Byrådet behandlet sak om hovedplanen i møte , sak , og fattet følgende vedtak:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: EVA-5431 Saksbeh: ANWA Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 15. september 2014 Hovedplan for vannforsyning Behandling av plan etter høringsprosess. Hva saken gjelder: Saken gjelder behandling av hovedplan for vannforsyning etter at planen har vært utlagt til offentlig ettersyn. Aktuelle offentlige instanser og andre interessenter har fått direkte invitasjon til å kommentere planen. Byrådet behandlet sak om hovedplanen i møte , sak , og fattet følgende vedtak: «Forslag til hovedplan for vannforsyning legges ut til offentlig ettersyn.» Mottatte høringsuttalelser refereres og kommenteres i fagnotatet. Anbefalt forslag fra Vann- og avløpsetaten Hovedplan for vannforsyning , med justeringer etter høring som framgår av saksutredningen, godkjennes og legges til grunn for innsatsen i drikkevannssektoren i planperioden. Hogne Hjelle - avdelingsleder Magnar Sekse - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutredning: Byrådet vedtok i møte , sak , at høringsutkast til hovedplan for vannforsyning for perioden skulle legges ut til offentlig ettersyn. Høringen ble kunngjort med frist I tillegg ble aktuelle offentlige instanser og andre interessenter tilskrevet direkte med invitasjon til å gi uttalelse til hovedplan for vannforsyning. Hovedplan for avløp og vannmiljø behandles i egen sak. Vann- og avløpsetaten har til sammen mottatt 11 høringsuttalelser til planene. Av disse har følgende åtte merknader til hovedplan for avløp og vannmiljø: Mattilsynet Grønn etat Etat for landbruk Bergen næringsråd Byantikvaren Bergen bondelag Monica Nilsen på vegne av grunneierne Arild Nydegger Øvre-Eide, grunneier I det etterfølgende gjengis merknader fra de enkelte uttalelsene punktvis (kursiv). Merknadene kommenteres fortløpende. I tillegg er det gjort enkelte språklige justeringer uten at innholdet er endret. Høringsuttalelsene er vedlagt. Mattilsynet Vi vil gi følgende kommentarer til pkt Beskyttelse av råvannskilder, fjerde avsnitt hvor det står følgende: «Bergen kommune har utarbeidet forslag til forskrift som fikk sin tilslutning i Bystyret i Det sentrale Mattilsynet er anmodet om å vedta forskriften, men anmodningen er ikke fulgt opp av Mattilsynet». Like før sommeren 2008 hadde det sentrale Mattilsynet (HK) et telefonmøte med Vann- og Avløpsavdelingen i Bergen kommune på bakgrunn av deres utkast til lokal forskrift for beskyttelse av drikkevannskilden i Svartediket hjemlet i Drikkevannsforskriften 4. Mattilsynet har konkludert med at en lokal forskrift ikke ville gi hjemmel for ytterligere restriksjoner på drikkevannsiden enn hva drikkevannsforskriften allerede gir adgang til. Mattilsynet konkluderte videre med at det ikke var nødvendig å fastsette lokal forskrift for å gi restriksjoner om ferdsel og aktiviteter i drikkevannskildens nedbørfelt. Men at drikkevannsforskriften 4 gir vannverkseier de nødvendige hjemler til å påby tiltak som er nødvendig for å beskytte mot forurensning. Bergen kommune tok dette til etterertning. «Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningsloven innføre restriksjoner på utøvelse av allemannsrettigheter.» Mattilsynet viser i høringsuttalelsen til at vi i pkt Beskyttelse av råvannskilder skriver: Det sentrale Mattilsynet er anmodet om å vedta forskriften (anm. lokal 2

3 Grønn etat forskrift overfor allmennhetens aktiviteter i nedbørfeltet til Svartediket og Sædalen vannbehandlingsanlegg), men anmodningen er ikke fulgt opp av Mattilsynet. Teksten foreslås endret til: Bergen kommune har anmodet det sentrale Mattilsynet om å vedta forslag til forskrift overfor allmennhetens aktiviteter i nedbørfeltene til Svartediket og Sædalen vannbehandlingsanlegg, men har fått avslag. Mattilsynet understreker i høringsuttalelsen at Drikkevannsforskriften 4 gir vannverkseier de nødvendige hjemler til å påby tiltak som er nødvendig for å beskytte mot forurensning, og sier at dette sannsynligvis vil bli ytterligere presisert i revidert utgave av drikkevannsforskriften (oppstart 2010). Mattilsynet skriver videre at VAetaten har tatt argumentasjonen til etterretning. I utkast til hovedplanen skriver vi at Hjemmelsgrunnlaget for fastsettelse av forskrift overfor allmennhetens aktiviteter er et sentralt tema i forbindelse med Mattilsynets pågående revisjon av drikkevannsforskriften (oppstart 2010). Vi foreslår å ta inn i planen og vi vil avvente utfallet av revisjonen før vi går videre med arbeidet for å sikre hjemmelsgrunnlag for restriksjonene i nedbørfeltene våre. Mattilsynet viser til at «Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningsloven innføre restriksjoner på utøvelse av allemannsrettigheter.». VA-etaten skriver i utkastet til hovedplanen at dette er en aktuell løsning (jf. s.23, siste avsnitt) for hjemmelsgrunnlag for restriksjoner overfor allmennhetens aktiviteter i nedbørfeltene. De fleste drikkevannskildene i Bergen kommune ligger i områder som blir til dels mye brukt av allmennheten til turgåing og annen rekreasjon. Grønn etat har tidligere påpekt og mener fortsatt at klausuleringsbestemmelsene til drikkevannskildene på enkelte områder er unødvendig strenge. Vi ønsker derfor at det vurderes en oppmykning av bestemmelsene når det gjelder bruken av nedbørfeltene til rekreasjonsformål, f.eks. mulighetene for telting i byfjellene. En god og sikker vannkilde er det beste utgangspunktet for leveranse av trygt drikkevann, uavhengig av omfanget av vannbehandlingen. Vannbehandlingsanleggene i Bergen kommune har gode beskyttelsesbarrierer (hygieniske barrierer) mot bakterier, virus og parasitter i selve vannbehandlingen. Enhver teknisk innretning kan imidlertid svikte, og uønskede hendelser skjer gjerne når flere uheldige omstendigheter inntreffer samtidig. Drikkevannsforskriften 14 pålegger vannverkseier eier å beskytte drikkevannskildene: Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. I Nasjonale mål vann og helse (vedtatt av regjeringen ) er en målsetting at Vannressursene skal beskyttes så godt som mulig mot forurensninger. Beskyttelsen skal være tilstrekkelig i forhold til de interessene som er knyttet til bruken 3

4 av vannet. Økte krav til samfunnssikkerhet generelt medfører også økt oppmerksomhet og innsats på beskyttelse av vannkildene våre. Forurensning fra telting og fisking i byfjellene, som ofte blir nevnt som unødvendige restriksjoner, kan virke ubetydelig. På grunn av god tilgjengelighet til nedbørfeltene, i kort avstand fra byen, mener vi at det vil bli betydelig bruk av byfjellene til denne typen rekreasjon om det åpnes opp for det. Opphold i naturen over lengre tid med mulighet for overnatting, vil være belastende på nedbørfeltet med hensyn på områdehygiene, og vil etter vårt syn øke det samlede forurensningspresset på drikkevannskildene. Ut fra drikkevannfaglig vurdering ser vi ikke at det er grunnlag for å myke opp restriksjonene i byfjellene med hensyn på telting, fiske etc. På grunn av mulighetene for samkjøring mellom vannbehandlingsanleggene er reservekildene lite i bruk i dag. I planutkastet for hovedplan for vannforsyning står det at reservekildenes betydning i vannforsyningen vil bli vurdert i hovedplanperioden. I forbindelse med forvaltningsplan for Byfjellene Nord i Åsane er det kommet inn ønske og forslag om å ta i bruk Baugetveitstemma til rekreasjonsformål i form av bading, padling og fiske. Grønn etat ønsker derfor spesielt at hovedplan for vannforsyning legger til rette for en vurdering av hvilken rolle Baugetveitstemma skal ha i den framtidige drikkevannsforsyningen. Vann- og avløpsetaten har fått utarbeidet Vanndistribusjon sone nord, Soneplan Systemanalyser/tiltaksvurderinger (2013). Under anbefalte tiltak står det at vannforsyningen til sone nord per i dag er sårbar siden det ikke er dublering av hovedvannledning til sonen og sonen ikke har tosidig forsyning. For å forsterke vannforsyningen til sone nord anbefales det å etablere ny hovedvannledning mellom Indre Arna og Vågsbotn i forbindelse med ny vei Vågsbotn Arna I tillegg vil det på sikt bli behov for tiltak (oppdimensjonering) på overføringsledningen fra Espeland vannbehandlingsanlegg til Arna. I mange år framover vil Baugetveitstemma være en viktig vannkilde i reservevannforsyningen til sone nord, Åsane. En vurdering av å frigi Baugetveitstemma til rekreasjonsformål bør ikke gjennomføres før alternativ forsyningsvei til sone nord er på plass. Klimaendringer og redusert beitetrykk medfører økt gjengroing i fjellet. Grønn etat har på programmet å utarbeide et fagnotat som skal omhandle muligheter for å motvirke gjengroingen som skjer i de sentrale byfjell. Et mulig tiltak for å motvirke gjengroingen er økt beitetrykk. I områder som ligger innenfor nedbørfeltet til drikkevannskilder kan økt beitetrykk komme i konflikt med forvaltningen av drikkevannskilden. 4

5 Vann- og avløpsetaten har forståelse for at Grønn etat ønsker å bevare kulturlandskapet og motvirke gjengroing gjennom økt beite på byfjellene, inkludert nedbørfeltene. Vi vil likevel peke på betydningen av skogvekst i forhold til CO 2 - opptak, en positiv klimaeffekt som sjelden blir nevnt. VA-etatens primære ansvar er drikkevannsforsyningen til byens innbyggere, og vårt hovedfokus er rent og trygt drikkevann. VA-etaten holder står ved at arbeidet med å kartlegge mulighetene for redusert sauebeiting i Gullfjellet gjennom frivillige avtaler bør starte opp snart, da vi antar at dette vil ta tid, bla. ved at sauebøndene trenger tid til å vurdere alternativer til beite i Gullfjellet. Parallelt med arbeidet med reduksjon i sauebeiting gjennom frivillige avtaler vil vi følge med på utviklingen i vannkvalitet og sesongvariasjoner som følger av større vannmagasin. Vi forventer at den nye dammen ved Svartavatnet, Gullfjellet (2014), med et økt magasinvolum på 5,9 mill. m 3 vil gi bedre råvannskvalitet pga. økt fortynning, lengre oppholdstid og dypere inntak. Etat for landbruk Flere av byens vannkilder ligger midt i byens rekreasjonsområde for friluftsliv, samt beitearealer for sau og storfe. Tallet på beitedyr er kraftig redusert i Bergen de siste 20 årene, og vi ser økende problemer med gjengroing av både innmarks- og utmarksbeiter. Ref. Kommentar Grønn etat, kulepunkt 3, over. Alle gårdbrukere skal ha miljøplaner og gjødselplaner som skal sikre at gjødsel og plantevernmidler håndteres i tråd med god agronomi og gjeldende forskrifter. Uhell kan likevel skje, og det bør lages gode rutiner for varsling av utslippsuhell til nedbørfeltene for drikkevannskildene. Bergen kommune har et web-system for melding av feil; «Meld inn feil». Dette systemet bør også brukes til utslippsuhell i nedbørfeltene, noe vi aktivt vil informere og oppfordre medlemmene i Bergen bondelag m.fl. til. Meldingene går til døgnbemannet Vaktsentral. Oppfølging av hendelser skjer i henhold til gjeldende regelverk på området. I planutkastet står det at det planlegges å gjennomføre en helhetlig forurensningsanalyse for Jordalsvatnet med nedbørfelt. Et sentralt spørsmål er om husdyrholdet (storfe, hest og sau) i Jordalen, som i dag er i henhold til skjønn, er 5

6 forenlig med drikkevannsforskriftens krav til vern av Jordalsvatnet som drikkevannskilde. Det er positivt å gjennomføre en helhetlig analyse av forurensningskildene. Etat for landbruk ønsker likevel å understreke at det beste her ikke må bli det godes fiende, slik at muligheter for framtidig matproduksjon på produktive landbruksarealer fjernes i arbeidet med å verne drikkevannskildene. Beitedyrene på byfjellene (Vareggen, Ulriken og Gullfjellet) skjøtter landskapet og produserer mat av høy kvalitet. En helhetlig forurensningsanalyse av nedbørfelt og vannkilde til Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg, der resultatene fra tidligere resipientundersøkelser og nye supplerende undersøkelser blir analysert av kompetent organ, vil danne grunnlag for å vurdere forurensningsstatus og egnede tiltak for å dempe forurensningspresset på drikkevannskilden. Dersom forurensningsanalysen viser at andre forurensningsdempende tiltak enn strengere restriksjoner på landbruket ikke vil gi tilstrekkelig effekt til å sikre Jordalsvatnet som drikkevannskilde, kan revisjon av gjeldende klausuleringsbestemmelser bli aktuelt. Revisjon av klausuleringsbestemmelsene vil i så fall bli en prosess der representanter for grunneierne og aktuelle kommunale instanser blir involvert. Gjødselen som produseres fra beitedyrene i vekstsesongen gir trolig mindre belastning på drikkevannskildene enn det hunder, turgåere og vilt legger fra seg i løpet av hele året. Det er observert hundeeiere som lar hundene sine bade i drikkevannskildene, og hundelort med og uten pose ligger på sti og i terreng langs vatn og elver. Bergen kommune har gjennomført en rekke tiltak for å redusere forurensning fra hund; bosspann langs Svartediket (Tarlebøveien), info på informasjonstavlene i byfjellene, naturoppsynsmann som informerer, påpeker plikt og eventuelt gir pålegg mm. Vi ser at tiltakene har effekt, bl.a. i form av mindre hundelort i nedbørfeltene. I tillegg gjetes sauer i Svartediket-Fløyen området bort fra de nære områdene til Svartediket. Det er vanskelig å vurdere størrelsen på de ulike bidragene til forurensning av råvannskildene våre fra beitedyr, hunder og vilt. VA-etaten har nylig fått invitasjon til å delta i et prosjekt i regi av Universitetet på Ås, UMBI, som har til hensikt å utvikle molekylærbiologiske metoder for å kunne skille mellom fekal forurensning fra ulike kilder. VA-etaten stiller seg positiv til deltakelse og tror prosjektet vil bidra med kunnskap til å ta de riktige valgene for å bedre råvannskvaliteten i drikkevannskildene våre. Etat for landbruk ønsker å bli involvert i drøftinger om sauebeiting nedbørsfeltene for drikkevannskildene. Det bør etter Etat for landbruk sin mening ikke forsøkes en 6

7 reduksjon av sauebeiting gjennom frivillige avtaler i Gullfjellet eller andre områder uten at det foreligger en helhetlig analyse av muligheter for erstatningsbeiter for grunneierne. Vann- og avløpsetaten har tidligere (2012) vært i kontakt med Etat for landbruk angående omfanget av sauebeiting i byfjellene, og vi vil ta snarlig initiativ til et drøftingsmøte vedrørende sauebeiting i byfjellene og tankene våre om reduksjon av beiteretter gjennom frivillige avtaler. Ref. kommentar Grønn etat, kulepunkt 3 Bergen Næringsråd Bergens Næringsråd er positive til at Bergen kommune tar arbeidet med å sikre dagens og fremtidens vannforsyning til kommunens innbyggere, både i kvantitet og kvalitet, på stort alvor.. Bergen er en mangfoldig by med et variert og mangefasettert næringsliv, herunder landbruk. Vi viser i denne sammenheng også til Stortingsmelding 9 ( ). «Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords», hvor det slås fast at matproduksjonen i Norge skal økes, og at det skal «legges til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon, verdiskapning, bosetting, sysselsetting og ivaretakelse av kulturlandskap». Det er ikke mange gårdsbruk igjen innenfor kommunegrensene. I hvert fall ikke om vi ser det i et historisk lys. Bydeler som Åsane, Fana, Ytrebygda og Fyllingsdalen var primært landbruksområder for ikke mer enn en generasjon siden. Derfor er det på sin plass å vurdere hvordan vi legger til rette for de næringsdrivende som fortsatt opprettholder jordbruk og husdyrhold som sin levevei i Bergen. Et av de stedene hvor det fortsatt er tilfelle, er ved Jordalsvannet. VA-etaten har forståelse for at Bergen Næringsråd er positiv til landbruk innenfor byens grenser og ønsker å legge til rette for det. Ut fra hensynet til drikkevannsforsyningen til Norges nest største by, mener vi at fokus bør være på Bergen kommune som helhet og at det tas vare på andre viktige landbruksområder i kommunen. I utkast til Hovedplan for vannforsyning framgår det at VAetaten har ansvar for å planlegge også for den framtidige vannforsyning til byens innbyggere, og at Jordalsvatnet inngår i de langsiktige planene for drikkevannsforsyningen i kommunen. Jordalsvatnet er den vannkilden i Bergen vannverk som er mest utsatt for forurensning; fra bebyggelse, landbruk og annen næringsaktivitet i nedbørfeltet. Bergen kommune har ikke alternative vannkilder som er egnet til å ta i bruk som 7

8 drikkevannskilder dersom Jordalsvatnet skulle utvikle seg slik at kilden ikke lenger kan brukes. Å hente drikkevann utenbys fra vil være juridisk og økonomisk krevende å gjennomføre. På vannforsyningsområdet er det også en utvikling mot regionalt samarbeid som vil kunne øke etterspørselen av mer vann. Vannforsyning er kritisk infrastruktur og det er viktig å sikre vannressursene i tilstrekkelig grad. Dette innebærer at det kan bli nødvendig å iverksette tiltak som strider mot andre interesser i kommunen, som landbruksinteressene. An høringsutkastet til «Hovedplan for vannforsyning » fremgår det at det skal gjennomføres en forurensningsanalyse av Jordalsvannet, som skal danne grunnlag for vurdering av eventuelle nye, nødvendige beskyttelsestiltak i nedbørfeltet til drikkevannskilden. Bakgrunnen for dette, synes å være høye konsentrasjoner av e.coli-bakterier i enkelte tilførselsbekker sommeren I høringsutkastet står det følgende: «Et sentralt spørsmål er om husdyrholdet (storfe, hest og sau) i Jordalen, som i dag er i henhold til avholdt skjønn, er forenelig med drikkevannsforskriftens krav til vern av Jordalsvatnet som drikkevannskilde. Bergens Næringsråd vil i den sammenheng peke på at restriksjoner av den art på landbruksnæringen, vil gi rammebetingelser som vil vanskeliggjøre landbruksdrift i området. Vi ber derfor om at andre beskyttelsestiltak innføres før innskrenkning av muligheter for landbruksdrift vurderes. Jf. Kommentar Etat for landbruk, kulepunkt 3. Vi vil gjerne presisere at undersøkelse av E.coli i tilførselsbekkene i 2011 inngår som en liten del av bakgrunnsdata for en helhetlig forurensningsanalyse. Vi har også data fra flere tiår med ukentlig kontroll av råvannskvalitet i inntakspunktet til Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg, samt en rekke resipientundersøkelser av Jordalsvatnet med tilførselsbekker. Byantikvaren I Hovedplan for vannforsyning er det en del tiltak knyttet til vannmagasinene for å sikre en tilfredsstillende vannkvalitet. Det er i planutkastet pekt på de mest aktuelle forurensningskildene som beitedyr, turgåere og hund samt ridning. Veldig mange av vannmagasinene ligger i eksisterende jordbruksområder. Byantikvaren vil her påpeke at en reduksjon av beitedyr i utmarksområde vil få konsekvenser for jordbrukslandskapet. Jordbruk og beiting er en viktig del av Bergen sin kulturhistorie og bør ivaretas. Byantikvaren har forståelse for problemet med forurensning i nedfallsområdet til drikkevannskildene, men her bør beiteaktiviteten være det siste som blir fjernet. Tiltaket med omlegging av turvei ved drikkevannskildene i Sædalen 8

9 ser Byantikvaren som et positivt tiltak for å redusere noen av andre forurensningskilder utover beiting. Jf. kommentar Grønn etat, kulepunkt 3 VA har etablert en rekke tiltak for å redusere forurensningspresset på byens drikkevannskilder; klausuleringsbestemmelser, forslag til «Forskrift overfor allmennhetens aktivitet i nedbørfeltet til Svartediket og Sædalen vannbehandlingsanlegg», uttalelser ihht. Plan og bygningsloven i forbindelse med tiltak i nedbørfeltene, naturoppsynsmann, sauegjeting og rutiner for kontroll ved vannkildene, deltakelse i Byfjellsrådet, uttalelser ifm. søknad til Grønn etat om arrangementer som berører nedbørfeltene og kjøretillatelser mm. Vedrørende omlegging av turvei i Sædalen, har Vann- og avløpsetaten vært en pådriver i saken gjennom Byfjellsrådet. I tillegg til beiting er hele jordbruksaktiviteten i seg selv et problem for Jordalsvatnet som drikkevannskilde. Det fremgår i planutkastet at det skal gjennomføres en helhetlig forurensningsanalyse for Jordalsvatnet der en stiller spørsmål om husdyrhold er forenelig med drikkevannsforskriftene. Jordalen er et kulturmiljø med høy verneverdi og er avsatt med hensynssone for bevaring av kulturmiljø i gjeldende kommuneplan (H ). Jordbruksaktiviteten er her helt sentralt for bevaring av dette kulturmiljøet. Jordalen er en gård som går langt tilbake i forhistorien med rike kulturminner. Gården Øvre-Eide, Øvre Selvik og Nedre Selvik er også del av dette kulturmiljøet. Jordbruksaktiviteten er med på å opprettholde dette som et levende kulturmiljø. Jf. kommentar Bergen næringsråd, kulepunkt 1. Flere av de ulike vannforsyningskildene og damanleggene er viktige tekniske kulturminner. Noen av dammene er anlegg bygget som en del av den tidligere industriutviklingen i Bergen. Baugetveitstemma ble bygget til mølledriften på Mjølkeråen i siste del av 1800-tallet og Setervatnet og Jordalsvatnet var tilknyttet Eidsvåg Fabrikker. De ulike damanleggene vitner om ulike typer industriutbygging samt et økende behov for regulering av vannforsyning i Bergen kommune. En bevaring av de tekniske kulturminnene er viktig og opprustninger og endringer av de ulike anleggene må gjøres med hensyn til kulturminneverdiene. For å få en oversikt over de aktuelle tekniske kulturminnene bør det gjøres en registrering og dokumentasjon som kan ligge til grunn for det videre arbeidet. Byantikvaren har ansvar for utarbeiding av kulturminnedokumentasjoner og kulturminnegrunnlag ved alle offentlige planer. Om ønskelig kan Byantikvaren utføre en slik registrering og dokumentasjon av de tekniske kulturminnene. Ta kontakt med Byantikvaren for en nærmere avklaring av omfanget og tidsplan for en slik kulturminnedokumentasjon. 9

10 Bergen vannverk har 62 dammer, hvorav 15 er knyttet til drikkevannskilder som inngår i Bergen kommunes vannforsyningssystem. VA-etaten er enig i at flere av de ulike vannforsyningskildene og damanleggene kan betraktes som tekniske kulturminner og ser verdien av å utarbeide kulturminnedokumentasjon. VA-etaten vil gjerne samarbeide med Byantikvaren om en plan for slik dokumentasjon. Interessenter i Jordalen Bergen bondelag (Bb), Arild Nydegger Øvre-Eide (ANØE), Monica Nilsen på vegne av grunneierne (MN) Bergen bondelag er positiv til at Bergen kommune tar opp igjen arbeidet med nye klausuleringsbestemmelser for Jordalsvannet. Bergen bondelag deltar gjerne i dette arbeidet. (Bb) Bergen bondelag vil være en selvskreven aktør i arbeidet med å revidere klausuleringsbestemmelsene. Eventuelle nye klausuleringsbestemmelser som reduserer mulighetene for å drive og utvikle landbruket inkludert tilleggsnæringer i nedbørfeltet til Jordalsvannet i forhold til bruk som ikke ligger i nedbørfelt til drikkevann må kompenseres fullt ut av Bergen kommune. Dette forholdet bør vurderes hvert 10. år (hvert 5. år ANØE) for å sikre at kompensasjonen tar hensyn til utviklingen i næringen. (Bb, ANØE) Siden Jordalsvannet skal bli permanent drikkevann, noe som ikke var meningen da Jordalsvannet ble tatt til midlertidig drikkevann forlanger vi nytt SKJØNN. Dette skal automatisk oppjusteres ved nye klausuleringer, påbud, forbud og begrensninger på eiendommene våre. (MN) Etter VA-etatens syn er dette forhold som må tas opp i forbindelse med revidering av klausuleringsbestemmelsene for Jordalsvatnet vba, og hører ikke naturlig hjemme i hovedplanen. I tillegg må Bergen kommune dekke mulige nødvendige oppgraderinger av avløpssystemet for eiendommer i nedbørsfeltet så fremt det ikke gjelder krav til alle avløpsledninger uavhengig om de ligger i nedbørfelt eller ei. (Bb, ANØE) Vi kan ikke se at det skulle komme nye særskilte krav om oppgradering av avløpssystemet for eiendommer i nedbørfeltene. Som ellers gjelder at eier av privat avløpssystem har plikt til å sørge for at systemet er tett og har ansvar for drift og 10

11 vedlikehold. Da dette er særs viktig i nedbørfeltene til drikkevannskildene, følger VAetaten opp med systematisk tetthetskonkroll hvert 5. år. Det må tillates å installere flere toalett, bad og kjøkken i Bolighus. Dette vil ikke øke faren for forurensning i nedbørfeltet til drikkevannene da alle ved f.eks Jordalsvannet er koplet til det offentlige ledningsnettet. (ANØE, MN) Klausuleringsbestemmelsene for Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg setter begrensninger på boenheter, ikke direkte på antall toaletter/bad/kjøkken: Pkt.1 Ny boligbebyggelse tillates ikke, med følgende unntak: Påbygg/endring som ikke medfører flere boenheter. Boenhet er nærmere definert i merknadene til pkt. 1; Med boenhet forstås minimum ett rom med egen inngang og nødvendige fasiliteter for varig opphold, så som toalett/kjøkken/bad uten åpen forbindelse til husets øvrige boligareal. Intensjonen i klausuleringsbestemmelsene er at tiltak, enten det er på bolig- eller næringseiendommer, ikke skal medføre økt forurensningsbelastning på Jordalsvatnet. Skal Jordalsvannet bli permanent drikkevann må..va-etaten overta alle private kloakk, vann og overvannsrør for å sikre drikkevannskilden. Jordalsvatnet er en permanent drikkevannskilde. VA-norm for Bergen kommune sier at private eier og er ansvarlige for drift og vedlikehold av VA-anlegg fram til påkoblingspunkt til offentlig ledning. Eier er ansvarlig for at eget avløpsanlegg er tett. Ekstern granskningsrapport etter Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004, ga bl.a. følgende anbefaling til vannverkseier: Det bør etableres bedre rutiner for tilsyn og kontroll av avløpsanlegg i og nær nedslagsfeltet til Svartediket. Dette inkluderer etablering av driftsplaner som utgangspunkt for periodisk kontroll også av relevante private avløpsanlegg, samt innskjerping av eiernes plikter. I henhold til anbefalingen gjennomfører VA-etaten tilstandskontroll og tetthetsprøving av avløpsledninger i nedbørfeltene hvert 5. år. Ved påvisning av feil og mangler på privat avløpsnett blir det gitt pålegg om utbedring. VA-etaten anser eksisterende rutiner med tetthetskontroll og tilsyn i nedbørfeltet for å være tilstrekkelig kontroll med avløpsanleggene i nedbørfeltet til Jordalsvatnet. 11

12 Endringer etter høringsuttalelsene Kapittel Beskyttelse av råvannskilder Endring: Bergen kommune har anmodet det sentrale Mattilsynet om å vedta forslag til forskrift overfor allmennhetens aktiviteter i nedbørfeltene til Svartediket og Sædalen vannbehandlingsanlegg, men har fått avslag. Hjemmelsgrunnlaget for fastsettelse av forskrift overfor allmennhetens aktiviteter er et sentralt tema i forbindelse med Mattilsynets pågående revisjon av drikkevannsforskriften (oppstart 2010), og vi vil avvente utfallet av revisjonen før vi går videre med arbeidet for å sikre hjemmelsgrunnlag for restriksjonene i nedbørfeltene våre. Andre justeringer i plandokumentet Etter at utkast til hovedplaner for vannforsyning og avløp/vannmiljø ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring, har det i tillegg til formelle høringsuttalelser kommet innspill av mer uformell karakter. Vi har også sett behov for noen mindre justeringer. På denne bakgrunn foreslår vi følgende endringer i hovedplan for vannforsyning i tillegg til endring i henhold til høringsuttalelsene (endringer og tillegg i kursiv): Kapittel 1.1 Den moderne byen forvalter vannressursene godt Fra 2000 til 2012 er det årlige vannforbruket redusert fra 45 mill. m 3 til 36 mill. m 3, i hovedsak ved hjelp av aktiv lekkasjesøk og lekkasjereparasjoner. I samme periode har byens befolkning økt fra ca til ca Det betyr at forbruk og lekkasje for hver bergenser er redusert fra 536 liter per døgn til 363 liter per døgn. Kapittel 2.2 Formål og oppbygging Hovedplanen gir grunnlag for Samordning mot kommunens øvrige plansystem og mot annen infrastruktur. godkjenning etter drikkevannsforskriften Kapittel Hovedfokus i planperioden For å nå målet om <20 % lekkasjetap, må vi også ha fokus på utbedring og fornyelse av private stikkledninger IKT-sikkerhet (driftskontrollsystemene) Det er en utfordring å utnytte muligheten for automatisering uten samtidig å øke sårbarheten ved feil i disse systemene. 12

13 Kapittel Dammer Bergen vannverk har 62 dammer, hvorav 15 er knyttet til drikkevannskilder som inngår i Bergen kommunes vannforsyningssystem. I tillegg kommer 2 rørgater. Dammene som ikke lenger inngår i vannforsyningen, må likevel følges opp med tilsyn fra vannverkseier, og utgjør et ansvar som medfører at sikringstiltak blir en del av vannforsyningskostnadene. Kapittel Ressursbruk og optimalisering Det er oppnådd betydelig reduksjon i kjemikalieforbruket. Tilsvarende vurderinger og gjennomgang gjelder strømforbruket. Kapittel 9.2 Mål (Vanndistribusjon) Lavest mulig energibruk til transport av vann skal tilstrebes. Kapittel Kraftproduksjon Den kraften som ikke brukes til vannbehandling på Espeland blir solgt på den nordiske kraftbørsen. El-sertifikater fra NVE tillater også salg av kraft i markedet. Et større uttak fra Espeland vannbehandlingsanlegg, Gullfjellet, i forhold til andre kilder vil gi stor energigevinst. Uttrykte vedlegg: Hovedplan for vannforsyning Høringsuttalelser: Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen Bergen kommune, Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat Bergen kommune, Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Bergen næringsråd Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø/byantikvaren Bergen bondelag Monica Nilsen på vegne av grunneierne Arild Nydegger Øvre-Eide 13

14 14