i usprinklede områder må i forbindelse med rehabiliteringen sikres iht. tabell under. Vinduer i innvendig hjørne må tilfredsstille følgende: L < 2 m Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 2 m < L > 4 m Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F 30] L 4 m Uspesifisert I utsnitt under er det vist innvendig hjørne som må sikres. Området mellom skolebygning og gymsal som er merket med orasje illustrerer innvendig hjørne. Innfesting fasade Innfesting av fasader/konstruksjoner/materialer i forbindelse med fasaderehabiliteringen må gjøres ved å benytte ubrennbare festemidler. 3 (7)

4 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Ansvar Overflater/kledninger Hulrom i yttervegg må ha samme brannteknisk egenskap som ytterveggskonstruksjonen forøvrig. Ytelse ytterkledning B-s3,d0 [Ut 1] Solcellepanelene er i seg selv ikke brannklassifisert. En vanlig måte å beskytte solcellepanelene er å benytte herdet glass som ytterste lag. Ved tildekking av solcellepanel med glass så vil dette tilfredsstille kledningskravet for yttervegg. Isolasjon All isolasjon skal generelt være ubrennbar (A2-s1,d0) Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Ansvar Sprinkleranlegg Bygget er delvis utført med sprinkleranlegg. Områder som er dekket RIV av sprinkleranlegget er vist Figur 3 og Figur 4 i kapittel 3. Brannalarmanlegg Bygget er utført med automatisk brannalarmanlegg med varsling til 110-sentral. RIE Utgang fra branncelle/ Rømningsvei Ansvar Rømningssystem Rømning vil foregå i via glassgård og trapperom som utgjør en egen branncelle. Vindu vil ikke utgjøre en del av rømningsveien. Rømningsvei I forbindelse med rehabiliteringen av fasaden må skjerming av rømningsvei ivaretas. Trapperom som vist under må skjermes enten ved å ha branncellebegrensende konstruksjon i motstående fasade merket med blått 5 m fra trapperom eller at trapperommet får branncellebegrensende krav på ytterveggskonstruksjon (oransje strek) i for 2. etg. I 1. etg så må rømningsvei skjermes ved å etablere branncellebegrensende konstruksjon 5 m fra trapperom/rømningsutgang som illustrert med blått under. 4 (7) REV01:

5 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Ansvar Tilkomst og slokkevann Tiltaket påvirker ikke brannvesenets innsats ved at eksisterende situasjon beholdes. Brannvesenet vil ha kjørbar tilkomst til alle deler av fasade der det er planlagt solceller. Utfordringer rundt innsats i bygg RIV Merking som er utført med solceller er belyst i kapittel 0. Plassering av inverter til solcelleanlegget må merkes tilsvarende som andre branntekniske installasjoner og må fremkommer på orienteringsplaner for brannvesenet. RIE 3. Omfang Solcelle i fasade vil i hovedsak ligge i dekkeforkant mellom 1. etg og 2. etg, samt mellom 2. etg og tak over 2. etg. I figurene under er det illustrert omfang av fasaderehabilitering og plassering av solceller i fasader for Høgskolen i Narvik. Områder som er skravert på figurene er sprinklede områder. Figur 3 Omfang fasaderehabilitering i 1. etg 5 (7)

6 Figur 4 Omfang fasaderehabilitering i 2. etg 4. Brannvesenets innsats Ved at det fortsatt vil stå spenning på mellom solcellepanelene og inverterer etter strømmen er slått av i bygget, så vil dette utgjøre en risiko for brannvesenets innsats. Flere land i Europa har allerede stort omfang av bruk av solceller, deriblant Danmark. Beredskapsstyrelsen, som tilsvarer DSB, har belyst brannvesenets innsats i bygninger der det er montert solceller [1]. I veiledningen angis det at ved slukking av brann i selve solcelleanlegget så må det ytes ekstra forsiktighet da ledninger og komponenter kan være blottlagt. Selv om strømmen til bygget kuttes, vil det likevel være spenning på kabler fra solceller til inverter. Videre angis det at ved bruk av vann som slukkemiddel så må man ha en sikkerhetsavstand på 1 meter ved bruk av spredt stråle og 5 meter på samlet stråle. Dette er tilsvarende som for andre el-branner. Brannvesenet må vurdere om innsatsrutiner for bygget må endres der det legges vekt på slukking av brann i solcelle. Brannvesenet vil ha tilgang til alle sider som berøres fasaderehabiliteringen på Høgskolen i Narvik. Hovedangrepsvei er byggets hovedinngang (inngang til glassgård i nord). 6 (7) REV01:

7 5. Referanser 1. Beredskabsstyrelsen (2012). Vejledning. Redningsberedskabets indsats i forbindelse med solcelleanlæg. Birkerød: Beredskabsstyrelsen. 2. Byggteknisk forskrift (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 3. VTEK10 (2010-) Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk, Statens bygningstekniske etat. 7 (7)