Motivasjon, meistring og klasseleiing
|
|
- Elin Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Motivasjon, meistring og klasseleiing Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Forskingsgruppe for kognisjon og læring Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Fagkonferanse Utdanningsdirektoratet 12. november 2012, kl Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo Problemstillingar for innlegget Motivasjon, meistring og læring: Samspel mellom elev og læringsmiljø Vurderingspraksis og tilbakemeldingar som fremjar læring: Vekt på ros eller informasjon? Kva har forventning om meistring (self-efficacy) å seia for motivasjon og læring? Kva læringsmiljø påverkar forventning om meistring? Kva har den autoritative læraren å seia for indre motivasjon, læring og trivnad hos elevane? Kontrollplassering og tilbakemelding: Korleis kan ein unngå lært hjelpeløyse hos elevane? Generell bakgrunnslitteratur Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2009). Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget.* Lillejord, S., Manger, T. & Nordahl, T. (2010). Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget.* Manger, T. (2011). Det vet vi om: Motivasjon og mestring. Oslo: Gyldendal. Wormnes, B. & Manger, T. (2005). Motivasjon og mestring. Veier til effektiv bruk av egne ressurser. Bergen: Fagbokforlaget. *Reviderte utgåver kjem tidleg i
2 Kunnskapsbasert praksis i skulen Kontekst Forskingsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap. Skjøn og dømekraft Kontekst Eleven og føresette sin medverknad Kontekst Motivasjon og læring i skulen Samspel mellom intrapersonlege forhold (t.d. genetikk, evne, kunnskap, innsats, motivasjon, verdiar, forventning om meistring, kontrollplassering, skulefaglege sjølvoppfatning) og situasjonsforhold (t.d. heimemiljø, kompetanse hos læraren, lærestoff, meistringsopplevingar, rollemodellar, evaluering, skuleleiing, skulen sine eksterne samarbeidspartnarar ) David Ausubel ( )... viss eg skulle redusera heile den pedagogiske psykologien til berre eitt prinsipp, ville eg seia dette: Den viktigaste einskildfaktoren som påverkar læring er det eleven allereie kan. Set deg inn i det og lær han/ho deretter. Ausubel (1968) 2
3 Jerome S. Bruner ( ): Læraren sin fagkompetanse «Ingen omfattende forskning er nødvendig for å fastslå at formidling av kunnskaper i aller høyeste grad er avhengig av at en selv mestrer de kunnskapene en skal formidle» (Bruner, 1960, norsk utg. 1970) Utvikling av kunnskap til fremje av læringsutbyte (Timperley, Wilson, Barrar & Fung, 2007) Kva er eleven sitt læringsbehov? Kva er læraren sitt læringsbehov? Kva fekk læraren sitt endra opplegg å seia for læring og trivnad hos elevane? Utvikling/utforming av opplegg og oppgåver? Gjennomføring av opplegg og oppgåver? Vurderingspraksis med tydelege tilbakemeldingar «Konkrete og læringsfremmende tilbakemeldinger som peker framover, øker motivasjonen og arbeidsinnsatsen. Lærere og skoleledere må ha god innsikt i hvordan dette skal gjøres» «Jeg synes det er viktig å få klare, raske tilbakemeldinger av læreren, da får man fort beskjed om hva som er bra, og hva som kan endres og forbedres» (Jente 14, elevpanelet) Meld.St. 22 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter 3
4 Tilbakemeldingar som aukar læring hos eleven (Valerie J. Shute, 2008) Fokus primært på oppgåva, ikkje eleven Flytt fokus frå prestasjon til læring (prosess) Reduser kløfta mellom kva eleven her og no meistrar og det som er målet for meistring Gi tilbakemelding på delmål Gi klare og enkle tilbakemeldingar Gi objektiv tilbakemelding, munnleg eller skriftleg Gi tilbakemelding etter at eleven har prøvt ei løysing Kva er målet; korleis når eleven det; kor går han/ho vidare Albert Bandura ( ) Meistring hos menneske er resultat av samhandling mellom individet si åtferd, personforhold (kognitive, affektive og biologiske) og forhold i miljøet. Ein teori som fornektar at tankar kan regulera handlingar kan ikkje forklara kompleks menneskeleg åtferd (Bandura, 1997) Personleg forventning om meistring (self-efficacy) Self-efficacy handlar om kor godt ein sjølv kjenner seg i stand til å gjennomføra ei oppgåve eller meistra ein spesifik situasjon (Bandura, 1997; Jones & Shepard, 2011) Det handlar ikkje om å vera god eller dårleg men er ei tankemessig evaluering av eigen oppgåvekapasitet 4
5 Kjelder til eleven sin forventning om meistring (self-efficacy) Autentiske (verkelege) meistringsopplevingar Vikarierande erfaringar (imitasjonslæring, modellæring) Verbal overtaling Fysiologisk og emosjonell tilstand hos eleven (Bandura 1997, 2001) Forholdet mellom forventning om meistring (self-efficacy) og skulefagleg sjølvoppfatning Sjølvoppfatning i eit fag avspeglar eleven sin forventning om å meistra dei ulike oppgåvene som inngår i faget (Bandura, 1997) Kjelder til eleven sitt sjølvverd We encourage linking self-esteem to learning and improvement (Baumeister, Campbell, Krueger & Vohs, 2003 konklusjon etter gjennomgang av internasjonal forskingslitteratur om kva som byggjer opp individet sitt sjølvverd) Kvifor tok «the self-esteem movement» feil? 5
6 Verdien av delmål: Døme frå rehabilitering På min vei tilbake til et fullverdig liv har jeg forsøkt å sette meg delmål. Hvert delmål jeg har nådd har vært godt for selvvfølelsen min. Det gir meg håp for fremtiden at jeg får til noe i dag, det betyr at det ikke finnes noen grense for hva jeg vil få til i fremtiden (Runar Vincents Johannesen, voldsoffer som har gjenomgått ei rekke hjerneoperasjonar, og skrive boka Tilbake til livet. VG, ) Kva vaksenrolle fremjar indre motivasjon, læring og trivnad i skulen Den autoritative føresette (Baumrind, 1970, 1991) Den autoritative læraren (Dever & Karabenick, 2011) Samanhengen mellom foreldrestil og kompetanse og positiv sosialisering i skulen (Baumrind, 1971, 1991) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Varm omsorg og hyppig kommunikasjon Forventningar og krav i tråd med eleven sin alder (støtta gradvis sjølvstende) Mindre grad av varm omsorg og mindre kommunikasjon Høge forventningar og krav Varm omsorg og hyppig kommunikasjon Låge forventningar og krav Korkje varm omsorg, oppmerksemd eller forventningar og krav Fast kontroll med åtferd, grunngav kontrollen Fast kontroll med åtferd, grunngav ikkje kontrollen 6
7 Kva ved læraren fremjar læring? (Hattie, 2009) Lærarane har høg* effekt, og den læraren som skaper mest læring.. har høge forventningar til alle elevane byggjer opp positiv elev-lærar-relasjon identifiserer kva elevane bør jobba med knyter tilbakemeldingane til desse små, men viktige stega i læreprosessen kan leia/styra klassen brukar og praktiserer reglar *Målt ved Cohen s d-verdi Lærarstil (Dever & Karabenick, 2011) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Høg grad av omsorg og oppmerksemd Relativt låg grad av omsorg og oppmerksemd Høg grad av omsorg og oppmerksemd Høge skulefaglege forventningar og krav Høge skulefaglege forventningar og krav Låge skulefaglege forventningar og krav Rettferd Reglar Reglar Elevar med eksternaliserte og internaliserte vanskar Eit forhold mellom elev og lærar prega av varm omsorg, tillit og låg grad av konflikt aukar læring Sosial støtte gjer at elevar med internaliserte vanskar viser betre tilpassing i skulen Ein god relasjon mellom elev med vanskar (eksternaliserte og internaliserte) og lærar gir godt grunnlag for tiltak (Baker, Grant & Morlock, 2008) 7
8 Faktorar ved lærar som fremjar læring Læraren skal ha evne til å inngå i og oppretthalda sosiale relasjonar til kvar elev kompetanse til å leia klassen og utvikla og overhalda reglar fagleg og fagdidaktisk kompetanse (Nordenbo, Søgaard Larsen, Tifticki, Wendt & Østergaard, 2008) Låg forventning som tilleggsbyrde Beskyttande faktorar i skulen Sosialt vanskelegstilte bydelar i London: Kjenneteikn ved skular med signifikant høgare skuleprestasjonar og signifikant mindre alvorlege åtferdsproblem, kriminalitet og skulk enn naboskular: Vekt på skulefagleg framgang Klare forventningar til elevane og reglar Høg grad av elevdeltaking i aktivitetar Varierte aktivitetar på skulen (Michael Rutter, 1979) 8
9 Kontrollplassering knytt til skulefagleg framgang Indre kontrollplassering viser til oppleving av at framgang er direkte knytt til eiga åtferd Ytre kontrollplassering viser til oppleving av at framgang ligg under andre sin kontroll, eller er styrt av skjebne, flaks eller tilfeldige forhold (Julian Rotter, 1954) Kva relevans har kunnskap om kontrollplassering for læraren sine tilbakemeldingar til eleven og eleven sin motivasjon? Kontrollplassering, emosjonar og tilbakemelding (Weiner, 1996) Eleven utfører ei oppgåve Eleven vurderer resultatet Generell emosjonell reaksjon Motivasjon for seinare oppgåver Forventning om framtidig prestasjon Spesifikk emosjonell reaksjon Årsaksfortolking Evaluering: Samanlikning med andre eller seg sjølv? Vurdering som refererer til norm (andre elevar sine prestasjonar) vs vurdering som refererer til eigen framgang (i høve til eige nivå og tidlegare prestasjon) Konsekvensar for eleven si årsaksfortolking? (Kluger & DeNisi, 1996; Nicholls, 1979; McCloskey & Leary, 1985; Shute, 2008) 9
10 Lært hjelpeløyse Tilstand ein kan koma i etter å ha vore utsett for situasjonar ein ikkje har kontroll over (Overmier & Seligman, 1967) Kjenneteikn ved lært hjelpeløyse elevar nederlag i skulen tilskrive indre, stabile og ukontrollerbare forhold suksess tilskrive ytre, ustabile og ukontrollerbare forhold fokus på tilkortkoming ein kjenner seg dømd til å mislukkast (Covington, 1992; Covington & Beery, 1976;) Lært hjelpeløyse Eleven opplever ikkje at det er eit samband mellom eigne handlingar og positivt resultat Hjelp elevane med å oppretta dette sambandet ved å skapa læringssituasjonar der dei kan oppleva å lukkast 10
11 Oppsummert: Fire dimensjonar eller oppgåver for læraren Skap positiv støttande relasjon til kvar einskild elev Skap og oppretthald struktur, reglar og rutinar Ha tydelege forventningar til alle elevane Etabler kultur for læring eller eit fellesskap som støttar læring (Utdanningsdirektoratet, 2012) Oppsummert: Klasseleiing «Det handler om hva læreren gjør for å skape et miljø som støtter og legger til rette for læring» «Læreren har stort behov for lederkompetanse om hun eller han skal lykkes i undervisningen» (Utdanningsdirektoratet, 2012) It is what teachers know, do, and care about which is very powerful in this learning equation. And it is the one source of variance that can be enhanced with the greatest potential of success (Hattie, 2003) Oppsummert: Bruk lærdom frå klassikarane, ny forsking og erfaringsbasert kunnskap! Knyt det nye som skal lærast til det eleven kan frå før (t.d. Ausubel)! Gi tilbakemeldingar som fremjar forventning om meistring (t.d. Bandura)! Gi tilbakemeldingar som fremjar indre kontrollplassering (t.d. Weiner)! Ha høge men realistiske forventningar til alle elevane, basert på kjennskap til deira behov og skulefaglege nivå (t.d. Hattie)! Styrk sjølvverdet gjennom å vektleggja læring og framgang (t.d. Baumeister mfl.)! Styrk vilkåra for autoritativ klasseleiing varm omsorg, fast leiing, forventningar og krav (t.d. Baumrind, 1971, 1991; Dever & Karabenick, 2011)! 11
12 Sluttord «Rather than attempting to get all students to attain equal level of academic achievement, the educational system should direct its effort toward facilitating an equal level of motivation among all students that is independent of their level of ability» (J. G. Nicholls, 1979) TIL DRØFTING Autoritative lærarar har desse kjenneteikna: Dei viser høg grad av varme og omsorg for elevane, stiller høge forventningar og krav og er flinke til å leia klassen. Kvifor får slike lærarar elevar som viser indre motivasjon, skulefagleg framgang og god framferd? Korleis kan ein styrkja vilkåra for autoritativ klasseleiing? Reflekter over korleis læraren sin kunnskap om elevane sine læringsbehov kan fremja læring. Korleis kan læraren sin analyse av eigen kunnskap auka læringsutbytet hos elevane? Elevane sine forventningar om meistring (self-efficacy) handlar om kor godt dei kjenner seg i stand til å gjennomføra ei oppgåve eller meistra ein spesifik situasjon. Kva forhold i eleven sitt skulemiljø kan over tid byggja opp forventning om meistring? Læraren sine skulefaglege tilbakemeldingar til elevane fremjar eller hemmar læring. Drøft kva kvalitetar ved tilbakemeldingane som fører til skulefagleg framgang. Korleis kan ein lærar motverka lært hjelpeløyse hos skuleelevar? Kva samanheng er det mellom god vurderingspraksis og god klasseleiing? 12
Den gode skulen : Motivasjon, meistring og læring
Den gode skulen : Motivasjon, meistring og læring Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Ny Giv - 2. samling Utdanningsdirektoratet Måndag 25. februar,
DetaljerMotivasjon, læring og tilbakemelding i. og den gode skulen. Problemstillingar for innlegget. Bakgrunnslitteratur. Lesekonferansen 2013
Motivasjon, læring og tilbakemelding i den gode skulen Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Lesekonferansen 2013 Måndag 18. mars 2013 Stavanger Forum Problemstillingar for
DetaljerDen gode skulen: Motivasjon, meistring og læring
Den gode skulen: Motivasjon, meistring og læring Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen NY GIV andre samling Utdanningsdirektoratet Måndag 14. oktober 2013 Radisson Blu Plaza
DetaljerDen gode skulen: Motivasjon, meistring og læring. Problemstillingar for innlegget. Bakgrunnslitteratur
Den gode skulen: Motivasjon, meistring og læring Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen NyGiv avslutningskonferanse 3. desember 2013 Radisson Blu Lillehammer Hotel Måndag 14.
DetaljerMotivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar. Tema for dagen. Bakgrunnslitteratur. Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning
Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning Gardermoen 10. september 2015 Tema for
DetaljerElevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.
Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet I Bergen ERASMUS+ OPPSTARTS- OG ERFARINGSSEMINAR 2018 Senter
DetaljerMotivasjon, tru på seg sjølv og ros
Motivasjon, tru på seg sjølv og ros Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen «Foreldrekveld» FAU Sæbø skule Sæbø skule, 03.11. 2015 Tema for kvelden Motivasjon, meistring og
DetaljerMotivasjon, meistring og læring
Motivasjon, meistring og læring Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Hadelandsprosjektet Onsdag 2. januar 2012 Problemstillingar for dagen Motivasjon
DetaljerVilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn?
Vilkår for læring hos fosterborn Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Oppstartskonferanse Sammen for læring Bergen 14. Januar 2011 Problemstillingar
DetaljerMotivasjon, elevane si tru på seg sjølv og lærarane sine tilbakemeldingar Multiaden i Vest Tema for dagen Bakgrunnslitteratur
Motivasjon, elevane si tru på seg sjølv og lærarane sine tilbakemeldingar Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Multiaden i Vest Gyldendal Undervisning 15. september 2016
DetaljerKorleis motivera elevane til å læra? Motivasjon, elevane si tru på seg sjølv og lærarane sine tilbakemeldingar
Korleis motivera elevane til å læra? Motivasjon, elevane si tru på seg sjølv og lærarane sine tilbakemeldingar Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Multiaden Gyldendal Undervisning
DetaljerMotivasjon. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen
Motivasjon Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Individvariablar, skuleprosessar og resultatvariablar Døme på individvariablar evne kunnskapar/ferdigheter motivasjon åtferd
DetaljerFoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13
FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
Detaljer19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?
Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerTema. Motivasjon for utdanning hos innsette: Det vi veit og det vi kan gjera
Motivasjon for utdanning hos innsette: Det vi veit og det vi kan gjera Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Oppikrim-dagene 2019 Grand Hotel Terminus, Bergen 24. 26. april
DetaljerThe function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015
SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerLæraren sin sosiale og emosjonell kunnskap. Knut Ove Æsøy Førstelektor Høgskolen i Østfold, doktorgradsstipendiat NTNU
Læraren sin sosiale og emosjonell kunnskap Knut Ove Æsøy Førstelektor Høgskolen i Østfold, doktorgradsstipendiat NTNU Mi forforståing PhD: Filosofisk undersøking av kunnskapssynet til grunnskulelærar-
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerKva er typisk for spesialundervisninga i Norge?
Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge Innlegg på konferansen: Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole? Aarhus Universitet 26. april
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerMotivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune.
Motivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune.no Fagfolk kan ikke definere hvordan folk skal ha det i livet. Vi kan
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerFrå tre små til ein stor.
Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar
Detaljer12.03.2015. «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe?
«1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena Teoretiske perspektiv Helsepedagogikk dag 4 Ved Kari Vik Stuhaug Kven kan skildre elefanten? Fabelen frå austen om ti blinde som skulle skildre elefanten Kva skal til
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerEit lærande utdanningssystem?
07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerHANDLINGSPLAN 2014-15
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan
DetaljerSogn Regionråd, 19. mars 2014
Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)
DetaljerTrygge og gode barnehage- og skulemiljø
Trygge og gode barnehage- og skulemiljø Om individuelle, sosiale og kontekstuelle faktorar som formar eit miljø Randi M. Sølvik, 25.okt 2017 Læringsmiljøsenteret.no Trygge og gode barnehage- og skulemiljø
DetaljerOm læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane
Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
DetaljerRelasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13
Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre
DetaljerHva er en god skole? Thomas Nordahl
Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning
DetaljerVelkomen til dykk alle!
Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande
DetaljerEit utviklingsprogram for folkevalde- og administrative skuleeigarar
Eit utviklingsprogram for folkevalde- og administrative skuleeigarar Korleis kan skuleeigarar fremje utvikling av ein skule med høge faglege, kulturelle og sosiale kvalitetar? Kvifor eit utviklingsprogram
DetaljerKorleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?
Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.
DetaljerHelsepedagogikk og -didaktikk
Helsepedagogikk og -didaktikk Behandling, eller helsepedagogikk? Læring Meistring Helsepedagogikk som: - funksjon og praksis -synsmåte, perspektiv - relasjonar og prosessar Didaktikk - didaktisk refleksjon
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerDanning, retorikk og rådgjeving
Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerVURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss
VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette
DetaljerPedagogisk analysemodell
Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerOt/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerHistorie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.
Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerTilvising til PPT. Etternamn Fornamn og mellomnamn Fødsels- og personnummer. Teneste som er ønska frå PPT (set kryss):
Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) Eidsvn. 7 4230 Sand Tilvising til PPT Unnateke offentleggjering (Off.lova 13/Forv.lova 13.1) Fyllast ut av PPT: Mottatt dato: Sign: Saksnummer PPI: Etternamn Fornamn
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerSFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO
SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske
DetaljerDialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane
Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom
DetaljerMetodiske verktøy ved kursleiing
Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerTema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon
SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerÅ ruste barn. Derfor driftar Voksne for Barn skuleprogrammet Zippys venner i Noreg. 2 Zippys venner. Utdrag frå Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre og gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane
Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerMunnleg norsk frå B1 til B2
Voxkonferansen 28.april 2015, Toril Kristin Sjo, Institutt for lingvistiske og nordiske studium Munnleg norsk frå B1 til B2 den sjølvstendige språkbrukaren på veg mot eit avansert språknivå Innhald Læreplanen
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerPedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane
Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?
DetaljerKorleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?
Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerKlar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune
Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang
DetaljerTrudvang skule og fysisk aktivitet
Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1
DetaljerÅrsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering
Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane
DetaljerVerksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret
Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
Detaljer