Motivasjon, læring og tilbakemelding i. og den gode skulen. Problemstillingar for innlegget. Bakgrunnslitteratur. Lesekonferansen 2013

Transkript

1 Motivasjon, læring og tilbakemelding i den gode skulen Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Lesekonferansen 2013 Måndag 18. mars 2013 Stavanger Forum Problemstillingar for innlegget Motivasjon og læring som resultat av samspel mellom elev og læringsmiljø Forventning om meistring hos eleven (selfefficacy) og den gode skulen Tilbakemeldingar til eleven: Ros eller informasjon? Kva har den autoritative læraren å seia for læring og trivnad? Lært hjelpeløyse hos elevar som hinder for læring Bakgrunnslitteratur Lillejord, S., Manger, T. & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Lærerprofesjonalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Undervisning og læring. Bergen: Fagbokforlaget. Manger, T. (2011). Det vet vi om: Motivasjon og mestring. Oslo: Gyldendal. Manger, T., Asbjørnsen, A. & Munkvold, L. (2008). Lese- og skrivevansker og atferdsvansker. I Tønnesen, F. E., Bru, E. & Heiervang, E., Lesevansker og livsvansker om dysleksi og psykisk helse. Stavanger: Hertervig Akademisk. Wormnes, B. & Manger, T. (2005). Motivasjon og mestring. Veier til effektiv bruk av egne ressurser. Bergen: Fagbokforlaget. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 metaanalyses relating to achievement. New York: Routledge. 1

2 Kunnskapsbasert praksis i skulen Kontekst Forskingsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap. Skjøn og dømekraft Kontekst Eleven og føresette sine prioriteringar og medverknad Kontekst Motivasjon og læring i skulen Samspel mellom intrapersonlege forhold (t.d. intelligens, kunnskap, motivasjon, forventning om meistring, kontrollplassering, lært hjelpeløyse) og situasjonsforhold (t.d. heimemiljø, kompetanse hos læraren, lærestoff, tilgang på meistringsopplevingar, rollemodellar, skuleleiing, skulen sitt eksterne støtteapparat ) Kognitive aspekt ved motivasjon og læring Forventning om meistring (self-efficacy): Eleven sine tankar om korleis det kjem til å gå når han/ho skal løysa ei oppgåve Kontrollplassering (locus of control): Fortolking hos eleven av noko som allereie har skjedd Kva har desse forholda å seia for læring i skulen? 2

3 Albert Bandura ( ) Meistring hos menneske er resultat av samhandling mellom individet si åtferd, personforhold (kognitive, affektive og biologiske) og forhold i miljøet Ein teori som fornektar at tankar kan regulera handlingar kan ikkje forklara kompleks menneskeleg åtferd (Bandura, 1997) Samanhengen mellom lese- og skrivevanskar og åtferdsvanskar: Fire moglege forklaringar Lese- og skrivevanskar fører til åtferdsvanskar (t.d. Bennet, Brown, Boyle, Racine & Offord, 2003; Halonen, Aunola, Ahonen & Nurmi, 2006) Åtferdsvanskar fører til lese- og skrivevanskar (t.d. Arnold, 1997; Sanson, Prior & Smart, 1996) Ein felles tredje faktorar forklarer utviklinga av begge vanskane (t.d. Carroll, Maughan, Goodman & Meltzer, 2005; Trzesniewski, Moffitt, Caspi, Taylor & Maughan, 2006) Transaksjonseffekten: Gjensidig påverknad mellom vanskane over tid (t.d. Trzesniewski, Moffitt, Caspi, Taylor & Maughan, 2006) Det gjensidige samspelet (Bandura, 1997) Åtferd Døme: -lese- og skriveåtferd -idrettsåtferd -uroleg åtferd Person (biologiske, kognitive og affektive forhold) Viktig kognitivt omgrep: Self-efficacy Miljø Døme: -heim -skule -idrettsmiljø 3

4 Personleg forventning om meistring (self-efficacy) Self-efficacy handlar om kor godt ein sjølv kjenner seg i stand til å gjennomføra ei oppgåve eller meistra ein spesifik situasjon (Bandura, 1997; Jones & Shepard, 2011) Det handlar ikkje om å vera god eller dårleg men er ei tankemessig evaluering av eigen oppgåvekapasitet Kjelder til forventning om meistring (self-efficacy) Autentiske (verkelege) meistringsopplevingar Andre sine døme (imitasjonslæring, modellæring) Verbal overtaling Fysiologisk og emosjonell tilstand hos eleven (Bandura 1997, 2001) Forventning om meistring, delmål og tilbakemelding Det er ein nær samanheng mellom dei måla som blir sett for skulearbeidet og forventning om å meistra det same skulearbeidet (Schunk og Pajares, 2005) Der det er mogleg, knyt tilbakemeldingane til delmåla og framgang mot desse måla (Shute, 2008) 4

5 Prinsipp for tilbakemelding til eleven (Valerie Shute, 2008) Fokus på oppgåva, ikkje eleven Gi klare, objektiv tilbakemelding, munnleg eller skriftleg Flytt fokus frå prestasjon til læring Gi tilbakemelding etter at eleven har prøvt ei løysing Delmål: Døme frå rehabilitering På min vei tilbake til et fullverdig liv har jeg forsøkt å sette meg delmål. Hvert delmål jeg har nådd har vært godt for selvvfølelsen min. Det gir meg håp for fremtiden at jeg får til noe i dag, det betyr at det ikke finnes noen grense for hva jeg vil få til i fremtiden. (Runar Vincents Johannesen, voldsoffer som har gjenomgått ei rekke hjerneoperasjonar, og skrive boka Tilbake til livet. VG, ) Forholdet mellom forventning om meistring og skulefagleg sjølvoppfatning Sjølvoppfatning i eit fag avspeglar eleven sin forventning om å meistra dei ulike oppgåvene som inngår i faget (Bandura, 1997) Positiv sjølvoppfatning kjem av læring og framgang (Baumeister mfl., 2003) 5

6 Toppidrett Hvis du tror topputøvere fremdeles hører på kassetter med du er best du kan klare det du er en vinner!, så tar du feil (Børge Stensbøl, tidlegare toppidrettssjef i Noreg, 2001) Effektive trenarar i eliteidrett (Kriterium for å vera med i undersøkingane: Hadde hatt utøvarar i OL- og VM) Har høge forventningar til utøvarane Gir utøvarane støtte og rettleiing i å stegvis nå dei måla som er forventa Unngår å setja uerfarne utøvarar i situasjonar der dei kan koma til å feila Støttande tilbakemeldingar på meistring av delmål Oppmuntrar indre tale, som støtte for delmål og ballast mot nederlagskjensle når det går gale Nedtonar fokus på vinn eller tap (Gould, Hodge, Peterson & Giannini, 1989; Walsh & Dickey, 1990) Kva vaksenrolle fremjar indre motivasjon, læring og trivnad i skulen Den autoritative føresette (Baumrind, 1970, 1991) Den autoritative læraren (Dever & Karabenick, 2011) 6

7 Samanhengen mellom foreldrestil og kompetanse og positiv sosialisering i skulen (Baumrind, 1971, 1991) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Varm omsorg og hyppig kommunikasjon Forventningar og i tråd med eleven sin alder (støtta gradvis sjølvstende) Mindre grad av varm omsorg og mindre kommunikasjon Høge Varm omsorg og hyppig kommunikasjon Låge Korkje varm omsorg, oppmerksemd eller Fast kontroll med åtferd, grunngav kontrollen Fast kontroll med åtferd, grunngav ikkje kontrollen Faktorar ved lærar som fremjar læring 1.Evne til å inngå i og oppretthalda sosiale relasjonar til den einskilde eleven 2.Kompetanse til å leia klassen og utvikla og overhalda reglar 3.Fagleg og fagdidaktisk kompetanse (Nordenbo mfl., 2008) Kva ved læraren fremjar læring? (John Hattie, 2009) Lærarane har høg* effekt, og den læraren som skaper mest læring.. har høge forventningar til alle elevane skaper positiv elev-lærar-relasjon kan leia/styra klassen identifiserer kva elevane bør jobba med knyter tilbakemeldingane til desse små, men viktige stega i læreprosessen brukar og praktiserer reglar *Målt ved Cohen s d-verdi 7

8 Lærarstil: Effekt på interesse og meistring (Dever & Karabenick, 2011) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Høg grad av omsorg og oppmerksemd Høge skulefaglege Relativt låg grad av omsorg og oppmerksemd Høge skulefaglege Høg grad av omsorg og oppmerksemd Låge skulefaglege Rettferd Reglar Reglar Låg forventning som tilleggsbyrde Kontrollplassering og tilbakemelding ( Locus of control ) Viser til om vi opplever at årsakene til det som skjer med oss er styrt av forhold i oss sjølve eller forhold utanfor oss sjølve (Julian Rotter, 1954) 8

9 Kontrollplassering knytt til framgang i skulefag Ytre kontrollplassering viser til oppleving av at framgang ligg under andre sin kontroll, eller er styrt av skjebne, flaks eller tilfeldige forhold Indre kontrollplassering viser til oppleving av at framgang er direkte knytt til eiga åtferd Kva relevans har kunnskap om dette for læraren sine tilbakemeldingar til eleven og eleven sin motivasjon? Kontrollplassering, emosjonar og tilbakemelding (Weiner, 1996) Eleven utfører ei oppgåve Eleven vurderer resultatet Generell emosjonell reaksjon Motivasjon for seinare oppgåver Forventning om framtidig prestasjon Spesifikk emosjonell reaksjon Årsaksfortolking Lært hjelpeløyse Tilstand ein kan koma i etter å ha vore utsett for situasjonar ein ikkje har kontroll over (Overmier & Seligman, 1967) 9

10 Lært hjelpeløyse: Flukten fra mor og Drømmen om Everest I stedet for å tvinges til å lære, til å mestre den nye, ufrivillige hverdagen, ble han fullstendig tatt hånd om av mor (Hauge, 2007, i boka om Cato Zahl Pedersen) Kjenneteikn ved lært hjelpeløyse elevar nederlag i skulen tilskrive indre, stabile og ukontrollerbare forhold suksess tilskrive ytre, ustabile og ukontrollerbare forhold fokus på tilkortkoming ein kjenner seg dømd til å mislukkast (Covington, 1992; Covington & Beery, 1976;) Lært hjelpeløyse Eleven ser ikkje at det er eit samband mellom eigne handlingar og positivt resultat Hjelp han/ho med å gjenoppretta dette sambandet ved å skapa læringssituasjonar der dei kan oppleva å lukkast 10

11 Endring av kontrollplassering Set realistiske mål Tren eleven i å bruka gode strategiar for problemløysing Peik på samanhengen mellom bruken av strategiane og gode løysingar Peik på framgang som skuldast at eleven sjølv tok ansvar Ikkje uttrykk velmeint sympati når eleven feilar, ikkje vis overrasking når eleven lukkast, ikkje overdriv uoppmoda hjelp og ikkje gi overdriven ros for meistring av lette oppgåver (Borich & Tombari, 1997; Carr & Borkowski, 1989; Dacey, 1989; Good & Brophy, 1991) Konklusjon: Den gode skulen har lærarar som knyter det nye som skal lærast til det eleven kan frå før (t.d. Ausubel) fremjar forventning om meistring (t.d. Bandura) fremjar indre kontrollplassering (t.d. Weiner) har høge men realistiske forventningar til elevane, set seg inn i deira behov og gir dei trygge rammer (t.d. Hattie) knyter utvikling av positiv sjølvoppfatning hos elevane til læring og framgang (t.d. Baumeister) 11