Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Transkript

1 Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1

2 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier 2

3 Oppdraget Oppdraget ble gitt til DSB av Justis- og beredskapsdepartementet Opprette og lede en arbeidsgruppe eget oppdragsbrev av I tillegg til oppdragsbrevet har arbeidsgruppen lagt vekt på Meld. St. nr 29 ( ) samfunnssikkerhet - som varslet oppdraget Innst. 426 S ( ) Stortingets vedtak av Mandatets hovedpunkter Se på organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenet Vektlegge målrettet og effektiv utnyttelse av de forebyggende ressursene Utnytte de samlede kommunale ressursene på en best mulig måte Se på samhandlingen med andre beredskapsaktører Innenfor dagens kostnadsbilde Frist for levering av rapporten

4 Arbeidsgruppen Hans Kr. Madsen avdelingsleder DSB, leder Anna-Karin Hermansen - leder forebyggende TBRT IKS, medlem Henry Ove Berg - brannsjef Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, medlem Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef, FM i Telemark, medlem Christine Norum, rådmann Tjøme Kommunesektorens organisasjon (KS), medlem Nils-Erik Haagenrud - leder Norsk brannbefals landsforbund (NBLF), medlem Geir Mosti nestleder i Fagforbundet / LO, medlem Trond Busterud leder Branntjenestens yrkesorganisasjon / YS, medlem Berit Martinussen Førsteamanuensis - Universitetet i Nordland, medlem Sekretariat Espen Gilboe-Hermansen ledet sekretariatet Una Kleppe, Andreas Urdal, Frode Sandvin Folkedal - sekretariatsmedlemmer 4 4

5 Arbeidsgruppen vektla dokumentasjon Tallmateriale og analyser/rapporter SSB KOSTRA og innbyggertall DSBs database (bla rapporter om branner og ulykker siden midten av 80-tallet) SINTEF - NBLs vurdering av det forebyggende arbeidet fra 2010 Rapport om interkommunalt samarbeid (IRIS) for KRD fra februar 2013 Analyse&Strategi AS spørreundersøkelse blant politikere, rådmenn og brannsjefer De samfunnsøkonomiske analysene Oslo Economics gjennomførte samfunnsøkonomisk analyse av modellene Analyse&Strategi AS samfunnsøkonomisk analyse av 110-omorganisering Vurderte Politianalysen og Forsterkningsutvalget Åpnet for innspill fra mange aktører 5 5

6 Brannstudien - hovedgrunnlaget 428 kommuner brann- og redningsvesen > 620 brannstasjoner 264 brannsjefer (2/3 deltid) 19 Nødalarmeringssentraler 110 Håndterer samlet akutte hendelser i året Mer enn ansatte på deltid på heltid Brutto kostnad 4,2 mrd 6 6

7 Innsatstid - et varemerke for brann Boligbranner totalt Blokk/leilighet Rekkehus Gjennomsnittlig rapportert innsatstid (min.) for boligbranner Enebolig 6,1 7,8 9, ,1 Minutter innsatstid Prosent av boligbranner innenfor innsatstid 1 1,7 2 6, ,5 5 32,5 6 41,6 7 49,9 8 57,9 9 64, , , , , ,4 7

8 ROS og sammenheng mellom planer 8

9 9

10 Om feiing Feieren foreslås opprettholdt Ressursene kan og må utnyttes bedre enn i dag Det er en lokal ressurs for det forebyggende med svært høy tillit Tilgangen til alle hjem er viktig for å sikre god oversikt over risikoen Gebyrordningen foreslås videreført, men innretning må utredes Må få mer igjen enn bare å føre tilsyn med og feie pipe og ildsted Feier- og forebyggende miljø foreslås koblet sammen 10

11 Om det forebyggende Det må være balanse mellom nærhet og nødvendig distanse Kommunikasjon, informasjon og brannsikkerhetskampanjer Det må være systematisk kontroll gjennom tilsyn Kontroll med risiko for tap av mange liv, kulturarv, miljø og materielle verdier Et stort kompetansebehov eks farlige stoffer og særskilte tema som undersjøiske og lange tunneler Elektrisitet er en en del av årsaksbildet i 4 av 10 branner Forebyggende må være et helhetlig konsept i og for kommunene. 11

12 Nærhet til befolkningen er avgjørende Forklaring Antall Kommentarer Befolkning i 10 km buffer % Befolkning i 20 km buffer % Befolkning i 30 km buffer % Sum befolkning i alle ruter (områder) med > 5 innbyggere per km Totalbefolkning i Norge bor så grisgrendt at det ikke er 5 personer per km 2 12

13 Stor variasjon i oppgavenes kompleksitet 13

14 Brannstudien har to hovedbetraktninger På flere områder er det behov for kompetanse og kompetansemiljøer, mannskap og utstyr som ikke kan ivaretas lokalt i dag Noen oppgaver krever imidlertid nærhet til: Befolkningen Risikoobjektene Kommunen 14 14

15 Om andre Samarbeidet mellom nødetatene og med andre bør og må styrkes Brannstudien er ingen konklusjon om Sivilforsvarets fremtid, men: med anbefalt modell mener arbeidsgruppen at det nå ligger til rette for at Sivilforsvaret og en fremtidig brann- og redningstjeneste kan organiseres sammen. Brannstudien er ingen konklusjon om DLEs fremtid, men: med anbefalt modell mener arbeidsgruppen at det bør vurderes om DLE og en fremtidig brann- og redningstjeneste kan organiseres sammen. 15

16 Mer samarbeid og samvirke Spørsmålet gruppen stilte seg Hvordan organisere og dimensjonere brann- og redningsvesenet slik at grunnlaget for å kunne samvirke / samarbeide med andre blir bedre? Arbeidsgruppen har ikke vurdert hvordan andre skal organiseres, men den mener det er mulig å samarbeide mer og tettere 16 16

17 Kriteriene - hovedtemaene Analysere og lære Forebygge Foregripe og håndtere Ledelse Demokrati, styring og kontroll Økonomi 17

18 De 3 modellene Felles for modellene 110-sentral Modell 1 Organisert etter fylkesgrense 18/19 0 alternativet 295 Færre: -Brannsjefer -Leder beredskaps avdeling -Leder forebyggende avdeling Redusert behov for administrative tjenester, ++ Modell 2 Mer regional organisering Modell 3 Lokal organisering mer kommunalt samarbeid ca

19 Anbefaling 1 - brann- og redningstjenesten Det etableres 18 (19) brann- og redningstjenester Modell 1 Kommunalt ansvar - i hovedsak følge fylkesgrensene Beredskap må ha lokal tilhørighet responstid er viktig Forslår å innføre tid fra melder får kontakt til innsatsmannskapene er på stedet Vektlagt å bygge faglige kompetente miljøer Alle skal ikke drive med alt og kommunene må handle gjennom ROS-analyser 19 19

20 Anbefaling 2 - om nødmeldetjenesten sentraler En 110-sentral bør dekke minst innbyggere Bemanningen bør minst være 3 operatører på dagtid og 2 på natt 110-grensene må følge enten 112- eller 113-grensene Det er behov for felles ressursregister og kartverktøy For politi, brann, helse og andre virksomheter i beredskapen Nødmeldingsprosjektet i Drammen støttes Viktig å få sluttført en diskusjon som har pågått i flere tiår, om tema nødnummer og felles nødsentralløsninger for politi, brann og helse 20

21 Anbefaling 3 - fellesløsninger for nødetatene Behov for samarbeid om responstid og felles terminologi Etablere fellesskap om når nødetatene kan forvente innsats samlet Felles rutine for nødetatene om usikre skadesteder Organisering på skadested mer likt det danske systemet Politiet ut mot samfunnet brann inn mot skadestedet Dette utfordrer ikke politiets koordinerende rolle Brann- og redningstjenestens akuttmedisinske oppgaver Helsetjenesten har stor nytte av brannressurser Ansvars- og kostnadsfordeling - stat og kommune må belyses og vurderes 21 21

22 Anbefaling 4 andre tiltak Nødnett er landsdekkende i 2015 må sikre gevinstuttak Felles kommando- og kontrollsystem for alle brann- og redningstjenester Legger til rette for smartere organisering og differensiert dimensjonering Det er potensial for effektivisering Etablere nasjonale kapasiteter se på dette helhetlig Som eksempel CBRNe og NORSAR etablere nasjonale ordninger Fristille dagens RITS- og lederstøtte skogbrann vurdere behov på nytt Etablere nordisk samarbeid om innsatsmoduler eksvis CBRN og USAR Utrede inntektsbringende tjenester ryddighet for alle 22 22

23 Kommunal kontroll og økonomi Viktig med kommunal kontroll IKS loven har gitt driv i det kommunale samarbeidet Selvstyret og kommunenes innflytelse utfordres med IKS-modellen Kommuneloven gir muligheter gjennom 27 og 28 Brann- og eksplosjonsvernloven 15 pålegger samarbeid Fremtidens regelverk må stimulere til utvikling Kostnadene øker et uttrykt behov for kontroll med utviklingen Gjennomsnittlig brannvesenkostnad for 2012 = kr 650 pr innbygger 23

24 Arbeidsgruppen mener at sammenheng er viktig og nødvendig

25 DSB`s anbefaling Politianalysen, Brannstudien, Forsterkningsutvalget, 110- utredningen må ses i en sammenheng Nå har vi den muligheten Brannstudien godt grunnlag, gode anbefalinger grundig og god dokumentasjon som gir et godt utgangspunkt for å tenkte nedenfra og opp Nærhet, trygghet i kommunene viktig må kombineres med tyngre fagmiljøer utstyr Et felles grep er mulig! 25

26 Takk for oppmerksomheten! 26