Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 76/12 PS 77/12 PS 78/12 PS 79/12 Innhold Kvartalsrapport 2.kvartal Hammerfest parkering KF Kvartalsrapport 2.kvartal Hammerfest havn KF Kvartalsrapport 2.kvartal - Hammerfest eiendom KF Kvartalsrapport 2.kvartal Hammerfest kommune PS 80/12 Høring av regional planstrategi for Finnmark PS 81/12 PS 82/12 PS 83/12 PS 84/12 Ruteutviklingsprosjekt for aksen Stavanger - Helgeland, Harstad, Tromsø og Hammerfest Fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø - uttalelse Diverse referatsaker Godkjenning av protokoll Muntlig orientering: - om budsjettutfordringene til formannskapet som økonomiutvalg v/ rådmann. Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-6/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 76/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 2.kvartal Hammerfest parkering KF Saken gjelder Kvartalsrapport 2.kvartal 2012 Hammerfest parkering KF Sakens bakgrunn og fakta 2.av 4, kvartalsrapporter for regnskapsåret STYRET I PERIODEN Det har vært 4, utskiftninger i styresammensetning. Tor Ivar Heggelund gikk av som styreleder Ny styreleder valgt i kommunestyret Kurt Methi. Nytt styremedlem ble Tom Mortensen AP. Stina Halvorsen flyttet fra kommunen. Lars M Olsen ble valgt som ny vararepresentant for Stephan Gundersen Det ble også valgt ny representant fra Hammerfest Parkering KF. Jan G Hjellnes fratrådte etter 2 år. Ny styremedlem ble Tove Mette H. Karlsen. BEMANNING ÅRSVERK Hammerfest Parkering KF har hatt 5 årsverk i perioden Januar-Mai Det ble lyst ut en ny stilling som trafikkbetjent for tilsetting i 2. kvartal. Ny trafikkbetjent tiltrådte stillingen Det er nå 6 stillinger ved foretaket. PARKERINGSKORT FOR BEVEGELSESHEMMEDE. Det ble behandlet 12, søknader for HC kort i 2. kvartal. Totalt 36 søknader til og med andre kvartal. Det er innsendt 5, saker til klagenemda i kommunen.

3 GEBYR OG TILLEGSAVGIFTER Antall ileggelser i tidsrom 2. kvartal Kontrollavgift 78 Ilagt Parkeringsgebyr 493 Tilleggsavgift 483 Totalt alle 1054 Det er ca samme antall som for 2011 med ett avvik på -20 KLAGEBEHANDLING Totalt ble 32 klager behandlet i 2. kvartal, noe som er normalt sammenlignet med øvrige år. Totalt hittil er 57 klager behandlet mot 55 for SYKEFRAVÆR Sykefraværet lå ved utgangen av februar 2012 på høye 20,9 % Vi forventet en nedgang mot det kommunale gjennomsnitt i løpet av 2.kvartal. Fraværet viste ved utgangen av 2. kvartal viste 16%, en nedgang på 4,9%. Korttidsfraværet har gått ned, det er langtidsfraværet som utgjør den høye fraværsprosenten.

4 REGNSKAP 2. KVARTALL kvartal 2012 Regnskapsskjema - Drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter: Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i foretakets tj.pro Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum utgifter Brutto driftsresultat: Finansposter: Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner: Motpost avskrivninger Netto driftsresultat: Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbru Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessi Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Daglig leders vurdering Det er ikke gjort budsjettendringer for 2. kvartal 2012 da det erfaringsmessig oppstår ett mer riktig bilde av den økonomiske utviklingen i 3. kvartal. Oftest ser en de største endringene da. Driftsinntektene i regnskap ligger på over regulert budsjett. I dette inngår også innbetalt frikjøpsmidler fra Strandparken Eiendom kr Dette sees igjen på avsettinger til bundne fond. Sosiale utgifter viser et overforbruk på ca kr 120`dette er hovedsakelig pensjonsinnskudd.

5 Bruttodriftsresultat viser ca 100`+ i forhold til regulert budsjett, mens totale finansutgifter viser ett overforbruk på ca 55`- i forhold til regulert budsjett, (finansinntekter og kostnader). For øvrig er det ingen store endringer. Regnskapsmessig mindre forbruk viser da ett mindre forbruk på kr ved andre kvartal, Det ser bedre ut med hensyn til tilgjengelige p-plasser i 2. kvartal men fortsatt mange p-plasser som ikke er satt i normal drift med parkeringsautomater. Dette betyr at for hver uke som går taper fortsatt selskapet betydelige inntekter. Det er ved 2. kvartal 5 automater som ikke har vært i drift hittil år. Dette utgjør ett inntektstap på ca pr år, og til 2. kvartal en redusert inntekt på ca kr ,-. Dette gir utfordringer med hensyn til budsjettmål. Det arbeides imidlertid med flere prosjekter der trafikkregulering og alternative parkeringsplasser er aktuelt, dette på oppdrag fra andre aktører men er noe usikkert om dette kan realiseres i Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 2.kvartal 2012 Hammerfest parkering KF til etterretning.

6 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 77/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 2.kvartal Hammerfest havn KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 2.kvartal Hammerfest havn KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Kvartalsrapport følger som vedlegg Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 2.kvartal 2012 for Hammerfest havn KF tas til etterretning.

7 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-7/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 78/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 2.kvartal 2012 Hammerfest eiendom KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 2.kvartal Hammerfest eiendom KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Kvartalsrapport 2.kvartal følger som vedlegg. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 2.kvartal 2012 Hammerfest eiendom KF til etterretning.

8 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/12 Administrasjonsutvalget /12 Arbeidsmiljøutvalget Eldrerådet 58/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 2.kvartal Hammerfest kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 2.kvartal Hammerfest kommune Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Kvartalsresultatet for 2.kvartal er 1,4 kroner bedre enn budsjettert. Samtidig har vi fortsatt svikt i skatteinntektene, og det er fortsatt behov for å følge utviklingen nøye fremover. Vi har en noe lavere rente enn budsjettert. Skyldes delvis at vi ikke har tatt opp nye budsjetterte lån i Når det gjelder den økonomiske utviklingen innenfor de enkelte sektorene vises til egne kapitler. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 2.kvartal 2012 for Hammerfest kommune til etterretning.

9 Saksbehandler: Maria Wirkola Saksnr.: 2012/1842-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Høringsdokument - regional planstrategi for Finnmark Saksdokumenter ikke vedlagt: Høring av regional planstrategi for Finnmark Saken gjelder Behandling av uttalelse til Regional planstrategi for Finnmark fra Hammerfest kommune. Sakens bakgrunn og fakta Plan - og bygningsloven fastslår at fylkeskommunen skal vedta en regional planstrategi for fylket minst en gang i hver valgperiode og senest ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Den regionale planstrategien prioriterer hvilke planer fylkeskommunen skal arbeide med de kommende årene. Fylkestinget vedtok i sak 12/15 forslag til Regional planstrategi for Finnmark , og inviterer til bred offentlig høring av planstrategiforslaget. Høringsfristen er satt til I sin uttalelse til planstrategi for Hammerfest kommune datert bad Finnmark Fylkeskommune om tilbakemelding på hvilke behov Hammerfest kommune har for veiledning og bistand i planlegging og hvilke bidrag kommunen ønsker fra fylkeskommunen i de kommunale planprosessene. Tilbakemeldingen kunne gis som innspill til den regionale planstrategien. Rådmannens vurdering Regionalstrategien virker godt gjennomarbeidet og oversiktlig. Det er imidlertid noen punkter og temaer som administrasjonen ønsker å gi innspill på. Dette gjelder:

10 - muligheter for medvirkning fra kommunene ved utarbeidelse av regionale planer for tema næringsutvikling - større fokus på petroleumsrettet virksomhet i Finnmark gjennom egen strategi - større fokus på arealforvaltning - større fokus på klimaendringer - kommunens behov for veiledning og bistand i planlegging Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommune har følgende innspill til Regional planstrategi for Finnmark : Medvirkning Kommunene i Finnmark bør tas med under Medvirkning på alle regional planer i kapittel 3.1 Næringsutvikling i nord. Næringsutvikling i nord, kap.3.1 Det nasjonale og internasjonale fokuset fra petroleumsindustrien rettes i stadig større grad mot nordområdene generelt og Barentshavet spesielt. Finnmark fylke, som har den største og nærmeste eksponeringssonen mot disse områdene, bør ha et eget selvbærende planverk i form av strategier som imøtekommer denne interessen. Vi erfarer at nabofylket Troms har startet prosessen med å få vedtatt regionale strategier som imøtekommer etterspørselen fra petroleumsindustrien. På bakgrunn av blant annet dette vil det være svært viktig for Finnmark fylke at man får iverksatt prosesser med å utarbeide fokuserte, helhetlige strategier som ivaretar både fylkets, kommuners og petroleumsindustriens interesser. Hammerfest kommune ber om at man under overskriften: Energistrategier for Finnmark , skiller ut og tar vekk petroleumsrelatert virksomhet. Etter vår mening er utvikling av petroleumsvirksomheten i nordområdene en så viktig faktor at man må utarbeide/samle regionale strategier for virksomhetsområdet i et eget kapittel Strategier for utvikling av petroleumsrettet virksomhet i Finnmark. Arealforvaltning Arealforvaltning omtales i den regionale planstrategien under punktet 3.4 Helse og miljø. Arealforvaltning og arealplanlegging er en viktig forutsetning for utvikling i Finnmark og Hammerfest kommune synes at dette tema bør få et større fokus i planstrategien. Vi foreslår at tema Helse skilles ut i eget punkt, mens Miljø og Arealforvaltning blir et nytt punkt i planstrategien. Klimaendringer Klimaendringer er et viktig tema i langsiktig planlegging, og det bør vurderes å ta med dette temaet blant relevante planspørsmål i forbindelse med følgende planer: Fiskeri og havbruksstrategier for Finnmark, Landbruksstrategier for Finnmark, samt under Overordnede utfordringer i miljø. Veiledning og bistand i planlegging I sin uttalelse til planstrategi for Hammerfest kommune datert bad Finnmark Fylkeskommune om tilbakemelding på hvilke behov Hammerfest kommune har for veiledning og bistand i planlegging og hvilke bidrag kommunen ønsker fra fylkeskommunen i de kommunale planprosessene.

11 Hammerfest kommune har per i dag ingen konkrete behov for veiledning og bistand i planlegging. Planbehovet i kommunen er imidlertid stort og vårt behov for bistand fra Finnmark fylkeskommune vil være avhengig av tilgang på egne ressurser og kan endre seg over tid. Vi kjenner til at behovet for veiledning og bistand i planlegging hos kommunene i Finnmark generelt sett er stort. Dette gjelder spesielt mindre kommuner som har lite egne ressurser til planlegging. Finnmark fylkeskommune har derfor en viktig rolle som veileder og bidragsyter i kommunal planlegging. Hammerfest kommune håper at fylkeskommunen vil kunne tilby den bistand som kommunene trenger for å møte stadig større krav til planlegging og for å tilrettelegge for utvikling og vekst i Finnmark.

12 Saksbehandler: Jørn Berg Saksnr.: 2012/1854-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 81/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Invitasjon til å delta i ruteutviklingsprosjekt for aksen Stavanger Hammerfest, Harstad, Tromsø og Helgeland. Prosjektbeskrivelse for ruteutviklingsprosjektet. Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen. Ruteutviklingsprosjekt for aksen Stavanger - Hammerfest, Harstad, Tromsø og Helgeland Saken gjelder Hammerfest kommune har fått invitasjon til å delta i et flyruteutviklingsprosjekt for aksen Stavanger Hammerfest, Harstad, Tromsø og Helgeland. Sakens bakgrunn og fakta Ruteutviklingsforum for Rogaland har siden 2009 drevet ruteutviklingsarbeid for Stavanger lufthavn, Sola. Det har vært foretatt årlige trendundersøkelser blant bedrifter i Rogaland og resultatene av disse undersøkelsene og møter med utvalgte bedrifter har vist at det forventes en betydelig vekst når det gjelder passasjervolum til Nord-Norge i fremtiden. Prosjektet er unikt i norsk sammenheng ettersom undersøkelsene tar for seg fremtidig reisemønster blant forretningsreisende. Det forligger mye god statistikk når det gjelder historiske passasjertall(den nasjonale reisevaneundersøkelsen(rvu) og Avinors egne passasjeroversikter), men det har ikke tidligere foreligget undersøkelser som sier noe om fremtidig reisemønster og fremtidige prognoser for passasjervolum for forretningsreisende. 30. august ble det i Stavanger avholdt et presentasjonsmøte hvor representanter fra Stavanger, Hammerfest, Harstad, Tromsø og Sandnessjøen var til stede. På møtet ble erfaringer fra Ruteutviklingsforum for Rogaland presentert. I tillegg ble det foretatt en gjennomgang av forslag til et felles ruteutviklingsprosjekt. Det ble også avtalt at Ruteutviklingsforum for Rogaland skulle sende en invitasjon til de nevnte kommunene om å delta i prosjektet. I ettertid har også Brønnøysund meldt sin interesse for å være med i prosjektet. Prosjektstart er foreslått

13 til slutten av september og det er bedt om en tilbakemelding fra kommunene innen 28. september. Hensikten med ruteutviklingsprosjektet er å sikre relevant og konkret dokumentasjon fra profesjonelle aktører når det gjelder flytrafikk mellom Stavanger og nevnte destinasjoner i Nord- Norge. En slik dokumentasjon vil danne et solid beslutningsgrunnlag for flyselskap. Dette for å sikre at bærekraftige flyruter opprettes og opprettholdes over tid og derigjennom trygger regionenes og den enkelte næringsaktørs konkurransekraft. Det er satt opp følgende forslag til budsjett for prosjektet: Aktivitet Kostnad i kr. Prosjekttimer v/greater Stavanger og Tellefsen Holding AS ,- Styringsgruppemøter ,- Reiseutgifter konsulenter ,- Andre utgifter kjøp av tjenester, rapporter mm ,- Totalt eks. mva ,- Utfyllende kommentarer til budsjett, organisering, fremdriftsplan mm er gitt i vedlagte prosjektbeskrivelse. I invitasjonen til å delta i prosjektet bes det om at Hammerfest kommune går inn med et beløp på kr ,-( ,- + mva.). Rådmannens vurdering Et vellykket ruteutviklingsprosjekt vil kunne bidra til å øke Hammerfests attraksjonsverdi og medvirke til at flere bedrifter etablerer seg i byen. Gode flyruteforbindelser vil også være et viktig argument for bedriftene når de skal skaffe seg nødvendig kapital, kompetent arbeidskraft eller dekke andre behov. En positiv ruteutvikling vil bidra til å øke attraktiviteten til byen som et sted å bo og arbeide. Dette kan også ha en positiv virkning i forhold til utvikling av turisme. Vi vil derfor foreslå at Hammerfest går inn i prosjektet som omsøkt med kr ,-( ,- + mva) Dette beløpet kan bli mindre dersom også Brønnøy kommune blir med i prosjektet. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest formannskap vedtar å bevilge inntil kr ,- til Ruteutviklingsprosjekt for aksen Stavanger Helgeland, Harstad, Tromsø og Hammerfest. Utgiften dekkes over sentraladministrasjonens driftsbudsjett.

14 Invitasjon til å delta i Ruteutviklingsprosjekt for Stavanger Hammerfest, Harstad, Tromsø og Helgeland aksen. Det vises til presentasjonsmøte torsdag 30.august 2012, og vi sender som avtalt invitasjon til Hammerfest Kommune til å delta i nevnte ruteutviklingsprosjekt. Vedlagt sender vi også mer informasjon om prosjektet. Representanter fra Stavanger, Hammerfest, Harstad, Tromsø og Sandnessjøen var til stede på møtet hvor erfaringer fra arbeidet i Ruteutviklingsforum for Rogaland ble presentert. I tillegg ble det gitt en gjennomgang av forslag til felles ruteutviklingsprosjekt. Se vedlegg. Gjennom å dokumentere og kommunisere næringslivets behov for flyforbindelser vil det foreslåtte prosjektet arbeide både for å sikre dagens tilbud og for å få flyselskapene til å etablere nye ruter. Dette er avgjørende for bedrifter som skal betjene sine markeder eller tiltrekke seg nødvendig kapital og kompetent arbeidskraft i konkurranse med andre. Luftfart representerer for svært mange bedrifter det fysiske internettet som kobler dem sammen med kunder, markeder og kolleger i alle verdenshjørner. Lufthavnene og flyrutene de tilbyr, er i stadig større grad premissleverandører for verdiskapningsevnen til regionene de betjener. Vi er en del av en stadig mer globalisert verden. Varer, kompetanse og arbeidskraft må inn for at vi skal kunne drive og utvikle vårt samfunn og næringsliv. Og varer, kompetanse og arbeidskraft må ut for at vi skal sikre oss nye markeder, ny kunnskap og roller som verdifulle partnere i andres verdiskaping. Dette er nøkkelaktiviteter for å videreutvikle alt vi er gode på i dag. Tross Skype og video-konferanser ser vi at næringslivets behov for luftfart vil fortsette å øke. Det er de fysiske møtene som best skaper trygghet. Og trygghet har stor verdi i sammenhenger der risiko er en del av kalkyler, store beslutninger og sikker gjennomføring. Men utvikling og vekst kommer ikke av seg selv og det gjør heller ikke flyruter. Derfor ønsker vi å starte arbeidet med å dokumentere næringslivets behov for nye destinasjoner og påvirkning overfor flyselskapene slik at disse kan gi nevnte regioner et best mulig tilbud. Sett i lys av dette, vil det foreslåtte ruteutviklingsprosjektet være et viktig strategisk grep. Ruteutviklingsforum for Rogaland har siden 2009 drevet ruteutviklingsarbeid for Stavanger Lufthavn, Sola. Det har vært foretatt årlige trendundersøkelser blant bedrifter i Rogaland og resultatene av disse undersøkelsene og møter med utvalgte bedrifter har vist at det forventes en betydelig vekst når det gjelder passasjervolum til Nord Norge i fremtiden. Prosjektet er unikt i norsk sammenheng ettersom undersøkelsene tar for seg fremtidig reisemønster blant forretningsreisende. Det foreligger mye god statistikk og undersøkelser når det gjelder historiske passasjer tall (Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen og Avinor`s egne passasjer

15 oversikter), men det har tidligere ikke foreligget undersøkelser som sier noe om fremtidig reisemønster og fremtidige prognoser for passasjervolum innen forretningsreisende. I løpet av møtet i Stavanger hvor deltagere fra Hammerfest, Harstad, Tromsø og Sandnessjøen var tilstede ble en enige om å rette denne invitasjonen til deltagelse i Ruteutviklingsprosjekt til ordførere i de respektive kommuner. Ruteutviklingsforum for Rogaland og Avinor i Stavanger har besluttet å bevilge kr til prosjektet. Vi viser til vedlagte forslag til felles ruteutviklingsprosjekt og inviterer herved Hammerfest til å delta i prosjektet. Hammerfest sin andel av prosjektet er foreslått til å være kr Prosjektstart er planlagt til slutten av september og vi håper dere har anledning til å gi en tilbakemelding innen fredag 28.september Skulle dere har spørsmål vennligst ta kontakt med undertegnede. Med vennlig hilsen Ruteutviklingsforum for Rogaland Sigrid D. Medley-Tellefsen Prosjektleder

16 RUTEUTVIKLINGSPROSJEKT FOR STAVANGER - HELGELAND, HARSTAD, TROMSØ OG HAMMERFEST AKSEN Utkast per 18.mai 2012 v/sigrid D. Medley-Tellefsen

17 1. Innledning Hensikten med ruteutviklingsprosjektet er å kontinuerlig strukturere, samordne og konkretisere behovet for flyruter mellom Vestlandet og nevnte destinasjoner i Nord- Norge. På denne måten kan man opprettholde eksisterende ruter og etablere nye, gjennom sterke regionale stemmer. Et velutviklet rutenett er en forutsetning for at regionene skal være attraktive overfor bedrifter som ønsker å etablere seg her, jobbsøkere med etterspurt kompetanse som ønsker å flytte til regionen eller pendle, samt muligheten for å få ferie- og fritidsreisende til å besøke regionene. Den siste tidens media omtaler og også direkte innspill fra Statoil viser at det forventes en stor økning i passasjer volum til Nord Norge i tiden fremover pga økt nærings aktivitet. Dette forslaget til et ruteutviklingsprosjekt vil være rettet mot forretningssegmentet og undersøkelser i forhold til bedrifters reisemønster i fremtiden. Hvis det skulle være aktuelt å utvide prosjektet til også å gjelde ferie og fritids segmentet så kan det utarbeides et tilleggs dokument med forslag til dette. Viktige argumenter for å opprette et ruteutviklingsprosjekt er: Bidra til å oppnå et optimalt rutetilbud. Deltakere i prosjektet vil få en unik mulighet til å bidra til utviklingen av rutetilbudet ved lufthavnene. Arbeidet i prosjektet har som målsetting å bidra til å redusere kostnadene og effektivisere reisemønsteret i den enkelte bedrift. Et vellykket ruteutviklingsprosjekt vil kunne bidra til å øke byenes attraksjonsverdi og være et viktig argument for bedriftene når de skal tiltrekke seg nødvendig kapital, høykompetent arbeidskraft eller dekke andre behov. En positiv ruteutvikling vil bidra til å øke attraktiviteten til regionen som et sted å bo, arbeide og oppleve. 2. HENSIKT Prosjektet skal sikre relevant og konkret dokumentasjon fra profesjonelle aktører når det gjelder flytrafikk mellom Stavanger og nevnte destinasjoner i Nord Norge, som vil danne et solid beslutningsmateriale for flyselskap. Dette skal gjøres for å sikre at bærekraftige flyruter opprettes og opprettholdes over tid og derigjennom trygger regionens og den enkelte næringsaktørs konkurransekraft. 3. MÅL Prosjektets overordnede mål er å bidra til at regionene har et flyrutenett som er tilpasset landsdelenes og næringslivets behov, og som bidrar til å opprettholde og øke bedriftenes verdiskapning og konkurranse kraft. Dette har vi delt inn i delmål som beskrevet nedenfor: Kartlegge næringslivets behov i dag. Kartlegge næringslivets behov i fremtiden. Oppnå et rutetilbud som effektiviserer reisetiden for næringslivet. Opprettelse av nye ruter og forbedring av eksisterende ruter.

18 4. ORGANISERING Det foreslås at det opprettes en styringsgruppe for prosjektet med sentrale aktører fra Stavanger regionen og Nord Norge. Styringsgruppen bør bl.a. inneholde representanter fra Nord Norge, Avinor/Stavanger, Greater Stavanger, noen utvalgte bedrifter som Statoil/ ENI mfl. Følgende modell for informasjonsflyt anbefales: Region/ bedrifter Prosjekt Avinor Flyselskap 5. FREMGANGSMÅTE Her følger et forslag med hovedpunkter når det gjelder fremgangsmåte og arbeidsoppgaver i et forprosjekt: Fase 1: Kartlegging av sentrale aktører og innledende behovsanalyse. Den første fasen vil benyttes til å identifisere relevante og sentrale reisegeneratorer og etablerer gode kommunikasjonskanaler med disse. Dette vil innebefatte aktører primært innen segmentet forretningstrafikk. Denne fasen vil også omhandle innledende møter og samtaler med ulike nettverksgrupperinger for å få frem det store bildet når det gjelder reisetrender og behov. Informasjon fra disse møtene samles. Eksempel på definerte kontakter: Forretningssegmentet Forretningsreisebyråer i regionene. Størsteparten av forretningsreiser kjøpes gjennom noen få reisebyråer. Reisebyråene vil derfor være en vesentlig kilde til relevant informasjon, både når det gjelder historiske data knyttet til kjøp av flyreiser, men også trender fremover i tid. Organisasjoner/ bedrifter: Ulike nettverk som Næringsforeninger, NHO, Næringslivs klynger, mfl. Fase 2: Undersøkelse / analyse Hovedformålet med prosjektet vil være å definere sentrale aktører i regionene når det gjelder reisevolum samt gi en analyse gjennom en trend undersøkelse når partene er definert. Det vil bli sendt ut en trend spørreundersøkelse til definerte kontakter i forretningssegmentet. På bakgrunn av prosjektmedarbeiders erfaringsbakgrunn fra ruteutviklingsprosjekt i Stavanger regionen vil analysen også inneholde vurderinger av områder som potensielle samarbeidsformer med Stavanger regionen. Prosjektets analyser skal gi en anbefaling når det gjelder leverandører (flyselskaper). Spørsmål stillinger i undersøkelsene vil også omfatte hvilke utfordringer og forbedringer aktørene ser som vesentlige for å oppnå et rutetilbud i fremtiden. Fase 3 Utarbeidelse av slutt rapport. Denne fasen skal omhandle en sammenstilling av en sluttrapport med prosjektets analyser samt konklusjoner og anbefalinger. Fase 4 Oppfølgingsmøter med aktuelle flyselskap Det anbefales at det koordineres møter hvor sentrale aktører er til stede med flyselskapene.

19 6. BUDSJETT & FINANSIERING Det gis følgende forslag til budsjett når det gjelder kostnader av prosjektet: Aktivitet Kostnad Prosjekttimer v/greater Stavanger og Tellefsen Holding AS Kr Styringsgruppe møter Kr Reiseutgifter konsulenter Kr Andre utgifter, kjøp av tjenester, rapporter mm Kr Totalt eksl. mva Kr Midlene skal benyttes til å dekke kostnader til sekretariatsfunksjon, innhenting av statistikker, møter, reiser, utredning, spørreundersøkelser og utarbeidelse av analyser osv. Utfyllende kommentarer til budsjett/ finansiering: Prosjekttimer Den største delen av prosjektarbeidet vil måtte skje for regionene i Nord Norge ettersom en for Stavanger regionen allerede sitter på databaser/informasjon etter flere års arbeid med ruteutvikling. Det foreslås derfor at Ruteutviklingsforum for Rogaland dekker 20 % av prosjektkostnadene, dvs. inntil kr mva. Greater Stavanger bidrar med ressurser og rådgiving til en verdi av kr ,- som fordeles som følger: Overføring, erfaringsgrunnlag leder av RUF ca 20 timer. Rådgiving utarbeidelse, gjennomføring og analyse av undersøkelser ca 75 timer. Stavanger Lufthavn, Sola bidrar med kr til prosjektet hvorav inntil kr av dette kan komme i form av fremskaffelse av informasjon/ data til bruk i prosjekt. Nord Norge betaler inn totalt kr mva til prosjekttimer. på Styringsgruppe møter Dette beløpet kan eventuelt tas ned hvis deltagere i styringsgruppen tar reisekostnadene Egne reisebudsjetter. Det er beregnet at møtene plasseres i både Nord Norge og i Stavanger og at en også benytter video konferanser. Andre utgifter Dette beløpet kan bli mindre og er også lagt inn i forhold til generelt prosjektarbeid ettersom det kan påløpe mer timer enn det som er skissert. Totalt foreslås det at Nord Norge finansierer kr mva til prosjektet. 7. TIDSPLAN Signaler er blitt gitt om at en ønsker å starte opp dette arbeidet så snart som mulig. Det foreslås derfor at innledende arbeid startes i juli ettersom noe av kartleggingsarbeidet kan gjøres i denne perioden.

20 Forslag til foreløpig fremdriftsplan for prosjektet. (korrigert pr 30.august 2012): Aktivitet Sept. Okt./ Nov. Des. Jan/ Febr Mars/ Apr Avklaring av Prosjekt, styringsgruppe osv. X X Møter styringsgruppe/ prosjekt kontakter X X X X X Avklaring av hovedinnhold X X Kartlegging og innhenting av all informasjon X X Utsendelse trendundersøkelse X X Analyse - rapport X X Møter med flyselskap X Mai/ Juni, Aug

21 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2012/1978-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 60/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksframlegg til Høgskolestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Saksframlegg til Høgskolestyret Fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø - uttalelse Saken gjelder Styret for høgskolen i Finnmark vedtok at direktøren skulle fremme en sak for styret som skulle danne grunnlag for å søke KD om å fusjonere Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. I saken anbefaler rådmannen KOU og formannskapet i Hammerfest at Høgskolestyret i møte ikke fatter vedtak om å søke KD om å fusjonere Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. Sakens bakgrunn og fakta Rektorene ved Universitet i Tromsø (UiT) og Høgskolen i Finnmark (HiF) har kommet til at en videre utvikling av samarbeidet mellom UiT og HiF best kan realiseres gjennom en endret organisasjonstilknytning og vil anbefale et videre arbeid for å berede grunn for en mulig fusjon mellom institusjonene. Denne konklusjonen bunner i at rektorene mener at en tettere organisatorisk tilknytning vil gjøre institusjonene samlet sett bedre rustet til å møte de utfordringene landsdelen har, og de krav samfunnet setter til institusjonene for å bidra til å løse disse. Høgskolestyret behandlet saken og fattet følgende vedtak:

22 1. Styret for høgskolen i Finnmark ber direktøren fremme en sak for styret som danner grunnlag for å søke KD om å fusjonere Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. 2. For styret vil det være svært viktig at man i det videre arbeidet får klarlagt om en fusjon vil bidra til en bedre og mer tilgjengelig høyere utdanning og forskning i Finnmark, og hvordan en fusjonert institusjon enda sterkere kan bidra til at nordområdepolitikken gir maksimale ringvirkninger i Finnmark. 3. Styret vil også legge vekt på at man i den videre prosessen holder nær kontakt med Finnmark fylkeskommune, andre regionale organer og ansatte v/hif. Saksutredningene til høgskolestyret ( ) skisserer et utfordringsbilde som består av regjeringens nordområdesatsing, barentssamarbeidet og styrket samhandling utover landegrensen, samt den globale økonomiske utviklingen som skaper muligheter for en økonomisk vekst med basis i blant annet landsdelens mineralressurser, petroleumsressurser, fornybar energi, marine ressurser og reiselivsopplevelser. Mulighetene er av nasjonal betydning, og det samfunnsmessige potensialet kan kun tas ut gjennom en fokusert innsats på utdanning og forskning. I saksframlegget til høgskolestyret pekes det på tre helt grunnleggende utfordringer som er helt vestlige for den konteksten UiT og HiF virker i: 1. Demografisk utvikling 2. Opprettholdelse og utvikling av faglig bærekraft og vitalitet 3. Tilgjengelighet av høyere utdanning gjennom distribuerte studietilbud. Saksframlegget til høgskolestyret peker på strategiske orienteringer og faglige muligheter. HiF har sin faglige virksomhet i hovedsak innenfor sykepleie, lærerutdanning, idrett, sosialfag og reiseliv. HiF sine utdanninger innen sykepleie og lærer er typiske regionalt forankrede studier og meget sentrale for rekruttering av arbeidskraft til offentlig sektor i regionen. Disse utdanningene finnes på de fleste tilsvarende høgskoler i hele landet. Institusjonenes fagportefølje anses i hovedsak som komplementære ut fra faglige og geografiske vurderinger. Lærerutdanningene og sykepleierutdanningene utgjør en helt vesentlig geografisk dimensjon og et distribuert tilbud av disse utdanningene er en forutsetning for videre vekst og utvikling av landsdelen. Et tettere organisatorisk og faglig samarbeid mellom fagmiljøene vil styrke den totale kapasiteten og kompetansen innenfor disse fagområdene. Sosialfag, idrettsfag og reiseliv er faglig komplementære til dagens fagportefølje ved UiT og vil danne en naturlig og viktig faglig tilvekst til universitetet og en tydelig ramme for en videre satsing og utvikling av fagmiljøene i Alta. Det er følgelig naturlig å tenke en faglig organisering rundt disse fagområdene der. Når det gjelder strategisk kapasitet, vil en eventuell fusjonert institusjonen være den desidert største aktøren innen høyere utdanning og forskning i landsdelen, og det fjerde største universitetet i Norge. Institusjonen vil være større enn de andre institusjonene i Nord-Norge til sammen på alle vesentlige parametere.

23 Ved eventuell fusjon får landsdelen et universitet som får campus i Tromsø, Alta, Hammerfest og Kirkenes. Dette vil ha stor betydning for institusjonens samhandling med arbeids- og næringsliv, og vil dekke et betydelig geografisk område midt i kjernen av regjeringens nordområdesatsing. Ved en fusjon vil institusjonen være rustet til å etablere større nasjonale satsinger som bygger opp under regjeringens nordområdestrategi. For UiT og HiF vil utvikling av følgende fagområder framstå som særlig viktige i et nordområdeperspektiv: o Bioprospektering o Havbruk o Petroleum o Fornybar energi o Mineraler o Turisme og kultur som næring o Beredskap, sikkerhet, overvåking, søk og redning Mulig framtidig organisering I saksframlegget skisseres det to ytterliggående modeller: - Full faglig integrasjon - Videreføring av HiF som et fakultet ved UiT uten nærmere faglig integrasjon. Oppsummert konkluderes det med en organisering som bygger på følgende forutsetninger: - Finnmarksfakultetet etableres som en ny enhet på nivå 2 i organisasjonskartet med samme ledelsesmodell og fullmakter som ved de andre fakultetene. - Finnmarksfakultet består av institutter med samme ledelsesmodell og fullmakter som ved de andre fakultetene. - Finnmarksfakultetet skal ha det faglige og administrative ansvaret for sosialfaglige utdanninger, reiseliv og idrettsfag. Dette skal gjenspeiles i fakultetets faglige organisering. - Lærerutdanningen organiseres sammen med dagens Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT, HSL-fak - Sykepleierutdanningen og øvrige helsefaglige utdanninger organiseres sammen med dagens Institutt for helse og omsorgsfag ved UiT, Helsefak. En organisasjon hvor nærmeste ledelse og ansatte og studenter er permanent fysisk adskilt vil ha noen utfordringer som dagens organisasjoner ikke har liten erfaring med. En instituttleder vil ha ansatte og studenter permanent lokalisert ved en campus langt unna sitt arbeidssted. Det vil

24 følgelig være viktig å utvikle gode løsninger for daglig ledelse i forhold til praktiske forhold rundt undervisning og FoU hvor fakultetet har en rolle i den daglige tilretteleggingen. Administrasjonen foreslås organisert etter dagens ordning ved UiT. Det betyr at det etableres en fakultetsadministrasjon og eventuelle administrative funksjoner på instituttnivå ved Finnmarksfakultetet for å sikre brukernærhet til ansatte og studenter i Alta og Hammerfest. Felles administrative funksjoner videreføres som i dag ved UiT og ledes universitetsdirektøren etter UHlovens 10-3 (2). Hvilket personale som skal inngå i fakultets- og instituttadministrasjonen ved Finnmarksfakultetet må utredes nærmere, men det må forutsettes at ansatte kan ha arbeidssted Alta/Hammerfest selv om fagområdet ledes fra andre campuser. UiTs styrings- og ledelsesordning videreføres ved en evt. fusjon. Dette innebærer følgende: - Valgt rektor med to prorektorer. Styresammensetning følger normalordningen med 11 styremedlemmer og rektor som styreleder. Det etableres en overgangsordning for styresammensetningen i forbindelse med fusjonen. - Åremålstilsatt universitetsdirektør - Åremålstilsatte dekaner - Ansatte fakultetsdirektører - Fakultetsstyrer med eksterne styreledere - Åremålstilsatte instituttledere med eller uten instituttstyrer - Studieleder eller programstyrer Hvis styrene ved UiT og HiF gir ledelsen mandat å jobbe videre med å beskrive et grunnlag for fusjon mellom institusjonene, kan vi ser for oss følgende prosess og tidsakse: - Utarbeidelse av Felles plattform for fusjon mellom UiT og HiF. Dette dokumentet skal beskrive målsetninger, rammer og prinsipper for en fusjon mellom institusjonene september: Felles styremøte for institusjonsstyrene. Felles plattform for fusjon behandles. Denne saken innstiller til vedtak at det søkes KD om fusjon. Gitt positive vedtak videreføres prosessen ca. som følger: - Etablering av styringsgruppe bør skje på styremøte Denne får fullmakt til å fatte beslutninger i alle organisatoriske og praktiske spørsmål prosessen, med unntak av spørsmål som etter loven kun kan behandles av styret selv. Slike saker bør også behandles parallelt i høgskolestyret som ved fusjonen på Tromsøya. - Innen midten av oktober sendes søknad til KD om fusjon, med virkning fra Kongelig resolusjon om fusjon medio desember Gjennomføre løpende organisatoriske prosesser fram mot fusjonstidspunktet.

25 For en prosess foreslås det blant annet at følgende forutsetninger legges til grunn: - Det er en intensjon at ingen skal sies opp som følge av en eventuell fusjon. Det er videre en ambisjon om at ingen mot sin vilje skal måtte flytte fra en campus til en annen som følge av fusjonen. - Ansattes rettigheter og plikter avklares i samarbeid med de ansattes organisasjoner i henhold til lov, hovedavtale og tariffavtale og eventuelle særavtaler. - Det skal utformes egen avtale om medbestemmelse og en egen omstillingsavtale i samarbeid med organisasjonene. - Alle studenter har rett til å fullføre påbegynte studieprogram etter de regler som fremkommer av institusjonenes eksamens- og studieforskrifter på fusjonstidspunktet. - Det forutsettes at Studentsamskipnaden i Tromsø og Studentsamskipnaden i Finnmark slås sammen til en organisatorisk enhet som følge av en eventuell fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. - En eventuell fusjon skal i seg selv ikke ha en omfordelende effekt mellom campusene. - Vedtatt budsjettfordelingsmodell ved Universitetet i Tromsø videreføres med mindre tilpassinger som søker å ivareta vedtatte satsingsområder. - Enhetene som berøres av en eventuell fusjon tar med seg resultatet i regnskapet som inngående balanse ved fusjonstidspunktet. - Navnet ved en fusjonert institusjon forblir Universitetet i Tromsø Rådmannens vurdering Rådmannen mener det er på sin plass å se på alternativer for å styrke tilgjengeligheten av høyere utdanning i Finnmark. Høgskolen i Finnmark s administrative og faglige ledelse mener at den beste måten å gjøre det på er gjennom sammenslåing med Universitetet i Tromsø. Det skal bygges en fakultetsstruktur i Alta med tre fagområder. Fakultet vil være underlagt Universitet i Tromsø. Høgskolens avdeling i Hammerfest, sykepleierutdanninga, organiseres sammen med dagens institutt for helse og omsorgsfag ved Universitet i Tromsø. Det er ikke tydelig for rådmannen hvilke andre alternativer som er vurdert for å styrke høyere utdanning i Finnmark. En god prosess må inneholde en vurdering av alle/flere alternativer. Det kan virke som om det ikke har vært tilstrekkelig fokus på hvordan en skal sikre et best mulig og attraktivt utdanningstilbud i Finnmark. Det kan virke som om Universitetet i Tromsø styrkes med flere funksjoner, blant annet vil lærerutdanninga og sykepleierutdanning organiseres fra Tromsø. Finnmarks posisjon i fusjonen kan dermed bli svekket. Rådmannen mener at prosessen i denne saken går for raskt. Styret for høgskolen i Finnmark ba direktøren i styremøte å fremme en sak for styret som skulle danne grunnlag for å søke KD om å fusjonere Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. Saken skal behandles i høgskolens styre. En slik rask prosess fører til at argumentene for og imot ikke komme klart nok fram. Konsekvensene må synliggjøres på en bedre måte. Hammerfest kommune var ikke invitert gjennom styrets vedtak å delta i prosessen. Prosessen skulle legge vekt på å holde nær kontakt med Finnmark fylkeskommune, andre regionale

26 organer og ansatte v/hif. Hammerfest kommune bør være en deltaker i prosessen siden en avdeling i Høgskolen i Finnmark er lokalisert til Hammerfest. Det ble avholdt et møte i Hammerfest mellom høgskolens ledelse og Hammerfest kommunes ledelse. Møtet må karakteriseres som et informasjonsmøte. Rådmannen vil ikke anbefale at det fattes vedtak i høgskolestyret om å søke KD om å fusjonere Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. (Rådmannens saksutredning baserer seg på saksutredningen til høgskolestyret Saksutredningen til høgskolestyret er ikke ferdig pr , men vil bli utsendt i sin helhet.) Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet i Hammerfest anbefaler at Høgskolestyret i møte ikke fatter vedtak om å søke KD om å fusjonere Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. 2. Det er ikke tydelig i saksframleggene til høgskolestyret hvilke andre alternativer som er vurdert for å styrke høyere utdanning i Finnmark. 3. En god prosess må inneholde en vurdering av alle/flere alternativer. Det kan virke som om det ikke har vært tilstrekkelig fokus på hvordan en skal sikre et best mulig og attraktivt utdanningstilbud i Finnmark. 4. Det kan virke som om Universitetet i Tromsø styrkes med flere funksjoner, blant annet vil lærerutdanninga og sykepleierutdanning organiseres fra Tromsø. Finnmarks posisjon i fusjonen kan dermed bli svekket. 5. Prosessen i denne saken går for raskt. En rask prosess fører til at argumentene for og imot ikke komme klart nok fram, samtidig som konsekvensene av alternativene må synliggjøres på en bedre måte. 6. Hammerfest kommune var ikke invitert gjennom styrets vedtak å delta i prosessen. Prosessen skulle legge vekt på å holde nær kontakt med Finnmark fylkeskommune, andre regionale organer og ansatte v/hif. Hammerfest kommune må være en deltaker i prosessen siden en avdeling i Høgskolen i Finnmark er lokalisert til Hammerfest. Konsekvensene for avdelinga i Hammerfest må synliggjøres på en sterkere måte.

27 PS 83/12 Diverse referatsaker RS 12/6 Særutskrift Kontrollutvalgets Budsjettforslag kontroll og tilsyn i Hammerfest kommune 2013 RS 12/7 Oppsummering fra folkevalgtopplæring for Hammerfest kommune 18. september 2012 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering.

28 PS 84/12 Godkjenning av protokoll Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte den godkjennes.