Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Transkript

1 Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus

2 For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger (VTEK) eller etter analyse (TEK) er det nødvendig å ta hensyn til påliteligheten i de løsningene man velger Det tas ikke tilstrekkelig reelt hensyn til påliteligheten av tiltakene, det i stor grad tiltakene det fokuseres på Det er stor tiltro til at kompliserte branntekniske løsninger vil fungere i hele bygningens levetid 2

3 Vi kan dele opp påliteligheten i to definisjonsområder: Operasjonell pålitelighet: Er et mål på om komponenten/systemet vil fungere som forutsatt ved behov Ytelsespålitelighet: Er et mål på egnetheten og funksjonen av systemet etter at det har løst ut / gått i funksjon 3

4 Brannsikkerhet og Brannsikkert.. Definisjoner hentet fra kollegiet for brannfaglig teminologi (KBT.NO) : Brannsikkerhet: Summen av organisatoriske tiltak og tekniske tiltak i den hensikt å redusere sannsynligheten for og konsekvensen av brann. Brannsikker: er ikke definert av KBT.. 4

5 Brannfast materiale, def forskriften, krav til brannfast materiale i brannvegg: Med brannfast materiale forstås ethvert ikke-brennbart materiale om i prismeform tåler allsidig oppvarming etter tilnærmet idealkurve inntil 1030 C og tåler å være utsatt for denne temperatur i ytterligere 3 timer uten å miste sin sammenheng eller så meget av sin fasthet at det kan anses betenkelig. Begrepet brannsikker ble ikke nevnt i 1949 forskriften.. 5

6 Brannsikker er første gang nevnt i hotellbrannloven, deretter definert indirekte i 1965 tilleggsforskrift.. Kap. 45. Brannsikker innredning Ved brannsikker innredning forstås: At samtlige vegger og tak er utført av brannfast materiale eller med brannherdig kledning godkjent av bygningsrådet... Så da er brannsikker kanskje definert til å være konstruksjoner i tilstrekkelig tykk betong eller mur? Regelverket nevner også i noen tilfeller brannsikker kabel til heis (BF87 kap 30:8) + at begrepet brukes i ulike sammenehenger innenfor brann- og eksplosjonsvernlovens regelverksveiledninger 6

7 Vi har nødvendigvis ikkje et brannsikkert bygg eller god brannsikkerhet på grunn av at vi bruker brannsikre materialer. 7

8 Si noe om fokus på brannårsaker og erstatninger, for eksempel i rapp fra DSB om næringsbranner. Mye fokus på brannårsaker når det har brent Regelverket i BF fokuserer kun på konsekvensreduksjon Lite oversikt over disse tiltakenes effekt i reelle storbranner/evt. svikt i tiltakene Det vil si at det formidles lite av byggteknisk karakter fra erfaringer av branner En del DBE/DSB og BE (DiBK) -granskninger har hatt fokus på bygningstekniske svakheter. Det hadde vært greit å ha en like god oversikt over bygningstekniske forhold som brannårsaksforhold. 8

9 Brannsikkerhet oppnås i en kombinasjon av organisatoriske og tekniske tiltak: Forbedring av brannsikkerheten kan vi oppnå ved å redusere: Sannsynligheten for at brann skal oppstå Antennelsesforebyggende tiltak Konsekvensen av brann som har oppstått Her kommer mur- og betong inn som en av flere konsekvensreduserende valgmuligheter 9

10 Brann- og eksplosjonsvern- Lovgivningen Sannsynlighetsreduserende og Antennelsesforebyggende TEK / VTEK Konsekvensreduserende tiltak som tre i kraft etter at brannen har vokst seg forholdsvis stor 10

11 Barrierer og visualisering av svikt Flere barrierer gir bedret sikkerhet Barrierer med få og små hull gir bedre sikkerhet (lav sviktsannsynlighet høy pålitelighet) 11 Ref.: Rausand og Utne, Risikoanalyse teori og metoder

12 Pålitelighetsdata I ulike kilder og rapporter vil vi finne bruk av pålitelighetsdata for aktive og passive brannverntiltak. PD7974-7:2003 er en mye referert kjelde (Application of fire safety engineering principles to the design of buildings. Probabilistic risk assessment) Pålitelighetsdata brukes i ulike dokumentasjonssammenhenger for å vise at valgt løsning er minst like god som den preaksepterte løsningen 12

13 Hendelsetre for trappeløsning med korridor og to uavhengige trapperom Dør til leil. åpen Dør trapp 1 åpen Dør trapp 2 åpen Utfall Sannsynlighet Sum U.H. 0,2 Ja Røyk i begge trapper 0,012 Røyk i korridor Ja Nei 0,2 0,8 Røyk i en trapp 0,048 Ja Nei Ja Røyk i en 0,3 0,8 0,2 trapp 0,048 Brann Nei 0,8 OK i trapper * 0,192 0,7 Nei OK i korridor 0,7 * Trapper vil være røykfrie, men korridoren på brannetasjen vil være røykfylt. Kontroll 1 0,012 13

14 NS3901 krav til risikovurderinger av brann i byggverk Standarden som har vært ute på høring hadde forslag om å sidestille komparative analyser med ordinære risikoanalyser. Det vil si at en uansett analyseform blir avhengig av å ha pålitelighetsdata som er verifisert for bruk under norske forhold. Slike data er mangelvare, og de data man benytter må vurderes og valget må diskuteres i analysen RIF er (Risiko-Influerende Faktorer) må henyntas 14

15 Eksempel : Dører med selvlukkere operasjonell pålitelighet Regnes for å ha 80 % sannsynlighet for å være lukket i et reelt branntilfelle (PD7974-7). De er enten lukket eller ikke lukket Det vil si en operasjonell sannsynlighet på Pr = 0,8 for at døren er lukket ved brannen 15

16 Eksempel på RIF og pålitelighet For at en risikoanalyse skal være gyldig må den ta høyde for de unike egenskapene ved konseptet den analyserer, det vil si hvor godt forebyggende arbeid kan man forvente (RIF er) 16 Bilder: DSB

17 Dører med selvlukkere, ytelsespålitelighet Godkjente (brannklassifiserte) dører har lav sannsynlighet for svikt når de er lukket. Dører som ikke er klassifisert kan ha høy sannsynlighet for svikt (gjennombrenning, røyklekkasje, svikt i låskasse med mer) når de er lukket Dette kan vi betegne som ytelsesbasert svikt og avlede en ytelsespålitelighet 17

18 18

19 Pålitelighet av av brannseksjonering med branndør / brannport som løser ut på signal fra brannalarmanlegget Funksjon hos røykdetektor Antatt = 0,9 Brannalarmanlegg og programmering Antatt = 0,95 Lukking og funksjon til branngardin / brannport Antatt = 0,80 Brann- Seksjonerings- Vegg Antatt = 0,95 = 0,65 Vurdering: hvordan kan ytelsespåliteligheten endres ved valg av branngardin vs. ståldør/stålport? 19

20 Pålitelighet av brannseksjoneringsvegg med selvlukkende branndør uten magnet Branndør med selvlukker Antatt = 0.8 Brann- Seksjonerings- Vegg Antatt = 0,95 = 0,76 20

21 Hva med en kombinasjon av disse to? Røykgardin og selvukkende dør som dekker samme åpning i brannseksjoneringsveggen? 21

22 Brannstrategien i bytte mot en treflis Området på den andre siden av en brannseksjoneringsvegg blir gjerne definert som sikkert sted. Vi må se på valg av strategi og løsinger og sårbarhet med et kritisk blikk 22 Foto: DBE Føre var

23 Svalgang Nannestad, brannsikkerhet er også et designspørsmål! 23 Fotos: DSB, BE, Kamera

24 Betong er jo et pålitelig og godt byggemateriale som tåler en trøkk.. Takk for oppmerksomheten! 24 Foto: Brannvesenet i Haugesund