Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene

Transkript

1 Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Hans Kristian Madsen, tlf «REFDATO» «REF» 1 av 6 Landets brannvesen og 110-sentraler Arkivkode 330 Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene Innledning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til Stortingets vedtak av 2. desember 2004 som ga Justis- og politidepartementet (JD) fullmakt til å innhente tilbud på et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene (nødnett), og å tegne kontrakt for første utbyggingstrinn. DSB arbeider systematisk for et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar. Utbygging og innføring av et felles digitalt samband for nød- og beredskapsetater skal bidra til et tryggere og mindre sårbart samfunn. Med nytt nødnett vil samfunnet oppnå en vesentlig mer robust redningstjeneste, økt krisehåndteringsevne i kommunene og betydelig bedre vilkår for samhandling mellom rednings- og beredskapsetater. I brev av og , fra JD til kommunene ba departementet om tilgang til kommunal teleinfrastruktur og anmodning om prioritet ved henvendelser, samt fullmakter fra kommunene for inngåelse av rammeavtaler. Brevene er lagt ut på der det er informasjon spesielt rettet mot kommunene. Informasjon tilpasset brannvesenene og 110-sentralene finnes på Første utbyggingstrinn starter i 2006 og omfatter de 54 kommunene i de seks politidistriktene Østfold, Søndre Buskerud, Oslo, Asker og Bærum, Romerike og Follo. I 2007 skal første utbyggingstrinn evalueres. Evalueringen skal fremlegges for Stortinget før det tas en beslutning om videre utbygging. Utbyggingen av resten av landet er forutsatt å være ferdig i Hensikten med det nye nødnettet Dagens separate radiosamband i politiet, brannvesenet og helsevesenet bygger på gammel analog teknologi som i liten grad tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Behovet for nytt radiosamband er begrunnet i daglige operative hensyn i nød- og beredskapsetatene, nødvendig utskifting av gammelt utstyr og ønske om å styrke samfunnets sikkerhet og beredskap. Nødnettet vil få stor betydning for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge, og vil fremstå som en av grunnpilarene i det fremtidige totalforsvaret. Delprosjekt brann og brukermedvirkning DSB ivaretar de kommunale og interkommunale brannvesenenes og 110-sentralenes rolle og interesser i Justis- og politidepartementets nødnettprosjekt (JDN). DSB har derfor gjennom flere år hatt et tett samarbeid med brannvesenene og 110-sentralene i arbeidet med å tilrettelegge for et moderne nødnett, og flere ressurspersoner fra brannvesenet og 110-sentralene har bidratt til å stille og klargjøre kravene til et nytt digitalt nødnett. Postadresse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hovedkontor Postboks Tønsberg Kontoradresse Rambergveien Tønsberg E-post postmottak@dsb.no Telefon Internett Telefaks Org.nr Hovedkontoradresse Rambergveien Tønsberg

2 samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 6 Kravene til nødalarmeringssentraler, radioterminaler og nettet ville ikke vært de samme uten brukermedvirkning fra brannvesenene og 110-sentralene. DSB har organisert arbeidet i et Delprosjekt brann, som igjen er inndelt i fire grupper; nettverk, kommunikasjonssentraler, terminaler og opplæring. Tre av de fire gruppene har evaluert de innkomne tilbud, og vektet disse etter en forhåndsbestemt prosedyre. Etter årsskiftet 2005/2006 starter forhandlingene med de aktuelle tilbyderne, og også under disse forhandlingene vil ressurspersonene fra brannvesenene og 110-sentralene spille en viktig rolle. Følgende figur viser organiseringen av Delprosjekt brann med gruppeinndeling, hvilke brannvesener og 110-sentraler som har ressurspersoner med, og hvor deltakerne kommer fra: Prosjektansvarlig-DSB Finn Mørch Andersen Hans Kristian Madsen Delprosjektleder-DSB Nils Petter Bryde J. Kristian Rosvold Interne ressurser DSB avdelinger og enheter Nett J. Kristian Rosvold Jan Arve Edvardsen Terje Ugulen Kommunikasjonssentraler Nils Petter Bryde Jan Olav Vagle Bent Ottesen Terminaler Johan Stokkeland Odd Ellingsen Opplæring Svend Robert Berthelsen Rune Pedersen, Roar Nilsen Ole Aaker, Jan Erik Andersen 110 sentral/brannvesen Navn Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Jan Arve Edvardsen (evaluering/forhandlinger) Søndre Buskerud 110-sentral IKS Terje Ugulen (evaluering/forhandlinger) Vestfold 110-sentral Jan Olav Vagle (evaluering/forhandlinger) Alarmsentral Brann Øst A/S Hans Erik Andersen (evaluering) Bent Ottesen (forhandlinger) Nedre Romerike brann- og redningsvesen sentralen Terje Jacobsen (evaluering) Sønder Follo Brann- og redningsvesen Johan Stokkeland (terminaler) Drammensregionens brannvesen IKS Odd Ellingsen (terminaler) Oslo brann- og redningsetat Jan Erik Andersen (opplæring) Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter - Oppland Roar Nilsen (opplæring) Norges brannskole Rune Pedersen (opplæring) Asker og Bærum brannvesen Ole Aaker (opplæring) Hva vil det nye nødnettet gi brannvesenene og 110-sentralene? Det nye digitale nødnettet vil være et felles nett samtidig som det muliggjør at hver etat har sitt eget nett. Det nye nettet vil muliggjøre overføring av data i tillegg til tale. Nettet blir avlyttingssikkert, og det vil føre til lettelse i det daglige beredskapsarbeidet ved at brannvesenene og 110-sentralene kan utveksle opplysninger uten at uvedkommende får tilgang til disse. Ved innføring av det nye nødnettet får politiet, brannvesenet og helsevesenet et felles kommunikasjonsnett. Dette har den fordel at alle tre deler infrastrukturen. Etter hvert vil også tilleggsbrukere dele på den samme infrastruktur, for eksempel frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret og energiforsyningen.

3 samfunnssikkerhet og beredskap 3 av 6 Sambandsdekning Nødnettet er planlagt slik at det vil være langt færre dekningshull i kritiske områder enn før. For brannvesenet er det verdt å merke seg at det er kraftig forbedret innendørsdekning i de 19 største byene (radiodekningen i Oslo styrkes spesielt på grunn av mye tung bygningsmasse). I alle tettsteder vil det bli etablert ekstra innendørsdekning innenfor en radius av fem km rundt alle brannstasjoner. Det siste vil sørge for god dekning for personsøkerfunksjonaliteten i radioterminalene. Radioterminaler og utalarmering Radioterminalene er robuste og praktiske. For håndholdte radioterminaler kan en forvente tilsvarende utseende som dagens mobiltelefoner. I tillegg vil brannvesenet kunne få større håndholdte radioterminaler som er mer robuste. De kjøretøymonterte radioterminalene vil ha høyere sendeeffekt og tilbehør som passer til stasjonære radioterminaler. Radioterminalene i kjøretøyer kan dessuten fungere som signalforsterkere og sørge for at man øker dekningen i forhold til det som er lagt til grunn. Brukerne vil oppleve rask oppkoblingstid, og muligheter for overføring av elektronisk informasjon generelt. En av de største nyvinningene for brannvesenet er utfasingen av personsøkere for deltidspersonell, og overgang til at hver brannkonstabel utkalles gjennom sin egen radioterminal. Det vil gi en mer presis og rask oversikt over tilgjengelige mannskaper enn det brannvesenene har i dag, i og med at alle kan kvittere på at de har mottatt utkalling og om de møter. Gjennom denne løsningen vil brannvesenets befal rakst kunne få oversikt over tilgjengelige personellressurser. Det vil videre bli mulighet for direkte kommunikasjon mellom mannskapene og utrykningsledelsen. Samhandling mellom politi, helsevesen og brannvesen Mulighetene for samhandling mellom politiet, brannvesenet og helsevesenet vil være til stede i en helt annen form enn i dag. Ved behov kan de tre nødetatene samsnakke i grupper og hver for seg alt i det samme felles nettet. Gruppene kan med letthet endres og defineres i forhold til det behovet som følger av den enkelte hendelse. I tillegg er det mulig å operere ut i fra det lukkede nødnettet til fast- og mobiltelefonnettet, til GSM Rail, Kystradioen (til skip) og til andre nett. Røykdykking, tunneler og nødnettet Røykdykking krever normalt samband for at mannskapenes sikkerhet skal være ivaretatt. DSB legger til grunn at det nye nødnettet også skal være et fullgodt samband for røyk- og kjemikaliedykkere. Erfaringer fra Finland (Kuopio brannvesen) tilsier at det nye nødnettet kan brukes som eneste samband, og dette inkluderer samband for røykdykking. Det er utviklet radioterminaler spesielt egnet for røykdykking med tilfredsstillende IP krav. Sambandsdekningen i tunneler blir bedre enn i dag, sannsynligvis vesentlig bedre, selv om det etter utbyggingen av nødnettet i 2009 vil gjenstå tunneler uten kommunikasjonsdekning. Følgende er et utdrag fra Samferdselsdepartementets svar av til Transport- og kommunikasjonskomiteens spørsmål til Statsbudsjettet for 2006: Nye tunneler har i mange år blitt utstyrt med kommunikasjon for nødetatene som en del av prosjektkostnadene. Dette innebærer at i de tunnelene der det i dag ikke er noen nødkommunikasjon, må Statens vegvesen bekoste dette etter hvert som kravene fremsettes, forutsatt at det er budsjettmessig

4 samfunnssikkerhet og beredskap 4 av 6 dekning. Kostnadene for å utruste alle tunneler på riks og fylkesvegnettet er ikke kjent i dag. Grunnlaget for å vurdere disse kostnadene får en først når det er valgt teknisk løsning for nødnettet. 1 Behov for opplæring og kompetanseheving i brannvesenene og 110-sentralene Opplæring av personell i brannvesenene og 110 sentralene er godt ivaretatt gjennom nødnettprosjektet. Det er utarbeidet egne krav til leverandørene for opplæring av brukerne. Kravene er utarbeidet av deltakende ressurspersoner fra brannvesenene og 110 sentralene. Ansvar for nødvendig opplæring er fordelt mellom tilbyder av nettet, DSB som koordinator, Norges brannskole og den enkelte 110 sentral og kommune. Omfanget av opplæringen blir delt i tre nivåer: Nivå 1: Nivå 2. Nivå 3: Omfatter superbrukere på hver 110 sentral. Disse vil få en grundig opplæring i systemet og kunnskap om de radioterminaler som benyttes. Består av minimum to superbrukere i hver kommune. Disse vil få et ansvar for opplæring av personell i eget brannvesen. Omfatter alle sluttbrukere. Den enkelte brannmann vil få en tilpasset opplæring på de radioterminaler som benyttes i eget brannvesen. I tillegg blir det gitt opplæring om systemet slik at en kan forstå og bruke systemet på en tilfredsstillende måte. I England bruker man en dags opplæring for nivå 3 gruppen. Det totale opplæringsbehov omfatter i størrelsesorden mannskaper og befal i brannvesen og 110- sentraler. Det er etablert en opplæringsgruppe med deltakere fra DSB, Norges brannskole, Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, Oppland, samt fra to brannvesen. Denne gruppen vil utvikle et eget opplegg for opplæringen som tilrettelegger for at 110-operatører, overordnet vakt, utrykningsledere og den enkelte brannkonstabel på en enkel og effektiv måte blir i stand til å ta i bruk det nye nødnettet fra første stund av. Når leverandør velges i 2006 vil arbeidet med planer for opplæring og utdanning intensiveres sammen med den valgte leverandør. Opplæringen vil trolig bli koordinert gjennom den regionale 110-sentralen. For det enkelte brannvesen vil opplæringen måtte foregå i det nødnettet settes i drift i kommunen. Opplæringen av superbrukere på nivå 1 og 2 vil trolig skje i god tid før systemet igangsettes. Kommunen vil selv være ansvarlig for at personell er tilgjengelig for opplæring. Brannvesenet vil minimum ha to ressurspersoner til å forestå internopplæring, i tillegg til superbrukere fra 110 sentralen. Kostnader Staten dekker Staten dekker anskaffelse av et nytt radiokommunikasjonsnett for brannvesenet, politiet og helsevesenet. Stortingets vedtak av desember 2004 betyr at staten dekker kostnadene til anskaffelse av nytt nett, nytt kontrollromsutstyr (brukerutstyr på etatenes kommunikasjonssentraler) og nye radioterminaler. I tillegg vil det bli utarbeidet et opplegg for opplæring av alle brukerne, og staten vil dekke kostnadene ved 1 Spørsmål fra transport- og kommunikasjonskomiteen om statsbudsjettet for 2006 Jf. side 94 vedr. omtale av nytt nødnett, og i den forbindelse installasjon av nytt nett i de vegtunnelene som i dag har analog kommunikasjon for utrykningsetatene. Jfr

5 samfunnssikkerhet og beredskap 5 av 6 utarbeidelse av opplegget og tilrettelegge for at opplæringen kan skje desentralisert hos de enkelte etatene. I leveransen av utstyr ligger det også krav til opplæring av superbrukere, og for brannvesenenes og 110-sentralenes del utgjør dette i underkant av 1000 personer. Alle operatører på 110-sentralene er forutsatt å bli superbrukere, og det skal opplæres superbrukere i alle brannvesenene. DSB legger kommunenes egen innrapportering gjennom det årlige melding om brannvernet til grunn for hvor mange brannkonstabler, utrykningsledere og befal som skal ha radioterminaler. Det er også beregnet radioterminaler for brannvesenets kjøretøyer. Uregistrerte radioterminaler vil ikke bli erstattet med nye. Terminaler og utstyrsbehov utover det grunnlaget som melding om brannvernet gir må det enkelte brannvesen bekoste selv, men disse kan da anskaffes med grunnlag i gunstige utstyrsavtaler (rammeavtaler) fremforhandlet sentralt av JDN dersom kommunene har gitt fullmakt i forkant av kontraktsinngåelse (ref. brev fra JD ). Samlet er kostnadene til anskaffelse av det nye nødnettet beregnet til 3,6 milliarder kroner, hvorav første utbyggingstrinn utgjør 600 millioner kroner. Kommunene dekker Det sentrale for alle brukerne i nødnettet er kostnadene ved bruk. Før det er inngått avtaler med leverandører er det ikke mulig å gi et entydig svar på hvor kostnadsnivået for bruk vil ligge. Modeller for brukerbetaling vil fastsettes av de berørte departementer i samarbeid med blant andre DSB og KS. For utbyggingstrinn én som starter i 2006, og som etter planen skal være ferdig utbygget i 2007, vil det ikke være nødvendig for kommunene å budsjettere for bruk av nettet før i andre halvdel av Staten vil dekke driftskostnader i en definert periode før nettet tas i ordinær drift av nødetatene, deretter betaler kommunene, etter avtalt pris, for sin bruk av nettet. Stortinget og JD legger til grunn at kommunene samlet ikke skal betale mer enn det de gjør i dag, og samlet sett skal det nye nødnettet være økonomisk nøytralt for kommunene. I forbindelse med opplæringen må kommunene dekke personalrelaterte kostnader i form av lønn, overtid, og eventuelle reise- og oppholdskostnader for den enkelte brannmann/operatør. Nødnettet og brann- og eksplosjonsvernloven Innføring av nytt nødnett understøtter brann- og eksplosjonsvernlovens krav til kommunene om å samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver Det nye digitale nødnettet fører etter all sannsynlighet ikke til behov for nye forskriftsbestemmelser. DSB vil imidlertid, så fort det er grunnlag for det, starte arbeidet med en revisjon av veiledningen til bestemmelsene i dimensjoneringsforskriften som regulerer nødalarmering, samband og kommunikasjon. I en periode fram til 2009 vil det være både analoge og digitale kommunikasjonsnett samtidig i landets brannvesen. Det nye digitale nødnettet bygges ut i faser og trinn, og der hvor det nye nettet bygges ut vil det være en periode der både gammelt og nytt vil fungere side om side. Brannvesenene og 110-sentralene må derfor sørge for at gammelt nett fungerer inntil det nye nettet er klart for bruk. Avslutning Det er viktig at kommunene bidrar til utbyggingen av nødnettet, og at de tar det i bruk, slik at samfunnet får den forventede nytteeffekt av satsningen. Kommunale og interkommunale brannvesener og 110- sentraler utgjør en betydelig del av nødnettets kjernebrukere, og det er svært viktig at kommunene og brannvesenene forholder seg til tidsplanen for utbyggingen av nødnettet. Det betyr at alle må legge forholdene til rette og planlegge slik at de faktiske installasjoner, eventuelle nødvendige bygningsmessige endringer og opplæringstiltak iverksettes i tråd med tidsplanen.

6 samfunnssikkerhet og beredskap 6 av 6 Ved å lykkes med denne storsatsningen vil vi oppnå en vesentlig mer robust redningstjeneste, økt krisehåndteringsevne i kommunene og betydelig bedre vilkår for samhandling mellom rednings- og beredskapsetater. DSB vil sørge for at relevant informasjon er tilgjengelig på vår hjemmeside I tillegg er JDNs egen hjemmeside, en viktig informasjonsarena. Med hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for brann, redning og sivilforsvar Finn M. Andersen avdelingsdirektør Hans Kristian Madsen avdelingsleder Vedlegg: Nødnett brosjyre