1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

Transkript

1 1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen

2 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet Terrorberedskap Analyser: Politianalysen Brannanalysen Organisering av forsterkningsressurser 2

3 Nytt prinsipp innført - Samvirkeprinsippet Samvirkeprinsippet skal legges til grunn i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering 3

4 Utviklingen av brann- og redningsvesenene de nærmeste årene. Hva vil være førende? - Økt fokus på store hendelser - Økt fokus på samvirke og samordning både geografisk og på tvers av etatsgrenser - Utviklingen innen kommunikasjonsteknologi 4

5 Samfunnssikkerhet en sentral oppgave for brann- og redningsv. Samfunnssikkerhet handler om å ivareta befolkningens trygghet og sikre kritiske samfunnsfunksjoner En samfunnsfunksjon er kritisk hvis bortfall av den truer befolkningens grunnleggende behov (mat vann, varme, trygghet mm.) En infrastruktur er kritisk hvis bortfall av den truer kritiske samfunnsfunksjoner 5

6 Hendelser som truer kritiske samfunnsfunksjoner Naturskapte hendelser (storm, flom, skred) Store ulykker (trafikk, industri, infrastrukturulykker) Smitte/epidemier (pandemier) Villede handlinger (terror, kriminalitet, cyberangrep) 6

7 Nytenkning kreves Oppgavene krysser kommunegrensene Oppgavene krever ressurser utover det et enkelt brannvesen har Oppgavene krever ny kompetanse Må det gjøres noe med organiseringen? 7

8 Samvirke og samarbeid i brannog redningsvesenet DSB er gitt i oppdrag å opprette og lede en arbeidsgruppesom skal legge fram forslag om hvordan de samlede ressursene som settes inn i kommunenes brann- og redningsvesen kan utnyttes på en best mulig måte og i samhandling med andre beredskapsaktører Frist 1. desember

9 Redningstjenesten samvirke i praksis Redningstjenesten er organisert som et samvirke Som en av tre nødetater har brannvesenet en viktig rolle Grunnlaget for redningstjenesten - kgl. res. fra 1980 er revidert 9

10 Ny kgl. res. for redningstjenesten Grunnleggende prinsipper er beholdt Klare styrings- og ansvarslinjer sikres En felles leder tilsettes Redningsdirektør Sentralene på Sola og i Bodø slås sammen til en organisatorisk enhet To kollektive redningsledelser ved HRS erstattes av ett Nasjonalt redningsråd Redningsledelsen ved LRS videreføres 10

11 Felles kommunikasjonsløsninger styrker samvirket - Nødnett Muliggjør radiokommunikasjon på tvers av geografiske grenser og etatsgrenser for brann, helse og politi Nødnett skal stå ferdig i hele landet i Har i dag 8000 brukere Frivillige organisasjoner skal inn i Nødnett. Ytterligere brukere er under vurdering 11

12 Nødnett i tunneler Nødetatenes sambands- muligheter i tunneler vil styrkes vesentlig med Nødnett Omtrent 100 veitunneler har eller har hatt analogt nødsamband Det er planlagt Nødnett-dekning i 287 veitunneler 12

13 Felles nødmeldesentraler Pilotprosjekt gjennomføres i Drammen Våre naboland reduserer eller vurderer å redusere antall sentraler til hhv 3 (Danmark), 6 (Finland) og 5-7 (Sverige) Regjeringen vil fremme sak for Stortinget når evalueringen av Pilot Drammen foreligger 13

14 Samordning av 110-sentralene DSB la frem skisse og fattet enkelte vedtak som ble påklaget til JD JD har bedt om ytterligere dokumentasjon før klagesaker behandles. Inntil dokumentasjon foreligger stilles saken i bero Frivillig samordning kan gjennomføres i perioden 14

15 Styrket utdanning NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer har vært på høring Departementet ser positivt på forslaget om at dagens modell erstattes av en åpen offentlig utdanning Også positive til fagskolemodell og lederutdanning på høyskolenivå DSB skal utrede alternativer til gjennomføring 15

16 Særskilt satsning mot risikogrupper NOU 2012 Trygg hjemme har vært på høring Forslagene innebærer en vesentlig større satsning på forebyggende arbeid Særskilte tiltak rettet mot risikogruppene skal gi færre branndøde Flere av forslagene krever samordning over departementsgrensene 16

17 Kommunal beredskap Kommunene er førstelinjen i vår nasjonale beredskap Brannvesenet har kompetanse innen beredskap langt utover sine lovpålagte oppgaver Det er på tide at brannvesenene blir mer synlige i kommunenes samlede beredskapsarbeid. Ta initiativ 17

18 Oppsummering Fremtiden kommer til å innebære økt samvirke og samordning Effektiv ressursutnyttelse og behovet for å kunne håndtere de store hendelsene på en god måte vil være styrende Utviklingen vil kreve styrking av kompetanse 18