Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:"

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / BRANNSTUDIEN - HØRING Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens fremlagte forslag til høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om Brannstudien. Sammendrag Gjørv-kommisjonen påpekte med tydelighet behovet for en bedre koordinering og samordning av beredskapsarbeidet i Norge. Etter en høringsrunde er nå Politianalysen til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Det bør tilstrebes at Politianalysen og Brannanalysen vurderes samtidig, og at andre viktige utredninger og reformer også trekkes inn. Fremtidig kommunestruktur vil være av betydning, det samme vil organisering av nødmeldetjenesten og et eventuelt felles nødnummer. All den tid det er bred enighet om at det brann- og redningstjenesten i Norge fungerer godt, er det liten grunn til å forhaste seg. Stavanger kommune har vurdert Brannstudien og spesielt sett på om dens anbefalinger vil gi: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier - Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier På noen områder vil Brannstudiens anbefalinger utvilsomt ha en gunstig effekt, og flere av anbefalingene bør kunne iverksettes raskt da de ligger innenfor DSB s myndighetsområde. Flere av tiltakene er heller ikke avhengig av en ny organisasjonsform. Brannstudien har imidlertid et for sterkt fokus på organisering og valg av modell. Stavanger kommune er i tvil om det er valg av modell som egentlig burde vært fokusert på for å nå målene. Gjørv-kommisjonen var svært tydelig på at det som gikk galt 22. juli ikke handlet om formell myndighet, lover eller organisering. En omfattende omorganisering av brann- og redningstjenesten, som Brannstudien legger opp til, bør ikke gjøres ut fra det foreliggende arbeidet. Det gjenstår utredninger på flere områder og organiseringen av samfunnets samlede beredskap må sees i sammenheng. Av de tre skisserte modellene som er behandlet, anbefaler Stavanger kommune modell 2 som organisasjonsform for kommunale brann- og redningsvesen. 1

2 BRANNSTUDIEN - HØRING Bakgrunn for saken Innledning Hensikten med Brannstudien har vært å utrede hvordan de samlede ressursene som blir benyttet i brann- og redningsvesenene i dag, kan benyttes best mulig og i samhandling med andre beredskapsaktører for å nå de nasjonale målene i St.meld. 35 ( ) Brannsikkerhet: Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier Arbeidsgruppen er bedt om å se på (utdrag): 1. Skildre og vurdere dagens regelverk, organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenene. Vurderingene skal inkludere både styrker og svakheter ved dagens situasjon. 2. Skildre og vurdere sentrale utviklingstrekk som vil ha noe å si i årene fremover. 3. Se på andre lands organisering, særlig de nordiske. 4. Utrede og foreslå tiltak og alternative løsningsmodeller. 5. Gjøre rede for økonomiske og administrative konsekvenser av de ulike forslagene til tiltak og løsningsmodeller. 6. Gjøre rede for eventuelle regelverksendringer. 7. Anbefale en modell for organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenet. 8. Holde seg orientert og avsluttet og pågående utredningsarbeid med betydning for arbeidet. Søke informasjon og kunnskap på bred basis. 9. Gjennom DSB ta opp spørsmål om tolking av mandatet med Justis- og beredskapsdepartementet ved behov. Utvalget har vurdert tre ulike modeller: Modell 1: Følger fylkesgrensene og innebærer at det blir brann- og redningsvesen. Arbeidsgruppens begrunnelse for denne modellen er at det må vurderes en organisasjon som er betraktelig større enn de fleste av dagens brann- og redningsvesen, og at de allerede etablerte administrative fylkesgrensene er et naturlig utgangspunkt for denne modellen. Modell 2: Innebærer en organisering som sikrer et brann- og redningsvesen som skal dekke minst innbyggere, eller følge fylkesgrensene. Grensen for organisasjonen skal ikke komme i strid med allerede etablerte administrative grenser. Denne modellen vil kunne bli lik modell 1, men gir en større fleksibilitet innenfor de største fylkene. Modell 3: Innebærer en organisering som sikrer at et brann- og redningsvesen dekker minst innbyggere. Grensen for organisasjonen skal ikke komme i strid med allerede etablerte administrative grenser. Denne modellen er i større grad lik dagens og gir det klart største antallet brann- og redningsvesen. Felles for modellene er at det legges opp til nødalarmeringssentraler (110-sentraler) som dekker et større geografisk område og flere innbyggere enn i dag. Arbeidsgruppen mener at innbyggere som et grunnlag er minimum. 2

3 Arbeidsgruppen anbefaler modell 1, og begrunner det med at det her vil være størst sannsynlighet for økonomisk effektivisering og dermed mulighet til å omdisponere ressurser til andre prioriterte formål. Vurdering Generelt Arbeidsgruppen har utarbeidet en omfattende rapport som på mange måter gir en god beskrivelse av dagens oppgaver og ansvar for kommunale brann- og redningsvesen. Rapporten har sin styrke nettopp i dette, og tilsvarende en svakhet i at den på flere områder ikke er tilsvarende sterk på analyser og pro & contra drøftelser. Kommunene har et betydelig ansvar innen beredskap og samfunnssikkerhet, og brannvesenet er en del av dette. Kommunenes ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap er ytterligere forsterket etter Lov om kommunal beredskapsplikt, hvor det er kommunene som bla. skal ha oversikten over uønskede hendelser som kan påvirke den enkelte kommune. Som utvalget kommenterer (side 13) fungerer dagens brann- og redningsvesen godt, en har et godt omdømme og høy tillit i befolkningen. Statlig krav om bla. responstid, sikrer også en lokal tilstedeværelse og trygghet for befolkningen. Dette er også Stavanger kommunes klare inntrykk; Brannvesenet Sør-Rogaland IKS leverer god beredskap hver dag, 365 dager i året. Det bør fremsettes gode grunner for å omorganisere noe som de fleste mener fungerer godt allerede i dag. De fleste innsatsene kommunale brann- og redningsvesen har i dag, er av en «triviell» karakter det er utrykninger til for eksempel husbranner og bilulykker. Det er også verdt å merke seg at det er i nettopp disse hverdagsulykkene de fleste dødsfall og alvorlige personskadene skjer i løpet av et år (8 av 10 som dør i brann, omkommer i eget hjem). Så har samfunnet likevel en innebygget evne til alltid å fokusere på den siste store krisen og bygge ny beredskap mot å møte en identisk hendelse neste gang. I disse tider dreier det seg om brannene i Lærdal og på Frøya i januar Før det var det 22. juli, og før det en annen katastrofe. Brannstudien har også et sterkt fokus på de største hendelsene (selv om man omtaler fenomenet på side 78), og bruker disse som et eksempel på hvorfor enkelte brannvesen i dag er for små. Selv med et «fylkesbrannvesen» vil trolig en liten lokal brannstasjon ha for dårlig kapasitet til å møte de største hendelsene. En forutsetning for å kunne gi best mulige råd om fremtid brann- og redningsvesen, er en utførlig analyse av dagens situasjon. Her burde Brannstudien ha gjort et grundigere arbeid, hvor det store tallmaterialet som er innhentet med fordel kunne ha vært analysert og vurdert ytterligere og sammenstilt med annen relevant informasjon. Det foreligger for eksempel i Brannstudien ingen gode vurderinger av hvorfor så mange i Norge omkommer i brann eller hvorfor det dagens forebyggende arbeid ikke gir bedre effekt. En god diagnose vil alltid gi et best mulig grunnlag for riktig behandling. Samvirke og samarbeid I opplistingen over offentlige aktører (s 39) har utvalget utelatt Forsvaret. Forsvarets bistand til det sivile samfunn er av stor betydning ved kriser, særlig med tanke på Heimevernets innsats og Luftforsvarets helikopterkapasitet. Det er i dag kun Forsvaret/Heimevernet som har evne til å levere store personellressurser, idet Sivilforsvaret er kraftig redusert de senere år (og for øvrig foreslås ytterligere redusert). I opplistingen over frivillige og private aktører (side 43) kunne for eksempel det potensiale som ligger i den generelle frivilligheten og dugnadsånden i samfunnet også vært tatt med. Samfunnet bør på ingen måte undervurdere betydningen av frivillighet og dugnadsånd. Ved fremtidige kriser er dette er en stor ressurs som bør utnyttes betydelige bedre i fremtiden. Samfunnet bør ikke ta frivillighet for gitt. 3

4 De fleste branner som ender med dødsfall starter i det elektriske anlegget eller i tilknyttet utstyr. Det er derfor svært uheldig at lokale el-tilsyn kun har krav på seg om å kontrollere 5% av nettkundene i året. Dette betyr i praksis at kontroll fra det lokale el-tilsyn med det elektriske anlegget i et hus kun foregår hvert 20. år. Også særnorske regler omkring jording av el-anlegg gjør oss mer utsatt for brann enn andre europeiske land. Dette er områder hvor det kommunale brann- og redningsvesen ikke har stor mulighet for å endre praksis. Politiets etterforskning av branner er mangelfull, og tendensen går feil vei. Dette omtales i rapporten (side 95). Brannetterforskning er ressurskrevende og blir derved lett nedprioritert til fordel for saker som har større oppmerksomhet. Igjen ser vi et område hvor en annen myndighet enn kommunen har et lovpålagt ansvar, men hvor utførelsen ikke følges godt nok opp. Konsekvensene er store. Lovverket som regulerer kommunale myndigheters mulighet til å pålegge brannsikringstiltak i tett verneverdig trehusbebyggelse er et annet område hvor sentrale myndigheter ikke har tatt en aktiv rolle. Det finnes flere slike eksempler på hvor kommunene på mange måter er gitt ansvaret, men ikke tilstrekkelige verktøy til å løse oppdraget. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) rolle og ansvar, som en viktig premissleverandør i brannsikkerhetsarbeidet, burde med fordel vært omhandlet mer utførlig i studien. Risikoanalyser, beredskapsplaner og øvelser Etter at lov om kommunal beredskapsplikt trådte i kraft i 2010 er det dessverre ennå ikke utarbeidet en god veileder for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Dette innebærer at helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres på mange ulike måter, med svært varierende kvalitet. Det er stor mangel på oppdatert kunnskap, på alle ledd i forvaltningen. ROS-analyser er selve basisen for å bygge beredskap, og dette feltet må derfor styrkes betraktelig. Beredskapsplaner skal bygge på gjennomførte ROS-analyser. Planene skal være samordnet og koordinert med andre aktører og de må øves. De fleste beredskapsplanene som er utarbeidet i dag, bygger ikke på gjennomførte beredskapsanalyser og tilsvarende blir de ikke i tilstrekkelig grad koordinert. Det er også et betydelig potensiale i å forbedre øvelser. Andre land Brannstudien er bedt om å se på andre lands organisering, særlig de nordiske. Dette er kort oppsummert på side 47 i rapporten. Brannstudien kunne med fordel beskrevet hva som fungerer bra i våre naboland, hvorfor det gjør det og hvilke overføringsverdier dette kan gi til Norge. Det bør for eksempel være grunn til å gå nærmere inn i hvordan kommunale brannvesen i Danmark kan drive brann- og redningstjenesten til en betydelig lavere kostnad enn i Norge. I Hjørring kommune koster brann- og redningsberedskapen ca kr 220,00 pr innbygger. I Stavanger kommune koster beredskapen ca kr 1 000,00 pr innbygger. I vedleggsrapporten fra Analyse & Strategi, Samfunnsøkonomisk analyse i tilknytning til 110-regionene, er Nederland beskrevet. Dette omhandler imidlertid kun nødmeldetjenesten. Nederland har organisert sitt beredskapsarbeid på en måte som det burde være stor interesse å se nærmere på. Stavanger kommune savner en vurdering av andre land det kan være relevant å sammenligne seg med. Vi er kjent med at flere land har utviklet nye innsats- og slukketeknikker som for tiden ennå ikke brukes i Norge. Økonomi I Brannstudien legges det til grunn at det er et effektiviseringspotensiale knyttet til personalkostnader for administrativt personell på mellom kr 200 og 400 mill. i en periode på 10 år. Samtlige modeller vil samtidig medføre økte kostnader på andre områder. Det antas likevel at besparelsene knyttet til personalkostnader for administrativt personell vil være større enn økningen i kostnader på andre områder. Det samlede netto effektiviseringspotensialet er likevel relativt begrenset dersom en ser dette i sammenheng med de samlede brutto driftsutgiftene på i overkant av kr 4 mrd. for brann- og redningsvesen i Norge. 4

5 Det er usikkerhet knyttet til det tallmaterialet som er lagt til grunn for studien og det kan derfor være fornuftig å nedtone forhåpningen om et effektiviseringspotensiale på mellom kr 200 og 400 mill. Erfaringen fra Stavanger kommune, etter opprettelsen av Brannvesenet Sør Rogaland IKS i 2004, viser at det er svært vanskelig å dokumentere en økonomisk effekt av en sammenslåing. Stavanger kommunes kostander til et brann- og redningsvesen er løpet av de siste ti årene nær fordoblet. Det er store kostnader forbundet med brann- og redningsinnsats, og arbeidsgruppen beskriver også økningen (side 45) som har funnet sted de siste 10 årene. Utover innsparingspotensialet som vurderes i forbindelse med de ulike modellene, burde Brannstudien ha sett grundigere på hvordan bruken av nær 4 milliarder årlig kunne bli bedre. Dette har man blant annet gjort i Danmark, hvor man nå får betydelig bedre beredskap ut av hver krone. Regionale og nasjonale beredskapsressurser Kommunene må sikres en fullfinansisering når det bygges opp kapasiteter som kan defineres som nasjonale. Sivilforsvarets fremtid omtales kort i Brannstudien. Sivilforsvaret bør for fremtiden finne en naturlig plass som en regional og nasjonal forsterkningsressurs. Dette må innebære at organisering og utrustning også bør gjenspeile de behov som finnes regionalt. Utviklingstrekk Det ville vært en fordel om Brannstudien hadde være grundigere i kapittelet om utviklingstrekk. Det er lett å trekke frem negative faktorer om fremtiden, men det er også viktig å beskrive utviklingstrekk som antas å ha en positiv effekt og som derved bør forsterkes. Klimaendringer vil i årene fremover utfordre hele samfunnet, også innenfor brann- og redning. Vi vet allerede mye om effektene som kan påregnes, og dette kunne med fordel vært omhandlet i studien. Demokrati, styring og kontroll styring Modellene tar utgangspunkt i at brann- og redningsvesen skal være et kommunalt ansvar og at det geografiske nedslagsfeltet til hver enhet ikke skal gå på tvers av etablerte administrative grenser (fylkesgrenser). Stavanger kommune er av den oppfatning at modell 2 kan være mer fordelaktig som følge av fleksibiliteten som ligger i modellen. Det er ikke nødvendigvis fylkesvise enheter som vil gi den optimale størrelsen på et brann- og redningsvesen, eller en naturlig geografisk inndeling. Enkelte fylkesvise enheter vil for eks. dekke store geografiske avstander. Risikobildet kan også være svært ulikt innad i et fylke. Oslo Economics konkluderer med at modell 2 vil være mest fordelaktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fordelene ved å etablere større brann- og redningsvesen kan langt på vei uttømmes i enheter som ikke dekker hele fylket. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS dekker et område med om lag innbyggere, og er således en betydelig større enhet enn terskelverdiene i modell 3 og 2. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS dekker også flere innbyggere enn det mange fylkesvise brann- og redningsvesen vil gjøre. Arbeidsgruppen anser det som en styrke med kommunale brann- og redningsvesen ut ifra nærhetsprinsippet, styring, kontroll, deltakelse i kommunale prosesser mv. Brannvesenet Sør- Rogaland IKS har i dag 9 eierkommuner. Det kan i enkelte sammenheng være krevende for eierkommunene å finne omforente løsninger i styringen og finansieringen av selskapet. Dersom antallet eierkommuner utvides til 26 under modell 1, vil utfordringer knyttet til styring, kontroll, kostnadsfordeling mv. i enda større grad gjøre seg gjeldende. Slike forhold er i liten grad berørt i brannstudien. I mandatet for Brannstudien er det gitt at brann- og redning fortsatt skal være et kommunalt ansvar. Med utgangspunkt i arbeidsgruppens forslag om et «fylkesbrannvesen», bør det utredes om det kan være andre organiseringsformer som er mer hensiktsmessige. Vanlig tradisjon tilsier at oppgaver som er på et fylkesnivå, ikke løses av kommunene. 5

6 Stavanger kommune har merket seg at prinsippene for samfunnssikkerhetsarbeidet (ansvar-, nærhet, likhet- og samvirkeprinsippet) stadig oftere brukes for å begrunne ett spesielt syn. Det bør for eksempel ikke være slik at nå skal alle samvirke, da blir det samrøre. Det er de som må samhandle, som skal samhandle. Det er tilsvarende en misoppfatning av ansvarsprinsippet at brann- og redningstjenesten må være kommunal, fordi det er i kommunen brannene oppstår og derved må slukkes med kommunal innsats. Dersom samme resonnement følges, vil det for eksempel være gode grunner til å hevde at (deler av) politiet burde vært kommunalt. Oppsummering og konklusjon Gjørv-kommisjonen påpekte med tydelighet behovet for en bedre koordinering og samordning av beredskapsarbeidet i Norge. Etter en høringsrunde er nå Politianalysen til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Det bør tilstrebes at Politianalysen og Brannanalysen vurderes samtidig, og at andre viktige utredninger og reformer også trekkes inn. Fremtidig kommunestruktur vil være av betydning, det samme vil organisering av nødmeldetjenesten og et eventuelt felles nødnummer. All den tid det er bred enighet om at det brann- og redningstjenesten i Norge fungerer godt, er det liten grunn til å forhaste seg. Stavanger kommune har vurdert Brannstudien og spesielt sett på om dens anbefalinger vil gi: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier - Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier På noen områder vil Brannstudiens anbefalinger utvilsomt ha en gunstig effekt, og flere av anbefalingene bør kunne iverksettes raskt da de ligger innenfor DSB s myndighetsområde. Flere av tiltakene er heller ikke avhengig av en ny organisasjonsform. Brannstudien har imidlertid et for sterkt fokus på organisering og valg av modell. Stavanger kommune er i tvil om det er valg av modell som egentlig burde vært fokusert på for å nå målene. Gjørv-kommisjonen var svært tydelig på at det som gikk galt 22. juli ikke handlet om formell myndighet, lover eller organisering. En omfattende omorganisering av brann- og redningstjenesten, som Brannstudien legger opp til, bør ikke gjøres ut fra det foreliggende arbeidet. Det gjenstår utredninger på flere områder og organiseringen av samfunnets samlede beredskap må sees i sammenheng. Av de tre skisserte modellene som er behandlet, anbefaler Stavanger kommune modell 2 som organisasjonsform for kommunale brann- og redningsvesen. Det viktigste kan ikke vedtas det må utvikles (Gjørv-kommisjon). Inger Østensjø rådmann Leidulf Skjørestad direktør Torstein Nilsen beredskapssjef 6

7 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 7

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen Brannstudien Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger Hans Kr. Madsen Målene utfordrer og utfordres Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 14/13 Fylkesutvalget

Saksnr. Utvalg Møtedato 14/13 Fylkesutvalget 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 17.01.2014 2013/5150-1736/2014 / M74 Saksbehandler: Torleiv Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato 14/13 Fylkesutvalget 11.02.2014 HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side I av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/337 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - BRANN- OG REDNINGSTJENESTENS ORGANISERING OG RESSURSBRUK Saksbehandler: Magne Johannessen Arkiv: M82 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv. KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014

Detaljer

HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN OG REDNINGVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK

HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN OG REDNINGVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK ArkivsakID.: 14/46 Arkivkode: FA-M74, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 007/14 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 29.01.2014 003/14 Formannskapet 05.02.2014 HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brannvesenkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 25. mars 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap. Rådmannens innstilling Fosnes kommune har følgende høringsuttalelse til Brannstudien:

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap. Rådmannens innstilling Fosnes kommune har følgende høringsuttalelse til Brannstudien: Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe:2014/746-2 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg HøringsuttalelsetilBrannstudien 2013 fra DSB Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk forslag om ny organisering av brann- og redningstjenesten

Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk forslag om ny organisering av brann- og redningstjenesten Namsos s kommune Teknisk sjef i Namsos Saksmappe:2013/10146-2 Saksbehandler: Ståle Ruud Saksframlegg Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk - Høringsuttalelse til forslag om ny organisering

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? 1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Dokument dato. Deres dato. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps høringsuttalelse til Brannstudien

Dokument dato. Deres dato. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps høringsuttalelse til Brannstudien *Cl b Direktoratet for S samfunnssikkerhet og beredskap Vår saksbehandler Espen Gilboe-Hermansen, tlf 33412704 Justis- og beredskapsdepartementet Dokument dato Vår referanse Deres dato Deres referanse

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nasjonale mål for brannvernarbeidet Nasjonale mål for brannvernarbeidet

Detaljer

Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 04.02.2014 Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 04.02.2014 Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 04.02.2014 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall,

Detaljer

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn

Detaljer

Færre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform. Espen Gilboe-Hermansen

Færre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform. Espen Gilboe-Hermansen Færre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform Espen Gilboe-Hermansen Bakgrunn og mandat Oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) om å utarbeide et beslutningsgrunnlag for ny organisering

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Organisering av brann- og redningstjenesten i Folloog Mosseregionen (FMBR)

Organisering av brann- og redningstjenesten i Folloog Mosseregionen (FMBR) 1 Organisering av brann- og redningstjenesten i Folloog Mosseregionen (FMBR) Styringsgruppens anbefalinger, 2. juli 2014. Saksopplysninger: Follorådet besluttet høsten 2011 å utrede mulig sammenslåing

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB Una Kleppe og Morten Støldal Innnhold Kort om organisering av redningstjenesten i Norge Bakgrunn og historikk om erfaringslæring i Norge Eksempler på systemtiltak

Detaljer

Aktuelle saker fra DSB

Aktuelle saker fra DSB Aktuelle saker fra DSB Status på brannområdet Stortingsmelding nr 35 om brannsikkerhet forebygging og brannvesenet redningsoppgaver de nye målene Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske

Detaljer

Vår ref I Saksbehandler 13/ M74 &13 Karianne Hansen Heien I tlf

Vår ref I Saksbehandler 13/ M74 &13 Karianne Hansen Heien I tlf n FAGFORBUNDET 1 7 FEB Z01k Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 13/7865 - VB Vår ref I Saksbehandler 13/7299-2 M74 &13 Karianne Hansen Heien I tlf. 23 06 45 49 Dato:

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/917-9 Berit Lundeberg,

Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/917-9 Berit Lundeberg, Ordføraren Justis- og beredsskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/917-9 Berit Lundeberg,35 06 81 07 K24 17.02.2014 berit.lundeberg@kviteseid.kommune.no

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Mer enn en "papirtiger"?

Mer enn en papirtiger? Mer enn en "papirtiger"? Brannkonferansen 9. mars Eirik Øwre Thorshaug, politisk rådgiver, utenriks- og forsvar (Ap) 紙 老 虎 (Zhǐlǎohǔ) er et uttrykk fra kinesisk om noe/noen som synes så truende som en

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Utdanning av personell i brannvesenet

Utdanning av personell i brannvesenet Utdanning av personell i brannvesenet Fagforbundet Brannkonferansen 3. april 2014 Hans K. Madsen, DSB 1 Bakgrunnen for arbeidet med ny utdanningsmodell NOU 1992:22 Anbefalte allmenn tilgjengelig utdanning

Detaljer

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen Brann og redning i endring NFKK 07.11.17 Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen www.ks-bedrift.no Medlemmer, brann og redning 24 interkommunale brannog redningsvesen 3 stk 110 sentraler Dekker ca 1,5 mill innbygger

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Høringsuttalelse - Brannanalysen

Høringsuttalelse - Brannanalysen Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2014 4330/2014 2014/477 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/10 Formannskapet 29.01.2014 Høringsuttalelse - Brannanalysen Forslag til vedtak Formannskapet

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN 30. juli 205 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN 206-209 BRANNVESEN brannvesen

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Vesterålsprosjektet. Kort innledning. Erfaringsseminar, Fylkesmannen i Nordland, 21. oktober 2015

Vesterålsprosjektet. Kort innledning. Erfaringsseminar, Fylkesmannen i Nordland, 21. oktober 2015 Vesterålsprosjektet Kort innledning Erfaringsseminar, Fylkesmannen i Nordland, 21. oktober 2015 1 Hvem er vi og bakgrunn Kevin Medby Fagansvarlig samfunnssikkerhet og beredskap Mastergrad i Samfunnssikkerhet

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Brannstudien. Hans Kr. Madsen leder arbeidsgruppen

Brannstudien. Hans Kr. Madsen leder arbeidsgruppen Brannstudien Hans Kr. Madsen leder arbeidsgruppen 1 Oppdraget Oppdraget ble gitt til DSB av JD Opprette og lede en arbeidsgruppe eget oppdragsbrev av 5.10.2012 I tillegg til oppdragsbrevet la arbeidsgruppen

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Høring Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Høring Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk HOVEDKONTORET Justis- og beredskapsdepartementet, Rednings- og beredskapsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0003 Oslo Deres ref 13/7865-VB Vår ref 2013/4383 Arkiv nr Saksbehandler Katrine Brede Didriksen Dato

Detaljer

Fremtiden er her, er vi klare?

Fremtiden er her, er vi klare? Fremtiden er her, er vi klare? Brannforebyggende forum, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Anne Rygh Pedersen 8. september 2015 Målene står fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske

Detaljer

Drammensregionens brannvesen. Sigdal kommunes inntreden som ny deltaker/eierkommune. Saksordfører: Inger Lise Lunde

Drammensregionens brannvesen. Sigdal kommunes inntreden som ny deltaker/eierkommune. Saksordfører: Inger Lise Lunde ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Thorsby Saksmappe: 2009/7553-24296/2009 Arkiv: Drammensregionens brannvesen. Sigdal kommunes inntreden som ny deltaker/eierkommune. Saksordfører: Inger Lise Lunde Utvalgssaksnr

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF. ST OLAVSHOSPITAL *UNIVE RSITETSSYKEHU SET I TRO ND HEIM -Fra bord til bell Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs

Detaljer

Norges brannskole. Utfordringer med interkommunale deltidsbrannkorps. Nasjonal regionrådskonferanse 2010

Norges brannskole. Utfordringer med interkommunale deltidsbrannkorps. Nasjonal regionrådskonferanse 2010 Norges brannskole Den ledende utdanningsinstitusjonen innen brann og redning Utfordringer med interkommunale deltidsbrannkorps Nasjonal regionrådskonferanse 2010 Innhold Bakgrunn Utfordringer Status utdanning

Detaljer

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS DRBV Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011 Drammensregionens brannvesen IKS 1 INNHOLD 1. DRBV i dag 2. Status Organisering Regnskap og balanse 2010 Regnskap 2011, 2. tertial Aktiviteter

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019 Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2016/1030-2 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

13/ /

13/ / Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/7865 13/1771 20.02.2014 Høringssvar - Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering

Detaljer

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Møteplass Trygghet i hjemmet Fornebu 9. 10. desember 2013 Anders Leonhard Blakseth Avdelingsleder forebygging 1 Agenda Hva er bakgrunnen for Trygg

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15

Detaljer

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen Jon Berntsen distriktssjef Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt Lovgrunnlaget Beredskapsfullmakter ü Beordringsmyndighet

Detaljer