DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET I VEFSN KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE INNENFOR FAGOMRÅDET BRANN

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Tor-Åge Holand Tlf: Arkiv: M81 Arkivsaksnr.: 12/ DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET I VEFSN KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE INNENFOR FAGOMRÅDET BRANN Rådmannens forslag til vedtak: Risiko- og sårbarhetsanalyse (Brann- og eksplosjonsvernlovens 9) Den framlagte risiko- og sårbarhetsanalysen for Vefsn kommune innenfor fagområdet BRANN vedtas slik den foreligger med følgende anmerkninger fra kommunestyret: Legg inn eventuelle anmerkninger fra utvalgsbehandlingen De overnevnte anmerkningene implementeres i risiko- og sårbarhetsanalysen samt tas inn i det videre arbeid med revisjon av brannordningen i kommunen. Videre ber kommunestyret om at de nedenforstående vedtak som har fått tilslutning tas inn i nytt forslag til brannordning for kommunen; Prioritet Vedtak 1 Kommunen opprettholder dagens etablerte beredskapsnivå med fire vaktlag bestående av 5 mannskaper og en utrykningsleder. Vaktlagene er styrket med en brannkonstabel utover fastsatte minimumskrav gitt i forhold til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Årlige ekstrakostnader forbundet med dette er anslått til kr Disse kostnadene er allerede implementert i driftsbudsjett Kommunestyret ber brannsjefen om å etablere en bistandsavtale med Hemnes kommune for å sikre raskere innsats på branner og trafikkulykker i områdene Luktvatn / Elsfjord. En bistandsavtale medfører anslagsvis økte kostnader på kr pr år, men dekkes innenfor eksisterende budsjett. 3 Kommunestyret pålegger alle objekter i Sjøgata med en eller annen form for næringsaktivitet å montere brannvarslingsanlegg med direktevarsling til brannvesenets alarmsentral. Dette for å sikre tidlig deteksjon og varsling av et branntilløp. Hjemmel for dette følger av brann- og eksplosjonsvernlovens 14 med begrunnelse i den særstilling den tette trehusbebyggelsen/området har for kommunen.

2 4 Kommunestyret ber brannsjefen om å implementere tiltak identifisert i forbindelse med prosjektet brannsikring av Sjøgata. Med bakgrunn i manglende finansiering av prosjektet (som hadde en totalramme på 18.9 millioner i 2006) ser man seg nødt til å prioritere følgende tiltak i forhold til etablert fond som pr dato utgjør 2.9 millioner kr: 1. Gjennomføre tilsyn i alle boliger / næringsbygg i området. Tilsynet omfatter alle bygg som ligger i den tette trehusbebyggelsen Sjøgata uavhengig om det er montert ildsted eller ikke. 2. Innkjøp av brannbegrensende slukkesystem som benytter slukkeskum under høyt trykk (CAFS) for montasje på førsteutrykningsbil (kr ). Utstyret kommer til anvendelse i hele kommunen. 3. Innkjøp av brannbåt/sjøsprøyte (kr ). Denne skal også dekke manglende båtberedskap i Vefsnfjorden. Investeringen kan reduseres for brannvesenet dersom man får avtale med samarbeidspartnere som for eksempel Mosjøen Havn KF. 4. Etablere en tilskuddsordning til private boligeiere som anskaffer seg brannalarmanlegg til boligformål med direkteoverføring til brannvesenet (inntil kr ). Dette for å sikre tidlig varsling av et eventuelt branntilløp. 5. Etablere et godkjent øvings- og treningssenter for brann- og redningstjenesten som sikrer kompetanseheving av mannskapene innenfor røykdykking / brannslokking. Kostnader anslått til kr De totale kostnadene kr 2.9 millioner finansieres av fond Brannsikring av Sjøgata. Tidligere vedtak gjort av formannskapet 10. mai 2011 vedrørende brannsikring av Sjøgata samt kommunestyret vedtak av 19. desember 2012 vedrørende innkjøp av IR-kamera utgår. 5 Kommunestyret tillegger brannvesenet oppgaven med å etablere beredskap på brannlift i kommunen. Oppgaven tilføyes brannordningen i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 11. Innkjøp av brannlift / høyderedskap kr 6.5 millioner legges inn i neste økonomiplan. 6 Kommunestyret tillegger brannvesenet oppgaven med å utføre overflateredning i kommunen. Oppgaven tilføyes brannordningen i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 11. Innkjøp av nødvendig utstyr/materiell/grunnopplæring kr legges inn i neste økonomiplan for Kommunen går til anskaffelse og monterer inn moderne kartverk i utrykningsenhetene som tilhører brann- og redningstjenesten. Kartverket skal vise GPS-posisjonering mot alarmsentral. Innkjøp av nødvendig utstyr kr legges inn i neste økonomiplan for For å sikre en løpende oppdatering av dokumentasjonen i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 10 - så gis brannsjefen fullmakt til å gjøre mindre administrative

3 endringer i ordlyden så fremt dette ikke er av prinsipiell karakter eller av vesentlig betydning for den etablerte beredskapen i kommunen. Herunder også implementering av de vedtak fattet av kommunestyret i forbindelse med behandling av dette saksframlegget. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? x NEI: Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Tas inn i økonomiplan og budsjett > Elektroniske vedlegg: Forslag til risiko- og sårbarhetsanalyse for Vefsn kommune Identifiserte fare- og ulykkesituasjoner i Vefsn kommune Bakgrunn Risiko- og sårbarhet I henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens 9 skal kommunen gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet i kommunen blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Analysen danner sammen med minimumskrav gitt av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen et grunnlag for å etablere en brannordning i kommunen. Som elektroniske vedlegg til saken er det gitt nærmere utredninger om: Bakgrunn for gjennomføring av analysen med forutsetninger og begrensninger Organisering av arbeidet i forbindelse med analysen Brannvesenets oppgaver, plikter og muligheter Nærmere beskrivelse over anvendt metodikk iht Norsk Standard Gjeldende minimumskrav fastsatt av forskrifte vedrørende organisering En oversikt over identifiserte fare- og ulykkessituasjoner med en tekstedel i analysen som beskriver de faktiske forhold i kommunen Kommunen skal videre dokumentere at plikten etter 9 blir oppfylt gjennom utarbeidelse av godkjent brannordning for kommunen. Denne dokumentasjonen (brannordningen) skal sammen med vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse oversendes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Når kommunestyret har vedtatt brannordningen for Vefsn kommune, må det utarbeides en dispensasjonssøknad til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Her søkes det om å fravike dersom de faktiske forhold knyttet til organisering av brannvesenet og dets oppgaver ikke samsvarer med det som er vedtatt i brannordningen. Kommunen vil da normalt få en frist

4 til å gjennomføre nødvendige tiltak/investeringer innenfor økonomiplanperioden som strekker seg over fire år. Eksempel: Dersom kommunestyret i forbindelse med behandling av denne risiko- og sårbarhetsanalyse vedtar at brannsjefen skal etablere beredskap på brannlift/høyderedskap, vil dette punktet implementeres i nytt utkast til brannordning i kommunen (foreligger til politisk behandling i kommunestyret senest høsten 2013). Den vedtatte brannordningen sendes sammen med risiko- og sårbarhetsanalyse til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, sammen med en søknad fra kommunen om å fravike kravet til høyderedskap i forhold til kommunestyrets behandling av økonomiplan (prioriteringer i forhold til andre oppgaver i kommunen). Kommunen kan således normalt utsette anskaffelse av brannlift i inntil fire år dersom kommunestyret aksepterer å opprettholde denne risikoen i samme periode. Det er således opp til kommunestyret og deres behandling av risiko- og sårbarhetsanalysen å etablere standard på beredskap og brannforebyggende arbeider i kommunen. Dette såfremt det ikke ligger under forskriftenes minimumskrav. Brann- og redningstjenesten i kommunen er i motsetning til de andre nødetatene organisert med brannmannskaper som normalt har en annen hovedarbeidsgiver. Bruk av våre mannskaper utløser normalt økte driftsutgifter ved innføring av nye tjenester. Dette skyldes strenge krav til opplæring og øvelser innenfor beredskapsområdet. Det er således innenfor de etablerte økonomiske rammene en svært liten frihetsgrad til å påta seg andre oppgaver / gjøremål uten at enheten tilføres friske midler. Dette er forhold som kommunestyret må være bevisste på ved introduksjon av nye kostnadsdrivende oppgaver til brann- og redningstjenesten. Det er imidlertid et ufravikelig krav om at brannvesenets innsatspersonell skal inneha den nødvendige kompetansen i forhold til de oppgavene der er satt til å løse, samt være øvet/trent på de oppgaver brannvesenet er satt til å løse. Kommunen sitt beredskapspersonell har pr dags dato ingen øvingsfasiliteter som tilfredsstiller dagens strenge miljøkrav i forhold til utslipp. I forbindelse med utarbeidelse av de konsekvensreduserende tiltakene i forbindelse med denne ROS-analysen, så har man i stor grad forsøkt å skjerme bygningseierne i Sjøgata for de store kostnadene. Dette gjelder blant annet ved å unngå inngripen knyttet til fasader, byggestil og installasjoner av vedlikeholdskrevende tekniske installasjoner for øvrig i Sjøgata. Man har i større grad fokusert på slagkraftig førsteinnsats ikke minst en førsteinnsats som kommer hele kommunen og annen tett trehusbebyggelse i kommunen til gode. Kommunen har likevel valgt med hjemmel i 14 i brann- og eksplosjonsvernloven å pålegge eiere (som ellers i kommunen) enkle brannverntiltak som kreves for å heve sikkerheten og beredskapsnivået opp til akseptabelt nivå. I henhold til 14 kan kommunen pålegge eiere nødvendige sikringstiltak og beredskap for ethvert byggverk, opplag, område, tunneler mv, og det er denne hjemmelen som kommer til anvendelse når man stiller kravet om å etablere tidlig varsling av eventuelle branntilløp i Sjøgata (automatisk brannalarmanlegg). I de aller fleste næringsbyggene i Sjøgata er det tilstrekkelig med et enkelt boligalarmanlegg.

5 Kommunenstyret har i tidligere vedtak sett på muligheten for overvåking av Sjøgata ved bruk av infrarød kameraovervåking (IR-Kamera), og dette forholdet var oppe til behandling i kommunestyret så sent som 19. desember 2012 med bakgrunn i verbalt forslag fra en av representantene. Basert på en helhetlig vurdering ønsker man likevel ikke lengre på faglig grunnlag å anbefale denne løsningen for tidligdeteksjon. Denne type anlegg er i all hovedsak tiltenkt overvåking av utvendig antenning av bygningsmassene og en påsatt brann vil utvikle seg en del før dette anlegget registrerer temperaturøkningen. De som med hensikt forsøker å anlegge en brann søker erfaringsmessig områder som uansett ikke blir overvåket av et slikt kamera. Nytteeffekten av et slikt overvåkingsanlegg - sett opp mot investeringskostnadene, kostnader forbundet med unødige alarmer samt drift- og vedlikeholdskostnader - anses å være svært lav. For å oppnå full dekningsgrad av hele Sjøgata-området, så innebærer dette også montasje av flere IR-kamera for å sikre full deteksjon av hele gata. Magne Pettersen rådmann Tor-Åge Holand brannsjef