Motivasjon, tru på seg sjølv og ros

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Motivasjon, tru på seg sjølv og ros"

Ada Simonsen
6 år siden
Visninger:

1 Motivasjon, tru på seg sjølv og ros Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen «Foreldrekveld» FAU Sæbø skule Sæbø skule,

2 Tema for kvelden Motivasjon, meistring og læring: Samspel mellom elev og miljø Kva er hovudkjelder til elevane si tru på at dei kan klara skulearbeidet Rosen sine dilemma og informasjonen si kraft Utvikling og endring av lært hjelpeløyse hos elevane

3 Bakgrunnslitteratur Lillejord, S., Manger, T. & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Lærerprofesjonalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Manger, T. (2011). Det vet vi om: Motivasjon og mestring. Oslo: Gyldendal. Manger, T. & Wormnes, B. (2015). Motivasjon og mestring. Utvikling av egne og andres ressurser. Bergen: Fagbokforlaget. Manger, T. (under trykking). Motivasjon, tro på seg selv og rosens tvetydighet. Om betingelser for læring i skolen. Frederikshavn: Dafolo AS. Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Undervisning og læring. Bergen: Fagbokforlaget.

4 Motivasjon og læring i skulen Samspel mellom forhold i eleven (t.d. evne, kunnskap, innsats, forventning om meistring, tru på seg sjølv, lært hjelpeløyse) og forhold i miljøet (t.d. heimemiljø, kompetanse hos læraren, lærestoff, tilgang på meistringsopplevingar, rollemodellar, skuleleiing, skulen sitt eksterne støtteapparat )

5 Høna og egget Det er ein positiv samanheng mellom elevane si tru på seg sjølv og skuleprestasjonar. (Hansford og Hattie, 1982, etter gjennomgang av 128 undersøkingar)

6 Meistringsforventning sjølvtillit sjølvoppfatning tru på seg sjølv Korleis formast slike opplevingar hos eleven? Kva gjorde «Tru-på-seg-sjølv-rørsla» i USA og kva viste forskarane si evalueringane av strategiane deira?

7 Øving gjer meister For å bli betre i matematikk må elevane løysa oppgåver, utvikla problemløysingsstrategiar eller tileigna seg betre studievanar ikkje repetera for seg sjølv at dei er briljante og talentfulle (Roy Baumeister, 2005) Å prøva å snakka folk til å tru godt om seg sjølv utan å utstyra dei med den kompetansen som skal til hjelper ikkje mykje. Det skal mykje meir til enn høg tru på seg sjølv for å kunne meistra oppgåver (Albert Bandura, 1997)

8 Kva er kjelder til eleven si tru på seg sjølv? Vaksne bør knyta utvikling av tru på seg sjølv hos borna til læring og framgang (Baumeister, Campbell, Krueger & Vohs, 2003 ein konklusjon etter gjennomgang av internasjonal forskingslitteratur om kva som byggjer opp tru på seg sjølv)

9 Toppidrett Hvis du tror topputøvere fremdeles hører på kasetter med du er best du kan klare det du er en vinner!, så tar du feil. (Børge Stensbøl, tidlegare toppidrettssjef i Noreg, 2001)

10 Kva påverkar sjølvkjensla? Døme frå rehabilitering På min vei tilbake til et fullverdig liv har jeg forsøkt å sette meg delmål. Hvert delmål jeg har nådd har vært godt for selvvfølelsen min. Det gir meg håp for fremtiden at jeg får til noe i dag, det betyr at det ikke finnes noen grense for hva jeg vil få til i fremtiden. (Runar Vincents Johannesen, voldsoffer som har gått gjennom ei rekke hjerneoperasjonar, og skrive boka Tilbake til livet. VG, )

11 Ros Kva har ros til eleven å seia for læring? Korleis skal vi rosa?

12 Kva type ros tener best elevane? Ros til eleven som person (personros)? (t.d. «Du er verkeleg flink», «Du er skarpare enn du trur») ELLER Ros for det eleven gjer (oppgåveros)? (t.d. «Du jobba verkeleg godt med den oppgåva», «Du brukte ein god framgangsmåte») Vaksne gir born med låg tru på seg sjølv meir personros enn dei gir born med høg tru på seg sjølv, men mindre andre former for ros (Brummelmann mfl., 2013)

13 Effekten av tilbakemeldingar i skulen (Valerie Shute, 2008 systematisk litteraturgjennomgang) Gi tilbakemelding knytt til oppgåva eleven arbeider med, men unngå personretta tilbakemelding. Generell ros eller kritikk av person gjer at eleven rettar merksemda mot «sjølvet», noko som distraherer han/ho frå oppgåva og dermed frå læring.

14 Rosen sitt dilemma og informasjonen si kraft Tilbakemeldingar som inneheld generell positiv eller negativ omtale av eleven som person har liten effekt på læring. Informasjon om oppgåveløysing har stor effekt. (John Hattie, 2009, metaanalyse)

15 Mentalitet hos elevane Statisk mentalitet Vekstmentalitet (Carol Dweck, 2012) Elevar som trur at evne kan utviklast gjennom øving og innsats fullfører fleire treningsøkter i oppgåveløysing enn dei som trur at intelligensen er statisk (Eva Appelgren, 2015)

16 Mentalitet og tilbakemelding Personros fremjar statisk mentalitet, mens ros for innsats og strategi fremjar vekstmentaliet. Dweck (2012) Utvikling av statisk mentalitet eller vekstmentalitet skjer gjennom tilbakemeldingar over lang tid. (Gunderson mfl., 2013)

17 Fire bidrag hos vaksne til låg tru på seg sjølv hos borna (Patterson & Forgatch, 2000) «Gniarane» «Kosarane» «Straffarane» «Du er ein fiasko» Reager konsekvent på borna sin oppførsel så konsekvent at dei kan stola på det (s. 95)

18 Kva vaksenrolle fremjar indre motivasjon, læring og trivnad i skulen? Den autoritative føresette (Baumrind, 1970, 1991) Den autoritative læraren (Dever & Karabenick, 2011)

19 Samanhengen mellom foreldrestil og indre motivasjon og prestasjonar i skulen (Baumrind, 1971, 1991) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Varm omsorg og hyppig kommunikasjon Forventningar og krav i tråd med barnet sin alder (støtta gradvis sjølvstende) Mindre grad av varm omsorg og mindre kommunikasjon Høge forventningar og krav Varm omsorg og hyppig kommunikasjon Låge forventningar og krav Korkje varm omsorg, oppmerksemd eller forventningar og krav Fast kontroll med åtferd, grunngir kontrollen Fast kontroll med åtferd, grunngir ikkje kontrollen

20 Kva ved læraren fremjar læring? (Hattie, 2003, 2009) Lærarane har svært mykje å seia*, og den læraren som skaper mest læring. har høge forventningar til alle elevane skaper positiv elev-lærar-relasjon kan leia/styra klassen identifiserer kva elevane bør jobba med knyter tilbakemeldingane til desse små, men viktige stega i læreprosessen brukar og praktiserer reglar *Forklarer statistisk kring 30 prosent av læring hos ein gjennomsnittselev gjennom skuletida

Lærarstil: Effekt på interesse for matematikk og prestasjonar i faget (Dever & Karabenick, 2011) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Høg grad av omsorg og oppmerksemd Relativt låg grad av

21 Lærarstil: Effekt på interesse for matematikk og prestasjonar i faget (Dever & Karabenick, 2011) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Høg grad av omsorg og oppmerksemd Relativt låg grad av omsorg og oppmerksemd Høg grad av omsorg og oppmerksemd Høge skulefaglege forventningar og krav Høge skulefaglege forventningar og krav Låge skulefaglege forventningar og krav Rettferd Reglar Reglar

22 Låg forventning som tilleggsbyrde

23 Kontrollplassering Viser til om vi opplever at årsakene til det som skjer med oss er styrt av forhold i oss sjølve eller forhold utanfor oss sjølv. (Julian Rotter, 1954)

24 Kontrollplassering knytt til skulefagleg framgang Indre kontrollplassering viser til ei oppleving av at framgang er direkte knytt til eiga åtferd Ytre kontrollplassering viser til ei oppleving av at framgang ligg under andre sin kontroll, eller er styrt av skjebne, flaks eller tilfeldige forhold

25 Kjenneteikn ved lært hjelpeløyse elevar Dei opplever at nederlag kjem av indre, stabile og ukontrollerbare forhold Dei opplever at når dei lukkast kjem det av ytre, ustabile og ukontrollerbare forhold

26 Lært hjelpeløyse og prinsipp for tiltak Når det går godt (t.d. løyser ei oppgåve): Eleven ser ikkje at det er ein samanheng mellom eigne handlingar og eit positivt resultat Skap læringssituasjonar der eleven kan oppleva å lukkast (styr hans/hennar fortolking mot indre og kontrollerbare årsaker).

27 Personretta tilbakemelding og lært hjelpeløyse Elevar som får tilbakemeldingar som inkluderer evaluering av dei sjølve, personlegdomstrekka eller evnene deira har ein klart større tendens til å visa hjelpeløyse reaksjonar enn barn som får tilbakemelding om innsats og strategi. Kamins og Dweck (1999)

28 Skeiserenn (Olav H. Hauge) Du startar i lag med storskridaren. Du veit du ikkje kan fylgja han, Men du legg i veg Og brukar all di kraft Og held lag ei stund. Men han glid ifrå deg Det kjennest litt skamfullt med det same. Til det kjem ei merkeleg ro yver deg, Kan ikkje storskridaren fara! Og du fell inn i di eiga takt Og kappestrid med deg sjølv. Meir kan ingen gjera. Glid ifrå deg, glid ifrå deg Snart er han heile runden fyre.

Like dokumenter

Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar. Tema for dagen. Bakgrunnslitteratur. Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning

Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning Gardermoen 10. september 2015 Tema for