Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv Kjetil Børhaug

2 Innleiing Kommunal barnehagepolitikk ekspanderer Utfordringar for styring/organisering (eigar-styresmakt). Styring og profesjonalitet i eigne barnehagar. Styresmakt for alle bhg i kommunen Oppfølging av det statlege rammeverket Utvikla eigne barnehagepolitiske prioriteringar Organisatorisk kapasitet SOL og LfL

3 STYRINGSFORMER Grasrotautonomi Konsensusbygging Nettverk Rettleiande standardar Rammestyring Hierarkisk standardisering

4 STYRING OG PROFESJONALITET I EIGNE BHG Profesjonalitet som Lokal grasrotautonomi Delvis autonomi innan vide rammer Hierarkisk fagstyre Konsensusbyggande prosessar/samarbeid. Ulike eigarar, ulike rammer. Varierer ikkje med off privat Nokre private sterkt hierarkiske Kva er mest eigna i dykka kommunar?

5 Kva FORM har den kommunale eigarstyringa? % Lite Noko Mykje Svært mykje na Hierarkisk standardisering Vi lagar reglar for bhg Pakkepålegg Vi def standardar Felles fagleg tilnærming Konsensusbygging-Ress Utv prosjekt saman Tilbod om pakkar Sjølvvalde kurs Ress til gode idear Gir ut ped ress

6 Konsensusbygging-Nett Laga nettverk Samtalepartnar Deltar i planarbeid Forhandlar Hovudfunn Heile breidda ulike kommunar har gjort ulike val. Tendens til nettverk/samarbeid og felles tilnærmingar. Nokre kommunar gjer lite og ingenting grasrotautonomi (som mange vil ha).

7 Å VERA BARNEHAGESTYRESMAKT Tilsynet Barnehagestyresmakt ut over tilsynet Tilsynet mellom Dommarrolla Rådgjevar Hestehandlar Seremonimeister Ekspert Forskar (evaluering). Kan ein velja? Erfaringar?

8 Kor stort er styringsbehovet hypotesar. Grasrotautonomi tillit til fagfolka/berre barnepass Avdekka useriøse aktørar, sikra minstekrav tilsyn. Utveksling og innovasjon Skuleførebuing Tidleg innsats Samla oppvekstpolitikk/lokalsamfunnsutvikling.

9 Empiri: kommunane si vurdering av eiga rolle. Kvifor driv kommunane barnehagar sjølve? (%stor grad) Utfordra med kvalitet 20 Dei private for einsidige 25 Komp til å vera styresmakt 25 Fordi dei private ikkje byggjer nok 18 Behov for målretta og samordna tilbod 78 Samfunnsutvikling 90 stor tillit dei private monaleg styringsbehov

10 Korleis samordna utan anbod og med svakt tilsyn nett Omfang og vurdering av nettverk (jfr konsensusbygging) % stor grad/svært stor grad. Komm Privat K har invitert Stabilt samarbeid Konflikt 2 5 Rutinisert Om fagleg innhald Eigar inne Ulike ped syn 6 14 Dialog om samarbeidet N

11 Kor godt er grunnlaget for samarbeid i nettverka? Vurderingar av om det er bra med privat bhg drift % del Nei Nokon grad Stor grad Fridom og like sjansar K P Rom for å fremja verdiar K P Fri næringsverksemd K P Ja, komm byggjer ikkje nokk P Komm treng konk K P Gir innovasjon K P

12 Vurderingar av om det er bra med privat bhg drift % del Nei Nokon grad Stor grad Nei, k satsar meir fagleg K P Nei, for dårleg kontroll med P K P Nei, private har uheldige verdiar K P Nei, det blir for tilfeldg tilbod K P Nei, K ivaretar samf omsyn best K P

13 Fortolking: Dei private Fridom, næring, eigen verdiprofil avsondring? Tydeleg skepsis til kommunal innsats og kvalitet Kommunane Mindre kritiske til dei private Men behov for samordning

14 MØTA STATLEGE RAMMER Lite statleg hierarkisk standardisering Rammeplanen rammer, reglar og rettleiing Konsensusbygging i vekst Rettleiande ressursar Nettverk og dialog Stiller større krav til kommunen Overvaking Portvaktar Translatør Talsmann Greier de fylgja med og ta unna?

15 KOMMUNALE BARNEHAGEPOLITISKE MÅL Statleg styring: meir vekt på læring for born. I spenning til den barnesentrerte pedagogikken? Kva meiner kommunane og andre eigarar her?

16 Komm Relig Ideell Kommers Foreldre Læring må skje i dagleg samspel Læring skje ut frå barns interesser Læring må skje i formelle situasjonar Læring må vera til- rettelagt og med progresjon Læring må skje i tematiske opplegg Læring må knytast til leik Læring må sjåast i samanheng med skulen Nei Litt Ja Nei Litt Ja Nei Litt Ja Nei Litt Ja Nei Litt Ja

17 Unisont om leik, dagleg samspel og barnesentrering Variasjon: Rundt halvparten koplar sterkt til skulen Rundt 1/3 vektlegg sterkt formell læring, progresjon, tematiske opplegg i tillegg. Ei omfortolking Stort mindretal i retning klart planlagt læring i alle eigargrupper Kva meiner kommunen om barns læring i barnehagen? Generelt mellom læring og barnesentrering? Særlege satsingar?

18 ORGANISATORISK KAPASITET OG KOMPETANSE Eiga bhg eining eller ledd i utd adm samla? Statleg forvaltning: integrasjon Av 191 kommunar har 1 årsverk eller meir til bhg (20%).Jfr Askim Dei fleste har opp til 1 årsverk I ein del kommunar er det ingen som veit 75% av 191 kommunar har ein person med bhgl bakgrunn i adm. Blir det ulik barnehage av ulike løysingar? LfL: di meir ped kapasitet til bhg, di fleire tiltak i eigne bhg.

19 Kva for tiltak (alle slags eigarar)? Fagområda generelt Sosial kompetanse Læring av praktiske gjeremål Skulestart Våre særlege verdiar Læringsformer Læring i kvardagen Prosjekt Leik Progresjon Pakkar Barnesentrert Testar

20 Tidleg innsats Læringsmiljø Motivera born for læring Meistring Kvart av dei ulike fagområda. Nokon som har hatt andre tiltak enn desse?

21 Stor breidde Liten skilnad mellom kommunale og dei andre (LfL) Dei private jevnt litt høgare (særleg fagområda) K høgare på tidleg innsats, lesetrening, språk,testar. Stor variasjon mellom kommunane og mellom dei private. Bør det vera stor variasjon i kva kommunane satsar på? Men altså meir med større ped kapasitet øyremerka bhg

22 Institutt for administrasjon og organisasjonsvitskap