BRANN OG REDNING 2012 Store branner i tunneler risikobetraktning om innsatser DSB ved: sjefingeniør Heidi Løfqvist

Transkript

1 BRANN OG REDNING 2012 Store branner i tunneler risikobetraktning om innsatser DSB ved: sjefingeniør Heidi Løfqvist 1

2 Historikk og oversikt Norge er et av landene i Europa med flest veitunneler utgjør 3 % av riksveinettet Ulykkesbelastning Ulykker pr km tunnel er lavere enn ulykker pr km vei Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens Tunneler kan lett skape frykt og utrygghet 3

3 Statistikk I Norge har vi 1053 tunneler (sept. 2012) Det er over 800 km med tunnel Årlig bygges det km nye tunneler 31 undersjøiske tunneler 10 tunneler med høy stigningsgrad (5 %) Rapporten er tilgjengelig her: 4

4 Risikopotensial Sveits: 11 omkom i en tunnelbrann i St. Gotthard. 24. oktober 2001 Østerrike: 5 omkom i en tunnelbrann i Gleinalm 6. august 2001 Østerrike: 155 omkom i en tunnelbrann i Kaprun 11. november 2000 Østerrike: 12 omkom i en tunnelbrann i Tauern 29. mai 1999 Italia: 4 omkom i en tunnelbrann i Salerno 23. mai 1999 Frankrike: 39 omkom i en tunnelbrann i Mont Blanc 24. mars 1999 Italia: 5 omkom i en tunnelbrann i Palermo 18. mars

5 Skade på person Potensial for mange skadde er tilstede ved hendelser i tunnel Statistikken viser at de fleste hendelsene er uten skade Det er omkomne i tunneler men det er sjelden brann som er årsaken 6

6 Storbranner i tunneler Definisjon fra rapporten er at tunnelen er stengt i 106 minutter eller mer 30 av 135 branner er storbranner 5 branner som har stengetid mer enn 1000 min. 25 branner med gjennomsnittlig stengetid 5 timer og 41 min. 7

7 Årsaker til og omfang av hendelser Involverte kjøretøy er få i hver hendelse Tunge kjøretøy er oftest i de store brannene Årsakene fordeler seg forskjellig 8

8 Undersjøiske vegtunneler 4% av tunnelene hadde 44 % av brannene og branntilløp Tungbil er oftere involvert Tekniske problemer oftere årsak 9

9 6 km radius fra brannstasjon og tunneler > 500 m lange 10

10 Brannsikkerhetskonseptet Vern av liv Vern av materielle verdier Vern av miljø Bygg i henhold til regelverk/krav Forebyggende tiltak Sikkerhet er en funksjon av organisatoriske og tekniske tiltak Hva blir igjen til brann- og redningsvesenet? Foto: Odd Skarbomyr, DSB 13

11 Noen valgte prinsipper Samme prinsipper i tunneler som i andre brannobjekter Selvredning Store branner starter som små Avstand til objekt øker responstid og mulighet for beredskap 14

12 Lovgivningen Plan- og bygningsloven reguleringsplaner Vegloven Forskrifter Normaler Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrifter Veiledninger retningslinjer Sikkerheten bygges inn i alle ledd 15

13 Plan- og bygningsloven Konseptfase Ett eller to-løpstunnel Geometri Helning Kryss Viktigste fasen Benytte første mulighet til å påvirke/fremme innsigelse 16

14 Veglovgivningen Vegnormalene geometri Alminnelige trafikksikkerhetstiltak Hastighet Lys Kjørefelt Skilter Innsnakk med mer Radiodekning Maling på vegger lyse vegger 17

15 Tunnelkonstruksjonen Dimensjoneringsgrunnlag Årsdøgnstrafikk (ÅDT) Tunnelklasser A, B, C, D ett løp E og F to løp Tunnelprofil Havari- og snunisjer Tverrforbindelser og nødutganger Sikkerhetsutrustning 18

16 Dimensjonerende brann 19

17 Forvaltning av vegtunneler Det er også krav til driftsfasen gjennom EUs tunneldirektiv gjelder europaveiene Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler Krav til tunneleier og ansvarlig for drift 21

18 Brann- og eksplosjonsvernloven Tilsyn med brannobjekter Innsats- og beredskapsplanlegging Øvelser Brann- og redningsvesenet må kunne håndter hendelse ut i fra de forutsetningene de har 22

19 Ansvarsbildet Eieransvar Brann- og redningsvesenet forebygging og beredskap generell beredskap og innsats Hvorfor skjer ulykker? 23

20 Brannsikkerhetskonseptet Bygget på sikkerhetstenking gjennom lovgivningen Planprosesser Konstruksjon Utførelse Vedlikehold Egenkontroll/internkontroll Sammenhengforebygging og beredskap Tilsyn gir deg status i tunnelen 24

21 Hva gjøres i andre land? Sikkerhetstankegang er selvredning også i andre land Ventilasjon Langsgående Separert Mye oppmerksomhet på menneskers adferd psykologien Utvidet opplæring av yrkessjåfører - bidra Direktiv 25

22 Hvilken risiko representerer tunneler Langt mindre sannsynlighet for ulykke i tunnel en på veg i det fri Katastrofepotensial er tilstede i tunneler Stadig lengre og dypere tunneler er en utfordring Hvordan kan vi bruke dette til å fremme riktig adferd hos trafikkanter og god håndtering fra brann- og redningsvesenet 26

23 Hva er viktige kriterier for innsats? Innsatstid Lang innsatstid, betydning for innsats Ledelse Planlegging og bruk av planer i innsats Samvirke mellom nødetatene HMS Jakhelln- utredningen Ventilasjon Innsats med trekkretningen Påtrykt ventilasjon Foto Anita Andersen, Øvelse Oslo 27

24 Bidrag til beredskapen Brann- og eksplosjonsvernloven 14 har tradisjonelt hjemlet: Vannforsyning tankbil Røykdykkerutstyr Opplæring av røykdykkere Ikke varmesøkende kamera Foto DSB, Øvelse SkagEX 28

25 Tunnelutstyr fremover Hvilket utstyr vil kunne bidra til en mer effektiv håndtering av branner i tunnel? Er tunnelene så forskjellige at det skal differensieres? Er det noe grunn til å endre konseptet med brannventilasjon og selvredning? DSB og Statens vegvesen, Vegdirektoratet skal nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere utstyr til brann- og redningsvesenet 29

26 Oppsummering Regulering på området er konsistent fra plan til drift Brannsikkerhetskonseptet er gjennomgående og bygger på selvredning som hovedprinsipp, som for andre objekter Ansvarsforhold er klarlagt Planverk og samspill forebygging og beredskap er avgjørende 30

27 Avslutningsvis 31