BRANNKONSEPT KAUTOKEINO KOMMUNE TANNKLINIKK KAUTOKEINO 1 PROSJEKTNUMMER; KASK OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS

Transkript

1 KAUTOKEINO KOMMUNE TANNKLINIKK KAUTOKEINO OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS 1

2 Brannkonsept Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIBr Kunde: FINNMARK FYLKESKOMMUNE TANNKLINIKK KAUTOKEINO Oppdragsinformasjon: Sweco Norge AS er engasjert av Haldde arkitekter AS for å utarbeide et brannkonsept i forbindelse med oppføring av en ny tannklinikk i Kautokeino. Det søkes tilhørende ansvarsrett for brannteknisk prosjektering for tiltaket. Situasjonen er oppfattet slik: Tannklinikken skal oppføres i 1 etasje med delvis kjeller. Plan 1 tilrettelegges med venterom, 4 tannlegekontor, røntgen, lab. og diverse personalrom. Kjeller tilrettelegges for teknisk rom og teknisk kulvert. Bygget skal ha bæresystem av limtre og stål. Bygget skal prosjekteres og utføres med fulldekkende brannalarmanlegg kategori 2. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Kathrine Skau Kontrollert av: Johan Hereid Oppdragsansvarlig / avd.: Nils Eirik Toft / Enhet Bygg Sign.: Oppdragsleder / avd.: Gjert Guddingsmo / Enhet TI

3 Innhold 1 GRUNNLAG Formelle forhold Prosjekteringsforutsetninger BRANNTEKNISK KONSEPT Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK er / 11-3 Risiko- og brannklasser Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Nødlys/ledelys / / Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE Detaljprosjektering Byggefase Branntekniske forhold i bruksfasen REFERANSER TEGNINGSLISTE Vedlegg: Brannskisser: datert: 3

4 1 GRUNNLAG Følgende informasjon danner grunnlag for denne rapporten: Tegningsgrunnlag mottatt fra ARK Følgende dokumenter danner underlag for de branntekniske vurderingene i denne rapporten. Dokument Datert Innhold Utført av firma Tegning A Plan kjeller Haldde itekter AS Tegning A Plan 1 etasje Haldde itekter AS Tegning A Snitt A Haldde itekter AS Tegning A Fasader Haldde itekter AS Kartutsnitt som viser Tannklinikkens plassering 1.1 Formelle forhold Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1] er benyttet i prosjekteringen av dette nybyggprosjektet. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan tradisjonelt en av 3 modeller benyttes: Preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [2]. Dokumentasjon av løsningene ved bruk av branntekniske analyser og beregninger. Bruk av blandingsmodellen. Denne er basert på at preaksepterte løsninger benyttes og at aktuelle fravik dokumenteres ved bruk av brannteknisk analyse og beregninger. For dette bygget benyttes preaksepterte løsninger VTEK. Ut fra dette er bygget prosjektert i tiltaksklasse 1 for brannsikkerhet, iht. byggesaksforskriften (SAK10) [3] Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). 4

5 Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, og angir branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering 2 og utførelse. Løsningene som er angitt i denne rapporten bygger på VTEK som er lastet ned Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Tiltakshaver Finnmark Fylkes Ansvarlig søker Haldde itekter AS Ansvarlig kontrollerende Ikke krav om uavhengig kontroll da bygget er fastsatt i RKL2 og BKL1 og det benyttes preaksepterte løsninger iht. VTEK. Bruk/virksomhet Tannklinikk Gårds- og bruksnummer: Gnr. 3/ Bnr. 286 Kommune Kautokeino Antall tellende etasjer 1 tellende etasje. Kjeller regnes ikke med i etasjeantallet med planlagt bruk som teknisk rom. Brutto areal per plan/ samlet areal BTA ca. 410m 2 1. etasje ca. 410 m 2 Kjeller ca. 190 m 2 Risikoklasse 1. etasje RKL 2 Kjeller RKL 2 Brannklasse BKL 1 Dokumentasjonsform VTEK Tiltaksklasse 1 Personbelastning Lavt, 7 kontorplasser Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omh.flate Iht. byggf bygg.blad , [8]. Spesiell risiko Nei Plassering til nabobebyggelse Mer enn 8/4 m til hhv. nabobygg/-grense. Lokale rammebetingelser (referat fra forhåndskonferansen etc.) Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at særskilte betingelser gjelder for byggesaken. Særskilt brannobjekt Innsatstid brannvesenet Ikke avklart Ca minutter 10 minutter jfr. e-post datert brannsjef i Kautokeino Nikken Turi. 1 Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad , nivå A.[5]. 2 Jfr. Byggdetaljblad [6]. 5

6 2 BRANNTEKNISK KONSEPT I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger/skisser som viser brannteknisk inndeling av bygget. 2.1 Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK Løsningene som presenteres i denne rapport er basert på følgende hovedstrategi: Bygget ligger ut fra definert bruk, risikoklasse (RKL) 2 og etasjeantall i brannklasse 1 (BKL 1). Bæresystemet og brannceller dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum 30 minutter. 1 etasje utgjør én branncelle med utgang direkte til det fri. Kjeller utgjør én branncelle som har rømning via utvendig trapp opp til bakkenivå. Hele bygningsmassen skal prosjekteres og utføres med fulldekkende brannalarmanlegg som kobles med direkte varsel til alarmsentral. Bygget prosjekteres og utføres med ledesystem. Det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr (Sweco). 2.2 er Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse Fagområde ARK itekt LARK Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBR Rådgivende ingeniør brann Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at RIBr (Sweco) kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene [5][6][7] og RIF ansvarsmatrise [4]. 6

7 Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige branntekniske installasjoner har fått egne tabeller. 11-2/ 11-3 Risiko- og brannklasser Bygget plasseres ut fra bruk (kontor i RKL 2) og etasjeantall i brannklasse 1. For uten tannlegekontorer omfatter bygget venterom, røntgen, lab. og diverse personalrom samt teknisk rom i kjeller Bæreevne og stabilitet Brannmotstand på bærende hovedsystem, R30 [B30] RIB Sekundære bærende bygningsdeler og etasjeskiller, RIB R30 [B30] Trappeløp innvendig og utvendig, ingen krav / RIB Utvendig trapp defineres som fluktvei. Takkonstruksjoner, R30 [B30] RIB Taket fungerer som en stiv skive og medvirker i byggets stabiliserende system. Utkragede bygningsdeler må ha forsvarlig innfestning slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann og røykspredning. Sikring mot nedfall av bygningsdeler gjøres ved å benytte ubrennbare festemidler på vinduer, fasadeplater etc. RIB 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke opplyst om forhold i bygningsmassen som medfører særskilt eksplosjonsfare RIB/ Dersom det blir aktuelt å benytte ARK/ gass til oppvarming eller matlaging RIE forutsettes det at aktuelt lov- /regelverk følges (fremgår av DSB s hjemmeside Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Det er sikret mot brannspredning mellom byggverk da avstand til nabobygg/-grense er mer enn hhv. 8/4 m Brannseksjoner Det er ikke behov for intern seksjonering da samlet areal av bygget ligger innenfor preaksepterte arealgrenser. 7

8 11-8 Brannceller Eksempel på rom som utføres som egne brannceller: Etasjeskille Teknisk rom/ kulvert Sjakt, dersom denne ikke tettes i dekket. Bygget utgjør et kontorlandskap som utgjør en selvstendig bruksenhet. Det ansees derfor preakseptert å definere hver etasje som egen brannceller. Branncelleinndeling fremgår av vedlagte branntegninger. Brannmotstand brannceller, EI 30 [B 30] Dører/luker i branncellebegrensende vegg skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den er en del av Se branntegninger for eksakt brannmotstand for dørene og ha klasse S a. Alle dører skal ha anslag og tettelist. Brannmotstand dør mellom teknisk rom og utvendig trapperom, EI 2 30-CS a [B 30] Sjakter anbefales branntettet i etasjeskille. Alternativt må alle sjakter, også installasjonssjakter, utføres som egne brannceller, å ha dører med anslag og tettelist på alle sider. Alternativt til Sa klasse kan sjaktene røykventileres. / RIV 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater og kledninger Overflate/kledning på vegger og tak i brannceller for øvrig inntil 200 m²; D-s2,d0 [In2] / K 210 D-s2,d0 [K2] Overflate/kledning på vegger og tak i branncelle over 200 m²; B-s1,d0 [In1] / K210 B-s1,d0 [K1] Sjakter og hulrom; B-s1,d0 [In1] / K210 A2-s1,d0 [K1-A] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning; D-s3,d0 [Ut2] Taktekking; B ROOF (t2) [Ta] Isolasjon Rør og kanalisolasjon skal generelt utføres i ubrennbare materialer (A2 L-s1,d0) Isolasjon av yttertak skal være i ubrennbare materialer (A2-s1,d0) All annen isolasjon skal tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/ begrenset brennbart]. RIV Kondensisolasjon for kaldtvannsledninger kan utføres i klasse B L-s1,d0. Dette gjelder også for kanaler der det er risiko for kondens. All annen kanalisolasjon skal være ubrennbar. Dersom det brukes brennbar isolasjon i takkonstruksjon må RIBr kontaktes. 8

9 11-10 Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegget skal gå for full effekt ved brann. Dersom det detekteres røyk i tilluftskanal, skal anlegget stoppe. Dette fordrer at det installeres røykvakt i tilluftskanal etter aggregat/vifte, samt at anlegget forrigles med brannalarmanlegget Skulle anlegget stå eller gå ved redusert kapasitet, økes denne automatisk til full effekt. RIV/ RIE Ventilasjonskanaler utføres i sin helhet i stål. Kanaler og annet utstyr må festes slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann og røykspredning. Ventilasjonskanaler som føres gjennom branncellebegrensende bygningsdel skal brannisoleres. Brannisolering av ventilasjonskanaler må utføres i henhold til gjeldene teknisk godkjenning (produktdokumentasjon), for isolasjonsproduktet. Tekniske gjennomføringer i konstruksjoner med brannmotstand skal sikres med brannisolering og branntetting med godkjente produkter. Plastrør med diameter inntil 32 mm (også el-trekkerør) og støpejernsrør kan føres gjennom branncellebegrensende bygningsdeler i byggene uten ekstra sikring når det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse. Plastrør med mer enn 32 mm diameter må utstyres med krympemuffe. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Avtrekkskanaler fra småkjøkken må utføres med brannmotstand EI 15/A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i egen sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Funksjon til tekniske installasjoner som skal fungere under brann (nødlys, detektorer, dørautomatikk o.l.) må beholde sin funksjon og driftsspenning i minst 30 minutter. RIV RIV/ RIE RIV/ RIE RIV/ RIE RIV RIV Branncelleinndeling fremkommer av branntegninger. Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til vises til Byggforskserien blad [9]. 9

10 11-12 Sprinkleranlegg Det er ikke behov for sprinkling da samlet areal av bygget ligger innenfor preaksepterte arealgrense for bygninger med brannalarmanlegg. RIV Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Det må installeres brannalarmanlegg i bygget. Dette må RIE være i kategori 1, dvs. optiske røykdetektorer i fluktveier, fellesarealer og areal med arbeidsplasser. Brannalarmanlegget må suppleres med optiske signalgivere i (henvisninger til 12 i TEK): de deler av byggverk som er åpent for publikum, jf fjerde ledd fellesarealer og rom med arbeidsplasser, jf femte ledd rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd Det må utarbeides evakueringsplaner for bygget. Innholdet i disse må minst være iht. VTEK (4) / RIBr Brannalarmanlegget må utføres iht. gjeldende regelverk for brannalarmanlegg (NS-EN 54) [11] og veiledninger (HO-2/98) [10]. Evakueringsplaner må foreligge før bygget tas i bruk. Brannalarmanlegg skal etter særregler ha batteribackup for 30 minutter. RIE Nødlys/ledelys Bygget må utstyres med ledesystem/nødlysanlegg. Ledesystemet må prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 [13] Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Ledesystemet må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning om i minst 30 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Tekniske spesifikasjoner for utgangsmarkeringer må være iht. NS 3926 [13]. Markeringsskilt må etter særregler ha batteribackup i minimum 30 minutter. RIE RIE 10

11 11-11 / / Tilrettelegging for rømning og redning Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Rømningsprinsipp: 1. etasje: Rømning skjer direkte til det fri (terreng). Kjeller: Rømning skjer via utvendig trappeløp (fluktvei) opp til bakkenivå. Løsningen ansees preakseptert da kjeller kun benyttes sporadisk og avstanden til bakkenivå er under 50 meter. Maksimal lengde på fluktvei (fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang) skal være 50 m Minste fri bredde på dør til rømningsvei skal være 0,9 m. Slagretning på dører skal være i rømningsretning. Slagretning på dør til trapperom i kjeller er valgfri, grunnet lav personbelastning. Fri bredde i fluktvei skal være minimum 0,9 m Dør i fluktvei må ha fri høyde minst 2,0 m. Selvlukkende dører (C) kan stå åpen på magnet men må da være tilkoblet brannalarmanlegget, slik at de lukkes ved deteksjon av røyk. Dører må lett kunne åpnes slik at de er enkle å bruke for alle personer. Maksimal kraft for å åpne dører er 20 N. Dette krever dørautomatikk på dører med selvlukker Tilrettelegging for manuell slokking Bygget må utrustes med håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Antall og dekningsområde må være slik At alle rom i bygget dekkes. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell [154]. - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. 11

12 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Det skal være tilrettelagt med kjørbar adkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei. Tilgjengelighet til sjakter sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Hulrom skal tilrettelegges for tilkomst til brannvesenet. For faste himlinger skal det etableres inspeksjonsluker for hver 10. m. Det skal finnes oversiktsplan ved hovedangrepsvei. Denne skal vise branntekniske installasjoner (alarm-, og slokkeanlegg, med mer), informasjon om evt. områder med høyspent og opplysning om brannvernleder. Slokkevannsforsyning, mht. utførelse, plassering av uttak forøvrig og kapasitet, må utføres i tråd med ns VA-norm, eller iht. krav i VTEK gjengitt under. Brannkum/hydrant bør plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningene dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s, fordelt på minst to uttak, og ha kapasitet for minst 1 times tapping. ARK ARK ARK ARK ARK/ RIV/ RIV RIV 12

13 3 DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE 3.1 Detaljprosjektering De enkelte prosjekterende (arkitekt, RIB, RIV, RIE, LARK, evt. med flere) må utarbeide oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at angitte ytelsesnivå i brannstrategien er oppfylt. Detaljprosjektering (tegninger og beskrivelser) må gi godt nok underlag for det arbeid som skal utføres på byggeplass, slik at de branntekniske kravene tilfredsstilles. Det må legges særlig vekt på funksjoner og bygningsdeler/detaljer hvor svikt kan gi større konsekvenser enn nødvendig. Eksempler på slike deler og detaljer er: - lås, beslag og dørautomatikk - himling med overliggende kanal- og kabelføringer - gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner De forhold som er relevante i prosjektet må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for detaljprosjekteringen. Videre er det viktig at grenseområder mellom ulike fag avklares, f.eks. - gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler - ansvar for tilslutninger mellom bygningsdeler - brannisolering av bærende konstruksjoner - brannslangeskap i branncellebegrensende vegger Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [6]. Dokumentasjon på detaljprosjektering vil typisk omfatte tegninger og beskrivelser, beregninger og/eller sertifikat og godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Dokumentasjon på at ytelsesnivåer er tilfredsstilt kan gjøres ved å følge: Sertifiserte eller godkjente løsninger, eksempelvis: - Byggforskserien aksepteres normalt uten ytterligere dokumentasjon - Sertifiserte løsninger. Godkjenning og dokumentasjon fins bl.a. hos: Norges byggforskningsinstitutt: NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering NEMKO Certification Service AS: Produktsertifisering SINTEF, Norges branntekniske laboratorium: Produktdokumentasjon Standardiserte eller godkjente prøve- og beregningsmetoder Norske standarder (NS), europeiske standarder (EN), FG-regelverk, osv. Andre prøve- og beregningsmetoder Metoder som ikke er sertifisert eller godkjent og ikke er basert på standardiserte eller anerkjente prøveog beregningsmetoder kan benyttes, men da med et vesentlig større dokumentasjonsbehov (bør være restriktiv). Dokumentasjon av kvalitative ytelsesnivåer For områder hvor ytelsesnivåer er gitt med kvalitative utsagn må fagkyndig vurdering fra prosjekterende legges til grunn for valg av løsning (eksempel - utforming av rømningsveier). 13

14 3.2 Byggefase Kontroll av kritiske områder må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for utførelsen. Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [7]. Entreprenører/utførende (UTF) skal utføre kontroll på egne fagområder (KUT). I dette inngår kontroll og dokumentasjon av branntekniske krav sett opp mot branntegninger og beskrivelser. Alle forhold som berører branntekniske krav skal for ettertiden fremstå som sporbar dokumentasjon. Type sporbar dokumentasjon kan være sjekklister, bilder, henvisninger til godkjenninger etc. Eksempel på forhold som må dokumenteres: - Oppbygging og utførelse av branntekniske konstruksjoner, f.eks. bærekonstruksjoner og branncellevegger. - Dører i brannskiller ref godkjenning / monteringsanvisning. - Sikring av gjennomføringer eller arbeider på/i forbindelse med brannskiller. - Funksjonstest av brannalarmanlegg og andre branntekniske installasjoner. Eksempel branntetting Merking av gjennomføringer skal utføres med tanke på krav til sporbarhet fra leverandør. Med sporbarhet inngår mulighet å kontrollere: - At benyttet produkt samsvarer med de branntekniske forutsetningene (EI 30 / EI 60 osv). - Når gjennomføringen er tettet - Hvilket firma og montør som har utført arbeidet. - At det via tegninger eller arbeidsrapporter skal være mulig å finne den bestemte gjennomføringen. Tverrfaglig kontroll av brannverntiltak Dette innebærer kontroll av utførelse mht. overordnede branntekniske funksjoner på tvers av de enkelte ansvarsområdene, og er en egen funksjon som n kan kreve ivaretatt for byggverket. En tverrfaglig uavhengig kontroll av utførelse utover den KUT det enkelte fag skal ivareta vil ikke erstatte entreprenørens egenkontroll. Kontrollen innbefatter gjennomgang av konstruksjonsmåter, utførelseskontroll og eventuelt etterkontroll med hensyn på at passive og aktive brannverntiltak blir utført som forutsatt, funksjonskontroll av aktive brannverntiltak og kontroll av at gjennomføringer gjennom skillekonstruksjoner blir systematisk tettet etter klassifisert tetningsmetode og dokumentert som bygget. 14

15 3.3 Branntekniske forhold i bruksfasen Bygget er definert som særskilt brannobjekt. Dette medfører at krav om kontroll og vedlikehold av forutsatte brannverntiltak skal tilfredsstilles. Dette iht. Internkontrollforskriften [16] og Brann og eksplosjonsvernloven [17] med tilhørende Forebyggendeforskriften [15]. I det følgende informeres det om krav til brannteknisk dokumentasjon i driftsfasen. Krav til branndokumentasjon: Branndokumentasjonen som skal utarbeides for driftsfasen skal i tillegg ivareta de organisatoriske og driftskravene som fremkommer forskriftene nevnt ovenfor. Denne rapporten legges inn som dokumentasjon på kravspesifikasjonene til selve bygningen, og benyttes som ett av flere grunnlag i branndokumentasjonen. Følgende forhold skal ivaretas i branndokumentasjonen: Beskrivelse av tekniske installasjoner og bygningsmessige konstruksjoner. Nødvendige instrukser og planer. Rutiner for å ivareta forskriftens krav til drift og vedlikehold av branntekniske tiltak. Rutiner for service av teknisk brannsikringsutstyr og egenkontroller. Rutiner for unormal eller varierende risiko Brannøvelser og opplæring Krav til branntegninger: Det skal finnes oppdaterte brannplaner og snittegning som viser som bygget brannceller, rømningsveier, brannslanger, håndslokkere m.m. 15

16 4 REFERANSER 1. Byggteknisk forskrift (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK10 (2010-) Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk, Statens bygningstekniske etat. 3. SAK 10 (2010). Byggesaksforskriften. Statens bygningstekniske etat. 4. RIF (2005). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. 5. Byggforskserien (2003). Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 6. Byggforskserien (2003). Brannteknisk detaljprosjektering - Dokumentasjon og kontroll. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 7. Byggforskserien (2003). Brannteknisk utførelse - Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 8. Byggforskserien (2009). Brannenergi i bygninger beregninger og statistiske verdier. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt 9. Byggforskserien (2006). Gjennomføringer i brannskiller. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 10. Melding HO-2/98. Brannalarm. Temaveiledning. Oslo: Direktorat for brann- og eksplosjonsvern & Statens byggtekniske etat. 11. NS-EN 54 (1-25) Brannalarmanlegg, Standard Norge, Den europeiske standardiseringsorganisasjonen 12. NS-EN 12845:2004+A2:2009, Faste brannslokkesystemer Automatiske sprinklersystemer Dimensjonering, installering og vedlikehold, Standard Norge 13. NS 3926, Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1, 2 og Standard Norge 14. NS-EN 3-7 Brannmateriell, håndslokkere. Del 7, Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder, European Council Regulation 2037/ Forebyggendeforskriften (2002). Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Oslo: Justisog politidepartementet. 16. Internkontrollforskriften (1997). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Oslo: Arbeidsdepartementet. 17. Brann- og eksplosjonsvernloven (2002). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet. 16

17 5 TEGNINGSLISTE PROSJEKTET Tegningsliste RIBR Pr. nr Brannteknisk prosjektering Dato: Tegn.Nr. Rev. Tittel Dato Revisjon PLANTEGNINGER A RIBR 0 Branntegning kjeller A RIBR 0 Branntegning plan A RIBR 0 Branntegning snit A

18

19

20