Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge?

Transkript

1 Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge Innlegg på konferansen: Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole? Aarhus Universitet 26. april 2018

2

3

4 Politikken 1975: Integrert skule er idealet, ein skule felles for alle elevar, ingen spesialskular. Integrerte løysinga kritisert Omfang Utbytte Innhald Organisering Forståingsgrunnlaget 1997: Inkludering i skulen er idealet.

5 Premissar for spesialundervisning i Norge Det er skilt mellom ordinær opplæring (som alle får) og spesialundervisning (som nokre får). Kravet er at eleven ikkje har, eller kan forventast å få utbytte av den ordinære opplæringa. Det skal være gjennomført ei sakkunnig vurdering frå Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT). Det skal fattast eit enkeltvedtak om spesialundervisning, omfang, innhald og ansvar.

6 Medverknad: Alle stemmer skal høyrast. Alle barn, elevar og føresette skal bli orienterte, få uttale seg og høve til å påvirke det som gjeld eigne interesser i opplæringa.

7 I kva grad har spesialundervisninga dei nødvendige kvalitetane? Bildet er uklart, fordi: Samtidige politiske prioriteringar er opptekne av andre grupper enn dei som strevar i skulen. Spesialundervisninga har ein dobbel funksjon. Ideologi er det som påverkar området mest. Forskarane er meir opptekne av å debattere paradigmatiske posisjonar, enn av å utvikle alternative strategiar som løysingar. Ideala er ikkje praktiserte slik dei var tenkte.

8 8 The function of special education Speed (Haug, P. (red.) Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Oslo: Samlaget.)

9 Kva som er typisk for spesialundervisninga I Populasjonen Totalt 7,9 % av elevane i grunnskulen får spesialundervisning. Første årstrinn: 3,8 % av elevane 10. årstrinn: 10,7 % av elevane Flest gutar (67 %). Omfanget 49 % får 7 timar eller meir i veka Organisering 40 % får spesialundervisning i klassen 60 % får spesialundervisning utanfor klassen Ekskludering Aktiv segregering, spesialundervisninga er mest gitt utanfor klassen. Passiv segregering, lave faglege og sosiale forventningar til elevane som får spesialundervisning. Lave faglege prestasjonar. Lærarkompetansen 45 % har spesialpedagog 50 % har lærar utan spesialpedagogisk kompetanse 48 % har assistent deler av tida

10 Tidleg innsats og lesevanskar Om ein elev får tilrettelagt hjelp med lesevanskar allereie i klasse, kan om lag 80 prosent av dei overvinne vanskane. Kjem hjelpa seinare, på trinn 3-5, vil om lag 50 prosent få det same positive utbyttet av tiltaka. Etter 5. trinn vil berre om lag prosent av elevane få den same effekten av tiltaket. Kjelde: Høien, T. og Lundberg, I. (2012). Dysleksi. Fra teori til praksis (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 249.

11 Peder 11 Haug, 10. mars, 2017 Lærarkompetansen Skulen: Store variasjonar i utbytet for elevane (Hanushek, 2014). Høgt kvalifiserte lærarar vil kunne gi læring tilsvarande 1,5 skuleår til elevane sine. Lågt kvalifisert lærarar vil berre gi læring tilsvarande 0,5 skuleår. Gode lærarar vil kunne redusere skilnaden som oppstår mellom elevar frå ulike sosioøkonomiske lag i løpet av tre til fire år Verknaden av å ha lite effektive lærarar varer i årevis, og kan i mindre grad kompenserast med meir effektive lærarar på høgare klassesteg (Hattie, 2009).

12 Kva som er typisk for spesialundervisninga II Oppleving Cohens d: M2-M1/SD Elevane som får spesialundervisning opplever meir isolasjon, mindre trivsel, er meir engasjerte i læringshemmande aktivitetar, viser meir negativ åtferd og har dårlegare relasjonar til medelevar enn andre elevar. 0,2 = liten 0,4 = moderat 0,6 = stor

13 13 Område Skala Spesialundervisning, lærevanskar Ordinær opplæring Cohens d Engasjement Trivsel ,38 Læringshemmande ,24 atferd Sosial atferd ,29 Gjennomsnitt -0,30 Relasjonar Fagleg elevrelasjon ,01 Sosial elevrelasjon ,14 Relasjon elev-lærar ,05 Gjennomsnitt -0,03

14 14 Område Skala Spesialundervisning, åtferd Ordinær opplæring Cohens d Engasjement Trivsel ,04 Læringshemmande ,11 atferd Sosial atferd ,17 Gjennomsnitt -1,11 Relasjonar Fagleg elevrelasjon ,40 Sosial elevrelasjon ,52 Relasjon elevlærar ,23 Gjennomsnitt -0,38

15 Kva som er typisk for spesialundervisning III Innhaldet Mest fag (norsk, matematikk og engelsk), mindre om atferd. Forventningar Lærarforventningane til elevprestasjonar er lave. Lærar sine karakteristikkar av elevane er negative. Elevane sine aspirasjonar og ambisjonar er lave. Arbeidsformene Læringspotensialet er stort i spesialundervisning. Relasjonane til lærar Relasjonane er gode Lærar er ettergivande Lærar har lave forventningar og gir enkel undervisning

16 16

17 Kva som er typisk for spesialundervisning III Innhaldet Mest fag (norsk, matematikk og engelsk), mindre om atferd. Forventningar Lærarforventningane til elevprestasjonar er lave. Lærar sine karakteristikkar av elevane er negative. Elevane sine aspirasjonar og ambisjonar er lave. Relasjonane til lærar Relasjonane er gode Lærar er ettergivande Lærar har lave forventningar og gir enkel undervisning Arbeidsformene Læringspotensialet er stort i spesialundervisning. Undervisninga I spesialundervisninga blir det høge potensialet for læring ikkje utnytta. Læringstrykket er lavt. Instrumentell «losing» både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. «doing without learning».

18 Kva som er typisk for spesialundervisning IV Samanheng Svak samanheng mellom spesialundervisning og ordinær opplæring. Resultat Dei som får spesialundervisning skårar lavare enn dei andre elevane på prøver i norsk og matematikk. Innanfor begge faga er mange av feiltypane dei same for alle elevar konsekvens for ordinær opplæring? Elevar som får spesialundervisning, har ei mindre gunstig utvikling over eitt år i matematikk, enn samanliknbare elevar. Å få spesialundervisning aukar ikkje elevane sin trivsel, reduserer ikkje sosial isolasjon eller utagerande sosial åtferd.

19 Prestasjonar i matematikk 5. trinn 6. trinn 9. trinn 10. trinn Differanse spesialundervisning og kontrollgruppe 0-0,5 0,03-0,42 Differanse spesialundervisning og alle uten spesialundervisning -1,38-1,59-2,01-1,97 Tre år forskjel Fem år forskjel

20 Medverknad: Elevar som får spesialundervisning får mindre vilkår for å påvirke det som gjeld eigne interesser i opplæringa.

21