Brann i tunnel Beredskapen på Haugalandet. Onar Walland Leder beredskapsavd

Transkript

1 Brann i tunnel Beredskapen på Haugalandet Onar Walland Leder beredskapsavd

2 Hva kan skje i tunneler? Trafikkuhell Branner Strømbrudd Forurensing Eksplosjoner Vannledningsbrudd «Alt» som kan skje andre steder kan også skje her For de fleste hendelsene så er ikke sannsynligheten større for at det skal skje nettopp her, men konsekvensene kan bli mye større.

3 Konsekvenser Trafikkulykker kan handles som vanlig. Kan være større trafikale utfordringer og litt mindre arbeidsplass for innsatspersonell. Branner gir større utfordringer i og med at røyken «tvinges» mot områder der man vet det personer og kjøretøy. Det vil «garantert» være personer i røykfylt område. Personmengden vil variere mye, i rushet kan det være opp mot hundre kjøretøy (personbiler, busser, tungtransport med alt fra papir til gass/bensin). Det kan da være hundrevis av personer som har behov for assistanse for å kommer seg ut, og de som kommer ut kan ha behov for både fysisk og psykisk helsetjenester. Kun brannpersonell sendes inn før situasjonen er avklart. De fleste hendelser i tunneler kan nødetatene i regionen handle, men større branner er utfordrende. Mangel her er ikke mengden ressurser, men rette ressurser

4 Hva kan skje i tunneler? Branner Undersjøiske vegtunneler er betydelig overrepresentert i statistikken over branner og branntilløp i kjøretøy i norske vegtunneler. Det finnes 31 undersjøiske vegtunneler i Norge. Disse har høy stigningsgrad, definert som stigning på over 5 %. I tillegg finnes det 10 vegtunneler som ikke er undersjøiske, men som likevel har høy stigningsgrad. Disse 41 vegtunnelene, som utgjør til sammen 4 % av vegtunnelene i Norge, hadde 44 % av brannene og branntilløpene i perioden Tunge kjøretøy er overrepresentert i disse brannene, og tekniske problemer var den hyppigste årsaken. De siste årene har det vært en økning.

5

6 Ansvar? Etter flere store branner i Oslofjordtunnelen har Søndre Follo brannvesen bedt om ekstra beredskapsmateriell og større brannbil for å håndtere brann i større kjøretøy. - Vi har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som viser at to av tre trailere som kjører i Oslofjordtunnelen kan ha en brannbelastning som er høyere enn 50 megawatt (MW). Siden verken brannbilene vi har, eller viftene i tunnelen er dimensjonert for å håndtere branner over 50 MW, betyr det at vi ikke skal utøve innsats ved branner som overgår det, sier Brannsjef ved Søndre Follo brannvesen, Ole Bjørn Kaasa. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har sagt nei til søknad om ekstrautstyr og begrunner det med at det ikke forventes at brannvesenet skal utføre innsats i branner større enn det dagens brannbiler kan håndtere. Karmøy og Tysvær har en sak gående med Statens Vegvesen

7 Hva har vi av ressurser? Fordeler Store ressurser (antall personell og kjøretøy) tilgjengelig i løpet av kort tid Bra samarbeid Felles øvelser Kompetanse Kameraovervåkning

8 Ulemper: Spesialtilpasset utstyr for brannslokking i tunnel (CAFS) Spesialbrannbiler (eks. brannbil med uavhengig lufttilførsel) Ingen evakueringstunnel Undersøkelse av kjøretøy før de kjører inn i tunnelen

9 Utfordringer Erfart etter øvelsen i T-forbindelsen sept Sambandsdekning. Nødetatenes kanaler og mobilnett Sambandsbruk (Mengde kommunikasjon og sambandsprosedyrer) Informasjon tidlig nok (nødsentraler og VTS) ILKO vil variere i forhold til hvor hendelsen er i tunnelen. Nærmeste brannstasjon (ved brann) er ikke nødvendigvis den som først kommer i innsats. Mye ressurser (minst 4 brannstasjoner, ambulanser, politi, legebil og minst 2 kommunehelsetjenester) Ansvar, rollefordeling og merking («samme» personell fra forskjellige kommuner, bl.a. 2 fagledere brann, 2 fagledere helse) Flere skadested ved brann. ILKO vil sannsynligvis være langt fra der de skadde er

10

11 Området ved tunnelmunning fylles raskt med røyk.

12 Spørsmål? TAKK FOR MEG!