Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET"

Transkript

1 Drammensveien 68 Oslo RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Utført av: Norsk brannvernforening v/ Veronica Stensrud 27. september 2010 Prosjektnr.: NORSK BRANNVERNFORENING Side 1

2 Innholdsfortegnelse Kapittel Innhold Side 1. Generelt 3 2. Sammendrag 5 3. TEK 7-22 Risikoklasser og brannklasser 5 4. TEK 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann 6 5. TEK 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann 9 6. TEK 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann TEK 7-26 Brannspredning mellom byggverk TEK 7-27 Rømning av personer TEK 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Organisatoriske forhold Konklusjon 20 NORSK BRANNVERNFORENING Side 2

3 1. Generelt 1.1 Bakgrunn Norsk brannvernforening er engasjert av sameiet Drammensveien 68 til å vurdere brannsikkerheten i Drammensveien 68, Oslo, som benyttes til forretninger og boliger. Formålet med oppdraget var å kartlegge hvordan bygget tilfredsstiller gjeldende regelverk mht brann. Dokumentet er basert på befaring av bygget og beskriver hvilke løsninger som er valgt og premisser som er lagt til grunn for å dokumentere brannsikkerheten. Orientering om lover og forskrifter. I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) 2-1 skal eier av ethvert brannobjekt sørge for at det er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Kravene til brannteknisk utforming og utstyr er ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt. Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter, skal opprettholdes slik som forutsatt i tillatelse etter plan- og bygningslovens 93. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Eldre byggverk er byggverk som er lovlig oppført etter de byggeforskrifter som har vært gjeldende i årene før byggeforskrift av ble gjort gjeldende, og kan etter denne forskrift møte behov for å heve brannsikkerheten på enkelte områder opp mot dagens sikkerhetsnivå hva angår personsikkerhet. Dette kan omfatte nye krav til brannalarmanlegg, ledesystem, branntettinger, sprinkleranlegg m.v. for å ivareta tilstrekkelig rømningstid. Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrifter som var gjeldende før 1985 og som er oppgradert etter forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 1990, oppfyller i utgangspunktet dagens sikkerhetsnivå dersom bruken av byggverket er uendret i henhold til forutsetningene. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til sikkerhetsnivå som følger av TEK dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderinger skal gjøres i samsvar med Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 ajourført med endringer senest ved forskrift 26. januar 2007 nr. 96 (TEK) med veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven utgave mars 2007 (VTEK) som gjelder for nyere byggverk. Forklaring av gamle betegnelser Bokstaven A: Bygningsdelen består av ubrennbare materialer. Bokstaven B: Bygningsdelen kan inneholde brennbare materialer dersom dens branntekniske funksjon opprettholdes. Bokstaven F: Bygningsdelen er flammestoppende og røykbegrensende. Bokstaven S: Betyr at døren og/eller luken skal være selvlukkende. NORSK BRANNVERNFORENING Side 3

4 Forklaring av nye betegnelser Bokstaven E: Står for integritet/tetthet Bokstaven I: Står for isolasjonsevne Bokstaven C: Står for selvlukkende Sammenligning av nye og gamle betegnelser E 30 (uten krav til materialer). F 30 skillende EI 30 C med terskel.. B 30 S dør EI 60 (uten krav til materialer) B 60 skillende EI 60 begrenset brennbare materialer.. A 60 skillende Tallet 30, 60 osv som er angitt forteller hvor lenge bygningsdelen motstår en brann uten at den sprer seg. 30 = 30 minutters brannmotstand osv. Økonomisk forsvarlig ramme Branntekniske avvik som anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, kan eksempelvis være at bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og lignende ikke oppfyller utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) (ref. VTEK). I byggverk med slike avvik, kan det være nødvendig å foreta en helhetlig kartlegging av status (risikoanalyse) og vurdere de tekniske og/eller organisatoriske tiltak som gir best sikkerhet i forhold til investeringene. Etablering av evt. manglende rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg/seksjonering, ledesystemer e.l. for å øke tilgjengelig rømningstid og tiltak for å sikre store verdier, anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Rømningssikkerhet må prioriteres høyt. Bestemmelsen er ikke rettet mot eiers/virksomhetens økonomiske situasjon. Følgende lover og forskrifter er lagt til grunn for vår vurdering: Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 2002 (forebyggendeforskriften) Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn, 1990 Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 ajourført med endringer senest ved forskrift 26. januar 2007 nr. 96 (TEK) med veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. utgave mars 2007 Vurderingene er i hovedsak basert på preaksepterte fortolkninger av forskriften gitt i veiledning til Teknisk forskrift til Pbl 1997 (VTEK), samt vurderinger basert på skjønn og erfaring med bakgrunn i referanse litteratur. Dette på grunnlag av at eldre byggverk vil ha problemer med å tilfredsstille dagens krav til bæreevne etc. Byggverket søkes på denne måten utført og rustet opp tilnærmet til det personsikkerhetsnivå brannbestemmelsene i Teknisk forskrift (TEK) tilsier. Tiltak ved oppgradering går vesentlig ut på å gi brukerne tidlig varsel ved brann, hindre brann- og røykspredning samt sikre rømningsveiene. NORSK BRANNVERNFORENING Side 4

5 1.2 Beskrivelse av bygget Bygget er en gammel bygård fra Bygget har 5 etasjer pluss kjeller og loft. I kjeller er det kun boder, i 1. etasje er det forretninger samt 1 leilighet etasje inneholder boliger. Loft inneholder boder. Det er totalt 14 leiligheter i gården. Bygget har bærende hovedsystem i tegl-/murkonstruksjoner, etasjeskillere av trebjelker med stubbloft og sperretak i tre tekket med plater. Yttervegger har mur og tegloverflate. Bygningsmassen er utstyrt med håndslukningsapparater og røykvarslere i leilighetene. Det elektriske anlegget er delvis utbedret. 2. Sammendrag Sett ut fra dagens virksomhet i bygget ble det ved befaringen avdekket en del mangler i bygningsmassen sammenlignet opp imot dagens regelverk. Da bygget er oppført etter tidligere krav og forskrifter er det naturlig at bærekonstruksjoner, branncelleinndeling osv ikke tilfredsstiller fullt ut de krav som er satt i dagens forskrifter. Det var svakheter ved branncelleinndelingen i bygget som bl.a. dører i branncellebegrensende bygningsdeler uten brannklasse og åpne gjennomføringer. Trepanel på vegger i rømningsvei. Enkelte små leiligheter i bygningsmassen mangler tilfredsstillende tilgang til to uavhengige trapperom. 3. TEK 7-22 Risikoklasser og brannklasser Risikoklasse RKL: relateres i hovedsak til personsikkerhet og bruken av bygningen Brannklasse BKL: relateres til bygningen som fysisk objekt og konsekvensen av en brann, primært med hensyn til sammenstyrting ved brann. I henhold til TEK 7-22 er risikoklassen satt til RKL 2 (lager, boder), RKL 4 (bolig) og RKL 5 (forretning/butikk). De enkelte delene av et byggverk for blandet bruk klassifiseres i brannklasse ut fra den aktuelle bruken (risikoklasse) og byggverkets totale antall etasjer (høyde). Underliggende etasje må ha brannklasse minst som overliggende etasje. Med 5 etasjer skal bygget tilfredsstille kravene til BKL 3 i alle risikoklasser, dvs at hele bygget må tilfredsstille kravene til BKL 3. Dimensjonering av rømningsveier og tiltak som kan påvirke rømningstiden vil bli vurdert iht. den (de) virksomhet(er) rømningsveien skal betjene. Det vil alltid være de strengeste kravene som gjelder dersom en rømningsvei betjener virksomheter i flere risikoklasser. NORSK BRANNVERNFORENING Side 5

6 4. TEK 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann TEK 7-23 angir som funksjonskrav at bærende hovedsystem i brannklasse 3 skal utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. Som preakseptert fortolkning av funksjonskravet angir VTEK standard brannmotstand for ulike bygningsdeler, kfr 7-23 tabell 1 Tabell 1 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand ut fra brannklasse: Bygningsdel Bærende hovedsystem Krav til brannmotstand BKL 3 R 90 A2-s1,d0 [A 90] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere R 60 A2-s1,d0 [A 60] Trappeløp R 30 A2-s1,d0 [A 30] Utvendig trappeløp A2-s1,d0 [ubrennbart] Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen, og følgende kriterie er til stede: Takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning Bygninger med høyst 8 etasjer kan ha etasjeskillere i R 60 A2-s1,d0 [A 60]. Bygget har bærende hovedsystem i tegl-/murkonstruksjoner, etasjeskillere av trebjelker med stubbloft og tak i tre tekket med plater. Trappeløpene i bygget er oppført i hhv tre, betong og stål. De aller fleste etasjeskillene i denne type eldre bygg ble utført som trebjelkelag. Bjelkene hadde solide dimensjoner, og mellom disse ble det lagt et stubbeloft med isolasjon av leire. Stubbeloftet kan enten være direkte eksponert mot etasjen under eller kledd med himling av trepanel eller gips. Se fig 1. Etasjeskilleren vil ha forskjellig brannmotstand avhengig av hvilken himling den har, se tabellen nedenfor. NORSK BRANNVERNFORENING Side 6

7 Fig. 1 Prinsippskisse som viser oppbygning av gammelt trebjelkelag Veiledende brannmotstand for ulike typer himlinger Himling Synlig stubbeloft Himling av panel Brannmotstand min. (vanlig konstruksjon mot kjeller) 40 min. Pusset himling 60 min. (tilnærmet EI 60/B 60) Etasjeskillet må kartlegges og nødvendige utbedringer må gjennomføres. Bygget har takkonstruksjon i tre, med antatt brannmotstand R 30 som ikke tilfredsstiller kravet i VTEK (R 60). Dersom skillet mellom loft og underliggende etasje tilfredsstiller EI 60 dimensjonert for tosidig brannpåkjenning er løsningen tilfredsstillende utført iht. dagens krav. Bæresystemet i bygget tilfredsstiller ikke dagens krav, men det er mulig ved oppgraderinger å tilfredsstille EI 60 (B60). Dette gir samme nominelle brannmotstand som dagens krav. Ved å utbedre etasjeskiller og skille takkonstruksjonen fra underliggende plan som beskrevet ovenfor eller fullsprinkle hele bygget, anser vi bæresystemet å være akseptabelt. Eksisterende konstruksjon må klarlegges for å bestemme utbedringsbehovet. Etasjeskiller med synlig stubbeloft eller himling av trepanel må utbedres for å oppnå tilstrekkelig brannmotstand. En aktuell metode er å kle med plater, se Fig 2a. Dersom det er ønskelig med trepanel i taket (ln2 kun aktuelt i RKL 2 og 5 i brannceller på inntil 200 m 2 som ikke utgjør rømningsvei), kan panelet slås direkte utenpå platekledningen. Er himlingen opprinnelig pusset, kan etasjeskilleren regnes å ha tilfredsstillende brannmotstand hvis den ellers er tett og i god stand, se fig 2b. NORSK BRANNVERNFORENING Side 7

8 Skader og sprekker i pussen må eventuelt utbedres og tilslutning mot vegg må være forskriftsmessig tettet. Fig. 2 Fig. 2 a og b Eksempel på utbedring av etasjeskiller til tilnærmet EI 60 (B 60), avhengig av eksisterende konstruksjon a) Himling av panel kles med 13 mm gipsplater eller tilsvarende. (Ved synlig stubbeloft brukes to lag med 13 mm gipsplater eller tilsvarende, med forskjøvne plateskjøter.) b) Pusset himling; ev. skader/sprekker i pussen utbedres I BKL 3 er det krav til ubrennbare materialer i etasjeskillere. Ved å sørge for at etasjeskillere har en brannmotstand EI 60 (B 60) som beskrevet ovenfor vil ikke kravene til etasjeskillere være oppfylt iht VTEK. Dog vil kravet til den nominelle brannmotstanden være tilfredsstilt slik at vi anser forholdet som akseptabelt. Trappeløp i tre og ubehandlede ståltrapper tilfredsstiller ikke kravet om at trappeløp skal tilfredsstille brannmotstand R 30 A2-s1,d0 (A 30 bærende). Trappene må utbedres. Tretrapper kan utbedres ved å underkle de med ett lag gips eller male underside og vanger med brannhemmende maling, ståltrappene kan utbedres ved å brannmale de slik at de får brannmotstand R 30. Tretrapper vil ikke tilfredsstille kravet til ubrennbare materialer i BKL 3, men den nominelle brannmotstanden vil kunne tilfredsstilles. Hovedtrapp i bygget er av stål med trinn av tre, brannmotstand på bæresystemet for hovedtrappen anses tilfredsstillende med unntak av nedre del av trapp som er delvis rustet. Her må skillet mellom kjeller og hovedtrapp utbedres til EI 60. Alternativ løsning til utbedringene beskrevet ovenfor er fullsprinkling av bygningen, se også pkt NORSK BRANNVERNFORENING Side 8

9 Vanligvis vil etasjeskillere i denne type bygård ha en tilnærmet nominell brannmotstand på ca. 60 minutter. Oppgradering av bæresystemet og etasjeskillere kan trolig vurderes å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme og har således ikke tilbakevirkende kraft. Tiltaket vil også i liten grad heve personsikkerheten i bygget. Fremfor oppgradering av selve etasjeskillet vil for eksempel installasjon av sprinkleranlegg gi en vesentlig økning av både person- og verdisikkerhet. Dersom det er tilgang til to rømningsveier og det er installert brannalarmanlegg anses dette å gi tilfredsstillende personsikkerhet uten oppgradering av trapper/trapperom, jf. Rapport fra Riksantikvaren. Deler av bygget har kun tilgang til en rømningsvei. 5. TEK 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 5.1 Antennelse og utvikling av brann VTEK stiller følgene krav til overflater og kledninger i bygningsmassen: Tabell 2A Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-5 (forretning, bolig) Overflater og kledninger Brannklasse 3 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle inntil D-s2,d0 [In2] 200 m 2 Overflater på vegger og tak i branncelle over B-s1,d0 [In1] 200 m 2 Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak Overflate gulv B-s1,d0 [In1] D fl-s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning Taktekking B-s3,d0 [Ut1] Ta Kledninger Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei Kledninger i brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei Kledning i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom K 210 D-s2,d0 [K2] K 210 B-s1,d0 [K1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] Isolasjon Rør og kanalisolasjon i rømningsvei For øvrig Isolasjonsmaterialer PI PII I utgangspunktet ubrennbare NORSK BRANNVERNFORENING Side 9

10 Innvendige vegger i trapperom er kledd med trepanel og pusset, malt mur. Innvendige himlinger har i hovedsak malt muroverflate eller trepanel. På gulv er det fliser, tregulv og mur. Det forekommer bruk av trepanel på vegger i trapperom som er rømningsvei. Dette tilfredsstiller ikke krav til overflater og kledninger iht. VTEK. Ved å kle med gips i rømningsvei vil kravene være ivaretatt. Alternativt kan det aksepteres at panelet påføres brannhemmende maling/lakk. Taket er tekket med plater og utvendig fasade består av pusset mur og tegl. Bygget tilfredsstiller hovedsakelig kravene til overflater/kledninger med unntak av noe bruk av trepanel på vegger i rømningsveier, dette gjelder primært de to baktrappene. Trepanel på vegger og i himling i rømningsvei kan utbedres som beskrevet ovenfor. 5.2 Brannseksjoner Oppdeling av bygning i brannseksjoner er i hovedsak motivert ut fra verdivern. VTEK angir som preakseptert fortolkning med hensyn til seksjonering maks arealer uavhengig av risikoklasse, men avhengig av spesifikk brannbelastning og branntekniske tiltak som angitt nedenfor, kfr tabell 7. Spesifikk brannbelastning i bygget er anslått til å være MJ/m 2 i henhold til NS Tabell 3 Oversikt over risikoklasse og brannklasse samt størrelse på brannseksjon, i henhold til TEK 7-24 tabell 7. MJ/m 2 Brannbelastning Risikoklasse RKL Brannklasse BKL Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering Normalt uten tiltak Med brannalarmanlegg Med sprinkleranlegg Med brannventi lasjon , 4, m m m m 2 Det er ingen krav til seksjonering av bygget. 5.3 Brannceller Hensikten med å dele bygninger opp i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning innenfor en seksjon i den tiden som anses nødvendig for rømning. Rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning bør normalt være egne brannceller. En branncelle må utformes og innredes slik at personsikkerheten blir ivaretatt. Dette innebærer at de som oppholder seg i branncellen lett må kunne oppdage eller bli varslet om brann. Forbindelsen fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten hindringer og ha færrest mulig retningsforandringer. NORSK BRANNVERNFORENING Side 10

11 Tabell 4 Brannmotstand på skillende konstruksjoner, krav til brannceller m.v. (kfr 7-24 tabell 3) Skillende konstruksjoner BKL 3 Branncellebegrensende konstruksjon Bygningsdel som omslutter trapperom, heissjakter og installasjonssjakter over flere plan EI 60 A2-s1,d0 [A 60] EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Primært skal alle rømningsveier, hver enkelt leietaker og rom med forskjellig bruk utgjøre en egen branncelle. Det er flere svakheter i byggets branncelleinndeling som bl.a.: -uklassifiserte dører i branncellebegrensende bygningsdeler -dører mot trapperom uten selvlukkere -åpne gjennomføringer i branncellebegrensende bygningsdeler/utett overgang mellom kjeller og underside trapp -veggpartier uten tilfredsstillende brannmotstand -rom i rømningsvei som ikke er skilt ut som egen branncelle Vegger Konstruksjoner som omslutter en branncelle må ha nødvendige egenskaper for å hindre spredning av brann- og røykgasser fra en branncelle til en annen. Branncellebegrensende bygningsdeler har tilstrekkelig brannmotstand til å hindre rask brann- og røykspredning når de oppføres i samsvar med ytelser angitt i VTEK 7-24 tabell 3. Dvs. for bygg i BKL 3 brannmotstand EI60 A2-s1,d0 (A60) med ubrennbare eller begrenset brennbare materialer. Det er viktig at overgang fra vegg med krav til brannmotstand til tak er helt tett. Kanal, kabler, rør etc. som er ført gjennom brannklassifisert bygningsdel må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Innvendige vegger i bygget er i hovedsak oppført i mur og antas stort sett å ha tilfredsstillende brannmotstand iht dagens regelverk. Det ble observert flere åpne gjennomføringer i branncellebegrensende bygningsdel, bl.a. i etasjeskillet mellom kjeller og 1. etasje. Skillet mellom kjeller og hovedtrapp er ikke tilfredsstillende utført og må utbedres til EI 60. Det ene trapperommet hadde boder som ikke er skilt ut som egen brannceller. Dører Dører skal ha samme brannmotstand som veggen de er plassert i. Dører mot rømningsvei i branncellebegrensende vegg må ha brannmotstand EI 2 30-S a [B 30] med mindre annet er angitt. Dører mot trapperom og fyrrom skal være selvlukkende. Dører i brannklassifisert bygningsdel som ikke er klassifisert for røyktetthet, klasse S a, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. NORSK BRANNVERNFORENING Side 11

12 Det ble ved befaringen avdekket flere feil og mangler på dører i branncellebegrensende vegg. Følgende feil og mangler ble avdekket: - Dører mot hovedtrapp er gamle opprinnelige dører i heltre med trådglassfelter - Dører i baktrapper er hovedsakelig gamle uklassifiserte dører - Det mangler klassifisert dør til fyrrom, fyrrom skal på sikt klargjøres for bruk av fjernvarme (om ca. 2 år) - Dører mellom boder på hvert plan i baktrapp er uklassifiserte - Utgangsdør fra det ene trapperommet slår mot rømningsretningen, dette kan allikevel aksepteres da de aller fleste leilighetene i bygget har tilgang til to uavhengige trapperom Heltredører og dører med trådglass har normalt en brannmotstand på ca. EI 15 (B 15) - EI 30 (B 30). En svakhet på gamle dører er ofte manglende røyktetthet, forholdet må utbedres iht. gjeldende byggdetaljblader om brannteknisk utbedring av gamle dører. Dersom bygningen blir sprinklet vil dørene kunne være tilfredsstillende, forutsatt at de tilfredsstiller kravene til røyktetthet. Dører mot trapperom/vertikale forbindelser må ha selvlukker og låsfalle. Dører mot hovedtrapperom er av original utførelse og i god stand, disse kan beholdes forutsatt at de tilfredsstiller kravene til røyktetthet, at de påmonteres selvlukker og låsfalle, og at det monteres brannalarmanlegg i bygget. Dører mot øvrige trapper må byttes til B30S-dører dersom de ikke er spesielt bevaringsverdige. Trapperom For bygg inntil 8 etasjer i RKL 2 er det iht VTEK krav til to trapperom Tr1 og i RKL 5 er det krav til to trapperom Tr2. Trapperom Tr1 har dør direkte mellom trapperom og bruksenhet, for eksempel kontor. Trapperommet skal utgjøre en egen branncelle og ha bygningsdeler med brannmotstand og utførelse som nevnt tidligere i rapporten. Trapperom Tr2 skal, for å forhindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet på grunn av at dørene åpnes, ha et rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra. Slikt rom kan være korridor. Trapperom Tr2 kan gå til kjeller, når det er brannsluse mellom de øvrige branncellene i kjeller og trapperommet. Veggene i et Tr2 trapperom skal tilfredsstille EI 60 A2-s1, d0 [A60], dørene skal ha klasse E 30 CSa [F 30 S, med terskel]. En brannsluse skal være skilt fra resten av bygningen med bygningsdeler med brannmotstand EI 60 A2-s1, d0 [A60]. Dør til brannsluse må ha brannmotstand EI 60CSa [B60S med terskel]. Alle trappene i bygget er utført som Tr1- trapper. Det er kun deler av 1. etasje som har virksomhet som faller innunder RKL 5 hvor det er krav til Tr2-trapper. Disse virksomhetene har rømningsveier uavhengig av trapperommene. Forholdet anses derfor ivaretatt. Branncelle over flere plan Under forutsetning av at hensynet til sikker rømning er ivaretatt, kan brannceller i RKL 2 og 5 ha åpen forbindelse over flere plan. Økt fare for brann- og røykspredning må kompenseres ved at det installeres automatisk slokkeanlegg når samlet bruttoareal for de plan som har åpen forbindelse, er over 800 m². NORSK BRANNVERNFORENING Side 12

13 Brannceller med åpen forbindelse over flere plan må ha tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene i En branncelle kan ha åpen forbindelse over tre plan. Bygget har ingen brannceller som går over flere plan. Innvendig smittefare Brannspredning mellom vinduer som ligger med liten innbyrdes avstand i innvendig hjørne eller mellom vinduer i motstående fasader med liten avstand, er en vanlig årsak til rask brannspredning. Uheldig plassert vindu vil kunne være i strid med den forutsatte funksjon til en branncelle. Det ble ikke observert fare for innvendig hjørnesmitte. Vertikal brannsmitte Brannsmitte fra en branncelle til en annen via fasadekonstruksjonene må unngås. Når forholdet mellom kjølesone og vindushøyde er mindre enn 1, kreves ekstra tiltak for å ivareta faren for vertikal brannsmitte på en tilfredsstillende måte. Det ble ikke observert fare for vertikal brannsmitte i bygningen. Gjennomføringer Gjennomføringer i brannklassifiserte bygningsdeler må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand eller føre til at røyk- og branngasser spres i bygningen, for eksempel via ventilasjonsanlegget. De ulike typer gjennomføringer må sikres med nødvendig branntetting og brannisolering for å opprettholde brannfunksjonen. I tillegg må det tilrettelegges for branntetting mellom utsparing og installasjon. Plastrør inntil 32mm i diameter skal tettes rundt røret med godkjent tettemasse som gir brannmotstand tilsvarende kravet til bygningsdelen. Dersom det er flere rør med diameter inntil 32mm som føres gjennom veggen, må avstanden mellom de enkelte rør være minst 100mm. Plastrør over 32mm i diameter skal både tettes med godkjent tettemasse som beskrevet over og ha brannmansjett/rørstruper. NORSK BRANNVERNFORENING Side 13

14 Stålrør inntil 110mm i diameter, kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 (A60) når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse som gir brannmotstand tilsvarende kravet til bygningsdelen, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180mm. For stålrør over 110cm i diameter stilles det samme krav mht brannsikring som for ventilasjonskanaler. Ved befaringen ble det foretatt stikk-kontroll av enkelte gjennomføringer. Ikke alle var tilfredsstillende utført. Vi anbefaler derfor at et autorisert firma foretar en grundig gjennomgang av alle gjennomføringer og brann-tetter og isolerer der det er nødvendig. Ved befaringen ble det avdekket følgende svakheter: - åpne gjennomføringer, bl.a i skillet mellom kjeller og 1. etasje - plastrørgjennomføringer i kjeller Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegget bør utføres slik at det kan være i drift under en brann i den hensikt å skape overtrykk i tilluftdel (hindre røyk inn i kanaler) og skape undertrykk i avtrekk (hindre røyk som kommer inn i kanaler å spre seg til andre brannceller), men må kunne stanses av brannvesenet når de ankommer. Ventilasjonsaggregat som forsyner flere brannceller må plasseres i egen branncelle. Vanlige mangler ved gamle ventilasjonsanlegg er ofte: Manglende brannisolering av kanaler Mangelfull tetting rundt gjennomføringer Ventilasjonsanlegget er ofte ikke plassert i egen branncelle Ofte defekte brannspjeld Mangelfullt renhold av kanaler og komponenter Det ble ikke observert felles ventilasjonsanlegg i bygget. Tekniske installasjoner Brannsikring av tekniske installasjoner skal ivaretas i henhold til forskriftenes krav. Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning, skal utføres slik at de beholder sin funksjon under hele rømnings- og redningsfasen, det vil si minst 60 minutter. 6. TEK 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukerne lett kan finne frem til det og slokke branntilløp før det utvikler seg til en større brann. Bygninger i RKL 5, hvor det er trykkvann, må ha brannslanger. Slangene bør ikke være over 30 meter lange, og skal plasseres slik at de er lett tilgjengelige og synlige og dekker alle rom. Dersom det ikke er tilgang på tilstrekkelig mengde vann, må bygningen ha håndslokkeapparater. I RKL 2 kan det enten benyttes brannslanger eller håndslukkere. Brannslokkeutstyret merkes tydelig med etterlysende skilt på tvers av ferdselsretning. NORSK BRANNVERNFORENING Side 14

15 Det ble observert pulverapparat på loftet. Det ble opplyst at hver enkelt boenhet har et håndslukningsapparat. I butikkene i 1. etasje er det krav til brannslange. Slokkeutstyr i virksomheter må kontrolleres årlig, slokkeutstyr i boliger må kontrolleres hvert 5. år. Generelt skal håndslukningsapparater henges på vegg og merkes med etterlysende skilter (i fellesarealer). Det bør utplasseres slokkeutstyr også i kjeller. 7. TEK 7-26 Brannspredning mellom byggverk Erfaringsmessig vet vi at avstand mellom en bygning som brenner og nabobygningen er avgjørende for i hvilken grad nabobygningen vil være truet av brannen. Faren for spredning fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er mindre enn 8 meter. Brannspredningen forebygges som regel med skillekonstruksjoner med tilstrekkelig brannmotstand. Avstand til nabobygg er mindre enn 8 meter. Det antas at bygget har tilfredsstillende brannvegger mot nabobygg. 8. TEK 7-27 Rømning av personer Et byggverk skal utføres slik at de mennesker som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Den tiden det tar å rømme en bygning vil være avhengig av menneskelige, bygningsmessige og branntekniske forhold. 8.1 Brannalarmanlegg Bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 skal ha brannalarmanlegg. Brannalarmanlegget skal dimensjoneres etter temaveiledning HO-2/98 (brannalarm) eller FGs regelverk. Boliger må ha røykvarlser(e) som plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db(a) i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Det bør benyttes nett-tilkoblede og seriekoblede røykvarslere for å oppnå god pålitelighet. FG-godkjente anlegg kan erstatte røykvarslere. Kommentarer: Det er installert røykvarslere i hver enkelt leilighet. Det er ingen fellesvarsling i kjeller, trapperom eller på loft. Det er usikkert om virksomhetene i 1. etasje er detektert. Et brannalarmanlegg utført iht. Temaveiledning brannalarmanlegg HO- 2/98 eller FGs regelverk vil tilfredsstille myndighetenes krav til brannalarmanlegg. Det er krav til årlig kontroll av anlegget. Det er direkte krav til brannalarmanlegg i de deler av bygget som har virksomhet i RKL 5 (butikk, næring), i tillegg anbefales det i øvrige deler av bygget fordi det er en gammel bygård med flere svakheter iht. brannsikkerheten. 8.2 Røykventilasjon Trapperom som er rømningsvei i bygninger med flere enn to etasjer, må røykventileres, slik at røyk som kommer inn i trapperommet på grunn av åpne dører eller utettheter mellom dørblad og karm, kan ventileres ut. En eller flere av trapperommene er røykventilerte, i øvrige trapperom kan vindu i vegg øverst i trapperom benyttes for røykventilasjon. Det er krav iht. VTEK til røykventilasjon i alle trapperom som er rømningsvei og går over mer enn 2 etasjer, dette gjelder primært alle trapperom i bygget. Det var ikke krav til røykventilasjon i trapperom da bygningen ble bygget. NORSK BRANNVERNFORENING Side 15

16 Trappene har røykluke eller vindu mot yttervegg som vil kunne fungere som manuell røykventilasjon. Kravet har ikke tilbakevirkende kraft iht. 2-1 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn da tiltaket primært benyttes av brannvesenet og berører i liten grad personsikkerheten i bygget. Forholdet anses ivaretatt. 8.3 Slokkeanlegg Slokkeanlegg vil være særlig egnet når de passive branntekniske tiltakene ikke er tilfredsstillende, i bygninger med høy brannenergi, i bygninger med sjakter og kanaler som er vanskelig tilgjengelige og i bygninger som har store useksjonerte arealer. For å ivareta kravene i teknisk forskrift til sikkerhet, må det installeres slokkeanlegg i følgende tilfeller: Brannceller med åpen forbindelse over flere plan i bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 1-5, når samlet bruttoareal er større enn 800 m 2 for de plan som har åpen forbindelse, må ha installert slokkeanlegg Automatiske slokkeanlegg vil være nødvendig dersom rømningssikkerheten ikke forutsettes å bli ivaretatt fullt ut på annen måte. Bygninger som representerer store kulturhistoriske verdier bør ha automatisk slokkeanlegg. For ikke å skade konstruksjoner og inventar, kan det være aktuelt å benytte anlegg som bruker mindre vann elle andre slokkemiddel enn konvensjonelle sprinkleranlegg. Det er ikke direkte krav til sprinkleranlegg i bygget. Et sprinkleranlegg kan kompensere for andre branntekniske svakheter i bygningen. 8.4 Ledesystem Behovet for ledesystem vil være avhengig av hvor godt menneskene som oppholder seg i bygget, kjenner rømningsveiene. Det stilles krav til installering av ledesystem i byggverk tilsvarende risikoklasse 5. Alle branntekniske installasjoner samt risikoområder som for eksempel gass under trykk, skal merkes. Ledesystemet skal fungere under alle redningsassisterte rømningsoperasjoner og i minst 60 minutter. Ledesystem må tilfredsstille NS 1838 Nødbelysning. Det er krav til ledelyssystem i alle butikklokaler i bygget. I tillegg bør trapperom ha ledelys. 8.5 Rømningsveier Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Branncelle som har åpen forbindelse over flere plan, eller mellomplan, må ha tilsvarende antall utganger fra hvert plan. Fra branncelle i bygning beregnet for virksomhet i RKL 5 kan vindu ikke benyttes som rømningsvei. For virksomhet i RKL 2 og 4 kan vindu tilrettelagt for rømning benyttes som rømningsvei. NORSK BRANNVERNFORENING Side 16

17 Brann- og røykspredningen innen en branncelle kan skje raskt og tilgjengelig rømningstid kan dermed bli svært begrenset. Avstand fra et hvilket som helst sted i branncellen til nærmeste utgang må derfor ikke bli lengre enn 30 meter i RKL 5, kfr 7-27 tabell 4. Dør til rømningsvei skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer (for eksempel 10 personer) kan slå mot rømningsretningen. Slike brannceller kan være leiligheter og mindre salgslokaler. For å ivareta kravene i teknisk forskrift til sikkerhet ved brann må avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller sikkert sted være høyst: 15 m, der det er tilstrekkelig med en trapp eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene 15 m, der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning 30 m, der det finnes flere trapper eller utganger For å sikre rask rømning og for å forhindre oppstuving ved utganger, må det fra hver branncelle være et tilstrekkelig antall utganger med nødvendig bredde. Dør til rømningsvei i RKL 4 må ha fri bredde på minimum 0,9 m, som tilsvarer et modulmål på 10 M for utvendig karm. I bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5, må dør til rømningsvei ha fri bredde på minimum 1,2 m (dør 13 M). Samlet fri bredde i utgangene bestemmes ut fra det antall mennesker branncellen er beregnet for. For dimensjoneringen av fri bredde legges det til grunn 1 cm per person. Dessuten er det en forutsetning at utgangene er hensiktsmessig fordelt i lokalet. Dør i utgang til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Rømningsvei må være egen branncelle som er tilrettelagt for sikker rømning og må på en oversiktlig måte føre til sikkert sted. Den må derfor ha utgang til terreng, men kan også føre til annen brannseksjon. Rømningsvei kan inneholde mindre rom for andre formål, dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Slike rom kan for eksempel være resepsjon og vaktrom, avgrenset slik at møbleringen ikke har mulighet for å vanskeliggjøre rømningen. Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm per person. I bygninger beregnet for mange mennesker må fri bredde i rømningsvei være minst 1,2 m. Bygninger beregnet for mange mennesker er bygninger i risikoklasse 5. For bygningen i RKL 4 må fri bredde i rømningsvei være minimum 0,9 meter. I bygninger med flere etasjer må rømningsveiene dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. De to etasjene som ligger over hverandre og til sammen har det største persontall, er dimensjonerende. Persontallet settes lik det største antallet personer som branncellen er beregnet for. NORSK BRANNVERNFORENING Side 17

18 Rømningsvei må ikke ha innsnevring. Eksempelvis må dører i rømningsvei ha fri bredde tilsvarende som for rømningsvei. Rekkverk m.m kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres av den grunn. Fri bredde i trapp må være som for rømningsvei generelt. I bygninger i risikoklasse 5 er det krav til to trapperom Tr2. I bygninger i risikoklasse 4 er det krav til to trapperom Tr1. Skyvedører, rotasjonsgrinder og andre automatiske dører kan benyttes som rømningsdører, dersom bygningen har brannalarmanlegg og dørene ved alarm eller strømbrudd åpnes automatisk til den bredde som er nødvendig. Det er også tilfredsstillende om døren manuelt kan føres (med akseptabel kraft som for vanlig dør i rømningsvei) i åpen stilling og således frakobles drivverket. Selvlukkende dører, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere, som utløses ved brannalarm. Selvlukkende dører bør bare aksepteres holdt i åpen stilling i den tiden bygningens bruk gjør det nødvendig. Dør i rømningsvei i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 må kunne åpnes med ett grep og uten bruk av nøkkel. Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Alle leilighetene, med unntak av små leiligheter i oppgang C, har tilgang til to uavhengige trapperom. Leilighetene i oppgang C har tilgang til ett trapperom samt brannbalkonger som ligger inn mot bakgård. Virksomhetene i 1. etasje har utgang direkte på gate. Baktrappene har utgang i bakgård med mulighet for utgang til gate via portrom ved hovedtrapp. Det er i en nødsituasjon mulig å ta seg over til naboeiendommer direkte fra bakgården. Ved installasjon av brannalarmanlegg og utbedring av trapperommene vil forholdet være ivaretatt. 9. TEK 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Bygninger der en forutsetter innsats fra brannvesenet ved brann, må derfor ha kjørbar atkomst for brannvesenets biler frem til bygningen. Der det er nødvendig for rednings- og slokkeinnsatsen, må det i tilknytning til bygningen være oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. Behovet må avklares med brannvesenet mht. veiens minste kjørebredde, maks stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk. Tilrettelegging for innsatspersonell anses tilfredsstillende. Det er god atkomst til bygget fra to sider. NORSK BRANNVERNFORENING Side 18

19 9.1 Forholdet til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-8 Innsatstid Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. Innsatstiden for objektet er innenfor kravet på 10 minutter. 10. FOBTOT Organisatorisk brannvernarbeid Det er viktig med gode rutiner for regelmessig kontroll og vedlikehold av branntekniske brannverntiltak som brannskiller, branndører, brannalarmanlegg, etc. Videre er det viktig med gode rutiner rundt virksomheten i bygget / bruken av bygget slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Orden og ryddighet er viktig i det forebyggende brannvernarbeidet. Rømningsveier skal til enhver tid være ryddige og ikke være en lagringsplass. Sannsynligheten for påsatt brann øker også om det er lagret mye brennbart inntil bygget eller tilgangen på brennbart materiale er enkel. For å sikre en rask og effektiv evakuering er det av vesentlig betydning at det er ansvarlige personer som raskt vet hva de skal gjøre i en eventuell brannsituasjon og at det forefinnes instrukser som følges. Det er utpekt brannvernleder for bygget. Det er viktig at alle ansvarlige personer og ansatte i bygget får tilstrekkelig opplæring og at det gjennomføres brannøvelser. Det skal også foreligge samarbeidsavtaler mellom eier og bruker om det forebyggende brannvernet i bygget. Det er alltid viktig med regelmessige øvelser og fokus på brannsikkerheten. I henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens 8 og internkontrollforskriften skal virksomheten kunne dokumentere at loven, forskriften og enkeltvedtak er fulgt. Det skal foreligge rutiner for egenkontroll samt kontroll og vedlikeholdsavtaler med autoriserte firma for kontroll og vedlikehold av aktive og passive brannverntiltak samt av det elektriske anlegget. Det bør forefinnes instrukser som gjøres kjent for de ansatte vedrørende varme arbeider, tildekning av panelovner, bruk av levende lys, røyking, håndtering av aske og brennbart avfall, orden i rømningsveier etc. Det ble ved befaringen observert noe lagring i trapperommene. Dette er ikke tillatt. Styret bør informere beboerne om forbudet og håndheve det. NORSK BRANNVERNFORENING Side 19

20 Elektrisk utstyr: I henhold til statistikk fremkommer det at feil på elektrisk utstyr er en hyppig brannårsak (over 40 %). I dagens samfunn med relativt mange elektriske hjelpemidler i form av pc utstyr, kjøkkenredskaper etc., kan dette være et økende problem. Som et redskap for å begrense at slikt skjer kan det være et egnet tiltak å installere tidsbrytere på kaffetraktere, vannkokere, strykejern etc., samt organisatoriske tiltak som kontroll og vedlikeholdsrutiner. Brannfarlig vare: Det er viktig at det er et system på håndtering og oppbevaring samt at det føres en oversikt over hvor store mengder brannfarlig vare som eventuelt oppbevares på hvilke steder i bygningen til enhver tid. Det ble ikke observert nevneverdige mengder brannfarlig vare i bygget. 11. Konklusjon Det er nødvendig å oppgradere brannsikkerheten i bygget for å ivareta kravene som stilles i regelverket. Det forekommer: Bærende bygningsdeler uten tilfredsstillende brannmotstand Ikke tilfredsstillende kledning i rømningsveier Uklassifiserte dører og veggpartier i branncellebegrensende bygningsdeler Ikke tilfredsstillende kontroll av slokkeutstyr Ikke tilfredsstillende ledesystem Ingen deteksjon i kjeller og på loft I hovedtrekk går utbedringsforslagene i rapporten ut på å utbedre rømningsveier samt gi tidlig varsel ved brann. Nærmere spesifisering av avdekkede fravik fra VTEK samt utbedringsforslag står beskrevet i rapporten og tiltakslisten bak i rapporten. NORSK BRANNVERNFORENING Side 20

21 Tiltaksliste: Påpekt: Bæresystemet tilfredsstiller ikke dagens krav Trappeløp tilfredsstiller ikke krav til bæreevne Trepanel i himling og på vegger i rømningsvei Uklassifiserte boder i trapperom Uklassifisert skille mellom kjeller og hovedtrapp Uklassifiserte dører mot trapperom og rømningsveier, spesifisert i pkt. 5.3 Dører Åpne gjennomføringer i branncellebegrensende vegger, se pkt. 5.3 Manglende merking av slokkeutstyr i fellesarealer Enkelte håndslukningsapparater var ikke hengt på vegg Noe av slokkeutstyret var ikke kontrollert Mangler deteksjon i kjeller, trapperom og på loft Bygget har ikke ledesystem Flere brannceller i bygget har kun tilgang til en rømningsvei Utbedringsforslag: Kravet har ikke tilbakevirkende kraft Tretrapper underkles med gips eller brannmales, ståltrapper brannmales Panelet fjernes, behandles eller kles med gips slik at overflatekravet In1 ivaretas Bodene må skilles ut som egne brannceller Skillet utbedres til EI 60 Utbedre gamle dører mot hovedtrapperom og bytte øvrige dører til brannklassifiserte dører Engasjere autorisert firma for å avdekke og branntette åpne gjennomføringer Slokkeutstyret merkes med fluoriserende skilt på tvers av ferdselsretningen Apparatene henges på vegg Slokkeutstyret skal kontrolleres årlig, i boliger er kravet hvert 5. år Installere brannalarmanlegg kategori 2 (heldekkende) i bygget Ledelyssystem monteres i alle deler av bygget med virksomhet i RKL 5 (butikker). I øvrige deler av bygget må rømningsveiene merkes med markeringsskilt og trapperommene må ha ledelys Kan aksepteres dersom hele bygget har brannalarmanlegg og leilighetene har tilgang til brannbalkong NORSK BRANNVERNFORENING Side 21

22 Oslo, 27. september 2010 NORSK BRANNVERNFORENING Veronica Stensrud Brannteknisk rådgiver/siv.ing Kvalitetssikret: Trond S. Andersen Fagsjef NORSK BRANNVERNFORENING Side 22

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

Vurdering Brannkonsept

Vurdering Brannkonsept Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:

Detaljer

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV Rambøll Norge AS Brannteknisk konsept--- Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV (Rev. 00) 2008-02-05 Brannteknisk konsept Brannteknisk konsept Oppdragsnr.: 8070200 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming Nye Molde sjukehus NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming 1 INNLEDNING...1 2 BRANNTEKNISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL HOVEDUTFORMING...1 2.1 BRANNSEKSJONERING

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM TRIMVEIEN 6 OSLO Brannteknisk hovedutforming C 9.3.2012 TILBUDSUNDERLAG JG ØM ØM B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM A 15.2.2012 Brannteknisk hovedutforming - prosjektutviklingsfase

Detaljer

TILSTANDSANALYSE. 105640 Rune Berglund Jonas Segtnan Berg. Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver

TILSTANDSANALYSE. 105640 Rune Berglund Jonas Segtnan Berg. Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver TILSTANDSANALYSE Tormodsgt. 8, Trondheim Prosjektnr: Utarbeidet av: Kontrollert av: 105640 Rune Berglund Jonas Segtnan Berg Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 07.07.2011 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe

Detaljer

Kap 11 Sikkerhet ved brann

Kap 11 Sikkerhet ved brann 11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og

Detaljer

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården Skjervøy kommune v/terje Trætten Kiilgården Strandveien37 Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: Side: Terje Trætten David Tran David Tran 05.12.2014 1 av 11 Brannteknisk tilstandsvurdering og

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT Beregnet til Byggherre, arkitekt, rådgivere, bygningsmyndighet Dokument type Rapport Konsept for sikring mot brann Revisjon 00 Dato 2012-06-14 Oppdragsnummer 1120421 TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Statens bygningstekniske etat 21.09.2011 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Utdrag fra byggeforskriften av 1985

Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Kap. 30 Brannvern, fellesbestemmelser :1 Innledning Bare departementet eller den departementet bemyndiger har adgang til å dispensere fra bestemmelsene i dette kapittel.

Detaljer

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat Prosjekttittel: OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget Tittel: Brannteknisk notat B02 13.02.13 Forberedt for 2. etasje. Rømning via vindu JUT OYBR JUT B01 25.01.13 Til forprosjekt JUT OYBR JUT Revisjon

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER Blankett nr 72-0566 Virkeområde Veiledningen omfatter innredning av leiligheter på loft og i kjeller i eldre murgårder. Den gjelder også for

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.10.2015 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Kap 11 Sikkerhet ved brann

Kap 11 Sikkerhet ved brann Kap 11 Sikkerhet ved brann 11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket,

Detaljer

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Prosjektnummer 1120789 Dato 12.10.12 OVERORDNET BRANNSIKRINGSSTRATEGI KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Kontorbygg og forsamlingslokale UiS Overordnet brannsikringsstrategi Oppdragsnr.: 1120789 Oppdragsgiver:

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité

Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité LBK-anbefaling nr 03.01.06 Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité vedrørende Brannskiller og seksjonering av landbruksbygg. 1 Brannvernfolder Med denne folderen ønsker Landbrukets brannvernkomité

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4 VESTRE STØM BRL BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 www.cowi.no NOT-001 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann

Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel 4 Tekniske installasjoner Tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet.

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

BRANNTEKNISK OVERORDNET RISIKOVURDERING STRAND BARNEHAGE

BRANNTEKNISK OVERORDNET RISIKOVURDERING STRAND BARNEHAGE Modum kommune BRANNTEKNISK OVERORDNET RISIKOVURDERING STRAND BARNEHAGE Åmot Modum Utgave: 1 Utført av: Internkontroll: Pr. dato: Revisjon: TB 03.06.15 P.nr V129 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...

Detaljer

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7-1 7-21 Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7-1 Personlig og materiell sikkerhet Denne delen av den tekniske forskriften inneholder krav til byggverks sikkerhet for liv, helse og materiell. Kravene

Detaljer

LOVER OG FORSKRIFTER

LOVER OG FORSKRIFTER LOVER OG FORSKRIFTER Oslo, 13.02.2012 Lover Er en samling av bestemmelser som vedtas av Stortinget og forvaltes av et departement. Plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

TILSTANDSANALYSE ÅSSIDA BORETTSLAG

TILSTANDSANALYSE ÅSSIDA BORETTSLAG Beregnet til Åssida borettslag Dokument type Tilstandsanalyse brannteknikk Dato 2013-12-17 ÅSSIDA BORETTSLAG ÅSSIDA BORETTSLAG 2 Oppdragsnr.: 1350000843 Oppdragsnavn: Åssida borettslag Dokument nr.: 01

Detaljer

Kjenn ungdomsskole rehabilitering/utvidelse. Lørenskog kommune. BRANNRAPPORT Revisjon 4

Kjenn ungdomsskole rehabilitering/utvidelse. Lørenskog kommune. BRANNRAPPORT Revisjon 4 Kjenn ungdomsskole rehabilitering/utvidelse Lørenskog kommune BRANNRAPPORT Revisjon 4 Oslo 09.04.2010 Brannrapport Side 1 av 23 ÅF-Consult AS Brann & Risiko OSLO BRANNRAPPORT OBJEKT/OPPDRAG Kjenn ungdomsskole

Detaljer

Brannteknisk prosjektering Hovde Gård, Brekstad. Hotellbygg.

Brannteknisk prosjektering Hovde Gård, Brekstad. Hotellbygg. Brannteknisk prosjektering Hovde Gård, Brekstad. Hotellbygg. Dokument nr. 18 Revisjonsnr. 04 Utgivelsesdato 18.08.2008 Utarbeidet Torstein Fredriksen Kontrollert Torstein Fredriksen Godkjent 19.08.2008

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Brannkonsept. Nordland Båtbyggermuseum. Rognanbryggan

Brannkonsept. Nordland Båtbyggermuseum. Rognanbryggan Brannkonsept Nordland Båtbyggermuseum Rognanbryggan 2013-07-05/ Revisjon: / Oppdragsnr.: 5131982 Oppdragsnr.: 5131982 Sammendrag Norconsult er engasjert av Saltdal kommune som brannteknisk rådgiver i forbindelse

Detaljer

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan

Detaljer

Kap. 38 - Garasje og bilverksted

Kap. 38 - Garasje og bilverksted Kap. 38 - Garasje og bilverksted :1 Definisjoner Garasje rom for kjøretøy som drives av forbrenningsmotor, f.eks. motorvogn, traktor, arbeidsmaskin o.l. Åpen garasje garasje med yttervegger i så begrenset

Detaljer

Brannkonsept. AMK-sentral, Sandnessjøen Helgelandssykehuset HF UNN. 2014-06-11 / J01/ Oppdragsnr.: 5141434

Brannkonsept. AMK-sentral, Sandnessjøen Helgelandssykehuset HF UNN. 2014-06-11 / J01/ Oppdragsnr.: 5141434 Brannkonsept AMK-sentral, Sandnessjøen Helgelandssykehuset HF UNN 2014-06- / J01/ Brannkonsept Flykoordinering, UNN Tromsø Oppdragsnr.: 5103056 Dokument nr.: F001 Innhold 1 Innledning 4 2 Brannteknisk

Detaljer

Haugvoll Sykehjem, rev 3 Brannteknisk konsept Dato: 16.02.2011

Haugvoll Sykehjem, rev 3 Brannteknisk konsept Dato: 16.02.2011 Haugvoll Sykehjem, rev 3 Brannteknisk konsept Dato: 16.02.2011 Dr.ing. Bergan AS Side 1 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av dokument: Faktor Entreprenører AS Stein Håkon

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7 1 Personlig og materiell sikkerhet Byggverk skal utformes, utføres og utstyres slik at de ikke utgjør fare for personer og slik at de ikke ved sammenbrudd eller

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Hva må vi tenke på, og når? Hva er arkitektens ansvar? Elin Tørlen Lønvik Senioringeniør NEAS Brannconsult AS Mars 2009 Elin Tørlen Lønvik 1 Først litt brannteori Branntrekanten

Detaljer

KRITERIER. FORUTSETNINGER

KRITERIER. FORUTSETNINGER KRITERIER. FORUTSETNINGER Bæresystem Bruksområde Antall tellende etasjer Areal Personbelastning Brannbelastning Brannvesen Betong og stålkonstruksjoner. Videregående skole, restaurant og matfag 2 etasjer

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen

Detaljer

Avlsgården. Brannkonsept

Avlsgården. Brannkonsept Avlsgården Brannkonsept Brannkonsept Avlsgården Rapport nr.: Oppdragsnr.: Dato: RIBr004 97861002 27.11.2014 Rev.01: Kunde : Baroniet Rosendal Avlsgården Oppdragsinformasjon : Sweco Norge AS er engasjert

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern:

I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern: Utdrag fra Byggeforskriften av 1987 Kap. 30. Brannvern, fellesbestemmelser 30:1 Innledning I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern: Kap. 46 Sanitæranlegg

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

Rambøll Norge AS. Brannsikkerhetsstrategi. Halse Eiendom AS. Buen. Rev. 2 2009-02-02 2008-10-22

Rambøll Norge AS. Brannsikkerhetsstrategi. Halse Eiendom AS. Buen. Rev. 2 2009-02-02 2008-10-22 Rambøll Norge AS Brannsikkerhetsstrategi Halse Eiendom AS Buen Rev. 2 2009-02-02 2008-10-22 Buen Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnr.: O2008-8080096A (jf. skisseprosjekt 8080006) Oppdragsgiver: Oppdragsgivers

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept Prosjekttittel: Tittel: OSLO LUFTHAVN AS Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept B03 17.11.14 For anbud HSA LHO HSA B02 05.11.14 FOR TFK HSA LHO HSA B01 25.04.14 For informasjon/kommentering OSL og

Detaljer

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN TEMA Ny godkjenningsordning, sentral godkjenning Evaluering av brann i omsorgsbolig Utredninger: - innstøping av sprinklerør - reduksjon av ytelser (ny TEK)

Detaljer

BRANNTEKNISK TILSTANDSANALYSE

BRANNTEKNISK TILSTANDSANALYSE BRANNTEKNISK TILSTANDSANALYSE RAPPORT Brannteknisk tilstandsanalyse for Torshov kvartal XI Oslo Gnr/Bnr: 224/4, 224/5, 224/6, 224/7, 224/271, 224/273, 224/275, 224/115, 224/114, 224/34, 224/36, 224/36,

Detaljer

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo.

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Formål og virkeområde Veiledningen er utarbeidet for å komplettere kravene om tilrettelegging

Detaljer

B. Nye bygninger for herberger.

B. Nye bygninger for herberger. B. Nye bygninger for herberger. 3. Isolering fra andre lokaler. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opp-laget er skilt fra

Detaljer

SKANSKA Norge AS Tiedemann Felt D Forprosjekt

SKANSKA Norge AS Tiedemann Felt D Forprosjekt SKANSKA Norge AS Tiedemann Felt D Forprosjekt RIBrann Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag Brannteknikk Innhold 1 Innledning... 1 2 Dokumentasjon av brannsikkerhet (TEK 7-21)... 4 2.1 Generelt...4 2.2

Detaljer