Rosendal Ungdomsskule prosjektet er et nybyggsprosjekt. Tiltaket vil bli byggemeldt iht TEK 1997 [1] og VTEK 2007 [2].

Transkript

1

2 SAMMENDRAG NEAS Consulting avdeling Brann & Sikkerhet er engasjert av Kvinnherad kommune som brannteknisk rådgiver for Rosendal Ungdomsskule prosjektet. Denne rapporten presenterer branntekniske premisser for andre fags detaljprosjektering, med spesifiserte ytelser for å ivareta et tilfredsstillende sikkerhetsnivå iht. TEK [1]. Rosendal Ungdomsskule prosjektet er et nybyggsprosjekt. Tiltaket vil bli byggemeldt iht TEK 1997 [1] og VTEK 2007 [2]. jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 2 av 19

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BESKRIVELSE AV TILTAKET GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER PROSJEKTINFORMASJON FORUTSETNINGER RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE TILTAKETS OMFANG ANDRE FORHOLD BRANNSTRATEGI, OVERORDNET BRANNTEKNISK PROSJEKTERINGSGRUNNLAG Bæreevne og stabilitet ved brann Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Tilrettelegging for slokking av brann Brannspredning mellom byggverk Rømning av personer Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap REVISJONSHISTORIKK BAKGRUNN FOR LØSNINGER/YTELSER GASSANLEGG MED UTVENDIG FLASKELAGRING REFERANSER VEDLEGG A: Branntegninger rev A brannteknisk hovedutforming, for 1., 2. og 3. etasje., datert: jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 3 av 19

4 1 INNLEDNING Rapporten gir en beskrivelse av overordnede forutsetninger, hovedutforming og forutsatte funksjons- og ytelsesnivåer for ivaretakelse av brannsikkerheten. Rapporten behandler primært nivå A, men kan også berøre nivå B i henhold Figur 1.1. Rapporten er premissgivende for øvrige fags detaljprosjektering (nivå B). Rapporten skal også fungere som dokumentasjon ovenfor myndighetene. Revisjon A omfatter i all hovedsak endret løsning mht. skille mellom vestibyle og rømningskorridor i plan 1. etasje, samt ytelseskrav til planlagt gassinstallasjon ifbm naturfagrom. Revidert tekst er satt i kursiv. Figur 1.1 Nivåer for dokumentasjon av brannsikkerhet [20]. Det påpekes at et tilfredsstillende sikkerhetsnivå i bruksfasen også betinger ivaretakelse av organisatoriske forhold som beskrevet i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften) [25]. Rapporten skal inngå som en del av brannverndokumentasjonen for bygget. Rådgivende ingeniør brannteknikk (RIBr) er ikke detaljprosjekterende, men kan på forespørsel yte bistand mht. utforming, valg og kontroll av branntekniske løsninger. 1.1 Beskrivelse av tiltaket Rosendal Ungdomsskule er et planlagt nytt skolebygg i Kvinnherad kommune, med klasserom, lærerkontorer, samt et mindre auditorium. Tiltaket er planlagt med 2. tellende etasjer, samt teknisk rom på plan loft. jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 4 av 19

5 2 GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 2.1 Prosjektinformasjon Tiltaket omfatter: Ansvarsområde: Tiltakshaver: Ansvarlig søker: Tiltaksklasse brannteknisk prosjektering: Frittstående nybygg-ny Rosendal Ungdomsskule. Brannteknisk prosjektering av Frittstående nybygg-ny Rosendal Ungdomsskule. Kvinnherad kommune. Wiberg Plan og itektur AS. Bygningen prosjekteres i tiltaksklasse Forutsetninger De løsninger som fremgår av denne rapporten er basert på følgende forutsetninger: Tabell 2.1 Forutsetninger Gnr/Bnr 87/50 og 83/55 Kommune Kvinnherad. Bruksområde/virksomhet Ungdomsskole. Bygningskonstruksjoner Stål- og betongkonstruksjoner. Tellende etasjer [9] 2.* Bruttoareal [10] Plan 1 Ca m 2. Plan 2 Ca m 2. Plan loft Ca. 260 m 2. Personbelastning Følgende persontall er mottatt fra Kvinnherad kommune v/arve Lunestad: Antall elever: stk. Tilsette: stk. Spesifikk brannenergi [8] MJ/m². Brannvesenets innsatstid Brannvesenets innsatstid er i størrelsesorden 10 minutter [27]. Særskilt brannobjekt Lokale myndigheter kan definere bygningen som et særskilt brannobjekt kategori a, i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven 13 [24]. Bruksfasen Egenpålagt sikkerhetsnivå Farlig Stoff 1 Eksplosjonssikring Industrivern Særskilte vedtekter i kommunen ivloven Kulturminneloven Brannskiller, installasjoner o.a. må vedlikeholdes slik at de til enhver tid opprettholder sin branntekniske funksjon [25]. TEK 97 og VTEK 4. utg. er lagt til grunn for tiltaket. Iht til tilbakemelding i prosjekteringsmøte er naturfagrom planlagt med gassanlegg, med utendørs gasslagring (propangass). Gjeldene anlegg må prosjekteres og utføres iht temaveiledning for farlig stoff, DSB [37]. Ikke kjent. Ikke relevant. Ikke kjent. Det må opplyses av tiltakshaver, om arkivloven vil være gjeldene ifbm driftsfasen av bygget. iver må som regel skilles ut som egne brannceller, se forskrift om offentlige arkiv. Ikke relevant. 1 Dersom tiltaket er planlagt med bruk av gassformig brensel, må dette prosjekteres og utføres i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg, som benyttes ved håndteringen [35], samt at NEAS må konsulteres. jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 5 av 19

6 * jf VTEK 4-1. Loft med tekniske rom inneholder kun funksjoner som er definert som tilleggsdel, og har areal < 1/3 av underliggende etasje. Derav vil loftsplan ikke bli definert som tellende eatsje. Dersom det er feil eller mangler i denne rapportens angitte forutsetninger må dette skriftlig (per e-post) varsles NEAS. Endringer av forutsetningene kan medføre at valgte branntekniske løsninger må endres. Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag forutsetter at tiltakene som beskrevet blir prosjektert og utført med branntekniske installasjoner etter gjeldene standarder og regelverk. 2.3 Risikoklasse og Brannklasse Definering av risikoklasse og brannklasse er iht. angivelse i VTEK og basert på ovenfor angitte forutsetninger. Risikoklasse Brannklasse Risikoklasse 3 (skole). Brannklasse 1. Mht til bruk og antall tellende etasjer. 2.4 Tiltakets omfang NEAS skal utføre brannteknisk prosjektering av Rosendal Ungdomsskule prosjektet. Brannteknisk prosjektering av nybygget, vil bli utført i henhold til TEK 07 og VTEK 4. utg. 2.5 Andre forhold Ny norm for elektriske lavspenningsinstallasjoner (NEK 400: 010) 1. juli 2010 Ny norm for elektriske lavspenningsinstallasjoner (NEK 400: 010) erstatter eksisterende norm fra 1. juli DSB har vedtatt at både gammel og ny norm skal kunne benyttes i en overgangsperiode på ett år slik at bransjen får tid til å innarbeide nye regler på en sikker måte. Forskriften forvaltes av DSB, mens normen utgis av Norsk Elektroteknisk Komité (NEK). RIE må avklare, om gammel eller ny norm skal legges til grunn for tiltaket (byggesaken). 3 BRANNSTRATEGI, OVERORDNET Den overordende brannsikkerhetsstrategien ved Rosendal Ungdomsskule, er et robust brannvern, baser på aktive og passive brannverntiltak. Dette primært for å sikre at tilgjengelig rømningstid er større enn nødvendig rømningstid + tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Rosendal Ungdomsskule er prosjektert med heldekkende brannalarmanlegg, samt ledesystem. De branntekniske tiltakene vil ivareta personsikkerheten i bygningsmassen. Branncellebegrensende konstruksjoner skal hindre at brann og røyk spres seg fra startbranncellen til tilliggende rømningsvei og andre brannceller innen den tid som er nødvendig for rømning og redning. For bygninger i brannklasse 1 skal branncellebegrensende konstruksjoner bevare sin integritet (E) og isolasjon (I) i 30 minutter. Kombinasjon av lett tilgjengelig og godt synlig manuelt slokkeutstyr som brannslanger og håndslokkere og tidlig varsling ved ABA, gir gode forutsetninger for at branntilløp slokkes på et tidlig stadium. jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 6 av 19

7 4 BRANNTEKNISK PROSJEKTERINGSGRUNNLAG I det etterfølgende benyttes terminologi for angivelse av bygningsdelers brannklasse iht. VTEK 4.utgave. Siden en del av klassebetegnelsene ikke er innarbeidet i praksis er det også tidligere terminologi medtatt i denne rapporten, angitt med hard klammeparentes og ved fargekopi av rapporten vist med blå skrift, eks [A60]. De spesifiserte branntekniske funksjoner og ytelser må ses i sammenheng med vedlagte branntegninger. Ansvar for detaljprosjektering, valg av og utførelse av løsninger som tilfredsstiller dette konseptet, tilfaller detaljprosjekterende/utførende. I det etterfølgende angis minimumskrav for konstruksjoner, materialer og installasjoner. Valg av ytelser med høyere/bedre brannteknisk klasse vil bidra positivt til sikkerhetsnivået. Der det under kolonne Merknad er angitt TEK tilsier dette et fravik fra preaksepterte retningslinjer i VTEK. Fraviket dokumenteres i eget vedlegg. Der det henvises til Byggforskserien, NS, FG eller HO er beskrivelsen å oppfatte som preakseptert selv om ytelsen ikke er spesifikt beskrevet i VTEK. Følgende eksempel forklarer matrisene: Angir funksjonskrav og ytelse Forslag til fagområde som er ansvarlig for implementering av ytelsen i respektive detaljprosjektering. Kravspesifikasjon 7-23 Merknad Ansvar Bærende hovedsystem RIB Sekundære bærende bygningsdeler og etasjeskiller TEK RIB - = Ytelsen er i samsvar med VTEK uten fravik. TEK = Funksjonskrav dokumentert særskilt i eget vedlegg Denne matrisen er også ment å kunne fungere som en sjekkliste for tverrfaglig kontroll av brannverntiltak. De spesifiserte branntekniske funksjoner og ytelser må ses i sammenheng med tilhørende branntegninger. Ansvar for ivaretakelse, valg av og utførelse av løsninger som tilfredsstiller dette prosjekteringsgrunnlaget påhviler de øvrige fag. Angivelse av fagdisiplin som har ansvar for at kravet blir ivaretatt er generelt knyttet til prosjektering, men vil også gjelde for utførende av de samme fag. Hvis angitte fagdisiplin mener at tiltaket skal plasseres/ansvarliggjøres hos annen fagdisiplin må dette meddeles i prosjekteringsgruppen. Andre rådgivere, på spesialområder utover de som er angitt i denne rapporten, må selv vurdere følger for sine fag, eventuelt med dette prosjekteringsgrunnlaget som underlag. jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 7 av 19

8 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann Kravspesifikasjon 7-23 Bærende konstruksjoner - Bærende hovedsystem må tilfredsstille brannmotstand R 30 [B30]. - Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere må tilfredstille brannmotstand R 30 [B30]. Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. Farlig Stoff/Brannfarlig vare - Dersom det skal håndteres og lagres brannfarlig gass og brennbare væsker i naturfagrom, må dette være iht gjeldene regelverk [35]. - Iht til tilbakemelding i prosjekteringsmøte er naturfagrom planlagt med gassanlegg, med utendørs gasslagring (propanflakse(r)). Gjeldene anlegg må prosjekteres og utføres iht temaveiledning for farlig stoff, DSB [37]. Se kapittel 6.1. Merknad Ansvar RIB/ Prosjekt gruppen 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Kravspesifikasjon 7-24 Merknad Ansvar Innvendige overflater Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei: - Overflater i branncelle inntil 200 m 2 må ha klasse D-s2,d0 [In2]. - Overflater i branncelle over 200 m 2 må ha klasse B-s1,d0 [In1]. - Overflater i sjakter og hulrom må ha klasse B-s1,d0 [In 1]. Overflater i brannceller som er rømningsvei: - Overflater på vegger og tak må ha klasse B-s1,d0 [In 1]. - Overflate på gulv må ha klasse D fl -s1 [G]. Nedforet himling - Nedforet himling i rømningsvei skal ikke bidra til økt fare for brannspredning. - Nedforet himling rømningsvei må minimum tilfredsstille brannklassifisering K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Alternativt kan himlingen tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In1 på ubrennbart underlag], og ha et opphengsystem med dokumentert brannmotstand i 10 minutter. - Overflater og kledninger i hulrom over himling skal ha minst like gode branntekniske egenskaper som i rømningsveien for øvrig. Innvendige kledninger Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei: - Kledninger i branncelle inntil 200 m 2 må ha klasse K 2 10 D-s2,d0 [K2]. - Kledninger i branncelle over 200 m 2 må ha klasse K 2 10 B-s1,d0 [K1]. Kledning i branncelle som er rømningsvei må ha klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Kledning sjakter og hulrom må ha klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 8 av 19

9 Kravspesifikasjon 7-24 Merknad Ansvar Utvendige overflater - Når faren for spredning av brann i ytterkledningen er liten, kan det benyttes materialer med brannklassifisering D-s3,d0 [Ut2]. Dette vil normalt være tilfelle når bygningen har inntil fire etasjer og det er liten fare for brannspredning til/fra nabobygninger (herunder avstand til nabobygning er minst 8 meter). Taktekking - Taktekking skal tilfredsstille krav til klasse B ROOF (t2) [Ta]. Isolasjonsmaterialer - Rør og kanalisolasjon skal generelt ha klasse P II. - Rør og kanalisolasjon i rømningsvei skal ha klasse P I. - Isolasjonsmaterialer skal generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Branncelleinndeling Rom med forskjellig bruk og/eller brannbelastning må være utført som egne brannceller. Følgende rom er definert som egne brannceller: - Korridor (rømningsvei). - Skolekjøkken. - Ulike klasserom. - Auditorum og vestibyle. - Møterom. - Kontor (ansatte). - Hovedtavlerom. - Ventilasjonsrom. - IKT-rom. - Ulike tekniske rom, samt sjakter og hulrom. Branncelleinndelingen er vist på vedlagte branntegninger. Hulrom - Hulrom må skilles fra øvrige brannceller med branncellebegrensende konstruksjon EI 30 [B30]. - Det må prosjekteres og utføres med tilfredsstillende tilkomst til hulrom, dette enten form av: 1. Lett demonterbar systemhimling. 2. Fast himling, i kombinasjon med luker med innbyrdes avstand 10 meter. RIB/ RIE/ RIV jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 9 av 19

10 Kravspesifikasjon 7-24 Merknad Ansvar Brannmotstand på branncellebegrensende konstruksjoner - Branncellebegrensende konstruksjoner skal tilfredsstille brannmotstand EI 30 [B30]. - Dekket mellom de ulike planene må tilfredsstille brannmotstand REI 30 [B30]. - Takflaten mellom plan 2 og plan loft (tekniske rom), må prosjekteres med brannmotstand EI 30 [B30], 8 meter ut fra fasade plan loft. Dette primært for å forhindre brannspredning fra plan 2 til plan loft. RIB Brannmotstand dører, gardiner, luker og vinduer - Dører må generelt ha samme brannmotstand som veggen de er installert i, dvs. EI 2 30-S a [B30 med terksel og tettelister]. - Dører i/til rømningsvei skal generelt prosjekteres og utføres med brannmotstand EI 2 30-S a [B30 med terskel og tettelister]. Herunder dører til klasserom, auditorium, kontorer, vestibyle og ulike tekniske rom. - Dører mellom vestibyle og rømningsvei i plan 1. etasje, må prosjekteres og utføres med brannmotstand. EI 2 30-CS a [B30 S med terksel og tettelister]. - Dører til trapperom må prosjekteres og utføres med brannmotstand E 30-CS a [F30S med terskel og tettelister]. - Heisdører må minimum tilfredsstille brannmotstand EI 30/A2-s1,d0-C [A30S]. - Dører i branncellebegrensende bygningsdel som ikke er klassifisert for røyktetthet, klasse S a, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. - I områder i bygningen der det er behov for å sløyfe vanlig terskel på grunn av rullende trafikk (horisontal forflytning) kan det benyttes klassifiserte dører med slepeterskler eller heve-senke terskler. - C-klasse (C1-C5) velges ut fra forventede påkjenning og ønsket levetid. - Dører som forventes holdt oppe i normalbruk må stilles opp med dørholdemagnet. Dørene må jevnlig frikobles dørholdemagneten for å unngå restmagnetisme. Holdemagneten må forrigles mot brannalarmanlegget. - Brannklassifiserte vinduer må tilfredstille brannmotstand EI 30. Brannklassifiserte vinduer må prosjekteres og utføres som faste bygnings/konstruksjonselementer, herunder de skal ikke installeres med åpningsmulighet. Brannspredning mellom brannceller i ulike plan - Brannspredning mellom vinduer i ulike plan skal reduseres ved at det utføres en kjølesone(vertikal avstand) mellom vinduene lik underliggende vindushøyde og med brannmotstand minst E 30. Dette er spesielt viktig i fasade mot SØR, da det er planlagt med store vindusfelt ifbm vestilbyle (plan 1) og korridor (i plan 2). RIE jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 10 av 19

11 Kravspesifikasjon 7-24 Merknad Ansvar Installasjonssjakter - Gjennomgående tekniske/installasjonssjakter må utføres som egne brannceller, som tilfredsstiller brannmotstand EI 30 [B30]. - Dører/luker inntil sjakter skal ha samme brannmotstand som veggen. - Dører/luker i sjakter må ha klasse S a [med anslag og tettelister på alle sider]. - Sjakter skal med mindre de gjenstøpes og branntettes i dekket, røykventileres. - Dersom sjakter branntettes i dekket anses ikke føringsveien lenger som en sjakt i brannteknisk forstand og angitte krav bortfaller. Gjennomføringer i gjenstøpt sjakt skal tettes og isoleres forskriftsmessig. Det må sørges for tilfredsstillende ettertrekkingsmuligheter. Seksjonering - Tiltaket har ett bruttoareal per plan som er mindre enn 1200 m 2. Herunder er det ikke krav til internseksjonering av bygningsmassen. Tekniske installasjoner - Alle gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner skal brannsikres forskriftsmessig med klassifiserte løsninger og med utførelse som gir samme brannmotstand som veggen/dekket for øvrig. Det skal benyttes produkter som er klassifiserte/sertifiserte. Elektriske installasjoner - Strømforsyning til brannalarmanlegg og ledesystem skal sikres i minimum 30 min. I tillegg skal strømforsyningen til heissjakt sikres. - Strømforsyningen kan sikres med batteri back-up eller nødstrømsaggregat m/ups. Ved sikring av strømforsyningen skal funksjonssikker kabel benyttes. - Magnetholdere må forrigles mot brannalarmanlegget, slik at ved utløst alarm vil selvlukkende branndører, gå i lukket posisjon. Magnet skal også slippe døren også ved strømbrudd. - Kabler skal ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i definerte rømningsveier med mindre: a) Kablene representerer liten brannbelastning (ca 50 MJ/løpemeter hulrom). b) Kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger EI 30 [B30]. c) Himlingen har brannmotstand EI 30 [B30]. d) Hulrommet er sprinklet. - Alle kabelgjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner skal branntettes forskriftsmessig med produkter som er klassifiserte/sertifiserte og har samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. - Elektriske anlegg forutsettes utført iht. gjeldende Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, FEL med veiledning NEK 400. RIV/ RIE RIB/ RIB/ RIV/ RIE RIE jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 11 av 19

12 Kravspesifikasjon 7-24 Merknad Ansvar Ventilasjonsanlegg - Ventilasjonsanlegget skal utføres i A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. - Ventilasjonsrom som forsyner mer enn en branncelle i bygningen, skal være egen branncelle. - Bygningskonstruksjoner hvor kanaler og ventilasjonsutstyr festes, må ha tilfredsstillende styrke. Alle deler av opphenget må være av ubrennbart materiale og ha samme temperaturbestandighet som materialet i kanalene. Opphenget må være tilfredsstillende sikret mot korrosjon (SINTEF Byggforsk datablad ). - Kanaler som går gjennom brannklassifiserte skillekonstruksjoner, må ha opphengssystem med samme brannmotstand som skillekonstruksjonen for å hindre at kanalen faller ned og det oppstår åpninger i konstruksjonen (SINTEF Byggforsk datablad ). - Ventilasjonsanlegg skal gå som normalt ved brann, inntil det eventuelt detekteres røyk i tilluft, da skal anlegget stoppes automatisk. Dersom det skal brukes omluft eller varmegjenvinning må dette punktet vurderes spesielt. Prinsipper og detaljer vedrørende styring av ventilasjonsanlegget under brann skal imidlertid utredes nærmere i samarbeid med RIV og RIE. - Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 30/A2-s1,d0 [A30], helt til utblåsningsrist. Eventuelt føres i egen sjakt med tilsvarende brannmotstand. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. - Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. - For å unngå at røyk sprer seg mellom brannceller, må det ikke benyttes overstrømningsventilasjon. - Ventilasjonskanaler som føres gjennom branncellebegrensende bygningsdel skal brannisoleres. Brannisolering av ventilasjonskanaler må utføres i henhold til gjeldene teknisk godkjenning (produktdokumentasjon), for isolasjonsproduktet. Vann- og avløpsrør og lignende - Kabelgjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonen, og det må benyttes godkjente branntettemetoder. - Kabelbroer vil vanskeliggjøre branntettingen og bør derfor ikke føres gjennom brannskillet, men avsluttes mm fra skillet på begge sider. - Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. RIV RIV/ RIE jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 12 av 19

13 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann Kravspesifikasjon 7-25 Merknad Ansvar - Bygget skal dekkes med brannslangeskap slik at alle rom nås med 30 meters slangeuttrekk. Slangene skal være iht. NS-EN Brannslokkeutstyr må være plassert lett synlig og på tilgjenglig sted. - I områder med sensitivt teknisk utstyr som tele-/data og tavelrom, kan CO 2 håndslukkeapparater være supplement til brannslangeskap. Slokkeapparater skal være iht. NS-EN 3-1 til Maksimalt avstand til nærmeste slokkeutstyr skal ikke overstige 25 meter. - Alt slokkeutstyr skal merkes med etterlysende skilt fortrinnsvis av type plogskilt. Merking skal tilfredsstille NS 4054 og NS 4210, samt NS-ISO 6309 Brannvern Varselskilt - Dersom det skal installeres frityr i kjøkkenfasiliteter, vil følgende ytelseskrav være gjeldene. For kjøkken med frityr som overstiger 8 liter, skal det installeres stasjonert automatisk slokkeanlegg egnet for slokking av brann i frityr/vegetabilsk olje. Det skal i tillegg for samtlige virksomheter med frityr (også < 8 liter), være egnet håndslukkeutstyr for slokking av brann i frityr/vegetabilske oljer Brannspredning mellom byggverk Kravspesifikasjon NEAS forutsetter at avstand til omkringliggende bygningsmasse er minst 8 meter, derav er brannspredning mellom ulike byggverk iht preakseptert ytelseskrav. RIV Merknad Ansvar 7-27 Rømning av personer Kravspesifikasjon 7-27 Generelt - Fri bredde i rømningsvei skal minst være 1 cm/person. Utgang fra en branncelle må føre direkte til sikkert sted, for eksempel til det fri, eller til en rømningsvei som fører videre til to uavhengige utganger i motsatte retninger, hvor sannsynligheten for samtidig blokkering av begge to er minst mulig. Rømningsvei må ikke ha innsnevring, dette medfører at fri bredde i rømningsvei må videreføres helt til sikkert sted (til det fri). - Fri bredde på rømningsdører fra klasserom/kontor til rømningsvei (korridor) skal være minst 90 cm (tilsvarer normalt modulmål på 10M for utvendig karm). - Fri bredde på rømningsveier/dører i rømningsvei (område skravert med grønn skravur på vedlagte brannskisser) skal være minst 120 cm. - Der hvor transport av rullestol er nødvendig, må rømningsbredden (dørbredden) tilpasses dette. - Kraften som kreves for å åpne en rømningsdør skal ikke overstige 67 N. - Dører fra rom med < 10 personer kan ha slagretning mot rømningsretningen. Øvrige dører (der personbelastningen er overstiger 10 personer) til/i rømningsvei, skal slå ut med rømningsretningen. Merknad Ansvar RIE jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 13 av 19

14 Kravspesifikasjon 7-27 Merknad Ansvar - Maksimal avstand til utgang fra branncelle skal ikke overstige 30 meter for deler som benyttes til virksomhet i risikoklasse (samtlige arealer hvor elever, har tilgang og kan forventes å oppholde seg). - Maksimal avstand til utgang fra branncelle skal ikke overstige 50 meter for deler som benyttes til virksomhet i risikoklasse 2 (samtlige arealer hvor ansatte, har tilgang og kan forventes å oppholde seg). - Rømningsdører skal kunne åpnes med et enkelt grep, uten bruk av nøkkel. - Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren (grønn boks). Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. - Foldevegger kan IKKE legges til grunn som evakueringsvei. Kun slagdører er tillatt til/i rømningsvei. - Definerte rømningsveier/trasér, er vist på vedlagte branntegninger. Rømningsveier - Rømningsvei er vist på vedlagte branntegninger. Rømningsveier går enten via trapperom til det fri, eller direkte til det fri. Samtlige rømningsveier følger preaksepterte ytelseskrav. Brannalarmanlegg Tilbygget skal prosjekteres og utføres med heldekkende brannalarmanlegg, kategori 2. Foruten felles alarmering i bygget, skal brannalarmanlegget forrigles mot/styre følgende funksjoner: - Aktivere dører på magnetholder. Ved utløst brannalarmanlegg skal selvlukkende dører lukkes. - Deaktivere låste dører til/i rømningsvei, slik at dører er åpne for evakuering. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren (grønn boks). Det aksepteres inntil 10 sekunders forsinkelse vedrørende opplåsing av dører. - Alarmoverføring til 110-alarmsentral. - Ventilasjonsanlegget skal gå som normalt ved brann inntil det detekteres røyk i hovedtilluftskanal, da skal anlegget stoppe. Ved generell brannalarm skal ventilasjonsanlegget forseres, for å etablere størst mulig trykkfall over ventilene. Prinsipper og detaljer vedrørende styring av ventilasjonsanlegget under brann skal imidlertid utredes nærmere i samarbeid med RIV og RIE. - Det må utarbeides en egnet alarmorganisering for å sikre god interaksjon mellom tekniske og organisatoriske løsninger/aksjoner. - Brannalarmanlegg må prosjekteres og utføres i henhold til Temaveiledning HO- 2/1998 og gjeldene FG regelverk. RIE jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 14 av 19

15 Kravspesifikasjon 7-27 Ledesystem - Tiltaket skal prosjekteres og utføres med ledesystem. - Anlegget skal ha batteribackup for 30 min drift, aktivisert ved lokalt nettutfall. - Krav til ledesystem skal følge NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning [28] eller NS [29]. - SINTEF Byggforskdatablad [15] kan brukes ved detaljprosjektering av ledesystemet. Røykkontroll Trapperom (i akse B-C/3-4) skal røykventileres. - Røykluke i trapperom skal ha et åpningsareal på minimum 1 m 2. Røyklukene skal ikke kobles mot deteksjon av røyk, men kunne utløses fra styringsenhet i utgangsplanet (SINTEF Byggforsk datablad ). - Røykluken skal være motoriserte, slik at åpningsmekanismen kan testes i forbindelse med internkontroll. Alternativt kan patron med CO 2 som drivgass benyttes som åpningsmekaniske for røykluke i trapperom. Avfyringspatron må kunne aktiveres fra betjeningspanel, i inngangsplanet, plan 1. etasje. Tiltakets sjakter (herunder heissjakt og installasjonsjakter) skal røykventileres (Dersom installasjonssjakter gjenstøpes i dekket, vil kravet om røykventilasjon av sjakter bortfalle): - Røykventilasjon av sjakter kan enten prosjekteres med termisk eller mekanisk ventilasjonsprinsipp. - Røykventilasjon av sjakter må kobles opp mot brannalarmanlegget, slik at ved deteksjon lokalt i sjakt åpnes røykluker automatisk/vifter starter automatisk. - Røykkontrollsystemer må prosjekteres og utføres i henhold til Temaveiledning HO-3/2000 Røykventilasjon og NS-EN serien [38] Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Kravspesifikasjon 7-28 Adkomst til og i bygningen - Det må opprettes kjørbar adkomst fram til bygningen. Stigningsforhold, veibredder, svingradius, og dimensjonerende akseltrykk og lignende må tilrettelegges for brannvesenets materiell. - Behov for alarmovervåket nøkkelsafe (med universalnøkkel), må avklares med lokalt brannvesen. - Utendørsplan må fremlegges lokalt brannvesen for eventuelle kommentarer. Forhold vedr. rednings- og slokkeinnsats, må avklares med lokalt brannvesen. Merknad Ansvar RIE RIV Merknad Ansvar Lark jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 15 av 19

16 Kravspesifikasjon 7-28 Tilgjengelighet til hulrom - Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten skal ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. - Tilgjengeligheten til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller at himling består av nedfellbare (lett demonterbare) elementer. - Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 meter. Vannforsyning utendørs - Det må sørges for tilstrekkelig brannkummer slik at alle deler av bygningen dekkes. Utendørsplan med inntegnede vannforekomster må fremlegges lokalt brannvesen for eventuelle kommentarer. - Det må være trykkvann tilgjengelig rundt bygget (brannkum/hydrant innenfor meter fra inngangen til bygningen). Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Følgende installasjoner må forventes merket i bygget, men må i detalj avklares i samråd med lokalt brannvesen: - Henvisning til brannalarmsentral/-paneler. - Henvisning til brannvannsuttak. - Henvisning til røyklukesentral(er). - O-plan ved brannmannspanel. O-plan skal være laminert og tilrettelagt slik at innsatsmannskapene kan ta denne med seg Slokke- og redningsmateriell på bygget skal være merket og henvist. Merkingen skal være i henhold til NS 4054 Farger for merking og NS 4210 Varselfarger og Varselskilt. Sikring mot nedfall av bygningsdeler - For å hindre nedfall av bygningsdeler festes balkonger, vinduer, fasadeplater, utkragede bygningsdeler og lignende med ubrennbare festemidler i bærekonstruksjonen. Merknad Ansvar RIB RIV RIV/ RIE RIB jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 16 av 19

17 5 REVISJONSHISTORIKK Revisjon A Endringer i revidert rapport er satt i kursiv. Ytelseskrav vedr. planlagt gassanlegg i naturfagrom (med utvending flaskelagring), er medtatt i revidert rapport. Ytelseskrav vedr. branngardiner er fjernet i revidert rapport, da endret løsning innebærer bruk av branndører. jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 17 av 19

18 6 BAKGRUNN FOR LØSNINGER/YTELSER 6.1 Gassanlegg med utvendig flaskelagring Iht til tilbakemelding i prosjekteringsmøte er naturfagrom planlagt med gassanlegg, med utendørs gasslagring (propanflakse(r)). Gjeldene anlegg må prosjekteres og utføres iht temaveiledning for farlig stoff, DSB. Figur viser avstandskrav ifbm prosjektering av utvending gasslagring (propanflaske(r)). Dersom flaskeskap skal plasseres inntil yttervegg må det prosjekters med en EI 120 brannmur mellom flaskelagring og bygget for øvrig. Avstand til uklassifiserte bygningsdeler skal være minst 4 meter i både høyde og lengderetningen. Avstand til øvrig brennbart opplag skal være minst 6 meter.. Avstand til nabogrense skal være minst 5 meter. Minst 6 meter Minst 5 meter Figur Ulike minsteavstander ifbm utvending flaskelagring av propangass jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 18 av 19

19 7 REFERANSER 1. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 (TEK), ajourført med endringer, senest ved forskrift 26. januar 2007 nr Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 4. utgave mars Temaveiledning HO-2/1998 Brannalarm, 24. februar Temaveiledning HO-3/2000 Røykventilasjon, desember Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, FEL Elektriske lavspenningsinstallasjoner, NEK 400: NFPA 101 Life Safety Code Handbook, 2006 Edition. 8. NS-EN :2002+NA:2008, Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-2: Allmenne laster Laster på konstruksjoner ved brann, 1. utgave, februar NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, 3. utgave, NS 3901 Risikoanalyse av brann i byggverk, 1. utgave mai 1998 med veiledning. 11. Byggforskserien. Byggdetaljer Brannbelastning i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. 12. Byggforskserien. Byggdetaljer Oppheng for tekniske installasjoner. 13. Byggforskserien. Byggdetaljer Gjennomføringer i brannskille. 14. Byggforskserien. Byggdetaljer Vinduer som rømningsvei. Forutsetninger og utførelse. 15. Byggforskserien. Byggdetaljer Røykkontroll i bygninger. 16. Byggforskserien. Byggdetaljer Brannteknisk klassifisering og dokumentasjon av materialer og bygningsdeler. 17. Byggforskserien. Byggdetaljer Ledesystem for rømning. 18. Byggforskserien. Byggdetaljer Bruk av brennbar isolasjon i bygninger. 19. Byggforskserien. Planløsning Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. 20. Byggforskserien. Planløsning Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. 21. Byggforskserien. Planløsning Brannteknisk detaljprosjektering. Dokumentasjon og kontroll. 22. Byggforskserien. Planløsning Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. 23. Byggforskserien. Byggforvaltning Dokumentasjon av brannsikkerhet i bruksfasen. 24. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14.juni 2002 (Brann- og eksplosjonsvernloven). 25. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veileding, 2002 (revidert i 2010). 26. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, Nødlys og ledesystem. 6. utgave Norsk veiledning til NS-EN 1838 fra Lyskultur, Standard Norge. 28. NS : 2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming, Standard Norge. 29. Takprodusentenes forskningsgruppe, TPF informerer nr. 6, Rev Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG), Regler for automatiske brannalarmanlegg, 3. utgave, NS 4210 Varselfarger og varselskilt. 32. NS 4054 Farger og utstyr. 33. NS-EN 3 Brannmateriell Håndslokkere, del NS-EN 671 Faste brannslokkesystemer Slangesystemer, del Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg, som benyttes ved håndteringen, NS-ISO 6309 Brannvern Varselskilt. 37. Temaveiledning om bruk av farlig stoff. Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel (2010). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 38. NS-EN serien, brannventilasjonssystemer, Standard Norge. jhe_ Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Rosendal Ungdomsskule Rev A Side 19 av 19