Utvikling av nye barnehageanlegg i Trondheim Konferanse om fysisk læringsmiljø, v/vidar Kvamstad, rådgiver

Transkript

1 Utvikling av nye barnehageanlegg i Trondheim Konferanse om fysisk læringsmiljø, v/vidar Kvamstad, rådgiver

2 Om... Nye barnehageprosjekter Funksjons- og arealprogrammet Noen erfaringer og utviklingstrekk Utvikling av nye anlegg gjennom bruk av eksisterende fysiske anlegg Valg av modell for kommende prosjekter

3

4

5 Nye barnehager 2016

6 Begrunnelser for utvikling av nye barnehageanlegg i 2004/05 Mål om foill dækning Rammeplan som verdigrunnlag Småbarna inn Se på personalet og arealer som et felles gode Fortsatt tilhørighet og organisering i grupper Tilrettelegge for varierte funksjoner og aktiviteter Basebarnehagen

7 Utviklingstrekk Plan med overlappende soner Tydeliggjøring av fellesrom/torg Større variasjon i rommenes utforming Verksted/atelier Mer skjerming ift småbarn (spisesoner) Økt stelleromskapasitet Møterom integrert i lekearealene

8 Utviklingstrekk Flere eksempler på bygg i to plan Standardstørrelsen økte fra fire til fem barnegrupper (2+2+1) Bedre tilrettelegging for spis, stell, sov på småbarnsgrupper Soveboder integrert i bygget med direkte adkomst fra garderobe Inne- og uterom med mer robuste materialer Arbeidsplasser for personalet

9 Utviklingstrekk

10 Revisjon av funksjons- og arealprogram i spørsmål Hvordan skal byggene fremme barns læringsprosesser, utvikling og danning, og være ramme for pedagogisk arbeid? Hvordan ivareta de minste barna? Organisering av byggene, grupper, fleksibilitet? Størrelse på barnehager? Størrelse på fellesarealer kontra andre rom? Tilrettelegging for de ansatte? Tilrettelegging for nærmiljøet?

11 Hvem bygger vi for? Barna - trygghet og omsorg, lek og læring, sosialt samspill, opplevelser og aktiviteter Personalet attraktiv, inspirerende og utviklende arbeidsplass, pedagogisk, ergonomisk og administrativ Foreldrene trygghet for barns trivsel og utvikling, møtested med personalet og andre Nærmiljøet tilbud til andre beboere, møtested innomhus og lekeplass ute

12 Bakgrunn og hensikt for ny metodikk for utvikling av nye barnehageanlegg Bygd ca 75 nye barnehager siste 10-år Nytt funksjons- og arealprogram Politisk ønske om gjentakelse av løsninger, kostnadsdempende tiltak og tidlig involvering av entreprenør Benytte gode løsninger og eksisterende materiale Plangruppearbeid innenfor eksisterende fysiske rammer

13 Ny metodikk Felles plangruppe med representanter fra flere kommende barnehageprosjekter Prosessveileder og tegnende sekretær Ta utgangspunkt i tre eksisterende eksempelbarnehager Befaringer og vurderinger av erfaringer Felles beslutning om en modell når det gjelder - planløsninger for barnas arealer - administrasjon - forslag til eventuelle utviklingstiltak Grunnlag for anbudskonkurranse

14 Mål med prosessen Læringsmål: Deltakerne i plangruppen skal få en økt forståelse for hvordan et barnehagebygg kan brukes. Dette skal igjen føre til at barnehagens potensial blir bedre utnyttet Optimalisering av selve bygget: Ta ut det forbedringspotensialet som finnes i de barnehagene vi allerede har. Overføre dette til en bedre utnyttingseffekt i de nye barnehagene vi bygger Kostnadsbesparelser: Korte ned veien til prosjektering. Gjenbruk av løsninger

15 Gangen i arbeidet

16 Tre eksempelbarnehager - kriterier Ulik planløsning: Bredt grunnlag for diskusjonen. Mange muligheter for organisering av rom og ikke kun en fasit. Ulik alder: Viser en utvikling i kommunens barnehageutbygging. Eldre bygg er mer innbodd og har mer funnet formen enn de nyeste. Kompetente styrere med ulik erfaring: Historiefortellere. Tilføre deltakerne nyttig informasjon og faglig påfyll. Erfaringer med plangrupper, og perioden etter at bygget står klart. Gjørtlerveien (2006) Nedre Flatåsen (2010) Øya (2016)

17 Spørsmål i første planmøte Hvilke utviklingsbehov har vi i eksisterende barnehager? Hvilke muligheter vil de fysiske mulighetene i en ny barnehage gi? Hvordan vil ny rammeplan påvirke pedagogikken i framtidens barnehage?

18 Befaringer med gåanalyse på utvalgte stoppesteder Garderobe (stell, skift, sov) Allrom/kjøkken (mat, spis, aktivitet) Base/gruppens hjemmeområde (tilhørighet, aktivitet, spesialisering, spis) Verksted/atelier (spesialisering, aktiviteter) Fellesrom/torg (Aktiviteter, samlinger) Personaldel (møter, sosiale soner, pause, spising) Helhetsinntrykk

19 Gjørtlervegen barnehage, 2006

20 Nedre Flatåsen barnehage, 2010

21 Øya barnehage, 2016

22 Øya barnehage - valgt som modell for nye anlegg God overordnet organisering Oppleves som kompakt og oversiktlig Logisk plassering av funksjoner Bredt spekter av romtypologier Mange møteplasser Gode arbeidsforhold Utviklingspotensiale i arealfordeling mellom allrom og baserom, og gruppeinndelinger ved måltider

23

24 I ettertid er materialet allerede benyttet... Nå i juni kom beslutning om ny barnehage i Ranheimsfjæra Fire plangruppemøter ble gjennomført august-september Utarbeidet anbudsmateriale med utgangspunkt i Øya bhg Totalentreprisekonkurranse ble annonsert 29. september

25 Forventninger til barnehager med nye anlegg Utvikle en pedagogisk plan fram til innflytting og bruk - mål og visjoner om: Dagens situasjon Ny situasjon i ca 2020 Utviklingsmål Kompetansemål Prosessmål Resultatmål

26 Takk for meg - og husk: Det handler aldri bare om romløsninger; men om pedagogikk, barnesyn, syn på læring, på barnehagens plass i samfunnet, på den enkelte barnehages kultur, personalets kompetanse og på organisering og ledelse i en kontekst.