Granskningsrapport om brann i kjøretøyer i Seljestadtunnelen på E134 i Odda kommune, 14. juli 2000

Transkript

1 Granskningsrapport om brann i kjøretøyer i Seljestadtunnelen på E134 i Odda kommune, 14. juli 2000 DBEs granskningsrapport av 15. august BAKGRUNN FOR GRANSKNING Kommunal- og regionaldepartementet ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern er etter lov om brannvern m.v. av 5. juni 1987 nr. 26 øverste brannfaglige myndighet i Norge. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet instruks for direktoratet. I henhold til instruksen av 3. desember 1996, 2 oppgaver, pkt. j, skal direktoratet granske hendelser som har ført til tap av liv eller betydelig skade på person eller materiell som skyldes forhold som går inn under lovgivningen, med sikte på å fremme tiltak for å hindre gjentagelse. Rapporten baserer seg på gjennomgang av skriftlig dokumentasjon fra Odda kommune, møter med representanter for Hardanger politidistrikt, Statens vegvesen, brannvesenet i Odda og sykehuset i Odda. Det ble også foretatt befaring i tunnelen Direktoratets granskning beskriver ikke hvorvidt det foreligger overtredelser av lovgivningen som eventuelt kan straffeforfølges. 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON 2.1 Sammendrag Fredag inntraff en trafikkulykke i Seljestadtunnelen på E134 i Odda kommune ca. 300 m fra munningen på vestsiden. Til sammen åtte kjøretøyer var involvert i ulykken, og kollisjon medførte at det begynte å brenne i en av bilene. Brannen spredte seg etter kort tid til seks av bilene og gjorde at tunnelen raskt ble fylt med røyk fra kollisjonsstedet og ut til østsiden av tunnelen, det vil si mot Røldal. Ulykken ble varslet til nødetatene i Odda kl og første enhet var framme på ulykkesstedet kl Personene fra de brennende bilene kom seg ut av tunnelen ved egen hjelp eller med hjelp fra andre. Etter at brannen var slokket/slått ned, og under gjennomsøk av tunnelen med røykdykkere, ble fire personer funnet i live i nærheten av en forlatt personbil. De ble tatt ut av tunnelen og fraktet til sykehus med helikopter. Ingen personer omkom i ulykken. Brannen medførte at en kabel for telekommunikasjon brant over slik at telenettet falt ut i Røldalsområdet. På grunn av kabelbruddet var det ikke mulig å varsle brannvesenet i Røldal. I tillegg mistet Vegtrafikksentralen (VTS) i Bergen muligheten til å fjernstyre teknisk utstyr i tunnelen. 2.2 Konklusjon Ulykken med påfølgende brann i kjøretøy synliggjør hvilke konsekvenser en brann i en tunnel kan få. I dette tilfelle gikk ikke menneskeliv tapt, på grunn av at de involverte personene i de brennende kjøretøyene var i stand til å ta seg ut ved egen eller andres hjelp.

2 Videre viste brannen at lokale forhold som kraftig trekk på branntidspunktet gjorde det mulig å overleve lenge nok i røyken til at brannvesenets mannskaper kunne hente innesperrede mennesker ut. Ekstern brannberedskap med mulighet til å rykke inn i tunnelen er derfor avgjørende for at menneskeliv i slike situasjoner reddes. Direktoratet mener at det ikke er akseptabelt brannsikkerhetsmessig at vital telekommunikasjon faller ut så tidlig at det ikke blir mulig verken å varsle nærliggende brannvesen eller å fjernstyre viktige sikkerhetsfunksjoner i tunnel. Bortfall av telekommunikasjonen i tunnelen medførte også bortfall av mulighet til å nå VTS på nødtelefon. Vital telekommunikasjonskabel må legges brannsikkert slik at kommunikasjon opprettholdes. Dette er viktig for å varsle andre trafikanter om hendelsen og stoppe disse fra å kjøre inn i tunnelen. Samtidig må nødtelefon som er en sentral komunikasjonskanal for publikum være inntakt. Det er eiers ansvar å sørge for at objektet er sikret mot brann i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven og annen lovgivning, jfr. Brannvernlovens 14 og forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn 1-3. Direktoratet mener at Odda brannvesens etterlevelse av pliktene etter brannvernloven med tilhørende forskrifter i denne saken ikke er tilfredsstillende. 3 BESKRIVELSE AV BRANNOBJEKTET 3.1 Brannobjektet Seljestadtunnelen ligger på E134 mellom Odda og Røldal. Tunnelen ble åpnet i 1964 og er 1279 m lang. Årsdøgn trafikk (ÅDT) ble i 1995 oppgitt å være 1050 kjøretøy, av dette var ca. 15 % tungtrafikk. Seljestadtunnelen har ett løp med kjørefelt i begge retninger. Kjørefeltet har bredde på 3,35 m, og fri høyde over kjørebanen er 4 m. Tunnelen har støpt føringskant langs grøft med høyspentkabel. Tunnelen har fall fra øst (retning mot Odda) på 60. Det er montert vifter ved begge munninger. Viftene kjøres automatisk i den til en hver tid gjeldende naturlige trekkretning i tunnelen og de starter etter signal fra CO og NO 2 målere. Trekkretningen i Seljestadtunnelen er normalt fra vest mot øst, det vil si den samme som ulykkesdagen. Tunnelen har seks håndslokkeapparater montert for hver 250 m, og det er fire nødtelefoner, en ved hver munning og to inne i tunnelen med ca. 500 m mellomrom. Videre er det branntablå ved munningen som vender mot Odda inneholdende styringsmulighet for viftene i tunnelen og start av rødt blinkende lys montert på utsiden av begge munningene. Telekommunikasjonskabelen i tunnelen var montert i taket. Kabelen var av nyere dato og erstattet gammel kabelteknologi som fra tidligere av var lagt i grøft ved siden av kjørebanen. Tilsvarende kabelmontering er også valgt i Røldalstunnelen. Seljestadtunnelen inneholder i liten grad PE-skum, kun et mindre felt ved tunnelmunningen mot Røldalsiden. Dette feltet er ikke brannsikret. Det usikrede PE skumfeltet var ikke involvert i den aktuelle brannen. Seljestadtunnelen har i følge brannvesenets brannsynsrapport av oktober 96 tunnelklasse A i henhold til tunnelklasseinndelingen i Vegtunnelnormalen/Håndbok 021 fra Statens vegvesen.

3 4 FOREBYGGENDE BRANNVERN 4.1 Generelle beskrivelser I henhold til brannvernloven av 5. juni 1987 nr. 26 med tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 5. juli 1990 er det eiers ansvar å sørge for at objektet er sikret mot brann i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven og annen lovgivning, jfr. Brannvernlovens 14 og FOBTOB 1-3. Kommunestyret har ansvar for at kommunen har en akseptert brannordning som sikrer at brannvesenet er bemannet, organisert og utstyrt på en slik måte at de oppgaver som følger av loven til enhver tid kan gjennomføres i kommunen på en tilfredsstillende måte, og i samsvar med forskrifter fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Odda kommune har brannordning som er akseptert av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. 4.2 Seljestadtunnelen Seljestadtunnelen på E134 er et såkalt særskilt brannobjekt etter brannvernlovens 22 b. Det vil si bygninger, anlegg, opplag og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser. For brannobjekter som faller inn under denne bestemmelsen gjelder det krav til organisatoriske, generelle og spesielle tekniske tiltak. Gjennomføring og etterlevelse av tiltakene er eiers ansvar. Brannsyn i denne type objekter skal gjennomføres en gang hvert år, men annet hvert år kan dette erstattes av eiers egen kontroll, etter dennes eget kontrollsystem. Brannvesenet i Odda har lagt fram brannsynsrapport fra oktober 1996, samt svar fra Statens vegvesen v/odda veg- og trafikkstasjon av november Brannsynsrapporten fra oktober 1996 omfatter både Røldals- og Seljestadtunnelen og en stor del av rapporten dreier seg om Røldalstunnelen i det denne fungerer som en sentral samleplass for kjøretøyer når det er kolonnekjøring i Håradalen på vinteren. Brannsynsrapporten inneholder krav til dokumentasjon av øvelser og ettersyn/vedlikehold av utstyr som har betydning for brannsikkerheten. Videre krav til ny planskisse som viser alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt bemerkning om at det ikke var tilrettelagt for slokkevann. I svarbrevet fra Statens vegvesen v/odda veg- og trafikkstasjon refereres det til de gitte merknader på spesielt og generelt grunnlag. Dokumentasjonsproblematikken ville bli innarbeidet i et edb-verktøy som skulle settes i drift den Dette skulle blant annet omfatte oversikt, rutiner og vedlikehold. Korrespondansen mellom brannvesenet i Odda og Statens vegvesen v/odda veg- og trafikkstasjon inneholder ikke opplysninger om status på dette arbeidet. Det påpekes imidlertid fra Odda veg- og trafikkstasjon at det har vært dialog med brannvesenet i årene etter det siste brannsynet. Videre vises det i samme brevet til at Statens vegvesens tunneler i stort omfang trenger oppgradering. Det vises til brev m/vedlegg fra vegsjefen som er oversendt Odda brannvesen den Ut i fra dette ber tunneleier om at oppgradering av tunnelene blir vurdert etter at den sentrale gruppen har avsluttet sitt arbeide, og beslutning på en videre framdrift er avklart sentralt.

4 Brannvesenet i Odda beskriver dialogen med Statens vegvesen som god. Det pekes blant annet på et godt tverrfaglig samarbeide om forebyggende og beredskapsmessige tiltak som gjennomføres for E134 i en samarbeidsgruppe med representanter fra de to etater. 5 BRANNFORLØP, ALARMERING, BRANNBEREDSKAP OG INNSATS 5.1 Brannforløp Ulykken inntraff ca. 300 m inn fra Oddasiden etter at to vogntog møtte hverandre i tunnelen. Fordi vegbanen er smal stoppet vogntogene opp for å passere hverandre i liten hastighet. Etter vogntoget som var på veg mot Odda, stoppet det opp fem personbiler. Bak de fem personbilene kom det en trekkvogn som ikke klarte å stoppe med den følge at den kjørte inn i bakerste personbil og trykket samtlige fem sammen. Et av kjøretøyene begynte umiddelbart å brenne og brannen spredte seg til de andre kjøretøyene. I tillegg var en motorsykkel og ytterligere en personbil involvert i ulykken. Begge vogntogene kom seg ut av tunnelen. Kort tid etter at brannen oppstod, brant en kabel tilhørende Telenor (i følge Odda veg- og trafikkstasjon) montert i tunneltaket av med den følge at telekommunikasjonen med Røldal ble brutt. Videre ble det ikke mulig å kommunisere med VTS via nødtelefonene i tunnelen, og det var ikke mulig å fjernstyre tekniske installasjoner fra VTS. Viftene fungerte automatisk, og det var mulig å styre de tekniske funksjonene fra tablået montert utenfor tunnelen på Oddasiden. Tunnelen var utstyrt med lyssignal ved munningene som etter aktivering skal blinke rødt og varsle og hindre andre trafikanter fra å ta seg inn i tunnelen. Som følge av kabelbruddet med påfølgende manglende mulighet for fjernstyring ble ikke det røde varsel lyset aktivert i den mest kritiske fase, det vil si kort tid etter utbruddet av brannen. De røde blinkende varsellysene må aktiveres manuelt, enten via fjernstyring fra VTS eller gjennom tablået på utsiden. Annen trafikk på Røldalssiden av tunnelen stoppet opp etter at røyken kom ut av tunnelen. I tillegg snudde en buss og kjørte tilbake gjennom Røldalstunnelen hvor bussen ble satt på tvers av vegen og derved hindret ytterligere trafikk fra Røldal. Det var i følge brannvesenet i Odda ikke nødvendig å foreta manuell styring av de tekniske installasjonene på det tidspunkt de kom fram til stedet, idet trekken gikk den rette vegen og fordi all trafikk på det tidspunkt hadde stoppet opp. 5.2 Alarmering, brannberedskap og innsats VTS i Bergen registrerte at det kl.2053 ble åpnet et skap for håndslokkeapparater i tunnelen. Kl ble det registrert sikringsfeil på nettlys i tunnelen, og kl meldte en person pr. telefon til VTS om ulykken. Brannvesenets 110-sentral i Bergen ble kl varslet av en person med mobiltelefon om trafikkulykke med brann i bil i Seljestadtunnelen. 110-sentralen varslet umiddelbart dette videre til Odda brannvesen, Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Bergen og politiets nødnummer 112 i Bergen og disse varslet videre til AMK og Hardanger politidistrikt i Odda. AMK Odda sendte såkalt redningsalarm som varslet alle mannskaper ved brannvesenet. Brannvesenet i Odda utfører ambulansetjeneste og ambulansen var ved meldingstidspunktet ute i annet oppdrag. Dette oppdraget ble avbrutt, ambulansen hentet lege og kjørte umiddelbart mot ulykkesstedet som ligger 25 km fra Odda sentrum. Ambulansen var som første enhet fremme ved tunnelen kl

5 Kl rykket brannvesenet ut med seks mann i kombinert brann-/redningsbil og mannskapsbil med såkalt "pluto vogn" (en vogn med et depot av pusteluftflasker for innsats i tunnel). Brannvesenets biler var framme på stedet kl Senere ble disse supplert med ytterligere to mann, slik at det fra brannvesenets side var åtte branntjenestemenn i aktiv slokkeinnsats. I tillegg kom de to som opererte ambulansen. Det var tre befal i aksjon og samlet innsatsstyrke fra brannvesenet var 13. Politiet i Odda som ledet aksjonen avbrøt annet oppdrag og var framme på ulykkesstedet kl Ved brannvesenets ankomst til stedet brant det i de fem sammentrykte personbilene og i trekkvognen. Det var kraftig varme og røykutvikling, men brannen ble beskrevet av brannvesenets mannskaper til å være på retur. Utrykningsleder foretok befaring og bestemte raskt at det var mulig å ta seg inn til brannstedet. Før innsats ble iverksatt ble brannvesenet orientert av impliserte om at ingen personer fra de kjøretøyene som hadde kollidert var savnet. Brann-/redningsbilen ble kjørt inn til brannstedet. Dette var mulig fordi viftene og den naturlige trekken førte røyken ut mot Røldalssiden. Det ble lagt opp slangeutlegg og pumpeutstyr fra åpen vannforsyning på utsiden av tunnelen. Slangekapasiteten på førsteutrykningen ga ikke dekning lengre enn 150 m inn i tunnelen, mens brannstedet var ca. 300 m inne. Slokking ble derfor gjennomført ved at man benyttet de 2000 l med vann som tanken på brannbilen rommet, rygget 150 m, fylte tanken og returnerte til brannstedet og slokket med ytterligere 2000 l. Årsaken til den begrensede slangekapasiteten var at man besluttet å sende brann-/redningsbilen til stedet, som blant annet inneholder frigjøringsutstyr, fordi det var meldt om trafikkulykke. Denne bilen har mindre slangekapasitet enn Oddas brann-/mannskapsbil. Brann-/mannskapsbilen ble holdt igjen i Odda idet man ikke ønsket å tømme Odda for biler og utstyr. Det var videre forutsetningen at brannbilen med mannskap fra Røldal skulle komme via den gamle vegen fram til munningen på Oddasiden og stå for vannforsyning gjennom pumpeoppsett og slangeutlegg. Dersom det oppstår en lignende situasjon på vinteren vil Odda brannvesen rykke ut med tilstrekkelig slangemateriell på førsteutrykningen, samt den vannmengde som i dag er tilgjengelig på brannbilene. Etter at brannen var slått ned sjekket røykdykkerne de utbrente bilene, og de kunne konstatere at det ikke var mennesker i disse. Videre ble det igangsatt ytterligere søk inn i tunnelen. Samtidig med at søket videre innover ble igangsatt ble det også hørt rop i tunnelen. Røykdykkerne påtraff etter kort tid en tom personbil som hadde snudd og stod med fronten mot Røldalsiden. Ved videre søk påtraff røykdykkerne to kvinner og to små barn som alle var medtatt og fullstendig nedsotet etter å ha oppholdt seg i den røykfylte tunnelatmosfæren i lang tid, muligens i mer enn en time. De ble geleidet forbi brannstedet og ut til det fri hvor de ble tatt hånd om av helsepersonell og senere brakt med helikopter til sykehus. Samtlige impliserte for øvrig ble fraktet til fylkessykehuset i Odda eller tok seg fram dit på egen hånd. På sykehuset ble det gitt behandling og ytterligere oppfølging. Ingen personer omkom i ulykken. 6 VURDERING Årsaken til brannens omfang var at samtlige kolliderte kjøretøyer i løpet av kort tid deltok i brannen. I enkelte biler lot dørene seg ikke åpne. Grunnen til at samtlige som satt i de

6 kolliderte/brennende kjøretøyene kom seg ut, var at de klarte å ta seg ut av kjøretøyene via åpne vinduer eller dører og videre ut til det fri. Ingen personer satt fastklemt og det var mulig å foreta en rask evakuering. I tillegg var vegen ut til det fri kort, ca. 300 m, samt at de kunne bevege seg i nærmest røykfritt rom på grunn av kraftig trekk med retning mot Røldal. Hardanger politidistrikt etterforsker ulykken og direktoratet har ikke vurdert brannstart- og spredning i denne saken. Hadde personene ikke klart å komme ut av bilene så raskt ved egen og andres hjelp ville denne brannen ha medført tap av menneskeliv. Hadde noen blitt sittende fastklemt etter kollisjonen ville brannvesenet ikke ha kommet fram tidsnok til å berge liv. For de to kvinnene og barna som ble funnet i live inne i tunnelen mellom ulykkesstedet og Røldalssiden var situasjonen alvorlig. Sannsynligvis har det vært så god trekk i tunnelen at røyken har inneholdt tilstrekkelig mengde oksygen tilført fra friskluftsiden til at de fire har overlevd. Det er anslått at de kan ha oppholdt seg i den røykfylte atmosfæren i mer enn en time. 6.1 Brannobjektet Seljestadtunnelen er av eldre årgang og er trang særlig sett i forhold til tungtrafikken som fra tid til annen møtes inne i tunnelen. Hastigheten senkes ofte før passering skjer. Dette medfører også at annen bakenforliggende trafikk bremses ned og eventuelt stopper opp, og situasjoner som ulykken den kan inntreffe. Statens vegvesen bør vurdere å skilte ned hastigheten i Seljestadtunnelen og i andre tunneler som har så smal kjørebane at tyngre kjøretøy som møter hverandre nærmest må stoppe opp før de passerer hverandre i gangfart. Tunnelen er i liten grad kledd med PE skum, kun et mindre parti ved munningen ut mot Røldalsiden. Partiet er ikke brannsikret. Direktoratet mener at det fra et brannsikkerhetssynspunkt er uakseptabelt at en sentral kabel for telekommunikasjon ikke legges brannsikkert. Brannsikkerheten i tunnelen er avhengig av at man hele tiden har telekommunikasjonsmessig kontakt mellom varslingssentral og tunnel, og at man er i stand til å varsle ekstern beredskap. For Seljestadtunnelen spesielt er det viktig at både brannvesenet i Odda og Røldal kan varsles, og at begge kan rykke ut til stedet. For at Røldal brannvesen skal kunne rykke ut er man avhengig av varsling over telenettet. Da nettet falt ut ble det ikke oppnådd kontakt med brannvesenet i Røldal, og utrykning derfra ble ikke foretatt. Det er av meteorologiske årsaker ikke sikkerhet for at den naturlige trekkretningen i Seljestadtunnelen er fast fra vest mot øst. Odda veg- og trafikkstasjon peker på at det i noen tilfelle, sannsynligvis få dager i året, kan være naturlig trekk fra øst mot vest. For den eksterne brannberedskapen i området er det viktig at det til en hver tid er forutsigbarhet knyttet til innsats ved branner i tunnelen. For de trafikanter som er i tunnelen i en tidlig fase av en brann vil det dessuten være direkte farlig å snu trekkretningen etter at brann har oppstått. På de dager hvor det er naturlige trekkforhold fra øst mot vest (det vil si trekk mot Oddasiden) må viftene ved hjelp av sensorer automatisk snu trekkretningen. Dette gir forutsigbarhet og sikrer at innsats ved branner alltid vil skje fra Oddasiden. Dersom Odda brannvesen skulle komme fram til tunnelen og trekkretningen står fra øst mot vest, vil innsats normalt ikke kunne iverksettes fra Oddasiden før man ved manuell styring av viftene har klart å snu luftstrømmen mot Røldalssiden. Denne operasjon må i disse sjeldne tilfelle gjennomføres manuelt av brannvesenet gjennom styring fra tablået på utsiden, og det vil kunne ta flere ti talls minutter før ønsket trekkretning er etablert og innsats kan påbegynnes.

7 Direktoratet advarer mot å basere innsats på en slik løsning fordi dette vil medføre livsfare for de trafikanter som måtte befinne seg i tunnelen. Alternativet til den beskrevne automatiske ventilasjonsstyring eller den manuelle tvangsstyring av luftstrømmen er at brannberedskapen i Røldal styrkes, primært gjennom tilført tilfredsstillende røykdykkerkompetanse, slik at førsteinnsats også kan iverksettes fra den siden. Brannberedskapen på Røldalssiden besitter i dag ikke den samme røykdykkerkompetansen som Odda brannvesen. 6.2 Forebyggende brannvern Det er anmerkninger fra Odda brannvesens brannsyn i 1996 om noe mangelfull dokumentasjon knyttet til etterlevelse av FOBTOB som er å anføre som avvik når det gjelder etterlevelse av eieransvaret. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser at disse forhold er rettet opp. Odda veg- og trafikkstasjon opplyser at det har vært kommunikasjon mellom Odda veg- og trafikkstasjon og Odda brannvesen i tiden etter brannsynet. For å sikre vannforsyningen ved branner i tunneler er det i dette området hensiktsmessig å benytte tankbil med en vannmengde på til l vann. Dette vil i tillegg til den vannmengde som finnes på de ordinære brann-/mannskapsbilene i de fleste tilfelle gi tilstrekkelig vannforsyning. Kostnadene ved anskaffelse av en vanntankbil vil måtte dekkes enten av Odda kommune, Statens vegvesen som tunneleier eller ved en delingsmodell mellom de to. Direktoratet har ikke vurdert dette, i det dette må løses lokalt. Direktoratet konstaterer at det i brannsynet fra 1996 er påpekt manglende tilrettelegging av vannforsyning. I henhold til brannvernloven av 5. juni 1987 nr. 26 med tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 5. juli 1990 er det eiers ansvar å sørge for at objektet er sikret mot brann i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven og annen lovgivning, jfr. Brannvernlovens 14 og FOBTOB 1-3. Dette gjelder også vegtunneler eiet av Statens vegvesen. Direktoratet mener at det i denne saken ikke er tilfredsstillende at Odda brannvesen i løpet av den tiden som er gått siden brannsynet i 1996 ikke har fulgt opp merknadene gjennom formell saksbehandling og ytterligere brannsyn. 6.3 Brannforløp Brannforløpet var normalt i den forstand at samtlige biler etter hvert deltok i brannen og skapte høy temperatur og stor røykproduksjon. Ved brannvesenets ankomst til stedet var brannen i bilene i realiteten på retur, og den brannslokkende innsatsen beskrives som ordinær og ikke spesielt vanskelig. Brannvesenet kunne ha slokket brannen raskere om tilgangen på slokkevann hadde vært større i første fase. 6.4 Alarmering, brannberedskap og innsats Alarmeringen foregikk raskt og politi, brannvesen, ambulanser og helsepersonell var på stedet så raskt som det var praktisk mulig. Brannvesenets innsats var god og branntjenestemennene håndterte til tross for at det ikke var mulig å varsle brannvesenet i Røldal hendelsen effektivt og profesjonelt. Brannvesenet i Røldal skal ved tunnelbranner på den aktuelle årstiden rykke ut, ta seg rundt tunnelen på den gamle vegen og tilrettelegge for sikker vannforsyning på Oddasiden av tunnelen. På vinteren må brannvesenet i Odda sørge for sikker vannforsyning gjennom å bringe med seg den vannmengde som i dag er tilgjengelig på Oddas brannbiler, samt tilstrekkelig pumpe- og slangemateriell. Vinterstid er det ikke mulig å hente vann fra åpne kilder, og medbrakt eller stasjonært slokkevann er derfor helt nødvendig for å kunne slokke branner.

8 Det er viktig at man har utstyr med seg inn i tunnelen som ut i fra et internkontrollsynspunkt gir tilfredsstillende sikkerhet for innsatsmannskapene. Ordinær røykdykkerutstyr uten en flaskebank vil i de fleste tilfelle ikke gi tilfredsstillende sikkerhet for innsatsmannskaper i tunnel. Odda brannvesen benytter seg av såkalt "pluto vogn" som pusteflaskedepot ved tunnelinnsatser, og mener at dette gir tilfredsstillende sikkerhet for innsatsmannskapene. Alternativet til "pluto vogn" er pusteutstyr med lang brukstid, det vil i praksis si såkalt "oksygen apparat". I Odda brannvesen mener man at kostnadene ved øvelser og vedlikehold av sistnevnte type utstyr er høye i tillegg til at det er tidkrevende, og at de lokalt er bedre tjent med den løsningen de har i dag. Direktoratet har ikke innvendinger mot dette. At menneskeliv ikke gikk tapt i denne brannen skyldes i hovedsak ikke innsatsen fra den eksterne nødberedskapen, men det faktum at alle personene fra de seks brennende bilene kom seg ut på egen hånd eller ved hjelp av andre på stedet. Hadde involverte personer fra de brennende bilene ikke vært i stand til å evakuere på egen hånd ville liv ha gått tapt. Når det gjelder de fire som ble sperret i røyken på Røldalsiden av brannen var brannvesenets innsats medvirkende årsak til at de kom ut i live. Den viktigste årsaken til at de ble funnet i live må imidlertid ha vært at atmosfæren de oppholdt seg i inneholdt tilstrekkelig med oksygen til at det var mulig å overleve så lenge som de gjorde. 7 Vedlegg 7.1 Hendelsen i tid Tid Hendelse 2053 VTS i Bergen registrert åpnet skap for håndslokkeapparater 2054 VTS i Bergen registrert sikringsfeil på nettlys 2055 Melding til AMK Odda - videre melding til brannvesenet 2055 Ambulanse Odda kjørte til stedet 2056 Første telefon til VTS i Bergen om ulykken fra involvert 2105 Brannvesenet i Odda rykket ut med to biler og seks mann Luftambulanser og Sea King redningshelikopter dirigert til stedet 2120 Første ambulanse på stedet 2130 Første brannbil med bl.a. "pluto vogn" på stedet 2135 Brann-/redningsbil på stedet 2138 Politiet på stedet 2139 Innsats med røykdykkere og brannslokking 2140 Transport av involverte til sykehus personer funnet i live - tatt ut av tunnelen og transportert til sykehus 2235 Hele tunnelen gjennomsøkt av røykdykkere - ingen flere funn