Rapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001

Transkript

1 VEDLEGG 3 Rapport for dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien av 16. november

2 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende empiriske data for branner med elektrisk årsak. Etablere kjennskap til hvordan atferd og tekniske faktorer påvirker risiko. Danne risikobilde for slike branner og initiere tiltak for å redusere omfanget. Deltakere: Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) Styringsgruppe: Helge Stamnes (DBE) Torill Tandberg (DBE) Hans Lie (PE) Leif T. Aanensen (PE) (til ) Oddmund Foss (PE) (fra ) Bjørnar Brattbakk (PE) Prosjektleder: Bjørnar Brattbakk (PE) Rådgivningsgruppe: Erik Bleken (DBE) Jan Gunnar Røed (DBE) Odd Rød (Gjensidige NOR) Leif T. Aanensen (PE) (til ) Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Rapport utarbeidet av: Bjørnar Brattbakk (PE) Ingrid Helen Ryste Hauge (PE) Gjensidige NOR har bidratt med statistikk i prosjektet, i tillegg til at de har hatt en representant i rådgivningsgruppen. Dato: 16. november

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Formål med prosjektet generelt Sammendrag av rapport under prosjektets del Valg av dybdestudier Dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET (BEGRENSNINGER OG MULIGHETER) BESKRIVELSE AV HYPOTESER OG ANDRE SPØRSMÅL SOM ØNSKES DRØFTET Hypoteser Analyse av DBEs brannårsaksrapporter Andre forhold VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr og branner med elektrisk årsak Branner med elektrisk årsak Feil ved elektrisk utstyr Gammelt utstyr versus nytt utstyr Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Brannenergi og store materielle skader Andre forhold Gjennomgang av DBEs brannårsaksrapporter Manglende fagmessig utførelse / manglende fagutdanning Manglende forskrifter eller mangelfullt normverk Adferdsmessige forhold VURDERING AV RESULTATER I FORHOLD TIL PROSJEKTETS MÅL Er det sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak? Fører adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold til antennelse? Hvordan påvirker tekniske forhold brannutviklingen? Hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører? Hvilke tiltak bør tilsynsmyndighetene bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak Hvilke tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, kan iverksettes? Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak OPPSUMMERING LITTERATURLISTE VEDLEGG

4 1) 4

5 1 INNLEDNING Tall fra perioden 1997 til 1999 fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) viser at % av bygningsbrannene har vært branner med elektrisk årsak. Med branner med elektrisk årsak menes både branner som skyldes teknisk svikt og branner som er forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr. Tatt i betraktning av at brannårsakene i DBEs database er delt inn i ni ulike årsakskategorier, er det urovekkende at branner med elektrisk årsak, som representeres ved to årsakskategorier i DBEs data-base, utgjør en så stor prosentandel. Branner med elektrisk årsak fører også til høye forsikrings-utbetalinger. Tall fra Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) viser at den gjennomsnittlige årlige utbetalingen for perioden var i overkant av 2.5 milliarder i brannskadeerstatning. Videre oppgir FNH at det for 1998 ble utbetalt erstatning på ca 800 millioner kroner etter branner der brann-kilden var elektriske apparater eller elektrisk utstyr (kilde: Finansnæringens hovedorganisasjon). På bakgrunn av den høye andelen av branner med elektrisk årsak har Direktoratet for brannog eksplosjonsvern (DBE) og Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) i samarbeid besluttet å gjennomføre et femårig brannprosjekt. Prosjektet skal i første rekke kartlegge omfanget av branner med elektrisk årsak. Kartleggingen skal danne grunnlag for forslag til metoder og tiltak som kan redusere antallet branner med elektrisk årsak. Denne rapporten inngår som en del av dette prosjektet. 1.1 Formål med prosjektet generelt Det er et viktig strategisk mål å redusere omfanget av branner med elektrisk årsak. Begge etatene er representert i en rekke nasjonale og internasjonale standardiseringskomitéer, og har derfor innflytelse i både nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. I tillegg utvikler PE forskrifter om elektriske anlegg og elektrisk utstyr, og DBE utvikler forskrifter med hensyn på brannsikkerhet generelt. Resultatene fra prosjektet vil danne et faglig fundament for å vurdere endringer i regelverk og for informasjonskampanjer, holdningskampanjer, opplæringstilbud eller lignende slik at omfanget av branner med elektrisk årsak kan reduseres. Videre vil resultater fra prosjektet kunne benyttes av PE og DBE i forbindelse med prioriteringer innenfor tilsyn. Prosjektets formål er konkretisert ved følgende punkter: - påvise sammenhengen mellom mindre og større branner med elektrisk årsak, - undersøke hvordan atferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold fører til antennelse, - undersøke hvordan tekniske forhold påvirker brannutviklingen, - analysere hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører, - analysere hvilke virkemiddel tilsynsmyndighetene bør bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak, - skape grunnlag for tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, og - evaluere samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak. Prosjektet er delt inn i tre faser. I delfase 1.1 ble det dannet et grovt risikobilde av branner med elektrisk årsak. Brannårsak og brannkilde ble studert for en del ulike 5

6 bygningstyper/brannsteder. Studiene endte opp i prosjektets første hovedrapport med undertittel Overordnet risikobilde. Rapporten dannet grunnlag for valg av dybdestudier (delfase 1.2). I denne delfasen er formålet å studere eventuelle likhetstrekk i brannmønstret på de forskjellige aktivitetsområdene. I fase 2 av prosjektet skal eventuelle tiltak for å redusere antallet branner med elektrisk årsak planlegges og iverksettes. I fase 3 evalueringsfasen tas det sikte på å underbygge at de konklusjoner som er lagt til grunn for implementering i virkeligheten viser seg å være korrekte og at de foreslåtte tiltak har effekt. Prosjektet antas å være ferdig i Sammendrag av rapport under prosjektets del 1.1 Rapporten inngikk som første del av prosjektets første fase. Hensikten med rapporten var å utarbeide et overordnet risikobilde over branner med elektriske årsaker i ulike bygningstyper/brannsteder, og utstyrsenheter. Branner med elektrisk årsak omfatter i rapporten både branner som skyldes teknisk svikt og branner som skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. Til analysene i rapporten ble det benyttet data fra perioden fra DBEs og Gjensidige NORs databaser. Disse databasene er bygd opp ut fra noe forskjellige formål. DBEs database tar utgangspunkt i HMS-etatenes og samfunnets behov for informasjon, mens Gjensidige NORs database tar utgangspunkt i virksomhetens bedriftsøkonomiske vurderinger og behov. De statistiske metodene som ble benyttet i rapporten var relativt enkle metodeverktøy som tok sikte på å teste ut overordnede hypoteser, samt i noen grad å vurdere statistiske sammenhenger mellom ulike parametere. Følgende hypoteser ble testet: H 01 = Det er like stor sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i alle bygningstyper/brannsteder H02= Det er like stor sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i alle utstyrsenheter H03= Det er like stor sannsynlighet for brann med alle typer elektriske årsaker Resultatene som fremkom av analysene viste at innenfor boligsektoren utgjør branner med elektrisk årsak nesten 44 %, mens innenfor næring utgjør branner med elektrisk årsak i overkant av 30 %. De relativt høye andelene må sees i forhold til at elektrisitet i utgangspunktet representerer fare. Imidlertid synes disse tallene å avdekke andeler som må anses som høye. Brannhyppighet og brannrate sier noe om sannsynligheten for brann. Resultatene av beregningene for brannhyppighet og brannrate som ble gjort med grunnlagsmaterialer både fra DBEs database og fra Gjensidige NORs database viste at det er størst sannsynlighet for brann med elektrisk årsak i bygningstyper/brannsteder som ikke er benyttet til boligformål. Beregninger på bakgrunn av DBEs database viste at brannhyppigheten er størst i sykehus, metallindustri, hotell/restauranter og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Gjensidige NOR har en litt annen inndeling av bygningstyper/brannsteder. Her viste brannhyppigheten og brannraten seg å være størst i industri, landbruk og bygninger som eies av kommuner. 6

7 Beregninger foretatt i forbindelse med brannhyppighet pr million utstyrsenheter og brannrate pr million utstyrsenheter og år ble bare gjort med tallmaterialet fra DBEs database. Resultatene viste at for elektrisk utstyr som vanligvis tilknyttes over plugg og stikkontakt, er det komfyrer/-kokeplater, tørketromler/-skap og vaske-/oppvaskmaskiner som har høyest sannsynlighet for branner. Når det gjelder elektrisk utstyr som bygges sammen til elektrisk anlegg var det utstyrsenhetene sikrings-materiell, ledninger/kabler og stikkontaktmateriell som synes å utpeke seg i negativ retning. Det kan for de elektriske årsakene til brann synes som at teknisk årsak utgjør en større andel enn feil bruk av elektrisk utstyr. Dette kom frem av beregningene som er gjort for begge databasene. Analyser av erstatningskostnadene viste at villaer hadde lavest erstatningskostnader pr brann med elektrisk årsak, men hadde den høyeste andelen av branner med elektrisk årsak innenfor den høyeste erstatningkostnadsgruppen. For bygninger som eies av kommuner var dette bildet omvendt. Her fant man den høyeste erstatningskostnaden pr brann med elektrisk årsak, men bygninger som eies av kommuner hadde den laveste andelen av branner med elektrisk årsak innenfor den laveste erstatningkostnadsgruppen. Elektrisk årsak utgjorde den høyeste andelen av erstatningskostnadene for alle bygningstypene/brannstedene. Resultatene som framkom medførte dermed at samtlige hypoteser som ble testet, H 01, H 02 og H 03, kunne forkastes. 1.3 Valg av dybdestudier I delfase 1.1 i brannprosjektet Branner med elektrisk årsak - kartlegging og analyse av skade på liv, helse og eiendom dannet rapporten Overordnet risikobilde grunnlag for valg av dybdestudier. Ved disse valgene ble flere kriterier lagt til grunn, både rent statistiske forhold og strategiske vurderinger. Dødsbranner og faren ved eventuelle katastrofebranner ble bl.a. også tillagt vesentlig vekt. Dette medførte at valgene av dybdestudier ikke nødvendigvis gjenspeiler de tre områdene som ut i fra det foreliggende tallmaterialet viste seg å ha høyest brannhyppighet, og dermed burde ha blitt valgt ut i fra et forskningsmessig synspunkt. Konklusjonen i nevnte rapport var at følgende dybdestudier skulle gjennomføres i fase 1.2: Dybdestudie 1: Dybdestudie 2: Dybdestudie 3: Hotell- og restaurantnæringen Boliger Nærings- og nytelsesmiddelindustrien Rekkefølgen ble valgt ut fra de antagelser at hotell- og restaurantnæringen ble betraktet som den minste og mest oversiktlige av disse tre dybdestudiene og dermed enklest å forholde seg til. Boliger er et svært omfattende område, men oversiktlig med store mengder statistisk materiale å forholde seg til. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er en uoversiktlig bransje som man kjente lite til på forhånd. Mest mulig like metoder skulle danne utgangspunktet for utarbeidelse av alle tre dybdestudiene. 7

8 1.4 Dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien Begrunnelsen for å velge nærings- og nytelsesmiddelindustrien som et eget dybdestudie var at resultatene viser at det er stor sannsynlighet for branner med elektrisk årsak i denne næringen. I rapporten har man valgt å følge Standard for næringsgruppering, og innunder produksjon av nærings- og nytelsesmidler (næringskode 15) samles produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer, bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker, produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer, produksjon av meierivarer og iskrem, produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, produksjon av for, produksjon av andre næringsmidler og produksjon av drikkevarer. I 1998 var det registrert 1655 bedrifter innen nærings- og nytelsesmidler (Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)). 8

9 2 BESKRIVELSE AV DATAGRUNNLAGET (BEGRENSNINGER OG MULIGHETER) Nedenfor presenteres de databasene som inneholder brannstatistikk, og som har blitt vurdert benyttet i dette dybdestudiet. Det er tatt utgangspunkt i styrker og svakheter til de ulike databasene i forhold til formålet med denne rapporten. 2) Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern har den nasjonale brannstatistikken i Norge. Databasen ble opprettet i Frem til 1993 inneholdt databasen bare en oversikt over antall branner som brannvesenet hadde vært tilstede på, men etter 1993 har databasen gjennom årsaks-statistikken også bygget på politiet sin brannetterforskning av branner. Brannvesenet skal rapportere inn alle branner de har vært tilkalt til, mens politiet skal rapportere inn alle branner de har etterforsket. For de brannene som politiet har utført etterforskning har man derfor en klarlagt brannårsak. Inndelingen av brannkilde og brannårsak er også detaljert. Styrken til DBEs database er at den er landsdekkende, og at det er brannvesen og politi som rapporter inn til databasen. Svakheten er at enkelte branner ikke fanges opp i databasen. Dette gjelder for eksempel branner der verken brannvesen eller politi har vært tilkalt. Videre har ikke databasen fullstendige registreringer av skadeomfanget. 3) Forsikringsselskaper har brannstatistikker som dekker det enkelte forsikringsselskapets kunde-grunnlag. De fleste store forsikringsselskapene i Norge rapporterer inn branner de har registrert til Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Inndelingen i ulike bygningstyper/brannsteder, brannkilder og brannårsaker varierer fra selskap til selskap. Forsikringsselskapene legger vekt på skadeomfanget i sine statistikker, i tillegg til opplysninger om brannsted, antatt brannårsak og antatt brannkilde. Styrken til forsikringsselskapenes statistikker er at utbetalt erstatning er angitt helt nøyaktig for hvert enkelt selskap. I tillegg registerer forsikringsselskapene alle meldinger de får fra sine kunder, uavhengig av om brannvesen eller politi har vært på brannstedet. De fanger på denne måten opp små branner der eier har klart å slukke brannen selv eller branner som har vært selvslukkende. Svakheten ligger blant annet i definisjonen av en brann med elektrisk årsak. I de fleste tilfeller registerer forsikringsselskapene kortslutninger der ild ikke har oppstått i et elektrisk utstyr eller materiell som en brann, selv om denne skaden ikke har forårsaket brann i tradisjonell betydning. Videre er det enkelte forsikringsselskaps begrensede markedsandel en svakhet ved dets statistikk. Kartlegging av nasjonale forhold er derfor vanskelig i og med at selskapenes statistikk er noe forskjellig oppbygget. 4) Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) får rapportert inn alle brannene fra de fleste forsikringsselskapene i Norge. Styrken ved databasen er at erstatningsutbetalingene for branner i Norge registreres nøyaktig i denne databasen. Svakheten er at inndelingen i kategorier i databasen blir et slags gjennomsnitt for alle forsikringsselskapenes inndeling i kategorier. Det blir derfor en grov inndeling i kategorier. En annen svakhet er at de eneste opplysningene de har om brannene er skadedato, antatt brannkilde, antatt brannårsak og fastsatt erstatning. For branner der den fastsatte erstatningen var under kroner, har FNH ingen opplysninger. Ellers er styrke og svakhet for databasen omtrent den samme som for hvert enkelt forsikringsselskap som forklart i punkt 2 ovenfor, bortsett fra at 9

10 denne databasen er landsdekkende. Dekningsprosenten er derfor tilnærmet 100 % av det totale forsikringskundegrunnlaget. 5) Gjensidige NORs brannstatistikk dekker deres kundegrunnlag, det vil si gjennomsnittlig 25% av markedet i Norge. For enkelte typer forsikring er imidlertid markedsandelen langt høyere. Styrken til Gjensidige NORs statistikk er at utbetalt erstatning er angitt nøyaktig. I tillegg registrerer Gjensidige NOR alle meldinger de får fra sine kunder, uavhengig av om brannvesen eller politi har vært på brannstedet. De fanger på denne måten opp små branner der eier har klart å slukke brannen selv, eller der hvor brannene har vært selvslukkende. Detaljeringsnivået for inndelingen i kategorier er høyt hos Gjensidige NOR, og det er for eksempel skilt mellom elektriske fenomen-skader uten ild og elektriske fenomenskader med ild. På denne måten kan det skilles ut ikke-branner som er registrert under brannforsikring. 6) KRIPOS har et erfaringsregister fra branner hvor de har vært involvert i etterforskningssammenheng. KRIPOS blir tilkalt til branner, men involveres i hovedsak i de brannene hvor det er mistanke om at kriminelle forhold kan ligge bak som årsak. Deres registreringer av branner er så nøyaktig som det lar seg gjøre, gjerne helt ned på komponentnivå i forbindelse med fastsettelse av brannårsak og brannkilde. Svakheten ved databasen er at det økonomiske perspektivet ikke er med i databasen, og at den kun dekker saker KRIPOS har etterforsket. Som statistisk materiale er derfor databasen lite egnet. 7) En del av de lokale elektrisitetstilsyn (DLE) har brannstatistikker for sitt distrikt. Disse statistikkene gjelder kun for et begrenset område, og dekker i hovedsak bare de brannene med elektrisk årsak der DLE har bistått politiet i brannetterforskningen. Statistikkene har ofte et høyt detaljeringsnivå i forbindelse med fastsettelse av brannårsak og brannkilde. 8) Produkt- og Elektrisitetstilsynets feil/mangel database inneholder nyttig informasjon om feil og mangler med elektrisk utstyr og elektriske anlegg. I databasen registreres opplysninger om branntilløp, småbranner, avbrudd, berøringsfare og andre forhold forårsaket av elektrisk utstyr eller elektriske anlegg. Databasen har et høyt detaljeringsnivå med hensyn til inndeling i utstyrs-kategorier og årsaksangivelse, men har mangelfulle opplysninger om de økonomiske konsekvensene. Det er først og fremst elektroinstallatører og Det lokale eltilsyn som melder fra om feil/mangler til databasen, og dette medfører en viss skjevhet når det gjelder innrapportering av feil/mangler i elektriske anlegg kontra elektrisk utstyr. For å få et mer helhetlig bilde burde databasen ha inneholdt flere hendelser fra elektroreparatørbransjen. Innenfor denne bransjen er innrapporteringen mangelfull. Andre mulige feilkilder ved det statistiske materialet er svakheter i melderutiner, registreringer og bearbeiding av data hos DLE, elektroinstallatører, elektrisk servicepersonell og hos PE, herunder tolkning av skjemaet samt tolkninger av begreper. I dybdestudiene er det besluttet å benytte data fra DBEs brannstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs brannstatistikk som grunnlag for statistiske analyser. Årsaken til disse valgene er blant annet: - DBE har en nasjonal brannstatistikk, - detaljeringsnivået for DBEs brannstatistikk og Gjensidige NORs brannstatistikk er det beste sammenlignet med andre databaser, - erstatningsaspektet kommer klart frem hos Gjensidige NOR i forhold til deres kundegrunnlag - PEs database om feil/mangler på elektrisk utstyr og materiell er den eneste i sitt slag. 10

11 3 BESKRIVELSE AV HYPOTESER OG ANDRE SPØRSMÅL SOM ØNSKES DRØFTET 3.1 Hypoteser For å få et sammenligningsgrunnlag mellom de forskjellige dybdestudiene er det satt opp en del gene-relle hypoteser som det er ønskelig å få svar på. Ikke alle hypotesene er fullt ut relevante for dette dybdestudiet, men de er tatt med for helhetens skyld. For noen av hypotesene er det gitt en mer utfyl-lende forklaring. Følgende generelle hypoteser er utarbeidet: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H 2 : Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H 3 : Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H 4 : Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. Forklaring: I DBEs database ligger det informasjon om antall menneskeliv som har gått tapt i branner siden Ved å sammenligne antall tapte menneskeliv i forbindelse med feil bruk av elektrisk utstyr med antall tapte menneskeliv som følge av branner med annen brannårsak, kan man få testet hypotesen. Hypotesen testes for årene Ved utregning av forholdstallene er aldersgruppene inndelt i 0-19 år, år, år og over 60 år. Denne inndelingen er den samme som i DBEs brannårsaksstatistikk. H 5 : Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. 11

12 Forklaring: PE har en feil/mangel database der branntilløp i elektrisk utstyr/elektriske anlegg er registrert. Branntilløpene blir innrapportert av installatører/dle. Registreringen har pågått siden 1996, og omfatter i alt nesten hendelser. Tall fra databasen sammenlignes med DBEs årsaksstatistikk for å teste ut hypotesen. H 6 : Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr er større for gammelt utstyr enn for nytt utstyr. Forklaring: Grunnlagsmaterialet kan finnes på følgende steder: 1) DBEs innrapporteringsskjemaer. Ingen egen kolonne for alder på utstyr, men eget felt for merknader der det er mulig å tilføye alder på utstyret som har forårsaket brannen. 2) PEs innrapporteringsskjema for feil/mangler inneholder egen kolonne for alder på bygningen. 3) Utstyrsfabrikantene/-importørene. Utstyrsfabrikanter/-importører som for eksempel Electrolux og Siemens vil kunne ha en oversikt over alderen på utstyr som de har reparert og om årsaken til reparasjonen var relatert til brann. H 7 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for boliger. H 8 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for restauranter og hoteller enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. H 9 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. Forklaring: H 7 er valgt fordi man ønsker å sammenligne brannhyppigheten for der folk bor og der de bare er gjester (bare overnatter). H 8 er valgt for å se f eks på kjøkkendriften på hoteller og restauranter kontra i næringsmiddelindustrien. H 9 er valgt for å se om det er installasjoner som ikke egner seg for formålet. DBEs årsaksdatabase benyttes for å sammenligne brannhyppigheten for de forskjellige typer utstyr. Relevante utstyrstyper sammenlignes for de ulike områdene. Alle disse hypotesene vil først kunne bli testet når man har gjennomført alle dybdestudiene. H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Forklaring: Gjensidige NORs database inneholder en oversikt over de brannene der Gjensidige NOR har utbetalt erstatninger i forbindelse med branner i elektrisk utstyr. Databasen benyttes til å hente ut informasjon om skadebeløpet for branner i elektrisk utstyr sammenholdt med andre brannkilder. Her må man ta inn i betraktning at forskjellig elektrisk utstyr har ulik brannenergi, og dermed brenner forskjellig. Dette har stor betydning for hvor raskt det elektriske utstyret brenner og dermed hvor stor skade det gjør. Elsikkerhetsmyndighetene i Finland (TUKES) er i gang med et underprosjekt som de har kalt Branneffekt i husholdningsapparater. Herifra er det mulig å dra noen konklusjoner når det gjelder brannenergi for de ulike husholdningsapparatene. En annen viktig faktor som kommer inn i bildet når sammenhengen mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader skal vurderes, er plasseringen av utstyret og hvordan de nærmeste omgivel- 12

13 sene er. Gjensidige NORs database kan muligens gi svar på dette, ved at åstedet/brannstedet er angitt. 3.2 Analyse av DBEs brannårsaksrapporter Dersom datagrunnlaget er begrenset, kan det være nyttig å nøye gjennomgå brannrapportene hos DBE. 3.3 Andre forhold I tillegg til å besvare hypotesene kan følgende forhold være interessant å drøfte: Manglende fagmessig utførelse / manglende fagutdanning Erfaringer tyder på at manglende fagutdanning innenfor bransjen kan føre til mangelfull utførelse som igjen kan føre til branner. Mangelfulle forskrifter eller mangelfullt normverk Er det mangler ved normer eller forskrifter som kan tilbakeføres som utbredte brannårsaker? Adferdsmessige forhold Man ønsker seg en oversikt over i hvilken grad adferd er med på å forårsake brann. 4 VURDERING AV MATERIALET SOM FORELIGGER OPP MOT HYPOTESENE OG ANDRE FORHOLD I kapittel 4 presenteres resultatene av de statistiske analysene som er gjort for de data som er valgt fra DBEs database, DBEs årsaksstatistikk, PEs feil/mangel database og Gjensidige NORs database. En del av de beregningene som er gjort på grunnlag av dataene fra DBE og PE er vist i vedlegg 3 og Sammenhengen mellom feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 1 : Forholdet mellom dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr og dødsbranner som følge av andre brannårsaker er lik fra år til år. H2: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H3: Det er like stor sannsynlighet for dødsbranner som følge av tørrkoking som brannårsak innenfor ulike aldersgrupper. H4: Sannsynligheten for å omkomme i brann med tørrkoking som brannårsak er lik for kvinner og menn. 13

14 I perioden forekom det ingen dødsbranner med elektrisk årsak eller feil bruk av elektrisk utstyr i næring- og nytelsesmiddelindustrien. Det er derfor ikke relevant å besvare hypotesene H 1 til H 4. Konklusjon Studiene for nærings- og nytelsesmiddelindustrien gir ikke svar på hypotesene H 1 til H 4 i og med at det i perioden ikke har forekommet dødsbranner med elektrisk årsak. 4.2 Sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr og branner med elektrisk årsak Man ønsket å teste følgende hypotese: H 5 : Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk år-sak i bygninger Branner med elektrisk årsak I brannstatistikken for nærings- og nytelsesmiddelindustrien følges inndelingen for standard nærings-gruppering, og omfatter næringskode Dette er produksjon av næringsmidler og drikke-varer. 14

15 Det ble fra politiets side totalt rapportert inn 56 branner med elektrisk årsak i nærings- og nytelses-middelindustrien i årene Av disse brannene hadde 78,6 % elektrisk årsak (teknisk årsak), mens 21,4 % var forårsaket av feil bruk av elektrisk utstyr, se figur 4.1 og vedlegg 3. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien er det således branner som følge av elektrisk (teknisk) årsak som dominerer Prosentandel Elektrisk årsak Feil bruk av elektrisk utstyr Figur 4.1: Fordelingen av branner mellom elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr i næring- og nytelsesindustrien for perioden Tallene for år 2000 er ikke offisielle. (Kildedata: DBE.) 15

16 Figur 4.2 viser at termostatsvikt utgjør 19,6 %, mens serielysbue utgjør 14,3 % og dårlig vedlikehold utgjør 5,4 % når man ser på elektrisk (teknisk) årsak og feil bruk av elektrisk utstyr samlet. Det er stor usikkerhet i dataene, siden det har forekommet så få branner i denne næringen i perioden Dermed kan man ikke med sikkerhet si at det er disse tre brannårsakene som er de hyppigst forekommende brannårsakene. Prosentandel Annen elektrisk årsak Termostatsvikt Serielysbue Annet ved feil bruk av elektrisk utsty Dårlig vedlikehold Stråling Tørrkoking Jordfeil Tildekking Krypstrøm Figur 4.2: Prosentandel av branner med ulike elektriske årsaker i næring- og nytelsesmiddelindustrien i perioden (Kildedata: DBE.) Feil ved elektrisk utstyr Feil og mangler ved elektrisk utstyr rapporteres inn til Produkt- og Elektrisitetstilsynet, og hendelsene registreres i en sentral database. Innrapporteringen har pågått siden 1. januar 1996, og i perioden har det blitt innrapportert i alt 9457 hendelser. Ser man på alle hendelsene totalt var 37,8 % av de innrapporterte hendelsene serielysbue/varmgang, 17,2 % var jordfeil mens materialsvikt utgjorde 14,5 %. Serielysbue og varmgang er slått sammen i feil-mangel databasen. Årsaken er at de fleste tilfeller av varmgang er forårsaket av serielysbuer. Næringsbygg 16

17 I feil/mangel databasen finnes ikke nærings- og nytelsesmiddelindustrien som en egen kategori, men har blitt samlet i en kategori som heter næringsbygg. Kategorien næringsbygg vil omfatte langt flere næringer enn det som er tilfellet for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Selv om næringsbygg om-fatter langt mer enn hva dette dybdestudiet dreier seg om, vil sammenligninger kunne gi noen svar. For næringsbygg er det registrert 1712 hendelser totalt i perioden Av disse var 909 brann-tilløp. I det etterfølgende er det branntilløpene som er behandlet. 17

18 En oversikt over antall innrapporterte branntilløp for næringsbygg for årene er vist i figur 4.3. De fleste innrapporterte branntilløpene er serielysbue/varmgang. Prosentandel Dårlig vedlikehold Serielysbue/varmgang Materialsvikt Annen kjent årsak Krypstrøm Kortslutningslysbue Årsak ukjent Jordfeil Annen feil bruk Termostatsvikt Tørrkoking/overoppheting Ikke oppgitt Stråling (varme) Feilmontasje Tildekking Overspenning/tordenvær Figur 4.3: Prosentandel for de ulike årsakene til branntilløp ved elektriske anlegg/elektrisk utstyr for årene for næringsbygg totalt. (Kilde: Produkt- og Elektrisitetstilsynet.) Serielysbue/varmgang er den hyppigste forekommende brannårsaken når det gjelder branntilløp i elektrisk utstyr/elektriske anlegg. Serielysbue er også en av de mest hyppigst forekommende brannårsakene for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. PEs registreringer i feil/mangel databasen når det gjelder årsaker stemmer i hovedsak overens med hva som registreres som elektrisk årsak i DBEs database. Når det gjelder feil bruk av elektrisk utstyr inne-holder ikke feil/mangel databasen noen opplysninger. Det er derfor ikke relevant å sammenligne denne årsaksgruppen. Konklusjon Man ønsket å få svar på om det er en sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Feil/mangel databasen inneholder ingen informasjon med hensyn til feil bruk av elektrisk utstyr. Denne årsaksgruppen kan man derfor ikke si noe om. Ovennevnte data framgår at det forekommer flest branntilløp som følge av serielysbue/varmgang, og at serielysbue også topper brannstatistikken for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Dermed kan man si at det er en sammenheng mellom feil som forekommer i elektrisk utstyr/elektrisk anlegg og branner med elektrisk årsak i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Hypotese H 5 anses derfor som styrket. 18

19 4.3 Gammelt utstyr versus nytt utstyr Man ønsket å teste følgende hypotese: H 6 : Sannsynligheten for branner i elektrisk utstyr/elektrisk materiell er større for gammelt utstyr/-materiell enn for nytt utstyr/materiell. Det har vist seg å være vanskelig å finne noen informasjon eller nyttig statistikk som viser alderen på det utstyret som har brent. DBEs årsaksskjema inneholder ingen informasjon om alder på utstyr. På PEs innrapporteringsskjema for feil og mangler ved elektrisk utstyr som lokale eltilsyn, elektroinstal-latører og elektrobransjen generelt sender inn, finnes det bare et felt for bygningens alder. Det er ikke noe felt for alderen på det elektriske utstyret. Dette blir et problem når man skal forøke å kartlegge utstyrets alder. For bygninger av nyere dato kan man anta at installasjonsmateriellets alder generelt er den samme som bygningens alder. For eldre bygninger vil man kunne anta at det elektriske anlegget er utvidet/modernisert og at vesentlige deler er byttet ut. Installasjonsmateriell antas å ha en gjennom-snittlig levetid på 30 år. Når det gjelder elektrisk utstyr kalkulerer fabrikantene med en levetid på 10 år. Som det ble nevnt tidligere vil kategorien næringsbygg omfatte langt flere næringer enn det som er tilfellet for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. I tabell 4.1 er bygningens alder delt inn i intervaller på fem år. For næringsbygg totalt viser tabell 4.1 at det forekommer flest branntilløp i bygninger som er mellom 0 og 4 år. Deretter følger bygninger som er mellom 10 og 14 år. For over halvparten av alle branntilløpene i næringsbygg er det ikke notert ned bygningens alder. Tallmaterialet blir derfor forholdsvis magert for å kunne trekke klare konklu-sjoner. Tabell 4.1: Bygningens alder i år for branntilløp for næringsbygg i årene (Kilde: Produkt- og Elektrisitetstilsynet.) Bygningens alder (år) Antall branntilløp Ikke oppgitt

20 50 eller eldre 12 Totalt 909 Konklusjon For denne hypotesen er det vanskelig å se om det er noen sammenheng mellom feil og mangler i gammelt elektrisk utstyr og installasjonsmateriell sammenlignet med nytt elektrisk utstyr og installasjonsmateriell. De eneste dataene man har skriver seg fra feil/mangel innrapporterings-skjemaene der man har mulighet for å notere alderen til bygningen. Alderen til bygningen er sjelden lik alderen til det elektriske utstyret og installasjonsmateriellet som befinner seg inne i bygningen. For ca halvparten av branntilløpene i næringsbygg var det notert ned alderen til bygningen der branntilløpet fant sted. For næringsbygg kan man si at det ser ut til å forekomme flest branntilløp i nye bygninger, dvs bygninger som er 0-4 år. Tallene er riktignok meget usikre, og sier som sagt ikke noe om alderen til det elektriske utstyret eller installasjonsmateriellet. Hypotese H 6 kan ikke besvares ut i fra det datamaterialet som man har tilgang til, og den blir derfor stående ubesvart. 4.4 Brannhyppighet for elektrisk utstyr innen de ulike dybdestudiene Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 7 : Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for boliger. H8: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for hotell- og restaurantnæringen enn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. H9: Brannhyppighet for forskjellig elektrisk utstyr er større for nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn for boliger. I utgangspunktet hadde man tenkt å utføre innsamlingen av data for de tre dybdestudiene parallelt, men slik det har utviklet seg, har man endt opp med å først ta for seg hotell- og restaurantnæringen, deretter boliger og til slutt nærings- og nytelsesmiddelindustrien. En sammenligning mellom brannårsakene for de tre brannstedene vil derfor først kunne gjennomføres etter at de tre dybdestudiene er gjennomført. Konklusjon Hypotesene H 7, H 8 og H 9 blir drøftet og besvart i fellesrapporten for de tre dybdestudiene. 4.5 Branner i elektrisk utstyr og store materielle skader Man ønsket å teste følgende hypoteser: H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. 20

21 Gjensidige NORs database inneholder opplysninger om hvor mange branner hver enkelt brannkilde har forårsaket og hvor stor utbetalingen har vært for disse brannene. Dette gjør det mulig å finne frem til erstatningskostnad pr brann. Når det gjelder branner med elektrisk årsak i Gjensidige NORs data-base er det også tatt med en del feil som oppstår i elektrisk utstyr, men som egentlig ikke er branner. Disse feilene benevnes for branner uten ild, også kalt kalde branner. Erstatningsbeløpene for disse hendelsene er relativt lave. I denne analysen er de kalde brannene fjernet. I tillegg har man sett bort i fra de brannene som Gjensidige NOR har definert som Sot- og sviskader i sine settkoder. 21

22 Figur 4.4 viser erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr sammenholdt med andre brannkilder. Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr er lavere enn for andre brannkilder. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien var det i følge Gjensidige NORs tall 104 branner i elektrisk utstyr i perioden , se tabell 4.2. Disse skadene utgjorde 74,8 % av det totale antall skader som Gjensidige NOR har fått krav om å erstatte. Erstatningen i forbindelse med skader som brann i elektrisk utstyr har forårsaket utgjorde 38,7 % av den totale erstatningen. kr Erstatningskostnad pr brann kr kr kr Ukjent kilde Elektrisk utstyr Andre brannkilder Figur 4.4: Erstatningskostnad pr brann for elektrisk utstyr sammenlignet med andre brannkilder for perioden (Kilde: Gjensidige NOR.) Tabell 4.2: Erstatningskostnad pr brann for ulike brannkilder. Brannkildene er gruppert som elektrisk utstyr, andre brannkilder og brannkilder som hadde ukjent kode eller der ingen kode var oppgitt. (Kilde: Gjensidige NOR.) Brannkilde Erstatning % av total erstatning Antall skader % av totalt antall skader Erstatningskostna d pr brann Elektrisk utstyr , , Andre brannkilder , , Ukjent kilde 320 0, , Totalt , ,

23 Figur 4.5 viser at brannfarlige væsker etc medfører høyest erstatningskostnad pr brann i nærings- og nytelsesmiddelindustrien, mens elektriske husholdningsapparater og EDB-anlegg og annet elektrisk utstyr medfører lav erstatningskostnad pr brann. Erstatningskostnaden pr brann for de andre brann-kildene ligger rundt kroner, se tabell 4.3. Erstatningskostnad pr brann kr kr kr kr Annet kjent Brannfarlige væsker etc. El. ford.- og belysn. uts. Håndverktøy og alm. utstyr Varmgang i oljet avfall, gress etc. Åpen ild og varme Oppv., vent., avkjøling (el.) Spesialmaskiner og utstyr El. husholdningsapparat EDB-anlegg og annet el. utstyr Ukjent kilde Figur 4.5: Erstatningskostnad pr brann i næring- og nytelsesmiddelindustrien for de ulike brann-kildene som er oppgitt i Gjensidige NORs kodeverk for perioden Varmgang vil i Gjen-sidige NORs kodeverk si varmgang i oljet avfall, gress etc, korn etc og treavfall, kull etc. Ukjent kan også være at skaden har skjedd på annet sted enn hos forsikringstaker. Gruppen Annet kjent er elektrisk strømgjennomgang i dyr, brannsmitte fra naboomgivelser, påsatt brann, fyrverkeri, tobakks-røyking eller lynnedslag i bygningsskall. (Kilde: Gjensidige NOR.) 23

24 Tabell 4.3 viser at spesialmaskiner og utstyr står for over 30 % av skadene. Spesialmaskiner og utstyr utgjør også den største andelen når det gjelder total utbetalt erstatning. Tabell 4.3: Erstatningskostnad pr brann i næring- og nytelsesmiddelindustrien for de ulike brann-kildene som er oppgitt i Gjensidige NORs kodeverk for perioden (Kilde: Gjensidige NOR.) Erstatning % av total erstatning Antall skader % av totalt antall skader Erstatningskostnad pr brann Brannkilde Oppvarming, ventilasjon, avkjøling (elektrisk) , , Elektrisk fordelings- og belysningsutstyr , , Elektrisk husholdningsapparat ,8 10 7, EDB-anlegg og annet elektronisk utstyr ,2 5 3, Håndverktøy og alminnelig utstyr ,3 11 7, Spesialmaskiner og utstyr , , Ildsted, pipebrann, løs parafin/oljebrenner Åpen ild og varme ,5 4 2, Varmgang i oljet avfall, gress etc ,3 7 5, Brannfarlige væsker, gasser, sprengstoff som er vesentlig for skadetilfellet ,6 4 2, Annet kjent ,5 5 3, Ukjent kilde , , Totalt , ,

25 Konklusjon Når det gjelder spørsmålet som reises i hypotese H 10 om det er en sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader, blir svaret på grunnlag av disse dataene som følger: Det kan se ut som om branner i elektrisk utstyr ikke medfører de største materielle skadene i næring- og nytelsesmiddelindustrien. Branner i elektrisk utstyr omfatter 75 % av skadene, mens de bare utgjør 39 % av de totale utbetalte erstatningene. Ut fra det materiellet som foreligger kan hypotese H Brannenergi og store materielle skader forkastes. Säkerhetsteknikcentralen i Finland (TUKES) har utarbeidet en rapport, Burning of elecrical household appliances. An experimental study., som omhandler brannkarakteristikken til noen elektriske husholdningsapparater. Siden det i nærings- og nytelsesmiddelindustrien ikke befinner seg så mye husholdningsutstyr, vil det ikke ha noen hensikt å diskutere hvor store materielle skader disse har forårsaket i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Konklusjon For dette dybdestudiet finnes det ikke relevant bakgrunnsmateriale. Om det er en sammenheng mellom brannenergi og materielle skader diskuteres derfor ikke for dette dybdestudiet. 4.6 Andre forhold Gjennomgang av DBEs brannårsaksrapporter I alt 56 brannårsaksrapporter fra DBE for perioden ble nøye gjennomgått. Hensikten var å finne ut noe mer om brannene som har forekommet i nærings- og nytelsesmiddel-industrien. Av de 56 brannene oppstod 25 % i bakerier. 57 % av disse oppsto i tilknytning til bakeri-ovner. For øvrig var detingen spesiell brannårsak som utpekte seg. Det er derfor vanskelig å komme med konkrete forslag til hva som kan gjøres for å redusere antallet branner i ovnene. Konklusjon Ut i fra det materialet som har blitt gjennomgått kan det tyde på at det forekommer flere branner i bakerier enn i annen næringsindustri Manglende fagmessig utførelse / manglende fagutdanning Innenfor installasjonsbransjen tyder undersøkelser på at svært mange elektroinstallatører leverer nye anlegg som er beheftet med til dels alvorlige mangler. Hvorvidt dette har noen innvirkning på brann-hyppigheten i nye anlegg innenfor næringen gir ikke dybdestudiet svar på i og med at alder på an-leggene i liten grad framgår av det statistiske materialet som foreligger. Det er videre hevdet at det foregår mye ulovlig reparasjonsvirksomhet innenfor elektroreparatør-bransjen. Man har kjennskap til at det foregår en del ulovlig 25

26 reparasjonsvirksomhet, og at dette arbeidet utføres av ufaglærte. I enkelte tilfeller kjenner man til at mangelfulle reparasjoner har vært en medvirk-ende årsak til at det har oppstått brann. Ut fra det materialet prosjektet har tilgjengelig er det ikke mulig å vurdere om det er noen sammenheng mellom ulovlig reparasjonsvirksomhet og branner med elektrisk årsak. Til det har man altfor lite grunnlagsmateriale. Konklusjon Materialet som foreligger er for mangelfullt til å kunne gi svar på om manglende faglig utførelse eller manglende fagutdanning er noe problemområde i denne næringen Manglende forskrifter eller mangelfullt normverk Dybdestudiet innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien er for begrenset til å vurdere om det er konkrete svakheter i forskrifter eller normverk. Det antas at slike forhold først vil kunne vurderes når alle tre dybdestudiene er gjennomført. Da vil vurderingsgrunnlaget være bredere. Konklusjon Forskrifter og normverk vil bli vurdert når alle dybdestudiene er gjennomført Adferdsmessige forhold Adferdsmessige forhold kan være et interessant moment å vurdere også innenfor denne næringen. Siden det ser ut til å være lite feil bruk av utstyr innen denne næringen, kan det indikere at adferd har mindre betydning når det gjelder branner i denne næringen enn for de andre dybdestudiene. Saken er drøftet mer inngående i kapittel 5. Konklusjon Adferdsmessige forhold drøftes i kapittel 5. 26

27 27

28 5 VURDERING AV RESULTATER I FORHOLD TIL PROSJEKTETS MÅL Ved gjennomføringen av dybdestudiet har det overordnede mål hele tiden vært å forsøke å gi svar på det som er nedfelt i prosjektets mål, som dreier seg om følgende problemstillinger: - påvise sammenhengen mellom mindre og større branner med elektrisk årsak, - undersøke hvordan atferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold fører til anten-nelse, - undersøke hvordan tekniske forhold påvirker brannutviklingen, - analysere hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører, - analysere hvilken metode 1 tilsynsmyndighetene bør bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak, - skape grunnlag for tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, og - evaluere samfunnsøkonomiske kostnader ved ulike tiltak. I dette avsnittet vil hvert av strekpunktene bli vurdert ut fra de resultatene som har fremkommet i dybdestudiet. 5.1 Er det sammenheng mellom mindre og større branner med elektrisk årsak? For å forsøke å gi svar på dette spørsmålet ble hypotese H 5 nedfelt: Det er sammenheng mellom feil ved elektrisk utstyr/elektriske anlegg og branner med elektrisk årsak i bygninger. Produkt- og Elektrisitetstilsynets (PEs) feil/mangel database omhandler kun elektrisk (teknisk) årsak. Det statistiske materialet inneholder ikke opplysninger som muliggjør sammenligning når det gjelder feil bruk av elektrisk utstyr. En av hensiktene med å opprette PEs feil/mangel database var å se om det er noen sammenheng mellom branntilløp og branner, dvs. om det er de samme årsaksgruppene som utpeker seg i både PEs og DBEs database. I næring- og nytelsesmiddelindustrien ser det ut til at termostatsvikt, serielysbue og dårlig vedlikehold er de mest vanlige brannårsakene. Men siden det er få branner det er snakk om, blir usikkerheten stor når det gjelder spørsmålet om å kunne fastslå hvilke brannårsaker som utpeker seg som de største. Konklusjon Ut fra tallmaterialet er det indikasjoner på at det er en sammenheng mellom branntilløpene og de hendelsene som får anledning til å utvikle seg til branner. Serielysbue ser ut til å være en hyppig forekommende brannårsak, samtidig som 1 Med metode menes i denne sammenheng hvilke virkemidler som er aktuelle 28

29 serielysbue utgjør den største andelen når det gjelder årsak til branntilløp. Dette betyr at ved å iverksette tiltak med bakgrunn i hva som av-dekkes når det gjelder branntilløp, vil man også kunne bidra til å redusere antall branner som har elektrisk årsak. 5.2 Fører adferdsmessige forhold i kombinasjon med tekniske forhold til antennelse? For næring- og nytelsesmiddelindustrien viser dataene i DBEs årsaksstatistikk at termostatsvikt, serielysbue og dårlig vedlikehold er de vanligste brannårsakene. Dårlig vedlikehold kan være relatert til adferd, mens serielysbue og termostatsvikt i svært liten grad kan tilskrives personers adferd. Dataene i DBEs årsaksstatistikk viser at hele 79 % av elbrannene har elektrisk (teknisk) årsak, mens bare 21 % av brannene var forårsaket av feil bruk av det elektriske utstyret. Det er dermed ingen klare indikasjoner på at feil bruk av elektrisk utstyr som er et typisk adferdsmessig betinget forhold, er noe stort problem i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Studier av brannrapportene indikerer at det forekommer noe uforsiktig og tankeløs adferd som forårsaker brann, men ut i fra de foreliggende dataene kan man ikke se at dette er et stort problem i denne næringen. Konklusjon Det er ikke mulig å vurdere, ut i fra det materialet som er gjennomgått, om adferdsmessige forhold er avgjørende i forbindelse med at det oppstår branner innenfor denne næringen. 5.3 Hvordan påvirker tekniske forhold brannutviklingen? I denne forbindelse er det relevant å trekke inn hypotese H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader I de fleste fabrikkene finnes som regel bare de aller nødvendigste maskinene og de instrumentene man trenger for å utføre jobben. Et lokale er sjelden fylt opp med annet utstyr. Spesielt er dette tilfelle for nærings- og nytelsesmiddelindustrien, der det ofte råder strenge krav når det gjelder miljømessige og hygieniske forhold i forbindelse med produksjon av varer. Det er derfor liten grunn til å tro at det her befinner seg spesielle gjenstander, foruten maskinene, som er spesielt brannfarlige. Brannrapportene inneholder ikke noen informasjon som kan tyde på at det er brannfarlige materialer som oppbevares i nærheten av elektrisk utstyr. Konklusjon Tekniske forhold i selve produksjonsutstyret kan være medvirkende årsak til elbranner innenfor næringen, men det er lite som tyder på at tekniske forhold utenfor produksjonsutstyret påvirker brannfaren i særlig grad. 29

30 5.4 Hvilke samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak medfører? Det ble fremsatt følgende hypotese H 10 : Det er sammenheng mellom branner i elektrisk utstyr og store materielle skader. Man ønsket å se hvor store skadene er etter en brann med elektrisk årsak. En oversikt over den fast-satte erstatningen er tilgjengelig fra Gjensidige NORs database, og for å få en oversikt over hvor store samfunnsøkonomiske kostnader branner med elektrisk årsak forårsaket, ble branner som involverer elektrisk utstyr sammenlignet med branner der annet utstyr inngår. For nærings- og nytelsesmiddelindustrien er elektrisk utstyr ansvarlig for 75 % av skadene, mens skadene utgjør 39 % av de totale utbetalte erstatningene. Dataene tyder på at det forekommer mange små branner der elektrisk utstyr er involvert, men at skadene ikke blir store for hver av disse brannene. Den samlede fastsatte erstatningen for nærings- og nytelsesmiddelindustrien i perioden var på 33,2 millioner kroner for de 104 brannene med elektrisk årsak. Selv om branner med elektrisk årsak synes å føre til mindre erstatning enn for branner med andre brannårsaker, er antallet branner med elektrisk årsak langt høyere enn for alle andre brannårsaker. Dermed blir de samfunnsmessige kostnadene også høye, fordi det i tillegg til de direkte kostnader i forbindelse med brannene kommer det tap en virksomhet av denne typen påføres ved en lengre stans som en brann medfører. Konklusjon Grunnlagsmaterialet gir ikke grunn til å dra konklusjoner om at branner i elektrisk utstyr fører til andre og forhøyede samfunnsmessige kostnader sammenlignet med hva andre brannkilder gjør. Men elektrisk utstyr ser ut til å medføre flere branner enn det andre brannkilder gjør. 5.5 Hvilke tiltak bør tilsynsmyndighetene bruke for å redusere antallet branner med elektrisk årsak Dette spørsmålet er mest formålstjenlig å besvare for prosjektet som helhet. I og med at tallmaterialet er svært begrenset er det fremmet forslag om forholdsvis få konkrete tiltak under dybdestudiet for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Når det er snakk om tilsynsmetode bør man ha noe bedre grunnlag å vurdere dette på. Spørsmålet vil derfor bli besvart når hovedkonklusjon skal trekkes på bakgrunn av de tre dybdestudiene. Konklusjon Spørsmålet vil bli drøftet og besvart samlet for alle tre dybdestudiene. 5.6 Hvilke tiltak, herunder innspill til regelverksutvikling, kan iverksettes? 30