BEREDSKAPSPLAN E 39 Harangstunnelen

Transkript

1 BEREDSKAPSPLAN E 39 Harangstunnelen Tunnelklasse C Ikke offentlig M.h.t. Lov om offentlig forvaltning 24, 3. ledd Statens vegvesen Region midt Vegavdelingen Sør-Trøndelag Dato: Juni 2012

2 INNHOLD 1 GENERELT FORMÅL BEGREPSFORKLARINGER ØVINGER OG INSTRUKSER REVISJONSOVERSIKT OPPLYSNINGER OM TUNNELEN ORIENTERING KARTUTSNITT OMKJØRING TEKNISK UTSTYR Lys/ nødlys Ventilasjon Strømforsyning/ nødstrøm Drenering/ oljeavskiller? (Uavklart) SIKRINGSUTSTYR Brannslukkingsapparat Vannforsyning Nødtelefon Ledelys Havari- og snunisjer Nødutgang Rødt vekselblink Bommer Radiosamband Mobiltelefon Helikopterlandingsplass TRAFIKKTEKNISK UTSTYR Fartsgrense Andre skilt... 9

3 Varsling ved vedlikeholdsarbeid RISIKOANALYSE GENERELT TRANSPORT AV FARLIG GODS SCENARIER RISIKOBEREGNING INNSATS VARSLING INNSATSPLAN KOMMANDOFORHOLD INNSATSTIDER REDNINGSTENESTER OG TILTAK Bilbrann Trafikkulykke Uhell (kollisjon) uten personskade Tiltak ved teknisk driftsstans Tiltak ved vedlikeholdsarbeid Havari KRISEHÅNDTERING VED ALVORLIG TEKNISK SVIKT Tiltak ved lengre strømutfall Tiltak ved svikt i annet utstyr og konstruksjoner AVSLUTNING, OPPRYDDING OG RAPPORTERING Avslutning av innsatsen og opprydning Rapportering SPERRE- OG VARSLINGSUTSTYR BEMANNING TELEFONNUMMER Vedlegg 1 Distribusjonsliste Vedlegg 2 Nødstyrepanel (alternativ) Vedlegg 3 Innsatskort Harangstunnelen... 18

4 3 1 GENERELT 1.1 FORMÅL Beredskapsplanen redegjør for mulige uhell og ulykker, og hvilke tiltak som bør settes inn for å verne liv, helse og materielle verdier, samt tiltak for å gjøre tunnelen driftsklar etter et eventuelt uhell eller en ulykke. Planen skal også gjøre rede for hvilke forebyggende tiltak som er gjort, og hvilke drifts- og rutinemessige tiltak som er viktig i beredskapstilfeller. Planen er en rettledning for involverte instanser dersom det oppstår teknisk svikt, uhell eller ulykker. Det er viktig at ansvarsfordelingen blir gjort helt klar, slik at ingen er i tvil om sin rolle når det blir nødvendig med innsats. Eier og ansvarlig for den trafikkmessige drift av tunnelen er Statens vegvesen Region midt. 1.2 BEGREPSFORKLARINGER Vegtrafikksentral (VTS): Kontraktør: Vegavdelingen Sør-Trøndelag: Døgnåpen vegtrafikksentral som ligger i Trondheim og formidler etatens veg- og trafikkmeldinger, samt informasjon og beskjeder internt i vegvesenet. Overvåker og styrer tekniske installasjoner. Vegvesenets innleide kontraktører som står for drift av tunnelene. Byggherre og driftsansvarlig for objektet med etablert helårlig beredskapsordning. 1.3 ØVINGER OG INSTRUKSER Det er en forutsetning at involverte instanser (brannvesen, politi, sjukehus, driftsansvarlig entreprenør og vegvesenet) utarbeider egne instrukser i den grad det blir funne nødvendig (det kan gjelde aksjonsplaner, varslingsplaner, lister over vaktpersonell, utstyr, øvelser, diverse prosedyrer, sambandsbruk, samkjøring med andre instanser osv.). Involverte instanser må hver for seg og i fellesskap drive nødvendige øvinger for å kunne møte eventuelle ulykker og uhell godt forberedt. Gjennom slike øvelser vil det på forhånd bli avdekt eventuelle feil ved beredskapsplanen, utstyr eller egen organisasjon. Eksempel på øvelser: Øve varslingsprosedyrer der alle involverte parter er med. Øve bruk av samband i tunnelen og etablering av overordnet ledelse. Øve styring/bruk av vifter for fjerning av røyk ved innrykk og berging i tunnelen. Øve avsperring av tunnelen og hvordan informasjon til trafikantene skal gjøres mest mulig effektiv. Øve akuttsituasjon med skadde i tunnelen (fellesøvelser med brannvesen, ambulanse/lege og politiet). Vegtunneler er å se på som 13 objekt i brann- og eksplosjonsvernloven. Forskriftene til loven redegjør for hvor ofte det skal holdes øvelser. Avdelingsdirektør i Sør-Trøndelag er ansvarlig leder for tunnelen som brannobjekt og vil ta initiativ til at det blir holdt øvelser.

5 4 Avtale om øvelser skal på forhånd klargjøres med Statens vegvesen Region midt. Brannvernleder (i driftsfasen) for tunnelene er Bernt Olav Opheim. 1.4 REVISJONSOVERSIKT Ved enhver revisjon av beredskapsplanen skal det ved distribusjon medfølge en revisjonsliste som angir dato og hvilke kapitler /kart /skjema som er forandret. DATO REVISJON ENDRING A Utkast før bygging Statens vegvesen Region midt Vegavdelingen Sør-Trøndelag, den Ingvar Tøndel Avdelingsdirektør

6 5 2 OPPLYSNINGER OM TUNNELEN 2.1 ORIENTERING Tunnelen ligger i Orkdal kommune på E 39 og er vegforbindelse mellom kommunene Hitra/Frøya og Orkdal. Harangstunnelen Lengde 785 m Maksimal stigning 2,96 % Byggeår 2013 Tunnelklasse Kjørebanebredde inklusiv skulder Kjørefeltbredde Fartsgrense Årsdøgntrafikk (ÅDT 20) C 10,5 m 2 x 3,25 m 80 km/t kjt. Andel store biler 15 % Tunneltverrsnitt T10,5 Største kjøretøyhøyde 4,5 m Sikkerhetsutrustningen i tunnelen er fastsatt etter trafikkmengde (ÅDT20) og tunnellengde. Tunnelen har sikkerhetsutstyr etter gjeldende HB 021 av mars Utstyr og standard er tilpasset i disse normalene. Gjennom en risikoanalyse er det ikke anbefalt tiltak utover kravene i gjeldende håndbok. Tunnelen har 2 kjørefelt. Det er gjennomgående betongrekkverk i tunnelen. Som vann- og frostsikring er benyttet lett konstruksjon. Det er ikke benyttet brennbart materiale i tunnelen som overstiger gjeldende krav til slik montering. Orkdal brannvesen er dimensjonert for å utføre innsats i tilsvarende brannobjekt. De har kompetanse til å ivareta oppgaven som innebærer ivaretaking av brannberedskapen i tunnelen. Vegvesenet vil styre og overvåke tunnelen fra Vegtrafikksentralen i Trondheim.

7 6 2.2 KARTUTSNITT 2.3 OMKJØRING Det er omkjøring rundt Harangshammeren etter gammel Fv 714 som sannsynligvis blir klassifisert som kommunal-/fylkesveg når tunnelen er ferdig. 2.4 TEKNISK UTSTYR Lys/ nødlys Havarinisjer har forsterket belysning. Luminansnivået i inngangssonene (dag og skumringslys) i tunnelen blir styrt: automatisk av lysnivået utenfor inngangsportalene med separate fotoceller/luminansmåler automatisk på fullt ved fjerning av et brannslukkingsapparat automatisk på fullt ved stenging fra VTS eller fra et nødstyreskap manuelt fra VTS manuelt fra tavlefront på tilhørende forsyningstavle i tekniske rom i tunnelen. Veglysanlegget i dagsonene styres fra samme fotoceller som for tunnelen. Nødlyskurser og nattlyskurser vil alltid stå på. Ved strømbrudd vil nattlys (hver 4 armatur) lyse i 1 time. Natt- og dagslys styres automatisk av to luminansmeter utenfor inngangsportalene. Lyset kan også styres manuelt fra undersentraler Ventilasjon

8 7 Brannventilasjonen i Harangstunnelen blir styrt automatisk av Co- og NO2-detektorer som regulerer viftene i flere trinn. Tunnelen blir stengt automatisk med røde vekselblinkende lys når Conivået overstiger gitte verdier. Dersom Co-nivået ligg konstant på over??? ppm blir det i tillegg varslet for brann. Viftene kan og styres fra Vegtrafikksentralen og fra nødstyreskap i nødstasjoner utenfor hver portal. Manuell styring av viftene fra nødstyreskap vil overstyre Vegtrafikksentralen. Brannventilasjonsretning i Harangstunnelen er rettet mot Hitra. Nøkkel til nødstyreskap er plassert i nøkkelsafe i nødstasjonene ved tunnelportalene Strømforsyning/ nødstrøm Tunnelen er tilført hovedstrøm fra vest siden, det er lagt høyspentledning gjennom tunnelen slik at den kan tilføres strøm fra østsiden også. I det tekniske rommet inne i tunnelen er det installert UPS (batteribank) nødstrøm. Nødstrøm for nødsambandet(vhf) er dimensjonert for 4 timer. Nødstrøm for styreutrustning, radioinnsnakk, telefonsystem, prioriterte lys i tunnelheng (nattlys/nødlys), ledelys, LED-lys på banketten, nødstasjoner med telefon (skap og kiosk), variable skilt, røde stoppblinkanlegg og alle innvendig belyste og styrte skilt i tunnelen er dimensjonert for å virke i minimum 1 time Drenering/ oljeavskiller Overflatevann ledes ut i sjø/elv via oljeutskiller. 2.5 SIKRINGSUTSTYR Brannslukkingsapparat I Harangstunnelen er det montert 6 kg's brannslukningsapparat (ABC) med 125 m avstand i merkede nødstasjoner, i tillegg til nødstasjoner utenfor hver portal. Det er 2 apparat i hver nødstasjon. Ved fjerning av et brannslukningsapparat blir tunnelen stengt automatisk med bommer og rød vekselblink og fastsatt brannventilasjon starter. Når en nødstasjon blir åpnet, og et brannslukningsapparat blir fjernet, går det direkte signal til Vegtrafikksentralen som ser hvilken tunnel det aksjoneres fra Vannforsyning Det er etablert brannhydrant ved campingplass ca. 500 m før portalen mot Orkdal. Både Orkdal og Snillfjord brannvesen er utstyrt med vanntankbil med kapasitet på min 6 m Nødtelefon Harangstunnelen har nødtelefoner i nødstasjoner med 125 m avstand gjennom tunnelene, i tillegg til i nødstasjoner utenfor hver portal. Når et telefonrør tas av blir det oppnådd direkte kontakt med vaktpersonell på Vegtrafikksentralen som ser fra hvilke tunnel, hvilken telefon og hvor i tunnelen det ringer fra. Hvert skap er merket med tydelige nummerskilt.

9 Ledelys I Harangstunnelen er ledelysene plassert med en lengste innbyrdes avstand på 62,5 m og ca. 1 m over kjørebanen på den ene siden av tunnelen. I tillegg er det montert LED-lys på bankettene på begge sider med en avstand på 15 m gjennom tunnelen. Ved nettutfall blir disse drevet med UPS (batteridrift) i ca. 1 time Havari- og snunisjer Det er etablert 1 havarinisjer i Harangstunnelen. I tillegg er det en snunisje utenfor portalen på vestsiden Nødutgang Det er ikke egen nødutgang i tunnelen. Fra nødstasjonene inne i tunnelene er det innvendig lyste skilt som viser avstand ut til begge tunnelportalene. Ved nettutfall blir disse lysene drevet av UPS (batteripakke) i ca. 1 time Rødt vekselblink Ved portalene er det montert utvendig røde vekselblink som varsler om tunnelen er stengt. Vekselblinkene trer i kraft automatisk ved for høy CO-NO-nivå, og kan fjernstyres fra Vegtrafikksentralen eller i nødstyreskap ved portalene. Ved nettutfall blir disse drevet av UPS (batteripakke) i ca. 1 time Bommer Harangstunnelen har bommer ved begge portaler Radiosamband I Harangstunnelen er det montert felles antennekabel i henget for VHF-samband for nødetatene og FM-kringkasting for radiokanalen P1. Ved innsnakk på FM-bandet og i tunnelen, vil dette varsles med gult blinkende lys på skiltet. Gulblinken vil starte ved innsnakk på FM-bandet. Alle sambandskabler i henget er av halogenfri og flammehemmende ytterkappe godkjent etter IEC-norm. VHF-samband: Redning 2 (innsatsledelse) Politi Brannvesen Helsevesen Radio P1 xxx.xxx/xxx.xxx MHz xxx.xxx/xxx.xxx MHZ xxx.xxx/xxx.xxx MHz xxx.xxx/xxx.xxx MHz xx.x MHz Redningskanalen er en felles kanal til samarbeid for fagleder ved aksjoner under politiets ledelse. Det er etablert følgende alternativ for innsnakk: fra nødstyrepanel ved snunisje i dagen ved tunnelåpninger kan en fra egen mikrofon bryte direkte inn på kringkastingskanalen P1 for å gi meldinger til trafikantene inne i tunnelene. fra egen mikrofon for direkte innsnakk til felles redningskanal.

10 9 til kringkastingskanal ved å ringe xx xx xx xx, vente på signal og taste kode xxx. til felles redningskanal ved å ringe xx xx xx xx. Slike innsnakk skal være korte og presise. Det er viktig å fortelle trafikantene hva de skal gjøre og hva som blir gjort. Radio-innsnakk ved alvorlige ulykker skal skje under politiets ledelse. Nødsambandet er dimensjonert for 4 timer nødstrøm. Tunnelen er tilrettelagt for Tetrasamband Mobiltelefon Nettoperatører etablerer dekning for mobiltelefon i tunnelen Helikopterlandingsplass Koordinater for helikopterlandingsplasser: Stedsnavn ESRI Euref(UTM-sone 32) Fastsettes senere Øst: Nord: TRAFIKKTEKNISK UTSTYR Fartsgrense Fartsgrense i tunnelene er 80 km/t Andre skilt Det er satt opp opplysningsskilt før tunnelen som viser frekvens for radiokanal P1. Nødtelefoner og brannslukningsapparat er skiltet med innvendige lys i eller over nødstasjonene. Ved nettutfall blir disse drevet av UPS (batteripakke) i minimum 1 time Varsling ved vedlikeholdsarbeid Ved portalene er det variable skilt som varsler om pågående arbeid i tunnelen. Det er utarbeidet egen instruks for arbeidsvarsling av vedlikeholdsarbeid etter gjeldende håndbok 051 Arbeidsvarsling. 3 RISIKOANALYSE

11 GENERELT Ved en brann inne i tunnelen vil det, på grunn av røykutvikling, i løpet av kort tid gjøre rømningsforholdene vanskelige. Ved større branner blir det utviklet mye røyk og varme med fare for liv, helse og funksjonssvikt på de tekniske installasjonene i tunnelen. Feil bruk av ventilasjonsanlegget kan medføre ytterligere ulempe og fare. Ved de fleste mindre uhell og ulykker i en tunnel vil forholdene ikke være mer alvorlige enn om uhellet skjer i friluft. Når det er vanskelige værforhold ute, vil flere uhell og ulykker ha mindre konsekvenser om de skjer inne i tunnelen. Uhell og ulykker med tilløp til brann vil sannsynligvis få et alvorligere omfang om de skjer inne i tunnelen. Det er gjennomført en risikoanalyse for tunnelen. Denne er tatt til følge ved valgt geometrisk utforming og sikkerhetsutrusning. Rapporten vil bli sendt nødetatene sammen med beredskapsplanen. 3.2 TRANSPORT AV FARLIG GODS Det er ikke restriksjoner for transport av farlig gods gjennom tunnelen. Frekvens for ulykker med farlig gods er ikke beregnet fordi det statistiske grunnlaget for denne kjøretøygruppe er alt for spinkel. 3.3 SCENARIER Det er benyttet følgende 4 hovedscenarioer i risikoberegningen: 1. kjøretøystopp, trafikkuhell uten personskade 2. trafikkulykke med personskade 3. brann lett bil 4. brann tung bil Andre scenarier som også er vurdert: 5. funksjonssvikt teknisk utstyr 6. glatt kjørebane i tunnelmunning 7. nedfall av stein og is 8. blending i tunnelmunning 9. dugg 10. nedfall av last som blir liggende i kjørebanen 11. saktegående kjøretøy 12. kø-situasjoner 13. farlig gods 14. farlig veske i avløpssystemet 15. eksplosjoner 16. vansker på skadested før hjelpemannskap er fremme 17. vann i kjørebane 18. andre spesielle moment 3.4 RISIKOBEREGNING Frekvens for de 4 scenariene er utregnet med modellen Tusi som bygger på registrerte hendelser i norske og utenlandske vegtunneler fra 1987, sist justert i Analysen skiller mellom ulykker og andre hendelser, og viser forventede gjennomsnittlige tall.

12 11 Tunnelnavn Kjøretøystopp - trafikkuhell uten personskade Trafikkulykke med personskade Branntilløp tung og lett bil Pr år Frekvens Pr år Frekvens Pr år Frekvens Harangstunnelen dg. 0,117 8,5 år 0, år Konsekvens av kjøretøystopp og mindre uhell vil i utgangspunktet ikke være mer alvorlig enn ved tilsvarende hendelser i friluft. Derimot kan konsekvensen av en følgeulykke bli større med flere kjøretøy innblandet. Det er derfor viktig at trafikantene blir oppfordret til å bruke havarinisjene. Effektiv varsling og fjerning av havarerte kjøretøy vil være et av de viktigste tiltakene for å unngå alvorlige hendelser. Stenging av tunnelen under slike situasjoner er viktig og vil redusere risikoen i samband med borttauing av havarerte kjøretøy. Tabellen nedenfor viser årsakene til ca kjøretøystopp i norske vegtunneler. Disse fordeler seg slik. Oppgitt årsak Prosentandel Teknisk feil 52 % Drivstoffmangel 20 % Kollisjon med kjøretøy eller tunnelvegg 11 % Gjenstand i kjørebanen 8 % Andre oppgitte årsaker 8 % Brann eller branntilløp 1 % 4 INNSATS 4.1 VARSLING Publikum vil kunne varsle om ulykker, brann o.l. fra telefon i nødssituasjoner. Med bruk av disse telefonene får en direkte kontakt med Vegtrafikksentralen som registrer hvilken tunnel og hvor i tunnelen det ringes fra. Det er viktig å vite i hvilken tunnel og hvor i tunnelen en ulykke har skjedd. Dersom det er behov for å registrere posisjonen til en hendelsen kan den som ringer fra mobiltelefon oppfordres til å gå til nærmeste nødstasjon og åpne skapdøren. Dersom meldingen kommer over mobiltelefonnettet til en av de aktuelle nødetatene, eller vegvesenet lokalt, skal disse varsle Vegtrafikksentralen som varsler videre til de rette instanser. Det er viktig å holde kontakt med personer på ulykkesstedet. Etter at tunnelen har vært stengt skal Vegtrafikksentralen varsle nødetatene om når den er åpnet for trafikk. 4.2 INNSATSPLAN Aktuelle instanser aksjonerer etter innsatsplan. Innsatslederen vil i den grad det er nødvendig sette i verk andre tiltak. Innsatsplan ved uhell og ulykker

13 12 Brannvesen Politi Ambulanse Vegtrafikksentralen Kontraktør Brann xxx 1) xxx xx x 3 xx Trafikkulykke m/personskade xx xxx xx x 3 x Trafikkulykke u/personskade xx xxx x x 3 x Uhell med farlig gods xxx 1) xxx x x 3 xx Teknisk feil x x 3 xxx 2) Havari/nedfall m.m. x xxx x 3 xx xxx - Innsatsledelse xx - Bistandsplikt x - Bistand etter behov 1) - Innsatsledelse jfr. 12 i lov om brann- og eksplosjonsvern 2) - Vegtafikksentralen varsler etter teknisk alarmliste 3) - Vegtafikksentralen skal varsles 4.3 KOMMANDOFORHOLD Politiet er innsatsleder ved ulykker. Dersom brannvesenet kommer til skadestedet først, har de ledelse til politiet kommer og tar over. 4.4 INNSATSTIDER Innsatstiden for de tre nødetatene vil ligge på mellom 1/2-1 time. 4.5 REDNINGSTENESTER OG TILTAK Vegtrafikksentralen varsler nødetatene om når tunnelen er åpen for trafikk etter en hendelse Bilbrann Ved melding om brann i tunnelen skal Vegtrafikksentralen stenge tunnelen med røde vekselblink starte brannventilasjon og varsle 110-sentralen. 110-sentralen foretar trippelvarsling. Det opprettes direkte kontakt mellom Vegtrafikksentralen og fagleder brann. Telefon fra den som melder om brann kan settes direkte over i konferanse med brannvesenet eller 110-sentralen. Det er viktig å opprettholde kontakt med personer på ulykkesstedet. Ved bilbrann skal fagleder brann avgjør når de andre nødetatene kan ta seg inn til skadestedet Trafikkulykke Ved melding om brann i tunnelen skal Vegtrafikksentralen stenge tunnelen med røde vekselblink starte brannventilasjon og varsle 110-sentralen. 110-sentralen foretar trippelvarsling. Det opprettes direkte kontakt mellom Vegtrafikksentralen og fagleder brann.

14 13 Telefon fra den som melder om brann kan settes direkte over i konferanse med brannvesenet eller 110-sentralen. Det er viktig å opprettholde kontakt med personer på ulykkesstedet. Ved bilbrann skal fagleder brann avgjør når de andre nødetatene kan ta seg inn til skadestedet Uhell (kollisjon) uten personskade Ved melding om uhell uten personskade (kollisjon), der kjøretøy sperrer det en kjørefeltet, skal tunnelen stenges for trafikk med røde vekselblink og varsle politiet. Vegtrafikksentralen varsler andre nødetater om at tunnelen er stengt en periode. Innsatsleder avtaler med bilfører om varsling av bilbergingsselskap dersom det er nødvendig. Politiet og vegvesenet skal ha informasjon om alle ulykker i tunnelen. Innsatsleder varsler Vegtrafikksentralen om når tunnelene kan åpnes for trafikk Tiltak ved teknisk driftsstans Vegtrafikksentralen skal ha melding om driftsstans, som igjen skal varsler videre til utførende entreprenør, som aksjonerer etter instruks. Politiet, brannvesenet, AMK-Sør Trøndelag skal ha melding dersom tunnelene er stengt pga. teknisk feil Tiltak ved vedlikeholdsarbeid Tunnelen holdes stengt ved de fleste typer vedlikeholdsarbeid. Trafikantene blir orientert om arbeid i tunnelene gjennom annonsering. Arbeidsskilting og trafikkavvikling blir utført etter forskriftene i HB Arbeidsvarsling Havari Ved melding om at et kjøretøy har stoppet i et kjørefelt, skal tunnelen stenges med røde vekselblink og politiet varsles. Det undersøkes om kjøretøyet kan flyttes til en havarinisje. Vegtrafikksentralen varsler nødetatene om status. Innsatsleder avtaler med bilfører om varsling av bilbergingsselskap dersom det er nødvendig. Det er viktig å opprette kontakt med trafikanten. Ved stor røykutvikling (f. eks. ved defekt turbo i stor bil) skal viftene kjøres som ved bilbrann. Innsatsleder varsler Vegtrafikksentralen om når tunnelen kan åpnes for trafikk. 4.6 KRISEHÅNDTERING VED ALVORLIG TEKNISK SVIKT Tiltak ved lengre strømutfall Ved strømstans lengre enn 60 min skal tunnelen stenges og det skal etableres kontrollert avvikling av trafikken.

15 Tiltak ved svikt i annet utstyr og konstruksjoner Ved svikt i annet teknisk utstyr, installasjoner og konstruksjoner, er det inngått driftskontrakt og elektrokontrakt med fastlagte instrukser. Hendelser det ikke er gjort avtale om, avgjøres direkte med vegvesenet. 4.7 AVSLUTNING, OPPRYDDING OG RAPPORTERING Avslutning av innsatsen og opprydning Innsatsleder, eller den han delegerer dette til, er ansvarlig for å avslutte innsatsen. Opprydning skal utføres av den av instansene som har slik oppgave (driftskontraktør). Dersom det blir rekvirert assistanse fra andre, skal innsatsleder ta avgjørelse om dette. Innsatsleder legger saken frem for forsikringstaker eller forsikringsselskap som skal dekke kostnadene med slik opprydning Rapportering Den enkelte instans som deltar har normalt rapporteringsplikt etter særlovgivning. Etter en aksjon er det ønskelig at alle deltakende instanser oppsummerer erfaringene fra aksjonen (debrifing) gjennom felles rapport. Rapporten skal sendes Statens vegvesen Region midt(som eier av tunnelen). Nødvendige korreksjoner i beredskapsplanen, prosedyrer, vurdering av utstyr osv. skal tas opp i en slik oppsummering. 4.8 SPERRE- OG VARSLINGSUTSTYR Dersom det er behov for annen midlertidig skilting, er nødvendig sperre- og varslingsutstyr lagret av utførende kontraktør. 4.9 BEMANNING Statens vegvesen har beredskapsvakt. Den som er satt opp på vakt skal ha melding om alle hendelser TELEFONNUMMER Den enkelte etat er ansvarlig for å innhente aktuelle telefonnummer ut over de numrene som er oppgitt i beredskapsplanen. Vegtrafikksentralen har oversikt over aktuelle aktører med driftsansvar i tunnelene. Ved endring av telefonnummer skal dette meldes til tunnelforvalteren som skal orientere de involverte instanser.

16 VARSLINGS- OG AKSJONSINSTRUKS Hendelser Brann Trafikkulykke m/personskade Fjernet brannslukker Trafikkulykke uten personskade Uhell med farlig gods Co-verdi >--- ppm. i midten og > --- ppm. v/portal i mer enn 15 min Åpnet skapdør til nødskap eller nødkiosk Teknisk feil Bilhavari/nedfall m.m. Aksjon og varsling STENG TUNNELEN Start brannventilasjon. Viderekoble til brannvesenet som utfører trippelvarsling STENG TUNNELEN Viderekoble til politiet som utfører trippelvarsling STENG TUNNELEN Enkel utrykning STENG TUNNELEN Varsle politi og vegvesen ved trafikkhindring. Orienter AMK Sør-Trøndelag m.h.t. mulig personskade. STENG TUNNELEN Skaff 4 - SIFRA STOFF NUMMER Tunnelen stenges automatisk. Orienter utrykningsetatene og signalgruppen (vegvesenets elektroberedskap) om status. Avvent aksjon og varsle signalgruppen (vegvesenets elektroberedskap) Vurdere situasjonen. Varsle etter spesiell instruks STENG TUNNELEN Vurdere situasjonen. Følg instruks i beredskapsplan Dersom en nødmelding kommer til en nødetat eller vegvesenet lokalt, skal Vegtrafikksentralen varsles på telefon nr (ikke offentlig nummer), som deretter varsler de aktuelle instanser etter varslingsinstruks.

17 16 VEDLEGG 1 DISTRIBUSJONSLISTE Beredskapsplanen er fordelt etter følgende distribusjonsliste: ORGANISASJON / NAMN e-postadresse DATO Sør-Trøndelag politidistrikt som fordeler til Operasjonssentralen og lensmannskontorene 110-sentralen i Trondheim Snillfjord kommune, Brannsjefen Hitra kommune, Brannsjefen Orkdal kommune, Brannsjefen Helse Sør-Trøndelag/AMKsentralen VTS / Statens vegvesen Vegtrafikksentralen, Byggeleder driftskontrakt Ansvarlig elektroavtale Brannvernleder Sikkerhetskontrollør Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Elektrokontraktør *) Driftskontraktør *) post.sor-trondelag@politiet.no 110-sentralen@trondheim.kommune.no reidulf.myren@snillfjord.kommune.no leif-harald.bremens@orkdal.kommune.no postmottak@helse-sor-trondelag.no Vts-midt@vegvesen.no Per.meslo@vegvesen.no jan.rodal@vegvesen.no bernt.opheim@vegvesen.no odd-arne.rod@vegvesen.no st.sfd@dsb.no *)Beredskapsplanen sendes ut uten ikke offentlige telefonnummer.

18 17 VEDLEGG 2 NØDSTYREPANEL (ALTERNATIV)

19 18 VEDLEGG 3 INNSATSKORT HARANGSTUNNELEN