Ruteutviklingsprosjektet ble startet på initiativ fra Hammerfest Næringsforening v/ Kristine

Transkript

1 1

2 Forord Ruteutviklingsprosjektet ble startet på initiativ fra Hammerfest Næringsforening v/ Kristine Bock som tok kontakt med Greater Stavanger våren Bakgrunn for denne kontakten var at Greater Stavanger i en årrekke har vært sentrale i arbeid for Ruteutviklingsforum for Rogaland som arbeider med ruteutvikling for Stavanger Lufthavn, Sola. I løpet av kort tid ble Tromsø, Harstad, Sandnessjøen og Brønnøysund også invitert til å delta i prosjektet. Bakgrunnen for denne utvidelsen var at tidligere trendundersøkelser blant firmaer i Stavanger regionen hadde gitt signaler om forventet økning i passasjer volum til disse destinasjoner i fremtiden. I tillegg er Avinor ved Stavanger lufthavn, Sola deltager og rådgiver til prosjektet. Ola Saua Førland ved Greater Stavanger har bidratt med rådgiving under hele prosjektperioden og hans hjelp har som alltid vært uvurderlig og konstruktiv. En stor takk også til Iver Holter- Andersen fra Avinor som har representert alle deltagende lufthavner og som har bidratt med ekspert kompetanse innen luftfart og ruteutvikling. Stavanger 15. august 2013 Tellefsen Holding AS/ Tellefsen Consultants Sigrid D. Medley- Tellefsen Prosjektleder Kopiering er kun tillatt etter avtale med oppdragsgivere eller Tellefsen Holding AS. 2

3 Innhold Forord 2 Innhold 1. Sammendrag 5 2. Innledning og bakgrunn 6 3. Målsetting med forprosjektet 8 Hovedmål og delmål. 4. Organisering Eiere av prosjektet 4.2 Styringsgruppe 4.3 Arbeidsutvalg 4.4 Prosjektledelse 5. Fremgangsmåte Metodikk og analyse 5.2 Fremdriftsplan 5.3 Prosjektets finansiering 6. Regional resultater Helgeland Brønnøysund 13 - Utviklingstrekk - Fakta om lufthavnen - Passasjerantall historikk - Trendundersøkelse med analyse og konklusjon 6.3 Sandnessjøen 19 - Utviklingstrekk - Fakta om lufthavnen - Passasjerantall historikk - Trendundersøkelse med analyse og konklusjon 6.4 Harstad 25 - Utviklingstrekk - Lufthavnens nedslagsfelt - Passasjerantall historikk - Trendundersøkelse med analyse og konklusjon 6.5 Hammerfest 34 - Utviklingstrekk - Fakta om lufthavnen - Passasjerantall historikk - Trendundersøkelse med analyse og konklusjon 3

4 6.6 Tromsø 44 - Utviklingstrekk - Fakta om lufthavnen - Passasjerantall historikk - Trendundersøkelse med analyse og konklusjon 6.7 Stavanger 52 - Dagens situasjon - Fakta om Rogaland - Fakta om lufthavnen - Passasjerantall historikk - Trendundersøkelse med analyse og konklusjon 7. Sluttkommentar 59 4

5 1. Sammendrag Kommunene i Nord- Norge og Stavanger samarbeider om samferdsel på et høyt nivå for å være en pådriver for næringslivet! Aldri tidligere er det blitt gjennomført et samarbeidsprosjekt innen ruteutvikling mellom så mange kommuner og fylker i Norge hvor en undersøker trender innen næringslivets fremtidige reisemønster. Etter innspill fra næringslivet i regionene om behov for et bedre rutetilbud besluttet kommunene Hammerfest, Tromsø, Harstad, Sandnessjøen, Brønnøysund og Greater Stavanger samt Avinor ved Stavanger lufthavn, Sola å samarbeide om et felles ruteutviklingsprosjekt fra høsten Over 800 bedrifter som har årlige reisebudsjetter på kr 2.8 milliarder har svart på undersøkelsen. Bedriftene svarer unisont at de forventer en betydelig vekst i reiser mellom Stavanger og destinasjonene i Nord- Norge i fremtiden. Resultater fra undersøkelsen viser at bedriftene i første rekke har behov for direkte ruter mellom Stavanger og Harstad/ Evenes samt Stavanger og Tromsø med gode videre forbindelser til Hammerfest. Ved opprettelse av disse to direkte rutene vil næringslivet kunne spare inntil kr 460 millioner årlig i forhold til tidsbesparelser. Næringslivet på Helgeland etterspør hyppigere forbindelser til Oslo og internt i landsdelen er det behov for bedre ruter mellom Helgeland og Harstad/Evenes samt Helgeland og Hammerfest. Bedriftene trenger et tilbud med rutetider som er tilpasset deres behov og etterspør hyppige frekvenser. For å kunne oppnå dette vil valg av flytype være vesentlig i forhold til det årlige volumet som estimeres på rutene. De større flytypene (B737) vil ikke være aktuelle å sette inn på disse rutene i forhold til det passasjervolum som estimeres for Flyselskap med tilgang på rett flytype i forhold til årlig passasjervolum vil bli kontaktet i det videre arbeid med å forbedre rutetilbudet for bedriftene i Stavanger og Nord- Norge. 5

6 2. Innledning og bakgrunn Innledning: Luftfart representerer for svært mange bedrifter det fysiske internettet som kobler dem sammen med kunder, markeder og kolleger i alle verdenshjørner. Lufthavnene og flyrutene de tilbyr, er i stadig større grad premissleverandører for verdiskapningsevnen til regionene de betjener. Vi er en del av en stadig mer globalisert verden. Varer, kompetanse og arbeidskraft må inn for at vi skal kunne drive og utvikle vårt samfunn og næringsliv. Og varer, kompetanse og arbeidskraft må ut for at vi skal sikre oss nye markeder, ny kunnskap og roller som verdifulle partnere i andres verdiskaping. Dette er nøkkelaktiviteter for å videreutvikle alt vi er gode på i dag. Tross Skype og video- konferanser ser vi at næringslivets behov for luftfart vil fortsette å øke. Det er de fysiske møtene som best skaper trygghet. Og trygghet har stor verdi i sammenhenger der risiko er en del av kalkyler, store beslutninger og sikker gjennomføring. Sett i lys av dette var oppstarten av et felles ruteutviklingsprosjekt være et viktig strategisk grep. Utvikling og vekst kommer ikke av seg selv og det gjør heller ikke flyruter! Bakgrunn Dette ruteutviklingsprosjektet ble startet på initiativ fra Kristine Bock i Hammerfest Næringsforening som tok kontakt med Greater Stavanger våren Bakgrunn for kontakten var at Greater Stavanger har hatt en sentral rolle i Ruteutviklingsforum for Rogaland. Forumet ble opprettet i 2009 og bistår Avinor ved Stavanger Lufthavn, Sola med ruteutviklingsarbeid. Det har blant annet blitt gjennomført årlige trendundersøkelser blant næringslivet i Rogaland for å kunne gi en prognose på hvilket reisemønster bedriftene kommer til å ha i fremtiden. Det foreligger mye god statistikk og undersøkelser når det gjelder historiske passasjer tall (Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen og Avinor`s egne passasjer oversikter), men det har tidligere ikke foreligget undersøkelser som sier noe om fremtidig reisemønster og fremtidige prognoser for passasjervolum innen forretningsreisende. Resultater fra tidligere næringsliv undersøkelser i Rogaland har gitt rapportfunn som viser at det forventes en betydelig økning i flytrafikken fra Rogaland til flere petroleumsrelaterte destinasjoner i Nord- Norge. Det er også blitt gitt tilbakemeldinger om at det er behov for direkte ruter fra Stavanger til flere destinasjoner i Nord- Norge for å spare reisetid. På bakgrunn av disse rapportfunnene og etter en første kartleggingsfase ble det besluttet at det ville være hensiktsmessig å også inkludere Tromsø, Harstad, Brønnøysund og Sandnessjøen i dette forprosjektet. Det ble stilt spørsmål om det er et fremtidig grunnlag for å opprette nye direkte ruter og gjøre de eksisterende rutetilbudene mer effektive. I tillegg har eierne av prosjektet hatt et ønske om å starte et systematisk ruteutviklingsarbeid i en tidlig fase slik at en forhåpentlig kan ha et enda bedre rutetilbud på plass for næringslivet i rett tid. På bakgrunn av dette engasjerte eierne av prosjektet Tellefsen Consultants til å gjøre en vurdering og analyse av næringslivets reisebehov i tiden fremover for alle seks involverte kommuner. 6

7 Ruteutviklingsprosjektet er unikt i norsk sammenheng! Aldri tidligere er det blitt gjennomført et samarbeidsprosjekt innen ruteutvikling mellom så mange kommuner, fylker og landsdeler i Norge hvor en undersøker trender innen næringslivets fremtidige reisemønster. Bakgrunnen for å inkludere seks lufthavner i prosjektet har vært å innhente og sammenstille informasjon for alle regioner. Flere lufthavner jobber regionalt med flyplassutvalg og har gode oversikter over hvilket reisemønster de største bedriftene vil ha i fremtiden, men har mindre systematisk informasjon om innkommende flytrafikk når det gjelder forretningsreisende fra andre norske regioner. I løpet av prosjektperioden har det kommet ytterligere uttalelser og informasjon i forhold til at en forventer en betydelig fremtidig økning i aktivitet i Nord- Norge: Den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil kommer i Nord- Norge. Barentshavet og Norskehavet samlet sett vil være en større bidragsyter til olje- og gassproduksjon enn Nordsjøen på sikt. I fremtiden vil det være mange oljerigger i Nord- Norge ( Kilde: Rystad Energy rapport på oppdrag av ProBarents, Petro artic og Kunnskapsparken Nord. Oktober 2012.) Plassering av rigger utenfor destinasjoner i Nord- Norge vil medføre en vesentlig økning i flypassasjerer i forbindelse med mannskapsskifter og øvrige leveranser. I juni 2013 ble tildeling av lisenser i den 22.konsesjonsrunden offentliggjort. 22. konsesjonsrunde stor interesse for nordlige havområder. Regjeringen bestemte i juni i år å tilby 24 utvinningstillatelser i 22. konsesjonsrunde. Tilbudene omfatter 20 utvinningstillatelser i Barentshavet og fire i Norskehavet. 29 selskaper fikk tilbud om andeler, mens 14 selskaper fikk tilbud om operatørskap. Det har aldri blitt utdelt flere lisenser i Barentshavet enn i denne runden. Det har aldri vært tildelt lisenser lengere mot nord. Denne interessen fra hele verden viser at Barentshavet og Norskehavet er blant de mest spennende områdene innen offshore knyttet til olje og gass for tiden. Det er i dag god aktivitet i petroleumsnæringen på norsk sokkel, men det er svært viktig å opprettholde lete aktiviteten slik at nye ressurser kan sikre det fremtidige aktivitetsnivået. De nye utvinningstillatelsene som ble tildelt i 22. konsesjonsrunde vil først kunne bidra med produksjon om tidligst ti til 15 år. Oppmerksomheten rundt de nordligste havområdene har vært økende de siste årene. Nå legges grunnlaget for en langsiktig og god utforsking av våre nordlige havområder både i Barentshavet og Norskehavet. Dette vil bidra til videre vekst og sysselsetting både i nord og i resten av landet. Følgende selskaper søkte og fikk tildelt lisenser: ConocoPhilips, E.ON, GDF SUEZ, Centrica, Total, Det Norske, Lundin, Edison, RWE Dea, Repsol, Shell, Eni, Statoil, Lisens:, Petoro, Tullow, North Energy, Rocksource, OMV, Lukoil, Valiant, PGNiG, Suncor, Rosneft, BP, Maersk, Idemitsu, Faroe, Bayerngas. 7

8 Det er varierende arbeidsforpliktelser i lisensene. Noen er gitt med forpliktelse om leteboring, mens andre innebærer forpliktelser til tolkning og innhenting av seismikk. Med normal fremdrift vil de første brønnene i de nye områdene bli boret tidligst i I flere av lisensene er det også pålagt å innhente omfattende seismikk som vil påvirke aktivitet i nord. Dette innebærer betydelig økt aktivitet i Nord og med den tilhørigheten de nye selskapene har i Stavanger- regionen vil det måtte være en betydelig økning av tilgjengelig flyruter og flyseter de neste årene mellom Nord og Vest. Ved: Kristine Bock. Leder for prosjektets styringsgruppe 3. Målsetting med forprosjektet I løpet av innledende møter høsten 2012 ble målsettinger for prosjektet diskutert og avklart. Hovedmål: Prosjektets overordnede mål er å bidra til at regionene har et flyrutenett som er tilpasset landsdelenes og næringslivets behov, og som bidrar til å opprettholde og øke bedriftenes verdiskapning og konkurranse kraft. Dette er videre delt inn i delmål og hovedtiltak som beskrevet nedenfor: Kartlegge næringslivets behov i dag. Kartlegge næringslivets behov i fremtiden. Benytte rapportfunn for å påvirke flyselskapenes beslutninger om å opprette nye direkte ruter og forbedre eksisterende rutetilbud. 4.Organisering 4.1 Eiere av forprosjektet Eiere av forprosjektet er kommunene Hammerfest, Tromsø, Harstad, Sandnessjøen og Brønnøysund. I tillegg er Avinor på Stavanger lufthavn, Sola og Greater Stavanger eiere av forprosjektet. 4.2 Styringsgruppe Det ble opprettet en styringsgruppe for prosjektet med sentrale aktører fra Stavanger regionen og Nord- Norge. De fem kommunene i Nord- Norge oppnevnte hver sin representant til styringsgruppen og i tillegg har styringsgruppen bestått av representanter fra Avinor sentralt, Greater Stavanger og initiativtaker til prosjektet, Kristine Bock. Kristine Bock ble valgt til leder av styringsgruppen. Styringsgruppen opptrer både som bestiller og som strategisk beslutningstaker. Følgende modell for informasjonsflyt har blitt brukt i løpet av prosjektperioden.: 8

9 Region/ bedrifter Prosjekt Avinor Flyselskap 4.3 Arbeidsutvalg I starten av prosjektperioden ble det besluttet å opprette et arbeidsutvalg som møtes hyppigere enn styringsgruppen. Styringsgruppen ble orientert om arbeidsutvalgets beslutninger og videre arbeid. Det ble besluttet at arbeidsutvalget skulle bestå av leder for styringsgruppen, representant fra Greater Stavanger og representant fra Avinor sentralt. 4.4 Prosjektledelse Prosjektleder ble ansatt høsten 2012 og ble valgt ut ifra tidligere erfaring med ruteutviklingsarbeid for Ruteutviklingsforum (RUF) for Rogaland. 5.Fremgangsmåte 5.1 Metodikk og analyse Følgende metodikk ble benyttet i prosjektarbeidet: Fase 1: Kartlegging av sentrale aktører og innledende behovsanalyse. Den første fasen ble benyttet til å identifisere relevante og sentrale reisegeneratorer og etablerer gode kommunikasjonskanaler med disse. Dette innebefattet aktører primært innen segmentet forretningstrafikk. Denne fasen omhandlet innledende møter og samtaler med ulike nettverksgrupperinger for å få frem det store bildet når det gjelder reisetrender og behov. Eksempel på kontakter: Forretningssegmentet Utvalgte forretningsreisebyråer i regionene. Størsteparten av forretningsreiser kjøpes gjennom noen få reisebyrå kjeder i Norge. Reisebyråene vil derfor være en vesentlig kilde til relevant informasjon, både når det gjelder historiske data knyttet til kjøp av flyreiser, men også trender fremover i tid. Organisasjoner/ bedrifter: Ulike nettverk som Næringsforeninger, NHO, Næringslivs klynger, mfl. Fase 2: Undersøkelse / analyse Sentrale aktører i regionene når det gjelder reisevolum ble definert. I tillegg har de regionale næringsforeninger bistått med sine medlemsoversikter. Databaser med firmaoversikter i alle regioner ble benyttet for utsendelser av spørreundersøkelsene. 9

10 Hver enkelt spørreundersøkelse ble utformet i forhold til regionale problemstillinger og etter innspill fra rådgivere i hver enkelt region. For denne fasen ble følgende metodikk benyttet: - Quest back. Utsendelser av spørreundersøkelser - Intervjuguide i forhold til dialog med utvalgte forretningsreisebyråer og bedrifter. - Møter med utvalgte forretnings reisebyråer og bedrifter. Fase 3 Utarbeidelse av slutt rapport. Denne fasen har omhandlet en sammenstilling av sluttrapport med prosjektets analyser samt konklusjoner og anbefalinger. I tillegg har alle deltagerne i prosjektet bistått med informasjon om regionale forhold. Fase 4 Oppfølgingsmøter med aktuelle flyselskap Det anbefales at det koordineres møter hvor sentrale aktører er til stede med flyselskapene. 5.2 Fremdriftsplan Prosjektets fremdriftsplan med hovedpunkter: Aktivitet Okt. Des. Jan. Mars Mai Aug. Nov. Febr. April Juni Sept. Juli Avklaring av Prosjekt, styringsgruppe osv. X X Møter styringsgruppe/ arbeidsutvalg X X X X X X Avklaring av innhold X X Kartlegging og innhenting av informasjon X X Utsendelse av trendundersøkelser i alle regioner X X Analyse - rapport X X Møter med flyselskap v/sentrale aktører i prosjektet X Prosjektets finansiering Prosjektet ble finansiert av eierne og i tillegg har Greater Stavanger og Avinor bistått prosjektet med rådgiving. 10

11 6.Regionale resultater Befolkningen i Nord- Norge har langt høyere flyfrekvenser innenlands enn ellers i landet. Det er også i denne landsdelen at økningen i flyfrekvensen har vært høyeste de siste 10 til 15 årene. (Kilde: RVU 2011). Den langsiktige petroleumsveksten i Norge kommer i Nord- Norge, og det er forventet at dette vil ha meget stor betydning for nordnorske leverandører. De viktigste områdene vil være vedlikehold, logistikk og aktiviteter til den økte leteboringen. (Kilde: Pressemelding i forbindelse med Rystad Energy rapport høsten 2012) Hver region er analysert separat før det i neste punkt gis en felles analyse og sammenstilling for alle undersøkelsene som er gjennomført i løpet av prosjektperioden. 6.1 Helgeland: Brønnøysund Lufthavn, Brønnøy og Sandnessjøen lufthavn, Stokka som begge er med i dette ruteutviklingsprosjektet ligger på Helgeland. Det er derfor valgt å ta med noen illustrasjoner som beskriver hele regionen. Kartet nedenfor viser det operative mønsteret når det gjelder lufthavner i regionen. Dette viser også nærheten til lufthavnene i Bodø og Tromsø. Både Brønnøysund og Sandnessjøen har en del lekkasje til disse to lufthavnene. Det er i dag fire lufthavner på Helgeland. Alle flyplassene betjenes gjennom FOT rutene, med unntak av ruten Brønnøysund- Oslo og Brønnøysund- Bergen (tre avganger per uke) som drives på kommersiell basis. (FOT betyr forpliktelse til offentlig tjenesteyting) 11

12 Operativt mønster på Helgeland. (Kilde : NTP ) Følgende modell viser tydelig hvordan fordelinger på destinasjoner er for lufthavner på Helgeland: Figur: Samlet fordeling på destinasjoner for lufthavner på Helgeland (Kilde NTP ) 12

13 Figuren viser at 37 % skal til/fra Oslo eller utlandet dvs. at for flere av de reisende er ikke Oslos nødvendigvis sluttdestinasjon, men et knutepunkt for videre reiser. 24 % reiser til Sør- Norge for øvrig og 24 % går nordover. Prognoser for trafikk utvikling Helgeland: Figur- Prognostiserte passasjertall for Helgeland for BNN er Brønnøy og SSJ er Sandnessjøen. Kilde NTP På bakgrunn av Avinor innspill til NTP viser figuren ovenfor forventet prognose for passasjertrafikk for Det er i dette innspillet lagt frem en forventet passasjer økning for Sandnessjøen og Brønnøysund på totalt 30 % frem til Dette tilsvarer en årlig vekst på 1.9 %. I tillegg viser oversikten forventet lekkasje til Bodø og Trondheim. For Sandnessjøen og Brønnøysund er prognosen mest lekkasje til Trondheim som første utreise flyplass. 6.2 Brønnøysund Utviklingstrekk: Brønnøysundregistrene med sine 600 arbeidsplasser utgjør en stor andel av den offentlige sysselsettingen i kommunen. Brønnøysundregistrene har nå bestemt å bygge nytt bygg i Brønnøysund for over 1 mrd. NOK. Blant de private selskapene er Torghatten ASA et stor multinasjonalt selskap med hovedkontor i Brønnøysund. Selskapet har nå kjøpt Widerøe, og fra september konsolideres Widerøe sin virksomhet inn. Konsernet vil da få ansatte, hvorav ca 150 personer er lokalisert i Brønnøysund. Selskapet har en årlig omsetning på om lag 8 milliarder kr. 13

14 Sør- Helgeland er en stor landbruksregion som produserer nesten 20 % av alt kjøttet i landsdelen. De har et lokalt slakteri og samarbeider tett med Prima Jæren som tar alt kjøttet og er med i selskapet. I nabokommunen Sømna er det stort meieri som lager hvitost. De produserer nå ca. 70 millioner tonn melk pr. år. Sør- Helgeland er en forholdsvis stor oppdrettsregion med anlegg i sjø og støttefunksjoner på land. Bl.a. Egersund Net som har en stor fabrikk i Brønnøysund. Den var nybygd for ca. 2 år siden. Det er også notbøteri i nabokommunen Vevelstad. Den store optimismen i kommunen kommer til uttrykk i at det i Brønnøysund sentrum er investert ca millioner de seneste år. Bl.a. et nytt stort Amfi kjøpesenter med leiligheter på toppen, 2 nye hotell og skoler. De kommende årene vil det også bli stor byggeaktivitet i Brønnøysund. Foruten nytt registerbygg vil det bl.a. bli bygget hotell og kulturhus. I indre del av kommunen er det gitt konsesjon til bygging av syv minikraftverk til ca 700 millioner. Det skal også bygges to overføringslinjer i kommunen. På grunn av helikopterbasen i Brønnøysund er det over 200 offshore oljearbeidere i kommunen, noe som gjør denne bransjen stor i Brønnøy. Den 22.runden (Kilde: OED)som ble offentliggjort i juni 2013 ble det delt ut fire lisenser i Norskehavet. De selskapene som fikk tildelinger er Repsol, E.ON og OMV. Det forventes at lisensene betjenes fra Brønnøysund/ Sandnessjøen som øvrige aktører gjør. Når det gjelder seismikkskipene så vil ansatte benytte nærmeste flyplass. For områdene rett vest for Brønnøysund og Sandnessjøen er det i stor grad Brønnøysund som har vært benyttet (ved bruk av helikopter). I tillegg vil det være en økning i aktivitet rundt utbygging og videreutvikling av feltene Aasta Hansteen (vedtatt i juni 2013), Skarv og Norne, samt muligens Victoria på sikt. Det forventes derfor en fortsatt markant vekst i passasjer volumet ved lufthavnen. Det forventes 3 til 4 rigger tilstede i Norskehavet Nord i 2016 og 2017 (Kilde: Rystad Energi Rapport). I forhold til beregninger gjort av Pro Barents vil 3 rigger gi en økning på ca flypassasjerer årlig. Sysselsettingen i Brønnøy Kommune har en stor andel innen generell offentlig administrasjon på ca 2000 personer. Oljerelatert virksomhet øker sterkest i tillegg til at reiselivsnæringen har hatt en positiv vekst. Skatteinngangen i kommunen fra 2011 til 2012 var positiv med + 9 %. Antall helt ledige i kommunen ligger på 2 % i prosent av arbeidsstyrken ved inngangen til Fakta om lufthavnen: Nedslagsfeltet til Brønnøysund Lufthavn, Brønnøy er kommunene Bindal, Sømna, Vega, Vevelstad og Brønnøy. Folkemengden i nevnte kommuner var 1.januar personer. Brønnøy kommune har vokst med ca. 850 personer de siste 18 år og er den klart største kommunen i forhold til folkemengde på personer pr utgangen av 1.kvartal i

15 Det er totalt blitt investert for ca kr 500 mill. på området: Hangarer, lufthavn, terminal, flytårn/sikkerhetsutstyr, flyplasshotell osv. Flystripa har en operativ lengde på m, men er formelt godkjent for m. Flyplassen er den eneste på Helgeland som tar ned DHC 8, 300 (50 passasjerer). Det er også mulig å ta ned DHC 8 Q 400 (78 pass.), men dette krever dispensasjon. Det er i dag 170 ansatte på området hvorav 120 personer er direkte knyttet til flyplass/heliport. Det er i dag 5 daglige turer til Trondheim, 4 til Bodø, 3 direkte til Oslo, og 3 ganger i uken direkte til Bergen. I tillegg kommer noe chartertrafikk for oljeselskap. Heliporten i Brønnøysund eies av Torghatten ASA, Flyplassen av Avinor, og flyplasshotellet av Thon Hotel. De største aktørene på selve Heliporten er CHC Helikopterservice, Bristow, Avinor, Lufttransport, Air Service (Widerøe) og Securitas. Totalt er det 17 ulike firma som har virksomheten på Lufthavna/Heliporten. Storbrukerne av lufthavnen i dag er: Statoil og BP storbrukere (Norne og Skarv). Riggselskap ved leteboring. Brønnøysundregistrene Passasjerantall - historikk: Oversikt over utviklingen i passasjerer over Brønnøysund Lufthavn, Brønnøy: År: Totalt rute, offshore, charter Økning i % Inkl. transfer og transitt ( ) 14.9 % ( ) 21.3 % ( ) 6.9 % Første halvår (72 295) 1.1 % Merk følgende: Tallene oppgitt i parentes er totalt antall for kun terminal passasjerer inkl. offshore. I 2012 utgjorde offshoretrafikken ca passasjerer hvorav de aller fleste er fra Rogaland. Lufthavnen er i sammen med Florø de klart største lokale lufthavner i landet i for hold til offshore trafikk. For første halvår i 2013 har offshore trafikken hatt en økning på over 20 %. (Avinor`s trafikk statistikk). Lufthavnene har hatt en stor passasjervekst fra For kun terminal passasjerer inkl. offshore har hatt en vekst for de 6 første månedene i 2013 vært på %. Avinor har i sitt innspill til NTP estimert en trafikk utvikling for Brønnøysund på 30 % noe som tilsvarer en årlig vekst på 1.9 %. Denne prognosen for vekst vurderes som for 15

16 beskjedent ettersom lufthavnen har en betydelig større vekst. Statistikken for første halvår i 2013 gir ikke noe godt bilde av situasjonen p.g.a. 7-8 ukers lang streik hos bakkeorganisasjonen (Air Services) som førte til at lufthavnen var stengt mange dager. I tillegg streiket også Widerøe sitt kabin personale i noen dager. Juli måned ble dermed en av de få månedene i 2013 med normal aktivitet hvor antall flyvninger økte med 16,8 % sammenlignet med juli Målt i antall passasjerer ble økningen i juli 2013 på + 20,43 % sammenlignet med samme måned i (Kilde: Brønnøysund Lufthavn, ved lufthavnledelsen). Lekkasje til andre lufthavner (Bodø og Trondheim) er estimert til % for Brønnøysund. Trendundersøkelse for Brønnøysund: I samarbeid med regionale næringsforeninger og Brønnøy kommune ble det våren 2013 opprettet en database over firmaer i regionen. Denne databasen dannet grunnlaget for mottakere av en trendundersøkelse som kartlegger bl.a. bedriftenes fremtidige reisebehov. Det ble foretatt en gjennomgang for å sikre at de største reisemotorene mottok og også besvarte undersøkelsen. Spørsmålsstillinger i undersøkelsen ble tilpasset i forhold til informasjon om regionale særtrekk. Rapportfunn Hovedtall: 94 bedrifter i regionen mottok spørreundersøkelsen våren 2013 hvorav 60 bedrifter besvarte undersøkelsen. Svarprosenten er høy i forhold til erfaringer som er gjort med lignende undersøkelser fra andre regioner. Tilbakemeldinger fra regionen har vært at det er stor interesse for utviklingen av lufthavnen blant næringslivet i regionen. Bedriftene som har besvart undersøkelsen har i underkant av 1000 ansatte hvorav en bedrift har totalt 570 ansatte. Bransjetilhørighet: Den største andelen av de som har svart tilhører den tjenesteytende/service bransjen på 35 % og deretter bygg og anlegg med 23 %. Det er verdt å merke seg at noen av bedriftene med størst reisebudsjett er olje, gass og offshore bedrifter. Reisemønsteret blant de bedrifter som har besvart undersøkelsen viser at det er klart største volum på innenlands reiser. Det er kun fem bedrifter som svarer at de har over 30 % av sine flyreiser til utenlandsdestinasjoner via andre lufthavner i Norge. Dette gjelder også for firmaene med store reisevolum. 16

17 Årlig reisebudsjett: Respondentene har totalt ca 34 millioner i årlige reisebudsjetter. Seks bedrifter har totalt ca 19 millioner i totale reisebudsjetter. Dette utgjør over halvparten av det totale reisebudsjett hos respondentene. Ettersom disse firmaene utgjør en så stor del av reisevolumet er deres besvarelser blir analysert og vurdert mer grundig. En stor andel av de bedrifter som har besvart undersøkelsen har reisebudsjetter inntil 1 million årlig. Næringslivet i Brønnøysund forventer en positiv utvikling i reiseaktivitet i tiden fremover: Ingen av bedriftene i undersøkelsen forventer en reduksjon i reiseaktivitet i tiden fremover. Blant bedriftene med størst reisevolum i regionen svarer 50 % at de forventer en fremtidig økning i reiseaktivitet på + 15 % til over + 25 %. Bedriftene med størst årlig reisebudsjett i denne undersøkelsen forventer en vekst på over + 30 %. Øvrige besvarelser ligger i kategoriene uendret inntil + 5 % og en forventet økning i reiseaktivitet fra + 5 til + 14 %. Innland: Dagens direkte ruter: Det største reisevolumet når det gjelder de eksisterende direkte rutene fra Brønnøysund vil fortsette å være til Oslo. Deretter svarer bedriftene at de vil ha størst volum til Trondheim og deretter Bodø. Sandnessjøen og Bergen scorer noe lavere i forhold til forventet volum i tiden fremover. Hyppigere avganger til Oslo: Brønnøysund 40% ønsker hyppigere avganger! Bedriftene etterspør tidligere morgen avganger fra Brønnøysund og senere kveldsavganger i retur fra Oslo! 17

18 En klar hovedtyngde av de største bedriftene svarer også at det vil være viktig til svært viktig at en får opprettet flere avganger til Oslo i midtuke. Kommentarer som er hentet fra undersøkelsen: - Ønskelig med et kveldsfly, senere flyavgang mellom Oslo og Brønnøysund. Det kunne for eksempel vært gjort ved å ha et sent fly fra Oslo til Brønnøysund (etter kl 20) som returnerte til Oslo tidlig neste morgen (før kl 07). Dette bør komme i tillegg til dagens rutetilbud. - Mer direkte avganger til Oslo. Spesielt tidlig morgen og kveld Mange av bedriftene svarer det samme i kommentar feltene når det gjelder rutetilbudet til Oslo. Ved å få et mer effektivt rutetilbud til Oslo vil næringslivet i regionen spare betydelig med tid. Det kostnadstap bedriftene har som følge av tapt produksjon som følge av reising vil da reduseres. Hyppigere avganger i midtuke vil også gjøre det enklere å foreta kortere besøk til regionen, hvilket gjør regionen mer attraktiv for turisme og arrangementer. Forbedring av rutetilbudet med nye direkte ruter! Respondentene gir Harstad og Stavanger høyest score når det gjelder destinasjoner de trenger bedre forbindelser og mer effektiv reisetid til i fremtiden. Deretter følger Hammerfest og Tromsø. Tromsø er muligens også angitt på bakgrunn av at dette er knutepunkt for videre reiser til Hammerfest. Når det gjelder utlandsdestinasjoner så svarer bedriftene svært ulikt og enkelte av destinasjonene som er nevnt er knutepunkt (Frankfurt/ London/ Amsterdam) for videre flyvninger interkontinentalt. Fremtidig reisemønster Hovedtyngden av bedriftene forventer ikke store endringer i fremtidig reisemønster utenom de destinasjoner innenlands som allerede er angitt med høy score (Stavanger, Harstad, Hammerfest og Tromsø). Konklusjon: Lufthavnen har hatt en markant økning i antall passasjerer de siste årene. I tillegg gir bedriftene som har svart på undersøkelsen tilbakemeldinger om at de forventer en markant vekst i reiseaktivitet i tiden fremover. Anbefalinger i forhold til fremtidig ruteutvikling: 1. Næringslivets første prioritet er hyppigere frekvenser tur/ retur Oslo. Det er ønske om tre daglige avganger og med en trekantforbindelse hvor Sandnessjøen er inkludert. En bør videre jobbe for dette alternativet og også for avreise og ankomst tidspunktet som bedriftene etterspør (eks tidligere morgen avganger fra Brønnøysund og senere retur muligheter fra Oslo.) 2. Internt i landsdelen: Mange av bedriftene etterspør bedre forbindelser til Harstad/Evenes. Målsetting for denne ruten bør være en trekantforbindelse med Sandnessjøen. 18

19 Næringslivet i Harstad regionen etterspør også et bedre rutetilbud til Helgeland. 3. Vestlandet: Bedre forbindelser til Stavanger. Midtukeavganger og fortrinnsvis på sikt to daglige avganger. En slik rute bør også kombineres med passasjerer fra Sandnessjøen. Tilbakemeldinger fra næringslivet i Stavanger viser også at det etterspørres bedre rutetilbud til Helgeland. 6.3 Sandnessjøen Utviklingstrekk: I Sandnessjøen finner man basevirksomhet tilknyttet Norne feltet. Det er tidligere beregnet at Helgelandsbasen har årlige driftskostnader på omkring 1 milliard hvorav 250 millioner brukes lokalt. Det er forventet at Skarv- og Aasta Hansteen feltet vil øke aktiviteten og styrke forsyningsbasen i Sandnessjøen. Helgelandsbasen AS er det største baseselskapet i området. (Kilde: Menon rapport 32/ 2012). Det har vært en rivende utvikling i Sandnessjøen de senere årene med etablering av subseabase for Statoil og BP`s virksomhet og Aker Solutions økte aktivitet i Sandnessjøen. Markedet for regionale leveranser i Norskehavet forventes å øke betydelig frem mot Det forventes også en økning av rigger i Norskehavet frem mot 2016 og Det antas at det vil være behov for 3-4 rigger tilstede. (Kilde: Analyse Rystad Energy). Beregninger som er blitt gjort av Pro Barents viser at det ved 3 rigger vil kunne gi en passasjerøkning på ca passasjerer årlig. Forsyningsbasen til Aasta Hansteen blir plassert utenfor Sandnessjøen. Tilbakemeldinger tyder på en klar økning i reiseaktivitet under denne oppbyggingen og spesielt frem mot En videre vekst i oljesektoren vil i tillegg til å ha direkte virkning på antall flypassasjerer også ha indirekte virkninger som fører til økt etterspørsel og behov for bedret flytilbud i området. Bedre flytilbud kan på sikt også føre til billigere flybilletter som kan stoppe lekkasjen til andre lufthavner i regionen. Fakta om lufthavnen: Nedslagsfeltet til Sandnessjøen Lufthavn Stokka er Alstahaug Kommune, Leirfjord kommune, Dønna kommune og Herøy kommune (primærområde). I tillegg har lufthavnen reisende fra Træna/Lovund, Vefsn m.fl. Primærområdet: Primærområder for Sandnessjøen Lufthavn, Stokka er befolkningen i kommunene Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy. Det bor totalt ca personer i nevnte kommuner. Når det gjelder arbeidsplasser fordelt på bransjer så er det totalt sett en størst andel i bransjene helse/sosial og tjenester. Etterfulgt av jord, skogbruk, fiske, industri, olje og byggevirksomhet. Alle kommunene har en positiv skatteinngang fra 2011 til 2012 fra + 7 % til over + 11 %. 19

20 Sekundærområdet: Sekundærområder for Sandnessjøen Lufthavn, Stokka er befolkningen i kommunene Træna og Vefsn med en total befolkning på personer. Når det gjelder arbeidsplasser fordelt på bransjer så er det totalt sett samme trend som for kommunene i primærområdet. Begge kommuner har en positiv skatteinngang fra 2011 til Høsten 2014 vil rullebanen ved lufthavnen være utvidet til 1199 meter. Når denne forlengelsen av rullebanen er på plass vil en kunne forlenge dagens direkte rute Oslo Brønnøysund til Sandnessjøen. Et bedre flytilbud kan også føre til billigere billetter slik. I slutten av 2014 vil den nye Toven tunnelen stå ferdig. Dette vil korte ned kjøretiden til lufthavnen fra Mosjøen Total kjøretid for passasjerer fra Mosjøen med denne utbedringen vil da være nede i 45 minutter. En forventer da en økning i antall passasjerer fra Mosjøen regionen. Passasjerantall - historikk: Oversikt over utviklingen i passasjerer over Sandnessjøen Lufthavn, Stokka: År: Totalt rute, offshore, charter Økning i % Inkl. transfer og transitt (65 841) 5.3 % (75 096) 7.4 % (79 487) 6.0 % Første halvår (39 932) 2.3 % (Kilde: Avinor`s trafikk statistikk). Merk følgende: Tallene oppgitt i parentes er totalt antall for kun terminal passasjerer inkl. offshore. En har i perioden fra 2010 til 2012 hatt en total passasjer økning på nesten 20 %. Tidligere års RVU (Avinor Reisevaneundersøkelser) gir også en oversikt over registrerte lekkasjer. Observert lekkasje utgjør ca 23 % årlig. Dette er passasjerer som benytter Trondheim og Bodø som sine første flyplasser. Årsaken til lekkasje er ofte billettpriser sammen med høy etterspørsel. Utviklingstrekk for lufthavnen: I Avinor innspill til NTP (NTP ) er estimert trafikk utvikling ca passasjerer (terminal passasjerer inkl. offshore) over lufthavnen i 2025 når lekkasje til andre lufthavner er hensyntatt. Avinor`s vurdering har bakgrunn i en rapport fra Gravity Consult, Møreforskning Molde og Transportøkonomisk institutt. Avinors tidligere trafikk prognoser for perioden 2011 til 2025 tilsier en gjennomsnittlig trafikk vekst på 1.3 % pr år. Det er lokale 20

21 lufthavner som har hatt størst vekst. Utgangspunktet for disse prognosene har vært reisevaneundersøkelsen for Analysen forutsetter en trafikk vekst mot 2025 for Sandnessjøen på 1.9 % i årlig vekst. Et forventet passasjerantall i 2025 ville da ligge på totalt passasjerer (terminal passasjerer inkl. offshore og eksklusiv lekkasjer). Tidligere utredninger referert til ovenfor har tatt for seg en lav prognose og en høy prognose. Det er blitt presisert at det foreligger usikkerhet rundt prognosene i forhold til lokale forhold som ny oljeaktivitet og generelt økte etableringer. Utredningen til Gravity Consult viser at den lave prognosen innebærer at det vil være passasjerer i 2014 (eksklusiv lekkasje). Den høye prognosen i samme utredning viser passasjerer i 2014 (eksklusiv lekkasje). Dette betyr en vekst på 3.6 % pr år for lav prognose og 5.3 % pr år for høy prognose. (kilde Asplan Viak: Mulighetsstudie Sandnessjøen Lufthavn på oppdrag av kommunen Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna). For 2012 viser Avinors trafikk statistikk passasjerer (terminal passasjerer inkl. offshore) over Stokka Lufthavn dvs at prognosen for høy vekst ble oppnådd i For første halvår av 2013 har det vært en økning på % (for terminal passasjerer inkl. offshore) i forhold til det totale passasjer antallet for Avinor`s innspill til NTP med prognose for trafikk utvikling er nå for lav i forhold til den økte aktiviteten. Ut i fra informasjon om aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord- Norge så kan det forventes at antall passasjerer kommet og reist fra Sandnessjøen i 2025 vil ligge opp mot minst passasjerer (terminalpassasjerer inkl. offshore) og flyreiser allerede i (Kilde: Asplan Viak rapport 2013). Dette nivået er i mer i tråd med de prognoser regionalt næringsliv og de siste oppdaterte trafikk statistikker viser. Det vil være avgjørende hvor stor økningen i sysselsetting i oljeindustrien blir for hvor stor trafikk økning også blir ved lufthavnen. Trendundersøkelse for Sandnessjøen: I samarbeid med regionale næringsforeninger og Alstahaug kommune ble det våren 2013 opprettet en database over firmaer i regionen. Denne databasen dannet grunnlaget for mottakere av en trendundersøkelse som kartlegger bl.a. bedriftenes fremtidige reisebehov. Det ble foretatt en gjennomgang for å sikre at de største reisemotorene mottok og også besvarte undersøkelsen. Erfaringer fra lignende undersøkelser i Stavanger regionen som er blitt foretatt de siste fire årene ble benyttet i utformingen av spørsmål. I tillegg ble regionale tilnærminger utarbeidet som en del av undersøkelsen. Rapportfunn Hovedtall: 86 bedrifter i regionen mottok spørreundersøkelsen våren 2013 hvorav 60 bedrifter besvarte undersøkelsen. Svarprosenten er svært høy og signaliserer en stort engasjement og interesse for utviklingen av rutetilbudet ved lufthavnen. 21

22 Bedriftene som har besvart undersøkelsen har i underkant av 2200 ansatte hvorav ni bedrifter har totalt 890 ansatte. I underkant av 24 % tilhører olje, gass og offshore bransjen mens ca 30 % tilhører tjeneste- ytende/service og bygg og anlegg bransjene. Årlige reisebudsjetter: Respondentene har totalt ca 45 millioner i årlige reisebudsjetter. Ni bedrifter har totalt ca 25 millioner i totale reisebudsjetter. Dette utgjør over halvparten av totale reisebudsjetter. Disse firmaene utgjør en så stor del av reisevolumet at deres besvarelser blir analysert og vurdert mer grundig. Næringslivet i Sandnessjøen forventer stor økning i fremtidig reiseaktivitet: Over 42 % av bedriftene totalt sett forventer en økning fra 5 % til 25 % i fremtidig reiseaktivitet. Blant de store reisemotorene i regionen svarer 55 % at de forventer en fremtidig økning i reiseaktivitet, hvorav fire forventer 15 til 25 % økning. Det er gis ikke noen vesentlige tilbakemelding om forventet reduksjon i reiseaktivitet for bedriftene i undersøkelsen. Kommentarer vedrørende forventet økning: - Økningen er begrunnet med oppstart av Skarv. - Bedriften har økt reiseaktivitet da vi har fått flere båter. - Større del av innleid arbeidskraft som hentes fra hele Skandinavia. - Økt oppdragsmengde - Behov for tjenestereiser utenfor Helgeland har økt. - Økt aktivitet, flere ansatte, ekspansjon. 22

23 Innenlands ruter: Oslo: Det ble i undersøkelsen stilt et eget spørsmål for å kartlegge viktigheten av hyppigere avganger til Oslo for næringslivet i regionen i form av en trekant forbindelse Oslo- Brønnøysund og Sandnessjøen. Næringslivet ønsker hyppigere avganger mellom Oslo Brønnøysund og Sandnessjøen Besvarelser fra alle bedriftene viser at totalt 67 % mener at hyppigere avganger mellom Oslo- Brønnøysund og Sandnessjøen er viktig til svært viktig. Dette forsterkes i besvarelsene fra de ni firmaene med størst reisevolum i regionen hvor 66,7 % svarer at dette vil være svært viktig for dem. Kommentar: Stavanger: - Økt aktivitet utenfor sokkelen, bl.a. generert av Aasta Hansteen, Subsea satsningen mm, samt forlengelsen av rullebanen vil kunne medføre økt rutesamarbeid med Brønnøysund, ikke minst i forhold til ruter til Oslo og vestlandet. Mange av bedriftene etterspør bedre forbindelser til Stavanger og Stavanger er den destinasjonen hvor det forventes høyeste volum i forhold til en eventuell ny direkte forbindelse. Bedriftene foreslår mulige trekant forbindelser for Brønnøysund/ Sandnessjøen til Stavanger og en trekant forbindelse i Sandnessjøen Stavanger i kombinasjon med Bergen. Kommentarer: - Vi har behov for direkte ruter til Stavanger. - Vi har mange ansatte som pendler til og fra Stavanger i fast rotasjon. - En meget stor andel av våre reiser går til Stavanger. 23

24 Generelt: Harstad og Hammerfest nevnes av flere som destinasjoner hvor en mer effektiv reisemåte er ønskelig. En av de største bedriftene i regionen forventer i løpet av et år en dobling av passasjer antallet til Stavanger, Bergen, Oslo, Kristiansund, Harstad og Hammerfest. Utland Bedriftene flyr hovedsakelig til europeiske destinasjoner via knutepunkter i Norge. Det er ingen destinasjoner som utpeker seg spesielt i forhold til utenlandsdestinasjoner for forretningsreisende fra Sandnessjøen, men destinasjoner i Storbritannia (Aberdeen, Newcastle og London) nevnes. Næringslivet etterspør endringer i det eksisterende rutetilbudet! Oversikten viser at over halvparten av de 60 bedriftene som har svart på undersøkelsen mener at det er behov for endringer i det eksisterende rutetilbudet. Av de bedriftene som har størst reisevolum i regionen svarer nesten 70 % ja på dette spørsmålet. Konklusjon: Et unisont næringsliv varsler om markant økning i reiseaktivitet i tiden fremover. Trendundersøkelsen som er blitt foretatt i regionen hvor 60 bedrifter med betydelig reiseaktivitet har besvart undersøkelsen viser at det forventes en markant vekst i reiseaktivitet i tiden fremover. Flere av de større olje relaterte bedriftene varsler om en forventet økning på inntil 25 % i reiseaktivitet. For destinasjoner som Stavanger, Bergen, Harstad og Hammerfest forventer flere av bedriftene en dobling av antall årlig reisende i løpet av nærmeste årene. Dagens setekapasitet vil på bakgrunn av forventet vekst ikke være tilstrekkelig. Allerede i dag kan det på enkelte avganger være problematisk å få plass på kort varsel. 24

25 Mange av bedriftene mener at utvidelse av rullebanen på Stokka vil ha svært positiv effekt for næringslivets reisevirksomhet i tiden fremover. Oljeindustrien er nasjonalt en viktig driver i flyreiser innen forretningssegmentet hvor det har vært en gjennomsnittlig økning på 16 % fra 2009 til Oljeindustrien er også en større del av forretningstrafikken i dag enn tidligere år. (Avinors reisevaneundersøkelse). For det oljerelaterte næringslivet er det et problem at dagens flytilbud vurderes som dårlig og da også i sammenlikning til andre olje destinasjoner lengre sør som for eksempel Brønnøysund og Kristiansund. Anbefalinger i forhold til fremtidig ruteutvikling: 1. Næringslivets første prioritet er hyppige frekvenser tur/ retur Oslo. Det er ønske om tre daglige avganger og med en trekantforbindelse hvor Brønnøysund er inkludert. En bør videre jobbe for dette alternativet og også for avreise og ankomst tidspunktet som bedriftene etterspør. Dette er det enkelttiltaket som ser ut til å ville ha størst effekt på bedriftenes reiseaktivitet. 2. Internt i landsdelen: Mange av bedriftene etterspør bedre forbindelser til Harstad/Evenes og Hammerfest. Målsetting for denne ruten bør være en trekantforbindelse med Brønnøysund. Næringslivet i Harstad regionen etterspør også et bedre rutetilbud til Helgeland. 3. Vestlandet: Bedre forbindelser til Stavanger. Det forventes størst økning i volum til Stavanger i tiden fremover. Midtukeavganger og fortrinnsvis på sikt to daglige avganger. En slik rute bør også kombineres med passasjerer fra Brønnøysund. Tilbakemeldinger fra næringslivet i Stavanger viser også at det etterspørres bedre rutetilbud til Helgeland. I tillegg gir flere bedrifter tilbakemeldinger om at det hadde vært ønskelig med en rute mellom Sandnessjøen, Bergen og Stavanger. 6.4 Harstad Utviklingstrekk: I Harstad er det stor aktivitet spesielt innen petroleumsrelaterte bransjer. De fire oljeselskapene, Statoil, Det Norske Oljeselskap, Lundin og Total, har til nå etablert seg i Harstad. Statoil etablerte formelt sitt femte driftsområde på norsk sokkel i Harstad i januar Konkret så vil denne etableringen medføre at antall ansatte vil øke fra ca 300 personer i dag til ca 600 ansatte innen I hovedsak er dette arbeidsplasser knyttet til administrasjon og letevirksomhet, men det er også firmaer i regionen som leverer eller produserer operative tjenester offshore til Barentshavet, Norskehavet eller fjernere markeder. I tillegg har Aibel, Weatherford, Force og Schlumberger opprettet avdelingskontorer, og DNV har utvidet sitt kontor og tjenesteomfang også mot offshore. Norbase, som er en del av Nor Sea Group, har ekspandert mye de senere årene innenfor logostikk og eiendom. 25

26 Harstad har også et stort og sterkt verkstedindustrielt miljø, og Harstad Skipsindustri investerer pt ca 110 millioner kr i utvidelse av tørrdokk med vitale mål, b: 27 m. l: 145 m og d: 9,5 m. Dette blir den største tørrdokk i Nord- Norge. Harstad regionen består utover Harstad kommune/ Sør Troms regionen også av Lofoten, Vesterålen og Ofoten/ Narvik, benevnt Hålogalandsregionen. De sistnevnte kommuner har vært preget av ulike bransjer som slipper og mekaniske verksted (Skarvik, O. Marhaug), offshore shipping (Polaris/Chrisship), oljevernberedskap (Norlense, SMV Hydraulic), utskiping av jernmalm (LKAB), byggefirmaer (NCC og Heatwork) og ulike teknologiske bedrifter (Natech, Rec, Aker Solutions). Det er verdt å merke seg at Skarvik (Svolvær) har investert i ny tørrdokk og nå investerer i overbygg, og Norlense som har en offensiv rolle innen oljevern. Narvik er utskipningshavn for malm fra gruver i nord Sverige og nord Finland og har gjennom sin tilknytning til jernbanenettet (Ofotbanen) også etablert seg som et sterkt trafikknutepunkt særlig for gods, fisk ut og øvrig gods inn. Det er besluttet å oppgradere Ofotbanen med bla dobbeltspor. Narvik har også teknisk høgskole. Norges Brannskole er etablert i Tjeldsund og genererer betydelig reiseaktivitet over Evenes, og er en sentral utdanningsinstitusjon innenfor forebygging og beredskap. Gode kommunikasjonsmuligheter for videre oppbygging i regionen er viktig både med tanke på lufthavnens størrelse og regularitet. Når Narvik får ny bro over Rombakfjorden til Øyjord ca år 2017 vil en få 20 minutter kortere kjøretid til Harstad lufthavn, Evenes. Da vil Framneslia kortbaneflyplass legges ned. I tillegg foreligger det vedtatt i NTP opprusting av E10 via Evenes mot Lofoten og Vesterålen (Sortland)noe som vil korte ned reisetidene i vesentlig grad. En velfungerende lufthavn er viktig for næringsutvikling: Utdrag hentet fra rapporten: Utvikling av Harstad og omegns rolle i petroleumsvirksomhet i nord Erfaringer fra Stavanger og andre norske Olje byer. v/ IRIS og Høgskolen i Harstad. Basert på norsk forskning ved Iris, Norsk oljemuseum og Norut/ Møreforskning har vi prøvd å identifisere de viktigste drivkrefter ( Crucial milestones ) for utvikling av norske oljeklynger. Deretter angis en oversikt hvor det er forsøkt sortert slik at de viktigste drivkreftene kommer først. Som første punkt er følgende angitt: 1) Kommunikasjon og infrastruktur: Nærhet til feltene og helårs flyplass. Videre står det i rapporten under punktet infrastruktur/ helårs flyplass: En annen viktig grunn til at en valgte Stavanger ( til å blir Norges sentrum for petroleumsvirksomhet) var Sola flyplass, som hadde gode forbindelser og som sjelden måtte holde stengt på grunn av tåke eller snø. Stavanger lufthavn, Sola har siden blitt kraftig utvidet og har nå et av landets beste tilbud for forretningsreisende. 26

27 Dette viser hvor viktig et velfungerende rutenett er for bedrifter som ønsker å etablere seg i en region. Harstad/Hålogalandsregionen har verken forsyningsbase eller landanlegg knyttet til driftsoppgaver, men infrastruktur og anlegg er forberedt på slike oppgaver. De oljerelaterte arbeidsplassene er derfor i hovedsak knyttet til aktivitet innen administrasjon og letevirksomhet enten i Norske havet eller Barentshavet, men det er også firmaer i regionen som leverer eller produserer operative tjenester offshore til Barentshavet, Norskehavet eller fjernere markeder. Relativt mange verft, mekaniske bedrifter, sterke teknologimiljøer og ingeniørhøyskole er et godt utgangspunkt for økt petroleumsrettet aktivitet i regionen. En eventuell ny forsyningsbase i Nord- Norge kan komme i nordlige Nordland, i sørlige Troms (Harstad) eller i Tromsø. God infrastruktur som veier og flyplasser er et element som er viktig å ha i nærheten til en forsyningsbase hvis den skal fungere godt. Lufthavnens nedslagsfelt: Nedslagsfeltet til lufthavnen er utover Harstad Kommune også Vesterålen, Lofoten og Ofoten/Narvik. Nedslagsfeltet til lufthavnen har en befolkning på ca Innenfor dette området ligger noen lokale lufthavner, slik at nedslagsfeltet nok varierer etter hvilke tilbud/ ruter som gjelder. 27

28 Passasjerantall - historikk: Oversikt over utviklingen i passasjerer over Harstad lufthavn, Evenes: År: Totalt rute, offshore, charter Økning i % Inkl. transfer og transitt ( ) 8.9 % ( ) 8.4 % ( ) 3.1 % Første halvår ( ) 5.3 % (Kilde: Avinor`s trafikk statistikk). Merk følgende: Tallene oppgitt i parentes er totalt antall for kun terminal passasjerer inkl. offshore. Tidligere har det blitt lagt inn en vekst i lufthavnplanen på + 1,5 % til 2 %. For alle årene tatt med i oversikten har veksten vært betydelig høyere, men unntak av Det er nå lagt inn en prognose i lufthavnplanen på + 4 % frem til og med (Kilde: Lokal lufthavnledelse) Noen etableringer som vil påvirke utviklingen for lufthavnen positivt er: Oljenæringens etablering i Harstad. Forsvaret etablerer QRA ca Narvik Lufthavn legges ned i 2017 når ny broforbindelse er ferdig. Økt aktivitet og satsing innen reiselivsnæringen. Øvrige fakta om lufthavnen: Rutetrafikk SAS og Norwegian har syv daglige til og fra Oslo. Norwegian to avganger pr uke til Trondheim. Widerøe har en avgang i uka til Trondheim Widerøe har daglig avganger til og fra Tromsø, Bodø, Andenes Norwegian har sommerruter til Torp og Bergen. Norwegian har avganger til Las Palmas på vinteren. Norwegian har avganger til Alicante for vår/sommer/høst Charter Chartertrafikken har hatt en god økning, særlig etter at Lofast åpnet. Evenes er dermed en av de største charterflyplasser i Nord- Norge. På sommertid er det ukentlig charter fra Tyskland. 28

29 Det er også ad- hoc charter til ulike destinasjoner som eks. London, Amsterdam, Berlin, Budapest, Bratislava. Markedet for innkommende charter har økt og det kommer maskiner fra London, Tokyo og Tyskland på vinteren. Til London og Tyskland er det også mulig å reise ut. Lufthavna benyttes også tidvis til passasjerbytte mellom cruise skip og fly. Ving Tyrkia vår/sommer/høst Ving Gran Canaria vinter Apollo Bulgaria vår/sommer/høst Apollo Kreta vår/sommer/høst Startour Gran Canaria vinter Kroatia spesialisten Kroatia - sommer Trendundersøkelse for Harstad: I samarbeid med regional næringsforening og lufthavnens flyplassutvalg ble det våren 2013 opprettet en database over firmaer i regionen. Denne databasen dannet grunnlaget for mottakere av en trendundersøkelse som kartlegger bl.a. bedriftenes fremtidige reisebehov. Det ble foretatt en gjennomgang for å sikre at de største reisemotorene mottok og også besvarte undersøkelsen. Rapportfunn Hovedtall: Totalt 241 bedrifter i regionen mottok spørreundersøkelsen våren 2013 hvorav 86 bedrifter har svart på undersøkelsen. Svarprosent er høy og signaliserer stor interesse for utviklingen av rutetilbudet ved lufthavnen. Bedriftene som har besvart undersøkelsen har ansatte. 13 respondenter har totalt ansatte i regionen. Bransjetilhørighet 29

30 Figuren ovenfor viser fordeling av bransje tilhørighet i total rapporten, dvs. for alle besvarelser og gir høyeste score på bransjene tjeneste ytende/ service og annet. For de bedriftene med størst reisevolum svarer mange at de tilhører olje, gass og offshore bransjen. Årlige reisebudsjetter: Respondentene har totalt ca 180 millioner i årlige reisebudsjetter. Over halvparten av respondentene har forholdsvis små årlige reisebudsjetter på inntil kr 1 million. 14 bedrifter har totalt i overkant av 100 millioner i totale reisebudsjetter. Disse firmaene utgjør en så stor del av reisevolumet at deres besvarelser blir analysert og vurdert mer grundig. Næringslivet i Harstad varsler om stor økning i fremtidig reiseaktivitet: Kun fire bedrifter av totalt 86 respondenter forventer en reduksjon i reiseaktivitet i tiden fremover. 70 % av bedriftene totalt sett forventer en økning i reiseaktivitet på inntil 5 %. Mens 26 % svarer at de forventer en økning i fremtidig reise aktivitet fra 5 % til over 25 %. For bedriftene med størst reisevolum svarer 36 % at de forventer økt reiseaktivitet fra + 5 % til + 25 %. Kommentarer vedrørende forventet økning: - Innleid arbeidskraft fra utlandet i større grad enn tidligere år gjør at reiseaktiviteten øker for vår bedrift. - Generelt større aktivitet og nye oppdrag. - Vi deltar på flere kurs og møter i Sør- Norge enn tidligere. 30

31 - Finmark dekkes dårlig når det gjelder flyruter med utgangspunkt i Harstad. Flere møter må derfor avholdes som video konferanser. Ved et bedre rutetilbud til Finmark vil reiseaktivitet for vår bedrift økes ytterligere. Innland Dagens direkte avganger: Mottakere av spørreundersøkelsen ble spurt vedrørende forventet reisevolum til dagens direkte ruter til og fra Harstad lufthavn, Evenes. Besvarelsene viser følgende rekke ordnet etter forventet reisevolum i fremtiden: 1. Oslo 2. Bergen 3. Bodø 4. Tromsø 5. Trondheim Innenlands destinasjoner som i dag har flybytte: På spørsmål om forventet aktivitet og reisevolum til destinasjoner i Norge som i dag har flybytte scorer Stavanger klart høyest. Næringslivet har størst passasjervolum til Stavanger! Hammerfest ligger på klar 2.plass når det gjelder passasjer volum. Deretter følger Tromsø, Brønnøysund og Sandnessjøen. For alle destinasjoner er det her snakk om ved direkte avganger i midtuke. Ytterligere kommentarer: - Økningen vil skje inn mot Bodø/ Helgeland og Hammerfest/Honningsvåg i tillegg til Stavanger. - I kjølevannet av Drift Nord (Statoil) kommer det en rekke etableringer av leverandørindustrien i Harstad. Dette ser vi allerede i dag. Disse bedriftene har også et økende reisebehov, mye til de samme destinasjonene. Noe lekkasje til andre lufthavner pga dårlige flyforbindelser fra Harstad Lufthavn, Evenes! På spørsmålet om bedriftene benytter seg av andre lufthavner enn sin lokale lufthavn oppgir mange av bedriftene følgende: - Vi benytter enten Narvik eller Skagen til Bodø pga det manglende tilbudet som er til Bodø fra Evenes. - Vi kjører ofte til Tromsø for å komme oss videre til Hammerfest. - Flyforbindelsen mellom Evenes og Tromsø burde ha vært mye bedre. - Vi trenger hyppigere frekvenser til Tromsø. 31

32 Behov for endringer i det eksisterende rutetilbudet! Resultatet blant de store bedriftene er at 61,5 % av dem mener at det er behov og grunnlag for endringer i det eksisterende rutetilbudet ved Harstad lufthavn, Evenes. Blant alle bedriftene som har svart, svarer godt over halvparten at det er behov og grunnlag for endringer i det eksisterende rutetilbudet. Bedriftene har gitt følgende kommentarer i forhold til hvilke destinasjoner de mener det er viktig å få et bedre rutetilbud til: - Direkte avganger til Stavanger. Vi benytter også Stavanger lufthavn, Sola som knutepunkt for utenlandsreiser. - Bedre rutetider og frekvens til Helgeland og Hammerfest fra Evenes. - Flere daglige avganger til Bodø gjerne med mulighet for flybytte til Helgeland. - At alle fly skal om Oslo når man skal til Trondheim, Bergen eller Stavanger medfører begrensninger. - Dårlig flytilbud medfører mye tapt arbeidstid for vår virksomhet. - På grunn av manglende ruter til/fra Evenes til Bodø, Trondheim og Alta, så deltar vi ofte via telefon/video der de andre møtes fysisk. Flere møter som naturlig ville blitt lagt til Harstad, blir lagt andre steder også på grunn av ovennevnte. Det gir inntektstap for flere aktører i Harstad regionen. Oppsummert har de store reise motorene ønsker om mer effektiv reisetid til Hammerfest, Helgeland og Stavanger. Statoil satser i Harstad og byen generelt har en positiv vekst. Dette vil kunne påvirke en del avganger som kan medføre at de blir full booket hvis det ikke skjer en positiv ruteutvikling med flere frekvenser og flere nye direkte ruter. Næringslivet etterspør flyruter til Hammerfest og Stavanger. (Helårlig og med midtuke avganger ) Hammerfest er viktigst både i besvarelsene fra alle bedriftene og også for de store bedriftene. Alta nevnes også, men det kommenteres at de da skal reise videre til Hammerfest. 32

33 Stavanger Sandnessjøen og Brønnøysund. Direkte rute Stavanger - Harstad Næringslivet kan spare inntil kr 225 millioner! Hvis det opprettes en direkte rute mellom Stavanger og Harstad vil en estimering av tidsbesparelser og kostnadsbesparelser for tur / retur reiser mellom destinasjonene blir som følger: Antall passasjerer i 2014 (prognose) Tidsbesparelser i forhold til direkte rute timer t/r Næringslivet vil kunne spare inntil kr 225 millioner årlig. Passasjerantallet er beregnet på grunnlag av tall fra Reisevaneundersøkelsen i Deretter er det beregnet en årlig vekst ut ifra historiske tall. I tillegg er det lagt til ytterligere vekst på + 8 % for 2014 for passasjerer mellom Stavanger og Harstad. Estimeringen av veksten er satt på bakgrunn av tilbakemelding fra næringslivet i regionene som melder om forventet høyere aktivitet og også hyppigere møteaktiviteter ved en direkte rute som gjør reisetiden mer effektiv. Beregninger av time rater er gjort med bakgrunn i informasjon fra bedrifter i Stavanger regionen. Det er her beregnet en time rate på kr inkl. lønn og andre administrative kostnader. Her er det benyttet en time rate som ligger på et moderat nivå. I denne estimeringen tas det forbehold om at tidsbesparelsen benyttes til jobb og at markedet benytter den nye direkte ruten. I tillegg vil besparelsene også måtte sees i sammenheng med flybillett priser. Etter samtaler med en av de større bedriftene i Rogaland vil besparelsene for kun denne bedriften kunne ligge på: Kr 18 millioner til 20 millioner. Innkommende bedriftsbesøk: Bedriftene angir ikke svært store volum når det gjelder innkommende bedriftsbesøk. Det største volumet her er fra Oslo og deretter Stavanger, mens Bergen og Trondheim har mindre tilreisende til bedriftene som har svart på undersøkelsen. Utland: Svarene i forhold til utenlandske destinasjoner bedriftene flyr til er veldig fragmentert. Det er i hovedtrekk europeiske knutepunkt som nevnes som Amsterdam, Frankfurt, London og København. Flere av bedriftene etterspør direkte ruter til København og London slik at de slipper å reise via Oslo når de skal videre til andre utenlandske destinasjoner, men det angis ingen tydelig stor mengde som forventes i reisevolum til disse destinasjonene. 33

34 Det er klart mest trafikk til innenlandske destinasjoner for bedriftene som har besvart undersøkelsen. Konklusjon: Det forventes stor økning i reiseaktivitet i tiden fremover. Trendundersøkelsen som er blitt foretatt i regionen hvor 86 bedrifter med betydelig reiseaktivitet har besvart undersøkelsen viser at det forventes en markant vekst i reiseaktivitet i tiden fremover. Anbefalinger i forhold til fremtidig ruteutvikling: 1. Næringslivets første prioritet er direkte rute til Stavanger. Det er ønskelig med daglige avganger midtuke og på sikt to daglige avganger. En av bedriftene med størst reisevolum mellom Stavanger og Harstad estimerer en vekst i reisevolum på mellom 5 10 % de neste årene. En bør jobbe videre for dette alternativet og også for avreise og ankomst tidspunktet som er hensiktsmessige for bedriftene. Det er gitt tilbakemeldinger om at ved en mer effektiv reisetid til Harstad/ Evenes så vil flere møter kunne bli lagt i regionen og ikke tas i form av videokonferanser som det delvis gjøres i dag. 2. Internt i landsdelen: Mange av bedriftene etterspør bedre forbindelser til Tromsø- Hammerfest enn dagens tilbud. Deretter etterspørres bedre forbindelser til Helgeland. Næringslivet i Helgeland regionen etterspør også et bedre rutetilbud til Harstad. 3. Utland: Selv om bedriftene i undersøkelsen har svært ulike ønsker i forhold til direkte ruter til utlandet så peker København og London seg ut. Dette er både for point to point trafikk og som knutepunkt for videre reiser. Oppsummert har de store reisemotorene ønsker om mer effektiv reisetid til Stavanger, Hammerfest og Helgeland. 6.5 Hammerfest: Utviklingstrekk: Folketall utviklingen i Hammerfest er positivt med en økning fra 9932 personer i 2011 til i Skatteinngangen i kommunen har også en positiv trend med en økning på + 7 % fra 2011 til Kvalsund ligger i nedslagsfeltet til Hammerfest Lufthavn, men har svært få reiser over lufthavnen. Regionen har en rekker større private aktører innen olje, gass samt fiske. I tillegg er det andre mindre bedrifter innen handel, turisme og jordbruk. 34

35 Det er mange positive utviklingstrekk i Hammerfest Kommune: - Etablering av driftsorganisasjon og regionkontor for Barentshavet av oljeselskapet ENI. ( 50 + økning i flere arbeidsplasser for kommende år). - Vedlikehold og modifikasjonskontrakt til Apply Sørco (150+ nye arbeidsplasser). - Det forventes en økning i aktivitet på Statoils LNG anlegg, Snøhvit, i tiden fremover. - Betydelig økt aktivitet i anleggsnæringene forventes da flere store infrastrukturprosjekter er under siste fase av planlegging. - Kontinuerlig byggevirksomhet både for industribygg, næringsbygg og bolig. - Tilgang på ca 1000 mål nye sjørettede areal for næringsvirksomhet innen petroleum. - Økning i aktiviteten for fiskeri - og havbrukssektoren. - Nytt hotell bygges i Hammerfest sentrum og skal stå klart i løpet av Polarbase AS er i dag hovedbase (driftsbase) for all olje og gassrettet virksomhet i Barentshavet. Polarbase har etablert all nødvendig infrastruktur og har pr i dag et areal 420 mål med potensial for utvidelse til 700 mål. Det er fire kaier inkl. rigg kai, bulk og bunkersfasiliteter, NOFO oljevernberedskap og rørhaller. Regionen ser en sterk økning og de selskaper som er etablert, ser et økt potensial. Økningen er først og fremst innen fiske og offshore virksomhet. Det er en stabil offentlig virksomhet. Hammerfest kommune har ca ansatte i fulltids- eller deltidsstillinger. Hammerfest vurderes som en drivkraft for Finnmark/ Vest Finnmark. Pro Barents har laget en oversikt over Petroleumsklyngen i Hammerfest som også viser tilveksten av alle nye etableringer i tillegg til de eksisterende: 35

36 Petroleumsklyngen i Hammerfest: Fakta om lufthavnen: Rullebanen på dagens lufthavn kan ikke forlenges hovedsakelig pga terrengforholdene øst for lufthavnen. Dagens rullebane lengde har også flere begrensninger i forhold til hvilke flytyper som kan lande på lufthavnen. Hammerfest og Kvalsund kommune har utarbeidet reguleringsplan med konsekvensanalyse for ny flyplass på Grøtnes, 15 km fra Hammerfest. På Grøtnes er det mulighet for å anlegge en rullebane på 1550 meter med eventuell videre forlengelse til 2000 meter på sikt. Reguleringsplanen tar derfor høyde for en rullebane på inntil 2000 meter. Denne planen er nå lagt ut til offentlig ettersyn. Utredninger som er blitt foretatt viser at det vil være mulig å operere med seters rutefly. Det forutsettes at det kan opereres fly av typen Q400 og at dette innebærer flyvninger direkte til Oslo og Stavanger. Avinor vil i tillegg utrede et annet alternativ som ligger i Fuglenesdalen, ikke langt fra dagens lufthavn. Værmålinger i forbindelse med dette alternativet skal startes opp i nærmeste fremtid. Avinors eiermelding ble behandla i Stortinget i juni 2013, og i denne står det: 36

37 Regjeringa er òg positiv til at Avinor planlegg vidare med sikte på etablering av ei ny lufthamn i Hammerfest. Det er behov for ytterlegare utgreiingar for å klarleggje lokaliseringsspørsmålet. Regjeringa legg til grunn at selskapet blir tilført midlar for også å kunne gjennomføre denne investeringa. Oversikt over lufthavner i Finnmark samt eventuell ny lufthavn på Grøtnes. Hammerfest vil ha et luftfartsbehov knyttet til fremtidig olje og gassutvinning og dette krever nærmere utredning (Kilde: Avinor innspill til NTP). Dette prosjektet har da også startet når det gjelder å innhente informasjon fra næringslivet om fremtidig utvikling. 37

38 Figuren viser tydelig fordeling i forhold til trafikk til ulike regioner i Norge fra Hammerfest Lufthavn. ( Kilde: NTP Avinor innspill ) Passasjerer til/fra nedslagsfeltet til Hammerfest lufthavn etter destinasjoner. Figuren viser at 42 % skal til/fra Oslo eller utlandet. For flere av de reisende er ikke Oslo nødvendigvis sluttdestinasjon, men et knutepunkt for videre reiser. Den største trafikken utenom reisende til Oslo og utland er til Tromsø med 29 %. Passasjerantall - historikk: Oversikt over utviklingen i passasjerer over Hammerfest lufthavn: År: Totalt rute, offshore, charter Endring i % Inkl. transfer og transitt i forhold til forrige år ( ) % % ( ) % ( ) % Første halvår (66 265) % (Kilde: Avinor`s trafikk statistikk). Merk følgende: Tallene oppgitt i parentes er totalt antall for kun terminal passasjerer inkl. offshore. 38

39 Hammerfest lufthavn hadde i 2012 totalt terminal passasjerer inkl. offshore (Kilde: Avinor`s trafikk statistikk). En har i perioden fra 2010 til 2012 hatt en stor økning på antall passasjerer på over + 20 %.. Første halvår i 2013 viser et totaltall på terminal passasjerer inkl. offshore. Dette er en økning på hele + 12,6 % i forhold til samme periode i Hammerfest betjenes av en kommersiell Widerøe rute med 11 avganger til Tromsø regionen. Det økes til 13 daglige avganger fra høsten I tillegg går det FOT ruter østover som betjener Øst Finnmark fire ganger daglig. I Avinor innspill til NTP er estimert trafikk utvikling frem mot 2030 en ytterligere vekst på totalt 25 %. Denne prognosen ble gitt i starten av På bakgrunn av den veksten vi ser i 2013 samt besvarelser fra trendundersøkelsen hvor det estimeres en betydelig høyere vekst vil prognosen frem mot 2030 måtte oppjusteres. Det har skjedd vesentlige endringer siden disse prognosene ble utarbeidet. Markedet for regionale leveranser i Barentshavet forventes å øke betydelig frem mot Det forventes også en økning i antall rigger i Barentshavet ved at det er planlagt at produksjonsboring på Skrugard/ Havis vil starte opp i 2016 og Snøhvit Fase 2 i Tidligere er det angitt en forventing om tre - fire rigger i denne tidsperioden. (Kilde: Rystad Energy rapport) Beregninger utført av Pro Barents estimerer at det ved tre rigger vil medføre en økning på inntil flypassasjerer årlig. Trendundersøkelse for Hammerfest: I samarbeid med næringsforeningen og Hammerfest kommune ble det opprettet en database over firmaer i regionen. Denne databasen dannet grunnlaget for mottakere av en trendundersøkelse som kartlegger bl.a. bedriftenes fremtidige reisebehov. Det ble foretatt en gjennomgang for å sikre at de største reisemotorene mottok og også besvarte undersøkelsen. Tillegg ble regionale tilnærminger utarbeidet som en del av undersøkelsen. Rapportfunn Hovedtall: 130 bedrifter i regionen mottok spørreundersøkelsen våren 2013 hvorav 73 bedrifter besvarte undersøkelsen. Svarprosenten er svært høy og signaliserer en stort engasjement og interesse for utviklingen av rutetilbudet ved lufthavnen. Bedriftene som har besvart undersøkelsen har i underkant av 4000 ansatte. 39

40 Bransje tilhørighet: Hvilken bransje tilhører din bedrift? 100% 90% 80% 70% 60% Percent 50% 40% 30% 20% 20.5% 17.8% 32.9% 16.4% 10% 0% 4.1% 5.5% 2.7% 0.0% Olje/gass og offshore 2. Industri 3. Transport 4. Handel 5. Bygg og anlegg 6. Tjenesteyting og service 7. Fiskeri/ Oppdrett 8. Annet Ca 33 % av de bedrifter som har besvart undersøkelsen tilhører bransjen tjenesteyting og service. Deretter følger olje/gass og offshore med 20,5 %. Flere av de største bedriftene er olje/gass og offshore relaterte bedrifter. Årlige reisebudsjetter: Respondentene har totalt ca 250 millioner i årlige reisebudsjetter. Halvparten av respondentene har forholdsvis små årlige reisebudsjetter på inntil kr Ti bedrifter har totalt ca 180 millioner i totale reisebudsjetter. Disse firmaene utgjør en så stor del av reisevolumet at deres besvarelser blir analysert og vurdert mer grundig. Næringslivet i Hammerfest forventer stor økning i fremtidig reiseaktivitet: Ingen av bedriftene forventer en reduksjon i reiseaktivitet i tiden fremover. Over 32 % av bedriftene totalt sett forventer en økning fra 5 % til over 25 % i fremtidig reiseaktivitet. Noen av bedriftene forventer en økning på inntil 50 %. Flere av bedriftene med store reisevolum forventer betydelig økning. Øvrige respondenter forventer uendret til + 5% i fremtidig reiseaktivitet. 40

41 Kommentarer vedrørende forventet økning: - Betydelig økning i antall ansatte er grunnen til økning i reiseaktivitet. - Økning i aktivitet som vil medføre flere reiser for bedriftens ansatte. - Økning i antall reiser er avhengige av boreaktiviteten, men vi forventer en økning på over 5 % de neste årene. Innenlands ruter: Hovedtyngden av respondentene angir at deres reiser i hovedsak er innenlands. Rapportfunn i forhold til dagens direkte ruter til og fra Hammerfest svarer bedriftene at de forventer å fly mest til Tromsø. Tromsø er da ment som endestasjon og ikke som knutepunkt for videre reiser. Deretter følger Alta, Hasvik og Honningsvåg. Næringslivet i Hammerfest etterspør bedre rutetilbud til Stavanger! Utenom Oslo scorer Stavanger som nr to i forhold til spørsmål om forventet volum i reiseaktivitet til innenlands destinasjoner i tiden fremover. Deretter følger i prioritert rekkefølger Bergen, Trondheim, Harstad og Kristiansand. Mange av bedriftene kommenterer at de ønsker reisetilbud til Stavanger som er mer effektive enn dagens tilbud både i besvarelsen av undersøkelsen og også i direkte dialog. Det er ønskelig med et reisetilbud som ikke går via Oslo som knutepunkt, men med direkte flyvninger fra enten Tromsø eller Harstad til Stavanger. Helt ferske tall fra Avinor`s siste reisevaneundersøkelse viser at det har vært en passasjerøkning på strekningen Stavanger til Hammerfest på 41 % fra 2011 til

42 Mener du det vil være grunnlag for endringer i det eksisterende rutetilbud ved Hammerfest Lufthavn på bakgrunn av bedriftens aktivitet? 100% 90% 80% 70% Percent 60% 50% 40% 57.5% 30% 20% 21.9% 20.5% 10% 0% Her svarer 57 % av bedriftene ja i total rapporten og også flesteparten av de bedriftene som har størst reisevolum. Hovedresultatet for bedriftene som svarer ja er følgende: - Ønskelig med direkte avganger fra Tromsø til Stavanger og Bergen. - Ønskelig med direkterute til Harstad og Helgeland. Når det gjelder det eksisterende rutetilbudet svarer bedriftene at de ønsker flere avganger mellom Hammerfest og Tromsø daglig. I tillegg er det ønske om flere morgenavganger til Tromsø. Betydelig lekkasje til Alta Lufthavn! Dagens flytilbud fra Hammerfest lufthavn og dårlig regularitet pga været er oppgitt som hovedårsaker til hvorfor mange bedrifter i Hammerfest velger Alta Lufthavn fremfor Hammerfest lufthavn for sine reiser. Mange bedrifter svarer videre at det manglende flytilbudet fra Hammerfest og den høye prisen er medvirkende til at de velger Alta Lufthavn. Flere bedrifter angir at de har hele 30 til 50 % av sine forretningsreiser fra Alta Lufthavn. Dette underbygges av Avinor`s beregninger for lekkasje fra Hammerfest- til Alta Lufthavn (Kilde: NTP , Avinor notat) som angir en lekkasje på over passasjerer årlig. Fra Hammerfest er det 1 time og 55 minutters kjøring til Alta Lufthavn. I stamnettutredningen ligger det inne veiforbedring mot Alta på 8 til 10 minutter. Dette er utbedring og utbygging av Rv 94 Skaidi- Hammerfest. 42

43 I tillegg til at forretningsreisende benytter seg av Alta Lufthavn er en stor andel av lekkasjen ferie og fritidsreisende. Sistnevnte segment velger å reise fra Alta Lufthavn fremfor Hammerfest lufthavn pga av billigere billettpriser. For å kunne ta tilbake større deler av lekkasjen på over passasjerer vil billigere billettyper, økte frekvenser til Tromsø, kortere reisetid til bl.a. Stavanger samt utbygging av ny lufthavn med bedre regularitet være avgjørende. Utland Bedriftene flyr hovedsakelig til europeiske destinasjoner via knutepunkter i Norge, mens andre kontinenter scorer lavt. Det er ingen destinasjoner som utpeker seg spesielt i forhold til utenlandsdestinasjoner for forretningsreisende fra Hammerfest. Konklusjon: Markant økning i reiseaktivitet i tiden fremover. Trendundersøkelsen som er blitt foretatt i regionen hvor 73 bedrifter med betydelig reiseaktivitet har besvart undersøkelsen viser at det forventes en markant vekst i reise- aktivitet i tiden fremover. Lufthavnen har pr i dag 11 daglige avganger til Tromsø og dette økes til 13 daglige avganger i løpet av høsten Det vil være kapasitet ved dagens lufthavn til inntil 20 daglige avganger (Kilde: Lufthavnsjef Hammerfest Lufthavn). Anbefalinger i forhold til fremtidig ruteutvikling: 1. Næringslivets første prioritet er et bedre rutetilbud til Stavanger. For å kunne oppnå dette må en få til en direkte rute enten fra Tromsø til Stavanger eller en rute som går Hammerfest - Harstad til Stavanger. Ved det siste alternativet vil en i tillegg etterkomme bedriftenes ønsker om et bedre rutetilbud til Harstad. Utfordringen ligger i å få et selskap med rett flytype som kan lande i Hammerfest til å operere strekningen Hammerfest Harstad. I tillegg nevnes Bergen og Trondheim hvor bedriftene etterspør et bedre og mer effektivt rutetilbud. 2. Internt i landsdelen: Mange av bedriftene etterspør bedre forbindelser til Harstad i tillegg til Helgeland. Et annet rapportfunn er flere daglige avganger til Tromsø. Det er en forholdsvis stor lekkasje til Alta lufthavn på ca passasjerer årlig. Mulige tiltak regionen bør jobbe med for å demme opp om denne lekkasjen både på kortere sikt og lengre sikt er: - Økte daglige frekvenser til Tromsø. - Billigere billett typer. Kan oppnås ved at et konkurrerende selskap starter opp flyvninger til Hammerfest. - På sikt ny lufthavn med bedre regularitet. 43

44 6.6 Tromsø: Utviklingstrekk: Tromsø er den største byen i Nord- Norge. Den nordnorske hovedstaden har et internasjonalt ledende kunnskapsmiljø innen teknologi, klima, miljø og utnyttelse av arktiske ressurser. Kunnskapsmiljøet vil spille en viktig rolle i utviklingen av nordområdene. Universitetet i Tromsø tilbyr en rekke utdanningsretninger det vil være behov for i nordområdene i fremtiden. Befolkningsutvikling: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø regionen har ikke forsyningsbase eller landanlegg. Regionen har et avdelingskontor for DONG Energy og er ellers preget av offshore shipping og Aker Solutions nystartede kontor for vedlikeholds- og modifikasjons engineering. Driverne her synes å være kommunikasjon, tilgang på ingeniører og forskning ( Kilde: Rapport fra Iris og Høgskolen i Harstad, 2013). Etableringen av Aker Solutions sitt hovedkontor i Tromsø er en del av en overordnet strategi for å styrke selskapets tilstedeværelse i Nord- Norge, samt et resultat av de mange nye feltutbyggingene i Nord- Norge og i Barentshavet. Aker Solutions har store vekstambisjoner for de neste årene. De skal besette 300 stillinger i løpet av en tre til fem års periode. Årsakene til at Aker Solutions valgte Tromsø er: (Kilde: Tromsø Kommune) - Tromsø er en stor by som det er attraktivt å etablere seg i. - Byen er et regionalt knutepunkt med gode forbindelser til andre sentrale steder i nord samt til øvrige Aker Solutions kontorer i Norge. Universitetet 44

45 har fokus på olje- og gass relatert forskning og utdanning og vil kunne være en fremtidig leverandør av kompetanse. - Aker Solutions har hatt stor suksess med å rekruttere kvalifisert personell til kontoret i Tromsø. Dette viser hvor viktig et godt rutetilbud er i forbindelse med bedrifts etableringer. Øvrig fakta om Tromsø: - Dong Energy er etablert i Tromsø. - Senter for fjernmåling er etablert i Tromsø. - NOFI (oljevernberedskap). - Bedrifter innen informasjonsteknologi som for eksempel Microsoft, Senter for samhandling og telemedisin, Dips, Visma Unique, Dualog, - Tromsø Havn er en av Norges største fiskerihavner og også stor som cruisehavn. Utvidelser av havnen er igangsatt og det er ytterligere planer for tilpassinger og utbygginger. Målet er at dette skal være den foretrukne havnen for olje - og gass industrien i nord. - Universitetssykehuset i Tromsø tilbyr spisskompetanse for landsdelen. I tillegg er det viktig å merke seg samsvar mellom St.melding 7 ( ) Nordområdene og de endelige prioriteringer i NTP : En realisering av det nasjonale verdiskapingspotensialet i nord er betinget at et nasjonalt infrastrukturløft. Tromsø lufthavn er ikke dimensjonert for det betydelige vekstpotensialet Nord- Norge står overfor.opprusting og videreutvikling av tjenester og infrastruktur ved Tromsø lufthavn, Langnes er fremholdt som det viktigste infrastrukturtiltaket for å understøtte den positive utviklingen i næringslivet i regionen. Lufthavnen er størst i Norge på luftambulanse og prognosene tilsier at lufthavnen får økt betydning for helseberedskapen i landsdelen. I Nord- Norge er mer enn 20 % av produserte reiser med rutefly (regionalnettet) helserelatert. (Kilde: Presentasjon v/ N.K.S. Nilsen, Tromsø Kommune). De største brukerne av Tromsø lufthavn, Langnes er for øvrig UNN, UiT inkl. studenter, Barlindhaug Gruppen, Sparebank 1 Nord- Norge, Petroleumsnæringen. På noe lengre sikt er det planlagt investeringer (utenom boliger) på ca 23 milliarder i kommunen: Fire nye hoteller er under bygging, ny havneterminal påbegynnes i 2014, Arktisk Geosenter og Kraft 2 på UiT, Sørbyen bygges ut; Framsenteret, Aker Solutions, Peab AS, Barents Arena med svømmeanlegg og idrettshaller, Grøtsund Industripark, IKEA. Disse nye investeringene skal skje i løpet av en ti års periode og vil også genere mye reisevirksomhet. Arktisk petroleumssenter er av regjeringen besluttet lagt til Tromsø. Befolkningsveksten for Tromsø viser at i 2012 var det nesten 2 % vekst, mot normalt 1,3%. Veksten fortsetter også i 2013, og tilsier at Tromsø vokser med mellom 1500 og 2000 innbyggere årlig i tiden fremover. (Kilde: Menon Business rapport, Næring i Nord statusbeskrivelser og fremtidsutsikter). 45

46 Det forventes at tildelingen av konsesjoner i forbindelse med den 22.runden vil påvirke næringslivet i regionen. Følgende tilbakemelding er blitt gitt: I all hovedsak vil påvirkningen være at mange selskaper vil være på drift for å finne egnede etableringssteder. I Tromsø er vi inneforstått med at vi må være veldig på tilbudssiden i tiden framover. Vi har nå to petroleumsbaser under opprigging, der Olavsvern er klar til å ta i mot større riggoppdrag, mens den nyeste havna Grøtsund Industrihavn - vil være ferdigstilt med byggetrinn en i høst. I tillegg har vi Breivika Havn, som allerede har hatt et større riggoppdrag, og har god kapasitet. Disse havnene ønsker vi å fylle med mest mulig aktivitet, og derfor er 22. tildelingsrunde svært viktig. (Sitat: Nils Kristian Sørheim Nilsen. Tromsø Kommune). Nye etableringer i Tromsø Subsea 7 Subsea 7 har besluttet å etablere sitt Nord Norge kontor i Tromsø. Over en tidsperiode på 3 til 5 år planlegger vi å ha 30 til 50 ansatte på dette kontoret. Ca 1 /3 av ansettelsene ved kontoret vil være transfer fra Stavanger kontoret. De resterende ansettelsene vil i hovedsak komme fra Nord Norge. En del av vårt engasjement i Aasta Hansteen prosjektet vil bli utført i Tromsø. I tillegg vil det være viktig med oppfølging av underleverandører og supply kjeden i hele regionen. For Subsea 7 vil det være positivt med opprettelse av direkterute mellom Stavanger og Tromsø. (Sitat : Subsea 7) Rambøll Rambøll Oil & Gas styrker miljørådgiving i Arktis. Rambøll har åpnet sitt fjerde kontor i Norge i Tromsø. Det forventes at miljørådgiving til olje- og gasselskaper som operer i regionen, vil utgjøre det viktigste servicetilbudet i oppstartsfasen. Etter to tiår med konsulentvirksomhet i nord anses Rambøll å være den ledende uavhengige tilbyderen av tekniske rådgivertjenester i regionen, og nå har vi valgt Tromsø som det ideelle stedet for vår nye avdeling. Investeringene i olje- og gassprosjekter i Norskehavet og Barentshavet er rekordhøye, og med denne nye lokale tilstedeværelsen tar vi enda et skritt mot å bli den foretrukne tjenesteleverandører for bransjen, sier John Sørensen, Managing Director i Rambøll Oil & Gas. (Kilde: news). Fakta om lufthavnen: Tromsø lufthavn, Langnes er et regionalt og nasjonalt transportknutepunkt og Nord- Norges største lufthavn. Lufthavnen har de siste årene erfart et aktivitetsnivå som ligger betydelig over forventet trafikk og denne tendensen fortsetter. 46

47 Tabell: Viser prognose for forventet trafikk utvikling: Som det fremgår for alle alternativer i tabellen er prognosene for fremtidig trafikk utvikling alle positive. Når det gjelder rutene fra Oslo og Nordover så er ruten Oslo- Tromsø den største med ca 1 mill. passasjerer for de tolv siste månedene. En viktig faktor for volumet på denne ruten er innkommende nordlys turisme. Fritidsmarkedet har økt mer enn forretningsmarkedet de siste årene. Øvrige fakta om lufthavnen: Rutetrafikk avg/ank OSL daglig. Knutepunkt for Finnmark. Daglige avganger til Longyearbyen. Avganger til Murmansk, mandager og fredager. Avganger til Stockholm og London hel årlig. Sommerruter til Lofoten og Sandefjord. Vinterrute til Helsinki. Charter Det er valgt å ta med noe informasjon når det gjelder charter trafikk ettersom denne trafikken har hatt en enorm økning den senere tiden. En vintercharter til Las Palmas, oktober-mars. 20 chartermaskiner til Hurtigruten februar-mars fra London. Fiskecharter fra München i perioden mai-august. Stor på Tyrkia i høysesong. Tre ukentlige avganger i juli. 47

48 Passasjerantall - historikk: Oversikt over utviklingen i passasjerer over Tromsø lufthavn, Langnes: År: Totalt rute, offshore, charter Økning i % Inkl. transfer og transitt fra forrige år ( ) 1.2 % ( ) 9.1 % ( ) 4.9 % Første halvår ( ) 3.9 % (Kilde: Avinor`s trafikk statistikk). Merk følgende: Tallene oppgitt i parentes er totalt antall for kun terminal passasjerer inkl. offshore. Lufthavnen hadde i 2012 totalt 1.9 millioner passasjerer inkl, transitt og transfer trafikk(kilde: Avinor`s trafikk statistikk). En har i perioden fra 2010 til 2012 hatt en total passasjer økning på ca 14 %. Charter trafikken har nesten doblet seg fra årlige passasjerer i 2011 til passasjerer i Første halvår i 2013 viser en økning på + 4%. Det har vært en sterk vekst på innlandspassasjerer og en opplever fulle fly spesielt til og fra Oslo hele året. Trendundersøkelse for Tromsø I samarbeid med næringsforeningen i Tromsø regionen og Tromsø kommune ble det opprettet en database over firmaer i regionen. Denne databasen dannet grunnlaget for mottakere av en trendundersøkelse som kartlegger bl.a. bedriftenes fremtidige reisebehov. Det ble foretatt en gjennomgang for å sikre at de største reisemotorene mottok og også besvarte undersøkelsen. Spørsmålene i undersøkelsen ble tilpasset regionale problemstillinger. Hovedtall: 800 bedrifter i regionen mottok spørreundersøkelsen våren 2013 hvorav 106 bedrifter besvarte undersøkelsen. Svarprosenten er noe mindre enn ved de andre undersøkelsene i Nord- Norge. Etter samtale med Næringsforeningen i Tromsø regionen kom det frem at flere av bedriftene som er medlemmer hos dem er mindre bedrifter som ikke har noe vesentlig reiseaktivitet og derfor ikke har svart på undersøkelsen. Bedriftene som har besvart undersøkelsen har 9100 ansatte. 48

49 Årlige reisebudsjetter: Respondentene har totalt ca 240 millioner i årlige reisebudsjetter. Over halvparten av respondentene har forholdsvis små årlige reisebudsjetter på inntil kr Syv bedrifter har totalt ca 150 millioner i totale reisebudsjetter. Disse firmaene utgjør en så stor del av reisevolumet at deres besvarelser blir analysert og vurdert mer grundig. Næringslivet i Tromsø forventer betydelig økning i fremtidig reiseaktivitet: Kun en bedrift svarer at de forventer en reduksjon i fremtidig reiseaktivitet. Over 60 % av bedriftene totalt sett forventer en økning på inntil + 5 %. 33 % av bedriftene forventer en økning på inntil + 25 % i fremtidig reiseaktivitet. Kommentarer vedrørende forventet økning: - Større aktivitet og økt møteaktivitet forventes i fremtiden. - Ny etableringer i Sør- og Vest Norge medfører en økning i reiser. - Vi er avhengige av et fleksibelt rutenett og fornuftige avreise tidspunkter. - Flere av bedriftene kommenterer også at de har økt internasjonal aktivitet. De har flere oppdrag og prosjekter i utlandet. Bransjetilhørighet: Over halvparten av de som har svart på undersøkelsen oppgir at de tilhører bransjene handel og tjenesteytende/service næring. Deretter følger bygg og anlegg. Det er få bedrifter fra olje/gass/offshore bransjen som har besvart undersøkelsen, men enkelte av bedriftene med store reisevolum tilhører denne bransjen. På bakgrunn av dette er det blitt tatt direkte kontakt med flere olje/gass og offshore bedrifter for å kartlegge utviklingstrekk. Innenlands ruter: Hovedtyngden av respondentene angir at deres reiser i hovedsak er innenlands, men andel av utenlandsreiser har en høyere andel enn for de øvrige destinasjonene i Nord- Norge som er med i undersøkelsene. Dette er naturlig ut ifra at Tromsø er den største flyplassen i landsdelen og også har best tilbud i forhold til utlandsreiser. Svarene i forhold til dagens direkte ruter til og fra Tromsø viser at bedriftene forventer å fly mest til Oslo. Deretter følger Trondheim, Bodø, Hammerfest og Alta. Næringslivet i Tromsø etterspør helårlig, midtuke, direkte ruter til Bergen og Stavanger! Bedriftene ble i undersøkelsen også spurt om hvor de forventer betydelig reiseaktivitet i tiden fremover og til hvilke destinasjoner det er ønskelig med bedre ruteforbindelser. 49

50 Bedriftene svarer at direkteruter til Bergen og Stavanger er viktig til svært viktig for dem. Deretter følger Harstad. Når det gjelder innkommende forretningstrafikk til regionen (møter, kundebesøk, konferanser) så forventes det mest trafikk fra Oslo og deretter Stavanger. Direkte rute Stavanger Tromsø Næringslivet kan spare inntil kr 235 millioner! Hvis det opprettes en direkte rute mellom Stavanger og Tromsø vil en estimering av tidsbesparelser og kostnadsbesparelser for tur / retur reiser mellom destinasjonene blir som følger: Estimert antall passasjerer i 2014 Tidsbesparelser ca timer t/r Næringslivet vil da spare inntil kr 235 millioner årlig. Passasjerantallet er beregnet på grunnlag av tall fra Reisevaneundersøkelsen i Deretter er det beregnet en årlig vekst ut ifra historiske tall. I tillegg er det lagt til ytterligere vekst på + 5 % for 2014 for passasjerer mellom Stavanger og Tromsø/Hammerfest. Estimeringen av veksten er satt på bakgrunn av tilbakemelding fra næringslivet i regionene som melder om forventet høyere aktivitet og også hyppigere møteaktiviteter ved en direkte rute som gjør reisetiden mer effektiv. Beregninger av time rater er gjort med bakgrunn i informasjon fra bedrifter i Stavanger regionen. Det er her beregnet en time rate på kr inkl. lønn og andre administrative kostnader. Her er det benyttet en time rate som ligger på et moderat nivå. I denne estimeringen tas det forbehold om at tidsbesparelsen benyttes til jobb og at markedet benytter den nye direkte ruten. I tillegg vil besparelsene også måtte sees i sammenheng med flybillett priser. 50

51 Bedre flytilbud i landsdelen! Mange av bedriften og herunder også flere av bedriftene med størst volum fremhever at det vil være viktig for næringsutvikling at rutetilbudet internt i landsdelen forbedres. Her nevnes Helgeland, Harstad, Hammerfest samt Kirkenes Halvparten av bedriftene som har besvart undersøkelsen mener at det er svært viktig med en positiv ruteutvikling ved lufthavnen og at positive endringer i det eksisterende rutetilbudet samt opprettelse av nye direkte ruter vil være med på å effektivisere tidsbruken for dem betydelig. Ytterligere kommentarer fra respondentene: - Mange ønsker flere Oslo avganger morgen og ettermiddag samt fremhever igjen behovet for direkte rute til Stavanger. - For næringsutvikling i Tromsø regionen er det svært viktig at har et forbedret rutetilbud. - Det er svært viktig at det er god gjennomgående kapasitet på fly som korresponderer med utlands avganger og tilsvarende for returer. - Utvikle lufthavnen som en effektiv hub for hele landsdelen. Direkte rute til København! Bedriftene forventer økninger i utenlandstrafikken i tiden fremover. Noen av de største knutepunktene i Nord- Europa er de destinasjoner som fremheves i forhold til økning i fremtidig reisevolum. Rapportfunn viser at de destinasjonen bedriftene forventer å fly mest til er i prioritert rekkefølge: 1. København 2. London 3. Stockholm 4. Frankfurt 5. Amsterdam De fleste av disse destinasjonene er knutepunkter for videre internasjonale reiser for næringslivet. København scorer klart høyest og mange firmaer etterspør direkte rute til København. Ikke utelukkende som punkt til punkt destinasjon, men også som knutepunkt for videre interkontinentale flyvninger. Det presiseres at en direkte rute til København vil måtte ha avganger i forhold til forretningsreisendes behov og ikke utelukkende ferie og fritids markedet. 51

52 Konklusjon: Betydelig økning i reiseaktivitet for næringslivet i Tromsø i tiden fremover. Trendundersøkelsen som er blitt foretatt i regionen hvor 106 bedrifter med betydelig reiseaktivitet har besvart undersøkelsen viser at det forventes en betydelig vekst i reise- aktivitet i tiden fremover. Ingen bedrifter forventer reduksjon i sin fremtidige reiseaktivitet. I forhold til de andre regionene i Nord- Norge som er med i denne undersøkelsen så oppgir flere bedrifter betydelig utenlands trafikk. Anbefalinger i forhold til fremtidig ruteutvikling: 1. Næringslivets etterspør daglige direkte avganger til Stavanger og Bergen 2. Internt i landsdelen: Mange av bedriftene etterspør bedre forbindelser til Harstad og Helgeland. For Helgeland vil det da være snakk om gode frekvenser i en trekant forbindelse hvor både Brønnøysund og Sandnessjøen er med. I tillegg til flere avganger til Hammerfest daglig. Disse rapportfunnene er mye i samsvar med det næringslivet i Harstad, Helgeland og Hammerfest også etterspør. 3. Utland: Det forventes en økning i reisevolum til København både som point to point og som knutepunkt for videre reiser. Av utenlandsdestinasjonene er det klar København som scorer høyest. Det anbefales at det gjøres et eget analyse arbeid for å se på muligheter for opprettelse av direkte rute mellom Tromsø og København. London følger deretter i forhold til forventet volum i fremtiden og hvor ønsket er hel årlige rute med avganger i midtuke, dvs tider som er hensiktsmessige i forhold til forretningsreisende. 6.7 Stavanger: Dagens situasjon: I hele lufthavnens utvikling har samspillet mellom næringslivet og det offentlige stått sentralt. Ruteutviklingen har, i motsetningen til ved mange andre lufthavner, vært drevet av næringslivets behov for god kommunikasjon og kortere reisetid for å sikre konkurransekraften. Hyppige frekvenser til viktige, internasjonale trafikknutepunkter er for mange bedrifter en forutsetning for ekspansjon og videre vekst. Svært mange byer og regioner konkurrerer for å få flyselskapene til å satse på nettopp deres destinasjon. De aller fleste ruter til og fra Stavanger lufthavn, Sola er opprettet på basis av lønnsomhetsberegninger som først og fremst er gjort på basis av potensial knyttet til forretningsreiser, noe som sikrer relativt høy gjennomsnittlig pris per tilbudte sete for flyselskapene. Dette kombinert med stor utferdstrang i helger og ferier blant befolkningen generelt, skaper grunnlaget for bærekraftige ruter som opprettholdes over lang tid. 52

53 Ruteutviklingsforum for Rogaland: Rogaland og Stavanger- regionen har ambisjoner om å være best på verdiskapning i Norge. Sett i lys av dette, ble Ruteutviklingsforum for Rogaland (RUF) etablert i 2009 for være et viktig strategisk verktøy. Gjennom sitt arbeid med å sikre opprettholdelse av viktige nasjonale og internasjonale ruter, samt opprettelsen av nye, reise effektiviserende ruter, bidrar (RUF) til å øke fylkets og regionens attraksjonsverdi og vil på den måten være et viktig argument for bedriftene når de skal tiltrekke seg nødvendig kapital, høykompetent arbeidskraft eller dekke andre behov. Etablering av RUF og måten dette forumet arbeider på er nyskapende i norsk sammenheng. Flere andre lufthavner i Norge har da også startet opp med liknende fora i løpet av de siste årene. For Rogaland, og spesielt Stavanger- regionen, har initiativene for å få flere ruter, økte frekvenser eller bedre tilpassede avgangstider blitt tatt av så vel næringsliv som kommuner. Avinor ved Stavanger lufthavn har sett det som en viktig del av sin oppgave å samordne de ønsker og behov som har fremkommet mht. dette, og har videreformidlet behov og dokumentert forretningspotensialet overfor ulike flyselskaper. Arbeidet som her er gjort fra en samlet region, tyder på at en er på riktig spor. Antall ruter, frekvenser og tilgjengelige seter har hatt en kraftig vekst de siste årene, spesielt utlandstrafikken. Hensikten med etableringen av RUF har vært at forumet skal sikre relevant, konkret og forpliktende dokumentasjon fra profesjonelle aktører i Stavanger regionen, som danner et solid beslutningsmateriale for flyselskaper som ønsker å fly til og fra Stavanger lufthavn, Sola. Dette gjøres for å sikre at bærekraftige flyruter opprettes og opprettholdes over tid og derigjennom trygger regionens og den enkelte næringsaktørs konkurransekraft. Forumet har siden 2009 gjennomført spørreundersøkelser blant bedrifter i regionen for å kartlegge bedrifters fremtidige reisemønster. Resultatene av undersøkelsene har Avinor ved lufthavnen benyttet i sine møter med flyselskaper og dette har vært medvirkende i forhold til den positive ruteutviklingen de siste årene. RUF er et samarbeidsforum og består av: Rogaland Fylkeskommune, Stavanger og Sola Kommune, Avinor, Greater Stavanger, Statoil, Haugaland Vekst og Næringsforeningen i Stavanger regionen. Fakta om Rogaland: Befolkningen i Rogaland økte fra personer i 2007 til personer i I tidsperioden fra 1973 til 2013 har Stavanger regionen hatt den største befolkningsveksten i Norge på + 79 %. Den sterkeste veksten var fra 2003 til 2013 med en økning på 29,5 % i antall arbeidsplasser og 20 % i antall innbyggere. Sysselsettingen i Rogaland økte fra personer i 2005 til personer ved utgangen av (Kilde: SSB). Arbeidsledigheten er lavest i landet med en andel helt ledige på 2,0 % av arbeidsstyrken ved utgangen av juli Antall bedrifter i fylket har økt fra i 2006 til i Petroleumsrelatert virksomhet i Rogaland: 53

54 Antall petroleums relaterte virksomheter: 848 Ansatte i landbasert direkte petroleumsrelatert virksomhet: Andel av samlet sysselsetting i fylket: 22,3 % Offshore arbeidere som bor i Rogaland: Ansatte i indirekte petroleumsrelatert virksomhet: (revisjon, IT, hotell osv). I Konjunkturbarometeret for Rogaland viser forventningsindeksen at virksomhetene i Rogaland forventer at den positive markedssituasjonen skal fortsette. Flere usikkerhetsfaktorer skaper likevel utfordringer. Boligpriser og trafikkutfordringer vil på sikt kunne påvirke næringslivets lokalisering av virksomhet. Og strengere krav til egenkapital påvirker bankenes utlån til næring så vel som til private. (Kilde: Konjunkturbarometer for Rogaland 2013). Fakta om lufthavnen: Bedrifter som er lokalisert på lufthavnen har totalt ansatte. Foreløpig prognose mot 2020 er ytterligere ca ansatte. Det har vært en stor utvikling de senere år med ulike utbyggingstrinn hvor terminalen har blitt utvidet flere ganger og i tillegg har det blitt bygget et flyplasshotell samt utvidelser av veisystem og parkeringsfasiliteter for å nevne noen av aktivitetene. Passasjerantall - historikk: Oversikt over utviklingen i passasjerer for Stavanger lufthavn, Sola: År: Totalt rute, offshore, charter Endring i % Inkl. transfer og transitt i forhold til forrige år ( ) % % ( ) % ( ) % Første halvår ( ) % (Kilde: Avinor`s trafikk statistikk). Merk følgende: Tallene oppgitt i parentes er totalt antall for kun terminal passasjerer inkl. offshore. Økningen fra 2010 til 2012 har vært på ca passasjerer og med en total passasjer vekst på + 19, 2 % på disse to årene. For første halvår i 2013 er passasjer økningen på %. Mye av denne veksten er på utland. (Kilde: Avinors flytrafikk statistikk) 54

55 Foreløpige prognoser for 2020 er 6.3 millioner passasjerer. Forventet årlig passasjervekst for denne prognosen er på ca + 5 % årlig. ( Kilde: Greater Stavanger ) I perioden fra 2010 til første halvår i 2013 er veksten betydelig høyere enn den prognosen som er lagt til grunn for videre utvikling frem mot 2020 på + 5 % årlig. Trendundersøkelse for Stavanger regionen: I samarbeid med næringsforeningen i Stavanger regionen og forretningsreisebyråer ble det opprettet en database over firmaer i regionen. Denne databasen dannet grunnlaget for mottakere av en trendundersøkelse som kartlegger bl.a. bedriftenes fremtidige reisebehov. Det ble foretatt en gjennomgang for å sikre at de største reisemotorene mottok og også besvarte undersøkelsen. For årets undersøkelse inneholdt en egen del spørsmål om fremtidig reisemønster til Hammerfest, Harstad, Tromsø, Sandnessjøen og Brønnøysund. Hovedtall: 424 bedrifter i Stavanger regionen har besvart undersøkelsen. Dette er en betydelig økning i antall besvarelser i forhold til tidligere undersøkelser. Ved sist undersøkelse svarte 280 firmaer. Bedriftene som har besvart undersøkelsen har ca ansatte. Over 2 milliarder i årlige reisebudsjetter! Respondentene har totalt i overkant av 2 milliarder i årlige reisebudsjetter. Over halvparten av respondentene har årlige reisebudsjetter på inntil kr 5 million, mens ca 15 % av bedriftene har årlige reisebudsjetter fra kr 5 millioner inntil kr 20 millioner. 20 av bedriftene har fra 20 millioner og inntil kr 600 millioner i årlige reisebudsjetter. De 20 største bedriften har estimert årlige reisebudsjetter på 1.4 milliarder. Disse firmaene har en så stor del av reisevolumet ved Stavanger lufthavn, Sola at deres besvarelser blir analysert og vurdert mer grundige enn de øvrige. Tidligere trendundersøkelser har gitt samme resultat ved at noen få bedrifter har svært store reisevolum. Bransje tilhørighet: Figuren nedenfor viser hvilke bransjer de 20 største firmaene tilhører: 55

56 Blant de 20 største firmaene med totalt 1.4 milliarder i årlige reisebudsjetter svarer 57 % at de tilhører olje, gass og offshore bransjen. 19 % har svart andre bransjer, men flere av disse har i kommentar felt svart at de tilhører offentlig sektor. I oversikt over alle besvarelser svarer ca 25% at de tilhører olje, gass og offshore bransjen. I tillegg svarer i denne rapporten 22 % at de tilhører offentlig og tjenesteytende bransjer. Hovedtyngden når det gjelder reisevolum av de av de 424 bedrifter som har svart på undersøkelsen tilhører enten olje, gass og offshore bransjen. Vekst i fremtidig reisevolum! Næringslivet rapporterer om økt reise aktivitet i tiden fremover. Alle besvarelser: Kun 7 % av bedriftene som har svart på undersøkelsen forventer en mindre nedgang i reisevolum. 57 % forventer en vekst på inntil + 5 %, mens 36 % av bedriftene forventer en økning på inntil 25 %. Besvarelser fra de største firmaene: Tre av bedriftene gir tilbakemelding om at de forventer en mindre nedgang i sine reisebudsjetter, men påpeker at det er fokus på kostnadsbesparelser i forhold til billett typer og ikke like stor reduksjon i reisevolum. Kommentar: Vi prøver å reise billigere når vi reiser! Halvparten av de største firmaene forventer en økning i reisevolum og reisebudsjett på inntil + 5 %. Øvrige bedrifter (åtte bedrifter) forventer en økning fra + 5 % til + 25 %. 56

57 Kommentarer som gis i forhold til forventet vekst er: - Økt internasjonal aktivitet. - Økte ordrereserver/ økt aktivitet. - Økning i antall offshore oppdrag. - Økning i antall ansatte som reiser. Besvarelser vedrørende reiser fra Stavanger til Nord Norge: I spørreundersøkelsen ble bedrifter spurt om de har reiseaktivitet av betydning til Nord Norge i tiden fremover. I underkant av 30 % av de bedriftene som har besvart undersøkelsen svarer at de forventer betydelig aktivitet til Nord- Norge. Denne figuren viser at 47.6 % av de største bedriftene forventer betydelig reiseaktivitet til Nord Norge i tiden fremover. Andelen blant disse er derfor høyere enn for bedrifter med mindre reiseaktivitet. Destinasjoner i Nord- Norge bedriftene forventer å fly mest til: Figuren nedenfor viser at 40,6 % av alle bedriftene i rapporten forventer å fly mest til Hammerfest i tiden fremover etterfulgt av Tromsø på ca 30 %. Deretter følger Harstad/Evenes med 14 %. Blant de 20 store bedriftene scorer også Hammerfest høyest med 40 % i forhold til dette spørsmål etterfulgt av Harstad og deretter Brønnøysund. 57

58 Tromsø H.fest Harstad Brønnøysund Sandnessjøen. Flere av bedriftene angir i kommentar feltet at Tromsø er knutepunkt for videre flyvninger til Hammerfest. Undersøkelsen tar også for seg dette ettersom bedriftene blir spurt spesifikt om det er Tromsø eller Hammerfest som vil være bedriftens viktigste sluttdestinasjon. På dette spørsmålet svarer hele 70 % at det er Hammerfest som vil være den viktigste sluttdestinasjon for deres bedrift. Se figur: 58

59 Tromsø/Hammerfest 1. Tromsø 2. Hammerfest 3. Begge to like viktige 4. Ingen av dem viktig. Næringslivet etterspør direkte ruter fra Stavanger til Harstad og Tromsø/ Hammerfest! 90 % av bedriftene som forventer betydelig trafikk til Nord-Norge i tiden fremover svarer at direkte rute til Tromsø og videre til Hammerfest vil være viktig for dem. 50 % av bedriftene svarer på samme spørsmål at direkte rute til Harstad vil være svært viktig for dem. På spørsmål om direkteruter til Brønnøysund og Sandnessjøen fra Stavanger svarer % at dette vil være mindre viktig for dem. Bedriftene med det største reisevolumet svarer også at det er ønskelig med direkte ruter til Tromsø/Hammerfest og Harstad. Flere av disse besvarelsene viser også at en mer effektiv reisetid til Helgeland (Brønnøysund og Sandnessjøen) er ønskelig. Konklusjon : Optimismen blomstrer vekst og store muligheter spesielt i tilknytning til olje og gass i Norge og internasjonalt. (Kilde: Konjunkturbarometer for Rogaland 2013) Som tidligere trendundersøkelser har vist så forventes det en betydelig økning i trafikken fra Stavanger regionen til Nord- Norge. Næringslivet i Rogaland varsler om fortsatt betydelig økning i reiseaktivitet. Anbefaling i forhold til ruteutvikling: - Det er høyest prioritet for næringslivet i Stavanger regionen å få til et bedre rutetilbud til Hammerfest med Tromsø som knutepunkt. Forutsetning er at kapasiteten til Hammerfest økes i forhold til dagens ruter. - Deretter følger ønske om direkte rute mellom Stavanger og Harstad for å gjøre reisetiden mer effektiv. 59

60 - Flere av bedriftene svarer i tillegg at rutetilbudet også til Helgeland må forbedres og at de generelt bruker for mye reisetid når de skal reise til nevnte destinasjoner i Nord- Norge. 7. Sluttkommentar Det vil i dette avsnittet bli gitt en samlet vurdering av alle undersøkelsene med utviklingstrekk og resultater av undersøkelsene. Felles trekk for regionene som er med i dette prosjektet er at alle har hatt en svært positiv utvikling med gode vekst tall hvor olje og gass næringen er en av hovedårsakene. Flere av de oljerelaterte bedriftene som i dag har kontorer i Stavanger regionen etablerer seg i Nord- Norge eller vurderer fremtidig etablering i denne landsdelen. Bakgrunnen for dette er at fremtidig petroleumsvekst kommer i Nord- Norge. I tillegg til de utdelinger av lisenser som er blitt gjort antas det også at det er store ressurser som fremdeles ikke er åpnet eller tildelt. Ruteutvikling er svært viktig for bedriftene og kan være avgjørende i forhold til en ny etablering. En av de viktigste drivkreftene for utvikling av norske oljeklynger er kommunikasjon og infrastruktur: Nærhet til feltene og helårs flyplass med gode forbindelser. Ruteutviklingsprosjektet er unikt i norsk sammenheng! Aldri tidligere er det blitt gjennomført et samarbeidsprosjekt innen ruteutvikling mellom så mange kommuner, fylker og landsdeler i Norge hvor en undersøker trender innen næringslivets fremtidige reisemønster. Hovedtall: Her vises en sammenstilling over totale tall fra alle respondenter i undersøkelsen: Over 800 bedrifter har svart på de seks spørreundersøkelsene som har blitt sendt ut i alle regioner i dette prosjektet. Respondentene har ca ansatte og totalt ca NOK 2.8 milliarder i årlige reisebudsjetter. Bedriftene som har svart kommer fra ulike bransjer, men flere av de største bedriftene med store reisevolum som har svart på undersøkelsene tilhører olje/gass og offshore bransjen. Næringslivet i Stavanger og Nord- Norge varsler stor økning i flyreiser! Næringslivet i alle seks regioner forventer en betydelig økning i antall flyreiser, viser undersøkelsene. Dersom det ikke blir utviklet et rutetilbud som er i tråd med bedriftenes behov vil dette skape store utfordringer for næringslivet. Resultatene fra undersøkelsene gir tydelige signaler på at bedriftene anser dagens rutetilbud som for lite effektive. Gode kommunikasjonsmuligheter er svært viktig for bedriftene for å kunne ha en effektiv drift og er også viktige for en god rekruttering fra ulike deler av landet og ikke minst utlandet. Den høye svar prosent for de fleste av undersøkelsene og mange av kommentarene viser en stor interesse og engasjement for utviklingen av bedrifters lokale lufthavn. 60

61 Bedriftene kan spare inntil kr 460 millioner ved etablering av nye direkte ruter! Estimater gjort i analysen viser at bedriftene kan spare inntil kr 460 millioner ved opprettelse av direkte rute mellom Stavanger Harstad og Stavanger Tromsø - Hammerfest årlig. I tillegg vil det være mulighet for ytterligere gevinster ved mer effektive ruter til Helgeland fra Stavanger regionen. Nye ruter rundt oljeaksen Stavanger Nord- Norge: De utviklingstrekk og resultater som er kommet frem i undersøkelsen viser at følgende forbedringer i rutetilbudet vil være spesielt viktige for næringslivet i deltagende regioner. 1. Nye fremtidige direkte ruter innland: - Direkte rute mellom Stavanger og Harstad. - Direkte rute mellom Stavanger og Tromsø, med gode videre forbindelser til Hammerfest, - Direkte rute mellom Harstad og Hammerfest. - Direkte ruter mellom Helgeland og Harstad eventuelt med videre forbindelse til Hammerfest. 2. Forbedring av eksisterende ruter: - Tre daglige avganger mellom Oslo Brønnøysund og Sandnessjøen. - Flere avganger mellom Tromsø og Hammerfest. - Forbedre forbindelsen mellom Helgeland og Stavanger. 3. Nye direkte ruter til utlandet: - Direkte rute mellom Tromsø og København. - Direkte rute mellom Tromsø og London (midtuke og helårlig) Utvikling av nye ruter tar tid og før nye direkte ruter er på plass bør regionene jobber for å få så gode forbindelser som mulig på eksisterende ruter. Hvis en får til flere optimale forbindelser via knutepunkt som Oslo så vil dette også gi tidsbesparelser for de reisende. 61

62 Rett flytype i forhold til passasjer volum! Det er svært viktig å vurdere det årlige passasjer antallet og hvilken fly type som passer før en går dialog med flyselskap. Tabellen nedenfor viser en oversikt over ulike fly typer og hvor mange årlige passasjerer en må ha for å oppnå 75 % kabin faktor (belegg) på flyene ved ulike frekvenser. Flyselskapene benytter ulike snitt for kabin faktor i sine risiko vurderinger og det er her satt et gjennomsnittlig nivå på 75 %. Flytyper Pax: Selskap: 1 ukentlig 2 ukentlig 3 ukentlig 1 daglig 2 daglig 3 daglig 4 daglig Do EZ DH WF CRJ QI/SK EMB BM DH WF Q WF/BT CRJ LH Fokker KL CRJ SK EMB KL EMB LH B SK B SK B DY B FI B SK/DY A SK Årlige pax på ruten: Kabin faktor: 75 % Eksempel: Direkte rute fra Stavanger til Harstad/ Evenes Som angitt tidligere i rapporten så ble det estimert et forventet passasjer volum på ca passasjerer i 2014 mellom Stavanger og Harstad/ Evenes. Ved en vurdering av flytype hvor en tar hensyn til passasjer volum, flytid mellom destinasjonene og rekkevidde dvs. at en ikke må mellom lande, vil det være to flytyper i tabellen ovenfor som vil være aktuelle ved 1 daglig avgang: 62

63 Flytype 1: EMB 149 med 49 seter. Et selskap som har denne flytypen i dag er British Midland Regional. Med denne flytypen vil en trenge årlige passasjerer for å oppnå en kabinfaktor på 75 %. Fordelen med denne flytypen er at den har jet motor og er raskere enn det andre alternativet. Estimert flytid fra Stavanger til Harstad/ Evenes: Ca 1 time og 50 minutter. Vurdering av tidsbesparelse på direkte rute fra Stavanger til Harstad/ Evenes som er blitt gjort tidligere i rapporten er gjort med utgangspunkt i denne flytypen. Flytype 2: DH8 300 med 50 seter. Et selskap som har denne flytypen pr i dag er Widerøe. Med denne flytypen vil en trenge passasjerer årlig for å oppnå en kabinfaktor på 75 %. Denne flytypen bruker vesentlig lengre tid en foregående eksempel. Estimert flytid fra Stavanger til Harstad/ Evenes: Ca 2 timer og 50 minutter. Andre flytyper: Flytyper som selskapene SAS og Norwegian har pr i dag vil ikke være aktuelle for denne direkteruten slik passasjervolumet er pr i dag. Hvis selskapene leaser inn mindre flytyper så kan det være aktuelt for dem å operere denne ruten. SAS: B seter Trenger et årlig passasjer volum på ved en daglig avgang. 63