Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon

Transkript

1 Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon Kjersti Leiren Boag, Statens vegvesen 17.1 Innledning Samarbeid mellom etatene roller og ansvar Beredskaps- og omkjøringsplaner Vegtrafikksentralene () Overvåking, trafikkstyring og varsling Trafikantinformasjon - vegmeldingstjenesten... 7 Versjon Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon 1

2 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon Trafikkberedskap = planlegging, organisering og virksomhet som må til for å oppnå effektiv hendelseshåndtering 17.1 Innledning Trafikkulykker, havari, ras, flom og andre større og mindre hendelser på vegnettet medfører ofte store konsekvenser for trafikkavviklingen. Det norske vegnettet karakteriseres ved sine mange tunneler, bruer og ferger, fjelloverganger og ras- og værutsatte strekninger, ofte med få eller ingen omkjøringsmuligheter, men også høytrafikkerte veger i byområder. Figur 17.1 Hendelser på vegnettet I Europa er hendelser årsaken til % av køer og forsinkelser på vegnettet mens i Norge og Sverige er dette anslått til % (ref CEDR-rapport Traffic Incident Management, 2009). Forsinkelsene koster samfunnet betydelige beløp i tillegg til at de påfører trafikantene store ulemper og ergrelser. Hendelser er enten uforutsette, slik som for eksempel trafikkulykker, ras og flom eller de er planlagte som for eksempel vegarbeid og arrangementer. Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon 2

3 Uansett hendelsens natur, er det viktig å håndtere hendelsene på en effektiv måte slik at man i størst mulig grad reduserer skadeomfanget og konsekvensene. Mål og hensikt med hendelseshåndtering er å sikre liv og helse redusere risiko for sekundær-/ følgeulykker sørge for effektiv adkomst og arbeidsforhold for redningsetater sørge for at trafikantene er informert opprettholde best mulig kapasitet for vegtrafikken Hendelseshåndtering kan deles inn i følgende faser: Oppdagelse => verifikasjon => informasjon/ varsling => iverksetting av innsats for å redusere omfang og skadevirkninger av hendelser => tilbake til normalsituasjonen Tiden man bruker på hver fase må være minst mulig og det er også naturlig at noen av fasene utføres parallelt, for eksempel varsling og informasjon samtidig med at man stenger en veg eller et felt på vegen ved hjelp av kjørefeltsignaler (for eksempel i tunneler og på motorveger), eller iverksetter omkjøring ved aktivisering av variable skilter. Figur 17.2 Visualisering av faser i hendelseshåndtering (Kilde: Highways Agency, UK) 17.2 Samarbeid mellom etatene roller og ansvar Effektiv hendelseshåndtering krever et tett samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet og redningsetatene. Det avholdes derfor jevnlig møter mellom disse etatene og også regelmessige øvelser for å sikre at samarbeidet fungerer og at ansvar og roller er avklart. Når det oppstår en hendelse på vegen er politiet skadestedsleder og har det overordnede ansvaret for trafikkreguleringen. Statens vegvesen har likevel et selvstendig ansvar for at trafikken avvikles på en mest mulig effektiv og sikker måte og skal derfor bistå politiet med sin kompetanse innen dette området. Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon 3

4 Statens vegvesens primæroppgaver er som følger: sikre og skilte hendelsesstedet skilte omkjøringsrute styre variable skilt og kjørefeltsignaler eller sette opp midlertidige omkjøringsskilter informere trafikanter som står i kø og de som er på veg mot hendelsesstedet og som kan benytte alternative ruter opprydding og reparasjonsarbeid på hendelsesstedet bistand til politi og havarikommisjonen med kjøretøytekniske og veg- og trafikkfaglige undersøkelser med tanke på senere avklaring av årsaksforhold og skyldspørsmål Statens vegvesen skal etablere rutiner for håndtering av hendelser på vegnettet inkludert informasjon til trafikantene slik at sikkerheten opprettholdes og ulemper for trafikkavviklingen blir minst mulig. Det er derfor utarbeidet en egen håndbok for Statens vegvesen med retningslinjer for håndtering av hendelser; Håndbok 189 Trafikkberedskap (2005). Håndboka omfatter daglige større og mindre hendelser (planlagte og uforutsette), men ikke krisesituasjoner. En hendelse på vegen kan i noen tilfeller ha et større omfang enn antatt og kan da eskalere til en krisesituasjon. Videre håndtering vil da skje i henhold til Statens vegvesens system for krisehåndtering som retter seg mot alle typer kriser som berører Statens vegvesen, ikke bare hendelser på vegnettet. Håndbok 189 setter krav til regionvegkontorene med hensyn til trafikkberedskap og rutiner for informasjon (internt og eksternt). Statens vegvesen skal gjennom sitt nettverk av regionale vegtrafikksentraler og kontrakter med entreprenører sørge for at det finnes et apparat som kan ivareta dette i regionene. I tilknytning til regionvegkontoret er det organisert en døgnbemannet myndighetsberedskap som har de nødvendige fullmakter til å fatte vedtak om stengning og åpning av veger samt iverksetting av omkjøringsruter. Statens vegvesen har kontrakter med entreprenører som utfører arbeid på vegene. I kontraktene pålegges entreprenørene trafikkberedskap for å sikre trafikkavviklingen ved hendelser på vegnettet Beredskaps- og omkjøringsplaner I Håndbok 189 stilles det krav om at hvert regionvegkontor skal utarbeide en samordnet beredskapsplan for hendelser på veg internt for etaten og eksternt vis á vis politiet. Særskilte planer for tunneler og skredutsatte strekninger skal utarbeides i tillegg, men de skal også inngå i den samordnede planen. Som grunnlag for etablering av beredskaps- og omkjøringsplaner skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. Beredskapsplaner skal inneholde følgende; beskrivelse av roller og ansvar, varslings- og informasjonsrutiner plan for omkjøringsruter plan for tiltak når hendelse oppstår plan for samband og kommunikasjon Beredskapsplaner med beskrivelse av tiltak skal utarbeides i samarbeid med politiet, brannvesen, AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) og berørte kommuner. Regionvegkontoret har ansvaret for at det blir utarbeidet en plan for omkjøringsruter i hele regionen. Planen bør inneholde oversiktskart som viser stengningslenker og omkjøringsruter for hver aktuell veg samt nødvendige detaljer for hver stengningslenke. Regionvegkontoret har ansvar for at plan for omkjøringsruter inngår i kontraktene med entreprenørene, slik at disse er utstyrt med nødvendige skilt for midlertidig visning av omkjøringsruter. Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon 4

5 17.4 Vegtrafikksentralene () Statens vegvesen har siden 1992/93 hatt 5 regionale døgnåpne vegtrafikksentraler () i drift. *) Ansvar for Vegmeldingstjenesten følger ikke alltid regiongrensen **) Har også ansvar for landsdekkende funksjon for Vegmeldingstjenesten Figur 17.3 Lokalisering av vegtrafikksentralene (fra Håndbok 210 Vegmeldingstjenesten) har en viktig rolle i Vegvesenets håndtering av hendelser og forhold på vegnettet gjennom at de har ansvar for kontinuerlig overvåking av vegnettet => oppdage og verifisere hendelser trafikkstyring intern og ekstern varsling om hendelser informasjon til trafikantene 17.5 Overvåking, trafikkstyring og varsling overvåker vegnettet og samler informasjon fra ulike kilder. Ved hjelp av Automatisk hendelsesdetektering AID (Automatic Incident Detection), som er installert i tunneler over 3 km og med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på over 8000 kjøretøy (ref. Håndbok 021 Vegtunneler), kan de oppdage hendelser veldig tidlig og iverksette tiltak umiddelbart for å sikre hendelsesstedet samt liv og helse for de trafikantene som befinner seg i nærheten. Der det ikke finnes kameraovervåking er avhengig av å få melding om hendelser fra politiet, redningsetatene, trafikantene, radiostasjoner eller andre. Det er ofte politiet, AMK eller brannvesenet som først mottar melding om en hendelse på vegen. Disse har rutiner som ivaretar intern varsling seg imellom (trippelvarsling). Politiet har hovedansvar for videre varsling ut fra hva som synes nødvendig i den gitte situasjonen. Politiet bør alltid varsle om hendelser som har betydning for framkommelighet og sikkerhet på vegene. er sentral når det gjelder intern varsling i Statens vegvesen og også ut mot trafikantene. Hvis er den første som mottar melding om en hendelse er det viktig at de varsler politiet og berørte redningsetater. har rutiner for hva som skal varsles til hvem internt i Statens vegvesen (byggherre, ledelsen i regionen og i Vegdirektoratet) samt til entreprenørene. Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon 5

6 På neste figur vises et eksempel på varslingsplan for i Region sør. Figur 17.4 Varslingsplan ved hendelser på veg, Region sør Kjørefeltsignaler, variable omkjøringsskilter og friteksttavler styres fra. Disse er viktige virkemidler i forhold til hendelseshåndtering og dynamisk trafikkstyring for å stenge veger helt eller delvis og lede trafikken dit man ønsker. Der dette ikke finnes, må stengning og omkjøring skiltes manuelt. Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon 6

7 17.6 Trafikantinformasjon - vegmeldingstjenesten I tillegg til informasjon om hendelser, mottar også informasjon om stengninger og redusert framkommelighet på grunn av vanskelige værforhold, informasjon om føre, trafikk og vegarbeid. Statens vegvesens Håndbok 210 Vegmeldingstjenesten angir retningslinjer for innsamling, bearbeiding og videreformidling av veg- og trafikkmeldinger til trafikantene og avklarer roller og ansvar til involverte aktører. Pr i dag baseres mye av informasjonsinnsamlingen på manuell innrapportering fra entreprenører, fergeselskaper og andre. Håndbok 210 gir derfor detaljerte retningslinjer om hva som skal rapporteres inn til til hvilke tidspunkt. Stengninger og kolonnekjøring grunnet uvær skal for eksempel rapporteres umiddelbart når forholdet inntreffer samt ved endring. Når det gjelder vær- og føreforhold på viktige fjelloverganger og hovedruter, skal dette rapporteres fra entreprenørene til tre ganger daglig i vinterhalvåret samt umiddelbart ved endringer i tilstanden. I årene som kommer vil man imidlertid øke bruk av automatisk innsamlede data om vær, føre og trafikk. For tiden er et system for innsamling og presentasjon av dynamiske værdata og prognoser under utvikling (Vegvær). Dette vil i tillegg til å være et støttesystem for entreprenører, byggherre og -operatører også kunne brukes ut mot publikum (se kapittel om Beslutningsstøtte og meteorologi). Det pågår også utvikling av et system for innsamling og presentasjon av reisetider basert på data fra AutoPass brikker, og i tillegg vil man se på løsninger for å kunne utnytte kameraer og trafikktellepunkter bedre enn i dag for å kunne gi sanntidsinformasjon om trafikk. Dette vil gradvis medføre at den manuelle innrapporteringen vil kunne reduseres. Informasjon fra spres gjennom et stort antall kanaler som radio, internett, variable skilt, telefon 175, RDS-TA 1 og RDS-TMC 2 for å nå ut til trafikantene både under reisen og før reisen starter. Oversikt over informasjonskanaler, se figur Informasjon er et viktig redskap både i forbindelse med hendelser og andre forhold som påvirker framkommelighet og sikkerhet på vegene. I framtiden vil den felles Trafikkportalen som NRK, Statens vegvesen, Trafikanten og Ruter samarbeider om bli en viktig kanal ut mot publikum. 1 Radio Data System Traffic Announcement (talemeldinger som bryter inn i radiosendinger og når man spiller CD) 2 Radio Data System Traffic Message Channel (kodede meldinger som brukes i navigasjonssystemer etc) Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon 7

8 Trafikantinformasjon fra Bergen Porsgrunn Oslo (national) TMC / TIC Trondheim Mosjøen 175 Informasjon om: Stengte veger Kolonnekjøring Trafikkforhold Kjøreforhold Vegarbeid Variable skilt Tekst TV Radio TV RADIO HELE NORGE Radio Figur 17.5 Oversikt over hvilke kanaler benytter for å spre informasjon om veg- og trafikkforhold Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon 8