Forslag til RUTEUTVIKLINGSPROSJEKTET FLY ARCTIC 2015 & 2016

Transkript

1 Forslag til RUTEUTVIKLINGSPROSJEKTET FLY ARCTIC 2015 & 2016 FOR STAVANGER BODØ, SANDNESJØEN, BRØNNØYSUND, HARSTAD, TROMSØ OG HAMMERFEST. Revidert per 24.februar 2015 v/sigrid D. Medley-Tellefsen

2 1. Innledning og hensikt Forprosjekt fasen for ruteutviklingsprosjektet mellom Stavanger, Hammerfest, Tromsø, Harstad, Sandnessjøen og Brønnøysund som startet høsten 2012 ble avsluttet i oktober På eiermøte under ONS Norway den 19.august 2013 ble det besluttet at det skulle utarbeides et forslag til en fortsettelse av ruteutviklingssamarbeidet over en to års periode. Hensikten med å videreføre samarbeidet med ruteutviklingsprosjektet var å fortsette å kontinuerlig strukturere, samordne og konkretisere behovet for flyruter mellom Stavanger og nevnte destinasjoner i Nord-Norge. På denne måten kan man opprettholde eksisterende ruter og etablere nye, gjennom sterke regionale stemmer. Prosjektet ble videre finansiert for 2014 av kommunene Hammerfest, Tromsø, Bodø, Harstad, Alstahaug, Brønnøy og Avinor i Stavanger. I tillegg har Greater Stavanger stilt med rådgivingstimer i forbindelse med spesielt trendundersøkelsene som er blitt foretatt i Hva har en oppnådd så langt? Under ONS Norway ble rapporten FLY ARCTIC lagt frem på en pressekonferanse med alle prosjekteiere tilstede. Rapporten fikk god pressedekking i mange medier og presserapport ble sendt ut til alle aktører i prosjektet. I etterkant av dette møtet har rapporten FLY ARTIC vært medvirkende til at det britiske flyselskapet bmi regional oppretter en ny daglig direkte rute mellom Stavanger og Harstad/ Evenes og videre forbindelse til Tromsø fra januar Selskapet besluttet å legge ned denne ruten i april Årsaker til dette er behandlet i rapporten for FLY ARCTIC for Widerøe annonserte videre at de utvidet ruten Bergen Tromsø og inkluderer Stavanger fra og med 1.november Det har blitt avholdt møte med Widerøe med prosjektgjennomgang hvor de gir tilbakemeldinger om at de gjør vurderinger i forhold til ruteutvikling for bl.a. Helgeland i tiden fremover. Totalt har seks flyselskaper mottatt rapporten FLY ARCTIC. Disse selskapene er SAS, Norwegian, Widerøe, bmi regional, DAT og Malmö Aviation. I tillegg har flere av de største oljerelaterte bedriftene mottatt rapporten. Hvorfor skal en fortsette et rute utviklingssamarbeid? Møter og samtaler med flere av flyselskapene viser at de benytter rapportfunn fra FLY ARCTIC i planlegging av endringer i rutetilbudet. De har gitt positive tilbakemeldinger i forhold til at rapporten også inneholder mye regional informasjon når det gjelder utviklingstrekk. Her er ytterligere tilbakemeldinger fra flyselskapene: - Rapporten gir viktig informasjon når det gjelder næringslivets fremtidige reisemønster som flyselskapene tar med i sine egne risikovurderinger ved etableringer av nye ruter og forbedringer av eksisterende ruter. - Det er ønskelig med årlige trendundersøkelser som viser utviklingen for inneværende og påfølgende år. Endringer skjer raskt og andre rapporter som har prognoser med lengre tidshorisonter har vist seg å være for usikre. - Flere av flyselskapene fremhever at de ønsker oppfølgingsmøter når rapport foreligger med en gjennomgang. 2

3 - Andre rapporter de mottar når det gjelder ruteutvikling er ofte for generelle og har også til tider et svakere statistikk grunnlag for noen av regionene. - Det er ønskelig med en samlet rapport som viser utviklingstrekk for forretningsreisende for flere vekst regioner. Flyselskapene får som regel henvendelser fra enkeltregioner. - En av hovedstyrkene i FLY ARCTIC rapporten er at en analyserer trafikken begge veier. Dette oppnår en ikke hvis en gjør trendundersøkelser kun i egen region. I den siste tidens media omtaler er det kommet mange varslinger om korreksjoner og fokus på reduksjoner av kostnader. Oljeprisene har falt dramatisk og dette har medført uroligheter i markedet og også oppsigelser. Hvorvidt dette er en korreksjon som vil endre seg over tid er det for tidlig å si noe om. For Stavanger-regionen kommenteres det at en forventer bedre tider så snart aktivitetene i forbindelse med Johan Sverdrup feltet øker ut mot 2016 og årene deretter. Enkelte av de store reisemotorene gir tilbakemeldinger om at det ikke kommer til å være store nedganger i passasjervolum, men at de kommer til å større fokus på billigere billettyper for å spare kostnader. Det vil for prosjektets del være viktig å følge med på utviklingen i tiden fremover for å kunne gi gode tilbakemeldinger til flyselskapene. Prosjektet vil også ha fokus på å bevare og utvikle eksisterende ruter i tillegg til å vise markedsmuligheter for nye direkte ruter. I løpet av prosjektets periode har det vært direkte dialog med flere av de største oljerelaterte firmaene og også bedrifter fra andre bransjer som har stor reiseaktivitet. Enkelte av dem har allerede etablert seg i Nord Norge og andre vurderer etablering eller økning i antall ansatte, eks Statoils kontor i Harstad som bygges opp bemanningsmessig. De fremhever viktigheten av et godt rutetilbud samt nærhet til feltene når de skal velge sted for etablering av kontorer. Det vil være viktig å fortsette med dialoger med storbrukere av lufthavnene. Andre grunner til å fortsette ruteutviklingssamarbeidet vil være: - Årlig overvåking av passasjervolum mellom Stavanger regionen og Nord Norge Jobbe kontinuerlig for et bedre rutetilbud. ( Ref. rapportfunn for 2014.) - Det vil være viktig å jobbe for en forbedring av eksisterende rutetilbud. - Arbeid med analyse i forhold til FOT ruter og/eller kommersielle ruter bør vurderes som en del av prosjektet. - Koordinert kontakt med flyselskap som oppretter ruter for å sikre at disse rutene vedvarer og ikke blir lagt ned. - Pågående rullering av NTP inkl. vurdering av ny lufthavnstruktur. - Videre koordinert arbeid med dispensasjon for mellomkategori lufthavn. - I tidligere prosjektfase har vi oppnådd et godt samarbeid i styringsgruppen i tillegg til at prosjektet nå sitter på erfaringer, databaser og nettverk for hver enkelt region som kan benyttes som utgangspunkt i det videre arbeidet. Et vellykket ruteutviklingsprosjekt vil kunne bidra til å øke byenes attraksjonsverdi og være et viktig argument for bedriftene når de skal tiltrekke seg nødvendig kapital, høykompetent arbeidskraft eller dekke andre behov. En positiv ruteutvikling vil bidra til å øke attraktiviteten til regionen som et sted å bo, arbeide og oppleve. 3

4 Bodø kommune kom med som en ny eier i FLY ARCTIC fra januar På styringsgruppemøte i Harstad 5.november fremmet ordfører i Harstad også forslag i forhold til at samarbeidet burde ha en langsiktighet utover Det er derfor i denne forespørselen om deltagelse i prosjektet tatt høyde for videre prosjektsamarbeid for både 2015 og MÅL Prosjektets overordnede mål er å bidra til at regionene har et flyrutenett som er tilpasset landsdelenes og næringslivets behov, og som bidrar til å opprettholde og øke bedriftenes verdiskapning og konkurranse kraft. Dette har vi delt inn i delmål som beskrevet nedenfor: Årlig kartlegging av næringslivets fremtidige reisebehov. Prosjektet har som målsetting å kartlegge spesielt fremtidig reisemønster hos olje/ gass næringen, men også for storbrukere fra andre bransjer av hver enkelt lufthavn. Oppnå et rutetilbud som effektiviserer reisetiden for næringslivet. Opprettelse av nye ruter og forbedring av eksisterende ruter. Det utarbeides også regionale målsettinger i samarbeid med styringsgruppen. Jobbe for å bedre rammebetingelser som setter begrensinger for utvikling av regional luftfart. 3. ORGANISERING En fortsetter med samme organisering som tidligere med en styringsgruppe og arbeidsutvalg for prosjektet med sentrale aktører fra Stavanger-regionen og prosjekteiere i Nord Norge. Det vurderes fortløpende når en ønsker å innhente øvrig ekstern kompetanse til styringsgruppemøtene. 4. FREMGANGSMÅTE Her følger hovedpunkter når det gjelder fremgangsmåte og arbeidsoppgaver i videreføring av prosjektet: Oppdatering i forhold til eksisterende databaser samt definering av de største reisemotorene i hver region. Erfaringer fra ruteutviklingsarbeid i Stavanger regionen viser at nettverkskontakter og databaser må oppdateres og forbedres for å sikre at de rette bedriftene og kontaktpersoner mottar informasjon og spørreundersøkelsene. 4

5 En vil her også sammenfatte en oversikt over alle sentrale reisegeneratorer pr region. Både de firmaer vi har hatt kontakt med tidligere samt gjøre en utvidelse av denne gruppen. Det vil være viktig å etablere gode kommunikasjonskanaler med disse. Det anbefales videre at en har kontakt med forretningsreisebyråene som sitter på mye regional informasjon. Undersøkelse / analyse Ut i fra de tilbakemeldinger som er blitt gitt fra flyselskapene foreslås det at en gjør trendundersøkelser blant næringslivet i alle regioner. Det vil da bli sendt ut en trend spørreundersøkelse til definerte kontakter i forretningssegmentet. For hver enkelte region tas det en ny gjennomgang i forhold til spørsmålsstillinger for å forbedre undersøkelsene. Det er viktig å foreta trendundersøkelser for å overvåke endringer i prognoser fra næringslivet. Det foreslås også at en utvikler dette arbeid ved at en vurderer caser for enkelte av regionene en ønsker å undersøke nærmere. Et eksempel på dette har vært spørsmålsstillinger på Helgeland når det gjelder bedriftenes behov for avreise og retur tidspunkt mellom Helgeland og Oslo. En av hovedstyrkene til prosjektet har vært at en overvåker næringslivet i hver region og dens utvikling fortløpende. Ingen andre gjør dette like detaljert og hyppig pr. i dag. Jobbe for å bedre rammebetingelser som setter begrensinger for utvikling av luftfart i regionene. Dette omfatter bl.a. arbeid med følgende områder: - NTP i forhold til luftfart, herunder Avinors arbeid med lufthavnstruktur - Bidra i forhold til evaluering av FOT-ruteanbud for Nord-Norge. - Avinors rullering av Nordområdestrategi. - Forbedring av regionalt flytilbud, både i forhold frekvens og billettpriser. Utarbeidelse av årsrapport. Denne fasen skal omhandle en sammenstilling av en årsrapport med prosjektets analyser samt konklusjoner og anbefalinger. Oppfølgingsmøter med aktuelle flyselskap Det anbefales at det koordineres møter hvor sentrale aktører er til stede med flyselskapene. Det foreslås at en på disse møtene går igjennom rapportfunn, men også utfordrer flyselskapene i større grad for å få tydeligere tilbakemeldinger om hvilken informasjon de er spesielt interessert i for å kunne fatte beslutninger om nye ruter eller forbedringer av eksisterende. 5. BUDSJETT & FINANSIERING Bakgrunn: Prosjektet er foreslått å ha to års varighet. Budsjett og finansieringsoversikt følger nedenfor. Eksisterende prosjekteiere deltar med likt beløp som tidligere kr pr. kommune og at en også forespør Avinor i Stavanger om fortsatt deltagelse med kr ,-. 5

6 Årlig budsjett: Årlig kostnadsbudsjett for drift av FLY ARCTIC: Aktivitet Kostnad Prosjektaktiviteter totalt Kr Oversikt over prosjektaktiviteter: Fase 1: Oppdatering databaser. Kontakter storbrukere og reisebyråer Kr Fase 2: Spørreundersøkelser seks regioner. Analyse hovedfunn. Kr Fase 3: Utarbeidelse av hovedrapport. Innhenting av regionale utviklingstrekk Kr Fase 4: Oppfølging av aktuelle flyselskap. Kr Arbeide med rammebetingelser, andre saker som FOT, Mellom kategori mm Kr Organisering, deltagelse, oppfølging av styringsgruppe-/ arbeidsgruppemøter Kr Reiseutgifter Kr Andre utgifter, kjøp av tjenester, rapporter mm Kr Delsum prosjektaktiviteter, eksl. mva Kr Prosjekteieres egeninnsats Styringsgruppemøter. 4 møter, 7 representanter. Kr Arbeidsutvalgmøter. 4 møter pr år, 3 representanter. Kr Greater Stavanger, rådgiving ifm trendundersøkelser, rapport, analyser Kr Innhenting og bearbeiding av regional informasjon til prosjektet. Kr Reisekostnader for prosjekteiere Kr Delsum prosjekteieres egeninnsats, ekskl. mva Kr Sum pr år Kr Totalt for begge prosjektår Kr Midlene skal benyttes til å dekke kostnader til sekretariatsfunksjon, konsulenthonorar, innhenting av statistikker, møter, reiser, utredning, spørreundersøkelser og utarbeidelse av analyser i henhold til avtalt aktivitetsplan. Egeninnsats og kostnader dekket av den enkelte deltaker: Verdi av egeninnsatsen er beregnet for prosjekteiere og medlemmer i styringsgruppen og det arbeidet de bidrar med i prosjektet. Det er også gjort en vurdering av deres reisekostnader som prosjektet ikke betaler for. I tillegg er det satt inn en verdi vurdering av det ekstra arbeid som Greater Stavanger utfører utover tiden som benyttes til styringsgruppearbeid. Finansiering: Finansieringsoversikt: Forslag til finansieringsplan for 2 år Ekstern finansiering: Alle 6 nåværende eier kommuner. Kr Avinor, Sola Kr Nordland, Troms og Finnmark Fylkeskommune Kr Intern finansiering Verdi av egeninnsats, prosjekteiere Kr Sum

7 Utfyllende kommentarer til budsjett/ finansiering: Andel eierkommuner: Hver eierkommune forespørres om kr til drift av FLY ARCTIC i Andel fra fylkeskommuner: Fylkeskommunene søkes om midler på bakgrunn av antall kommuner som er med i Fly Arctic prosjektet med følgende andeler: Nordland fylkeskommune Kr Troms fylkeskommune Kr Finmark fylkeskommuner Kr Totalt Kr Oversikt over hvilke kommuner som er med i Fly Arctic prosjektet : Nordland fylkeskommune Alstahaug, Brønnøy og Bodø kommune. Troms fylkeskommune Harstad og Tromsø kommune Finmark fylkeskommune Hammerfest kommune. Prosjekttimer Det foreslås at en benytter samme modell i forhold til fordeling av kostnader som i 2014: Greater Stavanger bidrar med ressurser og rådgiving til en verdi av minimum kr ,- som fordeles som følger: Utarbeidelse, gjennomføring og analyse av undersøkelser i samarbeid med prosjektleder, ved leder av Ruteutviklingsforum for Rogaland, Ola Saua Førland. Dette beløpet er ikke satt inn i budsjettmodellen ovenfor. Avinor v/stavanger Lufthavn, Sola søkes om finansiering av kr ,-. Nord Norge betaler inn totalt kr til prosjektet så fremt alle regioner ønsker å være med i prosjektet. Styringsgruppe møter og arbeidsutvalgmøter Reisekostnader for deltagelser på nevnte møter dekkes av den enkelte eier. Andre utgifter Dette beløpet kan bli mindre og er også lagt inn i forhold til generelt prosjektarbeid ettersom det kan påløpe mer timer enn det som er skissert. 6. TIDSPLAN 7

8 Det foreslås at prosjektarbeid videreføres og har ny oppstart i februar 2015 så fremt deler av finansiering av prosjektet er på plass. Forslag til foreløpig fremdriftsplan for prosjektet. : Aktivitet K1 K2 K3 K4 K Avklaring av Prosjekt, styringsgruppe, AU osv. X Møter styringsgruppe og AU X X X X X Oppdatering av regional informasjon og databaser X X Kartlegging av storbrukere og kontakt med disse X X Utsendelse trendundersøkelse X Analyse rapport og møter med flyselskap X X Rammebetingelser, innspill. X X X X X I tillegg vil det være andre ad hoc arbeidsoppgaver som dukker opp underveis i prosjektfasen og som er inkludert så fremt dette ikke medfører vesentlig ekstra arbeid. 8

9 9